Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026

forskrift/2025-12-19-2844·32 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2026-01-01 – 2026-12-31Kunngjort 2025-12-23
Innhold32 paragrafer

Kapittel 1. Fiskeforbud og kvoter

Generelt forbud

Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande norsk vårgytende sild i 2026.

Det er ikke lov for norske fartøy å fiske eller lande norsk vårgytende sild i 2026.AI

referert av 1

Totalkvote

Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta, fiske og lande inntil 342 666 tonn norsk vårgytende sild i Norges territorialfarvann og økonomiske sone nord for 62° N, fiskerisonen ved Jan Mayen og internasjonalt farvann. Av dette kvantumet avsettes 890 tonn til forsknings- og undervisningskvote, 750 tonn til agn, 332 tonn til rekrutteringskvoter for fartøy i lukket kystgruppe og 200 tonn til rekrutteringskvotebonus for fartøy i åpen kystgruppe.

Norske fartøy med tillatelse kan fiske og lande totalt 342 666 tonn norsk vårgytende sild i bestemte områder. Deler av denne kvoten er satt av til forskning, undervisning, agn og rekruttering.AI

Se ogsåForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 1

Gruppekvote for ringnotfartøy

Fartøy med ringnottillatelse kan fiske og lande inntil 157 172 tonn norsk vårgytende sild.

Fartøy med ringnottillatelse har lov til å fiske og lande en bestemt mengde norsk vårgytende sild. Den totale mengden er begrenset til 157 172 tonn.AI

Gruppekvote for trålfartøy

Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål kan fiske og lande inntil 28 499 tonn norsk vårgytende sild.

Trålfartøy som har tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild, kan fange og levere inn opptil 28 499 tonn av denne silden.AI

Gruppekvote for kystfartøy

Kystfartøy med adgang til å delta i lukket gruppe kan fiske og lande inntil 155 155 tonn norsk vårgytende sild. Gruppekvoten inkluderer 332 tonn til rekrutteringskvoter. Av kystfartøygruppens gruppekvote avsettes 2000 tonn til fartøy som har adgang til å delta i åpen gruppe.

Kystfartøy i en lukket gruppe kan fiske og lande totalt 155 155 tonn norsk vårgytende sild. Denne kvoten inkluderer rekrutteringskvoter og en avsett mengde til fartøy i en åpen gruppe.AI

Kvotefleksibilitet over årsskiftet på gruppenivå

Dersom en gruppekvote overfiskes, kan Fiskeridirektoratet belaste gruppekvoten det påfølgende kvoteåret med et tilsvarende kvantum. Dersom en gruppekvote ikke er oppfisket ved kvoteårets slutt, kan Fiskeridirektoratet godskrive inntil 10 % av denne gruppekvoten til det påfølgende kvoteåret. Dersom det beregnes at det vil gjenstå mer enn 10 % av en gruppekvote ved kvoteårets slutt, kan Fiskeridirektoratet innenfor samme kvoteår refordele overskytende kvantum til andre fartøygrupper. Gruppekvotene angitt i forskriften er ikke justert for eventuelle overføringer av kvantum mellom kvoteår som beskrevet i første og andre ledd.

Hvis en gruppekvote overfiskes, trekkes det overskytende fra neste års kvote. Ubrukt kvote kan i noen tilfeller flyttes til neste år eller fordeles til andre fartøygrupper.AI

Kapittel 2. Fiske i ringnotgruppen

Fartøykvoter

Fartøy med ringnottillatelse tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende kvotefaktorer: 1500 hl + 40 % av konsesjonskapasiteten fra 0 – 4000 hl 30 % av konsesjonskapasiteten fra 4000 – 6000 hl 20 % av konsesjonskapasiteten fra 6000 – 10 000 hl 10 % av konsesjonskapasiteten over 10 000 hl Kvotefaktoren blir omregnet til tonn ved at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilo). Kvoten til det enkelte fartøyet beregnes ved å multiplisere fartøyets kvotefaktorer med en kvoteenhet fastsatt av Fiskeridirektoratet. Kvoteenheten fastsettes til 3,7941.

