Lov

Nynorsk

Energidepartementet

Lov om fornybar energiproduksjon til havs

Havenergilova

lov/2010-06-04-21·41 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2010-07-01Kunngjort 2010-06-04Sist endret ved lov/2025-06-20-109 fra 2026-01-01

Formål

Denne lova skal leggje til rette for utnytting av fornybare energiressursar til havs i samsvar med samfunnsmessige målsetjingar, og for at energianlegg blir planlagde, bygde og disponerte slik at omsynet til energiforsyning, miljø, tryggleik, næringsverksemd og andre interesser blir tekne vare på.

Innhold41 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innleiande føresegner

§ 1-1

(Formål)

Lova skal gjere det mogleg å bruke fornybare energiressursar til havs. Ho skal sikre at energianlegg blir planlagde og drivne slik at miljø, tryggleik, næring og andre samfunnsinteresser blir varetekne.AI

§ 1-2

(Verkeområde)

Lova gjeld fornybar energiproduksjon og omforming og overføring av elektrisk energi til havs. Lova gjeld på norsk sjøterritorium utanfor grunnlinjene og på kontinentalsokkelen. Lova gjeld med dei avgrensingane som følgjer av folkeretten. Kongen kan bestemme at føresegner i lova skal gjelde i jurisdiksjonsområder oppretta i medhald av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (økonomisk soneloven). Kongen kan i forskrift eller i det einskilde høve bestemme at føresegner i lova skal gjelde for sjøterritoriet og indre farvatn ved Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsetje særlege reglar av omsyn til tilhøve der. Kongen kan i forskrift eller i det einskilde høve avgrense bruken av heile eller delar av denne lova når det gjeld innretningar, formål eller verksemder til havs omfatta av anna lov. Kongen kan i forskrift eller i det einskilde høve utvide verkeområdet for einskilde føresegner i denne lova til indre farvatn. Kongen kan bestemme at lova skal gjerast gjeldande på andre produksjonsanlegg enn dei som er omfatta av § 1-4 andre ledd.

Loven gjelder for produksjon, omforming og overføring av fornybar energi til havs. Den gjelder på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen, med visse begrensninger fra folkeretten.AI

Se ogsåHavenergilova § 1-4referert av 2 →2 forskrifter →

§ 1-3

(Retten til energiproduksjon til havs)

Retten til å utnytte fornybare energiressursar til havs tilhøyrer staten.

Staten har enerett på å utnytte fornybare energiressurser til havs.AI

§ 1-4

(Definisjonar)

Med fornybar energiproduksjon er meint produksjon av elektrisk energi ved utnytting av fornybare energiressursar, til dømes vind, bølgjer og tidvatn. Med produksjonsanlegg er meint utrusting og tilhøyrande bygningstekniske konstruksjonar for utnytting av fornybare energiressursar til produksjon av elektrisk energi. Med nettanlegg er meint elektrisk utrusting og tilhøyrande bygningstekniske konstruksjonar for omforming og overføring av elektrisk energi. Med energianlegg er meint både produksjonsanlegg og nettanlegg. Med konsesjonær er meint den som er gjeven konsesjon eller andre rettar i eller i medhald av denne lova. Er konsesjon eller andre rettar gjeven til fleire slike personar saman, kan omgrepet konsesjonær omfatte både personane samla og den einskilde.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med fornybar energiproduksjon, produksjonsanlegg, nettanlegg og energianlegg. Den definerer også hvem som regnes som konsesjonær etter loven.AI

referert av 1 →

§ 1-5

(Vektlegging av samiske interesser)

Ved vedtak i medhald av lova som direkte rører ved samiske interesser, skal det innanfor dei rammene som gjeld for den einskilde føresegna leggjast tilbørleg vekt på omsynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.

Ved vedtak etter lova som direkte rører ved samiske interesser, skal det leggjast tilbørleg vekt på omsynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.AI

Kapittel 2. Planlegging

§ 2-1

(Forundersøkingar)

Departementet kan gje forskrifter om forundersøkingar, så som om bruken av måleinnretningar og undersøkingar av botntilhøve.

Departementet har myndighet til å lage regler for forundersøkelser. Dette gjelder blant annet bruk av måleutstyr og undersøking av havbunnen.AI

1 forskrift →

§ 2-2

(Opning av areal)

Kongen i statsråd kan fastsetje at eit nærare stadleg avgrensa område som er omfatta av § 1-2 skal opnast med sikte på tildeling av konsesjon etter § 3-1. Før opning av område etter første ledd kan skje skal det utarbeidast konsekvensutgreiingar. Konsekvensutgreiingane skal inkludere vurderingar av miljømessige og samfunnsmessige konsekvensar av fornybar energiproduksjon, så som konsekvensar for andre næringsinteresser. Framlegg til opning av område med gjennomførte konsekvensutgreiingar skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn. Departementet kan gjere unntak frå reglane om opning av areal i særskilte tilfelle. Departementet kan gje forskrifter om opning av areal.

