Hopp til innhold
Forskrift
Nynorsk
Energidepartementet

Forskrift til havenergilova

Havenergilovforskrifta

forskrift/2020-06-12-1192·27 paragrafer·Sist endret 17. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2021-01-01Kunngjort 2020-06-15Sist endret ved forskrift/2025-05-27-870 fra 2026-01-17
Hjemmel§ 10-13Havenergilova§ 10-4Havenergilova§ 1-2Havenergilova§ 2-1Havenergilova§ 3-3Havenergilova§ 3-4Havenergilova§ 3-5Havenergilova§ 4-1Havenergilova§ 9-5Havenergilova
Innhold27 paragrafer

Kapittel 1. – Innleiande føresegner

§ 1

Verkeområde

Denne forskrifta gjeld fornybar energiproduksjon, omforming og overføring av elektrisk energi til havs, som nemnd i havenergilova § 1-2. For havområde innafor grunnlinja gjeld havenergilova § 2-2, kapittel 5–6 og kapittel 9–10. Utenlandskablar med konsesjon etter lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av 29. juni 1990 nr. 50 § 4-2 treng ikkje konsesjon etter havenergilova § 8-1. Havenergilova gjeld i Noregs økonomiske sone ved Fastlands-Noreg oppretta i medhald av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (økonomiske soneloven) og forskrift 17. desember 1976 nr. 15 om iverksettelse av Norges økonomiske sone.

Denne forskrifta gjeld for produksjon, omforming og overføring av fornybar energi til havs. Ho omfattar verksemd i Noregs økonomiske sone ved Fastlands-Noreg.AI

Endret 21. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 20 juni 2023 nr. 994 (i kraft 1 juli 2023).

Se ogsåHavenergilova § 1-2Havenergilova § 2-2Energiloven § 4-2Havenergilova § 8-1

§ 2

Definisjonar

Med prosjektspesifikk konsekvensutgreiing er meint konsekvensutgreiing for det aktuelle energianlegget som har som føremål å avdekke relevante fordelar og ulemper ved eit energianlegg før etablering, og vurdere verknadane av ei eventuell utbygging og føreslå avbøtande tiltak. Med prosjektområde er meint eit spesifisert avgrensa geografisk område innanfor eit areal som er opna etter havenergilova § 2-2. Med melding er meint varsel av eit planlagt tiltak, der tiltakshavar skildrar tiltaket og lokalisering innanfor eit tildelt prosjektområde og legg fram framlegg til utgreiingsprogram. Med tildeling er meint tildeling av eit prosjektområde etter havenergilova § 2-3 og denne forskrifta kapittel 2A, som gjev ein tidsavgrensa einerett til å sende inn melding med forslag til prosjektspesifikt utgreiingsprogram, gjennomføre prosjektspesifikk konsekvensutgreiing, og deretter søke om konsesjon for produksjonsanlegg innanfor det aktuelle prosjektområdet.

Bestemmelsen definerer sentrale begreper knyttet til utbygging av energianlegg til havs. Dette inkluderer hva som menes med konsekvensutredninger, prosjektområder, varsling av tiltak og tildeling av områder.AI

Endret 30. mars 2023 · i kraft 29. mars 2023
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 29 mars 2023 nr. 442.

Se ogsåHavenergilova § 2-2Havenergilova § 2-3

Kapittel 2A. – Utlysing, tildeling og kvalifikasjonskrav

§ 2a

Inndeling

Departementet kan bestemme at areal som er opna etter havenergilova § 2-2 skal delast inn i fleire mindre prosjektområder. Departementet kan fastsetje inndeling, utstrekning og installert effekt eller anna avgrensing for utbygging for kvart prosjektområde.

Departementet kan dele opp åpne havenergiområder i flere mindre prosjektområder. De kan også bestemme størrelsen på disse områdene og hvor mye energi som kan produseres i hvert område.AI

Endret 30. mars 2023 · i kraft 29. mars 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 mars 2023 nr. 442.

