Hopp til innhold
Forskrift
Vedtak
Finansdepartementet

Mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland

Mandat for Statens pensjonsfond utland

forskrift/2010-11-08-1414·40 paragrafer·Sist endret 16. februar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2010-11-08Kunngjort 2010-11-12Sist endret ved forskrift/2026-02-16-648
Hjemmel§ 10Statens pensjonsfond-loven§ 2Statens pensjonsfond-loven§ 3Statens pensjonsfond-loven
Innhold40 paragrafer

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1

Norges Banks forvaltningsoppdrag

(1) Departementet plasserer Statens pensjonsfond utland (SPU) som et kroneinnskudd i Norges Bank (banken) i henhold til lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd. (2) Banken skal forvalte innskuddet etter bestemmelsene i, eller i medhold av, dette mandatet. (3) Departementets kroneinnskudd skal være plassert på særskilt konto i banken. Banken skal i eget navn videreplassere kroneinnskuddet i en portefølje av finansielle instrumenter, fast eiendom, infrastruktur for fornybar energi, kontantinnskudd og andre eiendeler og finansielle forpliktelser som banken forvalter i henhold til dette mandatet (investeringsporteføljen), jf. kapittel 2. (4) Verdien av kronekontoen skal svare til netto bokført verdi av investeringsporteføljen. Investeringsporteføljens regnskapsmessige avkastning fratrukket bankens forvaltningskostnader og justert i henhold til de til enhver tid gjeldende regnskapsbestemmelser for banken, tillegges kronekontoen.

Statens pensjonsfond utland er plassert som et innskudd i Norges Bank. Banken skal forvalte pengene i en portefølje av blant annet finansielle instrumenter, eiendom og infrastruktur for fornybar energi.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012), 4 okt 2012 nr. 943 (i kraft 8 okt 2012), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019).

Se ogsåStatens pensjonsfond-loven § 2referert av 3 →

§ 1-2

Målsetting for forvaltningen

Banken skal søke å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader målt i investeringsporteføljens valutakurv, jf. § 3-2 første ledd, innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen.

Banken skal prøve å få så høy avkastning som mulig etter at kostnadene er trukket fra. Resultatet måles i investeringsporteføljens valutakurv innenfor de gjeldende rammene for forvaltningen.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015), 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 3-2

§ 1-3

Overordnede rammer for forvaltningen

(1) Det skal være størst mulig åpenhet om forvaltningen innenfor de rammer som settes av en forsvarlig gjennomføring av forvaltningsoppdraget. (2) Banken skal foreta investeringsbeslutninger og utøve eierrettigheter uavhengig av departementet. (3) Ansvarlig forvaltningsvirksomhet skal være en integrert del av forvaltningen av investeringsporteføljen, jf. kapittel 4. God avkastning på lang sikt anses å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende, legitime og effektive markeder. (4) Fondet skal ikke være investert i selskaper som er utelukket etter bestemmelsene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU slik disse lød frem til og med 6. november 2025. (5) Forvaltningen skal være kostnadseffektiv. (6) Hovedstyret skal sørge for en forsvarlig og effektiv organisering av bankens forvaltning av SPU, herunder av funksjoner som er felles for ulike virksomhetsområder i banken. Etablering av og overordnede rammer for virksomheten ved utenlandskontorer som banken velger å benytte som del av gjennomføringen av forvaltningsoppdraget skal besluttes og fastsettes av hovedstyret. Tilsvarende skal nedleggelse av utenlandskontorer besluttes av hovedstyret.

Forvaltningen av fondet skal være preget av åpenhet og kostnadseffektivitet. Banken skal ta investeringsbeslutninger uavhengig av departementet. Langsiktig avkastning knyttes til bærekraftig utvikling og velfungerende markeder.AI

Endret 4. desember 2025 · i kraft 7. november 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved vedtak 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015), endret ved vedtak 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019), 7 nov 2025 nr. 2409.

referert av 2 →

§ 1-4

Rådgivningsplikt og uttalelsesrett mv

(1) Hovedstyret skal gi departementet råd om investeringsstrategien for investeringsporteføljen. Råd skal gis etter anmodning fra departementet, men kan også gis av eget tiltak. (2) Hovedstyret skal gi departementet råd om behov for endringer i mandatet. Råd skal gis etter anmodning fra departementet, men kan også gis av eget tiltak. (3) Det skal være uavhengighet mellom personene i banken som har ansvar for saksforberedelsene vedrørende rådgivning nevnt i første og annet ledd og personer eller investeringsenheter hvis resultater vil kunne påvirkes av de samme rådene. (4) Banken skal ha anledning til å uttale seg før det foretas vesentlige endringer i mandatet og ha varsel i rimelig tid forut for iverksettelse av endringene. (5) Banken skal bidra til forskning med sikte på å øke kunnskapen om forhold som er relevante for investeringsporteføljens avkastning og risiko på lang sikt, herunder forskning innen ansvarlig forvaltningsvirksomhet. Hovedstyret skal fastsette retningslinjer for dette arbeidet. Departementet skal orienteres om planer for slik forskning og gis anledning til å komme med innspill.

Hovedstyret skal gi råd til departementet om investeringsstrategi og endringer i mandatet. Banken skal kunne uttale seg før store endringer i mandatet skjer. Banken skal også bidra til forskning på avkastning, risiko og ansvarlig forvaltning.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012, tidligere § 1-5), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 1-7), 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015, tidligere § 1-3), 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019).
§ 1-5

Strategisk referanseindeks

(1) Den strategiske referanseindeksen for investeringsporteføljen består av: a) Referanseindeks for aksjeporteføljen, jf. § 2-3. b) Referanseindeks for obligasjonsporteføljen, jf. § 2-2. (2) Referanseindeksen for aksjeporteføljen utgjør 70 prosent av den strategiske referanseindeksen. Referanseindeksen for obligasjonsporteføljen utgjør 30 prosent av den strategiske referanseindeksen.

Den strategiske referanseindeksen for investeringsporteføljen er delt mellom aksjer og obligasjoner. Aksjeporteføljen utgjør 70 prosent, mens obligasjonsporteføljen utgjør 30 prosent.AI

Endret 25. juni 2024 · i kraft 30. juni 2024
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012), endret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 1-3), 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015, tidligere § 1-4), 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 juni 2017 nr. 1064 (i kraft 30 juni 2017), 23 april 2019 nr. 523 (i kraft 1 mai 2019), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019), 22 sep 2022 nr. 1631, 21 juni 2024 nr. 1222 (i kraft 30 juni 2024).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-3Mandat for Statens pensjonsfond utland § 2-2 første ledd

§ 1-6

Faktisk referanseindeks

(1) Andelene aksjer og obligasjoner i den faktiske referanseindeksen beregnes daglig, og følger av avkastningen av referanseindeksene for aksje- og obligasjonsporteføljene. (2) Verdien av den faktiske referanseindeksen skal svare til den totale markedsverdien av investeringsporteføljen ved hver månedsslutt. (3) Overføringer til og fra kronekontoen, jf. § 1-1 tredje ledd, skjer normalt siste handledag i hver måned. Departementet fastsetter overføringsbeløpet i norske kroner innen fjerde siste handledag i måneden. Overføringer påvirker ikke forholdet mellom aksjer og obligasjoner i den faktiske referanseindeksen. Banken orienterer departementet andre handledag i påfølgende måned om sammensetningen av ny faktisk referanseindeks. (4) Tilbakevekting utløses når aksjeandelen i den faktiske referanseindeksen avviker med mer enn to prosentenheter fra aksjeandelen i den strategiske referanseindeksen ved siste handledag i måneden. Departementet fastsetter nærmere bestemmelser om tilbakevekting av faktisk referanseindeks. (5) Banken skal orientere departementet umiddelbart dersom betingelsene for tilbakevekting i fjerde ledd er oppfylt. Banken skal rapportere om gjennomføringen av tilbakevektingen, herunder anslåtte kostnader forbundet med tilbakevekting.

Bestemmelsen forklarer hvordan den faktiske referanseindeksen for fondet beregnes og justeres. Den beskriver regler for overføringer av penger og når det skal gjøres endringer i fordelingen mellom aksjer og obligasjoner.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012), endret ved vedtak 4 okt 2012 nr. 943 (i kraft 8 okt 2012), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 1-4), 15 april 2013 nr. 383, 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015, tidligere § 1-5), 26 juni 2015 nr. 773 (i kraft 29 juni 2015), 1 feb 2016 nr. 78, 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 juni 2017 nr. 1064 (i kraft 30 juni 2017), 23 april 2019 nr. 523 (i kraft 1 mai 2019), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 1-1referert av 1 →

§ 1-7

Strategisk plan for bankens forvaltning av investeringsporteføljen

(1) Hovedstyret skal fastsette en strategisk plan for hvordan forvaltningsoppdraget skal løses. Planen skal oppdateres regelmessig og ved vesentlige endringer i forvaltningen. Planen skal legges frem for departementet minst tre uker før fastsettelse. (2) Hovedstyret skal regelmessig evaluere i hvilken utstrekning målene i den strategiske planen er nådd. Hovedstyrets evaluering skal oversendes departementet.