Regjeringen kan åpne bestemte områder for tildeling av konsesjon til energiproduksjon. Før dette skjer, skal det utarbeides konsekvensutredninger som vurderer miljø, samfunn og andre næringsinteresser, og forslaget skal sendes på høring.AI

Endret 16. desember 2022

Se ogsåHavenergilova § 1-2 Havenergilova § 3-1omtalt i 1 kilde →referert av 5 →

§ 2-3

Utlysing og tildeling av areal

Eitt eller fleire område innanfor eit område som er opna etter § 2-2, skal som hovudregel lysast ut og tildelast gjennom konkurranse. Departementet kan i særlege tilfelle tildele eit område etter søknad utan utlysing og konkurranse. Det kan bli kravd vederlag for tildelinga. Ved utlysinga skal departementet avgjere om tildelinga av eit område skal skje ved auksjon, ved ei vurdering av søkarane på grunnlag av objektive og ikkje-diskriminerande vilkår eller ved ein kombinasjon. Ved tildeling på ein annan måte enn ved auksjon, fastset departementet storleiken på det eventuelle vederlaget. Ved tildeling av areal må søkarar ha tilfredsstillande teknisk kompetanse og finansiell styrke, og oppfylle relevante krav til helse, miljø og sikkerheit. Departementet kan krevje at aktørane som vil delta i ein konkurranse om tildeling av areal skal prekvalifiserast før deltakinga. Ved utlysing kan departementet også sette andre objektive og ikkje-diskriminerande vilkår. Den som får tildelt eit område får ein tidsavgrensa einerett til å gjennomføre ei prosjektspesifikk konsekvensutgreiing og å søke om konsesjon etter § 3-1 for produksjonsanlegg innanfor området. Departementet kan gi forskrift om vilkår for tildeling av område etter denne paragrafen.

Områder for havenergi tildeles som hovedregel gjennom konkurranse, men kan i spesielle tilfeller tildeles etter søknad. Det kan kreves betaling for tildelingen, og søkere må ha nødvendig kompetanse, økonomi og følge HMS-krav.AI

Endret 16. desember 2022

Noter (1)

EndringFøyd til med lov 16 des 2022 nr. 96 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2246).

Se ogsåHavenergilova § 2-2 Havenergilova § 3-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 3. Konsesjonar

§ 3-1

(Produksjonsanlegg)

Produksjonsanlegg kan ikkje byggjast, eigast eller drivast utan etter konsesjon frå departementet. Det same gjeld ombygging eller utviding av eksisterande anlegg. Før bygging av produksjonsanlegg med konsesjon etter første ledd kan ta til, skal konsesjonæren leggje fram ein detaljplan for utbygging og drift for departementet til godkjenning. Detaljplanen skal gjere greie for dei tekniske, tryggleiksmessige og miljømessige tilhøva og elles utfylle konsesjonen så langt det er fastsett. Departementet kan i særlege tilfelle fråfalle krav om detaljplan. Før godkjenning av detaljplan etter andre ledd, skal konsekvensutgreiing av utbyggingstiltaket vere godkjent med mindre anna er fastsett i medhald av § 4-1 tredje ledd.

Det kreves tillatelse fra departementet for å bygge, eie eller drive produksjonsanlegg, inkludert ombygging eller utvidelse. Før bygging starter, må det normalt godkjennes en detaljplan for drift og utbygging, samt en konsekvensutredning.AI

Endret 16. desember 2022

Se ogsåHavenergilova § 4-1referert av 8 →

§ 3-2

(Nettanlegg)

Nettanlegg kan ikkje byggjast, eigast eller drivast utan etter konsesjon frå departementet. Det same gjeld ombygging eller utviding av eksisterande anlegg. Før bygging av nettanlegg med konsesjon etter første ledd kan ta til, skal konsesjonæren leggje fram ein detaljplan for utbygging og drift for departementet til godkjenning. Detaljplanen skal gjere greie for dei tekniske, tryggleiksmessige og miljømessige tilhøva og elles utfylle konsesjonen så langt det er fastsett. Departementet kan i særlege tilfelle fråfalle krav om detaljplan. Konsekvensutgreiingar skal leggjast ved søknader om konsesjon til nettanlegg med mindre anna er fastsett i medhald av § 4-1 tredje ledd.

