Lov

Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om næringsberedskap

Næringsberedskapsloven

lov/2011-12-16-65·24 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2012-01-01Kunngjort 2011-12-16Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01

HMS og beredskaps- og sikkerhetsrett > Beredskap HMS og beredskaps- og sikkerhetsrett > Samfunnssikkerhet Næringsrett > Handel og tjenester

Formål

Formålet med loven er å avhjelpe forsyningsmessige konsekvenser av kriser ved å styrke tilgangen på varer og tjenester og sørge for nødvendig prioritering og omfordeling av varer og tjenester gjennom samarbeid mellom offentlige myndigheter og næringsdrivende.

Innhold24 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Lovens formål

Loven skal sikre at samfunnet har tilgang på nødvendige varer og tjenester under kriser. Dette skal gjøres gjennom samarbeid mellom myndighetene og bedrifter for å prioritere og fordele ressursene.AI

§ 2

Lovens saklige virkeområde

Loven regulerer forholdet mellom offentlige myndigheter og næringsdrivende ved forberedelser til og gjennomføring av samarbeidsrutiner og særskilte tiltak for kriser med vesentlige konsekvenser for tilgangen til varer og tjenester i Norge i krig, krigsfare og krigslignende forhold og i fredstid.

Loven gjelder for samarbeidet mellom det offentlige og næringslivet når man forbereder eller gjennomfører tiltak for kriser. Dette gjelder situasjoner med stor påvirkning på tilgangen til varer og tjenester i Norge, både i fredstid og i krig eller krigslignende forhold.AI

§ 3

Lovens stedlige virkeområde

Loven gjelder norsk territorium og på kontinentalsokkelen. For Svalbard, Jan Mayen og bilandene gjelder loven i det omfang og med de stedlige tilpasninger Kongen bestemmer.

Loven gjelder i Norge og på kontinentalsokkelen. For Svalbard, Jan Mayen og bilandene bestemmer Kongen hvor mye av loven som gjelder og hvilke tilpasninger som gjøres.AI

§ 4

Lovens begreper

I denne lov menes med: a) etterspørselssjokk: etterspørselen øker så sterkt at næringslivet støter på kapasitetsbegrensninger som raskt medfører økte markedspriser og som medfører utilstrekkelig tilgang til varer og tjenester b) tilbudssvikt: knapphet på varer og tjenester som raskt kan medføre økte markedspriser og som medfører utilstrekkelig tilgang til varer og tjenester c) logistikkbrist: plutselig avbrudd i normal logistikk og infrastruktur som medfører utilstrekkelig tilgang til varer og tjenester d) særskilte tiltak: enkeltvedtak ved beredskapsforberedelser og krisehåndtering

Bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes i loven. Den forklarer hva som menes med etterspørselssjokk, tilbudssvikt, logistikkbrist og særskilte tiltak.AI

§ 5

Offentlige myndigheters ansvar ved krisehåndtering (ansvarsprinsippet)

Ved kriser som omfattes av § 6, har offentlige myndigheter i rimelig utstrekning ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser, finansiering og krisehåndtering på sine ansvarsområder.

Offentlige myndigheter har i rimelig utstrekning ansvar for nødvendige forberedelser, finansiering og håndtering av kriser innenfor sine egne ansvarsområder.AI

