Hopp til innhold
Lov
Nynorsk
Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar

Fiskesalslagslova

lov/2013-06-21-75·26 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2015·Utforsk grafen
I kraft 2014-01-01Kunngjort 2013-06-21Sist endret ved lov/2015-06-19-65 fra 2015-10-01

Formål

Formålet med lova er å medverke til ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av viltlevande marine ressursar ved å leggje til rette for gode rammer for førstehandsomsetning og ved å sikre dokumentasjon av ressursuttaket.

Innhold26 paragrafer

Kapittel 1. Innleiande føresegner

Formål

Formålet med lova er å medverke til ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av viltlevande marine ressursar ved å leggje til rette for gode rammer for førstehandsomsetning og ved å sikre dokumentasjon av ressursuttaket.

Lova skal bidra til ei berekraftig og lønsam forvaltning av marine ressursar. Dette skal skje ved å leggje til rette for gode rammer for førstehandsomsetning og sikre dokumentasjon av ressursuttaket.AI

Sakleg verkeområde

Lova gjeld førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar, krav til råstoffkvalitet, stifting og godkjenning av fiskesalslag og kontrollansvaret og vedtaksretten deira. Lova gjeld likevel ikkje førstehandsomsetning av fangst i medhald av havbeiteløyve som er gjeve med heimel i akvakulturloven eller forskrift fastsett i medhald av denne. Departementet kan i forskrift fastsetje at slik førstehandsomsetning likevel skal vere omfatta av lova her. Førstehandsomsetning er omsetning av viltlevande marine ressursar frå den som har hausta dei, og den første omsetninga etter ilandføring dersom fangsten ikkje tidlegare er omsett gjennom eller med godkjenning av eit fiskesalslag. Sal frå eit fiskesalslag er uansett å rekne som førstehandsomsetning. Viltlevande marine ressursar er fisk, sjøpattedyr med heilt eller delvis tilhald i sjøen, andre marine organismar og plantar med tilhald i sjøen eller på eller under havbotnen. Lova gjeld likevel ikkje hausting og anna utnytting av anadrome laksefiskar slik det er definert i lakse- og innlandsfiskloven § 5 bokstav a.

Loven regulerer salg av ville marine ressurser for første gang, samt krav til kvalitet og organiseringen av fiskesalslag. Den gjelder for fisk, marine pattedyr, planter og andre organismer i havet, men ikke for anadrom laksefisk.AI

Se ogsåLakse- og innlandsfiskloven § 5

Stadleg verkeområde

Lova gjeld på norsk landterritorium unnateke Jan Mayen og Svalbard, i norsk sjøterritorium og indre farvatn, på den norske kontinentalsokkelen og i område oppretta etter lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5. Kongen kan fastsetje at heile eller delar av lova skal gjelde på norsk landterritorium på Jan Mayen, Svalbard, Peter Is øy og Dronning Maud Land. For fartøy som fell inn under deltakerloven, gjeld lova også utanfor områda i første ledd. Departementet kan i forskrift fastsetje at lova skal gjelde for andre fartøy som fell inn under sjøloven §§ 1 og 4 og lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister § 1. Lova gjeld ikkje førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar som er hausta med utanlandsk fartøy når fangsten vert ført til utanlandsk hamn.

Lova gjeld i Noreg, i norsk sjøterritorium, i indre farvatn og på kontinentalsokkelen og i den økonomiske sona. Ho kan også gjelde på Jan Mayen, Svalbard, Peter Is øy og Dronning Maud Land. Lova gjeld for visse fartøy også utanfor desse områda.AI