Det kreves tillatelse fra departementet for å bygge, eie, drive, bygge om eller utvide nettanlegg. Før bygging starter, må det normalt godkjennes en detaljplan for utbygging og drift. Søknader om slik tillatelse skal som hovedregel inneholde konsekvensutredninger.AI

Se ogsåHavenergilova § 4-1referert av 6 →

§ 3-3

(Søknad og handsaming av konsesjonssøknad og detaljplan)

Konsesjonssøknad og detaljplan etter §§ 3-1 og 3-2 skal sendast til departementet. Departementet kan gje forskrifter om konsesjonssøknad og detaljplan, mellom anna om: 1) rett til å søke om og få konsesjon, inklusive prekvalifiseringsføresegner, 2) kva slag opplysningar ein søknad skal innehalde, 3) kva slag opplysningar ein detaljplan skal innehalde, 4) kva slag undersøkingar søkjaren må syte for og 5) krav til kunngjering, offentleg ettersyn, høyring og medverknad frå relevante styresmaktar og interesser.

Søknader om konsesjon og detaljplaner skal sendes til departementet. Departementet kan fastsette regler for hvem som kan søke, hva søknaden skal inneholde, hvilke undersøkelser som kreves, og hvordan prosessen skal være offentlig.AI

Se ogsåHavenergilova § 3-1 Havenergilova § 3-21 forskrift →

§ 3-4

(Vilkår)

For konsesjonar eller godkjenning av detaljplan etter §§ 3-1 og 3-2 kan departementet gje forskrifter og fastsetje vilkår: 1) om påbyrjing, bygging, utføring, vedlikehald, drift og nedlegging av energianlegg, 2) om tidsfristar for utarbeiding av detaljplan ved tildelt konsesjon, for oppstart av anleggsarbeid og for å setje i drift anlegget eller delar av dette, 3) om beredskap og tryggleik, 4) om tilrettelegging for eller tilkopling til andre anlegg eller system, 5) om tiltak for å unngå eller avgrense skade eller ulempe for miljø, mangfaldet i naturen, kulturminne og annan arealbruk, 6) om for- og etterundersøkingar, 7) av omsyn til ei rasjonell energiforsyning, 8) av omsyn til andre næringsinteresser og 9) om bruk av eksterne oppdragstakarar og konsesjonærens ansvar for desse. Departementet kan i samband med den einskilde konsesjon fastsetje ytterlegare vilkår dersom omsyn til allmenne eller private interesser krev det.

Departementet kan setje vilkår og lage forskrifter for konsesjonar og detaljplanar for energianlegg til havs. Dette gjeld alt frå bygging og drift til miljøomsyn og tryggleik. Det kan også setjast særskilte vilkår for å vareta allmenne eller private interesser.AI

Se ogsåHavenergilova § 3-1 Havenergilova § 3-2referert av 1 →1 forskrift →

§ 3-5

(Konsesjonsvedtak mv.)

Konsesjon blir gjeven til juridisk person som er stifta i medhald av norsk lovgiving og er registrert i Føretaksregisteret, når anna ikkje følgjer av internasjonale avtaler. Konsesjonar etter §§ 3-1 og 3-2 blir gjeven for inntil 30 år frå anlegget er sett i drift. Konsesjonstida kan forlengast etter søknad frå konsesjonæren. Departementet kan gje forskrifter og fastsetje vilkår om påbyrjing og forlenging av konsesjonstida.

Konsesjon gis til selskaper som er opprettet etter norsk lov og registrert i Foretaksregisteret, med mindre internasjonale avtaler sier noe annet. Tillatelsen gjelder i opptil 30 år fra anlegget tas i bruk, og kan forlenges etter søknad.AI

Se ogsåHavenergilova § 3-1 Havenergilova § 3-2referert av 4 →1 forskrift →

Kapittel 4. Sakshandsaming ved konsekvensutgreiingar

§ 4-1

(Sakshandsaming)

Før oppstart av konsekvensutgreiingar skal det utarbeidast melding med framlegg til utgreiingsprogram. Framlegg til utgreiingsprogram skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn før program blir fastsett. Ved opning av areal etter § 2-2, og ved konsesjon eller godkjenning av detaljplan etter §§ 3-1 og 3-2, skal det i saksframlegget eller i vedtaket gå fram korleis konsekvensutgreiingane og innkomne fråsegner er vurderte, og kva dei har hatt å seie for avgjerda. Departementet kan gje forskrifter om konsekvensutgreiingar etter denne lova, så som nærare føresegner om harmonisering av utgreiingskrav for dei ulike planstadia og konsesjonane, og om kva slag tiltak og planar som er omfatta av krav om konsekvensutgreiingar.

Før konsekvensutredninger starter, skal det lages en melding med forslag til utredningsprogram som sendes på høring. Vedtak om områder og planer skal vise hvordan utredningene og uttalelser er vurdert. Departementet kan lage utfyllende regler for dette.AI

Se ogsåHavenergilova § 2-2 Havenergilova § 3-1 Havenergilova § 3-2referert av 2 →1 forskrift →

§ 4-2

(Konsekvensutgreiingar ved grenseoverskridande verknader)

Dersom tiltak eller planar som blir handsama etter denne lova kan få vesentlege negative miljøverknader i ein annan stat, skal departementet varsle relevante styresmakter i vedkommande stat, og gje høve til å medverke i plan- eller utgreiingsprosessen etter denne lova.