Hovedstyret skal lage og oppdatere en strategisk plan for hvordan investeringsporteføljen skal forvaltes. Planen skal sendes til departementet før den fastsettes, og det skal regelmessig gjøres evalueringer av om målene i planen er nådd.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012, tidligere § 1-3), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 1-5), 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015, tidligere § 1-6), 1 feb 2016 nr. 78, 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019).

referert av 2 →

§ 1-8

Eksterne forvaltere og tjenesteytere (utkontraktering)

(1) Banken kan benytte eksterne forvaltere og utkontraktere operasjonelle funksjoner, jf. forskrift 17. desember 2009 nr. 1630 om risikostyring og internkontroll i Norges Bank § 5. (2) Banken skal ha retningslinjer for når utkontraktering kan finne sted. (3) Godtgjøringsstrukturen i avtaler med eksterne forvaltere skal være utformet slik at den ivaretar fondets økonomiske interesser, herunder tar hensyn til tidshorisonten for de investeringsstrategiene som banken benytter i gjennomføringen av forvaltningsoppdraget. Avtaler om avkastningsavhengige honorarer skal sikre at den vesentligste delen av positiv differanseavkastning beholdes, herunder omfatte bestemmelser om tak på honorarer til eksterne forvaltere.

Norges Bank kan bruke eksterne forvaltere og utkontraktere oppgaver. Det skal finnes retningslinjer for dette. Betaling til eksterne forvaltere skal sikre fondets økonomiske interesser og ha tak på honorarer ved høy avkastning.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 5 sep 2011 nr. 901, 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012, tidligere § 1-4), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 1-6), 15 april 2013 nr. 383, 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015, tidligere § 1-7), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019).
§ 1-9

Daglig ledelse av bankens forvaltning av SPU

Hovedstyret skal fastsette en instruks for daglig leder av bankens forvaltning av SPU. Instruksen skal legges frem for departementet til orientering minst tre uker før fastsettelse.

Hovedstyret bestemmer hvordan den daglige ledelsen for forvaltningen av SPU skal jobbe gjennom en instruks. Departementet skal få beskjed om denne instruksen i god tid før den blir vedtatt.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved vedtak 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019).

Kapittel 2. Forvaltningen av investeringsporteføljen

§ 2-1

Investeringsunivers

(1) Banken kan plassere investeringsporteføljen i finansielle instrumenter, fast eiendom, infrastruktur for fornybar energi og kontantinnskudd som er godkjent i henhold til § 3-11, men med følgende begrensninger: a) Aksjeporteføljen kan investeres i aksjer notert på regulert og anerkjent markedsplass, noterte verdipapirer som kan sidestilles med noterte aksjer, depotbevis for slike aksjer og i unoterte selskaper hvor styret har uttrykt en intensjon om å søke notering på regulert og anerkjent markedsplass. b) Obligasjonsporteføljen kan investeres i omsettelige gjeldsinstrumenter, samt depotbevis for slike gjeldsinstrumenter. c) Den unoterte eiendomsporteføljen kan investeres i fast eiendom, egenkapital og rentebærende instrumenter utstedt av unoterte selskaper, fondskonstruksjoner og andre juridiske personer som har kjøp, utvikling og forvaltning eller finansiering av fast eiendom som hovedvirksomhet. Investeringene kan foretas gjennom norske eller andre juridiske personer. Med fast eiendom menes rettigheter til grunn og eventuell bebyggelse som finnes på denne. d) Den unoterte infrastrukturporteføljen for fornybar energi kan investeres i fysiske infrastrukturanlegg for fornybar energi, egenkapital og rentebærende instrumenter utstedt av unoterte selskaper, fondskonstruksjoner og andre juridiske personer som har kjøp, utvikling og forvaltning eller finansiering av infrastruktur for fornybar energi som hovedvirksomhet. Investeringene kan foretas gjennom norske eller andre juridiske personer. Med infrastruktur for fornybar energi menes grunn, fast eiendom og anlegg på grunn eller sjø som i hovedsak benyttes til eller planlegges å bli benyttet til produksjon, overføring, distribusjon og lagring av energi basert på fornybare energikilder. e) Finansielle derivater og fondsandeler kun når disse henger naturlig sammen med investeringene i aksje-, obligasjons- og de unoterte porteføljene. f) Øvrige finansielle instrumenter kun når disse tilfaller investeringsporteføljen som følge av selskapshendelser. (2) Banken kan ikke plassere investeringsporteføljen i: a) Verdipapirer utstedt av norske foretak, verdipapirer utstedt i norske kroner, fast eiendom eller infrastruktur lokalisert i Norge eller i eiendomsselskaper, infrastrukturselskaper, eiendomsfond, infrastrukturfond eller liknende konstruksjoner som har som primært formål å investere i Norge. Tilsvarende gjelder obligasjoner med fortrinnsrett med pantesikkerhet i Norge. Med norsk foretak menes foretak med hovedkontor i Norge. b) Verdipapirer som er utelukket fra investeringsporteføljen, jf. § 1-3 fjerde ledd og retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU slik disse lød frem til og med 6. november 2025. c) Rentebærende instrumenter utstedt av stater eller statsrelaterte utstedere i de unntakstilfeller der departementet har avskåret slike investeringer på bakgrunn av at det er vedtatt særlig omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av særlig stort omfang rettet mot et bestemt land og Norge har sluttet opp om tiltakene. d) Unoterte selskaper og fondskonstruksjoner i land Norge ikke har skatteavtale med eller andre land enn de som Norge i medhold av annen folkerettslig overenskomst kan kreve skatteopplysninger fra. e) Unotert infrastruktur slik som veier, jernbane, havner, flyplasser og annen grunnleggende infrastruktur som ikke utgjør infrastruktur for fornybar energi, jf. første ledd bokstav d. f) Aksjer, verdipapirer som kan sidestilles med slike aksjer eller depotbevis for slike aksjer, utstedt av selskaper med ICB-klassifisering «60101010 Oil: Crude Producers». g) Aksjer, verdipapirer som kan sidestilles med slike aksjer eller depotbevis for slike aksjer, utstedt av selskaper med ICB-klassifisering «60101015 Offshore Drilling and Other Services». h) Verdipapirer utstedt av russiske myndigheter eller foretak, verdipapirer utstedt i russiske rubler, russiske rubler, fast eiendom eller infrastruktur lokalisert i Russland eller i eiendomsselskaper, infrastrukturselskaper, eiendomsfond, infrastrukturfond eller liknende konstruksjoner som har som primært formål å investere i Russland. (3) Banken skal ha retningslinjer for gjeninkludering av selskaper i fondets investeringsunivers og referanseindeks i henhold til de midlertidige etiske retningslinjene for SPU. Departementet fastsetter datoer for gjeninkludering av verdipapirer i fondets referanseindeks. (4) Aksjer mv. i selskaper som inngår i investeringsporteføljen og som reklassifiseres til ICB-klassifisering «60101010 Oil: Crude Producers», jf. § 2-1 annet ledd bokstav f, forblir en del av investeringsuniverset i tolv måneder etter reklassifiseringen. (5) Aksjer mv. i selskaper som inngår i investeringsporteføljen og som reklassifiseres til ICB-klassifisering «60101015 Offshore Drilling and Other Services», jf. § 2-1 annet ledd bokstav g, forblir en del av investeringsuniverset i tolv måneder etter reklassifiseringen. (6) Aksjer mv. i selskaper under § 2-1 (2) bokstav h, som inngikk i investeringsporteføljen pr. 28. februar 2022, samt kontanter som følger av selskapshendelser eller salg av disse aksjene, forblir en del av investeringsuniverset inntil nedsalg er gjennomført.
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015), 30 nov 2015 nr. 1367, 1 feb 2016 nr. 78, 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 3-1), 22 sep 2022 nr. 1631, 21 juni 2024 nr. 1222 (i kraft 30 juni 2024), 19 des 2024 nr. 3283 (i kraft straks med virkning fra 28 feb 2022), 7 nov 2025 nr. 2409.

