Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om yrkestransport med motorvogn og fartøy

Yrkestransportforskriften

forskrift/2003-03-26-401·72 paragrafer·Sist endret 1. februar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2003-04-01Kunngjort 2003-04-01Sist endret ved forskrift/2026-01-29-108 fra 2026-02-01
Hjemmel§ 1Yrkestransportlova§ 10Yrkestransportlova§ 12Yrkestransportlova§ 14Yrkestransportlova§ 21Yrkestransportlova§ 25Yrkestransportlova§ 26Yrkestransportlova§ 27Yrkestransportlova§ 29Yrkestransportlova§ 3Yrkestransportlova§ 30Yrkestransportlova§ 31Yrkestransportlova§ 32Yrkestransportlova§ 33Yrkestransportlova§ 35Yrkestransportlova§ 4Yrkestransportlova§ 42Yrkestransportlova§ 5Yrkestransportlova§ 6Yrkestransportlova
Innhold72 paragrafer

Kapittel I. Fellesbestemmelser

§ 1

Definisjoner

I denne forskrift menes med: a) Løyve for godstransport, løyve som gir innehaveren rett til å drive godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg, b) ruteløyve, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive persontransport i rute med motorvogn eller fartøy, c) turvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet, d) (opphevet) e) (opphevet) f) drosjeløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet, g) samboere, to ugifte personer som lever sammen og har eller har hatt felles barn eller har hatt samme folkeregistrerte adresse i minst to år, h) registrerte partnere, to personer som har latt sitt partnerskap registrere etter lov av 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap. i) Internasjonalt varebilløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive internasjonal godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg, j) Nasjonalt varebilløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive nasjonal godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg. Bestemmelsene i kapittel I får anvendelse for alle løyvekategorier når ikke annet er fastsatt. Bestemmelsene i kapittel II får anvendelse for persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy, og kapittel III får anvendelse for persontransport med motorvogn utenfor rute.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike typer løyver for transport av gods og personer betyr i loven. Den definerer også hvem som regnes som samboere og registrerte partnere.AI

Endret 22. januar 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 20 des 2010 nr. 1752 (i kraft 1 jan 2011), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 12 okt 2022 nr. 1757 som endret ved forskrift 25 okt 2022 nr. 1799 (i kraft 1 nov 2022), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 1 jan 2026).
§ 1a

Gjennomføring av forordning om adgang til yrket som transportør på vei

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 19a (forordning (EF) nr. 1071/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 613/2012 og forordning (EU) 2020/1055 om innføring av felles regler med hensyn til vilkårene som må oppfylles for å utøve yrket som transportør på vei og om oppheving av rådsdirektiv 96/26/EF, vedlegg XIII nr. 19aa (kommisjonsbeslutning 2009/992/EU) om minstekrav til dataene som skal registreres i det nasjonale elektroniske registeret for veitransportforetak, vedlegg XIII nr. 19ac (kommisjonsforordning (EU) 2016/403) om utfylling av forordning (EF) nr. 1071/2009 med hensyn til klassifiseringen av alvorlige overtredelser av Unionens regler som kan føre til at et veitransportforetak ikke oppfyller vandelskravet og om endring av vedlegg III til direktiv 2006/22/EF som endret ved forordning (EU) 2022/694, og vedlegg XIII nr. 19ad (kommisjonsforordning (EU) 2016/480 om fastsettelse av felles regler for sammenkobling av nasjonale elektroniske registre over veitransportforetak og om oppheving av forordning (EU) nr. 1213/2010 som endret ved kommisjonsforordning (EU) 2017/1440 og (EU) 2023/2381), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Bestemmelsen fastslår at felleseuropeiske regler for hvem som kan jobbe som transportør på vei gjelder i Norge. Dette inkluderer krav til yrkesutøvelse, registrering av foretak og regler for vandelskrav.AI

Endret 11. februar 2025 · i kraft 11. februar 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), endret ved forskrifter 1 des 2017 nr. 1917, 7 mai 2018 nr. 701, 7 mai 2018 nr. 701 (i kraft 30 jan 2019), 12 okt 2022 nr. 1757 (i kraft 1 nov 2022), 26 okt 2023 nr. 1704, 11 feb 2025 nr. 175.
§ 2

Løyve

Den som mot vederlag vil drive a) godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg, eller b) persontransport i rute med motorvogn eller fartøy, eller c) persontransport med motorvogn utenfor rute, må ha løyve fra vedkommende løyvemyndighet. Det samme gjelder den som utfører godstransport mot vederlag med motorvogn som ellers er fritatt fra kravet om løyve i medhold av yrkestransportlova § 16 når transporten kan ses som ledd i næringsvirksomhet, eller den som utfører persontransport mot vederlag på lignende måte som drosje når tilbudet om transport blir rettet til allmennheten på offentlig plass eller via digitale plattformer. Dette gjelder likevel ikke: a) transport med motorvogn med største tillatte hastighet på høyst 40 km/t b) berging av kjøretøy og fjerning av feilparkert kjøretøy utført med motorvogn spesielt konstruert for slik virksomhet c) transport av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall, innen egen kommune med motorvogn registrert på kommunen eller kommunal etat. Det samme gjelder innen flere kommuner hvor slik transport er organisert i interkommunalt selskap, jf. lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper.

Personer som transporterer varer eller folk mot betaling, må i utgangspunktet ha tillatelse fra myndighetene. Det finnes unntak for enkelte typer transport, som berging av kjøretøy og kommunal avfallshåndtering.AI

Endret 22. januar 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (7)
Noter (2)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 20 des 2010 nr. 1752 (i kraft 1 jan 2011), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 12 okt 2022 nr. 1757 (i kraft 1 nov 2022), 25 mai 2023 nr. 734 (i kraft 1 juni 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 1 jan 2026).
  • Note 1Som definert i yrkestransportlova § 5 (2) .

Se ogsåYrkestransportlova § 16

§ 3

Løyvemyndighet mv

Statens vegvesen er løyvemyndighet for løyve etter yrkestransportlova § 4 og § 5. Den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse er løyvemyndighet for løyve etter yrkestransportlova § 6, § 7, § 9 og § 9b, med unntak av løyver for riksvegferjer. For en løyvesøker som skal drive behovsprøvd transport innen et annet fylke, er vedkommende fylkeskommune løyvemyndighet. Statens vegvesen er løyvemyndighet for riksvegferjer. Statens vegvesen er utstedelsesmyndighet for internasjonale tillatelser og kontrolldokumenter utenfor rammen av EØS-avtalen. For internasjonale kontrolldokumenter innenfor og utenfor rammen av EØS-avtalen kan Statens vegvesen delegere sin utstedelsesmyndighet. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for utøvelsen av løyvemyndigheten.

Bestemmelsen avgjør hvem som gir løyve til yrkestransport. Statens vegvesen og fylkeskommunene fordeler ansvaret basert på type løyve, forretningsadresse og hvor transporten skal foregå.AI

Endret 5. juli 2024 · i kraft 1. september 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 feb 2006 nr. 125 (i kraft 1 april 2006), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015), 19 des 2019 nr. 2052 (i kraft 1 jan 2020), 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024).

Se ogsåYrkestransportlova § 4Yrkestransportlova § 5Yrkestransportlova § 6Yrkestransportlova § 7

§ 4

Generelle vilkår for å kunne få løyve

Dersom ikke særlige grunner taler mot det kan løyve tildeles søker som: a) driver en fast og varig virksomhet i Norge, b) har god vandel, c) har tilfredsstillende økonomisk evne, og d) har tilstrekkelig faglig kompetanse. For ruteløyve for fartøy gjelder likevel bare kravene i bokstav b) og c). For sentralløyve gjelder kravene i a), b) og c)

For å få løyve må søkeren normalt ha fast virksomhet i Norge, god vandel, god økonomi og faglig kompetanse. For ruteløyve for fartøy og sentralløyve gjelder kun utvalgte av disse kravene.AI

Endret 22. januar 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser som ble endret ved forskrift 12 mars 2015 nr. 213), 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 25 mai 2023 nr. 734 (i kraft 1 juni 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024).

referert av 3 →

§ 5

Nærmere vilkår for tildeling av løyve

Løyvemyndigheten kan innenfor rammen av yrkestransportlova § 25 sette nærmere vilkår for løyvet. Vilkår som er satt for et løyve kan endres eller suppleres i løyveperioden. Vil ikke løyvehaveren fortsette driften på de nye vilkår, skal han gis en rimelig tid for avvikling.

