Hopp til innhold
Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret

Dødsårsaksregisterforskriften

forskrift/2001-12-21-1476·27 paragrafer·Sist endret 19. november 2021·Utforsk grafen
I kraft 2002-01-01Kunngjort 2001-12-21Sist endret ved forskrift/2021-11-19-3235
Hjemmel§ 36Helsepersonelloven§ 37Helsepersonelloven§ 10Helseregisterloven§ 11Helseregisterloven§ 12Helseregisterloven§ 13Helseregisterloven§ 8Helseregisterloven§ 9Helseregisterloven§ 7-1Folkeregisterloven
Innhold27 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

(Etablering av Dødsårsaksregisteret)

Denne forskriften etablerer et landsomfattende Dødsårsaksregister. Forskriften gir regler for innsamling og behandling av helseopplysninger i registeret. Innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret kan skje manuelt og ved hjelp av elektroniske hjelpemidler.

Det er opprettet et landsomfattende register for dødsårsaker. Reglene bestemmer hvordan helseopplysninger i dette registeret skal samles inn og behandles, enten manuelt eller digitalt.AI

Endret 13. desember 2007
Endringshistorikk (2)
§ 1-2

(Dødsårsaksregisterets innhold)

Dødsårsaksregisteret inneholder opplysninger om: 1) personer som på dødstidspunktet befinner seg i Norge 2) personer som på dødstidspunktet er registrert bosatt i Norge, men dør i utlandet.

Dødsårsaksregisteret inneholder opplysninger om personer som dør i Norge. Det inkluderer også personer som er bosatt i Norge, men som dør i utlandet.AI

Endret 18. mars 2016 · i kraft 18. mars 2016
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 juni 2012 nr. 544.
§ 1-2a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-3

(Dødsårsaksregisterets formål)

Formålet med Dødsårsaksregisteret er å innsamle og innenfor forskriftens rammer behandle data om dødsårsaker i Norge for å: 1) overvåke dødsårsaker og belyse endringer i dødsårsaker over tid, 2) gi grunnlag for utarbeidelse av nasjonal, regional og lokal dødsårsaksstatistikk, 3) fremme og gi grunnlag for forskning, og 4) gi grunnlag for informasjon og kunnskap for planlegging, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen.

Dødsårsaksregisteret skal samle inn og behandle opplysninger om hvorfor folk dør i Norge. Dette gjøres for å følge med på endringer over tid, lage statistikk, støtte forskning og forbedre helse- og omsorgstjenestene.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 21. juni 2019
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.

referert av 3 →

§ 1-4

(Dataansvarlig)

Folkehelseinstituttet er dataansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret. Når det er nødvendig for å formidle personopplysninger gitt av lege etter reglene i helsepersonelloven § 36 til Dødsårsaksregisteret eller til Folkeregisteret, kan opplysningene behandles av Norsk helsenett SF. Norsk helsenett SF er dataansvarlig for denne behandlingen.

Folkehelseinstituttet har ansvaret for å samle inn og behandle helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret. Norsk helsenett SF er ansvarlig for behandlingen når opplysninger fra lege skal sendes videre til registeret eller Folkeregisteret.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 21. juni 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 21 juni 2019 nr. 795 (i kraft 1 okt 2019), 20 des 2019 nr. 1918 (i kraft 1 jan 2020), 18 juni 2021 nr. 2023 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåHelsepersonelloven § 36referert av 1 →

§ 1-5

(Databehandler)

Folkehelseinstituttet kan inngå skriftlig avtale med en databehandler om innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret, herunder om overvåking og forskning, jf. § 1-3, drift og kvalitetssikring av registeret, samt tilgjengeliggjøring av data til brukere.