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 3-11Mandat for Statens pensjonsfond utland § 1-3referert av 8 →

§ 2-2

Referanseindeks for obligasjonsporteføljen

(1) Referanseindeksen for obligasjonsporteføljen har faste vekter med månedlig tilbakevekting til følgende delindekser: a) Statsdel: 70 pst. b) Selskapsdel: 30 pst. (2) Statsdelen av referanseindeksen for obligasjonsporteføljen består av: a) obligasjoner utstedt av stater hjemmehørende i land klassifisert som et utviklet marked og som inngår i Bloomberg Global Inflation-Linked (Series-L) Bond Index b) obligasjoner utstedt av stater hjemmehørende i land klassifisert som et utviklet marked og som inngår i delsegmentet statsobligasjoner («Treasury») av Bloomberg Global Aggregate Bond Index c) obligasjoner utstedt i valutaer tilhørende land klassifisert som et utviklet marked og som inngår i undergruppen internasjonale organisasjoner («Supranational») innenfor delsegmentet statsrelatert («Government Related») av Bloomberg Global Aggregate Bond Index. Obligasjoner utstedt av stater hjemmehørende i land eller obligasjoner utstedt i valutaer som fra og med 31. januar 2023 inkluderes i statsdelen av referanseindeksen for obligasjonsporteføljen, skal tilordnes en markedskapitalisering og BNP-vekt på 0. (3) Obligasjoner utstedt av internasjonale organisasjoner tilordnes land i statsdelen i henhold til valutaene som obligasjonene er utstedt i. Obligasjoner utstedt av internasjonale organisasjoner i euro tilordnes en egen landvekt, «Internasjonale organisasjoner (EUR)», som beskrevet i femte ledd. (4) Obligasjoner i statsdelen av referanseindeksen tilordnes en justeringsfaktor, Fi, basert på landtilhørighet i og i henhold til følgende formel: $$F_i = Min \left( \frac{BNPvekt_i}{Markedsvekt_i}, 2 \right)$$der BNPvekti og Markedsvekti betegner henholdsvis BNP-vekt og markedskapitaliseringsvekt for land i.Justeringsfaktorene benyttes i revektingen av landvektene i statsdelen av referanseindeksen per starten av første handledag i desember hvert år og fastsettes for en periode på 12 måneder.BNPvekti beregnes basert på bruttonasjonalprodukt for land i som andel av samlet bruttonasjonalprodukt for alle land som inngår i statsdelen av referanseindeksen. I beregningen av BNP-vekter benyttes data for bruttonasjonalprodukt i løpende priser målt i amerikanske dollar publisert av det internasjonale pengefondet (IMF) i oktober hvert år. Bruttonasjonalprodukt for land i beregnes som et treårig vektet snitt i henhold til følgende formel: $$BNP_i^T = \left( \frac{1}{2}\right) \cdot BNP_{i,IMF}^{T-1} + \left( \frac{1}{3}\right) \cdot BNP_{i,IMF}^{T-2} + \left( \frac{1}{6}\right) \cdot BNP_{i,IMF}^{T-3}$$der BNP\(\substack{T\\i}\) betegner vektet bruttonasjonalprodukt for land i for inneværende år T.Særskilte bestemmelser gjelder for beregning av BNP-vekter for land i eurosonen, som beskrevet i femte ledd. Samtlige BNP-vekter normaliseres slik at de summerer seg til 1.Markedskapitaliseringsvekter, Markedsvekti, beregnes per land i basert på markedsverdien av obligasjonene som inngår i statsdelen av referanseindeksen som andel av samlet markedskapitalisering av alle obligasjoner som inngår i statsdelen av referanseindeksen, ved starten av første handledag i november. (5) Obligasjoner utstedt av internasjonale organisasjoner i euro tilordnes en egen BNP-vekt, BNPvektint.org(EUR), i henhold til følgende formel: $$BNPvekt_{int.org(EUR)} = \left( \frac{MV_{int.org(EUR)}}{MV_{EUR}} \right) \cdot BNPvekt_{Eurosonen}$$der MVint.org(EUR) og MVEUR angir markedskapitaliseringen for henholdsvis internasjonale organisasjoner utstedt i euro og alle eurodenominerte verdipapirer som inngår i statsdelen. BNPvektEurosonen angir samlet BNP-vekt for land i eurosonen som inngår i statsdelen. Markedskapitaliseringen beregnes basert på markedsverdier ved starten av første handledag i november hvert år.BNP-vekt for land i i eurosonen justeres for allokeringen til internasjonale organisasjoner i henhold til følgende formel: $$\text{Justert } BNPvekt_i^{Eurosonen} = \left( 1 - \frac{MV_{int.org(EUR)}}{MV_{EUR}} \right) \cdot BNP_i^{Eurosonen}$$der \(BNP_i^{Eurosonen}\) betegner opprinnelig BNP-vekt for land i i eurosonen. (6) Per starten av første handledag i desember skal land i inngå i statsdelen av referanseindeksen med en vekt i henhold til følgende formel: $$\text{Indeksvekt}_i = \frac{MV_i \cdot F_i}{\sum_i MV_i \cdot F_i}$$der MVi og Fi betegner henholdsvis markedskapitaliseringen til land i per starten av første handledag i desember og tilhørende justeringsfaktor, jf. § 2-2 fjerde og femte ledd. Indeksvekti skal utvikle seg i tråd med indeksavkastningen i land i i perioden mellom endringer i Fi og normaliseres slik at de summerer seg til 1. (7) Innenfor statsdelen følger beregningen av markedskapitaliseringen metodikken til Bloomberg Global Aggregate Bond Index og Bloomberg Global Inflation Linked (Series-L) Bond Index. (8) Dersom valutaer eller markeder går ut av statsdelen av referanseindeksen for obligasjonsporteføljen, skal departementet fastsette en utfasingsplan. (9) Selskapsdelen av referanseindeksen for obligasjonsporteføljen består av alle obligasjoner utstedt av selskaper hjemmehørende i land klassifisert som et utviklet marked og som inngår i delmarkedet selskapsobligasjoner («Corporates») eller i undergruppen obligasjoner med fortrinnsrett («Covered») innenfor delmarkedet pantesikrede («Securitised») av Bloomberg Global Aggregate Bond Index. Delindeksen for selskapsobligasjoner er avgrenset til følgende tillatte valutaer: USD, CAD, EUR, GBP, SEK, DKK, CHF. (10) Innenfor selskapsdelen følger vektingen av obligasjoner metodikken til Bloomberg Global Aggregate Bond Index. (11) Landtilhørighet og klassifisering av markeder skal være i samsvar med Bloombergs indeksmetodikk. Utviklede markeder skal defineres som alle land ikke klassifisert som et fremvoksende marked i henhold til Bloomberg Indices Emerging Market Country List. For obligasjoner utstedt av selskaper hjemmehørende i «offshore entities» skal klassifiseringen av statsrelaterte utstedelser fra samme «offshore entity» gjelde. (12) Obligasjoner utstedt i norske kroner eller klassifisert av Bloomberg med Norge som utstederland skal utelukkes fra referanseindeksen for obligasjonsporteføljen. Det samme gjelder obligasjoner omfattet av § 2-1 annet ledd bokstav c og obligasjoner utstedt av selskaper som er utelukket etter bestemmelser i retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU slik disse lød frem til og med 6. november 2025. Ved gjeninkludering etter de midlertidige etiske retningslinjene for SPU, skal verdipapirene tas inn igjen i referanseindeksen, jf. § 2-1 tredje ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012, tidligere § 3-3), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013), 25 mars 2014 nr. 401, 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015), 30 nov 2015 nr. 1367, 5 sep 2016 nr. 1036, 30 sep 2016 nr. 1164 (i kraft 1 okt 2016), 14 mai 2018 nr. 776 (i kraft 1 juni 2018), 8 mars 2019 nr. 209 (i kraft 1 april 2019), 23 april 2019 nr. 523 (i kraft 1 mai 2019), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 3-2), 30 juni 2020 nr. 1436, 4 nov 2020 nr. 2388 (i kraft 30 nov 2020), 23 aug 2021 nr. 2565 (i kraft 24 aug 2021), 30 jan 2023 nr. 131, 27 feb 2023 nr. 263, 21 juni 2024 nr. 1222 (i kraft 30 juni 2024), 7 nov 2025 nr. 2409.