Se ogsåØkonomiske soneloven § 1Sjøloven § 4Sjøloven § 12Fiskesalslagslova § 5

Kapittel 2. Stifting og godkjenning av fiskesalslag

Godkjenning av fiskesalslag

Departementet kan godkjenne eit samvirkeforetak, jf. samvirkelova, som fiskesalslag. Berre fiskarar eller organisasjonar av fiskarar kan vere medlemmer i eit fiskesalslag. Vedtektene til fiskesalslaget skal ha føresegner om følgjande: a) at fiskesalslaget skal ha ein kontrollkomité, b) at verksemd som fiskesalslaget driv, og som ikkje direkte er organisering av førstehandsomsetninga, skal skje gjennom eigne selskap, c) at føresegner som vert fastsette om bruk av formuen ved oppløysing av fiskesalslaget skal godkjennast av departementet, d) at tvistar mellom fiskesalslaget og medlemmene skal løysast på nærare fastsett måte. Departementet kan i forskrift gje nærare føresegner om ansvarsområda til fiskesalslaga, medrekna geografiske område og kva for viltlevande marine ressursar det enkelte fiskesalslaget skal ha einerett til å omsetje. Fiskesalslag har revisjonsplikt.

Departementet kan godkjenne samvirkeforetak som fiskesalslag, hvor kun fiskere eller fiskerorganisasjoner kan være medlemmer. Vedtektene må inneholde regler om kontrollkomité, selskapsstruktur, oppløsning og tvisteløsning. Fiskesalslag plikter å ha revisjon.AI

omtalt i 2 kilderreferert av 41 forskrift

Offentlege kontrollørar

Departementet skal nemne opp ein offentleg kontrollør i kvart fiskesalslag som skal utføre dei tilsynsoppgåvene som departementet fastset i forskrift. Salslaget betalar honorar til kontrolløren etter satsar fastsette av departementet. Kontrolløren skal ha uhindra tilgang til og innsyn i alle bøker og protokollar og all korrespondanse i salslaget og på førespurnad ha tilgang til andre opplysningar. Kontrolløren har rett til å vere til stades på styremøte og årsmøte i fiskesalslaget.

Departementet utnevner en offentlig kontrollør til hvert fiskesalslag for å utføre tilsyn. Salslaget må betale kontrolløren etter fastsatte satser. Kontrolløren har fullt innsyn i dokumenter og rett til å delta på møter.AI

referert av 31 forskrift

Tilbakekalling av godkjenning

Departementet kan kalle tilbake godkjenninga permanent eller mellombels dersom a) fiskesalslaget ikkje oppfyller dei krava som er fastsette i eller etter samvirkelova, b) statens kontrollør har vorte hindra i arbeidet sitt, c) fiskesalslaget grovt eller gjenteke har brote føresegner som er fastsette i eller etter lova her, eller d) organiseringa og strukturen til fiskesalslaga ikkje er tenleg ut frå formålet med lova. Ved tilbakekalling av godkjenning kan departementet fastsetje at eit anna fiskesalslag skal overta ansvarsområdet til det fiskesalslaget som fekk godkjenninga si kalla tilbake.

Departementet kan trekke tilbake godkjenningen av et fiskesalslag permanent eller midlertidig hvis visse krav ikke er oppfylt eller regler er brutt. Ved en slik beslutning kan departementet bestemme at et annet fiskesalslag skal overta ansvarsområdet.AI

Overføring av ansvar

Fiskesalslag kan føre over ansvar etter lova her eller ansvar etter havressurslova til eit felles organ for to eller fleire godkjende fiskesalslag. Fellesorganet skal ha vedtekter som er godkjende av departementet. Kapittel 6 gjeld tilsvarande for eit slikt fellesorgan som er oppretta for å utføre kontroll.

Flere godkjende fiskesalslag kan flytte lovpålagde oppgåver og ansvar til eit felles organ. Dette organet må ha vedtekter som er godkjende av departementet.AI

Kapittel 3. Førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar

Førstehandsomsetning

Førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar skal skje gjennom eller med godkjenning av eit fiskesalslag. Det er forbode å utføre eller tilverke viltlevande marine ressursar som ikkje er omsette i første hand med godkjenning av eit fiskesalslag, med mindre det er til eige forbruk. Departementet kan i forskrift gje nærare føresegner om unntak frå føresegnene i første og andre ledd, under dette unntak for delar, produkt eller biprodukt av viltlevande marine ressursar og for sjølvtilverking av eigen fangst.