Myndighetene kan sette spesielle krav til et løyve. Disse kravene kan endres eller legges til mens løyvet varer. Hvis man ikke kan fortsette driften med nye krav, skal man få rimelig tid til å avslutte virksomheten.AI

Endret 22. januar 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringFor overgangsbestemmelser, se forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 som endret ved forskrift 12 mars 2015 nr. 213.

Se ogsåYrkestransportlova § 25

§ 5a

Krav til etablering i Norge

For den som har eller søker om løyve for godstransport, internasjonalt eller nasjonalt varebilløyve eller turvognløyve fremgår kravene til etablering av forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 5. For den som har eller søker om løyve for drosjetransport, er kravet til etablering oppfylt ved registrering i enhetsregisteret.

Regelen bestemmer hva som kreves for å etablere virksomhet for yrkestransport i Norge. For godstransport og turvogn gjelder spesifikke EU-krav, mens det for drosjer er nok å være registrert i enhetsregisteret.AI

Endret 22. januar 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), endret ved forskrifter 6 des 2019 nr. 1646 (i kraft 1 nov 2020, endringen endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 1 jan 2026).
§ 6

Krav til god vandel

For den som har eller søker om løyve for godstransport, internasjonalt eller nasjonalt varebilløyve og turvognløyve er kravene til god vandel fastsatt i forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 6. For den som har eller søker om drosjeløyve eller ruteløyve for fartøy anses kravet til god vandel ikke for å være oppfylt dersom innehaveren eller søkeren a) er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet, eller b) er ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse, herunder på det handelsmessige område. Søknad om løyve skal vedlegges politiattest, jf. § 10. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder og den skal makuleres etter at klagefristen på løyvetildelingen har gått ut.

Reglene fastsetter krav til god vandel for personer som søker eller har løyve til yrkestransport. For drosje- og ruteløyve for fartøy betyr dette at man ikke kan være fradømt retten til næringsvirksomhet eller straffet for alvorlige lovbrudd. Politiattest kreves ved søknad.AI

Endret 22. januar 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 12 okt 2022 nr. 1757 (i kraft 1 nov 2022), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 6 mars 2025, endringen endret ved forskrift 6 mars 2025 nr. 368).

Se ogsåYrkestransportforskriften § 10referert av 2 →

§ 7

Krav til økonomisk evne

Søker må ved søknad om løyve for godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 9000 euro for det første løyvet. For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende: a) 5000 euro for hvert ekstra løyve ved godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger over 3500 kg. b) 900 euro for hvert ekstra løyve ved godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 og opp til 3500 kg. For søker som driver godstransport som kun benytter seg av motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg må garantierklæringen ha en kroneverdi tilsvarende: a) 1800 euro for første løyve b) 900 euro for hvert ekstra løyve. Søker må ved søknad om løyve for turvogn og persontransport med fartøy i rute fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 9000 euro for det første løyvet. For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende 5000 euro for hvert løyve. Søker må ved søknad om drosjeløyve fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 5000 euro for det første løyvet. For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende 2500 euro for hvert løyve. Euroens verdi i kroner fastsettes i henhold til forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 7 nr. 1 for alle løyvetypene. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for innlevering av garantierklæring. Det stilles ikke egen garanti ved søknad om løyve for persontransport i rute. Ved søknad om løyve for persontransport med fartøy i rute, stilles likevel garanti for det antall fartøy som skal nyttes i den løyvepliktige virksomheten. Økonomikravet anses likevel ikke å være oppfylt dersom søkeren har vesentlige, forfalte men ikke betalte gebyr-, avgifts- eller skatterestanser eller er under konkursbehandling. Søknaden skal vedlegges attest om restanser på skatt, avgift mv. fra skattekontoret og bekreftelse fra konkursregisteret. Attestene skal ikke være eldre enn tre måneder.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 8 feb 2006 nr. 125 (i kraft 1 april 2006), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 12 okt 2022 nr. 1757 som endret ved forskrift 25 okt 2022 nr. 1799 (i kraft 1 nov 2022), 1 des 2022 nr. 2068 (i kraft 1 jan 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 9 des 2024 nr. 3010.

referert av 3 →

§ 8

Krav til faglig kompetanse

For den som har eller søker om løyve for godstransport, internasjonalt varebilløyve og turvognløyve følger de nærmere kravene til faglig kompetanse og dokumentasjon av slik kompetanse av forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 8 og 21. Kravet om faglig kompetanse anses å være oppfylt dersom søkeren enten kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen, innehar løyve for den løyvetype det søkes om, eller har ledet et transportforetak sammenhengende i perioden på 10 år før 4. desember 2009. For søkere om internasjonalt varebilløyve, anses kravet om faglig kompetanse å være oppfylt dersom søkeren har ledet et transportforetak sammenhengende i perioden på 10 år før 20. august 2020. For den som har eller søker om nasjonalt varebilløyve må søkeren kunne dokumentere nødvendig kunnskap innen yrkestransport med tilhørende forskrifter, vegtrafikkloven, arbeidsmiljøloven og ferieloven, opplæring av ansatte, internkontroll, foretaksformer, økonomiforståelse, skatter og avgifter. Statens vegvesen fastsetter det nærmere innholdet i kravene til fagkompetanse for nasjonalt varebilløyve. Kravet om faglig kompetanse anses å være oppfylt dersom søkeren har ledet et transportforetak sammenhengende i perioden på 10 år før 1. januar 2026, kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen hos Statens vegvesen eller oppfyller kravene i første ledd. Statens vegvesen kan godkjenne vitnemål eller kompetansebevis utstedt av offentlig myndighet i annen EØS-stat eller Sveits som bevis på tilsvarende kompetanse. For den som har eller søker om drosjeløyve gjelder følgende krav til faglig kompetanse: -) Yrkes- og markedsadgang og vegtrafikk, herunder •) Yrkestransportregelverket •) Vegtrafikkloven og relevante forskrifter. -) Arbeidsgivers ansvar, herunder •) Arbeidsmiljøloven og ferieloven •) Opplæring av ansatte •) Internkontroll. -) Oppstart og administrasjon av drosjevirksomhet, herunder •) Foretaksformer •) Økonomiforståelse •) Inntekter og kostnader •) Regnskap •) Investeringer •) Finansiering •) Budsjettering og kalkulering •) Bokføringsregler for drosje. •) Regler om prisopplysning og maksimalpris for drosje •) Loggføring av drosjeturer •) Bruk av taksameter. -) Skatter og avgifter, herunder •) Rapportering til skattemyndighetene, herunder •) inntjening •) merverdiavgift. Statens vegvesen fastsetter det nærmere innholdet i kravene til fagkompetanse for drosjeløyve. Kravet til faglig kompetanse for den som har eller søker om drosjeløyve anses å være oppfylt dersom vedkommende kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen hos Statens vegvesen eller oppfyller kravene i første ledd. Statens vegvesen kan godkjenne vitnemål eller kompetansebevis utstedt av offentlig myndighet i annen EØS-stat eller Sveits som bevis på tilsvarende kompetanse. Kravet til faglig kompetanse anses også å være oppfylt dersom vedkommende har hatt drosjeløyve etter yrkestransportloven § 9 før 1. november 2020. For fører av drosje kan departementet fastsette nærmere krav til faglig kompetanse. Kravet til faglig kompetanse anses å være oppfylt dersom vedkommende kan framlegge vitnemål for bestått eksamen eller gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse for persontransport hos Statens vegvesen. Statens vegvesen kan også godkjenne yrkeskvalifikasjoner for drosjesjåfører fra annen EØS-stat eller Sveits, jf. yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer om godkjenning av løyveutdanning for søkere som har fullført utdanning eller har påbegynt utdanning før 1. januar 2018.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 8 feb 2006 nr. 125 (i kraft 1 april 2006), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 3 nov 2017 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2018), 6 des 2019 nr. 1646 (i kraft 1 nov 2020, endringen endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 12 okt 2022 nr. 1757 (i kraft 1 nov 2022), 25 mai 2023 nr. 734 (i kraft 1 juni 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 1 jan 2026, endringen endret ved forskrift 6 mars 2025 nr. 368).