Se ogsåHavenergilova § 2-2

§ 2b

Utlysing av konkurranse og tildeling av prosjektområder

Departementet avgjer om tildeling av prosjektområde skal skje ved auksjon eller etter andre objektive og ikkje-diskriminerande vilkår, eller ein kombinasjon. Tildelingsmåten og vilkår skal gå fram av utlysinga. Departementet skal i utlysinga gje nærare føresegner om korleis konkurransen skal gjennomførast. Utlysinga skal kunngjerast i Norsk lysingsblad med ein rimeleg frist. Ved tildeling av prosjektområde etter auksjon skal tildeling skje til den som vinn auksjonen i samsvar med utlysinga og etter dei reglane som departementet har fastsett for auksjonen. I andre tilfelle skal tildeling av prosjektområde skje på grunnlag av ei heilskapleg vurdering av objektive og ikkje-diskriminerande vilkår i samsvar med utlysinga. Departementet kan i særlege tilfelle velje å ikkje tildele prosjektområde etter gjennomført auksjon eller konkurranse. Departementet kan stille vilkår for tildeling av prosjektområde.

Departementet bestemmer hvordan områder for havenergi skal tildeles, enten gjennom auksjon, andre objektive vilkår eller en kombinasjon. Reglene for konkurransen skal stå i utlysingen. Departementet kan i spesielle tilfeller velge å ikke tildele et område.AI

Endret 30. mars 2023 · i kraft 29. mars 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 mars 2023 nr. 442.
§ 2c

Prekvalifisering

Departementet kan i utlysinga setje grense for kor mange av søkjarane som kan bli prekvalifisert. Avgjerd om krav til prekvalifisering skal treffast i samband med avgjerd om utlysing, og kunngjerast i Norsk lysingsblad seinast i samband med utlysinga. Søkjarar må i ein prekvalifisering dokumentere at dei har tilfredsstillande teknisk kompetanse og finansiell styrke, og oppfylla relevante krav til helse, miljø og tryggleik. Departementet kan fastsetje utfyllande reglar og andre objektive og ikkje-diskriminerande vilkår. Det skal setjast ein rimeleg frist for søknad om prekvalifisering. Søknaden skal innehalde dokumentasjon for at kvalifikasjonskrava er oppfylt og elles innehalde opplysningar og dokumentasjon som fastsett av departementet i utlysinga.

Departementet kan bestemme hvor mange søkere som kan bli prekvalifisert. Søkere må dokumentere teknisk kompetanse, økonomisk styrke og følge krav til helse, miljø og sikkerhet. Det skal settes en rimelig frist for å søke om prekvalifisering.AI

Endret 30. mars 2023 · i kraft 29. mars 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 mars 2023 nr. 442.
§ 2d

Rett til tildelt prosjektområde

Den som får tildelt eit prosjektområde må oppfylle krava i havenergilova § 3-5 fyrste ledd. Den som får tildelt eit prosjektområde etter § 2b får einerett til å sende inn og få handsama melding med forslag til prosjektspesifikt utgreiingsprogram etter § 3, gjennomføre eit prosjektspesifikt utgreiingsprogram som fastsett av departementet etter § 4, og deretter sende inn søknad om konsesjon etter § 7, for produksjonsanlegg innanfor det tildelte prosjektområdet. Eineretten til prosjektområde tildelt etter § 2b er tidsavgrensa. Melding med forslag til prosjektspesifikt utgreiingsprogram etter § 3 skal sendast inn til departementet seinast 6 veker etter tildelinga. Søknad om konsesjon vedlagt den gjennomførte prosjektspesifikke utgreiinga skal etter § 7 sendast inn til departementet seinast to år etter at departementet har fastsett utgreiingsprogrammet. Dersom melding eller søknad om konsesjon ikkje er innsendt til departementet innan tidsfristane i tredje ledd og departementet ikkje har gitt fristforlenging i samsvar med § 11, fell retten til det tildelte prosjektområdet bort. Departementet kan då lyse ut prosjektområdet på nytt eller tildele prosjektområdet utan utlysing. Eineretten til prosjektområde kan ikkje overdragast utan samtykke frå departementet. Det same gjeld ved overdraging av aksje eller anna eigarinteresse i den juridiske eininga som er tildelt eit prosjektområde, og ved overdraging som gir bestemmande innflytelse i ei slik eining. Havenergilova § 10-7 fyrste ledd skal gjelde tilsvarande for tildeling av prosjektområde etter dette kapittel 2A. Departementet kan i utlysinga gje nærare føresegner om retten til tildelt prosjektområde, blant anna samordna planlegging av nettanlegg og nettilknytning.

