Lov om tjenestepensjon
Tjenestepensjonsloven
Innhold81 paragrafer
Kapittel 1. Virkeområde. Definisjoner
Virkeområde
Denne loven gjelder for tjenestepensjonsordninger og bedrifter som har slike ordninger. Den beskriver hvilke typer pensjonsinnretninger som kan opprette slike ordninger, inkludert selskaper og pensjonskasser fra Norge og EØS. Loven gjelder også for Svalbard.AI
Definisjoner
Denne bestemmelsen forklarer hva ulike ord og uttrykk betyr når man bruker loven om tjenestepensjon. Den gir definisjoner av hvem som regnes som medlemmer, forsikrede og barn, samt hva som ligger i begreper som pensjonsbeholdning og pensjonsplan.AI
Forskrifter
Kongen har myndighet til å lage mer detaljerte regler for hvordan denne loven skal brukes og gjennomføres.AI
Kapittel 2. Opprettelse av pensjonsordninger
Adgang til å opprette pensjonsordning
Bedrifter kan opprette pensjonsordninger som gir arbeidstakere alderspensjon i tillegg til folketrygden. Ordningen skal inkludere forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet. Bedriften kan også tegne forsikring for uførepensjon og ytelser til etterlatte.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 2-4omtalt i 2 kilder →referert av 4 →
Minstekrav
Bestemmelsen setter krav til hvor mange ansatte et foretak må ha for å kunne opprette en pensjonsordning. Det finnes ulike alternativer for hvordan dette kravet kan oppfylles. Ordningen må avsluttes dersom kravene ikke lenger er oppfylt over tid.AI
Pensjonsplan
Det skal finnes en pensjonsplan for pensjonsordningen. Denne planen skal beskrive hvordan innskudd og premier beregnes og betales, hvordan pensjonsbeholdningen bygges opp, og hvordan den årlige pensjonen beregnes og betales ut.AI
Styringsgruppe
Bedrifter med 15 eller flere medlemmer i pensjonsordningen må ha en styringsgruppe på minst tre personer. Gruppen skal uttale seg om forvaltningen av ordningen og behandle regelverket før det endres eller vedtas.AI
Pensjonsinnretningens plikter
En pensjonsinnretning kan bare ta over en tjenestepensjonsordning hvis avtalen og ordningen følger loven og forskriftene. Innretningen må også sjekke at alle pensjonsordninger i foretaket samlet sett følger regelverket.AI
Ligningsforhold
Dokumenter om tjenestepensjon skal tydelig vise at de gjelder denne loven. Det skal gis spesifiserte opplysninger om innbetalinger, og pensjonsinnretningen og foretaket er ansvarlige for at informasjonen er riktig.AI
Tilsyn
Finanstilsynet fører tilsyn med tjenestepensjonsordninger. De kan pålegge rettelser ved lovbrudd, endre feilaktige beregninger og i grove tilfeller avvikle ordningen eller bytte ut styret.AI
Informasjon til arbeidstakerne
Arbeidsgiver skal gi ansatte skriftlig informasjon om reglene for pensjonsordningen og rettighetene deres. Endringer i regelverket skal også meldes skriftlig. Ansatte kan be om detaljert informasjon om opptjening og verdi av pensjonsrettighetene sine.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778).
