Hopp til innhold
Lov
Nynorsk
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Lov om statsføretak

Statsføretakslova

lov/2025-04-10-9·96 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2026-01-01Kunngjort 2025-04-10
Selskaper, fond og foreninger > Selskaper. Statsforetak

Formål

Lova skal leggje til rette for ei sakshandsaming som er tilpassa at statsføretak berre kan eigast av staten. Lova skal bidra til at statsføretak kan vareta samfunnsoppdraget sitt eller verksemda si på ein effektiv måte.

Innhold96 paragrafer

Kapittel 1. Innleiande føresegner

§ 1-1

Formålet med lova

Lova skal leggje til rette for ei sakshandsaming som er tilpassa at statsføretak berre kan eigast av staten. Lova skal bidra til at statsføretak kan vareta samfunnsoppdraget sitt eller verksemda si på ein effektiv måte.

Loven skal sikre at saksbehandlingen er tilpasset at staten er eneste eier av statsforetak. Formålet er at disse foretakene skal kunne utføre sine samfunnsoppgaver eller virksomhet på en effektiv måte.AI

§ 1-2

Verkeområdet til lova

Lova gjeld for føretak som staten eig aleine, og som Kongen har bestemt at lova skal gjelde for, jf. § 2-1.

Loven gjelder for selskaper som staten eier alene, og som Kongen har bestemt at loven skal gjelde for.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 2-1referert av 1 →

§ 1-3

Partsstilling

Eit statsføretak har sjølv rettar og forpliktingar, er part i avtalar med private og offentlege styresmakter og har partsstilling overfor domstolane og styresmaktene.

Et statlig foretak fungerer som en selvstendig part. Det kan inngå avtaler med både private og offentlige myndigheter, og kan saksøkes eller saksøke i domstolene.AI

§ 1-4

Kva ansvar staten har for forpliktingane til føretaket

(1) Staten heftar ikkje overfor kreditorane for forpliktingane til føretaket. (2) Staten pliktar ikkje å gjere innskot i føretaket, eventuelt konkursbuet til føretaket, utover det som følger av stiftingsdokumentet eller vedtak om å forhøgje innskotskapitalen.

Staten er ikke ansvarlig for gjelden eller andre forpliktelser som et statsforetak har til sine kreditorer. Staten har heller ingen plikt til å skyte inn mer penger i foretaket eller et konkursbo enn det som følger av stiftelsesdokumentet eller vedtak om kapitaløkning.AI

§ 1-5

Konsern

(1) Eit morføretak utgjer saman med eitt eller fleire dotterselskap eit konsern. (2) Eit statsføretak er eit morføretak om det på grunn av avtale eller som eigar av aksjar eller selskapspartar har bestemmande innverknad over eit selskap. Eit statsføretak skal alltid reknast for å ha bestemmande innverknad over eit selskap når føretaket a) eig så mange aksjar eller partar i eit selskap at dei representerer fleirtalet av røystene i selskapet, eller b) har rett til å velje eller avsetje eit fleirtal av medlemene i styret til selskapet. (3) Eit selskap som står i eit forhold som nemnt i andre ledd til eit morføretak, er å rekne som eit dotterselskap. (4) Ved berekninga av røysterettar og rettar til å velje eller avsetje styremedlemer skal rettar som morføretaket og dotterselskapa har, reknast med. Det same gjeld rettar som nokon som handlar i sitt eige namn har, men som gjer det for morføretaket eller eit dotterselskap si rekning.

Et konsern består av et morselskap og ett eller flere datterselskaper. Et statlig foretak regnes som morselskap hvis det har bestemmende innflytelse over et annet selskap, for eksempel gjennom eierskap av aksjer eller rett til å bestemme styret.AI

referert av 1 →

§ 1-6

Forholdet til anna lovgiving

Forvaltningsloven gjeld ikkje for statsføretak. Statsansatteloven gjeld ikkje for tilsette i statsføretak.

Forvaltningsloven og statsansatteloven gjelder ikke for statlige foretak eller de som jobber der.AI

§ 1-7

Om lova kan fråvikast

Føresegnene i lova kan ikkje fråvikast i vedtektene med mindre det motsette er særskilt fastsett i lova.

Reglene i denne loven kan ikke endres eller fravikes i vedtektene, med mindre loven uttrykkelig sier at det er tillatt.AI

§ 1-8

Utarbeiding og forvaltning av dokumentasjon

(1) Dokumentasjon som statsføretakslova krev at ein utarbeider, skal utarbeidast og forvaltast slik at informasjon ikkje går tapt og dokumentasjonen er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid. Dokumentasjonen skal vere i ei form som kan lesast og bli forstått, og vere tilgjengeleg frå Noreg. (2) Krav i denne lova om at meldingar m.m. skal vere skriftlege, står ikkje i vegen for å bruke digitale løysingar. (3) Departementet kan i forskrift gi nærare føresegner om oppbevaringstid for bestemte dokumenttypar, kva som er rekna som forsvarleg måte for utarbeiding og oppbevaring av dokument, og tryggingsnivået for signatur.

Dokumentasjon pålagt av loven skal oppbevares trygt slik at informasjon ikke går tapt og er tilgjengelig fra Norge. Dokumentene må være lesbare og forståelige. Digitale løsninger kan brukes for skriftlige meldinger.AI

Kapittel 2. Stifting av statsføretak

§ 2-1

Vedtak om oppretting av statsføretaket

Kongen i statsråd gjer vedtak om oppretting av statsføretak og fastset kva departement som skal representere staten som eigar av føretaket. Vedtaket skal uttrykkjeleg namngi føretaket som eit statsføretak som lova her skal gjelde for, jf. § 1-2.

Kongen i statsråd bestemmer når et statsforetak skal opprettes. Vedtaket skal fastslå hvilket departement som skal være eier på vegne av staten, og foretaket skal uttrykkelig navngis som et statsforetak.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 1-2referert av 2 →

§ 2-2

Stiftingsdokument

(1) Når det er gjort vedtak om å opprette statsføretaket, jf. § 2-1, skal departementet opprette eit datert og signert stiftingsdokument som inneheld ei tilvising til vedtaket, og som dessutan i det minste oppgir kva departementet har vedteke om a) vedtektene til føretaket b) styret til føretaket, irekna kven som skal vere styreleiar c) revisor for føretaket d) eventuelt innskot i anna enn pengar, jf. § 2-4. (2) Statsføretaket er rekna som stifta når stiftingsdokumentet er oppretta og signert.

Når et statsforetak skal opprettes, må departementet lage et signert stiftingsdokument. Dette dokumentet skal inneholde informasjon om vedtekter, styret, revisor og eventuelle innskudd. Foretaket regnes som stiftet når dokumentet er ferdigstilt og signert.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 2-1Statsføretakslova § 2-4referert av 2 →

§ 2-3

Minstekrav til og endring av vedtektene

(1) Vedtektene til statsføretaket skal minst opplyse om a) føretaksnamnet til statsføretaket b) verksemda til statsføretaket c) staten sitt innskot i statsføretaket d) kva saker som skal handsamast på det ordinære føretaksmøtet. (2) Føretaksmøtet vedtek endringar i vedtektene.

Vedtektene til et statsforetak må inneholde informasjon om navn, virksomhet, statens innskudd og hvilke saker som skal behandles i foretaksmøtet. Det er foretaksmøtet som bestemmer om vedtektene skal endres.AI

referert av 1 →

§ 2-4

Innskot med andre eigedelar enn pengar

Er innskotet frå staten andre formuesverdiar enn pengar, skal stiftingsdokumentet oppgi kva som skal skytast inn, og verdien av innskotet. Innskotet kan ikkje overførast til eit høgare beløp enn det blir anteke å kunne oppførast med i balansen til føretaket. Tidspunktet for verdsetjinga kan tidlegast vere fire veker før stiftinga av føretaket, jf. § 2-2. Ei stadfesting frå revisor om at innskotet ikkje er verdsett høgare enn tillate etter andre punktum, skal leggjast ved stiftingsdokumentet.

Når staten skyter inn andre verdier enn penger i et statsforetak, må stiftelsesdokumentet spesifisere hva dette er og hva det er verdt. En revisor må bekrefte at verdiene ikke er satt høyere enn det som er tillatt i regnskapet.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 2-2referert av 1 →

§ 2-5

Registrering i Føretaksregisteret

(1) Statsføretaket skal meldast til Føretaksregisteret innan tre månader etter at stiftingsdokumentet er signert. (2) Før statsføretaket blir meldt til Føretaksregisteret, skal innskotet frå staten, jf. § 2-3 bokstav c, vere ytt fullt ut. Resultatet av teknisk bistand, forskings- og utviklingsarbeid m.m. skal òg vere stilt til rådvelde for statsføretaket. I meldinga til Føretaksregisteret skal det opplysast om at statsføretaket har fått innskotet. Dette skal stadfestast av revisor. Skal innskotet berre gjerast opp i pengar, kan stadfestinga gjerast av eit finansføretak, ein advokat eller ein statsautorisert rekneskapsførar. (3) Er statsføretaket ikkje meldt til Føretaksregisteret innan fristen går ut, kan registreringa ikkje skje. Forpliktingane staten har etter stiftingsdokumentet, er da ikkje lenger bindande. Det same gjeld om registreringa blir nekta på grunn av feil som ikkje kan rettast.

