Lov

Finansdepartementet

Lov om Riksrevisjonen

Riksrevisjonsloven

lov/2024-12-13-77·35 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2025-01-01Kunngjort 2024-12-13Sist endret ved lov/2025-06-20-96 fra 2026-01-01

Bank, finans og regnskapsrett > Revisjon Stats-, statsforfatnings- og statsborgerrett > Stortinget

Formål

Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan, og skal bidra til den demokratiske kontrollen med at statens ressurser forvaltes forsvarlig og effektivt og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Innhold35 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Riksrevisjonens mandat og uavhengighet

§ 1-1

Riksrevisjonens formål

Riksrevisjonen er Stortingets organ for revisjon og kontroll. De skal sørge for at statens ressurser brukes forsvarlig, effektivt og i tråd med det Stortinget har bestemt.AI

§ 1-2

Riksrevisjonens ansvarsområde og oppgaver

Riksrevisjonens ansvarsområde omfatter alle statens midler og verdier. Ansvarsområdet omfatter alle deler av staten. I tillegg omfattes rettssubjekter utenfor staten så langt det følger av denne loven. Riksrevisjonen skal utføre revisjon etter denne loven, herunder bidra til å forebygge og avdekke misligheter. Riksrevisjonen kan yte veiledning innenfor det som er forenlig med Riksrevisjonens uavhengighet og objektivitet. Riksrevisjonen kan påta seg å revidere internasjonale organisasjoner og delta i internasjonal bistandsvirksomhet. Riksrevisjonens ansvarsområde omfatter ikke forhold som faller inn under kontrollområdet til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste i tråd med EOS-kontrolloven. Riksrevisjonens revisjon omfatter ikke forhold som faller inn under kontrollområdet til Norges Banks representantskap, jf. sentralbankloven § 2-17.

Riksrevisjonen har ansvar for å kontrollere alle statens penger og verdier i hele staten. De skal gjennomføre revisjon for å forebygge og avdekke misligheter, og kan gi veiledning. Noen områder, som etterretning og Norges Bank, er unntatt.AI

Se ogsåSentralbankloven § 2-17omtalt i 1 kilde →

§ 1-3

Riksrevisjonens uavhengighet

Riksrevisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig, og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres. Stortinget kan i særlige tilfeller pålegge Riksrevisjonen å sette i gang bestemte revisjoner. Stortinget kan ikke instruere om hvordan, eller etter hvilke kriterier, revisjonen skal utføres. Forvaltningen kan ikke utøve myndighet overfor Riksrevisjonen som kan påvirke den uavhengige og objektive utøvelsen av Riksrevisjonens revisjon.

Riksrevisjonen skal jobbe uavhengig og bestemme organiseringen av eget arbeid. Stortinget kan be dem starte bestemte revisjoner, men ikke bestemme hvordan arbeidet skal gjøres. Forvaltningen kan ikke påvirke revisjonene.AI

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 2. Riksrevisjonens ledelse

§ 2-1

Riksrevisjonens ledelse

Kollegiet er Riksrevisjonens øverste ledelse. Kollegiet består av fem riksrevisorer. Den daglige ledelsen av Riksrevisjonen ivaretas av en revisjonsdirektør.

Riksrevisjonen ledes øverst av et kollegium bestående av fem riksrevisorer. Den daglige driften styres av en revisjonsdirektør.AI

§ 2-2

Kollegiets oppnevning og sammensetning mv

Stortinget velger fem riksrevisorer med personlige varamedlemmer etter innstilling fra Stortingets presidentskap. Stortinget utpeker leder og nestleder blant de fem riksrevisorene. Til verv som riksrevisor kan ikke velges: a) Stortingets representanter og vararepresentanter b) statsrådets medlemmer, statssekretærer og statsrådenes politiske rådgivere. Riksrevisorene og varamedlemmene for disse velges for fire år og tiltrer 1. januar året etter stortingsvalget. De kan gjenoppnevnes for ytterligere én periode. Dersom et sittende eller tidligere medlem av Riksrevisjonens kollegium velges til vervet som leder av kollegiet, kan vedkommende likevel velges for en periode på fire år med adgang til gjenoppnevning én gang. Samlet oppnevningsperiode kan likevel ikke utgjøre mer enn tolv år. Ved valg av riksrevisorer bør det legges vekt på politisk erfaring, personlig egnethet og at kollegiet samlet bør ha kunnskap om virksomhetsstyring og offentlig forvaltning. Det bør legges til rette for at allmennheten kan fremme forslag til kandidater til vervene som riksrevisor. Vervet som leder av kollegiet er på heltid. Stortingets presidentskap fastsetter godtgjørelse til riksrevisorene og varamedlemmene. Leder av kollegiet skal være medlem av Statens pensjonskasse med rettigheter og plikter etter Statens pensjonskasseloven.

