Lov

Barne- og familiedepartementet

Lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker

Godkjenningsloven

lov/2016-06-17-29·28 paragrafer·Sist endret 1. juli 2025·Utforsk grafen

I kraft 2016-07-01Kunngjort 2016-06-17Sist endret ved lov/2025-06-20-41 fra 2025-07-01

EU/EØS-rett > Forbrukersaker Forbruker-, kjøps- og konkurranserett > Forbrukerkjøp

Innhold28 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Loven gjelder klageorganer som behandler forbrukersaker, og som søker om godkjenning eller som er godkjent i medhold av denne loven. Loven §§ 23 og 26 gjelder Forbrukertilsynet. Loven § 25 gjelder også Forbrukertilsynet og klageorganer som er opprettet med hjemmel i annen lov og som tilfredsstiller kravene i direktiv 2013/11/EU om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker. Loven gjelder ikke saker om a) helsetjenester som ytes av helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 3, b) offentlig tilbud om videregående eller høyere utdanning, c) ikke-økonomiske tjenester av allmenn interesse, d) kjøp og salg av fast eiendom. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning Kongen bestemmer. Kongen kan gjøre unntak fra loven og fastsette slike særlige regler som de stedlige forholdene tilsier.

Loven gjelder for Forbrukertilsynet og klageorganer som behandler forbrukersaker. Den gjelder ikke for helsetjenester, utdanning, visse allmennyttige tjenester eller fast eiendom.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285).

Se ogsåGodkjenningsloven § 23 Godkjenningsloven § 26 Godkjenningsloven § 25 Helsepersonelloven § 3omtalt i 1 kilde →

§ 2

Definisjoner

I loven menes med a) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, b) klageorgan: nemnd og meklingsorgan som definert i bokstav c og d, c) nemnd: kollegialt organ som gir rådgivende uttalelse eller treffer bindende avgjørelse, d) meklingsorgan: organ som bistår med å oppnå en minnelig løsning, e) forbrukersak: sak om vare- og tjenestekontrakter mellom næringsdrivende og forbruker, f) innmeldt klageorgan: klageorgan som etter § 25 er meldt til EFTA-statenes faste komité for oppføring på EU-kommisjonens liste over klageorganer som oppfyller kravene i direktiv 2013/11/EU om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper i loven betyr. Den definerer hvem som regnes som forbruker, hva en forbrukersak er, og hvilke typer organer som kan behandle klager.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285).

Se ogsåGodkjenningsloven § 25omtalt i 1 kilde →

Kapittel 2. Godkjenning av klageorgan mv.

§ 3

Søknad om å bli godkjent som klageorgan mv

Et klageorgan kan godkjennes etter søknad dersom det oppfyller kravene i loven. Departementet er godkjenningsmyndighet. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis i søknaden om godkjenning og om hvordan opplysningene skal gis.

Et klageorgan kan bli godkjent hvis det søker om dette og oppfyller lovens krav. Det er departementet som bestemmer om godkjenning gis. Departementet kan bestemme hva søknaden skal inneholde og hvordan den skal leveres.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285).

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →1 forskrift →

§ 4

Endringer av krav

Dersom krav i eller gitt i medhold av denne loven endres, gjelder endringene også klageorganer som er godkjent. Det samme skal gjelde dersom nye krav gis i eller i medhold av denne loven.

Hvis det kommer nye krav eller endringer i loven, gjelder disse også for klageorganer som allerede er godkjent.AI

§ 5

Stiftelsesgrunnlag og vedtekter

Klageorganet skal være etablert ved lov eller avtale mellom en eller flere bransjer og Forbrukerrådet eller en annen organisasjon som representerer forbrukerne på et bestemt saksområde. Klageorganet skal ha vedtekter. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om vedtektenes innhold.

Et klageorgan skal opprettes gjennom lov eller ved en avtale mellom bransjer og en organisasjon som representerer forbrukerne. Klageorganet må ha vedtekter, og departementet kan bestemme hva disse vedtektene skal inneholde.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 6

Klageorganets saksområde. Beløpsgrenser

Klageorganet skal ha et klart definert saksområde. Klageorganet kan fastsette at det bare skal behandle tvister om krav som overstiger en viss sum. Summen må ikke settes så høy at den i vesentlig grad svekker forbrukerens adgang til å få saker behandlet. Klageorganet kan også sette en øvre grense for tvistesummen. Klageorganet skal ikke behandle saker om inndrivelse av krav som klagerens motpart har erkjent. Klageorganet skal behandle saker mellom næringsdrivende etablert i Norge og forbruker bosatt i Norge eller i andre EØS-stater. Klageorganet skal behandle klage fra forbruker som har et reelt behov for å få avgjort kravet mot den næringsdrivende. Klageorganet kan gi næringsdrivende klageadgang på tilsvarende vilkår.