Et statsforetak må meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er signert. Statens innskudd og andre bidrag må være fullført og bekreftet av revisor eller annen godkjent part før dette skjer. Hvis fristen utløper uten melding, bortfaller statens forpliktelser.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 2-3referert av 1 →

§ 2-6

Rettar og forpliktingar før registreringa i Føretaksregisteret

(1) Før statsføretaket er registrert, kan føretaket sjølv ikkje erverve andre rettar og pådra seg andre forpliktingar overfor tredjepersonar enn dei som følger av stiftingsdokumentet eller av lov. (2) For forpliktingar m.m. som er pådregne føretaket før registreringa, gjeld aksjeloven § 2-20 andre og tredje ledd tilsvarande.

Før et statsforetak er registrert i Foretaksregisteret, kan det i utgangspunktet ikke få rettigheter eller ta på seg forpliktelser overfor andre. Unntaket er det som følger av lov eller stiftelsesdokumentet.AI

Se ogsåAksjeloven § 2-20

Kapittel 3. Kapitalen til føretaket. Utdelingar frå føretaket

§ 3-1

Krav om forsvarleg eigenkapital og likviditet

Føretaket skal til kvar tid ha ein eigenkapital og ein likviditet som er forsvarleg ut frå risikoen ved og omfanget av verksemda i føretaket.

Foretaket må alltid ha nok egenkapital og likviditet. Dette skal være forsvarlig i forhold til hvor stor virksomheten er og hvilken risiko den innebærer.AI

referert av 1 →

§ 3-2

Handleplikt ved tap av eigenkapital m.m

(1) Reknar ein med at eigenkapitalen er lågare enn forsvarleg ut frå risikoen ved og omfanget av verksemda i statsføretaket, skal styret straks handsame saka og varsle departementet. Departementet skal innan rimeleg tid etter at det har motteke varselet, kalle inn til føretaksmøte. Styret skal gi føretaksmøtet ei utgreiing om den økonomiske stillinga til føretaket. Dersom statsføretaket ikkje har ein forsvarleg eigenkapital i samsvar med § 3-1, skal styret i føretaksmøtet foreslå tiltak for å rette på dette. (2) Om styret ikkje finn grunnlag for å foreslå tiltak som nemnde i første ledd fjerde punktum, eller om slike tiltak ikkje lèt seg gjennomføre, skal styret foreslå å løyse opp føretaket.

Hvis et statsforetak har for lav egenkapital i forhold til risiko og omfang, må styret varsle departementet. Styret skal legge frem en forklaring og foreslå tiltak for å rette opp i situasjonen. Hvis tiltak ikke er mulig, skal styret foreslå at foretaket avvikles.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 3-1

§ 3-3

Forhøging av innskotskapitalen ved nyinnbetaling

(1) Etter at statsføretaket er registrert i Føretaksregisteret, kan føretaksmøtet vedta å auke innskotet frå staten ved innbetaling av ny kapital. (2) Styret kan foreslå forhøging av innskotskapitalen ved nyinnbetaling. Styret skal grunngi eit slikt framlegg og gi ei kort utgreiing om forhold som ein må leggje vekt på når innskotet frå staten skal forhøgjast. Dersom føretaksmøtet ikkje skal handsame årsrekneskapen samtidig, skal utgreiinga også omfatte hendingar som har inntreft etter siste balansedag, og som er av vesentleg betydning for statsføretaket. (3) Det skal gå fram av møteprotokollen kor mykje innskotet skal forhøgjast med. Er innskotet frå staten andre formuesverdiar enn pengar, skal protokollen oppgi kva staten skal skyte inn, og verdien av innskotet. Innskotet kan ikkje overførast til eit høgare beløp enn det blir anteke å kunne oppførast med i balansen til føretaket. Styret skal sørgje for å utarbeide ei forklaring for verdsetjinga, som minst opplyser om dei prinsippa ein har følgt ved vurderinga av dei verdiane føretaket skal overta. Tidspunktet for verdsetjinga kan tidlegast vere fire veker før vedtaket til føretaksmøtet. Ei stadfesting frå revisor om at innskotet ikkje er verdsett høgare enn det tredje punktum tillet, skal følge som vedlegg til protokollen.

Et statsforetak kan øke kapitalen fra staten ved å betale inn nye midler. Styret foreslår økningen med en begrunnelse, og vedtaket skal dokumenteres i en protokoll med opplysninger om beløp eller verdi.AI

§ 3-4

Registrering av forhøging av innskotskapitalen i Føretaksregisteret

(1) Vedtaket om å forhøgje innskotskapitalen skal meldast til Føretaksregisteret innan tre månader etter at føretaksmøtet har gjort vedtaket. Er forhøginga ikkje meld til Føretaksregisteret innan fristen har gått ut, kan ho ikkje registrerast. Forpliktinga staten har til å gjere innskotet, er da ikkje lenger bindande. Det same gjeld om registreringa blir nekta på grunn av feil som ein ikkje kan rette. (2) Før forhøginga av innskotskapitalen blir meld til Føretaksregisteret, skal innskotet vere ytt fullt ut. § 2-5 andre ledd andre til femte punktum gjeld tilsvarande. (3) Forhøginga er å rekne som gjennomført når ho er registrert i Føretaksregisteret.

Vedtak om å øke innskuddskapitalen må meldes til Føretaksregisteret innen tre måneder. Innskuddet må være betalt før meldingen sendes. Økningen regnes som gjennomført når den er registrert.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 2-5

§ 3-5

Forhøging av innskotskapitalen utan nyinnbetaling

(1) Føretaksmøtet kan vedta å forhøgje innskotet frå staten i statsføretaket ved å overføre frå midlane statsføretaket kan nytte til utdeling av utbyte etter § 3-8, til innskotskapitalen. Det skal gå fram av møteprotokollen kor mykje innskotet skal forhøgjast med. (2) Forhøginga av innskotskapitalen skal meldast til Føretaksregisteret. Forhøginga er å rekne som gjennomført når ho er registrert i Føretaksregisteret.

Føretaksmøtet kan bestemme at pengar som elles kunne vore utdelt som utbyte, i staden blir brukte til å auke staten sitt innskot i føretaket. Slik auke skal førast i protokollen og meldast til Føretaksregisteret.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 3-8

§ 3-6

Utdelingar frå føretaket m.m

(1) Utdeling av midlar frå føretaket til staten som eigar kan berre skje etter reglane om utbyte, nedsetjing av innskotskapitalen til staten, fusjon eller fisjon av føretaket og tilbakebetaling etter oppløysing. (2) Som utdeling reknar ein alle former for overføring av verdiar som direkte eller indirekte kjem staten som eigar av føretaket til gode. Verdien skal bereknast etter balanseført verdi. (3) Departementet kan i forskrift fastsetje at ein annan verdi kan leggjast til grunn for ei nærare angitt utdeling.

Reglene bestemmer hvordan et statlig foretak kan overføre verdier til staten. Slike utdelinger kan kun skje gjennom bestemte metoder som utbytte, reduksjon av kapital, fusjoner, fisjoner eller ved oppløsning.AI

§ 3-7

Ulovlege utdelingar

Er det utdelt midlar frå føretaket i strid med føresegnene i lova, skal staten eller andre som har teke imot utdelinga, føre tilbake det som er motteke.

Hvis det er delt ut penger fra føretaket i strid med loven, skal pengene betales tilbake. Dette gjelder for staten og alle andre som har mottatt utdelingene.AI

referert av 1 →

§ 3-8

Utbyte

Føretaket kan berre dele ut utbyte så langt det etter utdelinga har att netto eigedelar som gir dekning for innskotskapitalen til føretaket. Berekninga skal gjerast på grunnlag av balansen i den siste godkjende årsrekneskapen til føretaket, men det er den registrerte innskotskapitalen på vedtakstidspunktet som skal leggjast til grunn. Aksjeloven § 8-1 tredje og fjerde ledd gjeld tilsvarande.

Et foretak kan bare dele ut utbytte dersom det etter utdelingen fortsatt har verdier som dekker den innskutte kapitalen. Beregningen baseres på siste godkjente årsregnskap og den registrerte kapitalen på tidspunktet for vedtaket.AI

Se ogsåAksjeloven § 8-1referert av 2 →

§ 3-9

Vedtak om utbyte

Føretaksmøtet gjer vedtak om utdeling av utbyte etter at styret har gjort framlegg om utdeling eller annan bruk av overskot. Føretaksmøtet er ikkje bunde av framlegget frå styret om utdeling av utbyte.

Føretaksmøtet bestemmer om det skal deles ut utbytte. De gjør dette etter at styret har kommet med et forslag, men føretaksmøtet kan velge en annen løsning enn det styret foreslår.AI

§ 3-10

Nedsetjing av innskotskapitalen

(1) Føretaksmøtet kan vedta å setje ned innskotskapitalen til staten. Det beløpet innskotskapitalen skal setjast ned med, kan berre brukast til a) dekning av tap som ein ikkje kan dekkje på annan måte b) tilbakebetaling til staten c) overføring til fond. (2) Det skal gå fram av møteprotokollen kor mykje innskotet skal setjast ned med, og kva det skal brukast til. Dersom det i samband med nedsetjinga skal skje utdelingar til staten med større beløp enn nedsetjingsbeløpet, skal dette høgare beløpet og korleis det skal dekkjast, gå fram av vedtaket til føretaksmøtet.

Føretaksmøtet kan vedta å redusere statens innskuddskapital. Pengene kan kun brukes til å dekke tap, betales tilbake til staten eller overføres til fond. Vedtaket skal protokollføres med beløp og formål.AI

referert av 1 →

§ 3-11

Berekning av tap. Krav til eigenkapital m.m

(1) Ved berekninga av kva føretaket har i tap etter § 3-10 første ledd bokstav a, skal balansen i årsrekneskapen som sist vart godkjend, leggjast til grunn. (2) Vedtak som nemnt i § 3-10 første ledd bokstav b og c kan ikkje gjelde større beløp enn at føretaket etter nedsetjinga har att netto eigedelar som dekkjer innskotskapitalen til føretaket. Berekninga skal skje på grunnlag av balansen i årsrekneskapen som sist vart godkjend, men det er den registrerte innskotskapitalen på vedtakstidspunktet som skal leggjast til grunn. Aksjeloven § 8-1 tredje og fjerde ledd gjeld tilsvarande.