Den som får tildelt et prosjektområde har enerett til å utredde og søke om konsesjon for produksjonsanlegg der. Denne retten er tidsbegrenset og kan gå tapt dersom frister ikke overholdes. Eneretten kan ikke overdras uten samtykke fra departementet.AI

Endret 30. mars 2023 · i kraft 29. mars 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 mars 2023 nr. 442.

Se ogsåHavenergilova § 3-5Havenergilova § 10-7Havenergilovforskrifta § 3Havenergilovforskrifta § 4

Kapittel 2. – Melding, prosjektspesifikk konsekvensutgreiing, konsesjon og detaljplan

§ 3

Melding med framlegg til prosjektspesifikt utgreiingsprogram

Dersom eit føretak som oppfyller krava i havenergilova § 3-5 ønsker å søke om konsesjon til eit energianlegg, skal det fyrst sendast inn ei melding til departementet, med framlegg til eit prosjektspesifikt utgreiingsprogram.

Selskaper som vil søke om konsesjon til et energianlegg, må først sende en melding til departementet. Denne meldingen skal inneholde et forslag til et utredningsprogram for det spesifikke prosjektet.AI

Endret 30. mars 2023 · i kraft 29. mars 2023

Se ogsåHavenergilova § 3-5referert av 1 →

§ 4

Innhaldet i prosjektspesifikt utgreiingsprogram

Ei melding med framlegg til prosjektspesifikt utgreiingsprogram skal minst innehalde ei skildring av: a) energianlegget, aktuelle utbyggingsløysingar og kostnadar, prosjektområdet og, på bakgrunn av tilgjengeleg kunnskap, mulege verknadar for andre næringar, miljø og samfunn b) tilhøve som skal utgreiast og kva metodar som skal nyttast c) opplysingar om verksemda til den som søker. Departementet kan krevje tilleggsopplysingar. Departementet sender framlegg til prosjektspesifikt utgreiingsprogram på høyring til relevante myndigheter og interesseorganisasjonar, og gjer framlegget tilgjengeleg for offentligheita på internett. Det skal setjast ein rimeleg frist for fråsegner, som ikkje bør være kortare enn 6 veker. Departementet kan fastsetje utgreiingsprogrammet på bakgrunn av framlegget og innkomne høyringsfråsegner. Det kan ikkje fastsetjast fleire utgreiingsprogram for same prosjektområde samstundes.

Reglene fastsetter hva en melding om utgreiingsprogram for energianlegg til havs skal inneholde. Programmet skal sendes på høring til berørte parter og offentliggjøres på internett før departementet fastsetter det. Det kan ikke finnes flere slike programmer for samme område samtidig.AI

Endret 30. mars 2023 · i kraft 29. mars 2023
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 29 mars 2023 nr. 442.

referert av 1 →

§ 5

Handsamingsgebyr

For handsaming av kvar melding med utgreiingsprogram, kan det betalast eit gebyr som vert fastsett av Energidepartementet, og som innbetalast staten ved Noregs vassdrags- og energidirektorat. Dersom gebyr ikkje er betalt inn, vil meldinga ikkje verte handsama.

Det kan kreves et gebyr for å behandle meldinger med utredningsprogram. Gebyret fastsettes av Energidepartementet og betales til staten. Hvis gebyret ikke er betalt, blir ikke meldingen behandlet.AI

Endret 30. mars 2023 · i kraft 29. mars 2023
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 29 mars 2023 nr. 442, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).
§ 6