Folkehelseinstituttet har lov til å bruke en ekstern databehandler. Dette krever en skriftlig avtale og gjelder oppgaver som innsamling, behandling, drift og tilgang til data i Dødsårsaksregisteret.AI

Endret 13. desember 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåDødsårsaksregisterforskriften § 1-3

§ 1-6

(Opplysninger i Dødsårsaksregisteret)

Dødsårsaksregisteret kan inneholde følgende opplysninger om avdøde i den utstrekning det er nødvendig for å nå formålet med registeret: 1) personopplysninger: 1.1) navn og fødselsnummer, 1.2) adresse og bostedskommune, 1.3) sivilstand, 1.4) dødskommune, 1.5) dødsdato og klokkeslett, 1.6) dødssted, 2) administrative opplysninger: 2.1) navn og adresse på lege eventuelt helseinstitusjon som utstedte medisinsk dødsmelding, 2.2) eventuelt avdødes lege under siste sykdom og avdødes faste lege, 3) medisinske opplysninger: 3.1) sykdommer, skader, legemidler, bruk av narkotika eller andre stoffer som dødsårsaken kan tilbakeføres til eller som kan ha medvirket til dødens inntreden, 3.2) opplysninger fra avdødes tidligere institusjonsopphold av betydning for de anførte dødsårsaker eller dødens inntreden, 3.3) grunnlaget for helseopplysningene, 3.4) opplysninger om skadested og aktivitet i skadeøyeblikket dersom døden skyldes skade eller følger av skade, 3.5) obduksjonsresultat, obduksjonsnummer og laboratorienummer, 3.6) mistanke om unaturlig død.

Dødsårsaksregisteret kan inneholde personopplysninger, administrative opplysninger og medisinske opplysninger om avdøde. Dette gjelder i den grad det er nødvendig for å nå registerets formål.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 21. juni 2019
Endringshistorikk (3)

referert av 3 →

§ 1-7

(Koding og klassifisering av opplysningene i Dødsårsaksregisteret, krav til dokumentasjon)

Opplysningene i Dødsårsaksregisteret skal kodes i samsvar med den internasjonale statistiske sykdomklassifikasjonen (ICD) og de prinsipper og regler som gjelder for koding av dødsårsaker. Folkehelseinstituttet skal ved enhver registrering i Dødsårsaksregisteret kunne dokumentere hvilke klassifikasjoner og kodeverk som er benyttet. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om eventuelt andre kodeverk og klassifikasjoner som skal benyttes.

Opplysningene om dødsårsaker skal kodes etter en internasjonal standard for sykdommer. Folkehelseinstituttet må kunne dokumentere hvilke systemer som er brukt til kodingen. Departementet kan bestemme om andre systemer skal brukes.AI

Endret 13. desember 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).

Kapittel 2. Melding av helseopplysninger til Dødsårsaksregisteret, kvalitetskontroll mv.

§ 2-1

(Legers alminnelige dokumentasjons- og meldeplikt)

Leger som blir tilkalt til en døende eller til en som er død, skal, uten hensyn til taushetsplikt, snarest melde opplysninger som nevnt i § 1-6, jf. § 2-2, til Dødsårsaksregisteret. Leger som melder på papir sender meldingen via tingretten, lensmannen eller namsmannen. Fra 1.1.2022 skal meldingen sendes elektronisk på meldingsformat fastsatt av Folkehelseinstituttet.

Leger som blir tilkalt til en døende eller død person, skal melde opplysninger til Dødsårsaksregisteret. Dette skal skje raskt og uavhengig av taushetsplikt.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 21. juni 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2019 nr. 795 (i kraft 1 okt 2019).

Se ogsåDødsårsaksregisterforskriften § 1-6Dødsårsaksregisterforskriften § 2-2referert av 1 →

§ 2-2

(Meldingsskjema, formkrav mv.)

Melding av opplysninger som nevnt i § 1-6 skal skje på skjema eller på annen måte fastsatt av departementet. Dødsmeldingen skal utformes i en form som er i samsvar med anbefalinger av Verdens helseorganisasjon. Departementet kan gi pålegg om bruk av bestemte klassifikasjoner og kodeverk ved registrering av opplysningene, og gi pålegg om bruk av bestemte meldingsformater ved forsendelsen av opplysningene.

Meldinger til Dødsårsaksregisteret skal sendes på skjema eller måte som departementet bestemmer. Dødsmeldingen skal følge anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon. Departementet kan bestemme hvilke koder og formater som skal brukes.AI

Endret 22. november 2021 · i kraft 19. november 2021
Endringshistorikk (5)

Se ogsåDødsårsaksregisterforskriften § 1-6referert av 2 →

§ 2-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 2-4

(Meldeplikt for lege som foretar obduksjon)

Lege som obduserer avdøde, skal melde resultatet av obduksjonen, obduksjonsnummer og laboratorienummer til Dødsårsaksregisteret innen to måneder etter obduksjonsrapporten er ferdig. Forskriften § 2-2 gjelder tilsvarende for obduksjonsmeldinger.

