Lov

Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om nasjonalt identitetskort

ID-kortloven

lov/2015-06-05-39·18 paragrafer·Sist endret 23. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2020-10-19Kunngjort 2015-06-05Sist endret ved lov/2025-12-22-115 fra 2026-01-23

EU/EØS-rett > Indre marked og EØS Forvaltnings- og kommunalrett > Politi

Innhold18 paragrafer

§ 1

Rett til nasjonalt ID-kort

Norske statsborgere som fyller vilkårene i loven, har etter søknad rett til å få nasjonalt ID-kort med funksjonalitet som gyldig reisedokument i EØS-området (reiserett). Norske statsborgere som ikke ønsker eller ikke kan få nasjonalt ID-kort med reiserett, men fyller lovens øvrige vilkår, har etter søknad rett til å få nasjonalt ID-kort uten reiserett.

Norske statsborgere som oppfyller lovens vilkår, kan søke om nasjonalt ID-kort. Kortet kan fås enten med eller uten funksjon som gyldig reisedokument i EØS-området.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 65 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 16 okt 2020 nr. 2062).

omtalt i 2 kilder →

§ 2

Ansvarlig myndighet

Politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av nasjonalt ID-kort (ID-kortmyndighet).

Politiet er den myndigheten som har ansvaret for å utstede nasjonalt ID-kort.AI

§ 3

Søknad om nasjonalt ID-kort

Søknad om nasjonalt ID-kort fremmes ved personlig oppmøte med mindre særlige grunner vanskeliggjør fremmøte. Søker plikter å godtgjøre sin identitet og statsborgerskap, blant annet ved å avgi opplysninger og fremlegge dokumenter som ID-kortmyndigheten anser nødvendige. Det kan innhentes biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk til bruk for senere kontroll av kortinnehaverens identitet. Tidligere nasjonalt ID-kort skal innleveres for makulering før nytt utleveres. Kongen gir forskrift med nærmere regler om søknaden, godtgjøring av identitet og statsborgerskap og innhenting av biometrisk personinformasjon.

Søknad om nasjonalt ID-kort krever som hovedregel personlig oppmøte. Søkeren må bevise hvem man er og hvilket statsborgerskap man har. Det kan samles inn foto og fingeravtrykk, og gamle kort må leveres inn for makulering.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 4

Nasjonalt ID-kort til mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne

For utstedelse av nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige under 18 år kreves samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar for den mindreårige, må begge samtykke, med mindre barneloven gir adgang for en av foreldrene til å reise ut av landet med barnet uten den andres samtykke. I tilfeller som omfattes av barnevernsloven § 5-6 om forbud mot å ta med barnet ut av Norge, skal samtykke kun innhentes fra barnevernstjenesten. Samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret, kreves også for utstedelse av nasjonalt ID-kort uten reiserett til mindreårige under 13 år. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke. For utstedelse av nasjonalt ID-kort med reiserett til personer som er fratatt rettslig handleevne, der fratakelsen omfatter retten til å få utstedt nasjonalt ID-kort med reiserett, kreves samtykke fra vergen. Nasjonalt ID-kort med reiserett kan i særlige tilfeller utstedes til person som nevnt i første og tredje ledd uten samtykke dersom det er åpenbart ubetenkelig.

Det kreves samtykke fra foreldreansvarlige for at barn under 18 år skal få ID-kort med reiserett, og for barn under 13 år for kort uten reiserett. Vergen må samtykke for personer uten rettslig handleevne. I særlige tilfeller kan kort utstedes uten samtykke hvis det er åpenbart ubetenkelig.AI

Endret 19. desember 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 des 2019 nr. 107 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 19 des 2025 nr. 113 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 19 des 2025 nr. 2706).

Se ogsåBarnevernsloven § 5-6omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 5