Innhaldet i prosjektspesifikk konsekvensutgreiing

Den prosjektspesifikke konsekvensutgreiinga skal tilpassast omfanget på energianlegget, og utarbeidast i tråd med fastsett utgreiingsprogram. Den skal innehalde ein omtale av eventuelle tidlegare konsekvensutgreiingar for prosjektområdet. For energiprosjekt som også skal konsekvensutgreiast etter energilova, kan det utarbeidast felles konsekvensutgreiing. Konsekvensutgreiinga etter fyrste ledd skal gjere greie for energianlegget, og skal minst omhandle: a) anlegget sine fysiske eigenskapar og planlagde tekniske løysingar, lokaliseringa og arealbruken i både bygge- og driftsfasen b) ei skildring av alternative utbyggingar som søkar har undersøkt og ei grunngjeving av val av utbyggingsløysing og prosjektområde, ei utgreiing av kriteria for val som er gjort, og tilknyting til nettanlegg og eventuell samordning med petroleumsverksemd c) dei viktigaste trekka ved tiltaket i driftsfasen, som energibehovet til tiltaket, energibruken, energiløysingar, trongen for transport og typen og mengda naturressursar som vil bli brukt d) eit overslag for typen og mengda avfall, reststoff, utslepp og ureining som vil bli produsert i bygge- og driftsfasen e) påverknad knytta til klimaendring f) alternativa til utforming, teknologi, lokalisering, omfang og målestokk som forslagsstillaren har vurdert g) ei vurdering av kva løyver, godkjenningar eller samtykker det skal søkast om etter elles gjeldande lovgjeving h) ein tidsplan for gjennomføringa i) ei skildring av tiltak ved nedlegginga av energianlegget. I konsekvensutgreiinga etter fyrste ledd skal det gjevast ei spesifisert skildring av og vurdering av verknaden energianlegget kan ha for miljø og samfunn, som minst skal omhandle: a) botntilhøve og vassmiljø b) kulturminne, kulturmiljø og landskap c) fugl, fisk, naturtypar og anna naturmangfald d) aktuelle tema for miljøovervaking e) fiskerinæring og anna næringsverksemd f) samisk natur og kulturgrunnlag g) risiko for ulukker og beredskap h) forsvarsinteresser og skipstrafikk i) muleg påverknad på økosystemtenester j) friluftsliv k) ureining til sjø, luft, grunn og støy l) klima. Konsekvensutgreiinga skal innehalde ei skildring av noverande miljøtilstand og eit oversyn over korleis miljøet truleg vil utvikle seg dersom planen ikkje vert gjennomført. Skildringa skal omfatte positive, negative, direkte og indirekte verknadar på kort og lang sikt. Samla verknadar av anlegget i lys av allereie gjennomførte, vedtekne eller godkjende planar i influensområdet skal vurderast. Dersom planen eller søknaden omfattar fleire alternative løysingar, skal det gjerast greie for konsekvensar desse vil kunne ha for miljø og samfunn, og ei grunngjeving for forslagsstillar sitt alternativ. Konsekvensutgreiinga skal ta utgangspunkt i relevant og tilgjengeleg informasjon. Dersom det manglar kunnskap om viktige tilhøve, skal slik informasjon hentast inn. Der det vert innhenta ny kunnskap, skal denne systematiserast i samsvar med føreliggjande standardar og gjerast tilgjengeleg for myndigheitene. Utgreiingar og feltundersøkingar skal følgje anerkjent metodikk og utførast av personar med relevant fagleg kompetanse. Det skal kort gjerast greie for datagrunnlaget og metodane som er nytta for å skildre verknadar, og eventuelle faglege eller tekniske problem ved innsamling og bruk av data og metodar. Konsekvensutreiinga skal gjere greie for kunnskapsmanglar og tilhøve det er uvisse om. Konsekvensutgreiinga skal skildre tiltak som er planlagde for å redusere vesentlege negative miljøverknadar. Skildringa skal omfatte planlagd miljøovervaking. Departementet kan krevje ytterlegare utgreiingar og informasjon.
§ 7

Søknad om konsesjon

Innan to år etter at departementet har fastsett utgreiingsprogram for eit prosjektområde, skal den som har søkt om fastsetjing av utgreiingsprogrammet, sende inn søknad om konsesjon til departementet. Den prosjektspesifikke konsekvensutgreiinga skal leggast ved søknaden. Søknaden skal minst innehalde opplysingar om: a) søkaren, søkaren si verksemd, eigartilhøve og finansielle kapasitet. Dersom søknaden omfattar fleire søkarar, skal alle namn, adresser og nasjonalitetar gjevast opp b) kven i Noreg som skal vere representant andsynes departementet c) kva for prosjektområde det vert søkt konsesjon for d) om det også vert søkt konsesjon etter energilova, t.d. for tilknyting av energianlegget til kraftnettet på land e) ei skildring av det planlagde prosjektet: -) estimert installert yting -) estimert årsproduksjon -) løysing for tilknyting til kraftnett -) kostnadsoverslag -) vurdering av lønsemda i prosjektet -) potensialet for konflikt med andre interesser. Departementet kan krevje ytterlegare opplysingar. Departementet sender konsesjonssøknaden med prosjektspesifikk konsekvensutgreiing på høyring til relevante myndigheiter og interesseorganisasjonar, og gjer dette tilgjengeleg for offentlegheita på internett. Det skal setjast ein frist for fråsegner, som ikkje bør være kortare enn 6 veker.

