Hopp til innhold
Forskrift
Nynorsk
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift til oreigningslova

Oreigningsforskrifta

forskrift/2026-05-22-870·10 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2026-06-01Kunngjort 2026-05-22
Innhold10 paragrafer

Delegering av mynde til å gjere vedtak om eller å gje samtykke til oreigningsinngrep

Kongen delegerer sitt mynde til å gjere vedtak om eller å gje samtykke til oreigningsinngrep etter a) oreigningslova § 2 første ledd nr. 1 til Barne- og familiedepartementet for gravplassar b) oreigningslova § 2 første ledd nr. 2 til Kunnskapsdepartementet c) oreigningslova § 2 første ledd nr. 4 til Kultur- og likestillingsdepartementet d) oreigningslova § 2 første ledd nr. 5 til Kultur- og likestillingsdepartementet e) oreigningslova § 2 første ledd nr. 7 til Samferdselsdepartementet f) oreigningslova § 2 første ledd nr. 13 til Justis- og beredskapsdepartementet g) oreigningslova § 2 første ledd nr. 15 til Forsvarsdepartementet for å utvide og drifte eksisterande anlegg h) oreigningslova § 2 første ledd nr. 17 til Jernbanedirektoratet for å utvide og drifte eksisterande og å etablere vedtekne statlege jernbanar, og til statsforvaltaren til å samtykke til oreigningsinngrep for å drifte, utvide og etablere andre vedtekne sporbundne transportmiddel og til veggfester for kontaktleidning for sporveg i) oreigningslova § 2 første ledd nr. 19 til Noregs vassdrags- og energidirektorat j) oreigningslova § 2 første ledd nr. 20 til Energidepartementet k) oreigningslova § 2 første ledd nr. 21 til Nærings- og fiskeridepartementet og til Forsvarsdepartementet for tiltak som gjeld militære anlegg, militære forbodsområde eller andre område til bruk for forsvarssektoren l) oreigningslova § 2 første ledd nr. 23 til Statsbygg m) oreigningslova § 2 første ledd nr. 27 til Landbruks- og matdepartementet for samvirketiltak til jordbruk, skogbruk eller handel n) oreigningslova § 2 første ledd nr. 29 til Landbruks- og matdepartementet for velte- og opplagsplass til skogsvirke og til det forvaltningsorganet som gjev konsesjon etter vannressursloven for fløytetiltak som krev konsesjon, men til statsforvaltaren til å samtykke til oreigningsinngrep når fløytetiltak kan settast i verk utan konsesjon eller etter konsesjon frå kommunen o) oreigningslova § 2 første ledd nr. 30 til Landbruks- og matdepartementet p) oreigningslova § 2 første ledd nr. 32 til Nærings- og fiskeridepartementet q) oreigningslova § 2 første ledd nr. 34 til Kultur- og likestillingsdepartementet r) oreigningslova § 2 første ledd nr. 35 til Barne- og familiedepartementet for leikeplass og liknande institusjonar som høyrer inn under dette departementet, og til Kunnskapsdepartementet for barnehage s) oreigningslova § 2 første ledd nr. 37 til Miljødirektoratet t) oreigningslova § 2 første ledd nr. 43 til Landbruks- og matdepartementet u) oreigningslova § 2 første ledd nr. 45 til Energidepartementet og til Noregs vassdrags- og energidirektorat for å etablere røyrleidningar for å overføre og distribuere naturgass med anlegg som høyrer til, slik som anlegg for å forsyne og lagre naturgass og sikringsfelt for slike, som er regulerte av naturgassloven v) oreigningslova § 2 første ledd nr. 47 til Noregs vassdrags- og energidirektorat i saker som er tillate i eller med heimel i vannressursloven, men til statsforvaltaren til å samtykke til oreigningsinngrep når vassforsyningstiltak kan setjast i verk utan konsesjon, eller når det er kommunen som gjev konsesjon, og til vassforsyningstiltak og avløp som ikkje er regulert i vannressursloven w) oreigningslova § 2 første ledd nr. 48 til Noregs vassdrags- og energidirektorat x) oreigningslova § 2 første ledd nr. 50 til 54 til Noregs vassdrags- og energidirektorat i saker som er tillate i eller med heimel i vannfallrettighetsloven, vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven, eller til forvaltningsorgan som har mynde til å godkjenne planar eller pålegge tiltak etter eller med heimel i desse lovene, men til statsforvaltaren til å samtykke til oreigningsinngrep for tiltak der det er kommunen som gjev konsesjon etter de tre lovene eller har slik mynde som nemnt over y) oreigningslova § 2 første ledd nr. 3, 10, 11, 12, 18, 25, 28, 31, 33, 36, 38, 39 og 42 til statsforvaltaren til å samtykke til oreigningsinngrep, og nr. 40 til statsforvaltaren til å samtykke til oreigningsinngrep for skyttarlag tilslutta Det frivillige Skyttervesen. Det ansvarlege fagdepartementet har fullt mynde som overordna organ der direktorat, tilsyn eller statsforvaltaren har mynde etter første ledd. Kan statsforvaltaren samtykke til oreigningsinngrep etter første ledd, har det ansvarlege fagdepartementet mynde til å gjere vedtak om oreigningsinngrep. Skal eit departement bruke myndet sjølv, skal det raskt og tydeleg informere om det til det underordna organet og dei saka gjeld. Statsforvaltaren kan ikkje samtykke til oreigningsinngrep dersom saka skal leggjast fram for statsforvaltaren etter oreigningslova § 12 første ledd andre punktum, vedkjem fleire statsforvaltarar eller reiser vesentlege prinsipielle spørsmål. Statsforvaltaren skal då sende saka og si vurdering til departementet, som avgjer om det skal gjevast samtykke til oreigningsinngrepet. Når statsforvaltaren har mynde etter første ledd bokstav v, eller mynde etter bokstav y i saker etter oreigningslova § 2 første ledd nr. 42, skal statsforvaltaren likevel sende saka og si vurdering til Miljødirektoratet, som avgjer om det skal gjevast samtykke til oreigningsinngrep.