Leger som utfører obduksjon må sende resultatet, obduksjonsnummer og laboratorienummer til Dødsårsaksregisteret. Dette skal skje innen to måneder etter at rapporten er ferdig.AI

Endret 22. november 2021 · i kraft 19. november 2021
Endringshistorikk (6)

Se ogsåDødsårsaksregisterforskriften § 2-2referert av 2 →

§ 2-5

(Virksomhetens plikter)

Helseinstitusjon eller annen virksomhet som er ansvarlig for registrering av opplysninger som skal meldes til Dødsårsaksregisteret, jf. § 1-6, har ansvar for at pliktene som nevnt i § 2-1 til § 2-4 oppfylles, og skal sørge for at det finnes rutiner som sikrer dette, jf. forskriften § 4-2 og § 4-3.

Virksomheter som registrerer opplysninger til Dødsårsaksregisteret, har ansvaret for at alle meldeplikter blir fulgt. De må ha faste rutiner som sikrer at dette skjer.AI

Endret 22. november 2021 · i kraft 19. november 2021
Endringshistorikk (2)

Se ogsåDødsårsaksregisterforskriften § 1-6Dødsårsaksregisterforskriften § 2-1Dødsårsaksregisterforskriften § 2-4Dødsårsaksregisterforskriften § 4-2

§ 2-6

(Mottakers ansvar for kvalitetskontroll)

Folkehelseinstituttet skal sørge for at helseopplysninger som innsamles og behandles i Dødsårsaksregisteret er korrekte, relevante og nødvendige for de formål de innsamles for, jf. § 1-3. Dersom det er nødvendig, skal Folkehelseinstituttet innhente tilleggsopplysninger fra lege som har gitt helsehjelp til den person meldingen gjelder. Dersom meldingsskjema er mangelfullt utfylt, skal avsenderen av skjema varsles, jf. helseregisterloven § 13 annet ledd annet punktum. Ved fortsatt mangelfull utfylling av skjema skal statsforvalteren varsles.

Folkehelseinstituttet skal sikre at opplysninger i Dødsårsaksregisteret er korrekte, relevante og nødvendige. De kan be om tilleggsinformasjon fra behandlende lege. Hvis skjemaer er mangelfulle, skal avsenderen og eventuelt statsforvalteren varsles.AI

Endret 22. november 2021 · i kraft 19. november 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 juni 2003 nr. 741 (i kraft 1 juli 2003), 7 des 2007 nr. 1389 (i kraft 15 april 2009), 16 des 2011 nr. 1250 (i kraft 1 jan 2012), 16 des 2011 nr. 1396 (i kraft 1 jan 2012), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 18 mars 2016 nr. 268, 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 21 juni 2019 nr. 795 (i kraft 1 okt 2019), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021), 19 nov 2021 nr. 3235.

Se ogsåDødsårsaksregisterforskriften § 1-3Helseregisterloven § 13

Kapittel 3. Behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret

§ 3-1

Tilgjengeliggjøring og annen behandling av helseopplysninger

Helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret skal behandles i samsvar med personvernforordningen, personopplysningsloven og de alminnelige vilkårene i helseregisterloven § 6 og reglene om taushetsplikt i helseregisterloven § 17, jf. helsepersonelloven §§ 21 flg. Ved tilgjengeliggjøring og sammenstilling av opplysninger i registeret gjelder i tillegg helseregisterloven § 19 til § 19h.

Helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret skal behandles etter reglene for personvern og personopplysninger. Det gjelder også regler om taushetsplikt og spesifikke krav ved deling og sammenstilling av opplysninger.AI

Endret 22. november 2021 · i kraft 19. november 2021
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 juni 2003 nr. 741 (i kraft 1 juli 2003), 2 sep 2005 nr. 1010 (i kraft 24 april 2006), 7 des 2007 nr. 1389 (i kraft 15 april 2009), 16 des 2011 nr. 1250 (i kraft 1 jan 2012), 18 mars 2016 nr. 268, 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 23 april 2021 nr. 1269 som endret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1902 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåHelseregisterloven § 6Helseregisterloven § 17Helsepersonelloven § 21Helseregisterloven § 19referert av 1 →

§ 3-2

(Utlevering av opplysninger til Forsvarets helseregister og Hjerte- og karregisteret)

Personidentifiserende opplysninger om dødsårsak, obduksjon og dødsdato kan utleveres til Forsvarets helseregister. Forsvarets helseregister kan utlevere opplysninger som beskrevet i forskrift om nasjonalt register over hjerte- og karlidelser § 1-4 til Hjerte- og karregisteret.