Hindringer for å få nasjonalt ID-kort med reiserett

Nasjonalt ID-kort med reiserett skal ikke utstedes a) når søkeren er etterlyst med henblikk på pågripelse, er besluttet pågrepet eller varetektsfengslet eller har samtykket i innlevering av pass etter straffeprosessloven kapittel 14 b) når utreiseforbud følger av tvisteloven § 33-11, konkursloven § 102 eller barnevernsloven §§ 4-6 eller 5-13 c) når det foreligger lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som innebærer at utreise vil være ulovlig d) dersom søkeren ikke kan reise ut av landet fordi det følger av innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 45 og 46 eller straffegjennomføringsloven § 43. Nasjonalt ID-kort med reiserett kan nektes utstedt når søkeren ikke kan reise ut av riket fordi det følger av a) dom, kjennelse eller annen lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som pålegger frihetsberøvelse b) innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 34, 39, 48, 52 og 62 (jf. psykisk helsevernloven § 5-3) eller straffeprosessloven § 69 tredje ledd. Nasjonalt ID-kort med reiserett kan også nektes utstedt når a) det foreligger vedtak om passnektelse eller tilbakekall av pass etter passloven § 5 tredje ledd, jf. § 7 første ledd bokstav b b) omstendighetene gir skjellig grunn til å tro at formålet med reisen er ulovlig virksomhet c) søkeren tidligere har forfalsket eller brukt falskt nasjonalt ID-kort med reiserett, rettsstridig har overlatt kortet til tredjemann eller på annen måte har misbrukt det d) det er grunn til å tro at formålet med reisen er å begå en handling som rammes av bestemmelsene i straffeloven §§ 101 til 107 om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser eller straffeloven §§ 131 til 145 om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger e) søkeren er mindreårig, og det er grunn til å tro at søkeren vil bli utsatt for straffbare forhold i utlandet eller forhold der som kan medføre fare for liv eller helse. Nasjonalt ID-kort med reiserett må ikke nektes uten at tungtveiende hensyn taler for det. Ved avgjørelsen skal det tas i betraktning hvilken betydning kortet vil ha for søkeren. Etter annet ledd skal det vurderes om søkeren vil unndra seg iverksettelse av den lovhjemlede forpliktelsen.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 des 2019 nr. 107 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), 22 des 2025 nr. 115 (i kraft 23 jan 2026 iflg. res. 23 jan 2026 nr. 68).

Se ogsåTvisteloven § 33-11 Konkursloven § 102 Barnevernsloven § 4-6 Barnevernsloven § 5-13referert av 3 →

§ 6

Innholdet i nasjonalt ID-kort

Nasjonalt ID-kort skal bare inneholde opplysninger som er nødvendige for å kontrollere kortets ekthet og bekrefte innehaverens identitet. Biometriske personopplysninger innhentet etter § 3 annet ledd lagres i det nasjonale ID-kortet på en slik måte at hensynet til informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt. Utfylling av personopplysninger i de enkelte nasjonale ID-kortene skal gjøres i Norge. Kongen gir forskrift med nærmere regler om innholdet i nasjonalt ID-kort, blant annet om hvordan biometriske personopplysninger kan lagres og hvilke opplysninger som skal fremgå på kortet.

Nasjonalt ID-kort skal kun inneholde opplysninger som bekrefter hvem personen er og at kortet er ekte. Biometriske data skal lagres sikkert, og kortet skal fylles ut i Norge.AI

Se ogsåID-kortloven § 32 forskrifter →

§ 7

Oppbevaring og tap

Det nasjonale ID-kortet skal oppbevares på betryggende måte. Kortinnehaver skal straks skriftlig eller ved personlig oppmøte melde tap av kortet til ID-kortmyndigheten. Kort som er meldt tapt kan ikke tas i bruk på nytt.

Det nasjonale ID-kortet skal tas godt vare på. Hvis kortet blir borte, skal dette meldes skriftlig eller ved personlig oppmøte til ID-kortmyndigheten. Et kort som er meldt tapt, kan ikke brukes igjen.AI

§ 8

Tilbakekall, innlevering og beslag

Nasjonalt ID-kort med reiserett kan tilbakekalles når a) det foreligger hindring som nevnt i § 5 b) kortet er utstedt med, eller på bakgrunn av, informasjon som ikke var, eller lenger er, riktig c) kortets utseende eller innhold er endret d) kortet er skadet eller slitt eller av andre årsaker ikke er tjenlig som identitetsbevis e) kortet finnes i uvedkommendes besittelse. Første ledd bokstavene b, c, d og e gjelder for alle nasjonale ID-kort. Når det er fattet vedtak om tilbakekall av nasjonalt ID-kort etter første ledd, skal kortet innleveres. Når kortet ikke innleveres frivillig, kan politiet ta det fra besitteren. Politiet kan ta beslag i nasjonalt ID-kort med reiserett som forevises ved grensekontroll i inntil 3 uker når vilkårene etter første ledd antas oppfylt. Kortet skal tilbakeleveres hvis ID-kortmyndigheten ikke har fattet vedtak om tilbakekall innen 3 uker. Straffeprosessloven § 208 gjelder tilsvarende.