Hvis planer eller tiltak etter denne loven kan føre til betydelige negative miljøvirkninger i et annet land, skal departementet varsle myndighetene i det landet. Det skal gis anledning til å delta i plan- eller utredningsprosessen.AI

Kapittel 5. Tryggleik mv.

§ 5-1

(Beredskap, tryggleik og arbeidsmiljø)

Bygging, drift og nedlegging av energianlegg i medhald av denne lova skal gå føre seg slik at eit høgt tryggleiksnivå kan haldast ved lag og utviklast i takt med den teknologiske utviklinga. Departementet kan gje forskrifter om krav til beredskap og tryggleik knytt til bygging, drift, ombygging og nedlegging av energianlegg som er omfatta av denne lova, under dette krav til tekniske konstruksjonar, arbeidstilhøve og kvalifikasjonar.

Bygging, drift og nedlegging av energianlegg skal skje på en måte som sikrer et høyt sikkerhetsnivå som utvikles i takt med teknologien. Departementet kan fastsette detaljerte regler for beredskap, sikkerhet, tekniske anlegg og arbeidstilhøv.AI

referert av 1 →2 forskrifter →

§ 5-2

(Tryggleikssoner og merking)

Departementet kan gje forskrifter om tryggleikssoner med forbod mot aktivitet i eit nærare bestemt område i og rundt energianlegg som er omfatta av denne lova. Departementet kan gje forskrifter om merking og andre tiltak av omsyn til navigering.

Departementet kan bestemme at det skal være sikkerhetssoner rundt energianlegg hvor det er forbudt med aktivitet. De kan også bestemme hvordan anleggene skal merkes for å hjelpe skip med navigering.AI

2 forskrifter →

Kapittel 6. Nedlegging og oreigning

§ 6-1

(Nedlegging)

Ved nedlegging av energianlegg skal anlegget fjernast, med mindre departementet fastset noko anna. Den som har konsesjon for energianlegg skal i god tid før utløpet av konsesjonen leggje fram ein avslutningsplan for departementet. Departementet kan fråfalle krav om avslutningsplan dersom det blir søkt om forlenga konsesjon. Departementet kan gje forskrifter om nedlegging av energianlegg.

Energianlegg i havet skal fjernes når de legges ned, med mindre departementet bestemmer noe annet. De som har tillatelse til anlegget, må sende inn en plan for avslutning før tillatelsen utløper.AI

referert av 1 →

§ 6-2

(Oreigning)

Departementet kan gjere vedtak om oreigning av nettanlegg. Det kan gjevast løyve til oreigning dersom omsynet til samfunnsmessig rasjonell produksjon, omforming og overføring av elektrisk energi eller allmenne interesser elles tilseier det.

Departementet kan bestemme at nettanlegg skal overtas gjennom oreigning. Dette kan skje dersom det er nødvendig av hensyn til allmenne interesser eller for å sikre en fornuftig produksjon og overføring av strøm.AI

Kapittel 7. Systemansvar

§ 7-1

(Systemansvar)

Departementet kan tildele mynde til å utøve systemansvar innan det stadlege verkeområdet for lova på nærare fastsette vilkår. Den systemansvarlege skal syte for at det til kvar tid er balanse i kraftsystemet og kan gje dei pålegg som er nødvendige under utøvinga av dette ansvaret. Departementet kan gje forskrifter og fastsetje vilkår om systemansvar innanfor verkeområdet for denne lova. Dette kan mellom anna omfatte samordning av systemansvar etter denne lova og etter lov 29. juni 1990 nr. 50 (energiloven) kapittel 6, og energianlegg etter denne lova som ikkje er knytt til kraftsystemet på land.

Departementet kan bestemme hvem som skal ha ansvaret for kraftsystemet i havområdene. Den ansvarlige skal sørge for at det er balanse i systemet og kan gi nødvendige pålegg for å oppnå dette.AI

referert av 1 →

Kapittel 8. Utførsel og innførsel av elektrisk energi

§ 8-1

(Utførsel og innførsel av elektrisk energi)

Utførsel og innførsel av elektrisk energi til og frå framand stat kan ikkje skje utan konsesjon frå departementet. I konsesjonen kan det setjast vilkår dersom allmenne omsyn krev det. Departementet kan i særlege tilfelle gje fritak for konsesjonsplikt.

Det er krav om tillatelse fra departementet for å sende strøm ut av landet eller hente strøm fra utlandet. Departementet kan sette vilkår for denne tillatelsen eller i spesielle tilfeller gi fritak fra kravet.AI

referert av 2 →

Kapittel 9. Skadebot til fiskarar i Noreg

§ 9-1

(Sakleg verkeområde og definisjonar)

Økonomisk tap som vert påført fiskarar i Noreg som følgje av at verksemda legg beslag på fiskefelt, medfører forureining og avfall eller ved at energianlegg eller tiltak i samanheng med energianlegg valdar skade, kan dekkjast etter kapitlet her. Med forureining og med avfall er i dette kapitlet meint forureining og avfall som nemnt i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 6 første ledd nr. 1 og 2 og § 27 første ledd. Med fiskarar i Noreg er i dette kapitlet meint personar registrerte i fiskarmanntalet og eigarar av fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefarkostar.