Opplysninger om dødsdato, obduksjon og dødsårsak kan utleveres til Forsvarets helseregister. Dette registeret kan videre utlevere visse opplysninger til Hjerte- og karregisteret.AI

Endret 30. juni 2009 · i kraft 1. juli 2009
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 sep 2005 nr. 1010 (i kraft 24 april 2006), endret ved forskrifter 16 des 2011 nr. 1250 (i kraft 1 jan 2012), 23 april 2021 nr. 1269 som endret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1902 (i kraft 1 juni 2021, tidligere § 3-5a)

Se ogsåDødsårsaksregisterforskriften § 1-4

§ 3-3

(Tilgjengeliggjøring av opplysninger for leger)

Folkehelseinstituttet kan, uten hinder av taushetsplikt, gjøre indirekte identifiserbare opplysninger om dødsårsak for innbyggere i en kommune tilgjengelige for kommunelegen. Folkehelseinstituttet kan også, uten hinder av taushetsplikt, gjøre indirekte identifiserbare opplysninger om dødsårsak tilgjengelige for kommunelegen på dødsstedet. Dersom det er nødvendig for oppfyllelsen av kommunelegens plikter, kan Folkehelseinstituttet tilgjengeliggjøre opplysninger etter første ledd i direkte identifiserbar form. Leger kan få tilgjengeliggjort egne innsendte dødsmeldinger.

Folkehelseinstituttet kan gi kommunelegen tilgang til opplysninger om dødsårsaker i kommunen eller på dødsstedet. I visse tilfeller kan opplysningene være direkte identifiserbare. Leger kan også få se sine egne innsendte dødsmeldinger.AI

Endret 22. november 2021 · i kraft 19. november 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2019 nr. 795 (i kraft 1 okt 2019), endret ved forskrift 23 april 2021 nr. 1269 som endret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1902 (i kraft 1 juni 2021, tidligere § 3-5b).

referert av 1 →

§ 3-4

(Informasjonsstrategi rettet mot brukergrupper)

For å fremme bruk av data fra Dødsårsaksregisteret og for å bygge opp informasjon og kunnskap, jf. forskriften § 1-3, skal Folkehelseinstituttet ha en aktiv informasjonsstrategi og -plan rettet mot så vel helseforvaltningen, helse- og omsorgstjenesten og øvrig forvaltning, som mot forskere innen medisinsk forskning, helse- og omsorgstjenesteforskning og samfunnsforskning.

Folkehelseinstituttet skal ha en aktiv plan for å informere om bruk av data fra Dødsårsaksregisteret. Målet er å øke kunnskapen hos myndigheter, helsetjenesten og forskere.AI

Endret 22. november 2021 · i kraft 19. november 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 jan 2013 nr. 61, 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 23 april 2021 nr. 1269 som endret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1902 (i kraft 1 juni 2021, tidligere § 3-6).

Se ogsåDødsårsaksregisterforskriften § 1-3referert av 1 →

Kapittel 4. Taushetsplikt, informasjonssikkerhet og internkontroll

§ 4-1

(Taushetsplikt)

Enhver som behandler helseopplysninger etter denne forskriften har taushetsplikt etter helsepersonelloven. Taushetsplikten etter første ledd gjelder også pasientens fødested, fødselsdato, personnummer, pseudonym, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted.

Alle som behandler helseopplysninger i dette registeret har taushetsplikt. Dette gjelder også personlige opplysninger som fødselsdato, personnummer, bosted og yrke.AI

Endret 22. november 2021 · i kraft 19. november 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).
§ 4-2

(Informasjonssikkerhet)

Folkehelseinstituttet og databehandleren skal gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen, jf. personvernforordningen artikkel 32 og helseregisterloven § 21.