Adgang til å ha kombinerte pensjonsordninger
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 2-10Foretakspensjonsloven § 2-9Tjenestepensjonsloven § 4-7Foretakspensjonsloven § 2-12 første leddreferert av 2 →
Parallelle pensjonsordninger
En bedrift kan ha både en ytelsesbasert og en innskuddsbasert pensjonsordning samtidig. En ansatt kan imidlertid bare være med i én av disse ordningene. Ordningene skal være rimelig utformet i forhold til hverandre, og rettigheter ved uførhet og død skal være like.AI
Arbeidstakernes valgrett
Hvis en arbeidsgiver har flere pensjonsordninger, kan hver ansatt i utgangspunktet velge hvilken de vil være med i. Dette gjelder også for nyansatte. Man kan imidlertid ikke velge en ordning hvis medlemskravet for den ordningen ikke er oppfylt.AI
Flytting av medlemskap
Reglene bestemmer når en arbeidstaker kan flytte medlemskapet sitt mellom ulike pensjonsordninger. Det er alltid rett til flytting dersom det skjer vesentlige endringer i pensjonsplanen eller regelverket som påvirker fremtidige rettigheter.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 6-1
Kapittel 3. Medlemskap i pensjonsordningen
Krav til regelverket
Regelverket for tjenestepensjon skal forklare hvordan man blir medlem. Det er mulig å ha egne regler eller unntak for bestemte grupper av ansatte, så lenge disse følger loven og forskriftene.AI
Alminnelige regler om medlemskap
Hovedregelen er at alle arbeidstakere over 13 år skal være med i bedriftens pensjonsordning. Det finnes unntak for dem som allerede har en tilsvarende pensjonsordning betalt av bedriften, eller for personer som ikke er pliktige medlemmer i folketrygden.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810).
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 3-4omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →
Nye arbeidstakere
Nye ansatte blir medlemmer i pensjonsordningen når de har mottatt lønn tilsvarende rapporteringspliktig lønn i a-meldingen. Bedriften kan velge å ha lavere eller ingen krav til lønn, og uten minstekrav blir man medlem fra første arbeidsdag.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810).
Arbeidstakere i deltidsstilling
Ansatte i deltidsstillinger skal tjene opp pensjon i forhold til hvor mye de jobber. Opptjeningen beregnes ut fra hva man ville fått dersom man hadde jobbet fullt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810).
Arbeidstakere med permisjon
Arbeidstakere i tidsbegrenset permisjon som skal returnere til jobben, skal normalt beholde medlemskapet i pensjonsordningen. Dette kan fravikes gjennom egne regler i regelverket eller ved lovbestemt permisjon med annen pensjonsordning. Regelverket kan også bestemme at permitterte ved driftsinnskrenkninger skal være medlemmer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 17 april 2020 nr. 22, 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810, tidligere § 3-6), 17 april 2020 nr. 22 (i kraft 1 mars 2022. Forlenget til og med 30 juni 2021 iflg. res 9 okt 2020 nr. 2006, forlenget til og med 30. september 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2031, forlenget til og med 31. oktober 2021 iflg. res. 24 sep 2021 nr. 2841, forlenget til og med 31. desember 2021 iflg. res. 29 okt 2021 nr. 3104, forlenget til og med 28. februar 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3813, fjerde og femte ledd ble opphevet).
Arbeidstakere som ikke er arbeidsføre
En arbeidstaker som er syk eller ellers ikke arbeidsfør når ansettelsen starter, blir som hovedregel ikke medlem av pensjonsordningen før arbeidet faktisk begynner. Dette gjelder med mindre det finnes egne regler om det motsatte.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810, tidligere § 3-7).
Eldre arbeidstakere
Arbeidstakere skal inkluderes i pensjonsordningen frem til de er 75 år. Dette gjelder selv om man allerede mottar pensjon. Man har rett til videre pensjonsopptjening frem til fylte 75 år dersom man fortsatt jobber i en stilling.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810, tidligere § 3-8).
