Hopp til innhold
Lov
Nynorsk
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om hendelege eigedomshøve

Hendelege eigedomshøvelova

lov/1969-04-10-17·19 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 1969-07-01
Fast eiendoms rettsforhold
Innhold19 paragrafer

Lova er fråvikeleg.

§ 1
Føresegnene i denne lova gjeld berre så langt anna ikkje fylgjer av avtale eller serlege rettshøve.

Reglene i denne loven gjelder bare dersom det ikke er avtalt noe annet, eller hvis det ikke foreligger spesielle rettsforhold.AI

§ 2
Når lausøyreting frå to eller fleire eigarar vert såleis blanda eller samanbundne at kvar ikkje kan få sitt utskilt att utan for stor skade og kostnad, vert det sameige. Kvar eigar får så stor part som svarar til det verdet som skriv seg frå han.

Hvis gjenstander fra flere eiere blir blandet eller bundet sammen slik at de ikke kan skilles uten store kostnader eller skader, blir tingene et sameie. Hver eier får en del som tilsvarer verdien av det de bidro med.AI

§ 3
Om ein av dei samankomne ting er hovudtingen i blandinga eller det samanbundne, får eigaren av hovudtingen retten til det heile.

Hvis flere gjenstander er blandet sammen eller bundet til hverandre, og én av disse er hovedtingen, eier personen som eier hovedtingen alt sammen.AI

referert av 1 →

§ 4
Den som lagar ein lausøyreting av annan manns tilfang, får retten til tingen, når arbeidet er meir verdt enn tilfanget og det ikkje er nemnande grunn til å leggja han noko til last for det som er hendt. Eig tilverkaren noko av tilfanget sjølv, skal verdet av det leggjast attåt verdet av arbeidet. Ved avgjerd etter fyrste stykket skal det i rimeleg mon takast omsyn til om tingen har eit serleg verde for nokon av partane.

Den som lager en gjenstand av en annen persons materialer, kan overta eierskapet hvis arbeidet er mer verdt enn materialene. Det forutsettes at personen ikke kan klandres for hendelsen. Det skal også tas hensyn til om tingen har en spesiell verdi for noen av partene.AI

referert av 1 →

§ 5
Den som misser retten til tingen sin etter §§ 3 eller 4, har rett til vederlag, men ikkje meir enn det verdet som skriv seg frå han. Det same gjeld ein tilverkar som ikkje får retten til tingen etter § 4. Er det grunn til å leggja vederlagskrevjaren noko til last for det som er hendt, kan vederlaget setjast ned eller falla bort.

Den som mister retten til tingene sine, har krav på erstatning. Erstatningen kan ikke være høyere enn tingens verdi. Beløpet kan reduseres eller bortfalle dersom personen har skyld i det som skjedde.AI

Se ogsåHendelege eigedomshøvelova § 3Hendelege eigedomshøvelova § 4referert av 1 →

§ 6
For den som har bruksrett eller annen serleg rett, gjeld det same som for ein eigar etter §§ 2-5.

Personer med bruksrett eller andre spesielle rettigheter til en eiendom har de samme reglene og rettighetene som eieren når det gjelder løsøre.AI

referert av 1 →

§ 7
Skyldnaden til å svara vederlag etter §§ 5 eller 6 fylgjer tingen, såframt gjeldande reglar om rettsvinning i god tru ikkje fører til ei anna løysing. Når den som har rett til vederlag, sit med tingen, gjeld lov 29 mai 1953 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta, på tilsvarande måte.

Se ogsåHendelege eigedomshøvelova § 5Hendelege eigedomshøvelova § 6

§ 8
Når lausøyreting er bruka til bygging på framand grunn, får grunneigaren retten til alt som lyt reknast for oppbruka eller som ikkje kan skiljast ifrå att utan for stor skade og kostnad. Det same gjeld plantar, frø, gjødsel, jord, sand og liknande som er bruka på eigedomen.

Grunneieren overtar ting som er brukt i bygging på eiendommen dersom tingene er oppbrukt eller ikke kan fjernes uten at det medfører for stor skade og kostnad. Dette gjelder også planter, frø, gjødsel, jord og sand som er brukt på eiendommen.AI

referert av 2 →

§ 9
I tilfelle då flaum, ras eller andre serlege naturhende fører noko over frå ein fast eigedom til ein annan, gjeld § 8 tilsvarande.

Hvis flom, ras eller andre spesielle naturhendelser fører til at noe flytter seg fra en eiendom til en annen, gjelder de samme reglene som i paragraf 8.AI

Se ogsåHendelege eigedomshøvelova § 8referert av 1 →

§ 10
Den som misser retten til tingen sin etter §§ 8 eller 9, har rett til vederlag, men ikkje meir enn det verdet som er tilført eigedomen. I tilfelle som nemnt i § 9, skal det i rimeleg mon takast omsyn til kor store skadane på eigedomane er alt i alt og andre slike omstende. Er det grunn til å leggja han noko til last for det som er hendt, kan vederlaget setjast ned eller falla bort.