Reglene forklarer hvordan tap i føretaket skal beregnes ved hjelp av den sist godkjente årsregnskapsbalansen. De setter også grenser for beløp i visse vedtak, slik at føretaket beholder nok netto eiendeler til å dekke innskuddskapitalen.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 3-10Aksjeloven § 8-1

§ 3-12

Registrering av nedsetjing av innskotskapitalen i Føretaksregisteret m.m

(1) Vedtaket om å setje ned innskotskapitalen skal meldast til Føretaksregisteret innan to månader etter at føretaksmøtet har gjort vedtaket. Er nedsetjinga ikkje meld til Føretaksregisteret innan fristen, fell nedsetjinga av innskotskapitalen bort. (2) Aksjeloven §§ 12-5 og 12-6 om når nedsetjinga tek til å gjelde, gjeld tilsvarande.

Et vedtak om å redusere innskudskapitalen må meldes til Føretaksregisteret innen to måneder. Hvis meldingen ikke sendes innen denne fristen, bortfaller reduksjonen av kapitalen.AI

Se ogsåAksjeloven § 12-5Aksjeloven § 12-6 første ledd

§ 3-13

Avtalar mellom statsføretaket og medlemer av leiinga i statsføretaket

(1) Føretaksmøtet skal godkjenne avtalar mellom føretaket og ein styremedlem eller dagleg leiar når ytinga til føretaket på det tidspunktet avtalen blir inngått, har ein verdi som er lik eller større enn to gonger grunnbeløpet i folketrygda. Det same gjeld avtalar mellom føretaket og a) ein nærståande til ein styremedlem eller dagleg leiar b) ein som handlar etter avtale med ein styremedlem eller dagleg leiar. Ved vurderinga av kven som er nærståande etter andre punktum bokstav a, gjeld aksjeloven § 1-5 første ledd tilsvarande. (2) Styret skal sørgje for at avtalen blir greidd ut. Allmennaksjeloven § 3-14 gjeld tilsvarande. (3) Ein avtale som er inngått i strid med første ledd, er ikkje bindande for føretaket om føretaket godtgjer at medkontrahenten forstod eller burde ha forstått at føretaksmøtet ikkje har godkjent avtalen. Utdeling etter ein avtale som ikkje bind føretaket etter første punktum, skal tilbakeførast. Aksjeloven § 3-7 andre ledd gjeld tilsvarande. (4) Føresegnene i denne paragrafen gjeld ikkje a) avtale som blir inngått som ledd i den vanlege verksemda i føretaket, og som er grunna på vanlege forretningsmessige vilkår og prinsipp b) avtale om løn og godtgjersle til dagleg leiar og avtale som nemnd i § 5-9.

Avtaler mellom et statsforetak og ledelsen, eller deres nærstående, må godkjennes av foretaksmøtet dersom verdien er lik eller høyere enn to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Styret skal utrede slike avtaler. Reglene gjelder ikke for vanlige forretningsmessige avtaler eller lønn til daglig leder.AI

Se ogsåAksjeloven § 1-5Allmennaksjeloven § 3-14Aksjeloven § 3-7Statsføretakslova § 5-9

§ 3-14

Konserninterne transaksjonar

Aksjeloven § 3-9 første og andre ledd om konserninterne transaksjonar gjeld tilsvarande i konsern der eit statsføretak er morføretak, jf. § 1-5.

Reglane i aksjeloven om transaksjonar mellom selskap i same konsern gjeld også når eit statsføretak er morselskapet.AI

Se ogsåAksjeloven § 3-9Statsføretakslova § 1-5

Kapittel 4. Føretaksmøtet

§ 4-1

Myndet til føretaksmøtet

Gjennom føretaksmøtet utøver departementet det øvste myndet i føretaket. Departementet kan ikkje utøve eigarmyndet i føretaket på annan måte enn i føretaksmøtet.

Departementet styrer føretaket gjennom føretaksmøtet. Dette er den eneste måten departementet kan utøve sitt eierskap i føretaket på.AI

§ 4-2

Retten og plikta leiinga har til å delta i føretaksmøtet

(1) Styreleiar og dagleg leiar skal delta i føretaksmøtet. Ved gyldig forfall skal det peikast ut ein vara i staden. Andre styremedlemer kan delta i føretaksmøtet. (2) Styremedlemer og dagleg leiar har rett til å uttale seg i føretaksmøtet.
§ 4-3

Ordinært føretaksmøte

(1) Innan seks månader etter utgangen av kvart rekneskapsår skal det haldast ordinært føretaksmøte. (2) På det ordinære føretaksmøtet skal følgande saker handsamast og vedtakast: a) godkjenning av årsrekneskapen og eventuell årsmelding, inklusive utdeling av utbyte b) andre saker som etter lova eller vedtektene høyrer under føretaksmøtet. (3) Årsrekneskapen, årsmeldinga og revisjonsmeldinga skal leggjast ved innkallinga til det ordinære føretaksmøtet.

Det skal holdes et ordinært føretaksmøte innen seks måneder etter hvert regnskapsår. På dette møtet skal årsregnskap og eventuell årsmelding godkjennes, og andre lovbestemte saker behandles. Dokumenter som regnskap og revisjonsmelding skal sendes ut med innkallingen.AI

referert av 1 →

§ 4-4

Ekstraordinært føretaksmøte

(1) Departementet kan avgjere at det skal kallast inn til ekstraordinært føretaksmøte. (2) Departementet skal kalle inn til ekstraordinært føretaksmøte dersom styret eller revisor skriftleg krev det for å få handsama eit bestemt angitt emne. Departementet skal sørgje for at føretaksmøtet blir halde innan éin månad etter at kravet er sett fram.

Departementet kan bestemme at det skal holdes et ekstraordinært føretaksmøte. Møtet skal kalles inn hvis styret eller revisor krever det skriftlig for å behandle et bestemt tema, og dette må skje innen én måned.AI

§ 4-5

Mynde til å kalle inn til føretaksmøte og krav til innkallinga

(1) Departementet kallar inn til føretaksmøte ved skriftleg melding til alle styremedlemene, dagleg leiar og revisoren i føretaket. (2) Innkallinga skal vere send seinast éi veke før møtet, om ikkje kortare varsel i særlege tilfelle er påtrengjande nødvendig. (3) Innkallinga skal opplyse om tid og stad for møtet, om møteforma og eventuelt om framgangsmåten for å delta digitalt. I innkallinga skal dei sakene som skal handsamast i møtet, vere klart oppgitt. Framlegg om å endre vedtektene skal også gå klart fram av innkallinga. (4) Føretaksmøtet kan ikkje gjere vedtak i andre saker enn dei som er oppgitt i innkallinga, med mindre alle styremedlemene og dagleg leiar samtykkjer i det.

Departementet kaller inn til føretaksmøte ved skriftlig melding til styremedlemmer, daglig leder og revisor. Innkallingen skal inneholde tid, sted, møteform og sakliste. Som hovedregel kan det kun tas beslutninger i saker som står på saklisten.AI

§ 4-6

Opplysningsplikta til leiinga

(1) Departementet kan krevje at styremedlemer og dagleg leiar på føretaksmøtet gir tilgjengelege opplysningar om forhold som kan innverke på vurderinga av a) godkjenninga av årsrekneskapen og årsmeldinga b) saker som er presenterte for føretaksmøtet til avgjerd c) den økonomiske stillinga i føretaket, inklusive verksemda i andre selskap som føretaket deltek i, og andre saker som føretaksmøtet skal handsame, med mindre dei opplysningane som krevst, vil valde føretaket uforholdsmessig skade. (2) Dersom leiinga må innhente opplysningar, slik at svar ikkje kan bli gitt på føretaksmøtet, skal leiinga sende skriftleg svar til departementet innan to veker etter møtet.

Departementet kan kreve informasjon fra styremedlemmer og daglig leder om økonomi, årsregnskap, årsmelding og saker som skal avgjøres i føretaksmøtet. Slik informasjon skal gis med mindre det vil påføre føretaket uforholdsmessig skade.AI

§ 4-7

Møteleiing og protokoll

(1) Føretaksmøtet blir leidd av styreleiaren om ikkje departementet bestemmer at nokon annan skal leie møtet. (2) Møteleiaren skal sørgje for at det blir ført protokoll for føretaksmøtet. Avgjerda til føretaksmøtet og kven som deltok på møtet, skal gå fram av protokollen. Er nokon av styremedlemene eller dagleg leiar ueinige i avgjerda til føretaksmøtet, skal oppfatninga deira førast inn i protokollen. (3) Møteleiaren og ein annan person som blir vald blant møtedeltakarane, skal signere protokollen. (4) Prokollen skal oppbevarast på forsvarleg vis i heile levetida til føretaket.

Styrelederen leder vanligvis møtene i føretaket, med mindre departementet bestemmer noe annet. Det skal føres en protokoll over beslutninger og deltakere, og denne skal oppbevares trygt så lenge føretaket eksisterer.AI

Kapittel 5. Styre og dagleg leiar

IKrav om styre og dagleg leiar. Val av styre, tenestetid m.m.