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 3-3Tjenestepensjonsloven § 3-6omtalt i 1 kilde →
Kapittel 4. Alderspensjon
IAlminnelige regler
Retten til alderspensjon
Ansatte i en pensjonsordning sparer opp til alderspensjon hvert år. Denne oppsparte pensjonen forsvinner dersom medlemmet dør.AI
Krav til pensjonsplanen
Pensjonsplanen skal beskrive hvordan pensjon beregnes, betales inn og utbetales. Innskuddene baseres på lønn opp til en viss grense, og det skal være høyere innskudd for kvinner enn for menn. Personer i deltidsstillinger får innskudd i forhold til sin stillingsbrøk.AI
Beregning av lønn
Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel den lønnen en ansatt mottar fra foretaket i løpet av året. Lønnsendringer gjelder for pensjonsplanen fra det tidspunktet de trer i kraft. Det kan i pensjonsplanen bestemmes at visse tillegg ikke skal regnes med, eller at det skal gjøres et fradrag.AI
Endring av pensjonsplanen
Før pensjonsplanen endres, skal styringsgruppen uttale seg. Det er ikke lov å endre planen eller beregningsgrunnlaget på en måte som reduserer medlemmers rett til alderspensjon på endringstidspunktet.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 2-4
IIPensjonsopptjening. Kostnader og risikopremier
Årlig oppbygging av pensjonsbeholdning
Bestemmelsen forklarer hvordan pensjonsbeholdningen vokser gjennom årlige innskudd fra arbeidsgiver, avkastning på pengene og visse tilleggsbeløp. Den beskriver også at midler fra medlemmer som dør før pensjonsuttak, skal fordeles mellom de andre medlemmene.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 4-7Tjenestepensjonsloven § 2-1Tjenestepensjonsloven § 4-6referert av 1 →
Valgfri garantert regulering av pensjonsbeholdningen
Pensjonsplanen kan bestemme at pensjonsbeholdningen øker årlig basert på lønnsvekst i folketrygden eller i foretaket. Denne økningen gjelder ikke for dem som har sluttet i jobben eller tatt ut full pensjon.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 5-5omtalt i 2 kilder →referert av 6 →1 forskrift →
Grenser for årlig innskudd
Loven setter maksgrenser for hvor mye arbeidsgiver kan betale i årlig pensjonsinnskudd for ansatte. Det finnes egne satser for lønn opp til 12 G og for lønn mellom 7,1 G og 12 G. Visse tillegg og kostnader kommer i tillegg til disse grensene.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 4-5Tjenestepensjonsloven § 4-2Tjenestepensjonsloven § 4-6Tjenestepensjonsloven § 4-14omtalt i 3 kilder →referert av 6 →
Årlige kostnader og risikopremier
Arbeidsgiver skal betale for administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen. Bedriften skal også dekke årlige premier for innskuddsfritak ved uførhet og vederlag for avkastningsrisiko som tillegg til pensjonsinnskuddene.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 2-1Tjenestepensjonsloven § 5-1Tjenestepensjonsloven § 5-7omtalt i 2 kilder →referert av 4 →
IIIUttak av alderspensjon mv.
Alder ved uttak av alderspensjon
Hovedregelen er at alderspensjon kan tas ut fra fylte 62 år. Det kan gjøres unntak for yrker med uvanlig belastning eller særlige krav til ansatte. Det kan ikke kreves at man må ta ut folketrygd eller slutte i jobb for å få pensjonen.AI
Utbetalingstid
Alderspensjon utbetales normalt så lenge arbeidstakeren lever. Det kan likevel være bestemt i pensjonsplanen, eller avtalt med pensjonsinnretningen, at utbetalingen skal vare i et begrenset antall år.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 4-9Tjenestepensjonsloven § 4-16Tjenestepensjonsloven § 4-12referert av 2 →
Beregning av årlige alderspensjonsytelser
Den årlige alderspensjonen beregnes ut fra pensjonsbeholdningen og forventet gjenværende levetid når pensjonen tas ut. En del av reguleringsfondet legges til beholdningen ved uttak. Beregningen gjøres slik at verdien av pensjonen er uavhengig av når uttaket starter.AI
Uttak av alderspensjon og omregning av pensjonsytelser
Medlemmet må gi beskjed om når alderspensjonen skal utbetales, men utbetaling skjer uansett ved fylte 75 år. Det er mulig å velge delvis uttak av pensjonen, men det finnes en nedre grense for hvor lite man kan ta ut. Uttaksgraden kan endres underveis.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 4-11Tjenestepensjonsloven § 4-10referert av 3 →
Pensjonsopptjening etter pensjonsuttak
Hvis man fortsetter å opptjene pensjon etter at man har tatt ut full pensjon, blir dette beløpet regnet om til et årlig tillegg i pensjonen. Ved gradert uttak skjer omregningen når uttaksgraden endres.AI
Årlig avkastning. Regulering av pensjoner under utbetaling
Reglene bestemmer hvordan pensjoner under utbetaling skal justeres årlig. Justeringen skal følge gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, og finansieres av avkastning eller foretaket. Hvis ingen egen plan finnes, utbetales avkastningen som et tillegg til pensjonen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 1 april 2022 nr. 17 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 496, se endringslovens del XII for overgangsregler).