Fartøy med ringnottillatelse får tildelt kvoter basert på faste faktorer og fartøyets konsesjonskapasitet. Den endelige kvoten beregnes ved å gange kvotefaktorene med en fastsatt kvoteenhet.AI

referert av 1

Kvotefleksibilitet på fartøynivå

Fartøy med ringnottillatelse kan overfiske kvoten tildelt etter § 7 med inntil 10 % i 2026. Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet et tilsvarende kvantum for kvoteåret 2027. Dersom kvoten ikke er oppfisket ved utløpet av 2026, godskrives inntil 10 % av denne kvoten til 2027. Fartøy som benyttet adgangen i 2025 blir belastet eller godskrevet et tilsvarende kvantum for kvoteåret 2026. Fartøy som i 2026 benytter slumpfiskeordningen i henhold til forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten § 15, kan ikke benytte adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå.

Fartøy med ringnottillatelse kan fiske inntil 10 % over kvoten i 2026, men må trekke dette fra kvoten i 2027. Ubrukt kvote på inntil 10 % kan overføres til 2027. Slumpfiskeordningen utelukker bruk av denne fleksibiliteten.AI

Se ogsåForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 7Forskrift om strukturkvoteordning mv. havfiske § 15

Partråling

Uten hinder av forbudet i §§ 22 og 23 kan ringnotfartøy som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til. b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av kvoteåret. Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratets klagesaksenhet er klageinstans.

Ringnotfartøy kan fiske sammen i partrållag og fordele fangsten mellom seg. Dette krever skriftlig påmelding og at visse regler for redskap og rapportering følges.AI

Se ogsåForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 22 første leddForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 23

Kapittel 3. Fiske i trålgruppen

Fartøykvoter

Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål, tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende kvotefaktorer: 50 tonn + 50 % av bruttotonnasje fra 0 – 100 40 % av bruttotonnasje fra 101 – 200 30 % av bruttotonnasje fra 201 – 300 20 % av bruttotonnasje fra 301 – 400 10 % av bruttotonnasje fra 401 – 600 Kvoten til det enkelte fartøyet beregnes ved å multiplisere fartøyets kvotefaktorer med en kvoteenhet fastsatt av Fiskeridirektoratet. Ved beregning av fartøyets kvotefaktor gjelder tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev/identitetsbevis utstedt senest 31. desember 1998. Ved eierskifte nyttes bruttotonnasje per nevnte tidspunkt for det fartøy reder hadde konsesjon på ved årets begynnelse eller tidligere. Kvoteenheten fastsettes til 2,4830.

referert av 1

Kvotefleksibilitet på fartøynivå

Fartøyene kan overfiske kvoten tildelt etter § 10 med inntil 10 % i 2026. Fartøy som benytter denne adgangen, vil bli belastet et tilsvarende kvantum for kvoteåret 2027. Dersom kvoten ikke er oppfisket ved utløpet av 2026, godskrives inntil 10 % av denne kvoten til 2027. Fartøy som benyttet adgangen i 2025 blir belastet eller godskrevet et tilsvarende kvantum for kvoteåret 2026. Fartøy som i 2026 benytter slumpfiskeordningen i tråd med forskrift om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten § 15, kan ikke benytte adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå.

Trålskip kan fiske opptil 10 % mer sild enn kvoten i 2026, men dette trekkes fra kvoten i 2027. Hvis man fisker mindre enn kvoten i 2026, kan inntil 10 % overføres til 2027. Skip som bruker slumpfiskeordningen kan ikke bruke denne regelen.AI

Se ogsåForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 10Forskrift om strukturkvoteordning mv. havfiske § 15

Partråling

Uten hinder av forbudet i §§ 22 og 23 kan fartøy som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til. b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av kvoteåret. Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratets klagesaksenhet er klageinstans.

