§ 3-1. Import av legemidler

Tilvirker med tillatelse etter § 2-5 kan uten nærmere tillatelse importere virksomme stoffer og hjelpestoffer som er nødvendige for den produksjon som omfattes av tilvirkertillatelsen. Tilvirker med tillatelse etter § 2-5 kan uten nærmere tillatelse importere fra EØS-området mellomprodukter som er nødvendige for den produksjon som omfattes av tilvirkertillatelsen. Grossist med tillatelse etter forskrift 21. desember 1993 nr. 1219 om grossistvirksomhet med legemidler § 2 kan uten nærmere tillatelse importere legemidler fra land i EØS-området. Apotek kan uten nærmere tillatelse importere legemidler fra godkjent grossist i EØS-området. Import av legemidler som anses som narkotika er regulert særskilt i forskrift 30. juni 1978 nr. 8 om narkotika. Import av legemidler fra tredjeland krever tillatelse i henhold til § 2-5, jf. § 3-3. For grossister med grossisttillatelse kreves det ikke tilvirkertillatelse ved import fra tredjeland for legemidler som er unntatt fra kravet om markedsføringstillatelse i henhold til forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler § 2-5 og § 2-6. Dette gjelder likevel bare ved import fra de land som er oppført i § 2-5 første ledd. Ved import fra tredjeland for legemidler som er unntatt kravet om markedsføringstillatelse gjøres det unntak fra § 3-6 første og fjerde ledd. Privatimport av legemidler følger reglene i § 3-2. Øvrig import må ikke skje uten etter tillatelse fra Direktoratet for medisinske produkter.