Klageorganet må ha et tydelig saksområde og kan sette beløpsgrenser for sakene, så lenge det ikke svekker forbrukernes rettigheter vesentlig. Det behandler tvister mellom norske næringsdrivende og forbrukere i Norge eller EØS.AI

referert av 1 →

§ 7

Klagefrist. Gebyr

Klageorganet kan fastsette frist for å bringe saker inn for klageorganet. Fristen kan ikke settes kortere enn ett år etter at klageren har inngitt skriftlig klage til motparten. Klageorganet kan kreve saksbehandlingsgebyr. For forbrukere kan gebyret bare utgjøre et mindre beløp.

Klageorganet kan bestemme en frist for når en sak må være sendt inn. Denne fristen kan ikke være kortere enn ett år etter at klagen ble sendt skriftlig til motparten. Det kan kreves gebyr for saksbehandlingen, men for forbrukere skal dette være et mindre beløp.AI

referert av 1 →

§ 8

Krav til leder, nemndmedlemmer, meklere og saksbehandlere

Ledere, nemndmedlemmer, meklere og saksbehandlere i klageorganet skal ved ansettelsen eller oppnevnelsen opplyse om ethvert forhold som kan påvirke deres upartiskhet. Personer nevnt i første punktum skal ikke være underlagt instrukser fra partene eller deres representanter, og ansettelsen eller oppnevnelsen skal være av en slik varighet at kravet til upartiskhet sikres. Godtgjørelse skal være uavhengig av resultatet i saken. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om krav til kompetanse og upartiskhet for klageorganers ledere, nemndmedlemmer, meklere og saksbehandlere.

Personer som jobber i klageorganet må være upartiske og opplyse om forhold som kan påvirke dette. De skal ikke styres av partene i saken, og lønnen skal være uavhengig av utfallet i sakene.AI

1 forskrift →

§ 9

Klageorganets rapporterings- og opplysningsplikt

Klageorganet plikter til enhver tid å gi departementet de opplysningene som departementet krever for å kunne ivareta sin godkjenningsmyndighet. Klageorganet skal uten unødig opphold opplyse departementet om endringer i forhold til hva som ble opplyst i søknaden om godkjenning. Klageorganet skal utarbeide årsrapport. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om rapportens innhold, formidling til departementet og offentliggjøring.

Klageorganet må gi departementet all nødvendig informasjon for at godkjenningen skal kunne følges opp. De skal raskt melde fra om endringer fra søknaden og skrive en årlig rapport.AI

1 forskrift →

§ 10

Tilbakekallelse av godkjenning

Godkjente klageorganer skal følge kravene i eller gitt i medhold av loven for å opprettholde godkjenningen. Finner departementet at klageorganets virksomhet ikke lenger oppfyller kravene i loven, skal klageorganet gis en frist på tre måneder til å rette forholdet. Blir forholdet ikke rettet innen fristen, skal departementet tilbakekalle godkjenningen. Et klageorgan som får godkjenningen tilbakekalt, skal straks informere partene i saker som er til behandling om tilbakekallelsen og hvilke virkninger den får for deres sak. Klageorganet skal informere partene om muligheten til å trekke saken og om adgangen til å få saken behandlet av Forbrukertilsynet etter reglene i forbrukerklageloven. Informasjonen skal gis skriftlig.

Godkjente klageorganer må følge lovens krav for å beholde godkjenningen. Hvis kravene ikke oppfylles, kan departementet tilbakekalle godkjenningen etter en rettingsfrist. Klageorganet må da skriftlig informere berørte parter om dette.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 3. Krav til saksbehandlingen i godkjent klageorgan

§ 11

Upartiskhet, habilitet og taushetsplikt

Klageorganet skal opptre upartisk. Forvaltningslovens regler om habilitet og taushetsplikt får anvendelse for leder, nemndmedlemmer, meklere og andre saksbehandlere.

Klageorganet skal være nøytrale i sin behandling. Reglene om habilitet og taushetsplikt gjelder for alle som jobber med sakene, inkludert ledere, medlemmer og meklere.AI

§ 12

Klagen

Klageorganet skal legge til rette for at forbrukeren kan inngi klage både elektronisk og på papir. Etter anmodning skal klageorganet gi forbrukeren bistand med å sette opp klagen. Klageorganet skal kunne motta og behandle klager gjennom EUs nettbaserte klageportal i henhold til kravene i forordning om nettbasert tvisteløsning i forbrukersaker, jf. § 28.

