Hopp til innhold
Forskrift

Artikkel 32.

Artikkel 32 Avvist av mottakeren Når en del av eller hele mengden av produktet som transporteres ved bruk av et følgedokument, avvises av mottakeren, skal denne på baksiden av dokumentet skrive «avvist av mottaker» og føre på dato og egen signatur, eventuelt også en angivelse av den mengde som er avvist, i liter eller kilo. I så fall kan produktet returneres til avsenderen ved bruk av samme følgedokument, eller oppbevares i transportørens lokaler til et nytt dokument er fylt ut for å følge med produktet når det sendes tilbake. Artikkel 32 Regler for tradisjonelle betegnelser i tredjestater 1. Definisjonen av tradisjonelle betegnelser i artikkel 118u nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007 får tilsvarende anvendelse på termer som tradisjonelt brukes i tredjestater på vinprodukter med geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser i henhold til disse tredjestatenes lovgivning. 2. For viner med opprinnelse i tredjestater som har etiketter med andre tradisjonelle betegnelser enn dem som er angitt i den elektroniske databasen «E-Bacchus», kan disse tradisjonelle betegnelsene brukes på etikettene i samsvar med gjeldende regler i de berørte tredjestatene, herunder representative bransjeorganisasjoners regler. ◄M2 Artikkel 32 Forhold til varemerker 1. En søknad om registrering av et varemerke som inneholder eller utgjør en tradisjonell betegnelse som ikke overholder definisjonen av og bruksvilkårene for denne tradisjonelle betegnelsen som nevnt i artikkel 112 i forordning (EU) nr. 1308/2013, og som gjelder et produkt som hører inn under en av kategoriene oppført i vedlegg VII del II, skal a) avslås dersom søknaden om registrering av varemerket inngis etter datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av den tradisjonelle betegnelsen til Kommisjonen, og den tradisjonelle betegnelsen deretter beskyttes, eller b) kjennes ugyldig. 2. En betegnelse skal ikke beskyttes som en tradisjonell betegnelse dersom beskyttelsen, på bakgrunn av et varemerkes omdømme og anseelse, vil kunne villede forbrukeren med hensyn til vinproduktets virkelige identitet, art, egenskaper eller kvalitet. 3. Uten at det berører nr. 2, kan et varemerke nevnt i nr. 1 som det, i god tro, er inngitt søknad om, som er registrert eller som er innarbeidet gjennom bruk, dersom det er fastsatt i den nasjonale lovgivningen, på Unionens territorium før datoen for beskyttelse av den tradisjonelle betegnelsen i opprinnelseslandet, fortsatt brukes og fornyes uten hensyn til beskyttelsen av en tradisjonell betegnelse, forutsatt at det ikke er grunner til å kjenne varemerket ugyldig eller oppheve det i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/95/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2436 eller i henhold til europaparlaments- eller rådsforordning (EU) 2017/1001. I slike tilfeller skal bruk av den tradisjonelle betegnelsen tillates parallelt med de aktuelle varemerkene. De opplysningene som Kommisjonen skal offentliggjøre i henhold til del II avdeling II kapittel I avsnitt 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013, delegert forordning (EU) 2019/33 og denne forordningen, skal offentliggjøres via de informasjonssystemene som Kommisjonen gjør tilgjengelige i samsvar med artikkel 30 nr. 1 bokstav a) i denne forordningen.
Noter (3)
  • Note 9Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/95/EF av 22. oktober 2008 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker (EUT L 299 av 8.11.2008, s. 25).
  • Note 10Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2436 av 16. desember 2015 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker (EUT L 336 av 23.12.2015, s. 1).
  • Note 11Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1001 av 14. juni 2017 om Den europeiske unions varemerke (EUT L 154 av 16.6.2017, s. 1).

Les hele forskriften i sammenheng →