Se ogsåOreigningslova § 2 første leddOreigningslova § 12referert av 2

Kven som kan gjere oreigningsinngrep etter oreigningslova § 2

Kongen gjev mynde til å gjere eigedomsinngrep etter a) oreigningslova § 2 første ledd nr. 5 til Norsk rikskringkasting AS b) oreigningslova § 2 første ledd nr. 10 til eigaren og operatøren av ei hamn c) oreigningslova § 2 første ledd nr. 17 til den som har eller får godkjenning til å drive jernbane, sporveg, kabelbane eller hengjebane som inngrepet er til fordel for d) oreigningslova § 2 første ledd oreigningslova § 2 første ledd nr. 18 til den som har eller får løyve til ei bilrute som inngrepet er til fordel for e) oreigningslova § 2 første ledd nr. 24 til den som har apotekkonsesjon etter apotekloven f) oreigningslova § 2 første ledd nr. 25 til helseføretaka, men ikkje til helseføretak som er eigd av helseføretak g) oreigningslova § 2 første ledd nr. 27 til fylkesfiskarlag og til jordbruks-, skogbruks- og handelssamvirkelag h) oreigningslova § 2 første ledd nr. 31 til bustadbyggjelag, burettslag, aksjeselskap ein eller fleire kommunar til saman eig meir enn 50 prosent av aksjekapitalen i og som skal fremje bustadbygging, og til andre når det gjeld å stifte, endre, overføre eller avløyse servituttar eller til å erverve eigedomsrett eller bruksrett til grunn når ein huseigar ikkje eig grunnen huset står på i) oreigningslova § 2 første ledd nr. 35 til bustadbyggjelag og burettslag j) oreigningslova § 2 første ledd nr. 40 til skyttarlag tilslutta Det frivillige Skyttervesen k) oreigningslova § 2 første ledd nr. 11, 19, 20, 21, 28, 29, 30, 32, 33, 42, 45, 47, 48, 50, 51, 52, 53 og 54 til kvar og ein.

Bestemmelsen lister opp hvilke aktører som har myndighet til å gjennomføre eiendomsinngrep. Dette inkluderer blant annet NRK, havneoperatører, jernbaneselskaper, helseforetak, boligbyggelag og enkelte samvirkelag.AI

Se ogsåOreigningslova § 2 første leddreferert av 1

Plassering av mynde etter oreigningslova § 4 om forundersøking, § 20 om allmannastemning og § 25 om iverksetting før skjønn

