Hopp til innhold
Lov
Nynorsk
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om hevd

Hevdslova

lov/1966-12-09-1·14 paragrafer·Sist endret 1. mars 2002·Utforsk grafen
I kraft 1967-01-01Sist endret ved lov/2001-04-06-12 fra 2002-03-01
Fast eiendoms rettsforhold
Innhold14 paragrafer

Kva lova gjeld.

§ 1
Etter denne lova kan det vinnast hevd på eigedomsrett eller bruksrett til ting. Med ting er meint fast eigedom, lausøyre og rettsgilde verdepapir. Med verdepapir er meint omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument og omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap. Likt med bruksrett er rekna handpantrett. Det kan ikkje vinnast hevd til lausøyre som har arkeologisk, forhistorisk, historisk, litterær, kunstnarisk eller vitskapleg verde, og som er teke frå nokon a) ved tjuveri, brukstjuveri, ran eller anna vald eller trugsmål om vald, eller b) ved at lausøyret er ulovleg utgrave, eller halde attende ulovleg i samband med ei lovleg utgraving. Det kan heller ikkje vinnast hevd til lausøyre som vert omfatta av lov om godtroerverv av løsøre 2. juni 1978 nr. 37 § 2 nr. 2. I avtale med framand stat kan det gjerast unntak frå føresegnene i lova her.

Loven bestemmer når man kan få eiendomsrett eller bruksrett til ting gjennom hevd. Dette gjelder for fast eiendom, løsøre og visse verdipapirer. Noen ting, som historiske gjenstander som er stjålet eller ulovlig utgravd, kan man ikke få hevd på.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lover 2 juni 1978 nr. 37, 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 26 juni 1998 nr. 46, 6 apr 2001 nr. 12 (ikr. 1 mars 2002).

Se ogsåGodtroervervloven § 2

§ 2
Den som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett. For lausøyre og verdepapir er hevdstida 10 år.

Man kan få eiendomsrett til noe man har behandlet som sitt eget i en lengre sammenhengende periode. Tiden det tar avhenger av om det er snakk om eiendom eller løsøre og verdipapirer.AI

referert av 2 →

§ 3
Har to eller fleire ein ting etter kvarandre i samanheng og overgangen mellom dei er lovleg, er hevd fullført når hevdstida etter § 2 er ute.

Hvis flere personer har hatt en ting etter hverandre i en sammenhengende periode, og overføringene har vært lovlige, kan hevd fullføres når den fastsatte tiden er ute.AI

Se ogsåHevdslova § 2

§ 4
Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje. Det same gjeld den som ikkje veit det avdi han ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva. Heller ikkje kan nokon hevda når verja eller ein annan som styrer med tingen for han, har kunnskap som nemnt eller ikkje er aktsam nok.
§ 5
Den som har tingen til forvaring, leige, lån eller pant, kan ikkje hevda eigedomsrett. Det same gjeld den som har ein annan rett til å sitja med tingen.
§ 6
Hevdinga stoggar når det vert reist søksmål mot hevdaren om retten til tingen, såframt det endar med at saksøkjaren får medhald. Det same gjeld når hevdaren misser tingen og ikkje får han att innan 2 år, eller ikkje innan same frist reiser søksmål om tingen eller krev tingen att frå den som sit med han i samsvar med lova om hittegods. Kjem tingen til rette eigar, stoggar hevdinga i alle tilfelle.

Hevd stopper hvis det blir reist søksmål som saksøkeren vinner. Det stopper også hvis man mister tingen uten å få den tilbake eller saksøke innen 2 år, eller hvis tingen kommer tilbake til den rette eieren.AI

referert av 1 →

§ 7
Den som brukar eller har tingen som om han var bruksrettshavar, hevdar bruksrett. Dette gjeld og for særlege bruksrettar som vegrett og anna. Føresegnene i §§ 2-6 gjeld tilsvarande.

Den som bruker en ting som om vedkommende hadde bruksrett, kan oppnå bruksrett gjennom hevd. Dette gjelder også for spesielle rettigheter som for eksempel vegrett.AI

§ 8
For rett over framand eigedom til bruk som ikkje viser seg av ei fast tilstelling, er hevdstida 50 år. Dette gjeld ikkje rett til naudsynt veg eller opplagsplass. Likeins er hevdstida 50 år for rett til bruk for folket i ei bygd eller grend, eller i ein by eller annan vid krins.

Det kan oppstå rett til bruk av andres eiendom etter 50 år dersom bruken ikke er knyttet til et fast anlegg. Dette gjelder også for bruk som utøves av en større gruppe mennesker i et område.AI

§ 9
I den mon tingen er bruka i strid med ein særleg rett, fell den retten bort (mothevd). Dette gjeld og rettar som andre enn mothevdaren har heft på tingen etter at hevdinga tok til.