Et nasjonalt ID-kort kan bli tatt tilbake hvis det er feilaktig, endret, skadet, eller i hendene på feil person. Ved et slikt vedtak skal kortet leveres inn, og politiet kan hente det om det ikke skjer frivillig. Politiet kan også beslaglegge kortet ved grensekontroll i en kort periode.AI

Se ogsåID-kortloven § 5 første ledd Straffeprosessloven § 208referert av 4 →

§ 8 a

Underretningsplikt til kommunens barnevernstjeneste

ID-kortmyndigheten skal straks underrette kommunens barnevernstjeneste om vedtak om nektelse eller tilbakekall av nasjonalt ID-kort med reiserett etter § 5 tredje ledd bokstav e, jf. § 8 første ledd bokstav a.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 des 2019 nr. 107 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).

Se ogsåID-kortloven § 5 første ledd ID-kortloven § 8

§ 9

Nasjonalt ID-kortregister

Det skal opprettes et nasjonalt ID-kortregister. Registeret kan kobles mot passregisteret. Nasjonalt ID-kortregister kan inneholde opplysninger som er nødvendige for forvaltning av registeret og utstedelse av nasjonalt ID-kort, blant annet søkers navn, signatur, fødselsnummer, biometrisk ansiktsfoto, høyde, øyenfarge, hårfarge, serienummer eller annen entydig referanse for tilknyttet eID, og opplysninger om tap og tilbakekall av kortet. Ved endring av navn eller andre opplysninger, og ved utstedelse av nytt nasjonalt ID-kort kan også tidligere data beholdes i registeret. Ved søknad om nasjonalt ID-kort til mindreårige og personer uten rettslig handleevne kan biometrisk ansiktsfoto av foresatte eller verge inntas i registeret. Kongen gir forskrift med nærmere regler om a) hvilke opplysninger som kan registreres b) hvem som er behandlingsansvarlig c) innsyn, begrensning av behandling, retting og sletting av opplysninger.

Det skal finnes et nasjonalt register for ID-kort som kan kobles til passregisteret. Registeret inneholder nødvendige opplysninger for å utstede kort og administrere registeret. Det kan også lagres data om tidligere opplysninger og bilder av foresatte eller verge.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), 12 juni 2020 nr. 65 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 16 okt 2020 nr. 2062).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 10

Tilgang (rett til søk)

ID-kortmyndigheten, passmyndigheten, Politidirektoratet, Kripos og ansatte i norsk grensekontroll kan gis tilgang til opplysningene i nasjonalt ID-kortregister, eller opplysningene kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, når det er tjenestemessig behov for opplysningene for utstedelse, forvaltning, innlevering eller beslag av pass og nasjonalt ID-kort eller for utførelse av grensekontroll.

Visse myndigheter og ansatte i grensekontrollen kan få tilgang til opplysninger i nasjonalt ID-kortregister. Dette gjelder når det er et tjenestemessig behov for å utstede, forvalte, ta imot eller beslaglegge pass og ID-kort, eller for å utføre grensekontroll.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 65 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 16 okt 2020 nr. 2062).

omtalt i 2 kilder →

§ 11

Utlevering av opplysninger

Opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister kan utleveres når det er nødvendig for å kontrollere et nasjonalt ID-kort eller innehaverens identitet. Opplysninger om utstedte ID-kort kan utleveres til registermyndigheten for Folkeregisteret. Ansiktsfoto kan utleveres til utlendingsmyndighetene når det er nødvendig i forbindelse med opptak og registrering av ansiktsfoto etter utlendingsloven § 100. Utlevering av opplysninger etter første ledd kan skje ved direkte søk som går ut på treff eller ikke-treff.

Opplysninger fra registeret for nasjonalt ID-kort kan deles ut for å kontrollere identiteten til en person eller et ID-kort. Enkelte opplysninger kan utleveres til Folkeregisteret og utlendingsmyndighetene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), 28 april 2023 nr. 10 (i kraft 14 mars 2025 iflg. res. 14 mars 2025 nr. 446).