Fiskarar i Noreg kan få erstatning for økonomisk tap dersom energianlegg legg beslag på fiskefelt, valdar skade eller fører til forureining og avfall.AI

Se ogsåForurensningsloven § 6 Forurensningsloven § 27

§ 9-2

(Beslaglegging)

Dersom verksemda etter denne lova i eit område heilt eller delvis legg beslag på eit fiskefelt, pliktar staten i den utstrekninga fisket blir gjort umogleg eller vesentleg vanskelegare å gje skadebot for det økonomiske tapet dette medfører. Skadebota kan fastsetjast heilt eller delvis som ein eingongssum eller som faste årlege summar. Tap som er oppstått meir enn sju år etter beslaglegginga, kan normalt ikkje krevjast stetta. Staten kan krevje regress av konsesjonær dersom konsesjonæren burde ha avverja tapet.

Staten skal betale erstatning til fiskere hvis virksomhet i et område gjør fiske umulig eller betydelig vanskeligere. Erstatningen kan gis som en engangssum eller årlige beløp. Tap etter sju år kan normalt ikke kreves erstattet.AI

referert av 2 →

§ 9-3

(Ansvar for forureining og avfall)

Konsesjonær er utan omsyn til skuld ansvarleg for økonomisk tap som følgje av forureining og avfall frå verksemd omfatta av denne lova, og for utgifter til rimelege tiltak for å avverje eller avgrense slik skade eller slikt tap. Ansvar etter første ledd gjeld òg for forureining og avfall frå forsynings- eller hjelpefartøy og for transport eller bygging av energianlegg. For at skadebot skal kunne krevjast for tapt fangsttid i samband med lokalisering, merking, opptak eller ilandføring av gjenstandar, må gjenstandane merkjast forsvarleg eller førast i land og visast fram for den departementet gjev mynde, med mindre det ligg føre absolutte hindringar. Posisjonen må i alle fall meldast. Det som er nemnt i tredje ledd gjeld òg ved skadebot for anna tap for så vidt det er rimeleg å krevje slik merking, posisjonsoppgiving eller ilandføring. Ansvaret omfattar òg andre fartøy som hjelper eit fiskefartøy med å bringe gjenstandar til land. Dersom det er valda skade omfatta av denne føresegna utan at skadevaldar kan identifiserast, skal konsesjonærar vere solidarisk ansvarlege i den utstrekninga skaden kan tenkjast å vere forårsaka av verksemd i tilknyting til vedkommande sin konsesjon.

Selskapet med konsesjon er ansvarlig for økonomisk tap og kostnader ved forurensning og avfall fra energianlegg og tilhørende fartøy, uavhengig av om selskapet har skyld i det. For å få erstatning for tapt fangsttid må gjenstander merkes eller bringes til land, og posisjonen må meldes.AI

referert av 2 →

§ 9-4

(Innretning som valdar skade)

Dersom innretning eller tiltak i samband med plassering av innretning valdar skade som ikkje er dekt av reglane i § 9-2, er konsesjonær ansvarleg utan omsyn til skuld for det økonomiske tapet som fiskarane lir som følgje av skaden.

Selskapet som har fått konsesjon er ansvarlig for det økonomiske tapet fiskere får dersom en innretning eller plasseringen av denne forårsaker skade. Dette ansvaret gjelder uavhengig av om selskapet har utvist skyld.AI

Se ogsåHavenergilova § 9-2referert av 1 →

§ 9-5

(Nemnd)

Krav som blir fremja i medhald av dette kapitlet skal avgjerast av ei nemnd. Departementet kan gje nærare forskrifter om samansetjinga av nemnda og sakshandsaming, og reglar om klagehandsaming. Vedtak i klageinstansen kan innan to månader etter at vedkommande part har fått melding om vedtaket ved stemning bringast direkte inn for tingretten. Krav fastsett av nemnda eller av klageinstansen er tvangsgrunnlag for utlegg etter at klagefristen eller fristen som nemnt i andre ledd har gått ut. Ved oversitjing av fristen i andre ledd kan klageinstansen etter reglane i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 31 vedta at tingretten tek saka til handsaming. Vedtak om fristoversitjing kan ankast til tingretten.

Krav om skadebot til fiskarar blir avgjorde av ei nemnd. Vedtak kan klagast på, og i visse tilfelle bringast inn for tingretten. Vedtak som er endelege, kan brukast til tvangsinnkreving.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 311 forskrift →

Kapittel 10. Ymse føresegner

§ 10-1

(Handsamingsgebyr)

Det kan krevjast gebyr for handsaming av søknader, godkjenningar og kontroll etter denne lova.

