Hopp til innhold
Lov
Finansdepartementet

Lov om forsikringsformidling

Forsikringsformidlingsloven

lov/2021-12-22-163·55 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2022-01-01Kunngjort 2021-12-22Sist endret ved lov/2025-06-20-106 fra 2026-01-01
Bank, finans og regnskapsrett > ForsikringErstatnings- og forsikringsrettEU/EØS-rett > Arbeids- og sosialpolitikkEU/EØS-rett > Finansielle tjenester

Formål

Formålet med loven er å legge til rette for at formidling av forsikringsavtaler skjer på en sikker, ordnet og effektiv måte, og bidra til at forsikringstakere inngår forsikringsavtaler i samsvar med sine forsikringsbehov.

Innhold55 paragrafer

Kapittel 1. Formål, virkeområde mv.

§ 1-1

Formål

Formålet med loven er å legge til rette for at formidling av forsikringsavtaler skjer på en sikker, ordnet og effektiv måte, og bidra til at forsikringstakere inngår forsikringsavtaler i samsvar med sine forsikringsbehov.

Loven skal sikre at salg og formidling av forsikringer skjer på en trygg og effektiv måte. Den skal bidra til at kundene kjøper forsikringer som faktisk passer deres behov.AI

§ 1-2

Virkeområde

Loven gjelder for forsikringsformidling i Norge samt norske forsikringsformidlingsforetaks virksomhet i utlandet. Loven gjelder for formidling av alle typer forsikringsavtaler, herunder gjenforsikringsavtaler, med mindre annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. For utenlandske forsikringsformidlere som driver eller skal drive virksomhet her i riket gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet, gjelder loven i den utstrekning det følger av kapittel 5. Kongen kan i forskrift gi regler om i hvilken utstrekning loven skal gjøres gjeldende for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Kongen kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene.

Loven gjelder for salg og formidling av alle typer forsikringer i Norge og for norske formidlingsforetak i utlandet. Den gjelder også for visse utenlandske formidlere i Norge. Det kan gis egne regler for Svalbard, Jan Mayen og Norges økonomiske sone.AI

§ 1-3

Forsikringsformidling

Med forsikringsformidling menes ervervsmessig mellomleddsvirksomhet som består i å utøve forsikringsdistribusjon. Som forsikringsdistribusjon regnes a) å legge frem, gi råd om, foreslå eller utføre annet forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse av forsikringsavtaler, eller inngå slike avtaler, eller å bistå ved forvaltningen eller gjennomføringen av slike avtaler, særlig i forbindelse med et skadetilfelle b) å levere opplysninger om én eller flere forsikringsavtaler i overensstemmelse med kundens valgte kriterier via et nettsted eller andre medier, herunder utarbeidelse av en prioritert liste over forsikringsavtaler som omfatter pris- og produktsammenligninger eller prisrabatter på en forsikringsavtale, hvis kunden er i stand til direkte eller indirekte å inngå en forsikringsavtale ved å bruke nettsted eller andre medier. Som forsikringsdistribusjon regnes ikke a) virksomhet som består i å gi opplysninger ved enkelte anledninger som ledd i annen yrkesvirksomhet, dersom formålet ikke er å bistå kunden med inngåelse eller gjennomføring av en forsikringsavtale b) virksomhet som kun består i å formidle generell informasjon om forsikringsprodukter eller skape kontakt med forsikringsforetak, dersom formålet ikke er å bistå kunden med inngåelse eller gjennomføring av en forsikringsavtale c) ervervsmessig virksomhet som ivaretar administrasjonen av et forsikringsforetaks skadebehandling, eller taksering og sakkyndig vurdering av skader. Finanstilsynet avgjør i tvilstilfelle om en virksomhet driver forsikringsformidling.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som forsikringsformidling. Dette gjelder profesjonell virksomhet som hjelper kunder med å finne, inngå eller følge opp forsikringsavtaler, inkludert sammenligningstjenester på nett.AI

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 1-4

Unntak fra loven

Loven gjelder ikke for forsikringsformidling som utøves av et forsikringsforetak, med mindre annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Departementet kan i særskilte tilfeller unnta foretak fra én eller flere av bestemmelsene i loven og sette vilkår for slike unntak. Departementet kan i forskrift gi regler om at én eller flere av bestemmelsene i loven ikke skal gjelde for foretak, ved formidling av nærmere angitte forsikringer eller til særskilte kundegrupper.