Bestemmelsen gir regler for når fartøy kan fiske sammen som partrållag og dele fangsten mellom seg. Det kreves skriftlig påmelding, bruk av samme redskap og rapportering om at fangsten er tatt som partrållag.AI

Se ogsåForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 22 første leddForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 23

Kapittel 4. Fiske i kystfartøygruppen

Fartøykvoter for fartøy i lukket gruppe

Fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe kan fiske og lande følgende kvanta norsk vårgytende sild: Hjemmelslengde Kvotefaktor Fartøykvote (garantert) for alle fartøy (tonn) Fartøy under 7,00 m 1,31 31,410 Fartøy 7,0–7,99 m 1,97 47,235 Fartøy 8,0–8,99 m 2,62 62,820 Fartøy 9,0–9,99 m 3,93 94,230 Fartøy 10,0–10,99 m 4,59 110,055 Fartøy 11,0–11,99 m 5,24 125,641 Fartøy 12,0–12,99 m 5,90 141,465 Fartøy 13,0–13,99 m 6,55 157,051 Fartøy 14,0–14,99 m 7,86 188,461 Fartøy 15,0–15,99 m 8,40 201,408 Fartøy 16,0–16,99 m 8,85 212,198 Fartøy 17,0–17,99 m 9,39 225,146 Fartøy 18,0–18,99 m 10,43 250,082 Fartøy 19,0–19,99 m 11,47 275,018 Fartøy 20,0–20,99 m 12,52 300,195 Fartøy 21,0–21,99 m 14,08 337,599 Fartøy 22,0–22,99 m 15,65 375,243 Fartøy 23,0–23,99 m 17,21 412,648 Fartøy 24,0–24,99 m 18,78 450,292 Fartøy 25,0–25,99 m 20,34 487,696 Fartøy 26,0 m og over 21,91 525,340 Kvoten til det enkelte fartøy beregnes ved å multiplisere fartøyets kvotefaktorer med en kvoteenhet. Kvoteenheten for beregning av fartøykvoten er 23,9772 tonn. Når et fartøy gis tillatelse til å fiske flere kvoter av norsk vårgytende sild i medhold av forskrift 7. november 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten, skal overførte kvoter beregnes ved bruk av samme kvoteenhet som ved beregning av mottakende fartøys grunnkvote.

Bestemmelsen fastsetter hvor mye norsk vårgytende sild fartøy i en lukket gruppe kan fiske og lande. Mengden avhenger av båtens lengde, en kvotefaktor og en fast kvoteenhet.AI

referert av 1

Kvotefleksibilitet på fartøynivå

Fartøy i lukket gruppe kan overfiske kvoten tildelt etter § 13 med inntil 10 % i 2026. Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet et tilsvarende kvantum for kvoteåret 2027. Dersom kvoten ikke er oppfisket ved utløpet av 2026, godskrives inntil 10 % av denne kvoten til 2027. Fartøy som benyttet adgangen i 2025 i medhold av forskrift 20. desember 2024 nr. 3399 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2025, blir belastet eller godskrevet et tilsvarende kvantum for kvoteåret 2026.

Fartøy i lukket gruppe kan fiske inntil 10 % mer enn tildelt kvote i 2026, men dette trekkes fra kvoten i 2027. Hvis man fisker mindre enn kvoten i 2026, kan inntil 10 % overføres til 2027.AI

Se ogsåForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 13

Fartøykvoter for fartøy i åpen gruppe

Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe med landnot og garn, kan fiske og lande følgende kvanta norsk vårgytende sild: Fartøyets største lengde Kvotefaktor Fartøykvoter (tonn) Fartøy under 7 m 1,31 15,705 Fartøy 7,0–7,99 m 1,97 23,618 Fartøy 8,0–8,99 m 2,62 31,410 Fartøy 9,0–9,99 m 3,93 47,115 Fartøy 10,0–10,99 m 4,59 55,028 Fartøy 11,0–11,99 m 5,24 62,820 Fartøy 12,0–12,99 m 5,90 70,733 Fartøy 13,0–13,99 m 6,55 78,525 Fartøy 14,0 m og over 7,86 94,230 Kvoten til det enkelte fartøy beregnes ved å multiplisere fartøyets kvotefaktor med en kvoteenhet på 11,9886 tonn. Fartøy som er tildelt rekrutteringskvotebonus kan fiske og lande en fartøykvote (garantert) på 88 tonn.