Stortinget velger fem riksrevisorer og deres varamedlemmer for fire år av gangen. Visse politiske roller kan ikke ha dette vervet. Kollegiet skal samlet ha kunnskap om offentlig forvaltning og virksomhetsstyring.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 2-3

Avsetting av riksrevisor

En riksrevisor kan ikke avsettes med mindre riksrevisoren grovt forsømmer sitt verv eller gjennom sin atferd viser seg klart uskikket til vervet. En beslutning om å avsette en riksrevisor må skje med minst tre fjerdedels flertall i Stortinget.

En riksrevisor kan bare avsettes dersom vedkommende grovt forsømmer oppgavene sine eller opptrer på en måte som gjør dem klart uskikket til jobben. Det kreves et stort flertall i Stortinget for å ta en slik beslutning.AI

§ 2-4

Kollegiets ansvar

Kollegiet har det øverste ansvaret for Riksrevisjonens virksomhet og skal behandle viktige saker og saker av prinsipiell betydning. Kollegiet har ansvaret for revisjonsvirksomheten og den overordnede styringen av Riksrevisjonen, inkludert de administrative oppgavene nevnt i § 8-1. Alle saker som Riksrevisjonen sender til Stortinget, skal være behandlet av kollegiet. Den enkelte riksrevisor har rett til å la egne merknader følge sakene som sendes til Stortinget.

Kollegiet har det øverste ansvaret for styringen og virksomheten til Riksrevisjonen. Alle saker som sendes til Stortinget skal behandles av kollegiet. Enkelte riksrevisorer kan legge ved egne merknader til disse sakene.AI

Se ogsåRiksrevisjonsloven § 8-1

§ 2-5

Kollegiets saksbehandling

Kollegiets beslutninger krever at minst tre riksrevisorer er enige. Kollegiets leder skal innkalle de øvrige riksrevisorene til møter så ofte det er nødvendig, eller dersom en riksrevisor ber om det. Leder i kollegiet leder møtene. Leder av kollegiet opptrer på vegne av kollegiet mellom møtene. Kollegiets nestleder overtar leders oppgaver når leder er fraværende.

For at kollegiet skal kunne ta beslutninger, må minst tre riksrevisorer være enige. Lederen kaller inn til møter og representerer kollegiet mellom møtene, mens nestlederen tar over ved fravær.AI

§ 2-6

Revisjonsdirektøren

Revisjonsdirektøren har det daglige administrative, økonomiske, personalmessige og faglige ansvaret for Riksrevisjonen. Kollegiet kan gi nærmere retningslinjer for arbeidsdelingen mellom kollegiet og revisjonsdirektøren. Revisjonsdirektøren er sekretær for kollegiet, forbereder og gir sin anbefaling i saker som legges fram for kollegiet, og er ansvarlig for å iverksette kollegiets vedtak.

Revisjonsdirektøren har det daglige ansvaret for Riksrevisjonens drift, økonomi, ansatte og faglige arbeid. Direktøren fungerer som sekretær for kollegiet, forbereder saker og sørger for at kollegiets vedtak blir gjennomført.AI

Kapittel 3. Riksrevisjonens oppgaveutførelse

§ 3-1

Generelle krav til oppgaveutførelsen

Riksrevisjonens oppgaver skal utføres med integritet, objektivitet, aktsomhet og profesjonell skepsis. Riksrevisjonen skal planlegge, gjennomføre, dokumentere og rapportere sitt arbeid, og følge opp revisjoner i samsvar med god statlig revisjonsskikk. Riksrevisjonen kan innhente ekstern bistand for å utføre oppgaver. I så fall gjelder kravene i denne loven også for eksterne bidragsytere.

Riksrevisjonen skal utføre arbeidet sitt på en redelig, objektiv og profesjonell måte. Arbeidet skal følge god statlig revisjonsskikk i alle faser. Hvis Riksrevisjonen bruker eksterne hjelpere, må disse følge de samme lovkravene.AI

§ 3-2

Habilitet

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen, er inhabil til å delta i utførelsen av Riksrevisjonens revisjonsoppgaver dersom det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til at oppgaven vil bli utført på en uavhengig og objektiv måte. I vurderingen etter første ledd skal det legges vekt på om oppgaveutførelsen kan innebære særlig fordel eller ulempe for vedkommende eller noen som han eller hun har en nær personlig tilknytning til. Forvaltningsloven § 8 gjelder tilsvarende ved avgjørelse av habilitetsspørsmål. For behandling av administrative saker for Riksrevisjonen gjelder forvaltningsloven §§ 6 til 9 første ledd.