Opplysningsplikt om pensjonsytelser
Pensjonsinnretningen skal gi arbeidstakere skriftlig informasjon om forventet årlig pensjon når de fyller 61 år, eller ved melding om uttak før fylte 67 år. Informasjonen skal være oversiktlig og lett forståelig.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 4-12Tjenestepensjonsloven § 4-16referert av 3 →1 forskrift →
IVPensjonsordning med tidsavgrenset alderspensjon
Tidsavgrenset utbetalingsperiode
Pensjonsplanen kan bestemme at alderspensjonen skal slutte på et visst tidspunkt, men den må utbetales i minst 10 år. Personen som mottar pensjon kan be om at tidsavgrenset pensjon gjøres om til livsvarig pensjon.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 4-11Tjenestepensjonsloven § 4-10referert av 2 →
VTilskudd fra arbeidstakerne
Tilskudd fra arbeidstakerne
Arbeidstakere kan avtale å betale egne innskudd til pensjonsordningen hvis minst to tredjedeler av medlemmene eller deres fagforeninger er enige. Avtalen skal bestemme hvor mye som skal betales og om det er mulig å reservere seg.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 4-7Tjenestepensjonsloven § 4-8
Kapittel 5. Pensjonsordningens midler
IAlminnelige regler
Pensjonsordningens midler
Bestemmelsen forklarer hva som regnes som midler i en pensjonsordning og hvem som har ansvaret for at disse ikke minker ved tap på investeringer. Den fastslår også at midlene skal brukes etter lovens regler og kan flyttes til andre pensjonsinnretninger.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778).
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 5-4 første leddTjenestepensjonsloven § 5-5omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Forholdet til foretaket
Pensjonsmidler skal holdes adskilt fra bedriftens egne penger. Midlene kan ikke brukes til å betale bedriftens gjeld eller sikres som pant for kreditorer. Noen midler i premiefond kan likevel føres tilbake til bedriften.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 5-12
IIKapitalforvaltning
Forsvarlig kapitalforvaltning
Pengene i pensjonsordningen skal forvaltes på en forsvarlig måte. Forvaltningen skal følge de reglene for kapitalforvaltning som gjelder for pensjonsinnretningen.AI
Individuell investeringsportefølje
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 4-8Tjenestepensjonsloven § 5-7Tjenestepensjonsloven § 4-9Tjenestepensjonsloven § 4-13referert av 2 →
Investeringsvalg for foretaket
Bedriften og pensjonsleverandøren kan avtale at bedriften selv velger hvordan pensjonsmidlene skal investeres. Bedriften må dekke økonomiske tap på investeringene for å sikre pensjonsrettighetene til de ansatte.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 4-6Tjenestepensjonsloven § 5-7Tjenestepensjonsloven § 4-14referert av 4 →
Sammensetning og registrering av investeringsportefølje
Regelen beskriver hva pensjonsmidler kan investeres i og hvordan dette skal føres. Det kreves at det alltid er oversikt over hvilke eiendeler som er i porteføljen, og at markedsverdi brukes ved endringer.AI
Avkastningsgarantier
Pensjonsinnretningen kan avtale å garantere for en viss avkastning på pensjonsmidlene. Det må betales et eget årlig gebyr for denne garantien. Det er satt en øvre grense for hvor høy avkastningsprosenten i garantien kan være.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 5-1Tjenestepensjonsloven § 5-4 første leddTjenestepensjonsloven § 5-5referert av 7 →
Kontoinformasjon
Pensjonsinnretningen skal hvert år gi medlemmene informasjon om pensjonsbeholdningen. Dette inkluderer opplysninger om innskudd, avkastning, utbetalinger og kostnader.AI
IIIPremiefond
Premiefond for pensjonsordningen
Bedrifter skal ha et eget fond for pensjonsmidler. Pengene skal forvaltes av en pensjonsinnretning, og avkastningen skal legges tilbake i fondet. Fondet kan flyttes til en annen institusjon etter gjeldende regler.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778).