Reglene bestemmer hvor mye norsk vårgytende sild fartøy i åpen gruppe som bruker landnot og garn kan fiske og lande. Mengden avhenger av fartøyets lengde og en spesifikk kvotefaktor.AI

Partråling

Uten hinder av forbudet i §§ 22 og 23 kan kystfartøy med adgang til å bruke flytetrål etter forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 1-1 andre ledd tredje punktum som partråler, på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til. b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn to andre fartøy i løpet av kvoteåret. Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratets klagesaksenhet er klageinstans.

Kystfartøy med spesialtillatelse kan drive partråling etter sild dersom de er påmeldt som partrållag. Reglene setter krav til redskapsbruk, rapportering og hvordan fangsten fordeles mellom fartøyene.AI

Se ogsåForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 22 første leddForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 23Konsesjonsforskriften § 1-1 første ledd

Landing til førings- eller kjøperfartøy

Kystfartøy som selv fører fangsten, kan lande den til førings- eller kjøperfartøy. Slik landing kan bare skje ved kai i havner med fiskemottak som tar imot norsk vårgytende sild. Fiskeridirektoratet kan tillate landing andre steder enn det som følger av første ledd. Fiskeridirektoratets klagesaksenhet er klageinstans.

Kystfartøy kan lande sild til førings- eller kjøperfartøy, men dette må skje ved kai i havner med fiskemottak som tar imot denne sildetypen. Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til landing på andre steder.AI

Beregning av kvote ved utskifting og ombygging

Fartøy som ved utskifting eller ombygging får endret største lengde, får kvoten beregnet etter lengde ført i merkeregisteret senest 31. desember 2001, eller godkjent målebrev datert senest samme dato.

Hvis et fartøy i kystfartøygruppen endrer lengde på grunn av utskifting eller ombygging, beregnes kvoten ut fra lengden som var registrert per 31. desember 2001.AI

Kapittel 5. Stengte områder

Stengte områder i Nordland

Det er forbudt å fiske med trål, samt forbudt for fartøy på eller over 21,35 meter største lengde som fisker med not å fiske i Vestfjorden og innenfor liggende fjordsystemer, innenfor en linje trukket mellom punktene 68° 18′ N 15° 39′ Ø og 68° 11′ N 15° 36′ Ø (Offersøya–Tranøy). I nord er området avgrenset av en rett linje lands 68° 40′ N tvers av Tjeldsundet. Det er forbudt å fiske med not (unntatt landnot) i Hellemofjorden sør for en linje trukket mellom punktene 68° 01,12′ N 16° 11,62′ Ø til 68° 00,95′ N 16° 10,20′ Ø (Hestneset sør til Hellandsberg). Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til fartøy å fiske norsk vårgytende sild innenfor områdene nevnt i denne bestemmelsen etter puljevis innseiling. Det kan settes vilkår om inspektør om bord. Fiskeridirektoratets klagesaksenhet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratet.

Det er forbudt å fiske sild med trål i deler av Vestfjorden og tilhørende fjorder. Notfiske er forbudt for store fartøy i samme område og i deler av Hellemofjorden. Fiskeridirektoratet kan gi særskilt tillatelse til fiske i disse områdene.AI