Personer som jobber for Riksrevisjonen kan ikke delta i revisjonsarbeid dersom det finnes forhold som kan svekke tilliten til at arbeidet gjøres objektivt og uavhengig. Det legges særlig vekt på om oppgaven kan gi fordeler eller ulemper for personen selv eller noen de står nær.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 8 Forvaltningsloven § 6 første ledd Forvaltningsloven § 9omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 3-3

Forbud mot gaver i tjenesten. Registrering av verv og økonomiske interesser og bierverv

Statsansatteloven § 39 om forbud mot å motta gaver i tjenesten gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen. Statsansatteloven § 39 a om hjemmel for registrering av verv og økonomiske interesser gjelder for kollegiets medlemmer og varamedlemmer. Leder av kollegiet må ikke uten samtykke fra Stortinget eller den det gir fullmakt, ha eller påta seg stilling eller verv i offentlig eller privat virksomhet, unntatt når det følger av vervet som riksrevisor.

Ansatte i Riksrevisjonen har forbud mot å ta imot gaver i tjenesten. Medlemmer og varamedlemmer i kollegiet skal registrere verv og økonomiske interesser. Leder av kollegiet trenger samtykke for å ha andre stillinger eller verv.AI

Se ogsåStatsansatteloven § 39 Statsansatteloven § 39 aomtalt i 1 kilde →

Kapittel 4. Regnskapsrevisjon

§ 4-1

Regnskapsrevisjon

Riksrevisjonen skal revidere statens regnskaper, med mindre annet er fastsatt av Stortinget. Riksrevisjonen skal revidere regnskaper til andre virksomheter der dette er hjemlet i lov. Revisjonen omfatter statsregnskapet, alle årsregnskap og disposisjonene som ligger direkte til grunn for regnskapene.

Riksrevisjonen skal kontrollere statens regnskaper og andre virksomheter dersom loven sier det. Kontrollen gjelder statsregnskapet, årsregnskaper og grunnlaget for disse.AI

§ 4-2

Revisjon av statsregnskapet og disposisjonene

Riksrevisjonen skal revidere om statsregnskapet er utarbeidet, presentert og avlagt i samsvar med gjeldende regler om statsregnskapet. Riksrevisjonen skal revidere om det er gitt forklaringer om ikke uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall, om bevilgningsreglementets prinsipper er ivaretatt, at det rapporterte mer- eller mindreforbruk i forhold til statsbudsjettet er korrekt, og at eventuelle overføringer til neste budsjettår er i henhold til bevilgningsreglementets krav. Riksrevisjonen skal revidere om disposisjonene som ligger direkte til grunn for statsregnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, herunder med gjeldende regler for statlig økonomistyring.

Riksrevisjonen skal kontrollere at statsregnskapet følger gjeldende regler. De sjekker om avvik fra budsjettet er forklart og om pengebruken er i tråd med Stortingets vedtak og regler for økonomistyring.AI

§ 4-3

Revisjon av årsregnskapet og disposisjonene

Riksrevisjonen skal revidere om årsregnskapet gir et dekkende bilde og er i samsvar med gjeldende regler, og være oppmerksom på muligheten for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet enten det skyldes utilsiktede feil eller misligheter. Riksrevisjonen skal i tilknytning til revisjon av årsregnskapet vurdere om virksomhetens årsrapport er konsistent med årsregnskapet og om årsrapporten inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende regler. Riksrevisjonen skal revidere om disposisjonene som ligger direkte til grunn for årsregnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, herunder med gjeldende regler for statlig økonomistyring.

Riksrevisjonen kontrollerer at årsregnskapet er riktig og følger reglene, og ser etter feil eller misligheter. De sjekker også om årsrapporten stemmer overens med regnskapet og om pengebruken er i tråd med Stortingets vedtak.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 4-4

Riksrevisjonens plikt til skriftlig kommunikasjon ved revisjon av årsregnskapet

Riksrevisjonen skal skriftlig ta opp alle forhold som revisjonen har avdekket, og som den ansvarlige bør gjøres kjent med for å kunne ivareta sitt ansvar. Riksrevisjonen skal angi hva forholdet gjelder, og hvilke konsekvenser det vil ha for revisjonen hvis forholdet ikke følges opp. Det skal fremgå av den skriftlige kommunikasjonen at den er gitt etter denne bestemmelsen.