Salg av viltlevende marine ressurser for første gang må skje gjennom eller godkjennes av et fiskesalslag. Det er forbudt å bearbeide eller selge slike ressurser uten denne godkjenningen, med mindre det er til eget forbruk.AI

omtalt i 2 kilderreferert av 12 forskrifter

Fastsetjing av avgift

Eit fiskesalslag kan fastsetje avgift for førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar. Avgifta skal fastsetjast på årsmøtet til fiskesalslaget. Kapittel VII i forvaltningsloven gjeld ikkje for fastsetjing av avgifta. Avgifta skal brukast til verksemd som anten direkte knyter seg til førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar, eller som står i rimeleg nær samanheng med fremme av dette formålet.

Et fiskesalgslag kan bestemme en avgift for første gangs salg av viltlevende marine ressurser. Avgiften vedtas på årsmøtet og skal brukes til formål som fremmer dette salget.AI

omtalt i 2 kilderreferert av 1

Fastsetjing av salsvilkår og omsetningsformer

Eit fiskesalslag skal fastsetje allmenne salsvilkår for førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar, og kan avgjere kva omsetningsformer som kan nyttast. Endringar i salsvilkår eller omsetningsformer skal leggjast fram for partane før endeleg avgjerd vert teken. Kjøpar og seljar er bundne av dei fastsette salsvilkåra og omsetningsformene. Kapittel VII i forvaltningsloven gjeld ikkje ved fastsetjing av salsvilkår og omsetningsformer.

Et fiskesalslag bestemmer hvilke regler og måter fisk og andre marine ressurser skal selges på første gang. Kjøper og selger må følge disse reglene, og endringer skal presenteres for partene før de vedtas.AI

referert av 2

Fastsetjing av minstepris

Det kan fastsetjast minstepris for førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar. Formålet med minstepris er å få til ei rimeleg fordeling mellom fiskar og industri av inntekt frå marknaden. Minstepris vert bestemt etter forhandlingar mellom fiskesalslaget og dei andre partane, og fiskesalslaget skal fastsetje den minsteprisen det er oppnådd semje om. Ved usemje om minsteprisen skal den fastsetjast etter dei prosedyrar som framgår av § 12. Kapittel VII i forvaltningsloven gjeld ikkje ved fastsetjing av minstepris. Det er forbode å omsetje til lågare pris enn den fastsette minsteprisen.

Det kan fastsettes en minstepris for salg av marine ressurser for å sikre en rettferdig fordeling av inntektene mellom fisker og industri. Det er forbudt å selge varer til en pris som er lavere enn denne minsteprisen.AI

Se ogsåFiskesalslagslova § 12

Framgangsmåte ved usemje

Dersom partane gjennom forhandlingar ikkje vert samde om minstepris, skal spørsmålet om minstepris leggjast fram for mekling. Departementet kan i forskrift gje nærare føresegner om samansetjing av meklingsnemnda og korleis meklinga skal gjennomførast. Dersom mekling ikkje fører fram, kan fiskesalslaget fastsetje minstepris.

Hvis partene ikke blir enige om minstepris gjennom forhandlinger, skal saken gå til mekling. Dersom meklingen ikke fører frem, kan fiskesalgslaget bestemme minsteprisen.AI

referert av 11 forskrift

Kapittel 4. Regulering av hausting og dirigering av fangstar

Rett til å regulere hausting

Når det er nødvendig av omsyn til avtaket kan fiskesalslag fastsetje mellombels forbod mot hausting eller gjennomføre andre reguleringar. Det same gjeld dersom reguleringar er nødvendige for å kunne utnytte fangstane på ein tenleg måte. Reguleringane kan avgrensast til enkelte viltlevande marine ressursar, fartøygrupper og distrikt. Departementet kan i forskrift gje nærare føresegner om fiskesalslaga sin reguleringsrett etter første og andre ledd. Kapittel VII i forvaltningsloven gjeld ikkje ved avgjerder etter første ledd.