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-1 første leddreferert av 3 →

§ 2-3

Referanseindeks for aksjeporteføljen

(1) Referanseindeksen for aksjeporteføljen er satt sammen med utgangspunkt i FTSE Global All Cap Index, men med en markedsdekning på 96 %. Små selskaper i fremvoksende markeder skal ikke inngå i referanseindeksen for aksjeporteføljen. (2) Aksjene i referanseindeksen tilordnes følgende justeringsfaktorer avhengig av landtilhørighet: a) Europa utviklede markeder ex. Norge: 2,0 b) USA og Canada: 1,15 c) Øvrige utviklede markeder: 1,5 d) Fremvoksende markeder: 1,5 Land- og regiontilhørighet samt skillet mellom utviklede og fremvoksende markeder følger av FTSE Global All Cap Index. Markeder som inkluderes i FTSE Global All Cap Index fra og med 1. januar 2019 skal tilordnes en vekt på 0. (3) Hvert land inngår i referanseindeksen med vekt i henhold til følgende formel: $$\frac{\text{Markedskapitalisering}_i \times \text{faktor}_i}{\sum_i \text{Markedskapitalisering}_i \times \text{faktor}_i }$$der i representerer landene med tilhørende justeringsfaktor, jf. § 2-3 andre ledd. Beregningen av markedskapitaliseringen følger metodikken til FTSE Global All Cap Index og justeres for fri flyt. (4) Referanseindeksen justeres for bankens skatteposisjon. (5) Verdipapirer utstedt av selskaper som er utelukket etter bestemmelser i retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU slik disse lød frem til og med 6. november 2025, skal ikke inngå i referanseindeksen for aksjeporteføljen. Ved gjeninkludering etter de midlertidige etiske retningslinjene for SPU, skal verdipapirene tas inn igjen i referanseindeksen, jf. § 2-1 tredje ledd. (6) Verdipapirer utstedt av selskaper med ICB-klassifisering «60101010 Oil: Crude Producers» eller ICB-klassifisering «60101015 Offshore Drilling and Other Services» skal ikke inngå i referanseindeksen for aksjeporteføljen.

Bestemmelsen fastsetter hvordan referanseindeksen for aksjeporteføljen i Statens pensjonsfond utland skal settes sammen. Den beskriver hvilke markeder og selskaper som skal inkluderes, samt hvilke justeringsfaktorer og utelukkelser som gjelder.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 16. februar 2026
Endringshistorikk (6)
  • 27. april 2026Vedtak om endring i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
  • 4. desember 2025Vedtak om endring i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
  • 25. juni 2024Vedtak om endring i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
  • 23. september 2022Endring i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
  • 3. desember 2019Endr. i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
  • 29. desember 2014Endr. i mandat for Statens pensjonsfond utland
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012, tidligere § 3-4), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015), 17 des 2018 nr. 2040 (i kraft 1 jan 2019), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 3-3), 22 sep 2022 nr. 1631, 7 nov 2025 nr. 2409, 16 feb 2026 nr. 648.

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-1 første leddreferert av 2 →

§ 2-4

Risikorammer

(1) Aksjeporteføljen, jf. § 2-1 første ledd bokstav a, skal utgjøre mellom 60 og 80 prosent av investeringsporteføljen. (2) Obligasjonsporteføljen, jf. § 2-1 første ledd bokstav b, skal utgjøre mellom 20 og 40 prosent av investeringsporteføljen. (3) Den unoterte eiendomsporteføljen, jf. § 2-1 første ledd bokstav c, kan utgjøre inntil 7 prosent av investeringsporteføljen. (4) Den unoterte infrastrukturporteføljen for fornybar energi, jf. § 2-1 første ledd bokstav d, kan utgjøre inntil 2 prosent av investeringsporteføljen. (5) Netto markedsverdi skal benyttes til å beregne andeler i første til fjerde ledd. I beregningen skal derivater avbildes med den underliggende økonomiske eksponeringen. (6) Banken skal legge opp forvaltningen med sikte på at det forventede annualiserte standardavviket til differanseavkastningen mellom investeringsporteføljen og den faktiske referanseindeksen (forventet relativ volatilitet) ikke skal overstige 1,25 prosentenheter, jf. § 3-3 annet ledd. (7) Aksje- og obligasjonsporteføljen skal søkes sammensatt på en slik måte at den forventede differanseavkastningen er eksponert mot flere systematiske risikofaktorer. (8) For statsdelen av obligasjonsporteføljen skal banken i risikostyringen vektlegge utsteders statsfinansielle styrke. (9) Banken skal legge opp forvaltningen med sikte på at høyrisiko gjeldsinstrumenter (kredittvurdering lavere enn «investment grade») ikke utgjør mer enn 5 prosent av markedsverdien av obligasjonsporteføljen. (10) For investeringer i gjeldsinstrumenter skal det foreligge en kredittvurdering. Alle interne kredittvurderinger skal dokumenteres. (11) Gjeldsinstrumenter utstedt av stater og selskaper hjemmehørende i land klassifisert som et fremvoksende marked kan utgjøre inntil 5 prosent av markedsverdien av obligasjonsporteføljen. Landtilhørighet og klassifisering av markeder skal være i henhold til § 2-2 ellevte ledd. (12) Banken skal ikke eie mer enn 10 pst. av de stemmeberettigede aksjene i ett enkelt selskap. Eierskap i noterte og unoterte eiendomsselskap og unoterte infrastrukturselskap innen fornybar energi er unntatt fra dette. (13) Gjeldsfinansiering kan benyttes med sikte på effektiv gjennomføring av forvaltningsoppdraget, men ikke med sikte på å øke investeringsporteføljens eksponering mot risikable aktiva i aksje- og obligasjonsporteføljen. Gjeldsfinansiering kan også benyttes i fondskonstruksjoner, og av andre juridiske personer med sikte på effektiv gjennomføring av forvaltningsoppdraget, men gjeldsfinansiering kan ut over dette ikke gjøres med sikte på å øke investeringsporteføljens eksponering mot risikable aktiva. (14) Reinvestering av kontantsikkerhet skal ikke gjøres med sikte på å øke investeringsporteføljens økonomiske eksponering mot risikable aktiva. (15) Salg av verdipapirer banken ikke eier (short salg) kan bare foretas dersom banken har tilgang til verdipapirene gjennom en etablert låneordning.
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012, tidligere § 3-7), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013), 15 april 2013 nr. 383, 1 feb 2016 nr. 78, 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 3-5), 29 juni 2017 nr. 1064 (i kraft 30 juni 2017), 23 april 2019 nr. 523 (i kraft 1 mai 2019), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 3-4), 5 sep 2022 nr. 1543, 21 juni 2024 nr. 1222 (i kraft 30 juni 2024).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-1 første leddMandat for Statens pensjonsfond utland § 3-3Mandat for Statens pensjonsfond utland § 2-2 første leddreferert av 3 →

§ 2-5

Risikorammer som skal fastsettes av hovedstyret

(1) Hovedstyret skal fastsette supplerende risikorammer for å fange opp risiko som erfaringsmessig ikke fanges godt opp av forventet relativ volatilitet, herunder: a) Rammer for minste sammenfall mellom aksje- og obligasjonsporteføljene og tilsvarende faktiske referanseindekser. b) Rammer for kredittrisiko, både på enkeltutstedernivå og samlet for investeringsporteføljen. c) Rammer for likviditetsrisiko. d) Rammer for motpartseksponering. e) Rammer for gjeldsfinansiering. f) Rammer for reinvestering av mottatt kontantsikkerhet. g) Rammer for innlån av verdipapirer. h) En ramme for store forventede negative avvik mellom avkastningen av investeringsporteføljen og den faktiske referanseindeksen (forventet ekstremavviksrisiko). (2) Hovedstyret skal fastsette en ramme for operasjonell risiko. (3) Hovedstyret skal begrense risikoen i den unoterte eiendomsporteføljen gjennom rammer for bl.a.: a) investeringer i land b) investeringer i sektorer c) investeringer i fremvoksende markeder d) investeringer i eiendom under utvikling e) samlet gjeldsgrad og maksimal gjeldsgrad på enkeltinvesteringer. (4) Hovedstyret skal begrense risikoen i den unoterte infrastrukturporteføljen for fornybar energi gjennom rammer for bl.a.: a) investeringer i land b) investeringer i fremvoksende markeder c) investeringer i prosjekter under utvikling d) samlet gjeldsgrad og maksimal gjeldsgrad på enkeltinvesteringer. (5) Hovedstyret skal avgrense adgangen til å innta investeringer i infrastrukturporteføljen for fornybar energi, jf. hovedvirksomhetskravet i § 2-1 første ledd bokstav d, ved å fastsette krav til: a) andel av virksomheten i det unoterte selskapet eller annen juridisk person som må utgjøres av infrastruktur for fornybar energi. b) andel infrastruktur for fornybar energi i fondskonstruksjoner. (6) Hovedstyret skal godkjenne enkeltinvesteringer over beløpsgrenser fastsatt av hovedstyret i den unoterte eiendomsporteføljen og den unoterte infrastrukturporteføljen, samt i unoterte selskaper hvor styret har uttrykt en intensjon om å søke notering på regulert og anerkjent markedsplass. (7) Hovedstyret skal fastsette en ramme for hvor stor andel fondet kan eie av de stemmeberettigede aksjene i ett enkelt, notert eiendomsselskap. (8) Hovedstyret skal fastsette en ramme for hvor stor del av investeringsporteføljen én enkelt ekstern forvalter kan forvalte. (9) Hovedstyret skal fastsette en ramme for hvor mye av den unoterte eiendomsporteføljen og den unoterte infrastrukturporteføljen som kan saminvesteres med én enkelt medinvestor. (10) Rammene nevnt i første til niende ledd og senere endringer i disse skal legges frem for departementet minst tre uker før fastsettelse, med mindre særlige forhold tilsier kortere frist.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013), endret ved vedtak 15 april 2013 nr. 383, 1 feb 2016 nr. 78, 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 3-6), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 3-5), 12 april 2021 nr. 1149 (i kraft 1 mai 2021).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-1 første leddreferert av 6 →