Premiefondets midler
Denne bestemmelsen beskriver hvilke penger som skal settes inn i premiefondet. Det gjelder blant annet tilskudd, avkastning og midler fra pensjoner som ikke blir utbetalt.AI
Se ogsåSkatteloven § 6-46 første leddTjenestepensjonsloven § 5-9Tjenestepensjonsloven § 4-7Tjenestepensjonsloven § 6-1
Bruk av premiefondet
Reglene bestemmer hva pengene i et premiefond kan brukes til. Midlene skal i hovedsak dekke innskudd, premier og spesifikke kostnader knyttet til pensjonsordningen. Enkelte kostnader kan kun dekkes dersom fondet fortsatt har nok penger til fremtidige innskudd.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 2-9 første leddTjenestepensjonsloven § 5-5Tjenestepensjonsloven § 7-7
Overføring til foretaket
Hvis pengene i pensjonsfondet blir for store i forhold til årlige innskudd, skal det overskytende beløpet betales tilbake til bedriften. Bedriften kan også velge å overføre midler som overstiger halvparten av denne grensen.AI
Kapittel 6. Opphør av medlemskap. Pensjonsbevis
IAlminnelige regler
Opphør av medlemskap
Når man slutter i en jobb, opphører medlemskapet i pensjonsordningen. Man beholder retten til pensjonsbeholdningen, men hvis tjenestetiden var kortere enn 12 måneder, går pengene til premiefondet. Pengene kan kun utbetales som pensjonsytelser.AI
Pensjonsbevis
Pensjonsinnretningen skal gi et pensjonsbevis som sikrer rettighetene til opptjent pensjon. Beviset kan gis elektronisk hvis arbeidstakeren godtar det. Ved lave beløp kan man kreve overføring til tidligere bevis eller en individuell avtale.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 6-1Tjenestepensjonsloven § 4-6Tjenestepensjonsloven § 6-3
Særregler for pensjonskasser
Bestemmelsen forklarer hvem som skal utstede pensjonsbevis til medlemmer som slutter i et foretak. En pensjonskasse kan avtale at et livsforsikringsselskap gjør dette, men pensjonskassen må gjøre det selv hvis ikke et selskap er involvert.AI
Forsikringsforholdet etter at det er utstedt pensjonsbevis. Kontoinformasjon
Et pensjonsbevis gir et eget rettsforhold mellom innehaveren og pensjonsinnretningen. Midlene kan overføres til andre pensjonsinnretninger. Innehaveren skal få årlig informasjon om beholdningen, utbetalinger og kostnader.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778).