Klageorganet skal sørge for at forbrukere kan sende inn klager både digitalt og på papir. De skal også kunne hjelpe forbrukere med å skrive selve klagen hvis det blir bedt om det. Det skal være mulig å klage via EUs nettbaserte klageportal.AI

Endret 25. august 2017 · i kraft 25. august 2017

Se ogsåGodkjenningsloven § 28omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 13

Bistand fra tredjepart

Klagebehandling skal tilbys også i de tilfeller partene får juridisk bistand av en tredjepart. Klageorganet skal informere partene om dette før klagebehandlingen begynner.

Klagebehandling skal tilbys selv om partene har fått juridisk hjelp fra andre. Klageorganet plikter å informere partene om dette før behandlingen starter.AI

§ 14

Avvisning

Klageorganet kan avvise en sak dersom a) klageren ikke har forsøkt å løse saken direkte med motparten, b) klagen er useriøs eller grunnløs, c) saken er under behandling eller har blitt behandlet av et innmeldt klageorgan, eller av domstol, d) tvistesummen er under eller over fastsatt grense, jf. § 6 annet ledd, e) fristen for å klage er oversittet, jf. § 7 første ledd, f) saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går utover klageorganets effektivitet. Vedtak om avvisning skal være begrunnet. Vedtaket skal meddeles partene innen tre uker fra klageorganet mottok klagen, eller fra det tidspunkt klageorganet mottok nødvendig dokumentasjon for å kunne ta stilling til om saken kan avvises.

Klageorganet kan avvise en sak dersom visse vilkår er oppfylt, som for eksempel at klagen er grunnløs eller at fristen er ute. Et vedtak om avvisning skal begrunnes og sendes til partene innen tre uker.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285).

Se ogsåGodkjenningsloven § 6 Godkjenningsloven § 7omtalt i 1 kilde →

§ 15

Utveksling av informasjon

Klageorganet skal oversende partene klagen, saksdokumenter, argumenter, bevis og fakta som den andre parten har framlagt, samt eventuelle erklæringer og uttalelser fra sakkyndige. Partene skal samtidig gis anledning til å uttale seg om faktiske og rettslige sider ved saken. Klageorganet skal sette rimelige frister for uttalelser og sluttbemerkninger. Klageorganet skal sørge for at partene kan utveksle informasjon om saken elektronisk eller per post.

Klageorganet skal dele alle dokumenter, bevis og uttalelser mellom partene i en sak. Partene skal få mulighet til å uttale seg om saken innen rimelige frister. Informasjonen kan utveksles elektronisk eller per post.AI

§ 16

Saksbehandlingsfrist og krav til begrunnelse

Klageorganet skal informere partene så snart det har mottatt nødvendige og relevante dokumenter fra begge parter og saksbehandlingen kan begynne. Resultatet av klagebehandlingen skal gjøres tilgjengelig for partene innen 90 dager fra dette tidspunktet. I særlig komplekse saker kan fristen forlenges. Partene skal informeres om forlengelsen og om ny frist. Partene skal informeres skriftlig eller på varig medium om resultatet og begrunnelsen. Med varig medium menes enhver innretning som gjør partene i stand til å lagre opplysninger på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelig i uendret form. Der klagebehandlingen er organisert slik at en eller begge parter skal akseptere eller avvise en foreslått løsning, skal klageorganet gi partene rimelig betenkningstid for å vurdere resultatet.

Klageorganet skal gi beskjed når saksbehandlingen starter og gi svar innen 90 dager, med mindre saken er spesielt kompleks. Svaret og begrunnelsen skal gis skriftlig eller på et varig medium. Ved foreslått løsning skal partene ha rimelig betenkningstid.AI

§ 17

Informasjon om klagebehandling

Der klagebehandlingen er organisert slik at en eller begge parter skal akseptere eller avvise en foreslått løsning, skal partene informeres om: a) at muligheten til å fremme søksmål ved domstolene ikke bortfaller ved bruk av klageorganets tilbud om klagebehandling, b) at klageorganets løsning kan avvike fra domstolsavgjørelse, c) at de kan velge om de vil følge klageorganets løsning, d) rettsvirkningen av å akseptere eller følge klageorganets løsning. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om klageorganets plikt til å informere om klagebehandlingen, og om på hvilken måte informasjonen skal gis.