Fiskesalslag kan innføre midlertidige forbud mot hausting eller andre reguleringer dersom det er nødvendig for avtaket eller for å utnytte fangstene på en hensiktsmessig måte. Slike regler kan gjelde for bestemte arter, fartøygrupper og områder.AI

referert av 3

Rett til å dirigere fangstar

Når det er nødvendig for å få fangstar omsette på den mest tenlege måten, kan fiskesalslag dirigere fangstane til bestemte kjøparar og til bestemt bruk. Kapittel V og VII i forvaltningsloven gjeld ikkje ved avgjerder etter første ledd.

Fiskesalgslag kan bestemme hvilke kjøpere som skal motta fangsten og hva den skal brukes til, dersom dette er nødvendig for at omsetningen skal skje på den beste måten.AI

referert av 3

Kapittel 5. Kvalitetskrav

Kvalitetskrav til hausting og handtering av råstoff

Departementet kan påleggje fiskesalslaga oppgåver for å fremme og ha tilsyn med kvalitet ved hausting og handtering av råstoff, og sjå til at dette skjer i samsvar med forskrifter om kvalitet fastsette etter matlova § 9.

Departementet kan gi fiskesalslaga oppgaver for å fremme og føre tilsyn med kvaliteten når råstoff høstes og håndteres. Dette skal sikre at arbeidet skjer i tråd med gjeldende forskrifter om kvalitet.AI

Se ogsåMatloven § 9referert av 1

Kapittel 6. Kontrollansvaret til fiskesalslaga

Kontrolloppgåver

Fiskesalslaga skal kontrollere at føresegner som er fastsette i eller etter lova her vert haldne. Departementet kan påleggje fiskesalslag å kontrollere opplysningar om fangstar sjølv om fangsten ikkje fell inn under fiskesalslaga sin omsetningsrett. Departementet kan i forskrift gje nærare føresegner om korleis fiskesalslaga skal organisere og gjennomføre kontrollarbeidet og om rapporteringsrutinar.

Fiskesalslagene har plikt til å kontrollere at lovens regler følges. Departementet kan pålegge dem å kontrollere fangstopplysninger selv om de ikke har rett til å selge fangsten, og kan fastsette regler for hvordan kontrollen og rapporteringen skal foregå.AI

referert av 14 forskrifter

Tilgang og bistandsplikt

Ved kontroll etter § 17 kan fiskesalslaga krevje uhindra tilgang til haustings- eller transportfartøy og til kontora, lagera og produksjonsanlegga til kjøparen eller mottakaren. I denne samanhengen kan salslaga krevje uhindra tilgang til fangstdagbok, landingsjournal, setlar og rekneskapar. Det same gjeld når fangst vert overført frå eller til steng eller merd. Dei som vert kontrollerte i samsvar med føresegner gjevne i eller i medhald av lova, har plikt til å samarbeide ved kontrollen. Politiet skal yte salslaget nødvendig hjelp og vern ved gjennomføring av kontroll.

Fiskesalslagene har rett til full tilgang til fartøy, kontorer og lagre for å utføre kontroll. De som blir kontrollert må samarbeide, og politiet skal gi nødvendig hjelp og beskyttelse.AI

Se ogsåFiskesalslagslova § 174 forskrifter

Utveksling av informasjon

Fiskesalslag skal gje og ta imot dei opplysningane som Fiskeridirektoratet meiner er nødvendige for å gjennomføre kontroll etter lova her og havressurslova.