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 1-1Forsikringsavtaleloven § 19-7omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →
Sammenslåing av pensjonsbevis
Arbeidstakere med flere pensjonsbevis kan be om at disse blir slått sammen til ett nytt bevis. Dette nye beviset baseres på den samlede pensjonsbeholdningen.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 6-4Tjenestepensjonsloven § 4-13referert av 2 →
Utenlandske statsborgere
Utenlandske statsborgere som har bodd i Norge i under tre år, kan flytte opptjent pensjon til en utenlandsk pensjonsinnretning dersom de slutter i jobben og flytter ut av landet.AI
Registrering av pensjonsbevis
Regjeringen kan bestemme hvordan pensjonsbevis skal registreres gjennom forskrifter.AI
IIForvaltning av pensjonsbevis
Forvaltning av pensjonsbeholdningen mv
Pensjonsinnretningen forvalter pengene på et pensjonsbevis og skal garantere at beløpet minst tilsvarer pensjonsbeholdningen. Beholdningen øker med årlig avkastning og midler fra medlemmer som dør før pensjonsuttak. Kostnader til administrasjon dekkes av en egen avsetning.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 5-7Tjenestepensjonsloven § 6-10 første leddreferert av 1 →
Uttak av pensjon
Reglene for uttak av alderspensjon gjelder også for pensjonsbevis. For å ta ut pensjonen gradvis, kreves det samtykke fra pensjonsinnretningen.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 4-9Tjenestepensjonsloven § 4-12Tjenestepensjonsloven § 4-14Tjenestepensjonsloven § 4-15
Pensjonsbevis med investeringsvalg
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 5-7Tjenestepensjonsloven § 4-9Tjenestepensjonsloven § 4-13Tjenestepensjonsloven § 4-14referert av 2 →
Kapittel 7. Konsernforhold. Sammenslåing, deling og opphør av foretak. Avvikling og omdanning av pensjonsordning mv.
Konsernforhold
Reglene om konsernforhold fra foretakspensjonsloven gjelder også her så langt det er hensiktsmessig. Det kan i tillegg bli gitt utfyllende regler gjennom forskrift.AI
Sammenslåing av foretak
Reglene om sammenslåing av foretak fra foretakspensjonsloven gjelder også her. Det er mulig at det kommer mer detaljerte regler gjennom forskrift.AI
Deling av foretak mv
Reglene om deling av foretak i foretakspensjonsloven kapittel 14 gjelder også her så langt det er passende. Det kan i tillegg bli gitt utfyllende regler gjennom forskrift.AI
Opphør av pensjonsordningen
En pensjonsordning kan avsluttes hvis foretaket bestemmer det, eller hvis virksomheten avvikles. Ordningen opphører også automatisk dersom foretaket slutter å betale innskudd og det ikke finnes midler i premiefondet.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 2-4
Avvikling av foretaket
Reglene bestemmer hva som skjer med pensjonen når et foretak avvikles og virksomheten overføres til et annet foretak. Det avgjøres ut fra hvor mange av medlemmene i pensjonsordningen som flyttes til det nye foretaket.AI
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 7-6
Avvikling av pensjonsordningen
Når en pensjonsordning avsluttes, skal avkastning og midler fra premiefondet fordeles til medlemmene. Det er en grense for hvor mye hvert medlem kan få fra premiefondet før resten går tilbake til foretaket.AI
Omdanning til foretakspensjonsordning eller innskuddspensjonsordning
Reglene beskriver hvordan en bedrift kan bytte ut sin pensjonsordning med en ny ordning. Opptjente midler og fond skal i utgangspunktet føres over til den nye ordningen, mens visse ansatte kan beholde sin gamle ordning.AI
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 7-4Innskuddspensjonsloven § 7-6Foretakspensjonsloven § 4-11Foretakspensjonsloven § 4-12referert av 1 →
Kapittel 8. Uførepensjon
Krav til regelverket
En arbeidsgiver kan ha en pensjonsordning som gir uførepensjon i tillegg til støtte fra folketrygden. Dette gjelder for medlemmer som ikke kan jobbe i sin stilling eller finne annet passende arbeid på grunn av skade, sykdom eller lyte.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480).
Vilkår for rett til uførepensjon
For å få uførepensjon må arbeidsevnen være varig nedsatt over en viss grense. Man må også ha prøvd behandling eller tiltak for å bli bedre. Pensjonen utbetales ikke etter fylte 67 år eller en eventuell lavere aldersgrense.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480).