Hvis en ting brukes i strid med en spesifikk rettighet, vil denne rettigheten opphøre. Dette gjelder også rettigheter som andre personer har i tingen etter at hevdingen startet.AI

referert av 1 →

§ 10
Bruksrettar som rettshavaren let liggja unytta i full hevdstid, fell bort med eigedomshevd eller når eigaren har site med tingen i hevdstid, endå om tingen ikkje er bruka i strid med retten (frihevd). Det same gjeld rett til utreisler og andre grunntyngsler. Retten fell ikkje bort når det er ei rettsleg hindring som er skuld i at han har vore unytta.

Bruksretter som ikke har blitt brukt i hele hevdsperioden, kan falle bort dersom eiendommen er ervervet gjennom hevd. Dette gjelder også for rettigheter til veier og andre heftelser på eiendommen, med mindre det foreligger en rettslig hindring for bruken.AI

§ 10 a
Utinglyst underpanterett for krav som ikkje bind hevdaren og som andre enn hevdaren har heft på tingen, fell bort med eigedomshevd, såframt retten ikkje vert tinglyst før hevdstida er ute. Tilsvarande gjeld når eigaren har site med tingen i hevdstid. Tinglyst underpanterett for krav som ikkje bind hevdaren og som andre enn hevdaren har heft på tingen, fell bort når hevdaren har site med tingen i full hevdstid etter at panteretten vart påheft. Tilsvarande gjeld når eigaren har site med tingen i full hevdstid etter at panteretten vart påheft. Likt med tinglysing reknast registrering i særskilt rettighetsregister for tingen.
Noter (1)
  • EndringFøyd til med lov 8 feb 1980 nr. 2.
§ 10 b
Når eigedomsretten til eit stykke av ein fast eigedom går over til granne med hevd (grensehevd), får hevdaren stykket fritt frå tinglyst eller utinglyst underpanterett som hefter på den eigedomen det vart hevda frå.
Noter (1)
  • EndringFøyd til med lov 8 feb 1980 nr. 2.

referert av 1 →

§ 12
Denne lova tek til å gjelda den 1 januar 1967. Frå same tid held etternemnde føresegner opp å gjelda: – – –. Hevd etter føresegnene i lova her er ikkje i noko tilfelle fullførd før 1 januar 1972 utan hevda hadde vore fullførd før den tid etter reglane som galdt til dess lova her tok til å gjelda.

Loven trådte i kraft 1. januar 1967. Hevd kan ikke være fullført før 1. januar 1972, med mindre hevden allerede var fullført etter de reglene som gjaldt før denne loven kom.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva kan man få hevd på etter denne loven?

Loven bestemmer når man kan få eiendomsrett eller bruksrett til ting gjennom hevd. Dette gjelder for fast eiendom, løsøre og visse verdipapirer. Noen ting, som historiske gjenstander som er stjålet eller ulovlig utgravd, kan man ikke få hevd på.

Åpne § 1
Hvor lenge må man ha en ting som sin egen for å få eiendomsrett?

Man kan få eiendomsrett til noe man har behandlet som sitt eget i en lengre sammenhengende periode. Tiden det tar avhenger av om det er snakk om eiendom eller løsøre og verdipapirer.

Åpne § 2
Kan flere personer sammen oppnå hevd på en ting?

Hvis flere personer har hatt en ting etter hverandre i en sammenhengende periode, og overføringene har vært lovlige, kan hevd fullføres når den fastsatte tiden er ute.

Åpne § 3
Hva skjer med hevdingen hvis det blir reist søksmål om retten til tingen?

Hevd stopper hvis det blir reist søksmål som saksøkeren vinner. Det stopper også hvis man mister tingen uten å få den tilbake eller saksøke innen 2 år, eller hvis tingen kommer tilbake til den rette eieren.

Åpne § 6
Kan man få bruksrett ved å bruke noe som om man hadde det?

Den som bruker en ting som om vedkommende hadde bruksrett, kan oppnå bruksrett gjennom hevd. Dette gjelder også for spesielle rettigheter som for eksempel vegrett.

Åpne § 7
Hvor lang tid må det gå for å hevde rett til bruk av andres eiendom uten fast tilstelling?

Det kan oppstå rett til bruk av andres eiendom etter 50 år dersom bruken ikke er knyttet til et fast anlegg. Dette gjelder også for bruk som utøves av en større gruppe mennesker i et område.

Åpne § 8
Hva skjer med en rettighet hvis en ting brukes i strid med den?

Hvis en ting brukes i strid med en spesifikk rettighet, vil denne rettigheten opphøre. Dette gjelder også rettigheter som andre personer har i tingen etter at hevdingen startet.

Åpne § 9
Kan en bruksrett forsvinne hvis den ikke har blitt brukt?

Bruksretter som ikke har blitt brukt i hele hevdsperioden, kan falle bort dersom eiendommen er ervervet gjennom hevd. Dette gjelder også for rettigheter til veier og andre heftelser på eiendommen, med mindre det foreligger en rettslig hindring for bruken.

Åpne § 10

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.