Se ogsåYrkestransportlova § 9 første leddreferert av 3 →

§ 9

Eksamen

Den som søker om løyve for godstransport, internasjonalt varebilløyve, nasjonalt varebilløyve, turvognløyve, eller drosjeløyve skal avlegge løyveeksamen hos Statens vegvesen. Den som søker om kjøreseddel for drosjetransport etter yrkestransportloven kapittel 7A skal avlegge førereksamen hos Statens vegvesen. Statens vegvesen kan fastsette nærmere retningslinjer for gjennomføring av eksamen.

Personer som søker om ulike transportløyve eller kjøreseddel for drosje må bestå en eksamen hos Statens vegvesen. Statens vegvesen bestemmer hvordan eksamen skal gjennomføres.AI

Endret 22. januar 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2018, endringen endret ved forskrift 3 nov 2017 nr. 1743), 6 des 2019 nr. 1646 (i kraft 1 nov 2020, endringen endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 25 mai 2023 nr. 734 (i kraft 1 juni 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 1 jan 2026).
§ 10

Selskaper

Er den som har eller søker om løyve for godstransport, internasjonalt varebilløyve, nasjonalt varebilløyve eller turvognløyve et selskap eller annen juridisk person, følger det av forordning (EF) nr. 1071/2009 hvem som skal oppfylle kravene i § 4, jf. § 6–§ 8. I tillegg må styrets leder oppfylle kravene til god vandel etter § 6. Er den som har eller søker om løyve for drosje et selskap eller annen juridisk person må den til enhver tid daglige leder eller transportleder oppfylle kravene til god vandel og faglige kvalifikasjoner i § 4, jf. § 6 og § 8. I tillegg må foretaket som sådan oppfylle kravet til god vandel. Hvis søkeren er et nyopprettet selskap, må også den daglige leder fylle kravet til økonomi i § 7 tredje ledd. Er den som har eller søker om løyve for drosjesentral et selskap eller annen juridisk person, skal daglig leder oppfylle kravet til god vandel. Dersom søkeren er et nyopprettet selskap, må også den daglige lederen oppfylle kravet til økonomi i § 7 syvende ledd og være bosatt i EØS. Daglig leder skal være godkjent av løyvemyndigheten. Er den som har eller søker om ruteløyve for fartøy et selskap eller annen juridisk person må den til enhver tid daglige leder fylle kravene til vandel i § 4, jf. § 6. Hvis søkeren er et nyopprettet selskap må også den daglige leder fylle kravet til økonomi i § 7, tredje ledd. Selskap som innehar selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemmede eller drosjeløyve tildelt før ikrafttredelse av denne forskrift, og som er knyttet til en bestemt daglig leder som nevnt i første ledd, anses å oppfylle kravene i § 8 ved søknad om nye løyver ved samme daglige leder.

Reglene bestemmer hvilke krav til vandel, økonomi og faglig kompetanse som gjelder når et selskap søker om eller har løyve for transport. Dette gjelder for godstransport, drosje, drosjesentral og rutefartøy.AI

Endret 22. januar 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 30 jan 2019 nr. 55, 6 des 2019 nr. 1646 (i kraft 1 nov 2020, endringen endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 25 mai 2023 nr. 734 (i kraft 1 juni 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 6 mars 2025, endringen endret ved forskrift 6 mars 2025 nr. 368), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåYrkestransportforskriften § 4Yrkestransportforskriften § 6Yrkestransportforskriften § 8 første leddYrkestransportforskriften § 7 første leddreferert av 1 →

§ 11

Skifte av transportleder, daglig leder eller styreleder

Dersom godkjent transportleder eller daglig leder fratrer virksomheten, skal dette meldes løyvemyndigheten snarest og senest innen 28 dager. Løyvene kalles tilbake dersom ikke virksomheten innen 3 måneder etter fratreden kan dokumentere at det er ansatt ny transportleder eller daglig leder som fyller kravene i § 6 og/eller § 8. For virksomhet som har løyve for godstransport, internasjonalt varebilløyve, nasjonalt varebilløyve eller turvognløyve gjelder tilsvarende for styrets leder når virksomheten har et styre. Løyvemyndigheten kan i særlige tilfeller forlenge denne fristen.

Hvis transportleder, daglig leder eller styreleder slutter, må dette meldes til myndighetene raskt. Virksomheten må ansette en ny kvalifisert leder innen en viss tid for ikke å miste løyvene sine.AI

Endret 22. januar 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåYrkestransportforskriften § 6Yrkestransportforskriften § 8 første ledd

§ 12

Behandlingsgebyr

Følgende gebyrsatser gjelder for behandling av søknad om løyve mv.: Tjeneste Ordinær betalingsmåte, kr Betaling ved bruk av selvbetjeningsløsning, kr Betalingsmottaker Løyve for godstransport, turvogn og internasjonalt varebilløyve 2 290 – Løyvemyndigheten Attestert kopi av løyve for godstransport, turvognløyve og internasjonalt varebilløyve 1 520 – Løyvemyndigheten Attestert kopi av løyve for godstransport, turvognløyve og internasjonalt varebilløyve ved tapt løyve – 1 520 Løyvemyndigheten Nasjonalt varebilløyve 960 – Løyvemyndigheten Drosjeløyve 3700 – Løyvemyndigheten Duplikatdokument for drosjeløyve 3700 – Løyvemyndigheten Sentralløyve 3700 – Løyvemyndigheten Ruteløyve 3400 – Løyvemyndigheten Følgende gebyrsatser gjelder for gjennomføring av eksamen mv.: Tjeneste Ordinær betalingsmåte, kr Betaling ved bruk av selvbetjeningsløsning, kr Betalingsmottaker Løyveeksamen for gods-, persontransport og internasjonalt varebilløyve 1 200 1 100 Statens vegvesen Utstedelse av bevis for bestått løyveeksamen for gods-, persontransport og internasjonalt varebilløyve 120 – Statens vegvesen Løyveeksamen for nasjonalt varebilløyve 610 – Statens vegvesen Løyveeksamen for drosje 470 – Statens vegvesen Teoretisk førereksamen for drosje 460 400 Statens vegvesen Vegdirektoratet kan fastsette behandlingsgebyr for utstedelse av de øvrige tillatelser og kontrolldokumenter for internasjonal transport, herunder kabotasje. I særlige tilfeller kan Samferdselsdepartementet dispensere fra gebyrkravene.

Bestemmelsen fastsetter hva det koster å søke om ulike typer løyver for yrkestransport og hva det koster å ta tilhørende eksamener. Den angir også hvem som skal motta betalingen og at det i spesielle tilfeller kan gis fritak fra gebyrene.AI

Endret 29. januar 2026 · i kraft 1. februar 2026
Endringshistorikk (22)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 21 des 2015 nr. 1852 (i kraft 1 jan 2016), 22 des 2016 nr. 1764 (i kraft 1 jan 2017), 3 nov 2017 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2018), 18 des 2017 nr. 2150 (i kraft 1 jan 2018), 20 des 2018 nr. 2196 (i kraft 1 jan 2019), 17 des 2019 nr. 1875 (i kraft 1 jan 2020), 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 27 jan 2020 nr. 83 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1356 (i kraft 1 nov 2020), 18 des 2020 nr. 3039 (i kraft 1 jan 2021), 21 des 2021 nr. 3839 (i kraft 1 jan 2022), 22 des 2022 nr. 2476 (i kraft 1 jan 2023), 4 jan 2023 nr. 8, 13 jan 2023 nr. 43, 25 mai 2023 nr. 734 (i kraft 1 juni 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 31 mai 2023 nr. 755 (i kraft 1 juni 2023), 20 des 2023 nr. 2237 (i kraft 1 jan 2024), 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024), 19 des 2024 nr. 3281 (i kraft 1 jan 2025), 30 juni 2025 nr. 1417 (i kraft 1 aug 2025), 29 jan 2026 nr. 108 (i kraft 1 feb 2026).
§ 13