Se ogsåFolketrygdloven § 12-7Folketrygdloven § 12-17Folketrygdloven § 12-5referert av 1 →
Nedsatt inntektsevne
For å finne ut hvor mye inntektsevnen er nedsatt, sammenlignes inntektsmulighetene før og etter uføretidspunktet. Det legges vekt på faktorer som alder, utdanning og arbeidsmuligheter når man vurderer hva man kan tjene etter uførhet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480).
Fastsettelse og endring av uføregrad
Pensjonsinnretningen bestemmer uføregraden som brukes til å beregne uførepensjon, ofte basert på folketrygdloven. Uføregraden fastsettes i trinn på fem prosent. Hvis inntektsevnen blir ytterligere nedsatt, kan man kreve at uføregraden blir fastsatt på nytt.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480).
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 8-3Tjenestepensjonsloven § 8-9Tjenestepensjonsloven § 8-8omtalt i 2 kilder →referert av 2 →
Lønnsgrunnlag
Uførepensjon beregnes ut fra medlemmets normale årslønn i foretaket på tidspunktet man blir ufør. Lønn over 12 G regnes ikke med. Hvis sykdom har ført til gradvis inntektsfall, kan lønnen fra før sykdommen legges til grunn dersom foretaket har gitt beskjed om dette.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480).
Grenser for uførepensjon i tillegg til uføretrygd
Bestemmelsen setter rammer for hvordan uførepensjon skal beregnes i pensjonsplanen. Den beskriver grenser for utbetalinger basert på lønnsgrunnlag, mulighet for tillegg ved høyere lønn og barnetillegg for forsørgere.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480).
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 8-5Folketrygdloven § 12-7Folketrygdloven § 12-17omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Beregning av uførepensjon
Uførepensjonen beregnes basert på lønnsgrunnlaget og reglene i pensjonsplanen. Beløpet kan reduseres hvis man har andre pensjonsrettigheter, som fripoliser eller pensjonsbevis. Ved delvis uførhet utbetales en forholdsmessig andel av pensjonen.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480), endret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 8-5Tjenestepensjonsloven § 8-6omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →
Utbetaling av uførepensjon
Uførepensjon utbetales tidligst ett år etter at inntektsevnen ble nedsatt til et bestemt nivå. Utbetalingen stopper hvis kravene til uføregrad ikke lenger er oppfylt. Det finnes regler for utbetaling av midlertidig uførepensjon i kombinasjon med ytelser fra folketrygden.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480).
Fradrag for arbeidsinntekt
Uførepensjonen kan bli redusert dersom man har arbeidsinntekt som er høyere enn inntekten man hadde etter at man ble ufør. Utbetalingen stopper helt dersom arbeidsinntekten overstiger 80 prosent av inntekten man hadde før man ble ufør. Barnetillegg kan også bli redusert på samme måte.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480). Endres ved lov 12 juni 2026 nr. 24 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 8-3Tjenestepensjonsloven § 8-6omtalt i 2 kilder →referert av 1 →
Oppregulering av uførepensjon under utbetaling
Uførepensjon som utbetales skal justeres opp hvert år basert på avkastningen i pensjonsinnretningens kollektivportefølje. Denne oppreguleringen kan maksimalt være like stor som endringen i folketrygdens grunnbeløp.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480).
Opptjent rett til uførepensjon
Arbeidstakere kan ha rett til uførepensjon etter at de har sluttet i jobben dersom regelverket sier det. Pensjonen beregnes ut fra lønn ved fratreden, avkastning og tjenestetid i foretaket. Pensjonsinnretningen skal utstede et pensjonsbevis som sikrer denne retten.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480), endret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 8-2Tjenestepensjonsloven § 8-10Tjenestepensjonsloven § 8-3Tjenestepensjonsloven § 6-3omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Kapittel 9. Sluttbestemmelser
Ikrafttredelse. Overgangsregler
Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. Det er mulig at ulike deler av loven begynner å gjelde på forskjellige tidspunkter, og Kongen kan fastsette regler for overgangen til den nye loven.AI
Noter (2)
- EndringEndret ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480, tidligere § 8-1).