Når et klageorgan foreslår en løsning som partene skal ta stilling til, må partene få informasjon om sine rettigheter. Dette inkluderer at man fortsatt kan gå til domstolene og at man selv velger om man vil følge løsningen.AI

1 forskrift →

Kapittel 4. Særlige krav til klageorgan organisert som nemnd

§ 18

Organisering

Nemnda skal ha et sekretariat som skal veilede partene og bidra til å finne en minnelig løsning i samsvar med gjeldende rett og nemndas praksis, og utføre saksforberedelse for nemnda. Sekretariatet kan gi en vurdering av saken på bakgrunn av vedtak om tilsvarende saker. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om organisering av nemnda, herunder om sekretariat og styre.

Nemnda skal ha et sekretariat som hjelper partene med veiledning og forsøker å finne minnelige løsninger. Sekretariatet skal også forberede sakene og kan vurdere saken basert på tidligere vedtak.AI

§ 19

Partenes adgang til å trekke saken fra nemndsbehandling mv

Hver av partene skal på ethvert stadium gis adgang til å trekke saken fra klagebehandlingen i nemnd som treffer rådgivende uttalelser. Dersom den næringsdrivende er rettslig forpliktet til å delta i nemndsbehandlingen, skal kun forbrukeren gis adgang til å trekke saken. Partene skal informeres om sin adgang til å trekke saken før klagebehandlingen begynner.

Partene kan trekke saken sin fra behandling i en nemnd som gir rådgivende uttalelser. Dersom den næringsdrivende må delta etter loven, er det bare forbrukeren som kan trekke saken. Alle skal få informasjon om denne muligheten før behandlingen starter.AI

§ 20

Saksbehandling i nemndmøter

Nemndas saksbehandling skal være skriftlig. Saken skal behandles i møte for lukkede dører. Nemnda skal behandle saken på grunnlag av de opplysningene som er fremkommet under saksforberedelsen. Dersom motparten ikke har kommet med uttalelse, kan nemnda avgjøre saken på grunnlag av saksfremstillingen i klagen.

Saksbehandlingen i nemnda skal foregå skriftlig og bak lukkede dører. Saken avgjøres basert på opplysninger fra saksforberedelsen, eller kun ut fra klagen dersom motparten ikke har uttalt seg.AI

§ 21

Avgjørelser

Nemnda skal ha et likt antall medlemmer fra næringen og fra Forbrukerrådet eller medlemmer oppnevnt av Forbrukerrådet eller en annen organisasjon som representerer forbrukerne på et bestemt saksområde. Nemnda er beslutningsdyktig når minst to medlemmer og leder er til stede. Avgjørelse skal treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet skal nemndas leder ha dobbeltstemme. Nemndas avgjørelse skal begrunnes. I begrunnelsen skal det fremgå om avgjørelsen er enstemmig. Det skal opplyses om partstilhørigheten til medlemmene som eventuelt dissenterer. Mindretallets syn skal også begrunnes.

Nemnda skal ha like mange medlemmer fra næringslivet som fra forbrukerorganisasjoner. Beslutninger tas ved flertall, og lederen har dobbeltstemme hvis det blir stemmelikhet. Alle avgjørelser skal begrunnes, og eventuelle avvikende meninger skal komme frem.AI

§ 22

Delegering av avgjørelsesmyndighet

Nemnda kan beslutte at nemndas leder eller sekretariat kan treffe avgjørelse om å avvise saker, samt treffe realitetsavgjørelse der det foreligger fast praksis eller prinsipiell avgjørelse fra nemnda i tilsvarende saker. Avgjørelse truffet av nemndas leder eller sekretariat kan klages inn for nemnda. Partene skal informeres om klageadgangen.

Nemnda kan bestemme at lederen eller sekretariatet får lov til å avgjøre saker som skal avvises. De kan også avgjøre saker der det allerede finnes fast praksis eller prinsipielle avgjørelser. Slike vedtak kan klages inn til nemnda.AI

Kapittel 5. Forskjellige bestemmelser

§ 23

Bistand til forbruker ved handel over landegrensene

Forbrukertilsynet skal bistå forbrukere i å få kontakt med et innmeldt klageorgan i en annen EØS-stat i saker mellom forbruker og næringsdrivende ved handel over landegrenser.