referert av 1

Fiske sør for 62° N

Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild sør for 62° N i Norges territorialfarvann og økonomiske sone. Uten hensyn til forbudet i første ledd er det i perioden fra og med 1. januar til og med 30. april likevel tillatt for alle fartøygrupper å fiske norsk vårgytende sild innenfor en linje regnet fra 12 nautiske mil av grunnlinjene i området fra 62° N til 61° N. Uten hensyn til forbudet i første ledd er det i perioden fra og med 15. februar til og med 30. april likevel tillatt for fartøy i kystfartøygruppen å fiske norsk vårgytende sild innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 61° N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr, samt innenfor grunnlinjene i et område øst for Utsira definert ved følgende koordinater: 1) N 59° 38,554′ Ø 005° 04,355′ (på grunnlinjen) 2) N 59° 33,490′ Ø 005° 08,520′ 3) N 59° 32,799′ Ø 005° 14,460′ og videre fra: 4) N 59° 16,206′ Ø 005° 31,174′ 5) N 59° 06,999′ Ø 005° 30,407′ 6) N 59° 06,999′ Ø 005° 12,615′ (på grunnlinjen) Fangstene av sild i dette området belastes det enkelte fartøys kvote av norsk vårgytende sild. Fiskeridirektoratet kan endre og oppheve bestemmelsene i paragrafen, herunder begrense deltakelsen eller sperre områder.

Det er i utgangspunktet forbudt å fiske norsk vårgytende sild sør for 62° N. Det finnes imidlertid tidsbegrensede unntak for ulike fartøygrupper i spesifikke områder. Fangst i disse områdene trekkes fra fartøyets kvote.AI

referert av 1

Stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m

Uten hensyn til bestemmelsene i §§ 19 og 20 kan Fiskeridirektoratet ved fare for neddreping, innblanding av norsk vårgytende sild under minstemål eller innblanding av torsk, hyse, sei og uer, i alle områder hvor det fiskes etter norsk vårgytende sild, stenge og gjenåpne områder for fiske i bestemte områder og til bestemte tider, og kan sette nærmere vilkår, herunder forby omsetning direkte fra notkast og anvise til fiske i andre områder. Tilsvarende kan Fiskeridirektoratet forby fiske med fartøy over 28 meter største lengde i nærmere avgrensede områder dersom det oppstår fare for redskapskollisjoner. Fiskeridirektoratet kan påby bruk av rist ved eventuell adgang til å fiske i stengte områder. Fiskeridirektoratets klagesaksenhet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratet.

Fiskeridirektoratet kan stenge og gjenåpne fiskeområder for å hindre neddreping eller fangst av fisk under minstemål og andre arter. De kan også forby store fartøy i visse områder for å unngå redskapskollisjoner og stille krav om bruk av rist.AI

Se ogsåForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 19Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 20

Kapittel 6. Fellesbestemmelser

Kvoteutnyttelse

Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor kvoteåret. Dersom fartøyet har startet fiske på en kvote, kan det ikke starte fiske på en annen kvote av samme fiskeslag i løpet av kvoteåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Dersom fartøyeier skifter ut sitt fartøy, skal det gjøres fradrag i kvoten som tildeles det ervervede fartøyet for det kvantum fartøyeier har fisket og landet innenfor kvoteåret med fartøyet som skiftes ut. Uten hinder av første ledd kan fartøyeier fiske med det ervervede fartøyet selv om tidligere eier har fisket og landet fangst med samme fartøy innenfor kvoteåret, men det skal da gjøres fradrag i kvoten for det kvantum selger av utskiftingsfartøyet har fisket og landet i kvoteåret med fartøyet. Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved utskifting av fartøy i åpen gruppe. Når det kan gjøres fradrag både etter første og annet punktum, skal bare det kvantumet som er størst trekkes fra. Ved kjøp av fartøyet for fortsatt drift kan ny fartøyeier uten hinder av første ledd fiske med det ervervede fartøyet selv om tidligere eier har fisket og landet fangst med samme fartøy innenfor kvoteåret, men det skal gjøres fradrag i kvoten for det selger av fartøyet har fisket og landet med dette fartøyet i løpet av kvoteåret. Tilsvarende gjelder ved kjøp av fartøy som skal delta i åpen gruppe. Ved tildeling av fisketillatelse til erstatning for tilsvarende fisketillatelse som oppgis fra et annet fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum som innenfor kvoteåret er fisket i henhold til tillatelsen som oppgis fra det andre fartøyet. Fartøyet som tildeles fisketillatelse kan uten hinder av første ledd fiske på den tildelte fisketillatelsen, men det skal gjøres fradrag i kvoten for det kvantum fartøyet har fisket i løpet av kvoteåret. Når det kan gjøres fradrag både etter første og annet punktum, skal bare det kvantum som er størst trekkes fra. Dersom det er foretatt utskifting eller salg for fortsatt drift flere ganger i løpet av kvoteåret, eller både utskifting og salg for fortsatt drift, skal det så langt det passer tas høyde for dette ved fradrag i kvoten etter annet til fjerde ledd. Tilsvarende gjelder dersom en fisketillatelse tildeles til erstatning for tilsvarende fisketillatelse som oppgis fra annet fartøy, og den oppgitte tillatelsen tidligere i kvoteåret er tildelt til erstatning for fisketillatelse som oppgis fra et annet fartøy. Tilsvarende gjelder også så langt det passer dersom det i løpet av kvoteåret er gjennomført både utskifting eller salg for fortsatt drift, og tildeling av fisketillatelse til erstatning for tilsvarende tillatelse. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd, annet ledd annet punktum og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i fjerde ledd dersom fisketillatelsen som oppgis har vært tildelt samme fartøy sammenhengende i de siste to årene. Fiskeridirektoratet kan gjøre unntak fra første ledd, annet ledd annet punktum og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt.