Folkehelseinstituttet og databehandleren skal ha tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak. Sikkerhetsnivået skal være tilpasset risikoen.AI

Endret 22. november 2021 · i kraft 19. november 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåHelseregisterloven § 21referert av 1 →

§ 4-3

(Plikt til internkontroll)

Folkehelseinstituttet skal gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre og påvise at behandlingen av opplysninger utføres i samsvar med personvernforordningen, personopplysningsloven og helseregisterloven, jf. helseregisterloven § 22. Databehandlere som behandler helseopplysninger på vegne av Folkehelseinstituttet, skal behandle opplysninger i samsvar med rutiner Folkehelseinstituttet har oppstilt.

Folkehelseinstituttet må ha systemer og rutiner som sikrer at personopplysninger behandles lovlig. De som behandler data på vegne av instituttet, skal følge fastsatte rutiner.AI

Endret 22. november 2021 · i kraft 19. november 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåHelseregisterloven § 22referert av 1 →

§ 4-4

(Internkontrollens innhold)

Internkontrollen innebærer at den dataansvarlige skal ha kunnskap om gjeldende regler om behandling av helseopplysninger, tilstrekkelig og oppdatert dokumentasjon for gjennomføring av rutiner, samt ha denne dokumentasjonen tilgjengelig for dem den måtte angå. Internkontrollen skal blant annet inneholde: 1) oversikt over hvordan virksomheten er organisert, 2) oversikt over ansvars- og myndighetsforhold, 3) oversikt over de krav i og i medhold av personvernforordningen, personopplysningsloven og helseregisterloven som gjelder for virksomheten, 4) rutiner virksomheten følger for å sikre overholdelse av kravene, herunder rutiner for: 4.1) oppfyllelse av krav om at personidentifiserende opplysninger bare behandles når dette er nødvendig for å fremme formålet med behandlingen av opplysningene, og i tråd med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt, jf. helseregisterloven § 6 og § 17, 4.2) dokumentasjon og kvalitetskontroll av helseopplysningene, jf. forskriften § 1-11 og § 2-4, 4.3) oppfyllelse av begjæringer om informasjon og innsyn, jf. helseregisterloven § 24, samt forskriften § 5-1, 4.4) hvordan virksomhetene oppfyller bestemmelsene om tilgjengeliggjøring av opplysninger fra helseregistre, jf. forskriften § 3-1, § 3-3 og § 3-4, 5) rutiner virksomheten følger dersom avvik oppstår og opplysninger om hvem som er ansvarlig, 6) rutiner virksomheten følger for å hindre gjentakelse av avvik og opplysninger om hvem som er ansvarlig, 7) rutiner for hvordan virksomheten systematisk og regelmessig gjennomgår sin internkontroll for å kontrollere at aktivitetene og resultatene av dem stemmer overens med det system virksomheten har fastlagt, og om det medfører oppfyllelse av personvernforordningen, personopplysningsloven og helseregisterloven, 8) rutiner for hvordan virksomheten sikrer seg at alle aktuelle og kun gjeldende rutiner blir benyttet, og 9) rutiner for hvordan virksomheten sikrer at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å overholde forskriftens krav. Skriftlig dokumentasjon skal minst omfatte dokumentasjon av rutiner som nevnt i første ledd nr. 1 til 8. Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg om skriftlig dokumentasjon ut over dette dersom det anses påkrevet. Tilsynsmyndighetene kan dispensere fra hele eller deler av dette kapittel når særlige forhold foreligger.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 19 nov 2021 nr. 3235.

Se ogsåHelseregisterloven § 6Helseregisterloven § 17Dødsårsaksregisterforskriften § 2-4Helseregisterloven § 24

Kapittel 5. Innsynsrett

§ 5-1

(Pårørendes innsynsrett)

Avdødes nærmeste pårørende har, med mindre særlige grunner taler mot det, rett til informasjon om Dødsårsaksregisteret og innsyn i behandling av opplysninger om den avdøde. Innsyn i behandling av helseopplysninger om den avdøde bør fortrinnsvis gis gjennom utsteder av dødsmeldingen eller av Folkehelseinstituttet. Informasjonen skal gis i en forståelig form.