§ 5-1

Samansetjinga av styret m.m

(1) Føretaket skal ha eit styre med minst tre medlemer. I føretak der dei tilsette har styrerepresentasjon, jf. § 5-3, skal styret ha minst fem medlemer. (2) Berre myndige personar kan vere styremedlemer. Dagleg leiar kan ikkje vere medlem av styret. (3) Føretaksmøtet vel styremedlemene, som også avgjer om det skal veljast varamedlemer. Første punktum gjeld ikkje styremedlemer som dei tilsette skal velje etter § 5-3. (4) Føretaksmøtet vel styreleiar. (5) Reglane i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjeld tilsvarande.

Et statsforetak skal ha et styre med minst tre medlemmer, eller minst fem dersom ansatte er representert. Styremedlemmer må være myndige, og daglig leder kan ikke sitte i styret. Det skal være representasjon fra begge kjønn i styret.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-3Aksjeloven § 20-6referert av 8 →

§ 5-2

Dagleg leiar

Føretaket skal ha ein dagleg leiar som styret tilset. Styret fastset løna til dagleg leiar og andre tilsetjingsvilkår. Vedtak om å seie opp eller gi avskil til dagleg leiar blir gjort av styret.

Selskapet skal ha en daglig leder som ansettes av styret. Styret bestemmer lønnen og ansettelsesvilkårene, og det er styret som tar beslutning om oppsigelse eller avskjed.AI

§ 5-3

Retten tilsette har til å velje styremedlemer

(1) I føretak med fleire enn 30 tilsette kan eit fleirtal av dei tilsette krevje at ein styremedlem og ein observatør med varamedlemer skal veljast av og blant dei tilsette. (2) I føretak med fleire enn 50 tilsette kan eit fleirtal av dei tilsette krevje at inntil ein tredel og minst to av styremedlemene med varamedlemer skal veljast av og blant dei tilsette. (3) I føretak med fleire enn 200 tilsette skal dei tilsette velje éin styremedlem med varamedlem eller to observatørar med varamedlemer i tillegg til den representasjonen som følger av andre ledd. (4) Kongen kan gi forskrift om berekninga av talet på tilsette, inklusive om bruk av gjennomsnittstal. Kongen kan også gi forskrift om valet av styremedlemer, inklusive om vilkår for røysterett og valførleik, om valmåten og om avgjerd ved tvistar om valet, og om bortfall av verv som styremedlem. Kongen kan i forskrifta eller ved enkeltvedtak gjere unntak frå første, andre eller tredje ledd.

Tilsette i statsføretak kan ha rett til å velje representantar til styret eller som observatørar. Kor mange som kan veljast, avheng av kor mange tilsette føretaket har.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 8 →2 forskrifter →

§ 5-4

Retten tilsette har til å velje styremedlemer i konsernforhold

(1) Når eit statsføretak er morføretak i eit konsern, kan konsernet inngå skriftleg avtale med eit fleirtal av dei tilsette i konsernet eller med éin eller fleire lokale fagforeiningar som representerer eit fleirtal av dei tilsette i konsernet, om at dei tilsette i konsernet ved at § 5-4 kjem i bruk, skal reknast som tilsette i føretaket. (2) Når eit statsføretak er morføretak i eit konsern, og det ikkje er inngått avtale etter første ledd, kan Kongen etter søknad frå konsernet, eit fleirtal av dei tilsette i konsernet eller éin eller fleire lokale fagforeiningar som representerer eit fleirtal av dei tilsette i konsernet, bestemme at ved bruken av § 5-3 skal dei tilsette i konsernet reknast som tilsette i føretaket. (3) Første og andre ledd gjeld tilsvarande når eit statsføretak tilhøyrer ei gruppe av føretak som er knytte saman gjennom ei felles leiing. (4) Kongen kan ved enkeltvedtak eller i forskrift bestemme at paragrafen her skal gjelde for delar av eit konsern eller ei slik gruppe.

Regelen bestemmer hvordan ansatte i et konsern kan få rett til å velge styremedlemmer i et statlig morselskap. Dette kan skje gjennom en skriftlig avtale eller ved beslutning fra Kongen.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-3referert av 4 →2 forskrifter →

§ 5-5

Tenestetida til styremedlemer

(1) Styremedlemer tenestegjer i to år. Vedtektene kan fastsetje ei kortare eller lengre tenestetid, men ikkje lengre tid enn fire år. Ved suppleringsval kan vedtektene fastsetje kortare tenestetid. (2) Tenestetida blir rekna frå valet når ikkje noko anna er bestemt. Ho stansar ved avslutninga av det ordinære føretaksmøtet i det året tenestetida går ut, dersom ikkje noko anna er bestemt. (3) Sjølv om tenestetida er ute, skal styremedlemen bli ståande i vervet inntil ein ny medlem er vald. (4) Første og andre ledd gjeld ikkje styremedlemer som er valde etter § 5-3, jf. § 5-4.

Styremedlemmer har normalt en tjenesteperiode på to år, men vedtektene kan endre dette til mellom to og fire år. Medlemmer fortsetter i vervet til en etterfølger er valgt, selv om perioden er utløpt.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-3Statsføretakslova § 5-4

§ 5-6

Avgang og avsetjing før tenestetida tek slutt

(1) Ein styremedlem har rett til å gå av før tenestetida er ute. Styret og departementet skal ha rimeleg førehandsvarsel. (2) Føretaksmøtet kan når som helst gjere vedtak om å avsetje ein styremedlem. Dette gjeld likevel ikkje ein styremedlem som er vald etter § 5-3, jf. § 5-4.

Et styremedlem kan slutte før perioden er over, men må varsle styret og departementet i rimelig tid. Foretaksmøtet kan i utgangspunktet avsette styremedlemmer når som helst, med visse unntak.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-3Statsføretakslova § 5-4

§ 5-7

Suppleringsval

Blir vervet for ein styremedlem avslutta før tenestetida er ute, skal resten av styret varsle føretaksmøtet om at styrevervet har opphøyrt. Dersom det ikkje finst varamedlem, skal føretaksmøtet velje ein ny styremedlem for resten av tenestetida. Det same gjeld om ein styremedlem blir fråteken rettsleg handleevne eller blir sett i konkurskarantene etter konkursloven §§ 142 og 143. Val av ny styremedlem kan utsetjast til neste ordinære føretaksmøte dersom styret framleis er vedtaksført.

Hvis et styremedlem slutter før tiden, skal styret varsle føretaksmøtet. Om det ikke finnes varamedlem, skal føretaksmøtet velge en ny person. Valget kan utsettes til neste møte dersom styret fortsatt kan ta lovlige beslutninger.AI

Se ogsåKonkursloven § 142 første leddKonkursloven § 143

§ 5-8

Varamedlemer og observatørar

Føresegnene i lova her om styremedlemer gjeld tilsvarande for varamedlemer og observatørar så langt dei passar.

Reglene som gjelder for styremedlemmer gjelder også for varamedlemmer og observatører i den grad det er hensiktsmessig.AI

§ 5-9

Godtgjersle

Føretaksmøtet fastset godtgjersle til styremedlemer, varamedlemer og observatørar. Ved konkurs fell retten til godtgjersle bort frå konkursopninga.

Føretaksmøtet bestemmer lønnen til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører. Hvis føretaket går konkurs, stopper utbetalingen av denne lønnen umiddelbart.AI

referert av 1 →

IIOppgåvene til leiinga, sakshandsaming m.m.

§ 5-10

Forvaltninga av føretaket

(1) Forvaltninga av føretaket høyrer under styret. Styret skal sørgje for forsvarleg organisering av verksemda. (2) Styret skal fastsetje planar og budsjett for verksemda til føretaket. Styret kan også fastsetje retningslinjer for verksemda. (3) Styret skal halde seg orientert om gjennomføringa av formålet og den økonomiske stillinga til føretaket. Styret pliktar å sjå til at verksemda, rekneskapen og formuesforvaltninga til føretaket blir kontrollert på forsvarleg vis. (4) Styret set i verk dei undersøkingane det finn nødvendig for å kunne utføre oppgåvene sine. Styret skal setje i verk slike undersøkingar dersom éin eller fleire av styremedlemene krev det.

Styret har det overordnede ansvaret for driften av foretaket og skal sørge for forsvarlig organisering. De fastsetter planer, budsjetter og retningslinjer, samt kontrollerer økonomien og regnskapet. Styret kan gjennomføre undersøkelser når det er nødvendig eller når et styremedlem ber om det.AI

§ 5-11

Særlege avgrensingar i myndet til styret m.m

(1) Før styret gjer vedtak i saker som ein reknar med kan ha vesentleg betydning for formålet til føretaket, eller som i vesentleg grad vil endre karakteren til verksemda, skal saka leggjast fram skriftleg for departementet. Vedtektene kan fastsetje nærare reglar om kva saker som skal leggjast fram for departementet etter første punktum. (2) I vedtektene kan det fastsetjast reglar om høvet til og avgrensingar føretaket har for å ta opp lån og stille garantiar. For avtalar som er i strid med slike vedtektsføresegner, gjeld § 5-32. (3) Styret kan ikkje utan samtykke frå føretaksmøtet inngå avtale om deltaking i eit selskap eller eit anna samarbeidsforhold der føretaket har eit uavgrensa ansvar for dei samla forpliktingane den felles verksemda har, eller for delar av desse forpliktingane.

Styret må informere departementet skriftlig før det tas beslutninger som endrer virksomhetens karakter eller formål betydelig. Vedtektene kan regulere lån og garantier. Samtykke fra føretaksmøtet kreves for avtaler med ubegrenset ansvar.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-32

§ 5-12

Tilsynsansvaret til styret

(1) Styret skal føre tilsyn med den daglege leiinga og verksemda til føretaket elles. (2) Styret kan fastsetje instruks for den daglege leiinga.