Se ogsåNæringsberedskapsloven § 6 første ledd

Kapittel 2. Forskriftsbestemmelser

§ 6

Forskrifter

Når det på grunn av risiko for etterspørselssjokk, tilbudssvikt eller logistikkbrist er nødvendig for å sørge for at befolkningens behov, det militære forsvarets behov, allierte militære styrkers behov i Norge eller internasjonale forpliktelser knyttet til varer og tjenester dekkes, kan Kongen gi nærmere bestemmelser om a) prioritering, omfordeling, lagring og avståelse av varer, utførelse av tjenester, samt forberedelser og medvirkning hertil, herunder bestemmelser om innførsel, utførsel, distribusjon av varer og omsetning av varer og tjenester, herunder omsetningsregulerende tiltak b) plikt for næringsdrivende til å levere eller framstille varer eller yte tjenester til bestemte formål eller bestemte mottakere c) plikt for næringsdrivende til å avstå løsøre og fast eiendom for midlertidig disponering d) plikt for næringsdrivende til å gi, og så langt som mulig dokumentere informasjon, herunder informasjon om varebeholdninger, rullering, produksjon, omsetning, transport og lagring, logistikk, regnskap m.m. e) plikt for næringsdrivende til å samarbeide med offentlige myndigheter om å finne effektive løsninger for å håndtere manglende tilgang til varer og tjenester f) plikt for næringsdrivende til å gjennomføre eller bidra til gjennomføring av analysearbeid og utredninger knyttet til leveringssikkerhet g) plikt for næringsdrivende, næringsorganisasjon eller -sammenslutning til å delta i særskilte organer som er opprettet eller opprettes for å bidra til å sikre tilgangen på varer og tjenester i kriser h) plikt for næringsdrivende til å planlegge eller delta i planlegging og gjennomføring av øvelser og annen opplæring i krisehåndtering i) plikt for næringsdrivende til å varsle om forhold som kan gi grunnlag for særskilte tiltak j) plikt for næringsdrivende til å planlegge, forberede og gjennomføre, eller bidra til planlegging, forberedelse og gjennomføring av særskilte tiltak

Noter (1)

Note 1Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet iflg. res. 16 juni 2017 nr. 820 .

referert av 6 →

§ 7

Tidsbegrensede forskrifter

Når særlige grunner foreligger, kan departementet gi en tidsbegrenset forskrift, jf. § 6, som gjelder for inntil en måned av gangen, maksimalt 3 måneder.

Departementet kan vedta midlertidige regler når det er spesielle grunner for det. Slike regler kan gjelde i opptil en måned av gangen, og i maksimalt 3 måneder totalt.AI

Se ogsåNæringsberedskapsloven § 6 første ledd

Kapittel 3. Vedtak om særskilte tiltak

§ 8

Vedtak om særskilte tiltak

Når det på grunn av risiko for tilbudssvikt, etterspørselssjokk eller logistikkbrist er nødvendig for å sørge for at befolkningens behov, det militære forsvarets behov, allierte militære styrkers behov i Norge eller internasjonale forpliktelser knyttet til varer og tjenester, dekkes, kan Kongen fatte vedtak om særskilte tiltak eller vedtak om forberedelser til særskilte tiltak. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om myndighet til og vilkår for å fatte vedtak om særskilte tiltak.

Staten kan iverksette spesielle tiltak hvis det er fare for mangel på varer eller tjenester. Dette gjelder når det er nødvendig for å dekke behovene til befolkningen, det norske forsvaret, allierte styrker i Norge eller internasjonale forpliktelser.AI

Noter (1)

Note 1Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet iflg. res. 16 juni 2017 nr. 820 .

referert av 2 →5 forskrifter →

§ 9

Begrensninger i adgangen til å fatte vedtak

Det kan ikke fattes vedtak om særskilte tiltak dersom formålet kan oppnås i tide på annen måte. Begrensningen gjelder ikke dersom dette åpenbart medfører uforholdsmessige kostnader.

Særskilte tiltak kan ikke vedtas hvis målet kan nås på en annen måte i tide. Unntaket er dersom alternative løsninger fører til åpenbart uforholdsmessige kostnader.AI

referert av 2 →

§ 10

Umiddelbar iverksettelse av særskilte tiltak

Når det er nødvendig for krisehåndtering kan pålegg om særskilte tiltak kreves gjennomført straks. Dersom kompensasjon etter § 17 ikke er fastsatt, skal ansvarlig myndighet innhente de opplysninger som er nødvendige for fastsetting av kompensasjonen.