Det kan krevjast gebyr for å behandle søknader, godkjenningar og kontroll i samband med denne lova.AI

§ 10-2

(Arealavgift)

For bruk av areal til fornybar energiproduksjon kan konsesjonær ved tildeling av konsesjon eller seinare påleggjast å betale arealavgift til staten. Departementet kan gje forskrifter om betaling av arealavgift, mellom anna om storleiken på og grunnlaget for avgifta. Avgiftskrav med tillegg av renter og kostnader er tvangsgrunnlag for utlegg.

De som får tillatelse til å produsere fornybar energi i havet, kan bli pålagt å betale en arealavgift til staten. Departementet bestemmer hvordan avgiften skal beregnes. Ubetalte krav kan tvangsinnkreves.AI

referert av 1 →

§ 10-3

(Garanti)

Departementet kan ved tildeling av konsesjon eller seinare bestemme at konsesjonæren skal stille slik garanti som departementet godkjenner for oppfylling av dei pliktene konsesjonæren har påteke seg, og for mogleg ansvar i samband med energianlegg etter denne lova.

Departementet kan kreve at en konsesjonshaver stiller en godkjent garanti. Dette er for å sikre at plikter blir oppfylt og at eventuelt ansvar knyttet til energianlegg blir dekket.AI

referert av 1 →

§ 10-4

(Opplysningsplikt)

Alle som eig eller driv verksemd omfatta av denne lova pliktar uavhengig av reglar om teieplikt å gje departementet dei opplysningane som er nødvendige for å utøve mynde etter denne lova, og for å ta vare på Noreg sine internasjonale plikter. Informasjonsplikta omfattar òg opplysningar og statistikk av teknisk karakter knytt til utbygging, drift og produksjon, og ressurs- eller miljøtilhøve av interesse for departementet. Departementet kan gje forskrifter om opplysningsplikt, teieplikt og om utlevering av opplysningar. Det gjeld òg forskrifter om kva slag opplysningar ansvarlege etter denne føresegna pliktar å innhente og å sitje inne med.

De som eier eller driver virksomhet etter denne loven må gi departementet nødvendig informasjon for at myndighetene kan følge loven og internasjonale forpliktelser. Dette inkluderer teknisk statistikk om utbygging, drift og miljøforhold.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 10-5

(Kontroll)

Departementet fører kontroll med at føresegner gjevne i eller i medhald av denne lova blir overhaldne. Departementet kan gje dei pålegga som er nødvendige for gjennomføringa av føresegner fastsette i eller i medhald av denne lova.

Departementet kontrollerer at reglene i denne loven blir fulgt. De kan også gi pålegg som er nødvendige for at reglene skal bli gjennomført.AI

referert av 2 →

§ 10-6

(Tvangsmulkt)

Departementet kan gjere vedtak om tvangsmulkt i medhald av forvaltningsloven § 51 for å sikre at ei plikt som følgjer av eller i medhald av denne lova eller vilkår som er sette for konsesjon eller vedtak i eller i medhald av denne lova, blir oppfylte. Vedtak om tvangsmulkt kan òg gjerast ved oversitjing av fristar for detaljplan, byggjestart eller andre fristar knytt til framdrift av tiltaket.

Departementet kan pålegge dagbøter for å sikre at plikter, konsesjonsvilkår eller vedtak i loven blir fulgt. Dette gjelder også dersom frister for detaljplan, byggestart eller annen fremdrift ikke blir overholdt.AI

Noter (1)

EndringEndra med lov 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778).

Se ogsåForvaltningsloven § 51omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 10-7

(Tilbaketrekking av konsesjon)

Dersom konsesjon er gjeven på grunnlag av urette eller ufullstendige opplysningar om vesentlege omstende kan konsesjonen trekkjast tilbake. Det same gjeld dersom konsesjonæren ikkje lenger kan reknast for å vere skikka til å drive verksemda etter grovt eller gjentekne brot på lova eller føresegner eller pålegg gjevne i medhald av lova. Konsesjon kan òg trekkjast tilbake dersom dette følgjer av konsesjonsvedtaket, ved oversitjing av fristar for detaljplan, byggjestart eller andre fristar knytt til framdrift av tiltaket. Blir konsesjon for eit etablert anlegg trekt tilbake, skal det fastsetjast ein frist til å syte for at anlegget blir overteke av andre som lovleg kan drive det. Føresegnene i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. (konsesjonsloven) § 19 gjeld tilsvarande dersom fristen ikkje er overhalden. Blir konsesjon etter andre ledd trekt tilbake kan departementet lyse ut konsesjonen for innhenting av søknader frå andre interesserte, eller påleggje frist for overdraging etter tredje ledd. Ved utlysing gjeld kapittel 3 for handsaming av søknader så langt det passar.