Kontrolldokument

Et løyve gjelder for transport for en motorvogn. Motorvognen skal under løyvepliktig transport være utstyrt med de løyvedokument i original som skal fremvises ved kontroll, jf. yrkestransportlova § 38. For rutetransport skal kopi av ruteløyvedokumentet fremvises ved kontroll. For rutetransport med motorvogn skal etter 31. desember 2005 i tillegg løyvedokument etter yrkestransportloven § 4 i original fremvises ved kontroll. I tillegg følger det av forordningene (EF) nr. 1072/2009 og (EF) nr. 1073/2009 hvilke dokumenter som skal fremvises for transport som omfattes av forordningene. Fører av motorvogn som utfører løyvepliktig transport skal til enhver tid kunne dokumentere at løyvehaver har disposisjonsrett over motorvognen, enten ved at løyvehaver står oppført i vognkortet som eier, eller ved at kopi av leie- eller leasingavtale fremlegges. Det skal fremgå av avtalen hvem som er dens parter og hvilke kjøretøy som omfattes, enten i form av registreringsnummer eller chassisnummer. Dette gjelder også ved egentransport, jf. yrkestransportlova § 16 og § 18.

Kjøretøy som utfører transport som krever løyve, må ha med seg originale løyvedokumenter ved kontroll. Føreren må også kunne bevise at den som har løyvet har rett til å bruke kjøretøyet.AI

Endret 5. juli 2024 · i kraft 1. september 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 20 des 2010 nr. 1752 (i kraft 1 jan 2011), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).

Se ogsåYrkestransportlova § 38Yrkestransportlova § 16Yrkestransportlova § 18Yrkestransportforskriften § 4referert av 5 →

§ 14

Løyveregister

Samferdselsdepartementet kan bestemme at løyvemyndighetene fortløpende skal oversende informasjon om utstedte løyver til et sentralt register, herunder og det sentrale løyveregisteret som er opprettet og drevet i henhold til yrkestransportlova § 29a, jf. forordning (EF) nr. 1071/2009 kapittel IV, og i samsvar med gjeldende tekniske spesifikasjoner.

Samferdselsdepartementet kan bestemme at informasjon om utstedte løyver skal sendes fortløpende til et sentralt register.AI

Endret 28. november 2014 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).

Se ogsåYrkestransportlova § 29 a

§ 15

Dødsfall, konkurs

Dør løyvehaveren, skal den som bestyrer eller har rådighet over boet, straks sende melding om dødsfallet til løyvemyndigheten. Tilsvarende meldeplikt gjelder ved konkurs. Både ved dødsfall og konkurs kan løyvemyndigheten kalle løyvet tilbake uten varsel. Etterlater avdøde seg ektefelle, samboer, livsarving eller registrert partner som ønsker å fortsette virksomheten, kan løyve ikke kalles tilbake før det er gått seks måneder fra dødsfallet.

Ved dødsfall eller konkurs skal myndighetene varsles med en gang. Løyvet kan i slike tilfeller kalles tilbake uten varsel. Hvis nære pårørende ønsker å drive virksomheten videre etter et dødsfall, kan ikke løyvet kalles tilbake før det har gått seks måneder.AI

Endret 6. desember 2019 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).
§ 16

Tilbakekalling av løyve

Løyvemyndigheten kan tilbakekalle løyve etter yrkestransportlova § 29. Det kan tilbakekalles ett eller flere løyver avhengig av overtredelsens art og grovhet.

Løyvemyndigheten kan trekke tilbake et eller flere løyver. Hvor mange løyver som blir tatt bort, avhenger av hva slags regelbrudd som er gjort og hvor alvorlig det er.AI

Endret 6. desember 2019 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).

Se ogsåYrkestransportlova § 29

§ 17

Retur av løyvedokument

Opphører retten til å drive løyvepliktig virksomhet etter disse forskrifter, plikter løyvehaveren eller den som bestyrer eller har rådighet over boet, straks å levere tilbake til løyvemyndigheten de legitimasjoner den har gitt i forbindelse med løyvet. Den som har fullmakt til å utføre kontroll med hjemmel i yrkestransportlova, kan inndra løyvedokument hvor løyvet er endelig tilbakekalt.

Når retten til å drive løyvepliktig virksomhet opphører, skal legitimasjonsdokumenter leveres tilbake til løyvemyndigheten. Personer med kontrollfullmakt kan også inndra dokumenter der løyvet er endelig tilbakekalt.AI

Endret 23. mars 2018 · i kraft 23. mars 2018
§ 18

Karantene ved tilbakekalt løyve

Ved tilbakekallingen kan det samtidig fastsettes en karantenetid på maksimum tre år fra tilbakekallingstidspunktet før ny løyvetildeling kan finne sted. Tilbakekallingen kan gjøres gjeldende overfor personlig løyvehaver, selskap eller daglig leder eller transportleder i selskap eller annen juridisk person.

Hvis et løyve blir tatt tilbake, kan det bli bestemt en karantenetid. Dette betyr at det kan gå tid før et nytt løyve kan tildeles. Karantenen kan gjelde for både privatpersoner og selskaper.AI

Endret 6. desember 2019 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 19

Melding om adresseforandring

Løyvehaver skal sende løyvemyndigheten melding om endring av bopels- eller forretningsadresse innen en frist på 28 dager etter at endringen fant sted.

Den som har løyve skal melde fra til løyvemyndigheten hvis bopelen eller forretningsadressen blir endret. Dette skal skje innen 28 dager etter endringen.AI

Endret 28. november 2014 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 20

Overføring av løyve

Et løyve kan ikke overføres til annet rettssubjekt uten samtykke fra løyvemyndigheten. Løyvehaver kan heller ikke uten samtykke fra løyvemyndigheten overlate til annet rettssubjekt å administrere eller drive hele eller deler av virksomheten.

Et løyve kan ikke overføres til andre uten samtykke fra løyvemyndigheten. Det er heller ikke lov å la andre drive eller administrere virksomheten uten at løyvemyndigheten har gitt lov til det.AI

§ 21

Statistikk

Løyvehaveren skal gi de økonomiske og statistiske opplysninger Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen eller fylkeskommunen bestemmer og på den måten disse fastsetter.

De som har løyve til yrkestransport må gi fra seg økonomisk og statistisk informasjon. Opplysningene skal leveres til de myndighetene som ber om det og på den måten de bestemmer.AI

Endret 28. november 2014 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 22

Klage

Kongen er klageinstans for vedtak truffet av Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet er klageinstans for vedtak truffet av Vegdirektoratet eller fylkeskommunen etter delegert myndighet. For vedtak truffet av fylkeskommunen eller kommunen med direkte hjemmel i yrkestransportlova, er henholdsvis fylkestinget og kommunestyret klageinstans med mindre annet er fastsatt i medhold av § 28 annet ledd i forvaltningsloven. For vedtak truffet av underliggende instans i Statens vegvesen er Vegdirektoratet klageinstans. For vedtak truffet av politiet, jf. yrkestransportlova § 38 er Politidirektoratet klageinstans.

Bestemmelsen forklarer hvem man skal klage til dersom man er uenig i et vedtak om yrkestransport. Hvilket organ som behandler klagen avhenger av hvem som traff det opprinnelige vedtaket.AI

Endret 27. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 mars 2018 nr. 518 (i kraft 1 jan 2020), 19 des 2019 nr. 2052 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåYrkestransportforskriften § 28Yrkestransportlova § 38Forvaltningsloven § 28

§ 23

Dispensasjon

Samferdselsdepartementet kan gi nærmere bestemmelser om løyveordningene, og kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften dersom Norges folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det. Løyvemyndigheten kan når transportmessige hensyn tilsier det gjøre unntak fra krav om løyve i det enkelte tilfelle for avgrenset transport som utføres etter avtale med annen løyvehaver og innen rammen av dette løyvet. Slikt unntak gjelder bare når transporten skal utføres med personbil, jf. forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) § 2-2 nr. 2 a) og gis for inntil ett år om gangen. Det kan stilles vilkår for slikt unntak. Statens vegvesen kan i særlige tilfeller gi den som søker om løyve for godstransport eller turvognløyve unntak fra kravene til økonomisk evne i § 7 og faglig kompetanse i § 8. Statens vegvesen kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra krav om løyve for transport med veteranbuss registrert for over 8 personer i tillegg til førersetet.