Den som mister retten til tingen sin kan få erstatning, men ikke mer enn verdien som er tilført eiendommen. Erstatningen kan reduseres eller bortfalle hvis personen har skyld i det som har skjedd.AI

Se ogsåHendelege eigedomshøvelova § 8Hendelege eigedomshøvelova § 9referert av 2 →

§ 11
Når nokon dyrkar eller arbeider opp eller på annan måte aukar verdet åt ein framand eigedom, gjeld § 10 tilsvarande.

Hvis noen forbedrer eller øker verdien på en eiendom som tilhører en annen, gjelder de samme reglene som for tidligere nevnte forhold.AI

Se ogsåHendelege eigedomshøvelova § 10referert av 1 →

§ 12
For den som har bruksrett eller annan serleg rett, gjeld det same som for ein eigar etter §§ 8-11.

Personer som har bruksrett eller andre spesielle rettigheter til en eiendom, har de samme reglene og rettighetene som en eier.AI

§ 14
Den som reiser krav om å få ein ting utlevert, lyt føra prov for at han sjølv har betre rett til å ha tingen enn den som sit med han. Dette gjeld ikkje når den andre har teke tingen ifrå han på ulovleg måte.

Den som krever å få en ting utlevert, må bevise at man har bedre rett til tingen enn den som besitter den. Dette kravet om bevis gjelder ikke dersom tingen ble tatt fra personen på ulovlig måte.AI

§ 15
Den som sit med annan manns ting, får retten til avling, avdrått og anna som tingen kastar av seg. Dette gjeld ikkje om han veit om at han er utan rett til avkastinga eller burde ha visst det om han hadde vore så aktsam som det er rimeleg å krevja etter tilhøva. Vert han dømd til å gjeva tingen ifrå seg til rette eigar, skal han svara vederlag for avkasting og nytte han har hatt av tingen etter at søksmålet var reist, med frådrag for kostnad til vanleg stell og vedlikehald. For tida før søksmålet svarar han berre for vinning som ikkje høyrer til den årlege avkastinga eller nytta.

Den som har en gjenstand som tilhører en annen, har som hovedregel rett til avkastningen fra denne. Dette gjelder ikke dersom personen visste eller burde visst at man ikke hadde rett til avkastningen. Ved dom om utlevering må man betale for nytte og avkastning fra søksmålet ble reist, minus kostnader til vedlikehold.AI

§ 16
Når den som utan rett sit med annan manns ting, ikkje er nemnande å leggja til last, skal utleverings- eller fråvikingstida setjast så at han får rimeleg høve til å områda seg.
§ 17
Føresegnene i §§ 14-16 gjeld tilsvarande for omsetningsgjeldsbrev og aksjar.

Reglane i §§ 14-16 gjeld også for omsetningsgjeldsbrev og aksjar.AI

§ 18
Føresegnene i denne lova minkar ikkje den skyldnaden som nokon av partane har til å svara skadebot etter dei elles gjeldande rettsreglane.

Reglene i denne loven fjerner ikke plikten partene har til å betale erstatning etter andre gjeldende rettsregler.AI

§ 19
Denne lova gjeld frå 1 juli 1969. – – –

Loven trådte i kraft 1 juli 1969.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan man avtale noe annet enn det som står i loven?

Reglene i denne loven gjelder bare dersom det ikke er avtalt noe annet, eller hvis det ikke foreligger spesielle rettsforhold.

Åpne § 1
Hva skjer hvis ting fra flere eiere blandes slik at de ikke kan skilles?

Hvis gjenstander fra flere eiere blir blandet eller bundet sammen slik at de ikke kan skilles uten store kostnader eller skader, blir tingene et sameie. Hver eier får en del som tilsvarer verdien av det de bidro med.

Åpne § 2
Hvem eier ting som er blandet sammen hvis det finnes en hovedting?

Hvis flere gjenstander er blandet sammen eller bundet til hverandre, og én av disse er hovedtingen, eier personen som eier hovedtingen alt sammen.

Åpne § 3
Hvem får eierskapet hvis arbeidet er mer verdt enn materialene?

Den som lager en gjenstand av en annen persons materialer, kan overta eierskapet hvis arbeidet er mer verdt enn materialene. Det forutsettes at personen ikke kan klandres for hendelsen. Det skal også tas hensyn til om tingen har en spesiell verdi for noen av partene.

Åpne § 4
Har jeg krav på penger hvis jeg mister retten til tingen min?

Den som mister retten til tingene sine, har krav på erstatning. Erstatningen kan ikke være høyere enn tingens verdi. Beløpet kan reduseres eller bortfalle dersom personen har skyld i det som skjedde.

Åpne § 5
Gjelder reglene for løsøre også for de som har bruksrett?

Personer med bruksrett eller andre spesielle rettigheter til en eiendom har de samme reglene og rettighetene som eieren når det gjelder løsøre.

Åpne § 6
Hva skjer med ting som er brukt til bygging på andres grunn?

Grunneieren overtar ting som er brukt i bygging på eiendommen dersom tingene er oppbrukt eller ikke kan fjernes uten at det medfører for stor skade og kostnad. Dette gjelder også planter, frø, gjødsel, jord og sand som er brukt på eiendommen.

Åpne § 8
Hva skjer hvis flom flytter ting mellom eiendommer?

Hvis flom, ras eller andre spesielle naturhendelser fører til at noe flytter seg fra en eiendom til en annen, gjelder de samme reglene som i paragraf 8.

Åpne § 9

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.