Kongen delegerer sitt mynde etter oreigningslova § 4 første ledd til statsforvaltaren med unntak av mynde som Kongen a) tildeler fylkeskommunen for fylkesvegar og kommunen for kommunale vegar i saker etter veglova b) delegerer til Statens vegvesen for riksvegar i saker etter veglova c) delegerer til Noregs vassdrags- og energidirektorat i saker der direktoratet i § 1 har fått mynde etter oreigningslova § 2 nr. 19, 45, 47, 48 og 50 til 54. Organ som har fått mynde etter § 1 første ledd i forskrifta her, kan samtykke til allmannastemning etter oreigningslova § 20 første ledd og til førehandstiltreding etter oreigningslova § 25 første ledd. Kongen delegerer sitt mynde etter oreigningslova § 20 og § 25 første ledd til a) Vegdirektoratet i saker etter veglova b) Noregs vassdrags- og energidirektorat i saker som også blir regulert etter vannfallrettighetsloven, vassdragsreguleringsloven og vannressursloven, også i saker der Kongen eller departementet alt har gitt konsesjon etter desse reglene. Kongen delegerer sitt mynde etter oreigningslova § 25 første ledd til statsforvaltaren i saker etter plan- og bygningsloven. Det ansvarlege fagdepartementet har fullt mynde som overordna organ. Skal eit departement bruke myndet sjølv, skal det raskt og tydeleg informere om det til organet etter første til fjerde ledd og til dei saka gjeld.

Bestemmelsen fordeler hvem som har myndighet til å ta beslutninger om forundersøkelser, allmannastemning og iverksetting før skjønn. Myndigheten er delt mellom statsforvalteren, fylkeskommunen, kommunen og ulike direktorater, avhengig av hva slags sak det er snakk om.AI

Se ogsåOreigningslova § 4Oreigningslova § 2 første leddOreigningsforskrifta § 1 første leddOreigningslova § 20referert av 2

Plikt for offentlege organ mfl. til å utgreie saka før dei søkjer om oreigning

Ein kommune, ein fylkeskommune, eit statleg organ eller eit statleg kontrollert sjølvstendig rettssubjekt skal innhente uttale etter oreigningslova § 12 første og andre ledd før det blir søkt om samtykke til oreigningsinngrep eller sett fram spørsmål om oreigning på staten si rekning. Uttalene skal følgje med saka når ho blir sendt til avgjerd.

Offentlige myndigheter må innhente uttalelser før de søker om ekspropriasjon. Disse uttalelsene skal legges ved saken når den sendes til avgjørelse.AI

Se ogsåOreigningslova § 12

Justering av årlege vederlag for oreigningsinngrep

Er det fastsett årlege vederlag for eit oreigningsinngrep, skal vederlaget justerast kvart femte år ut frå endringane i konsumprisindeksen, sjølv om rettshavaren ikkje krev det. Det første justerte vederlaget reknast ut ved å dele indekstalet for det siste kalenderåret i femårsperioden på indekstalet for kalenderåret vederlaget vart fastsett, eller det året eigedomen vart teken over eller teken i bruk, om det hende først, og deretter gonge talet man får med gjeldande vederlag. Seinare justeringar skal fastsetjast ved å dele indekstalet for det siste kalenderåret i femårsperioden på indekstalet for det siste kalenderåret i førre femårsperiode og deretter gonge talet man får med gjeldande vederlag. Det gjennomsnittlege indekstalet for kvart heile kalenderår skal brukast i begge utrekningane.

Årlige vederlag for ekspropriasjonsinngrep skal justeres hvert femte år basert på konsumprisindeksen. Justeringen skjer automatisk selv om rettighetshaveren ikke ber om det.AI

referert av 1

Dekning av kostnadar etter oreigningslova § 15 andre ledd

Spørsmålet om å dekkje kostnadar i ei sak etter oreigningslova § 15 andre ledd tredje punktum og tredje ledd andre punktum skal avgjerast av det organet som behandlar eller har behandla sjølve oreigningssaka. Dersom same organ både er oreignar og kan gjera vedtak om oreigningsinngrep i saka, skal statsforvaltaren behandle spørsmålet om å dekkje kostnadane til motparten. Blir vedtaket i oreigningssaka påklaga, skal klageinstansen avgjere spørsmålet om å dekkje kostnadane. Er statsforvaltaren klageinstans i ei sak som nemnt i første ledd andre punktum, skal ein annan statsforvaltar avgjere spørsmålet om å dekkje kostnadane til motparten. Behandlar Kongen oreigningssaka, skal spørsmålet om sakskostnadar avgjerast av det departementet som saka høyrer under. Klagereglene i forvaltningsloven gjeld elles for saker om klage over vedtak i saker om å dekkje kostnadar etter oreigningslova § 15.