referert av 4

Overføring av fangst

Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy. Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not, trål og snurrevad dersom fartøyene er egnet, bemannet og utstyrt for fiske. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er satt i lås. Det er ikke tillatt for fartøy i åpen gruppe å overføre fangst.

Hovedregelen er at fangst ikke kan overføres mellom fiskefartøy, og det er forbudt å lande fangst fisket av andre. Det er likevel tillatt med overføring på feltet mellom visse typer fartøy som bruker not, trål og snurrevad.AI

referert av 4

Kvotesamarbeidsordning for kystfartøy i lukket gruppe

Uten hinder av forbudene i § 22 og § 23 kan to fartøy i lukket gruppe som ikke fyller vilkårene for å få tildelt strukturkvote etter forskrift 7. november nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten og som er under 15 meter største lengde inngå et kvotesamarbeid på følgende vilkår: a) Fiskeridirektoratet må ha mottatt skriftlig melding om kvotesamarbeid senest 1 virkedag før fisket tar til. Det må også gis melding ved endringer i kvotesamarbeidet. Pliktige meldinger skal sendes på eget skjema tilgjengelig på Fiskeridirektoratets internettsider. b) Fartøyene har adgang til å delta i lukket gruppe i fisket etter norsk vårgytende sild. c) Et fartøy har ikke adgang til å både delta i et kvotesamarbeid og bruke særlig kvoteordning etter forskrift 7. november nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten i fisket etter norsk vårgytende sild i 2026. d) Ved kvotesamarbeid mellom ulike eiere må begge eierne ha hatt adgang til å delta i fisket med et fartøy i 2024 eller 2025 og begge eierne må ha kvotebelastet et fartøy i ett av årene. Ved kvotesamarbeid med egne fartøy må eieren ha hatt adgang til å delta i fisket med to fartøy i 2024 eller 2025 og kvotebelastet to fartøy i ett av årene. e) Fartøyeier må stå om bord under fisket og underskrive landings- eller sluttseddel. Dersom fartøyene har ulike eiere må begge fartøyeierne stå om bord under fisket og begge fartøyeierne må underskrive landings- eller sluttseddel. Det skal fylles ut seddel med angivelse av hvilket fartøy som har utøvet fisket og hvilket fartøy i kvotesamarbeidet som skal kvotebelastes. Innenfor hvert enkelt fartøys kvote bestemmer fartøyeierne hvor mye av fangsten av norsk vårgytende sild, samt bifangst, som skal føres på det enkelte fartøyet i kvotesamarbeidet. Fiskeridirektoratet kan dispensere fra kravet om at eier må stå om bord dersom: 1) eier har tillitsverv i fiskeriorganisasjon eller offentlig verv, og vervet medfører at eier ikke kan stå om bord i fartøyet under utøvelse av fangst, eller 2) eier er gravid eller har født barn for mindre enn to år siden, eller er i foreldrepermisjon, eller har omsorg for barn med langvarig sykdom, eller 3) eier er forhindret fra å stå om bord i fartøyet under utøvelse av fangst på grunn av sykdom eller skade som vil kreve langvarig rehabilitering, eller 4) eier er i vernepliktig førstegangstjeneste. Der et fartøy eies av flere sammen, er det tilstrekkelig at en av disse fyller pliktene som fremgår av bokstav e første punktum. f) Det passive fartøyet i kvotesamarbeidet kan ikke drive fiske eller lande fangst i den tiden fartøyene er påmeldt kvotesamarbeidet. Det er ikke adgang til å veksle mellom hvilket fartøy som er aktivt og hvilket fartøy som er passivt i kvotesamarbeidet. g) Fartøy kan bare delta i ett kvotesamarbeid i fisket etter norsk vårgytende sild i løpet av kvoteåret. Ved utskiftning trer erstatningsfartøyet inn i utskiftningsfartøyets kvotesamarbeid i den utstrekning erstatningsfartøyet fyller vilkårene for dette. Deltagelse i kvotesamarbeidsordningen er ikke til hinder for deltagelse i samfiskeordningen etter høstingsforskriften § 34 flg. Et påmeldt kvotesamarbeid kan kanselleres dersom det ikke er landet fangst på hverken det aktive eller det passive fartøyet i perioden som ifølge påmelding er avsatt til kvotesamarbeid. For å kansellere et kvotesamarbeid må det sendes melding til [email protected]. I denne bestemmelsen legges eierbegrepet i deltakerforskriften § 2 bokstav a til grunn.