Forbrukertilsynet skal hjelpe forbrukere med å kontakte klageorganer i andre EØS-land. Dette gjelder i saker mellom forbrukere og næringsdrivende ved handel over landegrenser.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285, tidligere § 25).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 24

Forholdet til de alminnelige domstolene

Så lenge en sak er til behandling i innmeldt klageorgan, kan en part ikke bringe saken inn for de alminnelige domstolene. En sak anses for å være til behandling fra det tidspunktet klageorganet mottok klagen. Om en part bringer en sak som er til behandling hos de alminnelige domstolene inn for et innmeldt klageorgan, kan domstolen stanse saken etter begjæring av vedkommende part. Reglene i tvisteloven § 16-15, § 16-18 tredje og fjerde ledd og § 16-19 gjelder tilsvarende. Ved rettens avgjørelse av om saken skal stanses, skal det legges vekt på om det er rimelig å stanse saken i påvente av klageorganets avgjørelse når hensyn tas til tidsbruken og kostnadene som vil påløpe for partene ved stansing. En sak som har vært behandlet i en innmeldt nemnd, kan bringes inn for tingretten uten forutgående behandling i forliksrådet.

Man kan ikke bringe en sak inn for domstolen mens den behandles av et klageorgan. Domstolen kan stanse en sak dersom den også er sendt til et klageorgan. Saker behandlet i en nemnd kan gå direkte til tingretten utenom forliksrådet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 17 feb 2017 nr. 7 (ikr. 1 mars 2017 iflg. res. 17 feb 2017 nr. 196), 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285, tidligere § 26).

Se ogsåTvisteloven § 16-15 Tvisteloven § 16-18 Tvisteloven § 16-19omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 25

Innmelding til EU-kommisjonens liste over klageorganer

Klageorganer som er godkjent etter loven her, skal meldes til EFTA-statenes faste komité for oppføring på EU-kommisjonens liste over klageorganer som oppfyller kravene i direktiv 2013/11/EU om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker. Også Forbrukertilsynet og klageorganer som er opprettet med hjemmel i annen lov som tilfredsstiller kravene i direktivet, kan meldes inn. Innmeldingen etter første ledd foretas av departementet. Departementet skal på sine hjemmesider ha en lett tilgjengelig elektronisk lenke til EU-kommisjonens liste over klageorganer.

Klageorganer som er godkjent etter loven, skal meldes inn til en EU-liste over organer for tvisteløsning i forbrukersaker. Departementet står for innmeldingen og skal lenke til listen på sine nettsider.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285, tidligere § 27).

omtalt i 2 kilder →referert av 7 →

§ 26

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 6. Ikraftsettings- og overgangsregler. Endringer i andre lover.

§ 27

Ikraftsettings- og overgangsregler

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. Enkelte deler av loven kan starte å gjelde på ulike tidspunkter, og departementet kan fastsette nærmere regler for overgangen.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285, tidligere § 29).
Note 1Fra 1 juli 2016 med unntak av § 12 annet ledd, § 28 og ny § 10a tredje ledd i lov 9 jan 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703 . I kraft 25 aug 2017 for § 12 annet ledd, § 28 og ny § 10a tredje ledd i lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. iflg. res. 25 aug 2017 nr. 1287 .

omtalt i 1 kilde →

§ 28

Endringer i andre lover

– – –

Denne bestemmelsen handler om hvordan endringer i andre lover påvirkes når godkjenningsloven trer i kraft.AI

Endret 25. august 2017 · i kraft 25. august 2017

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285, tidligere § 30).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke typer organer gjelder denne loven for?

Loven gjelder for Forbrukertilsynet og klageorganer som behandler forbrukersaker. Den gjelder ikke for helsetjenester, utdanning, visse allmennyttige tjenester eller fast eiendom.

Åpne § 1

Hvem regnes som en forbruker i denne loven?

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper i loven betyr. Den definerer hvem som regnes som forbruker, hva en forbrukersak er, og hvilke typer organer som kan behandle klager.

Åpne § 2

Hvordan kan et klageorgan bli godkjent?

Åpne § 3

Hva skjer hvis kravene i loven endres?

Hvis det kommer nye krav eller endringer i loven, gjelder disse også for klageorganer som allerede er godkjent.

Åpne § 4

Hvordan kan et klageorgan bli opprettet?

Åpne § 5

Kan klageorganet bestemme at de kun behandler saker over en viss sum?

Åpne § 6

Kan klageorganet sette en frist for når saken må være inne?

Åpne § 7

Må de som jobber i klageorganet si fra om ting som kan påvirke om de er nøytrale?

Personer som jobber i klageorganet må være upartiske og opplyse om forhold som kan påvirke dette. De skal ikke styres av partene i saken, og lønnen skal være uavhengig av utfallet i sakene.

Åpne § 8