Riksrevisjonen må skriftlig informere den ansvarlige om alle viktige forhold som avdekkes under revisjonen av årsregnskapet. Meldingen skal forklare hva saken gjelder og hvilke konsekvenser manglende oppfølging vil få.AI

§ 4-5

Riksrevisjonens plikter ved avgivelse av revisjonsberetning

Riksrevisjonen skal i samsvar med god statlig revisjonsskikk avgi en revisjonsberetning til den ansvarlige som viser resultatet av revisjonen av årsregnskapet og vurderingen av årsrapporten. Revisjonsberetningen avgis uten ugrunnet opphold etter at årsregnskapet er utarbeidet, og selv om årsregnskapet ikke foreligger eller er ufullstendig. Dersom Riksrevisjonen i revisjonsberetningen konkluderer med forbehold, negativt eller ikke har tilstrekkelig grunnlag for å konkludere, skal årsaken til dette beskrives.

Riksrevisjonen skal gi en rapport som viser resultatet av revisjonen av årsregnskapet og vurderingen av årsrapporten. Rapporten skal leveres uten ugrunnet opphold, selv om regnskapet mangler eller er ufullstendig. Eventuelle forbehold eller manglende grunnlag for konklusjon skal begrunnes.AI

§ 4-6

Årlig rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjon

Resultatet fra regnskapsrevisjon rapporteres årlig til Stortinget. Før en sak rapporteres til Stortinget, skal Riksrevisjonens merknader forelegges berørte statsråder til uttalelse.

Resultatene fra regnskapsrevisjonen skal rapporteres til Stortinget hvert år. Før rapporten sendes, skal berørte statsråder få uttale seg om merknadene.AI

Kapittel 5. Forvaltningsrevisjon og revisjon av statens eierstyring

§ 5-1

Forvaltningsrevisjon

Riksrevisjonen skal med utgangspunkt i Stortingets vedtak og forutsetninger utføre systematiske undersøkelser av om statens ressurser utnyttes effektivt, i hvilken grad mål nås, regler etterleves og om økonomiforvaltningen er nøktern og forsvarlig. Riksrevisjonen kan gjennomføre forvaltningsrevisjoner i selskaper som i sin helhet eies av staten og i heleide datterselskaper til disse. Riksrevisjonen kan dessuten gjennomføre forvaltningsrevisjon i selskaper som staten eier sammen med annen offentlig virksomhet, med mindre det er avtalt at det er kommunal revisjon som skal gjennomføre forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen kan med utgangspunkt i Stortingets vedtak og forutsetninger revidere egnetheten av virkemidler som benyttes for å nå fastsatte mål, og om virksomheten er hensiktsmessig organisert. Ved utvelgelse av tema for, og innretning av, forvaltningsrevisjon skal Riksrevisjonen legge vekt på risiko og vesentlighet, og på om revisjonen kan tilføre merverdi av betydning. Riksrevisjonen skal ta hensyn til domstolenes uavhengighet ved revisjon etter denne bestemmelsen. Riksrevisjonen skal ikke revidere kvaliteten på domstolenes avgjørelser eller av domstolenes prioriteringer av hvilke ressurser som skal settes inn i den enkelte sak.

Riksrevisjonen undersøker om statens ressurser brukes effektivt, om mål nås, og om regler følges. De kan revidere statlige selskaper og vurdere om organisering og virkemidler er hensiktsmessige. Domstolenes uavhengighet skal respekteres.AI

referert av 2 →

§ 5-2

Revisjon av statens eierstyring

Riksrevisjonen skal ut fra en vurdering av risiko og vesentlighet revidere om statsråden ivaretar statens eierinteresser i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger i selskaper hvor staten har bestemmende innflytelse. Riksrevisjonen avgjør i det enkelte tilfellet om staten anses å ha en bestemmende innflytelse. Riksrevisjonen reviderer statsrådens myndighetsutøvelse overfor Norges Bank.

Riksrevisjonen skal kontrollere om statsråden styrer statens eierinteresser i selskaper slik Stortinget har bestemt. De skal også revidere hvordan statsråden utøver sin myndighet overfor Norges Bank.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5-3

Rapportering til Stortinget etter §§ 5-1 og 5-2

Resultat fra forvaltningsrevisjon etter § 5-1 rapporteres fortløpende til Stortinget. Resultatet fra revisjon av statens eierstyring og av Norges Bank etter § 5-2 rapporteres årlig til Stortinget. Før en sak rapporteres til Stortinget, skal Riksrevisjonens merknader forelegges berørte statsråder til uttalelse.