Fiskesalslag pliktar å gi og motta informasjon som Fiskeridirektoratet vurderer som nødvendig for kontroll etter lova.AI

3 forskrifter

Utveksling av opplysningar mellom kontrollstyresmakter

Eit fiskesalslag kan utan hinder av teieplikta gje andre kontrollstyresmakter, politi eller påtalemakt opplysningar som har naturleg samanheng med oppgåvene deira etter lova her. Teieplikta for personell i andre kontrollstyresmakter, politi eller påtalemakt hindrar ikkje at dei gjev fiskesalslaga opplysningar etter første ledd. Kongen kan i forskrift gje nærare føresegner om utveksling av opplysningar.

Fiskesalslag kan dele opplysningar med kontrollstyresmakter, politi og påtalemakt dersom informasjonen har samanheng med oppgåvene deira. Det er også lov for desse styresmaktene å gi opplysningar tilbake til fiskesalslaga.AI

Fangst som er omsett i strid med lova

Fangst eller verdien av fangst tilfell vedkomande salslag når fangsten er hausta eller omsett i første hand i strid med føresegner som er fastsette i eller etter lova her. Departementet kan i forskrift fastsetje reglar om handsaming av slike saker, korleis verdien av fangsten skal fastsetjast, om det kan gjevast vederlag for kostnader ved ilandføring og om kva fiskesalslaga kan bruke slike midlar til. Endeleg vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg, og verdien av fangsten kan krevjast inn ved motrekning i fangstoppgjer. Departementet kan fastsetje forskrift om mellombels tilbakehald av fangstverdi.

referert av 21 forskrift

Kapittel 7. Reaksjonar ved lovbrot

Straffansvar

Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner eller let vere å etterkome pålegg fastsette i eller etter §§ 5 andre ledd, 8, 10 tredje ledd, 11 tredje ledd, 13, 14 og 18, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år. Grovt brot på føresegnene etter første ledd, som er gjort med grov aktløyse eller med vilje, kan straffast med fengsel i inntil seks år. Ved vurderinga av om brotet er grovt, skal det særleg leggjast vekt på om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av brotet er stor, om brotet har skjedd systematisk og over tid, om brotet er grenseoverskridande og om brotet har skjedd som ledd i organisert verksemd. Når straffansvar etter første ledd kan gjerast gjeldande mot fartøyføraren for ei handling nokon av mannskapet på eit fartøy står for, kan den underordna berre straffast dersom han har brote føresegner med vilje. Ved avgjerda av om ein underordna skal straffast, skal det særleg takast omsyn til den preventive verknaden av straffa, kor grovt brotet er og om vedkommande har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved brotet. Fartøyføraren kan vedta førelegg på vegner av oppdragsgjevaren. Oppdragsgjevaren kan også straffast i sak som vert reist mot fartøyføraren.

Det er straffbart å med vilje eller ved uaktsomhet bryte bestemte regler eller pålegg i loven. Straffen kan være bøter eller fengsel, og grove brudd kan gi lengre fengselsstraff. Kapteinen kan i noen tilfeller straffes for mannskapets handlinger.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåFiskesalslagslova § 5omtalt i 1 kildereferert av 3

Inndraging

Ved brot på føresegner etter § 22 første ledd kan fangsten inndragast. Det same gjeld reiskapar, gjenstandar, eigedomar, anlegg eller fartøy som er brukte ved lovbrotet. Dette gjeld utan omsyn til kven som er eigar. I staden for tingen kan verdien heilt eller delvis inndragast hos den skuldige eller den det er handla på vegner av, eller hos eigaren. Det kan fastsetjast at panterett og andre rettar i ting som vert inndregne, heilt eller delvis fell bort. Føresegnene i straffeloven § 74 gjeld tilsvarande. Når lovleg og ulovleg fangst er blanda saman, kan heile fangsten inndragast.