Bestemmelsen gir ulike myndigheter mulighet til å gjøre unntak fra reglene i forskriften. Dette kan gjelde krav til løyve, økonomisk evne, faglig kompetanse eller transport med veteranbuss.AI

Endret 7. august 2023 · i kraft 4. august 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 4 aug 2023 nr. 1307.

Se ogsåKjøretøyforskriften § 2-2 første leddYrkestransportforskriften § 7 første leddYrkestransportforskriften § 8 første leddreferert av 2 →

§ 23a

Overtredelsesgebyr knyttet til tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter

Yrkestransportloven § 40 b gjelder ikke for transport med fartøy.

Reglene om overtredelsesgebyr ved tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter gjelder ikke for transport med fartøy.AI

Endret 18. desember 2017 · i kraft 8. desember 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 des 2017 nr. 2097.

Kapittel II. Persontransport i rute med motorvogn eller fartøy

§ 24

Søknad om ruteløyve

Søknad om ruteløyve må vedlegges: a) forslag til ruteplan og b) forslag til takstregulativ og c) dokumentasjon på at søker oppfyller kravene i § 4.

Søknad om ruteløyve må inneholde forslag til ruteplan og takstregulativ. I tillegg må det legges ved dokumentasjon på at søkeren oppfyller lovens krav.AI

Endret 28. november 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).

Se ogsåYrkestransportforskriften § 4

§ 25

Drift av ruteløyve

Ruteløyve gir rett og plikt til å drive den transport som løyvet omfatter, i samsvar med vilkår som er satt for virksomheten.

Et ruteløyve gir rett til å drive persontransport i rute. Det innebærer samtidig en plikt til å utføre transporten i tråd med fastsatte vilkår.AI

§ 26

Materiell

Løyvehaveren skal sette inn det materiell som er nødvendig for å tilfredsstille ordinært behov for transport i samsvar med godkjent ruteplan, og så vidt mulig også ekstraordinært behov som er meldt inn eller kjent en rimelig tid på forhånd.

Den som har løyve til persontransport skal stille med nok kjøretøy eller fartøy til å dekke det vanlige behovet i ruteplanen. Behov som er kjent på forhånd skal også dekkes så langt det er mulig.AI

§ 27

Fartøy

Fartøy som settes inn i rutetransport, skal godkjennes av løyvemyndigheten for så vidt gjelder det transportbehov fartøyet skal dekke samt tilpasning til ferjekai. Skal erstatningsfartøy brukes i mer enn 3 måneder, kreves løyvemyndighetens godkjenning.

Fartøy som brukes til rutetransport må godkjennes av løyvemyndigheten når det gjelder transportbehov og tilpasning til ferjekai. Det kreves også godkjenning dersom et erstatningsfartøy skal brukes i mer enn 3 måneder.AI

§ 28

Ruteplan

Ruteplan må være godkjent av løyvemyndigheten. Forslag om endring av ruteplan sendes løyvemyndigheten senest 4 måneder før endringen skal tre i kraft. Løyvemyndigheten kan redusere tidsfristen etter første ledd og kan bestemme at endring kan settes i verk på kortere tid eller at iverksettelsen skal utsettes. Løyvemyndigheten kan videre gi pålegg om endring av ruteplan. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for hva ruteplan for personruter skal angi og hvordan disse skal offentliggjøres.

En ruteplan for persontransport må være godkjent av løyvemyndigheten. Endringer i planen må sendes inn i god tid før de trer i kraft, med mindre myndigheten bestemmer noe annet. Myndigheten kan også pålegge endringer i planen.AI

Endret 3. april 2018 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 feb 2006 nr. 125 (i kraft 1 april 2006).

referert av 2 →

§ 29

Takster

Takstregulativ eller individuelle takster må være godkjent av Samferdselsdepartementet eller av den myndighet Samferdselsdepartementet har gitt fullmakt. Med mindre Samferdselsdepartementet eller annen myndighet, jf. første ledd, har bestemt noe annet, skal søknad om endring av takster sendes godkjenningsmyndigheten senest 2 måneder før endringen skal tre i kraft. Godkjenningsmyndigheten kan bestemme at endring kan settes i verk på kortere tid eller at iverksettelsen skal utsettes og kan gi pålegg om endring av takstregulativ for ruter med offentlig godtgjørelse. Takstregulativet skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. Takster for ruter som skal kunngjøres i henhold til § 28 bokstav c, sendes Ruteboken innen fastsatt tid.

Priser for persontransport i rute må være godkjent av Samferdselsdepartementet eller deres fullmektig. Endringer i prisene må normalt søkes om i god tid før de trer i kraft. Prislistene skal gjøres kjent for publikum.AI

Endret 28. november 2014 · i kraft 1. januar 2015

Se ogsåYrkestransportforskriften § 28

§ 30

Billettering

Løyvehaver plikter å bruke billettmaskiner, billetter, rabattkort og lignende etter et system godkjent av løyvemyndigheten. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for bruk av elektroniske billettsystemer. Den som har løyve for persontransport med motorvogn og fartøy i rute skal betale gebyr til Jernbanedirektoratet for tilknytning til og bruk av elektroniske støttesystemer for billettering. Administrasjonsselskap eller fylkeskommune skal isteden ilegges slikt gebyr når de har den økonomiske risikoen for å levere tjenesten eller eier billettsystemet som brukes. Gebyret fastsettes av Jernbanedirektoratet på grunnlag av Jernbanedirektoratets budsjett for disse tjenestene. Gebyret fordeles forholdsmessig mellom aktørene med utgangspunkt i antall kollektivreiser. Jernbanedirektoratet fastsetter nærmere retningslinjer for beregning av gebyret. Jernbanedirektoratet kan også pålegge den som skal betale gebyr etter tredje ledd et engangsgebyr som skal dekke obligatoriske individuelle tjenester knyttet til elektroniske støttesystemer for billettering. Departementet kan gjøre helt eller delvis unntak fra kravene i tredje og fjerde ledd dersom særlige hensyn tilsier det.

De som driver persontransport i rute må bruke billettsystemer som er godkjent av myndighetene. Det skal betales gebyr for bruk av elektroniske støttesystemer for billettering.AI

Endret 27. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 feb 2006 nr. 125 (i kraft 1 april 2006), 20 des 2017 nr. 2334 (i kraft 1 jan 2018 med unntak for rutetransport med bilførende fartøy i tilknytning til offentlige vegsamband).
§ 31

Transportvilkår

Løyvehaver skal benytte transportvilkår godkjent av Samferdselsdepartementet jf. yrkestransportlova § 33. Transportvilkårene skal ikke være mindre gunstige for passasjerene enn det som følger av forskrifter med hjemmel i yrkestransportloven. Disse skal være tilgjengelige for trafikantene. Rett til å holde tilbake reisende som ikke kan vise gyldig billett, skal godkjennes særskilt som del av transportvilkårene for det enkelte transportselskap. Samferdselsdepartementet kan fastsette vilkår for godkjenning av en slik ordning.

Selskaper som driver persontransport i rute må bruke transportvilkår som er godkjent av Samferdselsdepartementet. Vilkårene skal være tilgjengelige for reisende og kan ikke være dårligere enn det loven krever. Særskilt godkjenning kreves for å kunne holde tilbake passasjerer uten gyldig billett.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 25 feb 2016 nr. 195 (i kraft 1 april 2016).