Kapittel 3. Verdivurdering, avkastningsmåling og styring, måling og kontroll av risiko

§ 3-1

Innledende bestemmelser

(1) Hovedstyret skal årlig evaluere sitt arbeid og sin kompetanse knyttet til forvaltningsoppdraget, jf. § 1-1. Hovedstyrets egenevalueringer skal oversendes departementet. (2) Banken skal ha rutiner for rapportering av risiko og eksponeringer på de områder som dekkes av dette kapitlet. Målemetodene skal utfylle hverandre.

Hovedstyret skal hvert år vurdere eget arbeid og egen kompetanse i forvaltningen og sende dette til departementet. Banken må ha rutiner for rapportering av risiko og eksponeringer, der målemetodene skal utfylle hverandre.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 5-1), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 4-1).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 1-1

§ 3-2

Verdivurdering og avkastningsmåling

(1) Avkastningen av investeringsporteføljen skal måles i valutasammensetningen til den faktiske referanseindeksen (valutakurven for investeringsporteføljen), jf. § 1-6. For de unoterte porteføljene skal avkastningen i tillegg måles i valutasammensetningen til disse porteføljene. (2) Nettoavkastningen av de unoterte porteføljene skal beregnes etter fradrag for alle kostnader, som drifts-, transaksjons-, forvaltnings-, og skattekostnader. (3) Avkastningsberegningene skal utarbeides i samsvar med metodikken i Global Investment Performance Standards (GIPS). (4) Banken skal fastsette prinsipper for prising og avkastningsmåling av de finansielle instrumentene som inngår i investeringsporteføljen. (5) Metoden for å fastsette verdien av finansielle instrumenter skal være etterprøvbar og med rimelig sikkerhet uttrykke den virkelige verdien av investeringsporteføljen på måletidspunktet. (6) Banken skal minst én gang i året innhente en ekstern, uavhengig verdivurdering av de unoterte eiendoms- og infrastrukturinvesteringene, fortrinnsvis per 31. desember.

Reglene bestemmer hvordan avkastning og verdi for Statens pensjonsfond utland skal måles og beregnes. For unoterte investeringer skal nettoavkastningen beregnes etter at alle kostnader er trukket fra. Verdsettelsen skal være etterprøvbar og gjenspeile den virkelige verdien.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (12)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 5-2), 15 april 2013 nr. 383, 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 4-2).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 1-6referert av 1 →

§ 3-3

Måling og styring av markedsrisiko

(1) Banken skal fastsette prinsipper for måling og styring av markedsrisiko i forvaltningen, herunder relevante kilder til systematisk risiko, jf. § 2-4 og § 2-5. Målingene skal søke å fange opp all relevant markedsrisiko knyttet til de finansielle instrumentene som brukes i forvaltningen. Risikoen skal anslås ved hjelp av flere forskjellige metoder. Det skal gjennomføres stresstester basert på blant annet historiske hendelser og scenarier for fremtidig utvikling i systematiske risikofaktorer. (2) Banken fastsetter en metode for beregning av forventet relativ volatilitet som må godkjennes av departementet. (3) Analyser av ekstremhendelsesrisiko skal være en integrert del av risikostyringen av investeringsporteføljen.

Banken skal bestemme hvordan markedsrisiko i forvaltningen måles og styres. Risikoen skal anslås med flere metoder, inkludert stresstester og analyser av ekstremhendelser. Metoden for beregning av forventet relativ volatilitet krever godkjenning fra departementet.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 5-3), 15 april 2013 nr. 383, 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 4-3).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-4 første leddMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-5 første leddreferert av 2 →

§ 3-4

Måling og styring av klimarisiko

Norges Bank skal fastsette prinsipper for styring og måling av klimarisiko. Målingene skal søke å fange opp relevant klimarisiko knyttet til de finansielle instrumentene som brukes i forvaltningen. Risikoen skal anslås ved hjelp av forskjellige metoder. Det skal gjennomføres stresstester basert på scenarioer for fremtidig utvikling, inkludert et scenario som er i samsvar med global oppvarming på 1,5 grader.

Norges Bank skal bestemme hvordan klimarisiko i fondet styres og måles. Risikoen skal vurderes med ulike metoder og stresstester, inkludert et scenario med global oppvarming på 1,5 grader.AI

Endret 12. september 2022 · i kraft 12. september 2022
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 sep 2022 nr. 1561.

referert av 1 →

§ 3-5

Måling og styring av kredittrisiko

Banken skal fastsette prinsipper for måling og styring av kredittrisikoen, jf. § 2-5. Målingene av kredittrisiko skal søke å fange opp all relevant kredittrisiko knyttet til de finansielle instrumentene som brukes i forvaltningen.

Banken skal bestemme hvordan kredittrisikoen skal måles og styres. Målingene skal forsøke å fange opp all relevant kredittrisiko for de finansielle instrumentene som brukes i forvaltningen.AI

Endret 12. september 2022 · i kraft 12. september 2022
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 5-4), 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 4-4), 12 sep 2022 nr. 1561 (tidligere § 3-4).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-5 første ledd

§ 3-6

Måling og styring av motpartseksponering

(1) Banken skal fastsette prinsipper for måling og styring av motpartseksponering, jf. § 2-5. (2) Banken skal ha betryggende rutiner og systemer for utvelgelse og evaluering av motparter. Banken skal fastsette maksimumsrammer for eksponering, minstekrav til kredittvurdering og standarder for sikkerhetsstillelse, håndtering av sikkerheter og ordninger for motregning. Samlet motpartseksponering skal beregnes i henhold til internasjonalt anerkjente metoder.

Norges Bank skal bestemme hvordan risikoen ved å handle med andre banker og selskaper skal måles og styres. Det skal finnes faste systemer for å velge ut partnere og grenser for hvor mye risiko man kan ta.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 5-5), 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 4-5), 12 sep 2022 nr. 1561 (tidligere § 3-5).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-5 første ledd

§ 3-7

Måling og styring av gjeldsfinansiering

Banken skal fastsette prinsipper for måling og styring av gjeldsfinansiering av investeringsporteføljen, jf. § 2-5. Prinsippene skal omfatte implisitt gjeldsfinansiering som oppnås gjennom derivater og reinvestering av kontanter som blir stilt som sikkerhet ved verdipapirutlån eller gjenkjøpsavtaler.

Norges Bank skal bestemme hvordan lån som brukes til å finansiere investeringer skal måles og styres. Dette inkluderer også indirekte lån gjennom derivater og reinvestering av penger brukt som sikkerhet.AI

Endret 6. juli 2012 · i kraft 29. juni 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 5-6), 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 4-6), 12 sep 2022 nr. 1561 (tidligere § 3-6).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-5 første ledd

§ 3-8

Innlån og utlån av verdipapirer og salg av verdipapirer banken ikke eier

Banken skal fastsette retningslinjer for innlån og utlån av verdipapirer og for salg av verdipapirer banken ikke eier.

Banken må lage egne regler for hvordan de skal låne verdipapirer. Dette gjelder både når banken låner inn, låner ut eller selger verdipapirer de ikke selv eier.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 5-7), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 4-7), 12 sep 2022 nr. 1561 (tidligere § 3-7).
§ 3-9

Reinvestering av mottatt kontantsikkerhet

Banken skal fastsette retningslinjer for reinvestering av mottatt kontantsikkerhet, jf. § 2-5.

Banken må lage regler for hvordan penger som er mottatt som sikkerhet skal investeres på nytt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 5-8), 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 4-8), 12 sep 2022 nr. 1561 (tidligere § 3-8).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-5 første ledd

§ 3-10

Måling og styring av operasjonell risiko

(1) Banken skal nærmere definere og avgrense innholdet i begrepet operasjonell risiko. (2) Operasjonelle risikofaktorer skal identifiseres, vurderes etter sannsynlighet og konsekvens, overvåkes og håndteres.