Riksrevisjonen rapporterer resultater fra forvaltningsrevisjon fortløpende til Stortinget. Resultater fra revisjon av statens eierstyring og Norges Bank rapporteres årlig. Berørte statsråder skal få uttale seg før saken rapporteres.AI

Se ogsåRiksrevisjonsloven § 5-1 Riksrevisjonsloven § 5-2

Kapittel 6. Riksrevisjonens tilgang til informasjon

§ 6-1

Riksrevisjonens rett til informasjon

Riksrevisjonen kan uten hinder av taushetsplikt kreve all informasjon og foreta undersøkelser som den finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene etter denne loven. Regjeringsdokumenter og dokumenter direkte tilknyttet disse er unntatt. Det kan ikke stilles vilkår for Riksrevisjonens tilgang til informasjon. Riksrevisjonens rett til informasjon etter første ledd gjelder overfor alle som utfører tjeneste eller arbeid for staten, og ledelse, ansatte og revisor i virksomheter omfattet av § 5-1 andre ledd. Riksrevisjonens rett gjelder også overfor personer som tidligere har hatt slike posisjoner. I revisjon av tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter gjelder retten til informasjon etter første ledd også overfor mottaker av statsmidlene. Riksrevisjonen har samme rett til informasjon som forvaltningen kan kreve overfor a) andre som er tillagt statlig forvaltningsmyndighet eller oppgaver finansiert med statlige midler b) private som leverer varer eller tjenester til staten.

Riksrevisjonen har rett til all nødvendig informasjon og kan utføre undersøkelser for å løse sine oppgaver, uavhengig av taushetsplikt. Dette gjelder for alle som jobber for staten, tidligere ansatte og mottakere av statsmidler, men omfatter ikke regjeringsdokumenter.AI

Se ogsåRiksrevisjonsloven § 5-1omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 6-2

Deltakelse i generalforsamling o.l

Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede i generalforsamling og lignende møter i selskaper som i sin helhet eies av staten og i heleide datterselskaper til slike selskaper. Riksrevisjonen har rett til å delta i møter som nevnt i første ledd i deleide selskaper sammen med den som representerer de statlige eierinteressene.

§ 6-3

Tilrettelegging for revisjon

Virksomheter som er omfattet av Riksrevisjonens revisjon, skal legge forholdene til rette slik Riksrevisjonen finner det hensiktsmessig for å gjennomføre sine oppgaver etter denne loven, og gjøre informasjon tilgjengelig for Riksrevisjonen vederlagsfritt på den måten og på det tidspunktet Riksrevisjonen bestemmer. Informasjon om statsregnskap og årsregnskap nevnt i gjeldende regler om statsregnskapet og statlig økonomistyring skal gjøres tilgjengelig for Riksrevisjonen så snart den foreligger.

Virksomheter som Riksrevisjonen reviderer, må hjelpe til slik Riksrevisjonen ønsker det. Informasjon skal gis gratis og på det tidspunktet Riksrevisjonen bestemmer. Opplysninger om statsregnskap og årsregnskap skal leveres så snart de er klare.AI

Kapittel 7. Riksrevisjonens behandling og utlevering av informasjon

§ 7-1

Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen, har taushetsplikt om opplysninger mottatt i forbindelse med tjenesten eller arbeidet og som gjelder noens personlige forhold eller drifts- eller forretningshemmeligheter. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han eller hun kan heller ikke benytte opplysninger som nevnt i første ledd i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 a til 13 f. Taushetsplikten er ikke til hinder for at Riksrevisjonen gir opplysninger til Stortinget i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta oppgavene etter denne loven. Taushetsplikten er ikke til hinder for at Riksrevisjonen deler informasjon som er nødvendig for å gjennomføre en ekstern kvalitetssikring av den faglige virksomheten til Riksrevisjonen. Revisjonsdirektøren kan samtykke til at den som utfører eller har utført tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen, uten hinder av taushetsplikten avgir forklaring og legger fram dokumentasjon til politiet under etterforskning av en straffesak. Videre kan Riksrevisjonen underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjon kommer fram informasjon som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling. Riksrevisjonen kan også utveksle informasjon med andre offentlige kontrollmyndigheter. Det kan gis informasjon etter denne bestemmelsen selv om revisjonen ikke er avsluttet, og uten at forholdet er meddelt revidert virksomhet eller overordnet departement. Ved anvendelse av bestemmelsene i tvisteloven § 22-3 og straffeprosessloven § 118 gis samtykke av revisjonsdirektøren.