Se ogsåYrkestransportlova § 33

§ 32

Vilkår med mer

Løyvemyndigheten kan, i samråd med kommunale myndigheter, politiet i områder hvor vedkommende politikammer utøver direkte polititjeneste, og ellers i samråd med Statens vegvesen, bestemme at ruter skal bruke rutebilstasjon, bestemte holdeplasser og bestemte gjennomkjøringslinjer. Videre kan løyvemyndigheten, eventuelt med samtykke fra havnemyndigheten, bestemme at rutefartøy skal bruke bestemt kai. Løyvemyndigheten kan treffe vedtak om opplysningstavler og lignende utstyr. Løyvemyndigheten kan treffe bestemmelser om adgang for trafikantene til å forhåndsbestille og reservere plass og om fortrinnsrett for visse transportbrukere.

Løyvemyndigheten kan bestemme hvilke stasjoner, holdeplasser, kjøreruter og kaier som skal brukes ved persontransport. De kan også bestemme regler for informasjonstavler, forhåndsbestilling av plass og hvem som har fortrinnsrett.AI

Endret 27. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2052 (i kraft 1 jan 2020).
§ 33

Nedleggelse av rutedrift

Vil en løyvehaver nedlegge driften av en eller flere ruter helt eller delvis må løyvemyndigheten gis 2 måneders skriftlig varsel. Løyvehaver kan ikke innstille driften av noen ruter på kortere varsel uten løyvemyndighetens samtykke. Dersom en løyvehaver vil nedlegge driften av en eller flere ruter helt eller delvis, kan løyvemyndigheten når transporthensyn krever det, gi løyvehaver pålegg om å opprettholde driften av ruten ut over 2-månedersfristen mot å holdes skadesløs for eventuelle underskudd på rutedriften som ikke dekkes av overskudd av andre ruter.

Den som har løyve til rutedrift må varsle skriftlig to måneder før drift av ruter legges ned helt eller delvis. Myndigheten kan pålegge fortsatt drift av hensyn til transporten, men må da dekke eventuelle underskudd.AI

Endret 1. mars 2016 · i kraft 1. april 2016
§ 34

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 35

Unntak fra krav om ruteløyve

Den som har tillatelse til å drive persontransport med jernbane etter jernbaneloven, kan ved nødvendig og midlertidig innstilling av togtilbudet utføre transporten med motorvogn i inntil to måneder uten ruteløyve. Løyvemyndigheten skal i slike tilfeller underrettes, og kan etter søknad forlenge perioden i inntil to måneder. Den som utfører transporten må ha løyve for persontransport med motorvogn.

Selskap med tillatelse til togtransport kan erstatte togtilbudet med buss eller andre motorvognen ved midlertidig stans. Dette krever at transportøren har løyve for persontransport med motorvogn og at myndighetene blir varslet.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).

referert av 2 →

§ 35a

Unntak fra krav om behovsprøving av ruteløyve

Følgende løyver skal ikke behovsprøves: 1) Løyve til å drive persontransport mot vederlag med motorvogn i rute lengre enn 80 kilometer en veg. 2) Løyve til å drive persontransport mot vederlag med motorvogn i rute av passasjerer med på- eller avstiging ved flyplasser, uten hensyn til rutens lengde. Den som utfører transporten må ha løyve for persontransport.

Enkelte typer ruteløyve for persontransport krever ikke behovsprøving. Dette gjelder ruter lenger enn 80 kilometer en vei, samt transport til og fra flyplasser.AI

Endret 25. september 2019 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 sep 2019 nr. 1194 (i kraft 1 jan 2020).
§ 36

Dispensasjoner

Løyvemyndigheten kan, dersom Norges folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det, unnta persontransport i rute fra kravet om ruteløyve i følgende tilfelle: a) Når det gjelder mindre enn 50 turer i året eller virksomheten drives i mindre enn 3 måneder i året og den er av mindre betydning og ikke skader annen rutetransport. b) Når det under egentransport av personer, jf. yrkestransportlova § 18, er hensiktsmessig å ta med andre passasjerer og det ellers vil oppstå kostnader eller ulemper som anses å stå i misforhold til virksomhetens betydning for rutegående kommunikasjoner. Vedtak etter bokstav a kan treffes for 1 år om gangen og etter bokstav b for inntil 3 år om gangen. For unntak fra løyveplikten etter § 23, § 34, § 35 og § 36 gjelder bestemmelsene i dette kapittelet så langt de passer.

Løyvemyndigheten kan gi unntak fra kravet om ruteløyve for persontransport i rute. Dette gjelder for mindre virksomhet som ikke skader annen transport, eller i visse tilfeller ved egentransport av personer.AI

Endret 28. november 2014 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).

Se ogsåYrkestransportlova § 18Yrkestransportforskriften § 23Yrkestransportforskriften § 34Yrkestransportforskriften § 35

Kapittel III. Løyve for persontransport utenfor rute med motorvogn

§ 37

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 38

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 39

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

1Selskapsvognløyve

§ 40

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

2Løyve for transport for funksjonshemmede

§ 41

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 42

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

3Drosjeløyve

§ 43

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 44

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 45

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 46

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 47

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 48

Merking, taklykt og tilleggsutstyr mv

Drosje skal merkes utvendig på begge sider med løyvenummer med skrifthøyde på minst 100 mm når kjøretøyet benyttes som drosje. Løyvenummeret skal plasseres på drosjens sidedør og være i kontrastfarge til fargen på drosjen. Løyvenummer og kjøreseddel skal være synlig fra passasjerens plass. Drosje skal være utstyrt med godkjent taksameter. Taksameter skal være montert og belyst slik at takstgruppe og beløp kan leses fra passasjerens plass. Utgiftene til anskaffelse, montering og vedlikehold av apparatene dekkes av løyvehaveren. Drosje skal ha taklykt som er godkjent av Statens vegvesen, og som foran og bak har påskriften TAXI samt løyvenummer. Drosje kan ha installert annet kommunikasjonsutstyr eller spesialutstyr. Er løyvehavers ordinære vogn som følge av skade eller reparasjon ute av drift, kan løyvehaver i stedet sette inn annen vogn som fyller kravene i første, annet og tredje ledd. Bestemmelsen i § 13 gjelder tilsvarende for slik vogn. Løyvehaver skal benytte kjøretøy som er registrert som drosje i Kjøretøyregisteret, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 2-4, § 2-5 (3) bokstav d og § 2-29 (1) bokstav d. Løyvemyndigheten kan i særskilte tilfelle gi dispensasjon fra kravene i denne bestemmelsen.

Drosjer skal ha synlig løyvenummer, godkjent taksameter og taklykt. Kjøretøyet må være registrert som drosje. Løyvehaver kan bruke reservebil ved skade hvis kravene til utstyr er oppfylt.AI

Endret 28. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2010 nr. 1752 (i kraft 1 jan 2011), 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrifter 23 juni 2020 nr. 1355 og 15 okt 2020 nr. 2057 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 1 des 2022 nr. 2068 (i kraft 1 jan 2023), 23 des 2022 nr. 2502 (i kraft 1 jan 2023, se endringsforskriften del II for overgangsregel).

Se ogsåYrkestransportforskriften § 13Forskrift om bruk av kjøretøy § 2-4Forskrift om bruk av kjøretøy § 2-5Forskrift om bruk av kjøretøy § 2-29

§ 48a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 48b

Miljøkrav for drosje

Når løyvemyndigheten etter yrkestransportlova § 9 (2) har gitt påbud om at drosjekjøring innenfor en kommune skal drives med motorvogn med en øvre grense for miljøskadelige utslipp, kan løyvehaver likevel utføre oppdrag fra et sted utenfor kommunen til et sted innenfor kommunen med motorvogn som ikke oppfyller de fastsatte miljøkravene. I forbindelse med en slik tur er det tillatt å ta med passasjerer på oppdrag ut av kommunen. Tomkjøring inn i kommunen for å utføre oppdrag ut av kommunen er bare tillatt for bestilte turer. Løyvemyndigheten kan i særskilte tilfeller gi unntak fra den øvre grensen for miljøskadelig utslipp som løyvemyndigheten selv har satt med hjemmel i yrkestransportloven § 9 (2).