Banken skal definere hva som menes med operasjonell risiko. Slike risikofaktorer skal identifiseres, vurderes ut fra sannsynlighet og konsekvens, samt overvåkes og håndteres.AI

Endret 10. september 2021 · i kraft 13. september 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 5-9), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 4-9), 12 sep 2022 nr. 1561 (tidligere § 3-9).

referert av 2 →

§ 3-11

Godkjenning av instrumenter og investeringsgjennomgang

(1) Før investeringer foretas skal hovedstyret godkjenne alle finansielle instrumenter som benyttes i forvaltningen og alle markeder som det investeres i. For investeringer i statsobligasjoner skal hovedstyret godkjenne alle utstederland. Banken skal ha rutiner for slik godkjenning, herunder for jevnlige vurderinger av allerede godkjente markeder. (2) Hovedstyrets godkjenning i første ledd skal avhenge av at instrumentet bidrar til en effektiv gjennomføring av forvaltningsoppdraget, og at banken kan sikre en helhetlig styring, kontroll og oppfølging av all relevant investeringsrisiko og operasjonell risiko, herunder landrisiko. (3) Godkjenningen skal dokumenteres. (4) Hovedstyret skal fastsette retningslinjer som sikrer en grundig gjennomgang («due diligence») i forkant av den enkelte investering i den unoterte eiendomsporteføljen og i den unoterte infrastrukturporteføljen for fornybar energi, samt i unoterte selskaper hvor styret har uttrykt en intensjon om å søke notering på regulert og anerkjent markedsplass. Gjennomgangen skal inkludere vurderinger av ulike sider ved investeringens risiko, herunder markedsrisiko, likviditetsrisiko, kredittrisiko, motpartsrisiko, operasjonell risiko, juridisk, skattemessig og teknisk risiko. I tillegg skal gjennomgangen inkludere vurderinger av helse-, sikkerhets-, miljø-, samfunns- og styringsmessige risikofaktorer, der risiko knyttet til håndtering av ulike interessenter som påvirkes av investeringen inngår. Gjennomgangen skal dokumenteres.

Hovedstyret må godkjenne alle finansielle instrumenter, markeder og utstederland for statsobligasjoner før det investeres. Visse typer investeringer krever en grundig gjennomgang av mange ulike risikofaktorer. Alle godkjenninger og gjennomganger skal dokumenteres.AI

Endret 25. juni 2024 · i kraft 30. juni 2024
Endringshistorikk (3)
  • 25. juni 2024Vedtak om endring i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
  • 12. september 2022Endring i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
  • 14. april 2021Endr. i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 5-10), 15 april 2013 nr. 383, 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 31 aug 2017 nr. 1341 (i kraft 1 jan 2018), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 4-10), 12 april 2021 nr. 1149 (i kraft 1 mai 2021), 10 sep 2021 nr. 2727 (i kraft 13 sep 2021), 12 sep 2022 nr. 1561 (tidligere § 3-10).

referert av 1 →

§ 3-12

Avhending av aksjer i unoterte selskaper hvor planlagt børsnotering ikke gjennomføres

Hovedstyret skal fastsette retningslinjer som sikrer en plan for avhending av aksjer i unoterte selskaper i de tilfeller hvor en planlagt børsnotering ikke gjennomføres, jf. § 2-1 første ledd bokstav a. Planen skal inkludere vurderinger av hvordan aksjene kan avhendes på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte og hvordan selskapets fremdrift mot børsnotering kan følges opp i bankens eierskapsutøvelse. I tillegg skal planen sikre en løpende vurdering av relevant risiko knyttet til investeringen, jf. § 3-10 fjerde ledd. Planen skal dokumenteres.

Hovedstyret skal lage regler for hvordan aksjer i selskaper som ikke ble børsnotert som planlagt, skal selges. Planen skal beskrive en kostnadseffektiv salgsmetode, oppfølging av selskapets fremdrift og løpende risikovurdering.AI

Endret 12. september 2022 · i kraft 12. september 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved vedtak 12 april 2021 nr. 1149 (i kraft 1 mai 2021), endret ved forskrift 12 sep 2022 nr. 1561 (tidligere § 3-11).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-1 første leddMandat for Statens pensjonsfond utland § 3-10

Kapittel 4. Ansvarlig forvaltningsvirksomhet

§ 4-1

Arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet

(1) Banken skal søke å etablere en kjede av virkemidler i arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet. (2) Bankens arbeid med ansvarlig forvaltningsvirksomhet skal baseres på et langsiktig mål om at selskapene i investeringsporteføljen innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen.

Banken skal bruke ulike virkemidler for å sikre en ansvarlig forvaltning. Det langsiktige målet er at selskapene i porteføljen driver virksomhet som er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen.AI

Endret 12. september 2022 · i kraft 12. september 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 2-1), 12 sep 2022 nr. 1561.

referert av 2 →

§ 4-2

Prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet

(1) Hovedstyret skal fastsette prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet for investeringsporteføljen. Prinsippene skal legges frem for departementet minst tre uker før fastsettelse. (2) Ved utformingen av prinsippene etter første ledd skal banken vektlegge at forvaltningen av investeringsporteføljen har en lang tidshorisont, og er basert på bred spredning av investeringene. (3) Prinsippene skal baseres på hensynene til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i forvaltningen i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper og standarder som FNs Global Compact, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), G20/OECDs retningslinjer for selskapsstyring og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Prinsippene skal også reflektere hensynet til god håndtering av klimarisiko i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper og standarder. (4) Prinsippene, og bruken av virkemidler for å understøtte disse, skal offentliggjøres, jf. § 4-1 og § 6-1 fjerde ledd bokstav h. (5) Innenfor miljøområdet skal banken i forvaltningen av den unoterte eiendomsporteføljen vektlegge hensyn til blant annet energieffektivitet, vannforbruk og avfallshåndtering.

Hovedstyret bestemmer prinsippene for hvordan Statens pensjonsfond utland skal forvaltes ansvarlig. Forvaltningen skal følge internasjonale standarder for menneskerettigheter, miljø, klima og god selskapsstyring. Reglene og virkemidlene skal gjøres offentlige.AI

Endret 4. desember 2025 · i kraft 7. november 2025
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013), 15 april 2013 nr. 383, 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015), 7 jan 2015 nr. 15 (i kraft 1 jan 2015), 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 2-2), 10 sep 2021 nr. 2727 (i kraft 13 sep 2021), 12 sep 2022 nr. 1561, 7 nov 2025 nr. 2409.

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 4-1Mandat for Statens pensjonsfond utland § 6-1 første ledd

§ 4-3

Bidrag til utvikling av internasjonale standarder

(1) Banken skal bidra til utviklingen av relevante internasjonale standarder innen ansvarlig forvaltningsvirksomhet. (2) Hovedstyret skal fastsette retningslinjer for bankens arbeid etter første ledd, herunder for medlemskap eller tilsvarende tilknytning til organisasjoner eller sammenslutninger, og for kontakt med andre lands myndigheter. Retningslinjene skal legges frem for departementet minst tre uker før fastsettelse.

Banken skal bidra til å utvikle internasjonale standarder for ansvarlig forvaltning. Hovedstyret bestemmer retningslinjene for dette arbeidet, inkludert medlemskap i organisasjoner og kontakt med andre lands myndigheter.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 2-3).
§ 4-4

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 5. Rammer for forvaltningskostnader og for en godtgjørelsesordning

§ 5-1

Ramme for forvaltningskostnader

(1) Banken skal innen 1. desember hvert år sende departementet et begrunnet forslag til ramme for kostnadene ved å forvalte investeringsporteføljen basert på overslag over neste års forvaltningskostnader. (2) Departementet fastsetter rammen for forvaltningskostnadene. Banken godtgjøres for kun faktiske kostnader innenfor den fastsatte rammen. Kostnader utover den fastsatte rammen blir ikke dekket. Del av honorar til eksterne forvaltere som følger av oppnådd meravkastning, dekkes utenfor den fastsatte rammen for forvaltningskostnader. (3) Totale faktiske kostnader innenfor rammen i annet ledd skal trekkes direkte fra departementets særskilte konto før netto avkastning tilføres kronekontoen, jf. § 1-1 fjerde ledd. Banken skal oversende sin beregning av totale forvaltningskostnader så tidlig som mulig og senest én uke før endelig regnskapsoppstilling.