Den som har søkt om utgreiingsprogram må sende søknad om konsesjon til departementet innan to år. Søknaden skal innehalde ei konsekvensutgreiing og detaljar om søkar, prosjektområdet og det planlagde prosjektet. Søknaden blir sendt på høyring og lagt ut på internett.AI

Endret 30. mars 2023 · i kraft 29. mars 2023
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 29 mars 2023 nr. 442.

referert av 2 →

§ 8

Vedtak om konsesjon for energianlegg

Departementet gjer vedtak om tildeling av konsesjon og godkjenning av prosjektspesifikk konsekvensutgreiing etter havenergilova § 3-1 og § 3-2 på bakgrunn av søknad om konsesjon og konsekvensutgreiing for energianlegg. Departementet skal grunngje vedtaket. Konsesjon kan gjevast for inntil 30 år frå anlegget er sett i drift. Det skal stillast vilkår for å unngå eller avgrense vesentlege negative verknadar for miljø og samfunn. Departementet skal der det er naudsynt stille krav om overvaking av vesentlege negative verknadar av tiltaket for miljø og samfunn. Dersom det vert stilt krav om overvaking, skal departementet fastsetje framgangsmåten, varigheita og omfanget av overvakinga.

Departementet avgjør om det gis tillatelse til å bygge energianlegg basert på en søknad og en utredning av konsekvensene. Tillatelsen kan vare i opptil 30 år fra anlegget tas i bruk, og det kan stilles krav om miljøtiltak og overvåking.AI

Se ogsåHavenergilova § 3-1Havenergilova § 3-2

§ 9

Søknad om godkjenning av detaljplan

Søknad om godkjenning av detaljplan sendast Noregs vassdrags- og energidirektorat innan to år etter vedtak om konsesjon. Søknad om godkjenning av detaljplan skal innehalde dei opplysningar som følgjer av konsesjonen, og elles skildre den planlagde oppføringa av energianlegget, og skal gjere greie for økonomiske, ressursmessige, tekniske, miljø- og tryggleiksmessige tilhøve ved utbygging og drift av energianlegget. Noregs vassdrags- og energidirektorat kan krevje alternative løysingar utgreidd. Detaljplanen skal minst innehalde følgjande: a) planlagd tidspunkt for starten på byggearbeid og ferdigstilling av energianlegget b) teknisk skildring av utbygginga c) ei skildring av planlagd drift og finansiering av energianlegget d) plan for nedlegging og fjerning av energianlegget e) endringar i dokumentasjonen som vart brukt for å søke konsesjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat kan krevje ytterlegare informasjon.

Søknad om godkjenning av detaljplan for et energianlegg må sendes til NVE innen to år etter at konsesjon er gitt. Planen skal beskrive hvordan anlegget skal bygges, driftes og fjernes, samt redegjøre for tekniske, økonomiske og miljømessige forhold.AI

referert av 1 →

§ 10

Vedtak om godkjenning av detaljplan for utbygging og drift av energianlegg

Noregs vassdrags- og energidirektorat gjer vedtak om godkjenning av detaljplan, og skal grunngje vedtaket. I grunngjevinga skal det komme fram kva vilkår som er knytt til godkjenninga og eventuelle føresetnadar om tiltak som skal redusere negative miljøverknadar. Endringar frå detaljplanen skal meldast til Noregs vassdrags- og energidirektorat, som kan krevje søknad om endra detaljplan. Noregs vassdrags- og energidirektorat skal godkjenne detaljplanen for utbygging og drift av energianlegget før arbeidet med bygging av energianlegget tek til. Energianlegget skal setjast i drift innan tre år etter vedtak om godkjent detaljplan for utbygging og drift av energianlegget. Eit anlegg er sett i drift når energi eller elektrisitet er produsert og transportert ut av prosjektområdet.