Se ogsåUtlendingsloven § 100 første leddomtalt i 5 kilder →

§ 12

Utlevering av opplysninger til andre formål

Opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister kan utleveres til politiet til bruk a) i arbeid med å finne savnet person eller med å identifisere en død person eller en person som det hører under politiets oppgaver å hjelpe b) i arbeid med å identifisere en person som kan innbringes eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest c) ved forebygging eller etterforskning av en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder d) i arbeid etter utlendingsloven med å avklare identiteten til en person som har plikt til å gi opplysninger om egen identitet e) ved kontroll av opplysninger som skal føres inn i det sentrale registeret over strafferettslige reaksjoner f) når den opplysningene gjelder har gitt et uttrykkelig samtykke som er basert på frivillighet og informasjon g) for utførelse av oppgaver etter passloven. Utlevering av opplysninger etter første ledd kan skje ved direkte søk. Opplysninger som er hentet fra nasjonalt ID-kortregister etter denne bestemmelsen, skal ikke lagres ut over det som er nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen av opplysningen eller dokumentere behandlingen av den saken som opplysningene er innhentet for. Til oppgaver nevnt i første ledd kan opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister utleveres til utenlandske samarbeidende politimyndigheter og sikkerhetstjenester når utleveringen ikke anses uforholdsmessig. Utleveringen skal besluttes av den som Politidirektoratet utpeker. Første og annet punktum innebærer ingen begrensning i adgangen til å utlevere opplysninger på annet grunnlag.

Opplysninger fra registeret for nasjonalt ID-kort kan utleveres til politiet og enkelte utenlandske myndigheter i spesifikke situasjoner. Dette gjelder blant annet ved etterforskning av alvorlig kriminalitet, identifisering av personer eller etter samtykke. Opplysningene skal ikke lagres lenger enn nødvendig.AI

§ 13

Klage

Avgjørelser om nasjonalt ID-kort etter denne loven kan påklages til Politidirektoratet.

Beslutninger om nasjonalt ID-kort kan påklages. Klagen skal sendes til Politidirektoratet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008).

omtalt i 1 kilde →

§ 14

Forskrifter

Kongen gir forskrifter med nærmere regler om a) gyldighetstiden for nasjonalt ID-kort, blant annet om begrenset eller forlenget gyldighetstid b) fastsetting og betaling av gebyr for søknad om nasjonalt ID-kort. Kongen kan gi forskrifter med nærmere regler om a) tildeling og bruk av tilknyttet eID ved utstedelse av nasjonalt ID-kort, blant annet om aldersgrenser, gyldighet, sertifikatutsteder, sikkerhetsnivå, tilbakekall og klage b) utenlandske statsborgeres rett til å få nasjonalt ID-kort, blant annet om særlige vilkår om tilknytning til Norge c) hvem som kan få utlevert opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister d) gjennomføring av loven, blant annet om søknads- og klagesaksbehandling e) adgang til å få nasjonalt ID-kort ved norsk fagutenriksstasjon f) adgang til å få midlertidig ID-dokument ved tap av nasjonalt ID-kort med reiserett.

Kongen kan fastsette detaljerte regler for nasjonalt ID-kort. Dette gjelder blant annet varighet, betaling av gebyrer, bruk av eID og hvem som har rett til kortet.AI

2 forskrifter →

§ 15

Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler Norge er bundet av.

Loven om ID-kort skal brukes slik at den ikke bryter med internasjonale regler som Norge har forpliktet seg til å følge.AI

§ 16

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Loven begynner å gjelde når Kongen bestemmer det. Kongen kan også velge at ulike deler av loven skal begynne å gjelde på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)

Note 1Fra 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008 .

§ 17

Endring i andre lover

I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 8 fjerde ledd lyde: – – –

Denne bestemmelsen endrer ordlyden i en spesifikk del av passloven.AI

Se ogsåPassloven § 8

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan søke om nasjonalt ID-kort?

Norske statsborgere som oppfyller lovens vilkår, kan søke om nasjonalt ID-kort. Kortet kan fås enten med eller uten funksjon som gyldig reisedokument i EØS-området.

Åpne § 1

Hvem utsteder nasjonalt ID-kort?

Politiet er den myndigheten som har ansvaret for å utstede nasjonalt ID-kort.

Åpne § 2

Må jeg møte opp personlig for å søke om nasjonalt ID-kort?

Åpne § 3

Hvem må samtykke for at et barn under 18 år skal få ID-kort med reiserett?

Åpne § 4

Hva skal et nasjonalt ID-kort inneholde?

Nasjonalt ID-kort skal kun inneholde opplysninger som bekrefter hvem personen er og at kortet er ekte. Biometriske data skal lagres sikkert, og kortet skal fylles ut i Norge.

Åpne § 6

Hvordan skal jeg oppbevare ID-kortet mitt?

Åpne § 7

Hva skjer hvis jeg ikke leverer inn ID-kortet frivillig?

Åpne § 8

Finnes det et nasjonalt register for ID-kort?

Åpne § 9