Særskilte tiltak kan kreves gjennomført med en gang dersom det er nødvendig for krisehåndtering. Myndighetene skal samle inn nødvendig informasjon for å fastsette kompensasjon hvis dette ennå ikke er gjort.AI

Se ogsåNæringsberedskapsloven § 17

Kapittel 4. Lokale og regionale myndigheters rolle. Statlig tilsyn

§ 11

Lokale og regionale myndigheters oppgaver

For at næringsdrivende skal kunne gjennomføre beredskapsoppgaver, skal kommuner og fylkeskommuner bistå med planlegging, forberedelse og gjennomføring av beredskapsoppgavene. Kongen kan gi forskrift om plikt for kommuner til i rimelig utstrekning og uten kompensasjon å forberede eller gjennomføre særskilte tiltak ved behov for varer og tjenester, når disse fremgår av kommunens beredskapsplaner, jf. sivilbeskyttelsesloven § 15.

Kommuner og fylkeskommuner skal hjelpe næringsdrivende med å planlegge og gjennomføre beredskapsoppgaver. Det kan bli bestemt gjennom forskrift at kommuner må gjennomføre spesielle tiltak for varer og tjenester uten å få betalt for det.AI

Se ogsåSivilbeskyttelsesloven § 15referert av 1 →

§ 12

Statlig tilsyn med kommunen og fylkeskommunen

Statsforvalteren fører tilsyn med kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter gitt etter § 11 første ledd og i forskrifter med hjemmel i § 11 andre ledd. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for slikt tilsyn.

Statsforvalteren kontrollerer at kommuner og fylkeskommuner følger pliktene sine i henhold til loven og tilhørende forskrifter. Selve tilsynet skal gjennomføres etter reglene i kommuneloven kapittel 30.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 22 juni 2018 nr. 83 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåNæringsberedskapsloven § 11omtalt i 1 kilde →

Kapittel 5. Felles bestemmelser

§ 13

Forholdet til forvaltningsloven og konkurranseloven

Kongen kan gjøre unntak fra forvaltningslovens bestemmelser når det er nødvendig av hensyn til gjennomføringen av særskilte tiltak. Kongen kan gjøre unntak fra konkurranselovens bestemmelser når det er nødvendig av hensyn til gjennomføringen av særskilte tiltak.

Kongen kan velge at visse regler i forvaltningsloven og konkurranseloven ikke skal gjelde. Dette kan skje dersom det er nødvendig for å gjennomføre særskilte tiltak.AI

§ 14

Delegasjon

Kongen kan gi kommuner og fylkeskommuner myndighet til å gi forskriftsbestemmelser og myndighet til å fatte vedtak om særskilte tiltak. Når særlige grunner foreligger, kan Kongen også delegere slik myndighet til næringsorganisasjoner og liknende sammenslutninger.

Kongen kan gi kommuner og fylkeskommuner makt til å lage regler og ta beslutninger om spesielle tiltak. I visse tilfeller kan denne makten også gis til næringsorganisasjoner og lignende grupper.AI

§ 15

Opplysningsplikt

Næringsdrivende har plikt til å gi opplysninger til beredskapsformål. Kongen kan gi bestemmelser om at opplysninger som er nødvendige til beredskapsformål, kan hentes fra a) skatte- og avgiftsmyndigheter, tollmyndigheter og andre myndigheter med ansvar for regulering og kontroll av import og eksport, b) andre myndigheter med ansvar for regulering av ervervsvirksomhet, c) Brønnøysundregistrene og andre registereiere, d) andre myndigheter med informasjon av betydning for beredskapsplanlegging eller krisehåndtering etter denne loven. Opplysningsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

Bedrifter plikter å gi opplysninger som trengs for beredskap. Myndighetene kan hente nødvendig informasjon fra ulike registre og offentlige etater. Denne plikten gjelder selv om det foreligger taushetsplikt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

omtalt i 1 kilde →

§ 16

Behandling av drifts- og forretningshemmeligheter

Drifts- og forretningshemmeligheter avgitt etter denne loven, skal kun brukes til beredskapsformål. Organet som mottar opplysningene, skal sikre at færrest mulig får tilgang til opplysningene.