Banken foreslår hvert år en ramme for hva det skal koste å forvalte investeringsporteføljen. Departementet bestemmer den endelige rammen, og kun faktiske kostnader innenfor denne rammen blir dekket. Honorarer for meravkastning til eksterne forvaltere ligger utenfor denne rammen.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 6-1), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 1-1

§ 5-2

Retningslinjer og rammer for godtgjøring

(1) Hovedstyret skal fastsette retningslinjer og rammer for en godtgjørelsesordning. Godtgjørelsesordningen skal inneholde særskilte bestemmelser for ledende ansatte, for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og for andre ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse, samt for andre ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver. (2) Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme og gi insentiver til god styring av og kontroll med risikoen for forvaltningen, motvirke for høy risikotaking, og bidra til å unngå interessekonflikter. (3) Forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven gjelder med nødvendige tilpasninger.

Hovedstyret bestemmer reglene for lønn og godtgjøring i fondet. Ordningen skal hindre for høy risiko og interessekonflikter, og sikre god styring og kontroll. Det skal være egne regler for ledere, kontrollfunksjoner og ansatte med stor betydning for risikoen.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved vedtak 21 des 2010 nr. 1792 (i kraft 1 jan 2011), endret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 6-2), 31 aug 2017 nr. 1341, 17 des 2018 nr. 2040 (i kraft 1 jan 2019), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019).

Kapittel 6. Offentlig rapportering

§ 6-1

Rapporteringskrav

(1) Den offentlige rapporteringen skal gi en rettvisende og utfyllende oversikt over hvordan banken løser forvaltningsoppdraget, herunder de valg og prioriteringer banken gjør, resultater som oppnås og hvordan rammene gitt i dette mandatet utnyttes. All rapportering som følger av mandatet skal foreligge på norsk. (2) Banken skal regelmessig og minst hvert tredje år rapportere om valg av investeringsstrategier, fastsatt av hovedstyret, for forvaltningen av porteføljene av henholdsvis aksjer, obligasjoner, unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi (strategirapportering), jf. § 1-7. Det skal redegjøres særskilt for: a) Overordnede prinsipper for valg av strategier, avkastnings- og risikoegenskaper ved strategiene, og hvordan strategiene tar sikte på å utnytte fondets særtrekk og bankens fortrinn i kapitalforvaltningen. For obligasjonsforvaltningen skal investeringsstrategier for utnyttelse av § 2-4 ellevte ledd omtales. b) Ulike investeringsstrategier innenfor henholdsvis aksje- og obligasjonsforvaltningen som kan påvirke markedsrisiko og ekstremavviksrisiko i investeringsporteføljen samlet sett, og for aksje- og obligasjonsporteføljene separat. c) Rammeverk for styring og kontroll av risiko. d) Organiseringen av kapitalforvaltningen, herunder bruk av datterselskaper og eksterne forvaltere. e) Gjennomgang av arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet, herunder bruk av kjeden av virkemidler og hvordan ansvarlig forvaltningsvirksomhet er integrert i forvaltningen av investeringsporteføljen og i risikostyringen, jf. § 1-3 tredje ledd, § 3-4 og kapittel 4. (3) Banken skal halvårlig rapportere om og redegjøre særskilt for (halvårsrapportering): a) Verdiutvikling, resultater og risiko i investeringsporteføljen samlet, i aksjeporteføljen og obligasjonsporteføljen separat og i tilhørende referanseindekser fastsatt i dette mandatet. b) Verdiutvikling, resultater og risiko i den unoterte eiendomsporteføljen, den unoterte infrastrukturporteføljen for fornybar energi og i relevante referanseindekser. c) Sammensetningen av differanseavkastningen for investeringsporteføljen. d) Sammensetningen av differanseavkastningen for henholdsvis aksje- og obligasjonsporteføljen sammenliknet med tilhørende referanseindekser fastsatt i dette mandatet. e) Utnyttelsen av rammene gitt i dette mandatet. Halvårsrapporteringen skal videre inneholde utdrag av de deler av bankens regnskap som vedrører forvaltningen av investeringsporteføljen, fastsatt i henhold til de til enhver tid gjeldende regnskapsbestemmelser for banken. (4) I tillegg til krav i § 6-1 tredje ledd skal banken årlig rapportere om og redegjøre særskilt for følgende (årsrapportering): a) Resultater i forvaltningen av unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi og av ulike investeringsstrategier innenfor henholdsvis aksje- og obligasjonsforvaltningen, herunder andel av differanseavkastningen og utnyttelsen av rammen for forventet relativ volatilitet, ekstremavviksrisiko og forvaltningskostnader. Med ulike investeringsstrategier menes investeringsstrategier som vektlegges i utnyttelsen av enkeltrammer, bl.a. rammen for forventet relativ volatilitet, ekstremavviksrisiko og forvaltningskostnader. For obligasjonsforvaltningen skal resultater i utnyttelsen av § 2-4 ellevte ledd fremgå. b) Hovedstyrets vurderinger av resultatene. c) Forholdet mellom avkastning og risiko i investeringsporteføljen samlet, i aksje- og obligasjonsporteføljen separat og i tilhørende referanseindekser. Banken skal benytte flere metoder og måltall for å rapportere risikojustert avkastning. d) Inntekter fra verdipapirutlån, interne og eksterne forvaltningskostnader, skattekostnader og anslag på transaksjonskostnader for investeringsporteføljen og for henholdsvis aksjeporteføljen, obligasjonsporteføljen, den unoterte eiendomsporteføljen og den unoterte infrastrukturporteføljen for fornybar energi uttrykt som andel av forvaltet kapital. e) Forvaltningen av den unoterte eiendomsporteføljen og den unoterte infrastrukturporteføljen for fornybar energi, herunder vurderinger av resultatene sammenliknet med et bredt sett av avkastningsmål. f) Investeringer i fremvoksende, front- og uklassifiserte markeder. g) Arbeidet med ansvarlig forvaltning, jf. kapittel 4, herunder bruken av virkemidler og virkningen av eierskapsarbeidet, samt hvordan prinsippene for ansvarlig forvaltning er integrert i forvaltningen. Arbeidet med klimarisiko skal belyses særskilt, herunder resultater av stresstester og vurderinger av selskapenes fremoverskuende utslippsbaner, jf. også § 3-4 og § 4-1 (2). Måltall som søker å fange opp fondets eksponering mot klima- og miljørelatert virksomhet må inngå. Slik rapportering må være hensiktsmessig og bygge på og følge utviklingen av internasjonalt anerkjente standarder og metoder. Rapporteringen skal forankres i hovedstyret. h) Rutiner og systemer for godkjenning av markeder og utstedere av statsobligasjoner, jf. § 3-10 første ledd annet punktum. i) Rammeverk for og resultater av stresstester for investeringsporteføljen samlet samt for porteføljene definert i § 2-1 første ledd separat, jf. § 3-3 første ledd siste punktum. (5) I forbindelse med halvårs- og årsrapporteringen skal banken redegjøre for sine beslutninger i henhold til de midlertidige etiske retningslinjene for SPU. (6) Halvårsrapporteringen skal offentliggjøres senest to måneder etter utløpet av halvåret. Årsrapporteringen skal offentliggjøres senest tre måneder etter utløpet av året. Hovedinnholdet i årsrapporteringen skal gjøres tilgjengelig i trykt form. Øvrig rapportering kan skje i elektronisk form.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved vedtak 1 feb 2016 nr. 78, endret ved vedtak 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 31 aug 2017 nr. 1341 (i kraft 1 jan 2018), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 6-2), 10 sep 2021 nr. 2727 (i kraft 13 sep 2021), 5 sep 2022 nr. 1543, 12 sep 2022 nr. 1561, 7 nov 2025 nr. 2409.

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 1-7Mandat for Statens pensjonsfond utland § 2-4 første leddMandat for Statens pensjonsfond utland § 1-3Mandat for Statens pensjonsfond utland § 3-4referert av 3 →

§ 6-2

Offentliggjøring av beregningsmetoder og data

(1) Data og metoder som benyttes i den offentlige rapporteringen, herunder for måling og rapportering av risiko, skal så langt som mulig, innenfor de rammer som settes av en forsvarlig gjennomføring av forvaltningsoppdraget og lovbestemt taushetsplikt, beskrives og offentliggjøres i datalesbar form. (2) Dersom beregningsmetodene som ligger til grunn for rapportering av avkastning og risiko er endret siden siste rapportering, skal det redegjøres for hvorfor metodene er endret og det skal gis opplysninger om eventuelle effekter av dette. Det skal videre gis proformatall i henhold til tidligere beregningsmetoder i to påfølgende år.

Data og metoder som brukes i offentlig rapportering skal så langt som mulig være beskrevet og offentliggjort i et digitalt format. Ved endring av beregningsmetoder skal det forklares hvorfor, hva effekten er, og det skal gis sammenlignbare tall i to år.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 7-3), tilføyd igjen ved vedtak 1 feb 2016 nr. 78, endret ved vedtak 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 6-3).
§ 6-3

Offentliggjøring av hovedstyrets retningslinjer

Prinsipper, retningslinjer og rammer fastsatt av hovedstyret som følge av dette mandatet, skal offentliggjøres.