Norges vassdrags- og energidirektorat godkjenner detaljplanen for energianlegg før byggingen starter. Vedtaket skal begrunnes, og anlegget må være i drift innen tre år etter godkjenningen.AI

referert av 1 →

§ 11

Forlenging av fristar

Etter søknad kan departementet gje forlenging av fristar som følgjer av § 7 fyrste ledd, § 9 fyrste ledd og § 10 siste ledd. Fristane kan forlengast med inntil to år av gongen. Brot på fristar kan føre til bortfall av godkjenning av melding med prosjektspesifikt utgreiingsprogram, konsesjon eller detaljplan. Etter søknad kan departementet forlenge fristen etter § 2d tredje ledd for å sende inn melding med forslag til prosjektspesifikt utgreiingsprogram, med inntil 6 veker av gongen.

Departementet kan gi utsettelse for visse frister etter søknad. Noen frister kan forlenges med inntil to år av gangen, mens andre kan forlenges med inntil 6 veker av gangen. Hvis frister ikke blir overholdt, kan godkjenninger falle bort.AI

Endret 30. mars 2023 · i kraft 29. mars 2023
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 29 mars 2023 nr. 442.

Se ogsåHavenergilovforskrifta § 7Havenergilovforskrifta § 9Havenergilovforskrifta § 10referert av 1 →

Kapittel 3. – Erstatning til fiskarar

§ 12

Nemnd for handsaming av krav

Krav etter havenergilova § 9-2, som følgje av bandlegging av fiskefelt, vert handsama av ei nemnd, som er samansett av ein representant for Fiskeridirektoratet, ein representant frå Noregs vassdrags- og energidirektorat og eitt medlem som fyller krava til dommarar. Nemnda skal handsame krav etter havenergilova § 9-2 innan fire månader frå det tidspunktet kravet kom fram til nemnda sitt sekretariat, jf. § 17. I særlege tilfelle kan nemnda forlenge sakshandsamingstida. Krav som følgje av forureining og avfall etter havenergilova § 9-3 og innretningar som gjer skade etter lova § 9-4, handsamast av ei nemnd samansett av ein representant for fiskeriorganisasjonane, ein representant for selskap med konsesjon etter havenergilova § 3-5 og eit medlem som fyller krava til dommarar. Medlemmen med dommarkompetanse er nemndene si leier. Nemndene tek avgjerd ved fleirtalsvedtak.

Krav om erstatning til fiskarar blir behandla av eigne nemnder. Sammensetningen av nemndene avhenger av om kravet gjelder bandlegging av fiskefelt eller skader som følge av forureining og avfall.AI

Se ogsåHavenergilova § 9-2Havenergilovforskrifta § 17Havenergilova § 9-3Havenergilova § 9-4referert av 2 →

§ 13

Klagenemnd

Vedtak gjort av nemnd for handsaming av krav jf. § 12, kan klagast på innan to månadar til ei klagenemnd som er samansett av ein representant kvar frå høvesvis Fiskeridirektoratet, Noregs vassdrags- og energidirektorat, fiskeriorganisasjonane, selskap med konsesjon etter havenergilova § 3-5 og eitt medlem som fyller krava til dommarar. Forskrifta § 12 fjerde og femte ledd gjeld tilsvarande.

Vedtak om erstatning til fiskere kan klages inn til en egen klagenemnd. Denne nemnda består av representanter fra Fiskeridirektoratet, NVE, fiskeriorganisasjoner, konsesjonsselskaper og et medlem med dommerkompetanse.AI

Se ogsåHavenergilovforskrifta § 12Havenergilova § 3-5referert av 1 →

§ 14

Oppnemning av nemnd og klagenemnd

Nemndene omtala i § 12 og § 13 vert oppnemnde av Kongen for to år av gongen. Det oppnemnast eit varamedlem for kvar medlem.