Loven gjelder i utgangspunktet ikke for forsikringsformidling gjort av et forsikringsforetak. Departementet kan likevel bestemme at enkelte foretak, forsikringstyper eller kundegrupper skal være unntatt fra lovens regler.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 1-5

Forskrifter

Departementet kan i forskrift gi regler om gjennomføring, utfylling og avgrensning av loven.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan denne loven skal gjennomføres og brukes.AI

Kapittel 2. De ulike typer forsikringsformidling

§ 2-1

Forsikringsmegling

Med forsikringsmegling menes forsikringsformidling som består i å gi kunden råd ut fra en analyse av et så stort antall av de på markedet disponible forsikringsløsninger som mulig, eller å presentere kunden for forsikringsløsninger fra ett eller flere forsikringsforetak, uten at det er inngått uttrykkelig avtale med forsikringsforetakene om dette.

Forsikringsmegling er når man gir råd basert på en analyse av mange tilgjengelige forsikringsløsninger. Det innebærer også å presentere løsninger fra ett eller flere selskaper uten at det foreligger en uttrykkelig avtale med selskapene om dette.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 2-2

Gjenforsikringsmegling

Med gjenforsikringsmegling menes forsikringsformidling som består i å gi et forsikringsforetak råd i forbindelse med inngåelse av gjenforsikringsavtaler ut fra en analyse av et så stort antall av de på markedet disponible forsikringsløsninger som mulig, eller å presentere forsikringsforetak for forsikringsløsninger fra ett eller flere gjenforsikringsforetak, uten at det er inngått uttrykkelig avtale med gjenforsikringsforetak om dette.

Bestemmelsen forklarer hva gjenforsikringsmegling er. Det handler om å gi råd til et forsikringsselskap om gjenforsikringsavtaler basert på markedet, eller å presentere ulike løsninger for selskapet uten en uttrykkelig avtale.AI

referert av 1 →

§ 2-3

Forsikringsagentvirksomhet

Med forsikringsagentvirksomhet menes forsikringsformidling på vegne av ett eller flere forsikringsforetak, der forsikringsagenten handler fullt og helt på forsikringsforetakets ansvar for de forsikringene som formidles.

Bestemmelsen definerer hva forsikringsagentvirksomhet er. Det innebærer at en agent formidler forsikringer for ett eller flere selskaper, og at selskapene har det fulle ansvaret for disse forsikringene.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 2-4

Aksessorisk forsikringsagentvirksomhet

Med aksessorisk forsikringsagentvirksomhet menes forsikringsformidling som består i å tilby forsikringsavtaler på vegne av ett eller flere forsikringsforetak, og der følgende vilkår er oppfylt: a) Foretaket som yter forsikringsformidling er ikke bank, kredittforetak eller verdipapirforetak. b) Foretaket utøver ikke forsikringsformidling som hovedvirksomhet. c) Foretaket formidler kun forsikringsavtaler som utgjør et supplement til en vare eller tjeneste. d) Forsikringsavtalene som nevnt i bokstav c omfatter ikke livs- eller ansvarsforsikring, med mindre dette er et supplement til den vare eller tjenesteytelse som formidleren tilbyr som sitt hovederverv. Kravet om registrering etter § 3-1 gjelder ikke for aksessorisk forsikringsagentvirksomhet som består i å formidle forsikringer hvor a) avtalen utgjør et supplement til en vare eller tjeneste levert av formidleren, og som dekker risikoen for funksjonssvikt, tap av eller skade på varen eller at en tjeneste ikke kan benyttes, eller skade på eller tap av bagasje og andre risikoer i forbindelse med en reise bestilt hos formidleren b) årlig premiebeløp ikke overstiger et beløp som svarer til 600 euro, eller 200 euro dersom forsikringsavtalen utgjør et supplement til en tjeneste som nevnt i bokstav a og varigheten på tjenesten er tre måneder eller kortere.

Aksessorisk forsikringsagentvirksomhet er når et firma selger forsikringer som et tillegg til en vare eller tjeneste, uten at dette er firmaets hovedvirksomhet. Enkelte slike tjenester krever ikke registrering dersom forsikringen dekker spesifikke risikoer og har lave premiebeløp.AI

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 3-1omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

Kapittel 3. Vilkår for å drive forsikringsformidling, søknad, tildeling mv.