Reglene bestemmer hvem som skal avgjøre om kostnader skal dekkes i en ekspropriasjonssak. Som hovedregel er dette det organet som behandler selve saken, med visse unntak for å sikre uavhengighet.AI

Se ogsåOreigningslova § 15

Oreigningsinngrep som råkar kommunale og fylkeskommunale interesser

Råkar eit oreigningsinngrep kommunale eller fylkeskommunale interesser, skal kommunen eller fylkeskommunen få underretning om at det er gjort vedtak om eller gjeve samtykke til inngrepet. Kommunar og fylkeskommunar har klagerett etter klagereglene i forvaltningsloven når eit vedtak om eller samtykke til eit oreigningsinngrep direkte gjeld kommunen eller fylkeskommunen, eller når kommunen eller fylkeskommunen har rettsleg klageinteresse.

Kommuner og fylkeskommuner skal få beskjed hvis et ekspropriasjonsinngrep påvirker deres interesser. De har rett til å klage på vedtaket eller samtykket dersom inngrepet gjelder dem direkte eller de har en rettslig klageinteresse.AI

Særlege klageinstansar i oreigningssaker

Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak frå statsforvaltaren om samtykke til oreigningsinngrep til grunn for vassforsyning og avløp og for opplagsplass eller destruksjonsverk for avfall, jf. § 1 første ledd bokstav v og y. Politidirektoratet er klageinstans for vedtak frå statsforvaltaren etter søknad frå skyttarlag tilslutta Det frivillige Skyttervesen om samtykke til oreigningsinngrep til grunn for skytebane, jf. § 1 første ledd bokstav y. Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak frå fylkeskommunane og kommunane etter oreigningslova § 4 om mæling, utstikking og andre førehandsundersøkingar til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep, jf. § 3 første ledd bokstav a.

Bestemmelsen fastslår hvem som behandler klager på vedtak om ekspropriasjon. Avhengig av hva inngrepet gjelder, er det enten Miljødirektoratet, Politidirektoratet eller Vegdirektoratet som er klageinstans.AI

Se ogsåOreigningsforskrifta § 1 første leddOreigningslova § 4Oreigningsforskrifta § 3

Mynde etter forskrifta kan ikkje delegerast vidare

Mynde etter forskrifta kan ikkje delegerast vidare utan at det blir fastsett i forskrifta her.

Myndighet gitt i denne forskriften kan ikke overføres til andre personer eller organer, med mindre det står spesifikt i forskriften at dette er tillatt.AI

Iverksetjing

Forskrifta tek til å gjelde 1. juni 2026. Frå same tid blir desse forskriftene og delegeringane oppheva: -) forskrift 2. juni 1960 nr. 1 i medhold av oreigningslovens § 5 om rett til å gjøre vedtak om eller gi samtykke til eiendomsinngrep -) forskrift 2. juni 1960 nr. 2 i medhold av oreigningslovens § 3 om rett til å foreta eiendomsinngrep -) forskrift 2. juni 1960 nr. 4 i medhold av oreigningsloven § 29 -) kongelig resolusjon 2. juni 1960 del II til VII -) kongelig resolusjon 15. desember 1972 om delegering av myndighet etter oreigningslova -) kongelig resolusjon 15. april 1977 nr. 3 om delegasjon til fylkesmannen i oreigningssaker m.m. -) forskrift 8. juli 1983 nr. 1250 om rett til å foreta eiendomsinngrep etter oreigningsloven -) forskrift 19. august 1983 nr. 2150 om delegering av myndighet til fylkesmannen etter oreigningslovens § 5 til å gi oreigningsløyve etter lovens § 2 -) forskrift 19. oktober 1984 nr. 1800 om delegering til fylkesmannen av myndighet til å gi samtykke til ekspropriasjon av grunn m.v. til skytebaner -) forskrift 7. desember 1984 nr. 1957 om justering av årlige erstatninger fastsatt i medhold av oreigningsloven -) forskrift 2. oktober 1987 nr. 776 om delegering av myndighet etter § 25 i oreigningsloven ved ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven -) kongelig resolusjon 17. mars 1989 nr. 4286 om delegering av myndighet til Direktoratet for naturforvaltning etter oreigningslova § 2 nr. 37 -) forskrift 14. juli 1989 nr. 565 om hvem som kan få rett til å foreta eiendomsinngrep etter lov om oreigning av fast eigedom -) kongelig resolusjon 8. mars 1991 nr. 138 om delegering av myndighet til Energidepartementet etter oreigningsloven -) kongelig resolusjon 27. juni 1997 nr. 646 om delegering av myndighet etter lov om oreigning av fast eigedom -) kronprinsregentens resolusjon 7. juli 2000 nr. 733 om delegering av myndighet til Energidepartementet etter lov om oreigning av fast eigedom § 2 første ledd nr. 19 -) kongelig resolusjon 1. september 2000 nr. 883 om overføring av myndighet fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet etter oreigningslova § 2 nr. 33 -) kongelig resolusjon 6. april 2001 nr. 389 om delegering av myndighet til Energidepartementet etter lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 20 og § 25 samt delegering av myndighet i tilknytning til konsesjoner gitt etter lov av 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene -) kongelig resolusjon 21. mars 2003 nr. 348 om delegering av myndighet til Norges vassdrags- og energidirektorat etter lov om oreigning av fast eigedom § 2 nr. 45 -) kongelig resolusjon 27. juni 2003 nr. 794 om delegering av myndighet til Energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat etter lov om oreigning av fast eigedom § 2 nr. 48 -) kongelig resolusjon 15. juni 2012 nr. 524 om delegering av Kongens myndighet til å samtykke til forhåndstiltredelse etter § 25 i oreigningsloven ved ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven -) kongelig resolusjon 15. desember 2017 tilrådningen punkt 3 om delegering av Kongens myndighet etter oreigningslova §§ 20 og 25 til Energidepartementet -) alle vidaredelegeringar av mynde som til no er delegert etter oreigningslova