Kongen utnevner medlemmene til nemndene og klagenemnden. Utnevnelsene gjelder for to år av gangen, og det skal utnevnes et varamedlem for hvert medlem.AI

Se ogsåHavenergilovforskrifta § 12Havenergilovforskrifta § 13

§ 15

Bevisvurdering ved solidaransvar

Ved bevisvurdering etter regelen om solidaransvar etter havenergilova § 9-3 sjette ledd skal det særleg leggast vekt på: a) kva gjenstand som har gjort skaden, om dette kan bringast på det reine b) posisjon for skadehendinga c) skaden eller typen skade d) forløpet til skadehendinga e) røynsle frå tidlegare fiske i området.

Når flere er ansvarlige for skader på fiskeutstyr, skal det legges vekt på hva som forårsaket skaden, hvor det skjedde, hva slags skade det er og tidligere erfaringer fra området.AI

Se ogsåHavenergilova § 9-3

§ 16

Framsetjing av krav

Krav om erstatning vert fremja på nærare fastsett skjema og sendast til nemnda sitt sekretariat.

Krav om erstatning skal sendes til sekretariatet for nemnda. Dette skal gjøres ved å bruke et eget skjema.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 19 des 2022 nr. 2336 (i kraft 1 jan 2023).
§ 17

Sekretariat

Sekretariatet for nemndene vert lagt til Fiskeridirektoratet.

Fiskeridirektoratet har ansvaret for sekretariatet til nemndene.AI

referert av 1 →

Kapittel 4. – Ymse føresegner

§ 18

Vilkår

Departementet kan setje vilkår i vedtak etter denne forskrifta av omsyn til allmenne eller private interesser.

Departementet har anledning til å sette vilkår i vedtak gjort etter denne forskrifta. Dette kan skje av hensyn til både allmenne og private interesser.AI

§ 19

Meteorologiske data

Konsesjonær skal sørge for at produksjonsanlegg vert utstyrte med instrument for registrering av data om meteorologi etter tilråding frå Meteorologisk institutt. Data skal sendast fortløpande til Meteorologisk institutt og gjerast offentleg tilgjengeleg.

Selskaper med konsesjon må utstyre produksjonsanlegg med instrumenter for å registrere værdata etter anbefaling fra Meteorologisk institutt. Opplysningene skal sendes fortløpende til instituttet og være offentlig tilgjengelige.AI

§ 20

Kontroll

Noregs vassdrags- og energidirektorat fører kontroll med at reglar eller vedtak gitt i eller i medhald av denne forskrifta vert overhaldne i medhald av havenergilova § 10-5. Noregs vassdrags- og energidirektorat gjer vedtak om retting av tilhøve som er i strid med lova eller vedtak gjort i medhald av lova. Konsesjonæren skal medverke til gjennomføring av kontroll. Dette omfattar mellom anna å skaffe opplysingar og dokumentasjon som er naudsynt for å gjennomføre kontrollen. Representantar frå Noregs vassdrags- og energidirektorat eller anna myndigheit, skal til ei kvar tid ha tilgang til fartøy og innretningar for energianlegget, samt til føreliggande data og materiale som er naudsynt for gjennomføring av tilsynsverksemd. Representantane skal også ha rett til å delta i undersøkingar. Representantar for myndigheitene har rett til å opphalde seg på fartøy og innretningar så lenge det er naudsynt. Den som har rettar og konsesjonær skal sørge for transport av representantar for myndigheitene til og frå fartøy og innretningar, og for opphald om bord.

Norges vassdrags- og energidirektorat kontrollerer at regler og vedtak blir fulgt. De kan vedta rettinger hvis noe er i strid med loven. Den som har konsesjon må hjelpe til med kontrollen, gi nødvendig informasjon og sørge for transport og opphold for kontrollørene.AI

Se ogsåHavenergilova § 10-5

§ 21

Tvangsmulkt

Noregs vassdrags- og energidirektorat gjer vedtak om tvangsmulkt for å sikre at ei plikt som følgjer av eller i medhald av denne forskrifta eller vilkår som er sette i vedtak eller i medhald av denne forskrifta, vert oppfylte, jf. havenergilova § 10-6. Tvangsmulkta kan fastsetjast som ei fortløpande mulkt eller som ein eingongssum. Tvangsmulkta tilfell statskassa. Pålagd tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge tvangsmulkt for å sikre at plikter eller vilkår i forskriften blir fulgt. Mulkten kan være et engangsbeløp eller en løpende sum som går til statskassen.AI