§ 3-1

Adgang til å drive forsikringsformidling

Forsikringsformidling kan bare drives av foretak som har tillatelse til å drive forsikringsmegling eller gjenforsikringsmegling eller er registrert som forsikringsagentforetak eller aksessorisk forsikringsagentforetak i Finanstilsynets virksomhetsregister, med mindre annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.

For å drive forsikringsformidling må et foretak ha tillatelse som megler eller være registrert som agentforetak i Finanstilsynets virksomhetsregister. Det finnes unntak dersom andre lover bestemmer noe annet.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 3-2

Søknad om å drive forsikringsformidling

Søknad om å drive forsikringsformidling sendes til Finanstilsynet. Søknaden skal angi hva det søkes om, og skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for behandlingen av søknaden, herunder a) dokumentasjon for at foretaket oppfyller kravene i § 3-4 b) en beskrivelse av hvilke forsikringer foretaket skal formidle c) opplysninger om fysiske og juridiske personer som har eierandeler i foretaket på over 10 prosent, samt størrelsen på eierandelene d) opplysninger om identiteten til fysiske og juridiske personer som må anses å ha nære forbindelser med foretaket, jf. finanstilsynsloven § 3-3 tredje ledd annet punktum med tilhørende forskrifter. e) opplysninger om at forhold som nevnt i bokstav c og d ikke er til hinder for Finanstilsynets mulighet til å føre effektivt tilsyn med virksomheten. Søknaden skal behandles innen tre måneder etter at den er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysningene som er nødvendige for Finanstilsynets vurdering av søknaden, regnes fristen fra det tidspunktet slike opplysninger ble mottatt av Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Søknad om å drive forsikringsformidling skal sendes til Finanstilsynet. Søknaden må inneholde nødvendig informasjon om foretaket, eierskap og hvilke forsikringer som skal formidles. Søknaden skal behandles innen tre måneder etter at alle nødvendige opplysninger er mottatt.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 41 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 479).

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 3-4Finanstilsynsloven § 3-3 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 3-3

Registrering som forsikringsagentforetak eller aksessorisk forsikringsagentforetak, kontroll av vilkår mv

For foretak som har avtale om formidling av forsikringer med forsikringsforetak eller forsikringsforetakets agenter, skal forsikringsforetaket påse at vilkårene for registrering i § 3-4 er oppfylt. Dersom vilkårene er oppfylt, skal forsikringsforetaket gi en bekreftelse til foretaket. Ved søknad om registrering som forsikringsagentforetak eller aksessorisk forsikringsagentforetak skal foretaket vedlegge bekreftelse som nevnt i første ledd som dokumentasjon for at vilkårene for registrering er oppfylt. Finanstilsynet kan be om utfyllende informasjon av betydning for Finanstilsynets vurdering av søknaden. Departementet kan i forskrift gi regler om forsikringsforetakets bekreftelse, opphør av agentavtalen og oppbevaring av dokumentasjon.

Foretak som skal selge forsikring på vegne av et forsikringsselskap, må ha en bekreftelse fra selskapet på at alle krav til registrering er oppfylt. Denne bekreftelsen må legges ved søknaden om registrering.AI

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 3-4referert av 1 →1 forskrift →

§ 3-4

Tillatelse, registrering, vilkår mv

Finanstilsynet kan etter søknad gi et foretak tillatelse til å drive forsikringsmegling eller gjenforsikringsmegling eller registrere et foretak som forsikringsagentforetak eller aksessorisk forsikringsagentforetak. Det kan settes vilkår for tillatelsen eller registreringen. Finanstilsynet kan bare gi tillatelse til eller registrere foretak som oppfyller følgende vilkår: a) Foretaket er organisert som aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, sparebank, forening, samvirkeforetak eller enkeltpersonforetak. b) Foretaket har fullt innbetalt aksjekapital på søknadstidspunktet, dersom virksomheten er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. c) Foretaket er ikke under konkursbehandling. d) Foretaket oppfyller kravene til forsikring i kapittel 7. e) Styret, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen av formidlingsvirksomheten samt forsikringsmeglere og forsikringsagenter oppfyller kravene til egnethet i kapittel 6. Finanstilsynet kan nekte tillatelse eller registrering dersom det foreligger forhold som er egnet til å hindre et effektivt tilsyn med forsikringsformidlingsforetaket. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Finanstilsynet kan gi tillatelse til eller registrere foretak som skal drive med forsikringsformidling. For å få dette må foretaket oppfylle bestemte krav til organisering, økonomi, ledelse og forsikring. Det kan settes vilkår for tillatelsen eller registreringen.AI