Styret har ansvar for å føre tilsyn med den daglige ledelsen og resten av virksomheten i føretaket. Styret kan også bestemme hvilke instrukser den daglige ledelsen skal følge.AI

§ 5-13

Dagleg leiing

(1) Dagleg leiar står for den daglege leiinga av verksemda til føretaket og skal følge dei retningslinjene og pålegga styret har gitt. (2) Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som etter forholda til føretaket er av uvanleg art eller stor betydning. (3) Dagleg leiar kan elles avgjere ei sak etter fullmakt frå styret i det enkelte tilfellet eller når det ikkje går å vente på vedtaket frå styret utan vesentleg ulempe for føretaket. Styret skal snarast underrettast om avgjerda. (4) Dagleg leiar skal sørgje for at rekneskapen til føretaket er i samsvar med lover og forskrifter, og at formuesforvaltninga er ordna på forsvarleg vis.

Daglig leder har ansvaret for den daglige driften og skal følge styrets retningslinjer. Store eller uvanlige saker skal avgjøres av styret, med mindre daglig leder har fullmakt eller det haster. Daglig leder skal også sørge for lovlig regnskap og forsvarlig forvaltning av formue.AI

§ 5-14

Pliktene dagleg leiar har overfor styret

(1) Dagleg leiar skal minst kvar fjerde månad orientere styret om verksemda til føretaket, inklusive om gjennomføringa av formålet til føretaket og om stillinga og resultatutviklinga til føretaket. (2) Styret kan til kvar tid krevje at dagleg leiar gir styret ei nærare utgreiing om bestemte saker. Slik utgreiing kan også den enkelte styremedlemen krevje.

Daglig leder plikter å orientere styret om foretakets drift, resultater og mål minst hver fjerde måned. Styret og enkeltmedlemmer i styret kan når som helst be om utdypende informasjon om spesifikke saker.AI

§ 5-15

Forholdet mellom dotterselskap og morføretak

(1) Styret i eit dotterselskap har plikt til å gi styret i morselskapet opplysningar som er nødvendige for å vurdere stillinga til konsernet og resultatet av verksemda til konsernet. (2) Morselskapet skal underrette styret i eit dotterselskap om forhold som kan ha betydning for konsernet som heilskap. Morselskapet skal også underrette styret i dotterselskapet om avgjerder som kan ha betydning for dotterselskapet, før morselskapet tar ei endeleg avgjerd.

Styret i et datterselskap må gi morselskapet nødvendig informasjon om driften og resultatet. Morselskapet skal på sin side informere datterselskapet om forhold og beslutninger som er viktige for konsernet eller datterselskapet.AI

§ 5-16

Krav om gjelds- og konkurshandsaming

(1) Krav om gjeldsforhandling eller konkursforhandling for føretaket kan berre setjast fram av styret. (2) Under konkurshandsaming representerer styret føretaket som konkursskuldnar.

Det er kun styret som kan kreve at foretaket skal gå gjennom gjeldsforhandlinger eller konkursbehandling. Under en konkursbehandling er det styret som representerer foretaket som skyldner.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringVert endra ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft frå den tid Kongen bestemmer).
§ 5-17

Sakshandsaminga til styret

(1) Styret skal handsame saker i møte, med mindre styreleiaren finn at saka kan leggjast fram skriftleg eller handsamast på annan måte. Handsamingsmåten skal vere forsvarleg. (2) Styreleiaren skal sørgje for at styremedlemene om mogleg kan delta i ei samla handsaming av dei sakene som skal handsamast. Kvar styremedlem og dagleg leiar kan krevje at saka blir handsama i møte. Dersom ei sak skal handsamast i møte, bestemmer styreleiaren møteforma. Meir enn halvdelen av medlemene i styret kan likevel krevje at møtet blir halde som fysisk eller digitalt møte. (3) Styreleiaren leier styrehandsaminga. Deltek verken styreleiaren eller varaleiaren, vel styret ein leiar for styrehandsaminga. (4) Dagleg leiar har rett og plikt til å delta og til å uttale seg når styret handsamar saker, med mindre styret har bestemt anna i den enkelte saka.

Styret skal som hovedregel behandle saker i møter, men styrelederen kan tillate skriftlig behandling. Daglig leder skal delta i behandlingen med mindre styret bestemmer noe annet i den enkelte sak.AI

§ 5-18

Krav om styrehandsaming m.m

(1) Styreleiaren skal sørgje for handsaming av aktuelle saker som høyrer inn under styret. (2) Styremedlemene og dagleg leiar kan krevje at styret handsamar bestemte saker.

Styreleiaren har ansvaret for at saker som styret skal behandle, blir tatt opp. Både styremedlemmene og dagleg leiar kan kreve at styret behandler spesifikke saker.AI

§ 5-19

Førebuing av saker

(1) Dagleg leiar førebur saker som styret skal handsame, i samråd med styreleiaren. (2) Ei sak skal førebuast og leggjast fram slik at styret har eit tilfredsstillande grunnlag for handsaminga.

Daglig leder skal forberede sakene som styret skal behandle, i samråd med styrelederen. Sakene må legges fram slik at styret har et tilfredsstillende grunnlag for behandlingen.AI

§ 5-20

Varsel om styrehandsaming

Styrehandsaming skal varslast på tenleg måte og med nødvendig frist.

Møter i styret skal varsles på en passende måte. Det skal gis nødvendig frist før møtet finner sted.AI

§ 5-21

Styreinstruks

(1) I føretak der dei tilsette har representasjon i styret, skal styret fastsetje ein styreinstruks som gir nærare reglar om arbeidet og sakshandsaminga til styret. (2) Instruksen skal mellom anna innehalde reglar om kva saker styret skal handsame, kva arbeidsoppgåver dagleg leiar har, og kva plikter dagleg leiar har overfor styret. Instruksen skal også innehalde reglar for innkalling og møtehandsaming. (3) Kongen kan gi forskrift om styreinstruks.

I foretak hvor ansatte er representert i styret, skal det utarbeides en styreinstruks. Denne skal fastslå reglene for styrets arbeid, sakshåndtering og daglig leders oppgaver og plikter.AI

§ 5-22

Når styret kan gjere vedtak

(1) Styret kan gjere vedtak når meir enn halvdelen av medlemene er til stades eller deltek i styrehandsaminga, om ikkje strengare krav er fastsette i vedtektene. (2) Styret kan likevel ikkje gjere vedtak utan at alle styremedlemene, om det er mogleg, er gitt høve til å delta i handsaminga av saka. (3) Melder nokon forfall, og det finst varamedlem, skal varamedlemen innkallast.

Styret kan ta beslutninger når over halvparten av medlemmene er til stede, med mindre vedtektene krever mer. Alle medlemmer skal ha mulighet til å delta i saken, og varamedlemmer skal kalles inn ved forfall.AI

referert av 1 →

§ 5-23

Alminnelege fleirtalskrav

(1) Eit styrevedtak krev at fleirtalet av dei styremedlemene som er med på handsaminga av ei sak, har røysta for. Ved likt røystetal gjeld det som møteleiaren har røysta for. Dei som har røysta for eit framlegg som inneber ei endring, må likevel alltid utgjere meir enn ein tredel av alle styremedlemene i føretaket. (2) Strengare røystereglar kan fastsetjast i vedtektene.

Styrevedtak kreves det vanligvis flertall for blant de som deltar i behandlingen. Ved stemmelikhet avgjør møtelederens stemme. Endringer krever at mer enn en tredjedel av alle styrets medlemmer stemmer for.AI

§ 5-24

Fleirtalskrav ved val og tilsetjingar

(1) Ved val og tilsetjingar er den som får flest røyster, å rekne som vald eller tilsett. Styret kan på førehand bestemme at det skal haldast ny avrøysting dersom ingen får fleirtal av dei gitte røystene. (2) Står røystetalet likt ved val av dagleg leiar, gjeld det som møteleiaren har røysta for. (3) Strengare røystereglar kan fastsetjast i vedtektene.

Den som får flest stemmer ved valg og ansettelser, blir valgt eller ansatt. Styret kan bestemme at det skal holdes ny avstemning hvis ingen får flertall. Ved stemmelikhet ved valg av daglig leder er det møtelederens stemme som teller.AI

§ 5-25

Inhabilitet

Ein styremedlem må ikkje delta i handsaminga eller ved avgjerda av spørsmål som har så mykje å seie for eigen del eller for nokon nærståande at medlemen må reknast for å ha framståande personleg eller økonomisk særinteresse i saka. Det same gjeld for dagleg leiar. Aksjeloven § 1-5 første ledd gjeld tilsvarande for kven som skal reknast som nærståande.

Styremedlemmer og daglig leder kan ikke delta i saksbehandling eller beslutninger dersom de eller deres nærstående har en betydelig personlig eller økonomisk interesse i saken.AI

Se ogsåAksjeloven § 1-5

§ 5-26

Misbruk av posisjon i føretaket

(1) Styret og andre som etter §§ 5-29 til 5-31 representerer føretaket, må ikkje gjere noko som er eigna til å gi nokon ein urimeleg fordel til skade for føretaket. (2) Styret og dagleg leiar skal ikkje rette seg etter vedtak av føretaksmøtet eller eit anna føretaksorgan dersom vedtaket strir mot lov eller mot vedtektene til føretaket.