Alle som jobber for Riksrevisjonen har taushetsplikt om personlige forhold og forretningshemmeligheter. Plikten gjelder også etter arbeidsforholdet er slutt. Informasjon kan likevel deles med Stortinget, politiet og andre kontrollmyndigheter i visse tilfeller.AI

Se ogsåTvisteloven § 22-3 Straffeprosessloven § 118referert av 2 →

§ 7-2

Sikkerhetslovens anvendelse for Riksrevisjonen

Sikkerhetsloven gjelder for Riksrevisjonen med de unntak og presiseringer som følger av denne loven. Sikkerhetsloven §§ 1-3, 2-1, 2-2 og 2-5, kapittel 3, §§ 5-5, 7-1 andre til sjette ledd, § 8-3 første ledd andre punktum, § 9-4 andre til femte ledd, kapittel 10 og §§ 11-2 og 11-3 gjelder ikke for Riksrevisjonen. Riksrevisjonen skal for sin virksomhet utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur og melde inn til sikkerhetsmyndigheten med angivelse av sikkerhetsgrad, jf. sikkerhetsloven § 7-1 andre ledd. Riksrevisjonen kan innenfor sin virksomhet fatte vedtak om krav til adgangsklarering for tilgang til hele eller deler av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur og bestemme at personer med sikkerhetsklarering for et bestemt nivå også er klarert for adgang til et bestemt skjermingsverdig objekt eller en bestemt skjermingsverdig infrastruktur, jf. sikkerhetsloven § 8-3. Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet for riksrevisorene. Stortingets presidentskap er klagemyndighet for avgjørelser truffet av Stortingets administrasjon. Stortingets president autoriserer riksrevisorene og varamedlemmene. Riksrevisjonen er klareringsmyndighet for ansatte og andre som utfører oppgaver for Riksrevisjonen. Riksrevisjonens kollegium er klagemyndighet for avgjørelser truffet av administrasjonen. Kollegiets leder autoriserer revisjonsdirektøren. Revisjonsdirektøren autoriserer ansatte og andre som utfører oppgaver for Riksrevisjonen. Autorisasjon etter femte eller sjette ledd gir også tilgang til informasjon hos andre virksomheter enn Riksrevisjonen i den utstrekning Riksrevisjonen kan kreve informasjon etter denne loven. Stortinget kan fastsette i hvilken grad forskrifter fastsatt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for Riksrevisjonen. Sikkerhetsgradering er ikke til hinder for at Riksrevisjonen gir opplysninger til Stortinget i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta oppgavene etter denne loven. Hvis Riksrevisjonen er i tvil om graderingen av opplysninger i en rapport til Stortinget, eller mener at av- eller nedgradering bør skje, forelegges spørsmålet for vedkommende forvaltningsorgan eller departement. Forvaltningens avgjørelse er bindende for Riksrevisjonen.

Se ogsåSikkerhetsloven § 1-3 Sikkerhetsloven § 2-1 Sikkerhetsloven § 2-2 Sikkerhetsloven § 2-5referert av 1 →

§ 7-3

Behandling av personopplysninger

Riksrevisjonen kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningens artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven. Krav på kopi av personopplysninger som er innhentet som et ledd i revisjonsvirksomheten, rettes mot virksomheten opplysningene er mottatt fra.

Riksrevisjonen har lov til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgavene sine. Dette inkluderer sensitive opplysninger. Krav om kopi av opplysninger skal sendes til den virksomheten som opplysningene ble hentet fra.AI