Se ogsåForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 22 første leddForskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 § 23Høstingsforskriften § 34 første leddDeltakerforskriften § 2

Bifangst

Det er ikke tillatt å ha bifangst av sild ved fiske etter andre arter. Slik bifangst er likevel tillatt når bifangsten kan avregnes fartøyets sildekvote. Videre kan fartøy som ikke har adgang til å delta i sildefisket ha bifangst av sild i følgende fiskerier: a) I fisket etter brisling er det tillatt med inntil 50 % bifangst av sild i vekt ved landing. b) I fisket etter hestmakrell er det tillatt med inntil 10 % bifangst av sild i vekt i de enkelte fangster, av hele fangsten ombord og ved landing. c) I fisket etter makrell er det tillatt med inntil 10 % bifangst av sild i vekt i de enkelte fangster, av hele fangsten ombord og ved landing.

Det er i utgangspunktet ikke lov å få sild som bifangst når man fisker etter andre arter. Det er likevel tillatt dersom silden kan trekkes fra fartøyets kvote, eller ved fiske etter brisling, hestmakrell og makrell innenfor visse vektgrenser.AI

Avkortning av kvote ved dumping og neddreping

Er fangst forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratet fatte vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. Fiskeridirektoratets klagesaksenhet er klageinstans.

Hvis sild blir kastet eller drept med vilje eller ved uaktsomhet, kan Fiskeridirektoratet redusere fiskekvoten. Det er mulig å klage på et slikt vedtak til Fiskeridirektoratets klagesaksenhet.AI

Meldeplikt ved sprenging av not

Fartøy som fisker med not skal melde fra om notsprenging på eget skjema til Fiskeridirektoratet. Fartøy som er underlagt kravet til elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata, skal melde fra om notsprenging i tråd med forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 12.

Fartøy som fisker med not må melde fra til Fiskeridirektoratet dersom noten sprekker. Noen fartøy skal gjøre dette elektronisk.AI

Se ogsåERS-forskriften § 12 første ledd

Fiske etter agn

Innenfor grunnlinjene nord for 62° N er det tillatt å fiske norsk vårgytende sild til eget forbruk av agn. Slikt fiske kan bare drives av fiskere som er ført i fiskermanntallet og bare med ett merkeregistrert fartøy. Omsetning av fangsten er forbudt. Fra og med 1. januar til og med 30. april er det også tillatt å fiske norsk vårgytende sild til eget forbruk av agn innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 61° N og 62° N.