Styret og andre representanter for foretaket kan ikke handle på en måte som gir noen en urimelig fordel på foretakets bekostning. Styret og daglig leder skal ikke følge vedtak som bryter med loven eller foretakets vedtekter.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-29Statsføretakslova § 5-31

§ 5-27

Forbod mot å ta imot gåver m.m

(1) Dei som er tilsette eller har tillitsverv i føretaket, skal ikkje for seg eller andre ta imot gåver, provisjonar, tenester eller andre ytingar frå andre enn føretaket som er eigna til, eller av givaren meinte, å påverke handlingane deira for føretaket. Det same gjeld gåver m.m. som det er forbode å ta imot etter instruks frå føretaksmøtet eller styret. (2) Gåver, tenester eller andre ytingar som er nemnde i første ledd, kan heller ikkje takast imot av ektefellen til vedkomande, av ein person som vedkomande lever saman med, eller av eit selskap der ein person som nemnd i første ledd, aleine eller samla har bestemmande innverknad over verksemda. (3) Den som har teke imot ei yting i strid med forbodet i paragrafen her, pliktar å betale føretaket eit beløp som svarer til verdien av det som urettmessig er motteke.

Ansatte og personer i tillitsverv i foretaket kan ikke ta imot gaver eller fordeler som kan påvirke jobben deres. Forbudet gjelder også for ektefelle, samboer eller selskaper man kontrollerer. Verdien av ulovlige gaver skal betales tilbake til foretaket.AI

referert av 1 →

§ 5-28

Styreprotokoll

(1) Det skal førast protokoll over styrehandsaminga. Protokollen skal minst opplyse om tid og stad, deltakarar, handsamingsmåte og vedtak frå styret. Det skal gå fram at sakshandsaminga oppfyller krava i § 5-22. (2) Er ikkje vedtaket til styret einrøystes, skal protokollen opplyse om kven som har røysta for og imot. Når styremedlemer eller dagleg leiar ikkje er einige i eit vedtak, kan dei krevje å få oppfatninga si ført inn i protokollen. (3) Alle medlemene som har delteke i styrehandsaminga, skal signere protokollen. (4) Protokollen skal snarast, og seinast fjorten dagar etter at styreprotokollen er godkjend av styret, sendast til departementet. (5) Protokollen skal oppbevarast på forsvarleg vis i heile levetida til føretaket.

Det skal førast protokoll over styrebehandling i statsføretaket. Protokollen skal innehalde informasjon om møtet og vedtaka, og skal signerast av alle deltakarar. Den skal sendast til departementet og oppbevarast trygt så lenge føretaket eksisterer.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-22

IIIForholda til føretaket utetter

§ 5-29

Representasjon utetter

Styret representerer føretaket utetter og teiknar føretaksnamnet til føretaket.

Styret har ansvaret for å representere føretaket utad. Det er styret som har rett til å signere på vegne av føretaket.AI

referert av 2 →

§ 5-30

Fullmakt til å teikne føretaksnamnet til føretaket

(1) Styret kan gi styremedlemer eller dagleg leiar rett til å teikne føretaksnamnet til føretaket. Slik fullmakt kan fastsetjast i vedtektene, som også kan avgrense myndet styret har til å gi rett til å teikne føretaksnamnet til føretaket. (2) Retten til å teikne føretaksnamnet til føretaket kan når som helst kallast tilbake. Styret kan kalle tilbake vedtektsfesta fullmakt når ein ikkje kan vente på vedtak frå føretaksmøtet utan å valde føretaket skade.

Styret kan bestemme hvem som har rett til å signere på vegne av foretaket. Denne rettigheten kan trekkes tilbake når som helst. I visse tilfeller kan styret trekke tilbake rettigheter som står i vedtektene for å unngå skade for foretaket.AI

§ 5-31

Representasjonen til dagleg leiar utetter

Dagleg leiar representerer føretaket utetter i saker som inngår i den daglege leiinga.

Dagleg leiar har rett til å representere føretaket utad i saker som gjeld den daglege leiinga.AI

referert av 2 →

§ 5-32

Overskriding av mynde

Har nokon som representerer føretaket utetter etter reglane i §§ 5-29 til 5-31, ved disposisjon på vegner av føretaket gått ut over myndet sitt, er disposisjonen ikkje bindande for føretaket når føretaket godtgjer at medkontrahenten forstod eller burde ha forstått at myndet vart overskride, og det ville vere uheiderleg å gjere disposisjonen gjeldande.

Hvis en person som representerer foretaket har gjort noe de ikke hadde lov til, er ikke avtalen bindende for foretaket. Dette gjelder dersom motparten visste eller burde ha visst om dette, og det ville vært uredelig å kreve at avtalen skulle gjelde.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-29Statsføretakslova § 5-31referert av 1 →

§ 5-33

Manglar ved val av styreleiar eller tilsetjing av dagleg leiar

Etter at val av styremedlem eller tilsetjing av dagleg leiar er registrert i Føretaksregisteret, kan manglar ved valet eller tilsetjinga ikkje påkallast overfor ein tredjepart, med mindre føretaket godtgjer at tredjeparten kjente til mangelen.

Feil ved valg av styremedlemmer eller ansettelse av daglig leder kan ikke brukes mot utenforstående etter at dette er registrert i Foretaksregisteret. Unntaket er dersom foretaket kan bevise at den andre parten visste om feilen.AI

Kapittel 6. Revisjon

IRevisjon

§ 6-1

Føretaksrevisjon

(1) Eit statsføretak er revisjonspliktig etter revisorloven. (2) Eit statsføretak skal ha minst éin statsautorisert revisor. (3) Føretaksmøtet vel revisor og godkjenner også godtgjersla til revisor. (4) I statsføretak som har plikt til å utarbeide berekraftsrapportering etter regnskapsloven § 2-3, skal revisor også attestere berekraftsrapporteringa. Føretaksmøtet kan i staden velje ein annan revisor eller ein uavhengig tilbydar av attestasjonstenester til å attestere berekraftsrapporteringa dersom det er tillate etter revisorloven § 1-3. (5) Styret skal kvart år ha eit møte med revisor utan at dagleg leiar eller andre frå den daglege leiinga deltek. Aksjeloven § 7-5 a gjeld tilsvarande.

Statsforetak plikter å ha revisjon og skal ha minst én statsautorisert revisor. Føretaksmøtet bestemmer hvem som skal være revisor og hva revisoren skal få betalt. Styret skal ha et årlig møte med revisor uten at den daglige ledelsen er til stede.AI

Se ogsåRegnskapsloven § 2-3 første leddRevisorloven § 1-3Aksjeloven § 7-5 a

§ 6-2

Opphøyr av oppdraget til revisor. Nyval av revisor

Aksjeloven § 7-2 om opphøyr av oppdraget til revisor og § 7-3 første ledd om nyval av revisor gjeld tilsvarande.

Reglene for hvordan en revisors oppdrag avsluttes og hvordan en ny revisor velges, følger de samme reglene som i aksjeloven.AI

Se ogsåAksjeloven § 7-2Aksjeloven § 7-3

§ 6-3

Revisjonsmelding

Revisor skal for kvart rekneskapsår gi ei revisjonsmelding til føretaksmøtet. Styret skal ha fått revisjonsmeldinga seinast to veker før det ordinære føretaksmøtet.

Revisor skal gi en revisjonsmelding til føretaksmøtet for hvert regnskapsår. Styret skal motta denne meldingen senest to uker før det ordinære føretaksmøtet.AI

§ 6-4

Retten og plikta revisor har til å delta i føretaksmøtet

Revisor skal delta i føretaksmøtet når dei sakene som skal handsamast, er av ein slik art at dette må reknast som nødvendig. I tillegg har revisor rett til å delta i føretaksmøtet. Deltakinga kan skje digitalt, med mindre styret krev at revisor deltek fysisk.

Revisor har rett til å delta i føretaksmøtet og plikt til å delta når sakene gjer det nødvendig. Deltakinga kan skje digitalt, med mindre styret krev fysisk oppmøte.AI

IIRiksrevisjonens kontroll

§ 6-5

Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltninga av interessene til staten og kan gjere undersøkingar m.m. i føretaket og dei heileigde dotterselskapa til føretaket etter lov om Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har rett til å kontrollere hvordan statens interesser forvaltes. De kan utføre undersøkelser i foretaket og i dets heleide datterselskaper.AI

Kapittel 7. Føretaksendringar m.m.

§ 7-1

Fusjon (samanslåing) med anna statsføretak

(1) Kongen i statsråd kan gjere vedtak om at eit statsføretak (det overtakande føretaket) skal overta eigedelane, rettane og forpliktingane til eit anna statsføretak (det overdragande føretaket) som heilskap. (2) Når det er gjort vedtak etter første ledd, skal styra i føretaka som skal slåast saman, utarbeide ein felles fusjonsplan. Fusjonen blir vedteken ved at føretaksmøta i føretaka godkjenner fusjonsplanen. Føresegnene i aksjeloven §§ 13-6, 13-9, 13-11 og 13-13 til 13-17 gjeld tilsvarande så langt dei passar.