referert av 1 →

§ 7-4

Allmennhetens rett til innsyn i dokumenter

Enhver kan kreve innsyn i Riksrevisjonens saksdokumenter og journaler dersom ikke annet følger av lov eller bestemmelser i medhold av lov. Offentleglova gjelder for Riksrevisjonen med de tilpasninger som følger av denne bestemmelsen. Krav om innsyn i dokumenter som Riksrevisjonen har innhentet eller mottatt fra revidert virksomhet eller fra annet organ som er omfattet av offentleglova eller tilsvarende regelverk om allmennhetens rett til dokumentinnsyn, og dokumenter som rutinemessig sendes i kopi til Riksrevisjonen, skal behandles av avsenderorganet. Unntaket omfatter ikke korrespondanse mellom Riksrevisjonen og vedkommende organ om revisjonen og revisjonsprosessen. Riksrevisjonen kan også unnta fra innsyn a) utkast til referat fra intervjuer og møter som ledd i revisjon, og endelig referat fra intervjuer og møter med personer som ikke uttaler seg på vegne av en offentlig virksomhet b) svar på spørreundersøkelser som Riksrevisjonen gjennomfører som ledd i en revisjon c) henvendelser fra enkeltpersoner om kritikkverdige forhold i reviderte virksomheter, og Riksrevisjonens svar på slike henvendelser d) dokumenter som utveksles mellom Stortinget og Riksrevisjonen, og som gjelder Riksrevisjonens budsjett og interne administrasjon. Etter at Stortinget har fastsatt budsjettet, skal det gis innsyn i Riksrevisjonens forslag til budsjett. e) opplysninger i dokumenter som sendes til eller fra Riksrevisjonen som ledd i ekstern kvalitetssikring av virksomheten til andre lands riksrevisjoner, og hvor opplysningene utveksles under forutsetning av, eller det følger av fast praksis, at de ikke skal offentliggjøres. Dokumenter i revisjonssaker som vurderes framlagt for Stortinget, er gjenstand for innsyn først når saken er mottatt i Stortinget eller avsluttet uten rapportering til Stortinget. Riksrevisjonen varsler revidert virksomhet om hvilke saker som har utsatt offentlighet, og når den opphører. Den som nektes innsyn i et dokument i Riksrevisjonen, kan påklage vedtaket til Riksrevisjonens kollegium. Riksrevisjonens kollegium avgjør med endelig virkning om det skal gis innsyn. Forskrifter gitt med hjemmel i offentleglova gjelder så langt Stortinget ikke har fastsatt annet. Riksrevisjonen kan gi bestemmelser tilsvarende forskrifter etter offentleglova § 8.

Se ogsåOffentleglova § 8referert av 3 →

§ 7-5

Arkiv

Arkivlova kapittel 1 og 2 gjelder for Riksrevisjonens virksomhet. Forskrifter gitt med hjemmel i arkivlova kapittel 2 gjelder så langt Stortinget ikke har fastsatt annet. Denne lovens §§ 7-1 om Riksrevisjonens taushetsplikt og 7-4 om allmennhetens rett til innsyn i dokumenter gjelder etter avlevering for langtidsbevaring.

Riksrevisjonens virksomhet følger reglene i arkivlova. Taushetsplikt og rett til innsyn i dokumenter gjelder også etter at materialet er levert til langtidsbevaring.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 96 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 12 des 2025 nr. 2510).

Se ogsåRiksrevisjonsloven § 7-1 Riksrevisjonsloven § 7-4 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 7-6

Språk

Språklova § 13 første ledd første punktum gjelder for Riksrevisjonens virksomhet.

Riksrevisjonens virksomhet skal følge reglene i språklova § 13 første ledd første punktum.AI

Se ogsåSpråklova § 13

Kapittel 8. Riksrevisjonens administrasjon og ansettelser

§ 8-1

Riksrevisjonens budsjett, regnskap og økonomiforvaltning

Riksrevisjonen skal a) fastsette et økonomiregelverk som er i samsvar med de til enhver tid gjeldende reglene for statlig økonomistyring, med nødvendige tilpasninger for Riksrevisjonen b) påse at det hvert fjerde år foretas en ekstern kvalitetskontroll av Riksrevisjonens revisjonsvirksomhet og organisasjon c) foreslå budsjett for Riksrevisjonen og fremme dette overfor Stortingets presidentskap d) fastsette årsregnskap for Riksrevisjonen e) utarbeide årsmelding om Riksrevisjonens virksomhet. Vedtatt økonomiregelverk skal sendes til Stortinget. Årsmelding, inkludert årsregnskap og revisjonsberetning, skal sendes til Stortinget hvert år. Riksrevisjonens regnskap revideres av revisor oppnevnt av Stortingets presidentskap.

Riksrevisjonen skal styre sin egen økonomi, budsjett og regnskap i tråd med statlige regler. De må sørge for ekstern kvalitetskontroll og sende årsrapporter og budsjettforslag til Stortinget.AI

referert av 1 →

§ 8-2

Ansettelse av revisjonsdirektør

Revisjonsdirektøren ansettes av kollegiet for en periode på seks år. Ansettelse besluttes etter alminnelig kunngjøring av stillingen og innstilling fra et innstillingsråd etter reglene i statsansatteloven § 5 femte ledd. Etter ny kunngjøring kan revisjonsdirektøren ansettes for ytterligere en periode på seks år.