En tillatelse til energiproduksjon til havs kan trekkes tilbake hvis den ble gitt på feil grunnlag, eller hvis virksomheten bryter loven gjentatte ganger. Den kan også trekkes tilbake ved brudd på tidsfrister for bygging og fremdrift.AI

Noter (1)

EndringEndra med lover 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endra med lov 18 des 2020 nr. 149, 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778).

Se ogsåKonsesjonsloven § 19omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 10-8

(Omgjering)

I særlege tilfelle kan dei fastsette vilkåra endrast av omsyn til allmenne interesser. Ved avgjerda skal det takast omsyn til kostnadene ei endring vil påføre konsesjonæren og dei fordelane og ulempene endringa elles vil medføre. Endringar i vilkåra kan òg gjerast etter søknad frå konsesjonæren. Føresegnene i kapittel 3, jf. kapittel 4, gjeld for søknader etter denne føresegna så langt dei høver.

Vilkårene for en konsesjon kan endres av hensyn til allmenne interesser. Ved en slik endring skal det vurderes hvilke kostnader dette påfører innehaveren, samt andre fordeler og ulemper. Endringer kan også skje dersom innehaveren selv søker om det.AI

§ 10-9

(Lovbrotsgebyr)

Departementet kan påleggje gebyr etter forvaltningsloven § 44 for den som forsettleg eller aktlaust bryt 1) § 3-1, § 3-2, § 5-1, § 6-1, § 8-1 fyrste ledd eller § 10-4 2) pålegg etter § 10-5 3) brot på konsesjon eller vedtak gjevne i medhald av § 3-4, § 7-1, § 8-1 andre ledd, § 10-2 eller § 10-3 4) forskrift, når det i forskrifta er særskilt bestemt at brot kan føre til lovbrotsgebyr. Ved avgjerd av om gebyr skal påleggjast og ved individuell utmåling av gebyret skal det særleg leggjast vekt på momenta nemnde i forvaltningsloven § 44 tredje ledd og om det er gjentaking. Det skal òg takast omsyn til om det er gjort vedtak om inndraging av utbyte frå det same lovbrotet. Når eit brot på føresegn nemnd i fyrste ledd er gjort av nokon som har handla på vegner av eit føretak, kan lovbrotsgebyr påleggjast føretaket etter forvaltningsloven § 44, jf. § 46. Departementet kan gi forskrift om utmåling av lovbrotsgebyr.

Departementet kan gi gebyr til personer eller foretak som bevisst eller uaktsomt bryter bestemte regler, pålegg eller forskrifter i loven. Ved utmåling av gebyret legges det vekt på gjentakelse og om utbytte er inndratt.AI

Noter (1)

EndringEndra med lover 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 20 juni 2014 nr. 56 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 782). 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778).

Se ogsåForvaltningsloven § 44 Havenergilova § 3-1 Havenergilova § 3-2 Havenergilova § 5-1omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 10-10

(Administrativ inndraging av utbyte)

Departementet kan heilt eller delvis inndra utbyte frå brot på føresegn eller enkeltvedtak nemnd i § 10-9 fyrste ledd nr. 1 til 3, utan omsyn til om det er utvist skuld. Det same gjeld ved brot på forskrift, når det er særskilt fastsett i forskrift. Inndraging skjer overfor den som har stått for brotet, med mindre denne sannsynleggjer at utbytet er gått til ein annan. Inndraging kan berre skje så lenge det ikkje vil vere klart urimeleg. I staden for utbyte kan heile eller delar av verdien til utbytet verte drege inn. Med utbyte reknast òg formuesgode som kjem i staden for utbyte, avkasting og andre føremoner av utbytet. Det er nettoutbytet som kan dragast inn. Vert storleiken av nettoutbytet ikkje godtgjord, kan beløpet fastsettast etter skjøn. Oppfyllingsfristen er fire veker frå vedtaket blei gjort. Lengre frist kan fastsetjast i vedtaket eller seinare. Endeleg vedtak om inndraging av utbyte er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi forskrift om inndraging av utbyte, medrekna standardisert utmåling av utbyte eller utmåling etter skjøn og frådrag for utgifter.

Departementet kan kreve tilbake utbytte som følge av lovbrudd, uavhengig av om det er utvist skyld. Inndragingen gjelder den som begikk bruddet, med mindre utbyttet har tilfalt andre. Det kan ikke skje dersom det vil være klart urimelig.AI

Noter (1)

EndringFøyd til med lov 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778).

Se ogsåHavenergilova § 10-9omtalt i 1 kilde →

§ 10-11

(Forelding)

Departementet kan ikkje gje lovbrotsgebyr eller gjere vedtak om inndraging av utbyte seinare enn fem år etter at lovbrotet tok slutt. Fristen vert avbroten ved at departementet gir skriftleg førehandsvarsel om vedtak om gebyr eller inndraging av ulovleg utbyte, eller på annan måte gir skriftleg varsel om at departementet legg til grunn at det er sannsynleg at vedkomande har brote regelverket.