Kongen i statsråd kan bestemme at ett statsforetak skal overta alt et annet statsforetak eier og er ansvarlig for. Styrene i foretakene må lage en felles plan som må godkjennes av foretaksmøtene for at sammenslåingen skal skje.AI

Se ogsåAksjeloven § 13-6Aksjeloven § 13-9Aksjeloven § 13-11Aksjeloven § 13-13

§ 7-2

Fisjon (deling) av statsføretak

(1) Kongen i statsråd kan gjere vedtak om at eit statsføretak (det overdragande føretaket) skal a) fordele eigedelane, rettane og forpliktingane sine på føretaket sjølv og eitt eller fleire overtakande statsføretak, eller b) fordele eigedelane, rettane og forpliktingane sine på to eller fleire overtakande statsføretak. (2) Styret i det overdragande føretaket skal utarbeide ein fisjonsplan. Aksjeloven §§ 13-6, 13-9, 13-11 og 14-4 første ledd nr. 1 gjeld tilsvarande så langt føresegnene passar. Ved fisjon ved overføring til eksisterande føretak skal styra i dei føretaka som deltek, utarbeide ein felles fisjonsplan. (3) I det overdragande føretaket blir fisjonen vedteken ved at føretaksmøtet godkjenner fisjonsplanen. Ved fisjon ved overføring til eksisterande føretak er det føretaksmøtet i det eller dei overtakande føretaka som gjer vedtaket om fisjon. (4) Aksjeloven §§ 14-7 til 14-11 gjeld tilsvarande så langt føresegnene passar.

Reglene forklarer hvordan et statlig foretak kan deles i to eller flere foretak. Dette krever et vedtak fra Kongen i statsråd og en godkjent plan for hvordan eiendeler, rettigheter og forpliktelser skal fordeles.AI

Se ogsåAksjeloven § 13-6Aksjeloven § 13-9Aksjeloven § 13-11Aksjeloven § 14-4

§ 7-3

Fusjon (samanslåing) av eit statsføretak med eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap

(1) Kongen i statsråd kan gjere vedtak om at eit statsføretak (det overdragande føretaket) kan overdra eigedelane, rettane og forpliktingane sine som heilskap til eit aksjeselskap eller eit allmennaksjeselskap (det overtakande selskapet) mot at staten får ei av desse formene for vederlag: a) aksjar i det overtakande selskapet b) slike aksjar med eit tillegg som ikkje må overstige 20 prosent av det samla vederlaget. (2) Ved fusjonen gjeld reglane om fusjon i aksjeloven §§ 13-3 til 13-22 tilsvarande dersom det overtakande selskapet er eit aksjeselskap, og reglane om fusjon i allmennaksjeloven §§ 13-3 til 13-23 dersom det overtakande selskapet er eit allmennaksjeselskap. Når reglane i aksjeloven eller allmennaksjeloven blir nytta, er det føretaksmøtet som blir rekna som generalforsamlinga til det overdragande føretaket.

Kongen i statsråd kan beslutte at et statsforetak skal slås sammen med et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Ved en slik sammenslåing overføres alle eiendeler, rettigheter og plikter, og staten mottar aksjer eller aksjer med et begrenset tillegg som betaling.AI

Se ogsåAksjeloven § 13-3Aksjeloven § 13-22Allmennaksjeloven § 13-23

§ 7-4

Fusjon (samanslåing) av eit statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap med eit statsføretak m.m

(1) Eit statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap (det overdragande selskapet) kan overdra eigedelane, rettane og forpliktingane sine som heilskap til eit statsføretak (det overtakande føretaket). Styra i det overdragande selskapet og det overtakande føretaket skal utarbeide ein felles fusjonsplan. Fusjonen blir vedteken ved at generalforsamlinga i det overdragande selskapet og føretaksmøtet i det overtakande føretaket godkjenner fusjonsplanen. Føresegnene i aksjeloven §§ 13-6, 13-9, 13-11 og 13-13 til 13-17 eller allmennaksjeloven §§ 13-6, 13-11 og 13-14 til 13-18 gjeld tilsvarande så langt dei passar. (2) Første ledd gjeld tilsvarande ved fusjon mellom eit heileigd dotterselskap til eit statsføretak og statsføretaket, der statsføretaket er det overtakande føretaket.

Reglene beskriver hvordan et statlig aksjeselskap kan slås sammen med et statsføretak. Dette skjer ved at alle eiendeler, rettigheter og plikter overføres, og at en felles plan blir godkjent av begge parter.AI

Se ogsåAksjeloven § 13-6Aksjeloven § 13-9Aksjeloven § 13-11Aksjeloven § 13-13

§ 7-5

Omdanning av statleg verksemd til statsføretak

(1) Ei statleg verksemd eller ein del av ei slik verksemd kan som heilskap overførast til eit statsføretak ved at eigedelar, rettar og forpliktingar som er knytte til verksemda, blir overførte til eit statsføretak. (2) Det skal utarbeidast ein plan for overføringa. Skal statsføretaket stiftast i samband med overføringa, skal planen takast inn i stiftingsdokumentet, jf. § 2-2. Føresegnene om stifting av statsføretak i lova her gjeld tilsvarande. Skal verksemda overførast til eit eksisterande statsføretak, skal leiinga av den statlege verksemda og styret i statsføretaket utarbeide planen i fellesskap. Føretaksmøtet til statsføretaket skal godkjenne planen. (3) Føresegnene i aksjeloven §§ 13-9, 13-11 og 13-13 til 13-17 gjeld tilsvarande så langt føresegnene passar.

En statlig virksomhet, eller deler av den, kan gjøres om til et statsforetak. Dette skjer ved at eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres, og det kreves at det utarbeides en plan for hvordan dette skal gjøres.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 2-2Aksjeloven § 13-9Aksjeloven § 13-11Aksjeloven § 13-13

§ 7-6

Omdanning av statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap til statsføretak m.m

(1) Eit statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap kan dannast om til eit statsføretak ved at generalforsamlinga til selskapet gjer vedtak om dette. Selskapet må ved omdanninga ha ein eigenkapital som minst svarer til innskotskapitalen som følger av vedtektene statsføretaket skal ha etter at statsføretaket er oppretta. Føresegnene om stifting av statsføretak i lova her gjeld tilsvarande. (2) Styret i aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet skal utarbeide eit framlegg til omdanningsvedtak og ein plan for omdanninga. Planen skal mellom anna innehalde framlegg til vedtekter for statsføretaket. (3) Aksjeloven §§ 15-2 og 15-3 gjeld tilsvarande. (4) Kongen kan i forskrift eller for det enkelte tilfellet gi nærare føresegner om omdanning til statsføretak etter paragrafen her.

Et statlig aksjeselskap kan gjøres om til et statsforetak dersom generalforsamlingen vedtar dette. Selskapet må ha tilstrekkelig egenkapital for å gjennomføre endringen, og styret må utarbeide en plan og forslag til vedtekter.AI

Se ogsåAksjeloven § 15-2Aksjeloven § 15-3referert av 1 →

§ 7-7

Omdanning av statsføretak til statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap

(1) Eit statsføretak kan dannast om til eit statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap ved at føretaksmøtet til føretaket gjer vedtak om dette. Føretaket må ved omdanninga ha ein eigenkapital som minst svarer til den aksjekapitalen som aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet som føretaket skal dannast om til, skal ha. Reglane om utgreiing i aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-6 gjeld tilsvarande. (2) § 7-6 andre og tredje ledd gjeld tilsvarande. (3) Kongen kan i forskrift eller for det enkelte tilfellet gi nærare føresegner om omdanning til statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap etter paragrafen her.

Et statsforetak kan gjøres om til et statlig aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvis foretaksmøtet vedtar dette. Foretaket må ha nok egenkapital til å dekke den nye aksjekapitalen.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-6 første leddStatsføretakslova § 7-6

Kapittel 8. Oppløysing og avvikling

§ 8-2

Vedtak om val av avviklingsstyre og avviklingsmåte

(1) Når Kongen i statsråd har vedteke å løyse opp føretaket, skal departementet innan to veker kalle inn til og halde føretaksmøte der det blir valt eit avviklingsstyre og gitt nærare reglar om avviklingsmåten. (2) Når avviklingsstyret er valt, trer det ordinære styret og dagleg leiar ut av funksjon.

Når det er bestemt at et statsforetak skal oppløses, skal departementet kalle inn til et møte for å velge et avviklingsstyre og bestemme hvordan avviklingen skal foregå. Når dette styret er valgt, opphører det vanlige styret og daglig leder å fungere.AI

§ 8-3

Melding til Føretaksregisteret

Vedtak om å løyse opp føretaket skal straks meldast til Føretaksregisteret.

Når det er vedtatt at et statsforetak skal løses opp, skal dette meldes til Føretaksregisteret med en gang.AI

§ 8-4

Kreditorvarsel

(1) Ved registrering av meldinga om oppløysing skal Føretaksregisteret kunngjere vedtaket om å løyse opp føretaket i den digitale kunngjeringspublikasjonen til Brønnøysundregistera. I kunngjeringa skal kreditorane til føretaket varslast om at dei må melde krava sine til leiaren av avviklingsstyret innan seks veker frå kunngjeringa. Namnet og adressa til leiaren skal gå fram av kunngjeringa. (2) Alle kreditorar med kjend adresse skal, om det er mogleg, varslast særskilt av føretaket.

Når eit statsføretak vert oppløyst, skal dette kunngjerast digitalt. Kreditorar får beskjed om at krav må meldast til leiaren av avviklingsstyret innan seks veker. Føretaket skal også prøve å varsle kjende kreditorar direkte.AI

referert av 2 →

§ 8-5

Stillinga til føretaket under avviklinga

Aksjeloven § 16-5 om stillinga til selskapet under avviklinga gjeld tilsvarande for føretaket.

Reglene i aksjeloven om hvordan et selskap skal være organisert under en avvikling gjelder også for statsføretak.AI

Se ogsåAksjeloven § 16-5

§ 8-6

Avviklingsbalanse m.m

(1) Styret skal lage ei oversikt over eigedelane, rettane og forpliktingane til føretaket og gjere opp ein balanse med tanke på avviklinga. (2) Oversikta og balansen skal reviderast. (3) Oversikta og balansen skal i revidert stand sendast til departementet.

