Hopp til innhold
Lov

§ 13. Hovedregel om samtykke

Helseforskningsloven·Kapittel 4. Samtykke·Sist endret 20. juli 2018

Hovedregel om samtykke

Det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov. Med samtykke menes enhver frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring fra deltakeren der vedkommende ved en erklæring eller tydelig bekreftelse gir sitt samtykke til behandling av helseopplysninger eller humant biologisk materiale. Samtykket skal bygge på spesifikk informasjon om et konkret forskningsprosjekt med mindre det er adgang til å avgi et bredt samtykke, jf. § 14. Dersom forskningsdeltakeren kan anses å være i et slikt avhengighetsforhold til den som ber om samtykke, at forskningsdeltakeren vil kunne føle seg presset til å gi samtykke, skal det informerte samtykket innhentes av en annen som forskningsdeltakeren ikke har slikt forhold til. Departementet kan gi forskrifter om krav til samtykke.

Det kreves samtykke fra alle som deltar i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre loven sier noe annet. Samtykket skal være frivillig, informert og utvetydig. Hvis deltakeren er i et avhengighetsforhold til forskeren, skal en annen person hente inn samtykket.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 71 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåHelseforskningsloven § 14omtalt i 3 kilderreferert av 5

Sammenheng

Utfyllende forskrifter1
Se også1
Referert av5
Nevnt i3
Endringshistorikk1

Koblinger for § 13 i helseforskningsloven.

Les hele loven i sammenheng →