Revisjonsdirektøren ansettes av kollegiet for seks år. Stillingen lyses ut offentlig, og et innstillingsråd gir et forslag til hvem som skal ansettes. Det er mulig å bli ansatt for en ny periode på seks år etter ny kunngjøring.AI

Se ogsåStatsansatteloven § 5referert av 1 →

§ 8-3

Personaladministrasjon

Riksrevisjonen fastsetter et personalreglement etter reglene i statsansatteloven § 2 første ledd. Partene kan når som helst kreve at personalreglementet tas opp til revisjon. Den samme retten har Stortingets presidentskap. Andre ansettelser enn stillingen som revisjonsdirektør, jf. § 8-2, avgjøres av Riksrevisjonens ansettelsesråd sammensatt etter statsansatteloven § 6 andre ledd. Statsansatteloven § 4 første ledd, § 5 første til tredje ledd, § 6 første ledd andre punktum og tredje og femte ledd, og § 7 gjelder for Riksrevisjonen. Statsansatteloven § 11 tredje ledd om adgang til å inngå sentral tariffavtale mellom staten og tjenestemennenes forhandlingsberettigede organisasjoner om unntak fra reglene om likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved innleie fra bemanningsforetak og § 24 om fortrinnsrett til ansettelse i staten får ikke anvendelse for Riksrevisjonen. Ansattes lønn, arbeidsvilkår og pensjon fastsettes i henhold til de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statsstilling. Tjenestetvistloven gjelder for Riksrevisjonen. Riksrevisjonen kan ikke tas ut i arbeidskonflikt der staten vil iverksette arbeidsstengning (lockout).

Riksrevisjonen har egne regler for ansettelser og personaladministrasjon, men følger i hovedsak statsansatteloven. Lønn, pensjon og arbeidsvilkår er like som for andre i statsstillinger. Det er ikke lov med arbeidskonflikt dersom staten iverksetter lockout.AI

Se ogsåStatsansatteloven § 2 Riksrevisjonsloven § 8-2 Statsansatteloven § 6 Statsansatteloven § 4

§ 8-4

Saksbehandlingen i saker om ansettelsesforhold

Forvaltningsloven gjelder for avgjørelser om ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av ansatte i Riksrevisjonen. Det samme gjelder vedtak om å ilegge en ansatt ordensstraff. Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør unntak fra forvaltningslovens anvendelse etter første ledd, og fastsette i hvilken grad forskrifter gitt i medhold av forvaltningsloven ikke skal gjelde i slike saker.

Forvaltningsloven gjelder for beslutninger om ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting i Riksrevisjonen. Den gjelder også ved vedtak om ordensstraff. Stortinget kan vedta egne regler som utfyller eller gir unntak fra dette.AI

Kapittel 9. Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser mv.

§ 9-1

Ikraftsetting

Loven trer i kraft 1. januar 2025, med unntak av § 2-2, som trer i kraft 1. oktober 2025, og øvrige deler av kapittel 2, som trer i kraft 1. januar 2026. Fra 1. januar 2025 oppheves lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen, med unntak av § 4 første ledd, som oppheves 1. oktober 2025, og § 4 andre ledd, som oppheves fra 1. januar 2026. Fra 1. januar 2025 oppheves instruks 11. mars 2004 nr. 700 om Riksrevisjonens virksomhet, med unntak av kapittel 1, som oppheves 1. januar 2026.

Denne bestemmelsen fastslår når den nye riksrevisjonsloven begynner å gjelde. Den beskriver også når tidligere lovverk og instruks om Riksrevisjonen slutter å gjelde.AI

Se ogsåRiksrevisjonsloven § 2-2 Riksrevisjonsloven § 4

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilket organ kontrollerer at statens ressurser brukes riktig?

Riksrevisjonen er Stortingets organ for revisjon og kontroll. De skal sørge for at statens ressurser brukes forsvarlig, effektivt og i tråd med det Stortinget har bestemt.

Åpne § 1-1

Hva er Riksrevisjonen ansvarlig for?

Åpne § 1-2

Hvem bestemmer hvordan Riksrevisjonen skal organisere arbeidet sitt?

Åpne § 1-3

Hvem er den øverste ledelsen i Riksrevisjonen?

Riksrevisjonen ledes øverst av et kollegium bestående av fem riksrevisorer. Den daglige driften styres av en revisjonsdirektør.

Åpne § 2-1

Hvem velger riksrevisorene?

Åpne § 2-2

Når kan en riksrevisor avsettes?

Åpne § 2-3

Hvem har det øverste ansvaret for Riksrevisjonens virksomhet?

Åpne § 2-4

Hvor mange riksrevisorer må være enige for at kollegiet skal kunne beslutte noe?

For at kollegiet skal kunne ta beslutninger, må minst tre riksrevisorer være enige. Lederen kaller inn til møter og representerer kollegiet mellom møtene, mens nestlederen tar over ved fravær.

Åpne § 2-5

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 20. juni 2025Arkivlova1 §§ endret: § 7-5Kultur- og likestillingsdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 304 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.