Departementet kan ikke gi lovbruddsgebyr eller vedta inndragning av utbytte mer enn fem år etter at lovbruddet opphørte. Fristen avbrytes dersom departementet sender et skriftlig varsel om gebyr, inndragning eller sannsynlig lovbrudd.AI

Noter (1)

EndringFøyd til med lov 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778).

omtalt i 1 kilde →

§ 10-12

(Straff)

Den som forsettleg eller aktlaust bryt føresegn eller enkeltvedtak nemnd i § 10-9 fyrste ledd nr. 1 til 3, vert straffa med bøter eller fengsel inntil eitt år. Departementet kan gi forskrift om at forsettleg eller aktlaust brot på forskrifter skal straffast på same måte. Er det skapt fare for stor skade på menneske, miljø eller eigedom, eller det ligg føre andre skjerpande omstende, kan brotet straffast med fengsel inntil to år, om ikkje eit strengare straffebod gjeld.

Brudd på visse bestemmelser eller enkeltvedtak i loven kan straffes med bøter eller fengsel i opptil ett år. Ved stor fare for skade på mennesker, miljø eller eiendom, eller andre skjerpende forhold, kan straffen øke til fengsel i opptil to år.AI

Noter (1)

EndringFøyd til med lov 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778).

Se ogsåHavenergilova § 10-9omtalt i 1 kilde →

§ 10-13

(Forskrifter)

Kongen kan gje forskrifter til gjennomføring og utfylling av lova og verkeområdet til lova, inklusive forskrifter som er nødvendige for å oppfylle Noreg sine internasjonale plikter. Konsesjonæren skal sørgje for at tilsette på skip som leverer tenester til utnytting av fornybare energiressursar til havs, ikkje har dårlegare lønsvilkår enn det som følgjer av gjeldande landsomfattande tariffavtaler. Kongen kan gje forskrift om korleis pliktene til konsesjonærane kan oppfyllast.

Regjeringen kan lage utfyllende regler for loven og Noregs internasjonale plikter. Selskaper med konsesjon må sikre at ansatte på skip som jobber med fornybar energi til havs har minst samme lønnsvilkår som i nasjonale tariffavtaler.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025

Noter (1)

EndringEndra med lover 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778, tidlegare § 10-10), 20 juni 2025 nr. 109 (i kraft 1 jan 2026).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

Kapittel 11. Ikraftsetjing

§ 11-1

(Ikraftsetjing)

Denne lova gjeld frå den tida Kongen fastset.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Noter (1)

Note 1Frå 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 760 .

Kapittel 12. Endringar i anna lovverk

§ 12-1

(Endringar i anna lovverk)

Frå den tid lova vert satt i kraft, vert det gjort følgjande endringar i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det blir gjort endringer i andre lover når denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kva er formålet med havenergilova?

Åpne § 1-1

Hva slags energiproduksjon gjelder denne loven for?

Loven gjelder for produksjon, omforming og overføring av fornybar energi til havs. Den gjelder på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen, med visse begrensninger fra folkeretten.

Åpne § 1-2

Hvem eier retten til fornybare energiressurser til havs?

Staten har enerett på å utnytte fornybare energiressurser til havs.

Åpne § 1-3

Hva regnes som fornybar energiproduksjon?

Bestemmelsen forklarer hva som menes med fornybar energiproduksjon, produksjonsanlegg, nettanlegg og energianlegg. Den definerer også hvem som regnes som konsesjonær etter loven.

Åpne § 1-4

Kva skal det leggjast vekt på ved vedtak som rører ved samiske interesser?

Ved vedtak etter lova som direkte rører ved samiske interesser, skal det leggjast tilbørleg vekt på omsynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.

Åpne § 1-5

Hvem kan bestemme reglene for forundersøkelser?

Departementet har myndighet til å lage regler for forundersøkelser. Dette gjelder blant annet bruk av måleutstyr og undersøking av havbunnen.

Åpne § 2-1

Hva må gjøres før et område kan åpnes for energiproduksjon?

Åpne § 2-2

Hvordan tildeles områder for havenergi?

Åpne § 2-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 20. juni 2025i kraft 1. juli 2025Endringslov til allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv.1 §§ endret: § 10-13Nærings- og fiskeridepartementet
2022
- 16. desember 2022Endringslov til havenergilova3 §§ endret: § 2-2, § 2-3, § 3-1Olje- og energidepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 401 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 22. mai 2025

Innst. 15 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. desember 2020

Innst. 133 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Innst. 246 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, elsertifikatloven og havenergilova

Stortinget · 5. juni 2014

Innst. 108 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven)

Stortinget · 29. november 2012

Forskrifter med hjemmel i denne loven

7 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Havenergilova.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.