Drosjer som ikke oppfyller kommunale miljøkrav, kan likevel kjøre oppdrag fra utsiden av kommunen og inn i kommunen. Det er også lov å ta med passasjerer ut av kommunen på slike turer. Tomkjøring inn i kommunen er kun lov for bestilte turer.AI

Endret 2. desember 2022 · i kraft 1. desember 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), endret ved forskrift 1 des 2022 nr. 2068.

Se ogsåYrkestransportlova § 9 første ledd

§ 48c

Krav om dokumentasjon

Løyvehaver skal, før løyvet settes i drift, dokumentere for løyvemyndigheten at kjøretøy som skal benyttes i virksomheten er registrert som drosje i kjøretøyregisteret og at taksameter som tilfredsstiller krav i forskrift 1. oktober 2009 nr. 1226 om krav til taksametre er installert i kjøretøyet. Departementet fastsetter nærmere krav til dokumentasjonen.

Den som har løyve til persontransport må bevise at bilen er registrert som drosje før den tas i bruk. Det må også dokumenteres at bilen har et taksameter som følger gjeldende krav.AI

Endret 2. desember 2022 · i kraft 1. desember 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 des 2022 nr. 2068 (i kraft 1 jan 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).
§ 48d

Krav til loggføring

Loggføring av posisjonsdata for drosjeturer i henhold til yrkestransportloven § 9 (4) skal skje i taksametersystemet, og skal inneholde opplysninger om sjåførens navn, løyvenummer, registreringsnummer på drosjen, dato og tidspunkt for start- og stopposisjon og GNSS posisjonsdata for drosjeturen. Løyvemyndigheten kan i særskilte tilfelle gi dispensasjon fra krav om loggføring.

Drosjeturer skal loggføres i taksametersystemet med informasjon om sjåfør, bil og posisjonsdata. Løyvemyndigheten kan i spesielle tilfeller gi fritak fra dette kravet.AI

Endret 5. juli 2024 · i kraft 1. september 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 des 2022 nr. 2068, endret ved forskrift 2 juli 2024 nr. 1547 (endringen endret ved forskrift 14 feb 2025 nr. 250, i kraft 1 mars 2025).

Se ogsåYrkestransportlova § 9 første ledd

§ 48e

Dispensasjon fra krav om drosjeløyve mv

Løyvemyndigheten kan gi den som driver løyvepliktig persontransport utenfor rute med motorvogn registrert for inntil 9 personer dispensasjon fra kravet om drosjeløyve, eller enkelte krav som følger av yrkestransportloven §§ 9 første ledd, jf. 4 andre ledd. Ved dispensasjon fra kravet om drosjeløyve skal virksomheten oppfylle kravene i yrkestransportloven § 4 andre ledd a–c, jf. § 9 første ledd, § 37a og yrkestransportforskriften § 13 tredje ledd. Dispensasjon kan kun gis for transport av egne kunder og brukere til og fra aktiviteter som innehaver av dispensasjonen selv er arrangør av. Transporten må skje i tilknytning til selve arrangementet, og må være en underordnet tilleggsytelse til hovedytelsen. Løyvemyndigheten må vurdere om den aktuelle transporten kan utføres av eksisterende løyvehavere og konkurranseflaten mot både drosje og turvogn. Dispensasjonssøknader må forelegges relevante organisasjoner før søknaden kan innvilges. Løyvemyndigheten kan innvilge dispensasjon for inntil fem motorvogner. Fritak gis for opptil tre år om gangen, og kan forlenges ved søknad dersom vilkårene for fritak fremdeles er oppfylt. Registreringsnummeret på kjøretøyet skal fremgå av dispensasjonsvedtaket. Dispensasjonsvedtaket skal medbringes i kjøretøyet. Løyvemyndigheten kan sette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen gjelder kun i det fylket hvor dispensasjonen er gitt. Fylkeskommunen avgjør klage på vedtak etter denne bestemmelsen.

Myndighetene kan gi unntak fra kravet om drosjeløyve for transport med biler for inntil 9 personer. Dette gjelder kun transport av egne kunder til aktiviteter som utleieren selv arrangerer, og transporten må være et tillegg til hovedtjenesten.AI

Endret 20. februar 2025 · i kraft 1. mars 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 mai 2023 nr. 734 (i kraft 1 juni 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), endret ved forskrifter 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 14 feb 2025 nr. 249 (i kraft 1 mars 2025).

Se ogsåYrkestransportlova § 9 første leddYrkestransportlova § 4Yrkestransportforskriften § 13referert av 1 →

§ 49

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 50

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 51

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 52

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel IIIA. Drosjesentral

§ 52a

Løyvehavers tilknytningsplikt

Drosjeløyvehaver må innen 2 måneder etter tildeling av drosjeløyve melde fra til løyvemyndigheten om hvilken sentral løyvehaver er tilknyttet. Sentralen må gi melding til løyvemyndigheten når en løyvehaver avslutter tilknytningen til en sentral.

Den som får drosjeløyve må melde fra til myndighetene om hvilken sentral man er tilknyttet. Sentralen skal også gi beskjed når en løyvehaver slutter i sentralen.AI

Endret 5. juli 2024 · i kraft 1. september 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024, se endringsforskriften som endret ved forskrift 14 feb 2025 nr. 250 for overgangsbestemmelser).
§ 52b

Faktisk og varig virksomhet

For å oppfylle kravet om fast og varig virksomhet i Norge må sentralen ha fast forretningsadresse i Norge, være registrert i Foretaksregisteret og ha en daglig leder med kontor i Norge.

En drosjesentral må ha fast adresse i Norge, være registrert i Foretaksregisteret og ha en daglig leder med kontor i Norge for å oppfylle kravet om fast og varig virksomhet.AI

Endret 5. juli 2024 · i kraft 1. september 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).
§ 52c

God vandel

For å oppfylle kravet til god vandel må daglig leder ikke være fradømt retten til å drive næringsvirksomhet eller være ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse, herunder på det handelsmessige område. § 6 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Daglig leder i en drosjesentral må ha god vandel. Det betyr at personen ikke kan være fradømt retten til å drive næringsvirksomhet eller være straffet for alvorlige lovbrudd, inkludert økonomisk kriminalitet.AI

Endret 5. juli 2024 · i kraft 1. september 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).

Se ogsåYrkestransportlova § 6

§ 52d

Tilfredsstillende økonomisk evne

Sentralen og daglig leder skal ikke ha vesentlige, forfalte men ikke betalte gebyr-, avgifts- og skatterestanser eller være under konkursbehandling. Søknaden skal vedlegges attest om restanser på skatt, avgift mv. fra skattekontoret og bekreftelse fra konkursregisteret. Attestene skal ikke være eldre enn tre måneder. Sentralen skal fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 27 000 euro. § 7 femte ledd gjelder tilsvarende.

En drosjesentral og dens daglig leder må ha god økonomi for å bli godkjent. De kan ikke ha store, ubetalte krav til staten eller være i konkurs. Sentralen må også stille en økonomisk garanti.AI

Endret 5. juli 2024 · i kraft 1. september 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).

Se ogsåYrkestransportforskriften § 7 første ledd

§ 52e

Avvikling av drift av drosjesentral

Dersom en drosjesentral vil avvikle virksomheten i et eller flere områder må den gi løyvemyndigheten, og fylkeskommuner som har fått melding etter yrkestransportloven § 9d (4), skriftlig varsel så tidlig som mulig og minst 2 måneder før opphør av driften.