Det er lov å fiske norsk vårgytende sild til eget agn i bestemte områder. Dette krever at fiskeren står i fiskermanntallet og bruker ett merkeregistrert fartøy. Det er forbudt å selge fangsten.AI

Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvotene er beregnet oppfisket, samt innføre konsumpåbud. Fiskeridirektoratet kan endre forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket.

Fiskeridirektoratet kan stanse fisket når kvotene er fisket opp og pålegge at fangsten skal brukes til mat. De kan også endre reglene for å sikre at fisket gjennomføres på en fornuftig måte.AI

Kapittel 7. Overtredelsesgebyr, straff og ikrafttredelse

Overtredelsesgebyr

Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til havressurslova § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova og deltakerloven.

Bedrifter og personer som bevisst eller uaktsomt bryter reglene i denne forskriften, kan bli ilagt et overtredelsesgebyr.AI

Se ogsåHavressurslova § 59

Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften straffes i henhold til havressurslova §§ 60, 61, 62, 64 og 65 og deltakerloven § 31. På samme måte straffes forsøk og medvirkning.

Det er straffbart å bryte reglene i denne forskriften, enten det skjer med vilje eller ved uaktsomhet. Det er også straffbart å forsøke å bryte reglene eller å hjelpe andre med det.AI

Se ogsåHavressurslova § 60Havressurslova § 61Havressurslova § 62Havressurslova § 64

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2026 og gjelder til og med 31. desember 2026.

Forskriften gjelder fra 1. januar 2026 til og med 31. desember 2026.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Er det lov å fiske norsk vårgytende sild i 2026?

Det er ikke lov for norske fartøy å fiske eller lande norsk vårgytende sild i 2026.

Åpne § 1
Hvor mye sild kan norske fartøy totalt fiske og lande?

Norske fartøy med tillatelse kan fiske og lande totalt 342 666 tonn norsk vårgytende sild i bestemte områder. Deler av denne kvoten er satt av til forskning, undervisning, agn og rekruttering.

Åpne § 2
Hvor mye norsk vårgytende sild kan ringnotfartøy fiske og lande?

Fartøy med ringnottillatelse har lov til å fiske og lande en bestemt mengde norsk vårgytende sild. Den totale mengden er begrenset til 157 172 tonn.

Åpne § 3
Hvor mye sild kan trålfartøy fiske og lande totalt?

Trålfartøy som har tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild, kan fange og levere inn opptil 28 499 tonn av denne silden.

Åpne § 4
Hvor mye sild kan kystfartøy i lukket gruppe fiske og lande?

Kystfartøy i en lukket gruppe kan fiske og lande totalt 155 155 tonn norsk vårgytende sild. Denne kvoten inkluderer rekrutteringskvoter og en avsett mengde til fartøy i en åpen gruppe.

Åpne § 5
Hva skjer hvis en gruppekvote blir overfisket?

Hvis en gruppekvote overfiskes, trekkes det overskytende fra neste års kvote. Ubrukt kvote kan i noen tilfeller flyttes til neste år eller fordeles til andre fartøygrupper.

Åpne § 6
Hvordan beregnes kvoten for et enkelt fartøy?

Fartøy med ringnottillatelse får tildelt kvoter basert på faste faktorer og fartøyets konsesjonskapasitet. Den endelige kvoten beregnes ved å gange kvotefaktorene med en fastsatt kvoteenhet.

Åpne § 7
Kan jeg fiske mer enn kvoten min i 2026?

Fartøy med ringnottillatelse kan fiske inntil 10 % over kvoten i 2026, men må trekke dette fra kvoten i 2027. Ubrukt kvote på inntil 10 % kan overføres til 2027. Slumpfiskeordningen utelukker bruk av denne fleksibiliteten.

Åpne § 8