Se ogsåHavenergilova § 10-6

§ 22

Konsekvensutgreiingar ved negative miljøverknadar i område utanfor nasjonal jurisdiksjon

Dersom tiltak som blir handsama etter havenergilova kan forårsake betydeleg forureining av eller vesentlege og skadelege endringar i det marine miljøet i område utanfor nasjonal jurisdiksjon, skal departementet sørge for deling av naudsynt informasjon gjennom Mekanismen for informasjonsutveksling, som er oppretta i medhald av Avtale om bevaring og berekraftig bruk av marint biologisk mangfald i område utanfor nasjonal jurisdiksjon under Havrettskonvensjonen.

Dersom tiltak etter havenergilova kan føre til betydeleg forureining eller skadelege endringar i det marine miljøet utanfor nasjonal jurisdiksjon, skal departementet dele nødvendig informasjon gjennom en spesifikk mekanisme for informasjonsutveksling.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 mai 2025 nr. 870 (i kraft 17 jan 2026 iflg. meddelelse 2 des 2025 nr. 2375).

Kapittel 5. – Ikraftsetjing

§ 23

Ikraftsetjing

Forskrifta trer i kraft 1. januar 2021.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. januar 2021.AI

Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 27 mai 2025 nr. 870 (i kraft 17 jan 2026 iflg. meddelelse 2 des 2025 nr. 2375, tidlegare § 22).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kva type energiproduksjon til havs gjeld denne forskrifta for?

Denne forskrifta gjeld for produksjon, omforming og overføring av fornybar energi til havs. Ho omfattar verksemd i Noregs økonomiske sone ved Fastlands-Noreg.

Åpne § 1
Hva er formålet med en prosjektspesifikk konsekvensutredning?

Bestemmelsen definerer sentrale begreper knyttet til utbygging av energianlegg til havs. Dette inkluderer hva som menes med konsekvensutredninger, prosjektområder, varsling av tiltak og tildeling av områder.

Åpne § 2
Kan departementet dele opp arealer som er åpnet for havenergi?

Departementet kan dele opp åpne havenergiområder i flere mindre prosjektområder. De kan også bestemme størrelsen på disse områdene og hvor mye energi som kan produseres i hvert område.

Åpne § 2a
Hvordan kan prosjektområder tildeles?

Departementet bestemmer hvordan områder for havenergi skal tildeles, enten gjennom auksjon, andre objektive vilkår eller en kombinasjon. Reglene for konkurransen skal stå i utlysingen. Departementet kan i spesielle tilfeller velge å ikke tildele et område.

Åpne § 2b
Hva må søkere dokumentere for å bli prekvalifisert?

Departementet kan bestemme hvor mange søkere som kan bli prekvalifisert. Søkere må dokumentere teknisk kompetanse, økonomisk styrke og følge krav til helse, miljø og sikkerhet. Det skal settes en rimelig frist for å søke om prekvalifisering.

Åpne § 2c
Hva skjer hvis man ikke sender inn søknad om konsesjon innen fristen?

Den som får tildelt et prosjektområde har enerett til å utredde og søke om konsesjon for produksjonsanlegg der. Denne retten er tidsbegrenset og kan gå tapt dersom frister ikke overholdes. Eneretten kan ikke overdras uten samtykke fra departementet.

Åpne § 2d
Hva må et selskap gjøre før de søker om konsesjon til et energianlegg?

Selskaper som vil søke om konsesjon til et energianlegg, må først sende en melding til departementet. Denne meldingen skal inneholde et forslag til et utredningsprogram for det spesifikke prosjektet.

Åpne § 3
Hva skal en melding om utgreiingsprogram inneholde?

Reglene fastsetter hva en melding om utgreiingsprogram for energianlegg til havs skal inneholde. Programmet skal sendes på høring til berørte parter og offentliggjøres på internett før departementet fastsetter det. Det kan ikke finnes flere slike programmer for samme område samtidig.

Åpne § 4

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2022

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 85 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 13. januar 2026

Innst. 175 S (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 30. januar 2024