Alle prinsipper, retningslinjer og rammer som hovedstyret fastsetter etter dette mandatet skal gjøres offentlige.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 7-2), 1 feb 2016 nr. 78 ( tidligere § 6-2), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019, tidligere § 6-4).

Kapittel 7. Forholdet mellom departementet og banken

§ 7-1

Orienteringsplikt mv

(1) Banken skal oversende departementet sin strategiske plan for forvaltningen av investeringsporteføljen når denne er fastsatt, jf. § 1-7 første ledd. (2) Banken skal orientere departementet dersom verdien av investeringsporteføljen endrer seg vesentlig og om andre vesentlige forhold i forvaltningen. Orientering skal skje uten ugrunnet opphold etter at forholdet som utløser orienteringsplikten, har oppstått. (3) Hovedstyret skal påse at banken gir departementet de opplysninger og data departementet ber om, herunder til selskap eller personer som bistår i departementets arbeid. Data skal systematiseres og kunne leveres i nærmere spesifisert form. (4) Banken skal på forespørsel fra departementet om tilgang til data og analysesystemer påse at avtaler med data-, system- og indeksleverandører sikrer departementet direkte tilgang. (5) Departementet skal orienteres om og gis anledning til å delta i møter mv. med indeksleverandørene, vist til i § 2-2 og § 2-3, hvor banken deltar. Synspunkter som banken ønsker skal fremmes overfor indeksleverandørene i møter eller på andre måter, og som vil kunne ha betydning for sammensetningen av indeksprodukter vist til i § 2-2 og § 2-3, skal avklares med departementet. (6) Anser banken søksmål mot andre stater som formålstjenlig for å ivareta fondets finansielle interesser, skal saken forelegges departementet i god tid før det eventuelt tas ut søksmål.

Banken må informere departementet om den strategiske planen og vesentlige endringer i fondets verdi eller forvaltning. Departementet skal ha tilgang til data, systemer og møter med indeksleverandører. Søksmål mot andre stater må forelegges departementet på forhånd.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 8-1), 15 april 2013 nr. 383, 1 feb 2016 nr. 78, 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 1-7Mandat for Statens pensjonsfond utland § 2-2 første leddMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-3

§ 7-2

Plikter ved overskridelse av rammer for forvaltningen

(1) Dersom det oppstår situasjoner der rammene i § 2-1, § 2-4 eller § 2-5 blir overskredet, skal banken uten ugrunnet opphold foreta en vurdering av hvordan forvaltningen kan bringes innenfor rammene på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte. (2) Departementet skal orienteres ved vesentlige brudd på rammene i § 2-1, § 2-4 eller § 2-5.

Hvis rammene for forvaltningen av fondet blir overskredet, må banken vurdere hvordan dette kan rettes opp på en fornuftig og billig måte. Departementet skal få beskjed dersom det skjer vesentlige brudd på rammene.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 8-2), 20 des 2016 nr. 1781 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019).

Se ogsåMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-1 første leddMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-4 første leddMandat for Statens pensjonsfond utland § 2-5 første ledd

§ 7-3

Møter

Det skal avholdes møter mellom departementet og banken minst hvert kvartal. Møtene finner sted etter innkalling fra departementet. Departementet utarbeider dagsorden og nærmere spesifikasjon av hvilke data og opplysninger som skal oversendes som grunnlag for departementets forberedelse til møtene, samt format og tidspunkt for oversendelsen. Leder av hovedstyrets revisjonsutvalg skal delta i møtene. Det samme gjelder eventuelle andre eksterne medlemmer som departementet kaller inn.

Departementet og banken skal ha møter minst hvert kvartal. Departementet bestemmer hvem som blir kalt inn, hva som skal diskuteres og hvilke opplysninger som må sendes på forhånd.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 30. november 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 8-3), 18 des 2014 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2015), 29 nov 2019 nr. 1605 (i kraft 30 nov 2019).

Kapittel 8. Adgang til å fravike bestemmelsene, overgangsbestemmelser og ikrafttredelse

§ 8-1

Adgang til å fravike bestemmelsene

Departementet kan ved endringer i mandatet fastsette overgangsbestemmelser, og i andre særlige tilfeller tillate banken å fravike bestemmelsene i dette mandatet.

Departementet kan bestemme spesielle regler som gjelder i en overgangsperiode når mandatet endres. I spesielle tilfeller kan departementet også gi banken lov til å ikke følge reglene i mandatet.AI

Endret 30. juni 2017 · i kraft 30. juni 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 9-1), 29 juni 2017 nr. 1064 (i kraft 30 juni 2017).
§ 8-2

Ikrafttredelse

(1) Kapittel 6 trer i kraft straks. Øvrige bestemmelser trer i kraft 1. januar 2011. (2) Forskrift 22. desember 2005 nr. 1725 om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, retningslinjer for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (utfyllende bestemmelser til lov om Statens pensjonsfond og forskrift om forvaltning av Statens pensjonsfond utland), regler 24. februar 2010 nr. 242 om forvaltningen av eiendomsporteføljen i Statens pensjonsfond utland og retningslinjer 1. mars 2010 for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse i Statens pensjonsfond utland oppheves 1. januar 2011. Fra samme dato opphører forvaltningsavtale 12. februar 2001 med senere endringer mellom departementet og banken. (3) Departementet kan fastsette særskilte overgangsbestemmelser.

Bestemmelsen fastslår når ulike deler av mandatet begynner å gjelde. Den opphever tidligere forskrifter, regler, retningslinjer og en forvaltningsavtale fra en bestemt dato. Departementet har mulighet til å lage egne overgangsregler.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 27 juni 2012 nr. 689 (i kraft 29 juni 2012, tidligere § 9-3), 18 des 2012 nr. 1338 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 9-2).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem har ansvaret for å forvalte Statens pensjonsfond utland?

Statens pensjonsfond utland er plassert som et innskudd i Norges Bank. Banken skal forvalte pengene i en portefølje av blant annet finansielle instrumenter, eiendom og infrastruktur for fornybar energi.

Åpne § 1-1
Hva er målet for forvaltningen av fondet?

Banken skal prøve å få så høy avkastning som mulig etter at kostnadene er trukket fra. Resultatet måles i investeringsporteføljens valutakurv innenfor de gjeldende rammene for forvaltningen.

Åpne § 1-2
Skal det være åpenhet om hvordan fondet forvaltes?

Forvaltningen av fondet skal være preget av åpenhet og kostnadseffektivitet. Banken skal ta investeringsbeslutninger uavhengig av departementet. Langsiktig avkastning knyttes til bærekraftig utvikling og velfungerende markeder.

Åpne § 1-3
Hvem skal gi råd om investeringsstrategien?

Hovedstyret skal gi råd til departementet om investeringsstrategi og endringer i mandatet. Banken skal kunne uttale seg før store endringer i mandatet skjer. Banken skal også bidra til forskning på avkastning, risiko og ansvarlig forvaltning.

Åpne § 1-4
Hva består den strategiske referanseindeksen av?

Den strategiske referanseindeksen for investeringsporteføljen er delt mellom aksjer og obligasjoner. Aksjeporteføljen utgjør 70 prosent, mens obligasjonsporteføljen utgjør 30 prosent.

Åpne § 1-5
Hvor ofte beregnes andelene av aksjer og obligasjoner i den faktiske referanseindeksen?

Bestemmelsen forklarer hvordan den faktiske referanseindeksen for fondet beregnes og justeres. Den beskriver regler for overføringer av penger og når det skal gjøres endringer i fordelingen mellom aksjer og obligasjoner.

Åpne § 1-6
Hvem skal fastsette den strategiske planen for forvaltningen?

Hovedstyret skal lage og oppdatere en strategisk plan for hvordan investeringsporteføljen skal forvaltes. Planen skal sendes til departementet før den fastsettes, og det skal regelmessig gjøres evalueringer av om målene i planen er nådd.

Åpne § 1-7
Kan Norges Bank bruke eksterne forvaltere?

Norges Bank kan bruke eksterne forvaltere og utkontraktere oppgaver. Det skal finnes retningslinjer for dette. Betaling til eksterne forvaltere skal sikre fondets økonomiske interesser og ha tak på honorarer ved høy avkastning.

Åpne § 1-8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2022

  5. 2021

  6. 2019

  7. 2018

  8. 2017

  9. 2016

  10. 2015

  11. 2014

  12. 2013

  13. 2012

  14. 2011

  15. 2010