Ved lovbrot kan fangst og utstyr som er brukt til lovbrotet bli tatt frå eigaren. Det kan også krevjast betalt i pengar i staden for tinga. Dersom lovleg og ulovleg fangst er blanda, kan alt bli tatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåFiskesalslagslova § 22Straffeloven § 74omtalt i 1 kilde

Kapittel 8. Iverksetjing, overgangsregel og endringar i andre lover

Iverksetjing

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Frå same tid vert lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk oppheva. Forskrifter og enkeltvedtak som er fastsette i eller i medhald av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk, gjeld framleis inntil dei vert oppheva.

Loven trer i kraft fra det tidspunkt kongen bestemmer. En tidligere lov om omsetning av råfisk oppheves da, men eksisterende forskrifter og enkeltvedtak fra den gamle loven fortsetter å gjelde til de blir opphevet.AI

Noter (1)
  • Note 1Frå 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 726 .

Overgangsregel

Fiskesalslag som har godkjende vedtekter etter lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk, kan utan ny godkjenning halde fram med verksemda i inntil to år etter at lova her vert sett i verk.

Fiskesalslag med godkjente vedtekter fra den gamle loven kan fortsette driften i opptil to år etter at den nye loven trer i kraft uten å trenge ny godkjenning.AI

Endringar i andre lover

Frå den tid lova vert sett i verk, vert det gjort følgjande endringar i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det skal gjøres endringer i andre lover når denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kva er formålet med lova?

Lova skal bidra til ei berekraftig og lønsam forvaltning av marine ressursar. Dette skal skje ved å leggje til rette for gode rammer for førstehandsomsetning og sikre dokumentasjon av ressursuttaket.

Åpne § 1
Hva regnes som viltlevande marine ressurser?

Loven regulerer salg av ville marine ressurser for første gang, samt krav til kvalitet og organiseringen av fiskesalslag. Den gjelder for fisk, marine pattedyr, planter og andre organismer i havet, men ikke for anadrom laksefisk.

Åpne § 2
Gjelder lova på den norske kontinentalsokkelen?

Lova gjeld i Noreg, i norsk sjøterritorium, i indre farvatn og på kontinentalsokkelen og i den økonomiske sona. Ho kan også gjelde på Jan Mayen, Svalbard, Peter Is øy og Dronning Maud Land. Lova gjeld for visse fartøy også utanfor desse områda.

Åpne § 3
Hvem kan være medlem i et fiskesalslag?

Departementet kan godkjenne samvirkeforetak som fiskesalslag, hvor kun fiskere eller fiskerorganisasjoner kan være medlemmer. Vedtektene må inneholde regler om kontrollkomité, selskapsstruktur, oppløsning og tvisteløsning. Fiskesalslag plikter å ha revisjon.

Åpne § 4
Hvem utnevner kontrolløren i et fiskesalslag?

Departementet utnevner en offentlig kontrollør til hvert fiskesalslag for å utføre tilsyn. Salslaget må betale kontrolløren etter fastsatte satser. Kontrolløren har fullt innsyn i dokumenter og rett til å delta på møter.

Åpne § 5
Kan departementet trekke tilbake godkjenningen av et fiskesalslag?

Departementet kan trekke tilbake godkjenningen av et fiskesalslag permanent eller midlertidig hvis visse krav ikke er oppfylt eller regler er brutt. Ved en slik beslutning kan departementet bestemme at et annet fiskesalslag skal overta ansvarsområdet.

Åpne § 6
Kan flere fiskesalslag dele på ansvaret sitt gjennom eit felles organ?

Flere godkjende fiskesalslag kan flytte lovpålagde oppgåver og ansvar til eit felles organ. Dette organet må ha vedtekter som er godkjende av departementet.

Åpne § 7
Må salg av marine ressurser skje gjennom et fiskesalslag?

Salg av viltlevende marine ressurser for første gang må skje gjennom eller godkjennes av et fiskesalslag. Det er forbudt å bearbeide eller selge slike ressurser uten denne godkjenningen, med mindre det er til eget forbruk.

Åpne § 8

Forarbeider og bakgrunn

Forskrifter med hjemmel i denne loven

9 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Fiskesalslagslova.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.