Opplysninger om drifts- og forretningshemmeligheter som gis etter denne loven, kan bare brukes til beredskapsformål. Mottakeren skal sørge for at så få personer som mulig får se opplysningene.AI

§ 17

Kompensasjon til næringsdrivende

Næringsdrivendes økonomiske meromkostninger eller tap ved forberedelser til og gjennomføring av særskilte tiltak skal kompenseres etter bestemmelser fastsatt av Kongen. Ansvarlig myndighet for forberedelser til eller gjennomføringen av tiltaket skal utbetale kompensasjonen så snart som mulig.

Næringsdrivende skal få dekket ekstra kostnader eller tap som oppstår ved forberedelse og gjennomføring av særskilte tiltak. Kompensasjonen skal utbetales så raskt som mulig av myndigheten som er ansvarlig for tiltaket.AI

Noter (1)

Note 1Helse. og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet iflg. res. res. 16 juni 2017 nr. 820 .

referert av 2 →5 forskrifter →

§ 18

Skjønn

Partene kan kreve at kompensasjon etter § 17 skal fastsettes ved skjønn etter reglene i skjønnsprosessloven.

Partene kan be om at erstatning skal avgjøres gjennom en rettslig prosess kalt skjønn. Dette skal gjøres etter reglene i skjønnsprosessloven.AI

Se ogsåNæringsberedskapsloven § 17referert av 1 →

Kapittel 6. Administrative sanksjoner og straff

§ 19

Tvangsmulkt

For å sikre at bestemmelser i eller gitt i medhold av loven, eller i vedtak fattet i medhold av loven, blir fulgt, kan Kongen treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller statskassen. Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven eller vedtak i medhold av loven eller forskrift gitt i medhold av loven, er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting av forholdet. Dersom særlige grunner tilsier det, kan tvangsmulkt fastsettes på forhånd, og løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor den ansvarliges kontroll. Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller organ eller en annen sammenslutning, skal tvangsmulkten som hovedregel ilegges disse. Er tvangsmulkt ilagt et selskap som inngår i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap. Er flere ansvarlige etter vedtak om tvangsmulkt, hefter de solidarisk for betaling av tvangsmulkten. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt og frafall av påløpt tvangsmulkt. Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen kan vedta tvangsmulkt for å sikre at loven, forskrifter eller vedtak blir fulgt. Beløpet går til statskassen og kan ilegges den ansvarlige eller et selskap. Tvangsmulkt løper ikke dersom manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor den ansvarliges kontroll.AI

Endret 25. april 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 20

Overtredelsesgebyr

Den som har overtrådt bestemmelser i eller vedtak gitt i medhold av denne lov §§ 6 til 9, kan Kongen gi pålegg om å betale overtredelsesgebyr til statskassen. Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Foretak eller annen sammenslutning eller organer kan ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen skyldes forhold utenfor dens kontroll. Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen, skal det blant annet legges vekt på a) hvor alvorlig overtredelsen har krenket de interesser loven verner, b) graden av skyld, c) om overtrederen ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, d) om overtredelsen er begått for å fremme overtrederens interesser, e) om overtrederen har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen, f) om det foreligger gjentakelse og g) om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt overtrederen eller noen som har handlet på vegne av denne, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr, herunder om vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr, om størrelsen på overtredelsesgebyret, om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall og om frafall av ilagt overtredelsesgebyr. Ved inndrivelse av overtredelsesgebyr gjelder § 19 sjette ledd tilsvarende. Overtredelsesgebyr kan også ilegges for medvirkningshandlinger.