Se ogsåOreigningsforskrifta § 5Oreigningsforskrifta § 3Oreigningsforskrifta § 2Oreigningslova § 2 første ledd

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan NRK gjennomføre eiendomsinngrep?

Bestemmelsen lister opp hvilke aktører som har myndighet til å gjennomføre eiendomsinngrep. Dette inkluderer blant annet NRK, havneoperatører, jernbaneselskaper, helseforetak, boligbyggelag og enkelte samvirkelag.

Åpne § 2
Hvem har myndighet til å bestemme om forundersøkelser i utgangspunktet?

Bestemmelsen fordeler hvem som har myndighet til å ta beslutninger om forundersøkelser, allmannastemning og iverksetting før skjønn. Myndigheten er delt mellom statsforvalteren, fylkeskommunen, kommunen og ulike direktorater, avhengig av hva slags sak det er snakk om.

Åpne § 3
Må kommunen utrede saken før de søker om ekspropriasjon?

Offentlige myndigheter må innhente uttalelser før de søker om ekspropriasjon. Disse uttalelsene skal legges ved saken når den sendes til avgjørelse.

Åpne § 4
Hvor ofte skal det årlige vederlaget justeres?

Årlige vederlag for ekspropriasjonsinngrep skal justeres hvert femte år basert på konsumprisindeksen. Justeringen skjer automatisk selv om rettighetshaveren ikke ber om det.

Åpne § 5
Hvem bestemmer hvem som skal betale kostnadene i en ekspropriasjonssak?

Reglene bestemmer hvem som skal avgjøre om kostnader skal dekkes i en ekspropriasjonssak. Som hovedregel er dette det organet som behandler selve saken, med visse unntak for å sikre uavhengighet.

Åpne § 6
Skal kommunen få beskjed hvis et ekspropriasjonsinngrep påvirker dem?

Kommuner og fylkeskommuner skal få beskjed hvis et ekspropriasjonsinngrep påvirker deres interesser. De har rett til å klage på vedtaket eller samtykket dersom inngrepet gjelder dem direkte eller de har en rettslig klageinteresse.

Åpne § 7
Hvem behandler klage på vedtak om ekspropriasjon til vannforsyning og avløp?

Bestemmelsen fastslår hvem som behandler klager på vedtak om ekspropriasjon. Avhengig av hva inngrepet gjelder, er det enten Miljødirektoratet, Politidirektoratet eller Vegdirektoratet som er klageinstans.

Åpne § 8
Kan myndighet etter forskriften gis videre til noen andre?

Myndighet gitt i denne forskriften kan ikke overføres til andre personer eller organer, med mindre det står spesifikt i forskriften at dette er tillatt.

Åpne § 9