En drosjesentral som skal slutte med driften i ett eller flere områder, må gi skriftlig varsel om dette. Varslet skal sendes til løyvemyndigheten og berørte fylkeskommuner.AI

Endret 20. februar 2025 · i kraft 1. mars 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), endret ved forskrift 14 feb 2025 nr. 249 (i kraft 1 mars 2025).
§ 52f

Dispensasjon fra kravet om sentraltilknytning

Løyvemyndigheten kan gi dispensasjon fra kravet om sentraltilknytning når løyvehaver driver transport: a) i områder hvor drosjetilbudet står i fare for å falle bort eller ikke starte opp dersom kravet opprettholdes. b) med særlig eksklusivt materiell som utelukkende benyttes til transporttjenester i forbindelse med særskilte arrangementer eller lignende. c) som faller inn under § 48e, men hvor løyvemyndigheten ikke har gitt dispensasjon fra kravet om drosjeløyve. Løyvemyndigheten kan innvilge dispensasjon for opp til tre år, og kan sette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan forlenges ved søknad dersom vilkårene for fritak fortsatt er til stede. Registreringsnummeret på kjøretøyet skal fremgå av dispensasjonsvedtaket. Vedtaket skal medbringes i kjøretøyet under løyvepliktig transport. Dispensasjonen gjelder kun i det fylket hvor dispensasjonen er gitt. Fylkeskommunen avgjør klage på vedtak etter denne bestemmelsen.

Løyvemyndigheten kan gi fritak fra kravet om å være tilknyttet en drosjesentral i visse tilfeller. En slik dispensasjon gjelder kun i det aktuelle fylket og kan vare i opptil tre år.AI

Endret 20. februar 2025 · i kraft 1. mars 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 feb 2025 nr. 249 (i kraft 1 mars 2025).

Se ogsåYrkestransportforskriften § 48e

Kapittel IV. Internasjonal person- og godstransport, herunder kabotasje

§ 53

Godstransport innenfor rammen av EØS-avtalen

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 25a (forordning (EF) nr. 1072/2009 av 21. oktober 2009, som endret ved forordning (EU) nr. 612/2012 og forordning (EU) 2020/1055 om felles reglar for tilgang til den internasjonale marknaden for godstransport på veg, forordning (EF) nr. 2327/2003 av 22. desember 2003, forordning (EF) nr. 792/94 av 8. april 1994 om nærmere regler for anvendelse av forordning (EØF) nr. 3118/83 for foretak som utfører godstransport på vei for egen regning, forordning (EØF) nr. 3916/90 av 21. desember 1990 om tiltak som skal treffes ved en krise i markedet for godstransport på vei, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EØF) nr. 4058/89 av 21. desember 1989 om prisdannelse for godstransport på vei mellom medlemsstater, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Konkurransetilsynet håndhever forordningens art. 3.

Regler for transport av gods på vei innenfor EØS-området følger EU-forordninger som gjelder som norske forskrifter. Dette inkluderer regler for markedsadgang, transport for egen regning og prisdannelse.AI

Endret 19. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), endret ved forskrift 12 okt 2022 nr. 1757 (i kraft 1 nov 2022).

referert av 4 →

§ 54

Godstransport utenfor rammen av EØS-avtalen

For godstransport samt kabotasje utenfor rammen av EØS-avtalen kreves tillatelser i samsvar med internasjonale avtaler Norge har inngått eller på nærmere angitte vilkår fastsatt i medhold av yrkestransportlova § 10.

Transport av varer og kabotasje utenfor EØS-avtalen krever særskilte tillatelser. Disse tillatelsene skal være i tråd med internasjonale avtaler Norge har inngått eller andre fastsatte vilkår.AI

Endret 28. november 2014 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).

Se ogsåYrkestransportlova § 10

§ 55

Persontransport innenfor rammen av EØS-avtalen

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 32a (forordning (EF) nr. 1073/2009 av 21. oktober 2009, som endret ved forordning (EU) nr. 611/2012) om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss og om endring av forordning (EF) nr. 561/2006 og vedlegg XIII nr. 32aa (forordning (EU) nr. 361/2014 av 9 april 2014) om fastsettelse av nærmere regler for anvendelsen av forordning (EF) nr. 1073/2009 med hensyn til dokumenter for internasjonal persontransport med turvogn og buss, og om oppheving av kommisjonsforordning (EF) nr. 2121/98, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Bestemmelsen slår fast at EØS-avtalens regler for internasjonal transport med buss og turvogn gjelder som forskrift i Norge. Dette inkluderer felles regler for tilgang til markedet og krav til dokumentasjon.AI

Endret 14. juli 2015 · i kraft 8. juli 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), endret ved forskrift 8 juli 2015 nr. 884.

referert av 3 →

§ 56

Persontransport utenfor rammen av EØS-avtalen

For persontransport utenfor rammen av EØS-avtalen kreves tillatelser i samsvar med internasjonale avtaler Norge har inngått eller på nærmere angitte vilkår fastsatt i medhold av yrkestransportlova § 10.

For å drive persontransport utenfor EØS-området trengs det spesielle tillatelser. Disse tillatelsene gis i henhold til internasjonale avtaler eller fastsatte vilkår.AI

Endret 28. november 2014 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).

Se ogsåYrkestransportlova § 10

Kapittel V. Sluttbestemmelser

§ 57

Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. april 2003. Samtidig oppheves Samferdselsdepartementets forskrift 4. desember 1992 nr. 1013 om adgang til yrket i persontransport med rutevogn eller med turvogn, forskrift 8. desember 1986 nr. 2170 om persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy, forskrift 4. desember 1992 nr. 1016 om godstransport med motorvogn og forskrift 10. juni 1977 nr. 8 om persontransport med motorvogn utenfor rute. Vedtak som er truffet i medhold av tidligere forskrifter gjelder også etter denne forskriftens ikrafttreden.

Denne forskriften begynte å gjelde 1. april 2003. Flere eldre forskrifter om transport ble opphevet samtidig. Vedtak som ble gjort etter de gamle reglene, er fortsatt gyldige.AI

Endret 28. november 2014 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, tidligere § 53).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er et løyve for godstransport?

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike typer løyver for transport av gods og personer betyr i loven. Den definerer også hvem som regnes som samboere og registrerte partnere.

Åpne § 1
Hvilke regler gjelder for å utøve yrket som transportør på vei?

Bestemmelsen fastslår at felleseuropeiske regler for hvem som kan jobbe som transportør på vei gjelder i Norge. Dette inkluderer krav til yrkesutøvelse, registrering av foretak og regler for vandelskrav.

Åpne § 1a
Trenger jeg tillatelse for å frakte varer mot betaling med en tung bil?

Personer som transporterer varer eller folk mot betaling, må i utgangspunktet ha tillatelse fra myndighetene. Det finnes unntak for enkelte typer transport, som berging av kjøretøy og kommunal avfallshåndtering.

Åpne § 2
Hvem gir løyve til riksvegferjer?

Bestemmelsen avgjør hvem som gir løyve til yrkestransport. Statens vegvesen og fylkeskommunene fordeler ansvaret basert på type løyve, forretningsadresse og hvor transporten skal foregå.

Åpne § 3
Hvilke krav stilles til en som søker om løyve?

For å få løyve må søkeren normalt ha fast virksomhet i Norge, god vandel, god økonomi og faglig kompetanse. For ruteløyve for fartøy og sentralløyve gjelder kun utvalgte av disse kravene.

Åpne § 4
Kan det bli satt egne krav til et løyve?

Myndighetene kan sette spesielle krav til et løyve. Disse kravene kan endres eller legges til mens løyvet varer. Hvis man ikke kan fortsette driften med nye krav, skal man få rimelig tid til å avslutte virksomheten.

Åpne § 5
Hva kreves for å etablere drosjetransport?

Regelen bestemmer hva som kreves for å etablere virksomhet for yrkestransport i Norge. For godstransport og turvogn gjelder spesifikke EU-krav, mens det for drosjer er nok å være registrert i enhetsregisteret.

Åpne § 5a
Hva kreves av vandel for å få drosjeløyve?

Reglene fastsetter krav til god vandel for personer som søker eller har løyve til yrkestransport. For drosje- og ruteløyve for fartøy betyr dette at man ikke kan være fradømt retten til næringsvirksomhet eller straffet for alvorlige lovbrudd. Politiattest kreves ved søknad.

Åpne § 6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2021

  7. 2020

  8. 2019

  9. 2018

  10. 2017

  11. 2016

  12. 2015

  13. 2014

  14. 2010

  15. 2006

  16. 2005

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 294 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Stortinget · 25. april 2023

Innst. 212 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå transport- og kommunikasjonskomiteen

Stortinget · 14. mars 2017

Innst. 189 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Stortinget · 14. februar 2017

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.