Den som bryter bestemte regler i denne loven, kan bli pålagt å betale et overtredelsesgebyr til staten. Det tas hensyn til hvor alvorlig bruddet er og om det kunne vært unngått.AI

Se ogsåNæringsberedskapsloven § 6 første ledd Næringsberedskapsloven § 9 Næringsberedskapsloven § 19referert av 1 →

§ 21

Straff

Med bøter eller med fengsel inntil 1 år eller med begge deler straffes den som overtrer bestemmelser i eller gitt i medhold av §§ 6 til 9. Det samme gjelder overtredelse av eller unnlatelse av å etterkomme vedtak om særskilte tiltak gitt med hjemmel i bestemmelser i eller i medhold av §§ 6 til 9. Har en overtredelse som nevnt i første ledd ført til at det er inntrådt eller voldt fare for betydelig skade på liv eller helse, kan fengsel inntil 3 år anvendes. Den som grovt uaktsomt overtrer bestemmelse eller vedtak som nevnt i første ledd, straffes med bøter. Forsøk på overtredelse er bare straffbar når overtredelsen, dersom den hadde blitt gjennomført, ville medført omstendigheter som nevnt i annet ledd første punktum. Deltakelse i iverksettelsen av særskilte tiltak etter denne lov regnes som offentlig tjeneste i forhold til reglene i straffeloven kapittel 19.

Brudd på bestemte regler i loven eller unnlatelse av å følge vedtak om særskilte tiltak kan straffes med bøter eller fengsel. Straffen kan bli strengere dersom bruddet har ført til, eller skapt fare for, betydelig skade på liv eller helse.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåNæringsberedskapsloven § 6 første ledd Næringsberedskapsloven § 9omtalt i 1 kilde →

§ 22

Sanksjoner overfor kommuner og fylkeskommuner

For håndheving av sanksjoner overfor kommuner og fylkeskommuner gjelder bestemmelsene i kommuneloven kapittel 30. §§ 19 og 20 i loven her gjelder i tillegg.

Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for sanksjoner mot kommuner og fylkeskommuner. I tillegg gjelder bestemmelsene i lovens §§ 19 og 20.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 22 juni 2018 nr. 83 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879).

Se ogsåNæringsberedskapsloven § 19 Næringsberedskapsloven § 20omtalt i 1 kilde →

Kapittel 7. Ikrafttredelse og endring av andre lover

§ 23

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Loven trer i kraft fra det tidspunktet kongen bestemmer.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1247 .

§ 24

Endring i andre lover

Når loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det skal gjøres endringer i andre lover når næringsberedskapsloven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne loven?

Åpne § 1

Hvem regulerer loven forholdet mellom?

Åpne § 2

Gjelder loven på kontinentalsokkelen?

Loven gjelder i Norge og på kontinentalsokkelen. For Svalbard, Jan Mayen og bilandene bestemmer Kongen hvor mye av loven som gjelder og hvilke tilpasninger som gjøres.

Åpne § 3

Hva legges i begrepet etterspørselssjokk?

Bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes i loven. Den forklarer hva som menes med etterspørselssjokk, tilbudssvikt, logistikkbrist og særskilte tiltak.

Åpne § 4

Hvem har ansvar for beredskapsforberedelser ved kriser?

Offentlige myndigheter har i rimelig utstrekning ansvar for nødvendige forberedelser, finansiering og håndtering av kriser innenfor sine egne ansvarsområder.

Åpne § 5

Kan departementet gi tidsbegrensede forskrifter?

Departementet kan vedta midlertidige regler når det er spesielle grunner for det. Slike regler kan gjelde i opptil en måned av gangen, og i maksimalt 3 måneder totalt.

Åpne § 7

Hva kan skje hvis det er risiko for tilbudssvikt eller logistikkbrist?

Åpne § 8

Kan det tas vedtak om særskilte tiltak hvis målet kan nås på annen måte?

Særskilte tiltak kan ikke vedtas hvis målet kan nås på en annen måte i tide. Unntaket er dersom alternative løsninger fører til åpenbart uforholdsmessige kostnader.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 25. april 2025Innkrevingsloven1 §§ endret: § 19Finansdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 177 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 25. mars 2025

Lovvedtak 5 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom)

Stortinget · 21. november 2024

Innst. 44 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. november 2024

Lovvedtak 23 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll)

Stortinget · 12. desember 2023

Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Lovvedtak 66 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven mv. (jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten mv.)

Stortinget · 25. mai 2023

Innst. 361 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 16. mai 2023

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen