§ 3-2. Personlig import

Privatpersoner kan til personlig bruk og uten hinder av § 3-1 første ledd importere: a) et rimelig kvantum legemidler som tilsvarer høyst ett års forbruk ved innreise fra land i EØS, b) et rimelig kvantum legemidler som utgjør høyst tre måneders forbruk ved innreise fra tredjeland. Privatpersoner kan til personlig bruk og uten hinder av § 3-1 første ledd ved forsendelse fra EØS, i løpet av en tremåneders periode, importere et rimelig kvantum reseptfrie legemidler som utgjør høyst tre måneders forbruk. Import etter første og annet ledd forutsetter at importøren kan dokumentere overfor myndighetene at legemidlene er til personlig bruk og lovlig ervervet i innkjøpslandet. Import etter annet ledd forutsetter også at a) forsendelsen er vedlagt dokumentasjon som viser at selger lovlig kan selge og eksportere de aktuelle legemidlene, b) legemidlene har markedsføringstillatelse i Norge, og c) importøren er over 18 år. Importøren kan ikke i ettertid fremlegge dokumentasjon som nevnt i forrige ledd bokstav b). Import ved forsendelse av legemidler fra tredjeland er ikke tillatt. Import ved forsendelse av reseptpliktige legemidler er ikke tillatt. Der legemidlet har ulik reseptstatus i eksportlandet og i Norge, er det reseptstatusen i Norge som skal legges til grunn for vurderingen av om legemidlet kan importeres etter denne bestemmelse. Direktoratet for medisinske produkter kan gjøre unntak fra forbudet mot import ved forsendelse når særlige grunner knyttet til menneskers eller dyrs liv eller helse taler for det. Denne bestemmelsen gjelder ikke for legemidler som omfattes av forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften), eller forskrift 30. april 1993 nr. 318 om hva som skal anses som dopingmidler.