Nærmeste pårørende har som hovedregel rett til informasjon om Dødsårsaksregisteret og innsyn i opplysninger om den avdøde. Informasjonen skal gis på en forståelig måte.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 21. juni 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 21 juni 2019 nr. 795 (i kraft 1 okt 2019).

referert av 2 →

§ 5-2

(Frist for å svare på henvendelser om innsyn)

Begjæringer om innsyn etter § 5-1 skal besvares uten ugrunnet opphold og senest 30 dager fra den dagen henvendelsen kom inn. Dersom særlige forhold gjør det umulig å svare på henvendelsen innen 30 dager, kan gjennomføringen utsettes inntil det er mulig å gi svar. Den dataansvarlige skal i så fall gi et foreløpig svar med opplysninger om grunnen til forsinkelsen og sannsynlig tidspunkt for når svar kan gis.

Forespørsler om innsyn skal besvares raskt og senest innen 30 dager. Hvis det er umulig å svare innen denne fristen, skal man få et foreløpig svar med grunn for forsinkelsen og forventet tidspunkt for svar.AI

Endret 13. desember 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåDødsårsaksregisterforskriften § 5-1

Kapittel 6. Bevaring av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret

§ 6-1

(Bevaring av helseopplysninger)

Opplysninger i Dødsårsaksregisteret skal bevares i ubegrenset tid, med mindre annet følger av denne forskriften eller helseregisterloven § 25.

Opplysninger i Dødsårsaksregisteret skal lagres for alltid, med mindre andre regler i forskriften eller helseregisterloven sier noe annet.AI

Endret 13. desember 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåHelseregisterloven § 25

Kapittel 7. (Opphevet)

§ 7-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med Dødsårsaksregisteret?

Det er opprettet et landsomfattende register for dødsårsaker. Reglene bestemmer hvordan helseopplysninger i dette registeret skal samles inn og behandles, enten manuelt eller digitalt.

Åpne § 1-1
Hvem blir registrert i dødsårsaksregisteret?

Dødsårsaksregisteret inneholder opplysninger om personer som dør i Norge. Det inkluderer også personer som er bosatt i Norge, men som dør i utlandet.

Åpne § 1-2
Hvem er dataansvarlig for Dødsårsaksregisteret?

Folkehelseinstituttet har ansvaret for å samle inn og behandle helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret. Norsk helsenett SF er ansvarlig for behandlingen når opplysninger fra lege skal sendes videre til registeret eller Folkeregisteret.

Åpne § 1-4
Kan Folkehelseinstituttet bruke en databehandler?

Folkehelseinstituttet har lov til å bruke en ekstern databehandler. Dette krever en skriftlig avtale og gjelder oppgaver som innsamling, behandling, drift og tilgang til data i Dødsårsaksregisteret.

Åpne § 1-5
Hvilke personopplysninger lagres i registeret?

Dødsårsaksregisteret kan inneholde personopplysninger, administrative opplysninger og medisinske opplysninger om avdøde. Dette gjelder i den grad det er nødvendig for å nå registerets formål.

Åpne § 1-6
Hvilken internasjonal standard skal brukes for å kode dødsårsaker?

Opplysningene om dødsårsaker skal kodes etter en internasjonal standard for sykdommer. Folkehelseinstituttet må kunne dokumentere hvilke systemer som er brukt til kodingen. Departementet kan bestemme om andre systemer skal brukes.

Åpne § 1-7
Må leger melde fra til Dødsårsaksregisteret selv om de har taushetsplikt?

Leger som blir tilkalt til en døende eller død person, skal melde opplysninger til Dødsårsaksregisteret. Dette skal skje raskt og uavhengig av taushetsplikt.

Åpne § 2-1
Hvordan skal opplysninger meldes til Dødsårsaksregisteret?

Meldinger til Dødsårsaksregisteret skal sendes på skjema eller måte som departementet bestemmer. Dødsmeldingen skal følge anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon. Departementet kan bestemme hvilke koder og formater som skal brukes.

Åpne § 2-2

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2021

  2. 2019

  3. 2016

    • 18. mars 2016Helsearkivforskriften5 §§ endret: § 1-2, § 1-3, § 2-4, § 2-6, § 3-1Helse- og omsorgsdepartementet

  4. 2012

  5. 2009

  6. 2007

  7. 2005

  8. 2003

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 132 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 17. desember 2019

Innst. 168 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar –30. juni 2012

Stortinget · 18. desember 2012

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.