Styret i et statsforetak skal lage en oversikt over alt foretaket eier og skylder når det skal avvikles. Denne oversikten og balansen skal revideres før den sendes til departementet.AI

§ 8-7

Dekning av forpliktingane til føretaket

(1) Styret skal sørgje for at forpliktingane til føretaket blir dekte så langt ikkje ein kreditor har gitt avkall på krav eller samtykkjer i å ta ein annan som skyldnar i staden. (2) Om ein kreditor ikkje blir funnen eller nektar å ta imot det som kreditoren har til gode, skal beløpet deponerast i Noregs Bank etter reglane i lov om deponering i gjeldshøve.

Styret må sørge for at all gjeld til foretaket blir betalt, med mindre kreditor har gitt opp kravet eller godtar en annen skyldner. Hvis en kreditor ikke kan finnes eller nekter å ta imot pengene, skal beløpet settes inn på en konto i Noregs Bank.AI

referert av 2 →

§ 8-8

Utdeling til staten

(1) Utdeling av midlar frå føretaket til staten av anna overskot enn utbyte etter § 3-8 kan ikkje skje før forpliktingane til føretaket er dekte og det er gått minst seks veker sidan kunngjeringa av kreditorvarselet i den digitale kunngjeringspublikasjonen til Brønnøysundregistera etter § 8-4. (2) Utdeling kan likevel skje når det berre står att uvisse eller omtvista forpliktingar og det blir avsett eit tilstrekkeleg beløp til dekning av dei. Med mindre anna er avtalt, skal beløpet setjast inn på felleskonto for føretaket og den kreditoren det gjeld, slik at uttak ikkje kan gjerast utan skriftleg samtykke frå begge partane eller endeleg dom.

Penger kan ikke utbetales fra et foretak til staten før alle forpliktelser er betalt og det har gått minst seks uker etter varsel til kreditorer. Unntak gjelder hvis det bare er usikre krav igjen, forutsatt at det settes av nok penger til disse.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 3-8Statsføretakslova § 8-4referert av 1 →

§ 8-9

Endeleg oppløysing

(1) Etter at utdelinga er avslutta, skal styret leggje fram eit revidert sluttoppgjer for føretaksmøtet. (2) Når sluttoppgjeret er godkjent av føretaksmøtet, skal styret melde til Føretaksregisteret at føretaket er endeleg oppløyst. (3) Føresegnene om oppbevaringsplikt for selskapsdokument m.m. i aksjeloven § 16-10 fjerde og femte ledd gjeld tilsvarande for avviklingsstyret.

Når utdelingen er ferdig, skal styret legge fram et revidert sluttoppgjør. Etter at dette er godkjent, skal styret melde fra til Føretaksregisteret om at foretaket er endelig oppløst. Regler om oppbevaring av selskapsdokumenter gjelder også her.AI

Se ogsåAksjeloven § 16-10

§ 8-10

Ansvar for udekte forpliktingar

(1) Overfor kreditorar som ikkje har fått dekning etter § 8-7 og heller ikkje er tilstrekkeleg tryggja ved avsetning etter § 8-8 andre ledd, heftar staten inntil verdien av det som staten har teke imot ved oppløysinga av føretaket. Overfor slike kreditorar heftar dessutan styremedlemene solidarisk utan avgrensing dersom det ikkje blir godtgjort at dei har opptredd med tilbørleg aktsemd. (2) Krav frå kreditorar etter første ledd blir forelda tre år etter at den endelege oppløysinga av føretaket vart registrert i Føretaksregisteret.

Staten er ansvarlig for gjeld som ikke er dekket ved oppløsning, men kun opp til verdien av det staten mottok. Styremedlemmer kan bli personlig ansvarlige for resten dersom de ikke har vært tilstrekkelig aktsomme.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 8-7Statsføretakslova § 8-8referert av 1 →

Kapittel 9. Erstatnings- og straffansvar m.m.

§ 9-1

Erstatningsansvar

(1) Statsføretaket, staten eller andre kan krevje at dagleg leiar eller styremedlemer erstattar skade som dei i den nemnde eigenskapen har valda vedkomande med forsett eller aktlaust. (2) Statsføretaket, staten eller andre kan også krevje erstatning av den som med forsett eller aktlaust har medverka til skadevalding som nemnd i første ledd. Det kan krevjast erstatning av medverkaren sjølv om skadevaldaren ikkje kan haldast ansvarleg fordi vedkommande ikkje har handla med forsett eller vist aktløyse. (3) Aksjeloven §§ 17-2, 17-3, 17-5 og 17-6 gjeld tilsvarande så langt føresegnene passar. Aksjeloven §§ 17-3 og 17-5 gjeld tilsvarande for myndet til å krevje offentleg påtale og reise privat straffesak så langt føresegnene passar. Aksjeloven § 17-5 gjeld tilsvarande for krav frå føretaket på tilbakeføring etter § 3-7 og krav på ulovlege gåveytingar etter § 5-27 tredje ledd.

Dagleg leiar og styremedlemmer kan bli erstatningsansvarlege dersom dei med vilje eller ved uaktsomhet valdar skade i jobben sin. Personar som har bidratt til skaden med vilje eller ved uaktsomhet, kan også bli kravd for erstatning.AI

Se ogsåAksjeloven § 17-2Aksjeloven § 17-3Aksjeloven § 17-5Aksjeloven § 17-6

§ 9-2

Straffansvar

(1) Om medlemer av styret, dagleg leiar eller revisor med forsett eller aktlaust bryt ei føresegn som er gitt i eller i medhald av lova her, blir dei straffa med bøter eller, under skjerpande forhold, med fengsel i inntil eitt år. (2) Om medlemer av styret, dagleg leiar eller revisor viser grov uforstand når dei utfører vervet sitt for føretaket, blir dei straffa med bøter eller, under skjerpande forhold, med fengsel i inntil eitt år. (3) Foreldingsfristen for å reise straffesak etter første og andre ledd er fem år.

Styremedlemmer, daglig leder og revisorer kan straffes med bøter eller fengsel dersom de bryter loven eller utviser grov uforstand i vervet sitt. Foreldelsesfristen for å reise straffesak er fem år.AI

Kapittel 10. Ikraftsetjing, overgangsføresegner og endringar i andre lover

§ 10-1

Ikraftsetjing

(1) Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Kongen kan setje føresegnene i kraft til ulik tid. (2) Frå den tida lova tek til å gjelde, blir lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak oppheva.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det, og ulike deler av loven kan starte på forskjellige tidspunkter. Når denne loven begynner å gjelde, opphører den gamle loven om statsforetak fra 1991 å være gyldig.AI

Noter (1)
  • Note 1Frå 1. januar 2026 iflg. res. 10 april 2025 nr. 644 .
§ 10-2

Overgangsføresegner

(1) Eit statsføretak som er oppretta før lova tek til å gjelde, blir rekna som statsføretak og følger reglane i lova her. (2) Forskrifter som er gitt i medhald av lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak, gjeld også etter at lova her har teke til å gjelde. (3) Departementet kan gi nærare overgangsføresegner i forskrift.

Statsforetak som ble opprettet før loven trådte i kraft, følger reglene i denne loven. Tidligere forskrifter om statsforetak gjelder fortsatt, og departementet kan bestemme flere overgangsregler.AI

§ 10-3

Endringar i andre lover

Frå den tida lova trer i kraft, skal følgande endringar gjerast i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at det skal gjøres endringer i andre lover fra det tidspunktet denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan eie et statsforetak?

Loven skal sikre at saksbehandlingen er tilpasset at staten er eneste eier av statsforetak. Formålet er at disse foretakene skal kunne utføre sine samfunnsoppgaver eller virksomhet på en effektiv måte.

Åpne § 1-1
Hvem eier selskapene denne loven gjelder for?

Loven gjelder for selskaper som staten eier alene, og som Kongen har bestemt at loven skal gjelde for.

Åpne § 1-2
Kan et statlig foretak inngå avtaler med private?

Et statlig foretak fungerer som en selvstendig part. Det kan inngå avtaler med både private og offentlige myndigheter, og kan saksøkes eller saksøke i domstolene.

Åpne § 1-3
Må staten betale gjelden til et statsforetak?

Staten er ikke ansvarlig for gjelden eller andre forpliktelser som et statsforetak har til sine kreditorer. Staten har heller ingen plikt til å skyte inn mer penger i foretaket eller et konkursbo enn det som følger av stiftelsesdokumentet eller vedtak om kapitaløkning.

Åpne § 1-4
Hva utgjør et konsern?

Et konsern består av et morselskap og ett eller flere datterselskaper. Et statlig foretak regnes som morselskap hvis det har bestemmende innflytelse over et annet selskap, for eksempel gjennom eierskap av aksjer eller rett til å bestemme styret.

Åpne § 1-5
Gjelder forvaltningsloven for statlige foretak?

Forvaltningsloven og statsansatteloven gjelder ikke for statlige foretak eller de som jobber der.

Åpne § 1-6
Kan man endre lovens regler i vedtektene?

Reglene i denne loven kan ikke endres eller fravikes i vedtektene, med mindre loven uttrykkelig sier at det er tillatt.

Åpne § 1-7
Hvordan skal dokumentasjon som loven krever håndteres?

Dokumentasjon pålagt av loven skal oppbevares trygt slik at informasjon ikke går tapt og er tilgjengelig fra Norge. Dokumentene må være lesbare og forståelige. Digitale løsninger kan brukes for skriftlige meldinger.

Åpne § 1-8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 79 (2025–2026)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling)

Stortinget · 9. juni 2026

Innst. 355 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Forskrifter med hjemmel i denne loven

3 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Statsføretakslova.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.