- Note 1Fra 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444 .
Endringer i andre lover
Denne bestemmelsen omhandler endringer i andre lover.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480, tidligere § 8-2).
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hvem gjelder denne loven for?
Denne loven gjelder for tjenestepensjonsordninger og bedrifter som har slike ordninger. Den beskriver hvilke typer pensjonsinnretninger som kan opprette slike ordninger, inkludert selskaper og pensjonskasser fra Norge og EØS. Loven gjelder også for Svalbard.
Åpne § 1-1Hvem regnes som barn i denne loven?
Denne bestemmelsen forklarer hva ulike ord og uttrykk betyr når man bruker loven om tjenestepensjon. Den gir definisjoner av hvem som regnes som medlemmer, forsikrede og barn, samt hva som ligger i begreper som pensjonsbeholdning og pensjonsplan.
Åpne § 1-2Hvem kan bestemme nærmere regler for loven?
Kongen har myndighet til å lage mer detaljerte regler for hvordan denne loven skal brukes og gjennomføres.
Åpne § 1-3Kan en bedrift gi pensjon i tillegg til folketrygden?
Bedrifter kan opprette pensjonsordninger som gir arbeidstakere alderspensjon i tillegg til folketrygden. Ordningen skal inkludere forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet. Bedriften kan også tegne forsikring for uførepensjon og ytelser til etterlatte.
Åpne § 2-1Hvilke krav må et foretak oppfylle for å kunne opprette en pensjonsordning?
Bestemmelsen setter krav til hvor mange ansatte et foretak må ha for å kunne opprette en pensjonsordning. Det finnes ulike alternativer for hvordan dette kravet kan oppfylles. Ordningen må avsluttes dersom kravene ikke lenger er oppfylt over tid.
Åpne § 2-2Hva skal en pensjonsplan inneholde?
Det skal finnes en pensjonsplan for pensjonsordningen. Denne planen skal beskrive hvordan innskudd og premier beregnes og betales, hvordan pensjonsbeholdningen bygges opp, og hvordan den årlige pensjonen beregnes og betales ut.
Åpne § 2-3Hvor mange personer må en styringsgruppe bestå av?
Bedrifter med 15 eller flere medlemmer i pensjonsordningen må ha en styringsgruppe på minst tre personer. Gruppen skal uttale seg om forvaltningen av ordningen og behandle regelverket før det endres eller vedtas.
Åpne § 2-4Kan en pensjonsinnretning ta over en ordning som ikke følger loven?
En pensjonsinnretning kan bare ta over en tjenestepensjonsordning hvis avtalen og ordningen følger loven og forskriftene. Innretningen må også sjekke at alle pensjonsordninger i foretaket samlet sett følger regelverket.
Åpne § 2-5Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2026
- 12. juni 2026Endringslov til folketrygdloven mv.1 §§ endret: § 8-9Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2020
- 17. april 2020Endringslov til tjenestepensjonsloven1 §§ endret: § 3-6Finansdepartementet
Forarbeider og bakgrunn
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 19. mai 2026
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 10. mars 2022
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 12. november 2019
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 26. mars 2019
Forskrifter med hjemmel i denne loven
6 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Tjenestepensjonsloven.
- Deleg. av myndighet til Finansdepartementet etter foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd og § 5-1 annet ledd sjette punktum, innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd første punktum, forsikringsvirksomhetsloven § 3-19 annet ledd tredje punktum og § 4-10a annet ledd tredje punktum samt tjenestepensjonsloven § 3-2 første ledd annet punktumjf. § 3-2
- Delegering av myndighet til Finansdepartementet
- Delegering til FIN etter tjenestepensjonslovenjf. § 8-1
- Forskrift om livsforsikring mv.jf. § 1-3
- Forskrift til innskuddspensjonslovenjf. § 8-1
- Forskrift til tjenestepensjonslovenjf. § 1-3 +6
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.
Beslektede lover og forskrifter
Samme rettsområde — mest siterte først.