referert av 4 →

§ 3-5

Igangsetting av virksomhet

Forsikringsformidling kan ikke igangsettes før foretaket er oppført i Finanstilsynets virksomhetsregister.

Et foretak kan ikke starte med forsikringsformidling før det er ført opp i Finanstilsynets virksomhetsregister.AI

Kapittel 4. Norske forsikringsformidlingsforetaks virksomhet i utlandet

§ 4-1

Etablering av filial i annen EØS-stat

Før et norsk forsikringsformidlingsforetak kan etablere filial eller annen permanent tilstedeværelse i en annen EØS-stat, skal foretaket gi Finanstilsynet melding om dette. Meldingen skal minst inneholde a) opplysninger om hvilken EØS-stat foretaket har til hensikt å etablere filial i, og filialens adresse b) navn på personene som utgjør filialens ledelse c) en virksomhetsplan som beskriver tjenestene foretaket har til hensikt å utøve, og filialens organisering. Finanstilsynet skal sende melding om filialetablering til vertslandet innen én måned etter at meldingen om filialetablering er mottatt, med mindre det er grunn til å anta at forsikringsformidlingsforetakets organisering eller finansielle situasjon ikke er forsvarlig i forhold til den planlagte virksomheten. Forsikringsformidlingsforetaket kan igangsette virksomheten én måned etter at vertslandet har mottatt melding fra Finanstilsynet om filialetableringen, med mindre Finanstilsynet bekrefter at virksomheten kan igangsettes på et tidligere tidspunkt. Slik bekreftelse kan bare gis hvis Finanstilsynet er meddelt hvilket regelverk som skal gjelde for virksomheten. Forsikringsformidlingsforetaket skal gi melding til Finanstilsynet om enhver endring i forhold som nevnt i annet ledd senest én måned før endringen gjennomføres. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Norske forsikringsformidlingsforetak må melde fra til Finanstilsynet før de etablerer filial i et annet EØS-land. Meldingen må inneholde informasjon om adresse, ledelse og virksomhetsplan. Endringer i disse opplysningene må også meldes inn.AI

referert av 1 →

§ 4-2

Grensekryssende virksomhet i annen EØS-stat

Før et norsk forsikringsformidlingsforetak kan tilby grensekryssende tjenester i en annen EØS-stat, skal foretaket gi Finanstilsynet melding om dette. Meldingen skal minst inneholde a) opplysninger om hvilken EØS-stat foretaket har til hensikt å utøve virksomhet i b) en virksomhetsplan som beskriver tjenestene foretaket har til hensikt å utøve. Finanstilsynet skal sende meldingen til vertsstatens tilsynsmyndighet innen én måned etter at meldingen er mottatt. Forsikringsformidlingsforetaket kan igangsette virksomheten når vertslandet har mottatt melding fra Finanstilsynet. Finanstilsynet skal samtidig opplyse hvor formidlingsforetaket kan finne informasjon om regelverk som vil gjelde for virksomheten. Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet om enhver endring i forhold som nevnt i annet ledd senest én måned før endringen gjennomføres. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Norske forsikringsformidlere må melde fra til Finanstilsynet før de tilbyr tjenester i andre EØS-land. Virksomheten kan starte når vertslandet har mottatt meldingen. Endringer i planene må meldes på forhånd.AI

referert av 1 →

§ 4-3

Norske forsikringsformidlingsforetaks virksomhet utenfor EØS

Et norsk forsikringsformidlingsforetak som ønsker å drive virksomhet i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, skal gi Finanstilsynet melding om dette. Finanstilsynet kan forby formidling av forsikringer til forsikringsforetak med hovedsete i en stat utenfor EØS dersom forsikringen har vilkår eller premier som Finanstilsynet finner å være ubetryggende eller urimelige. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om hva meldingen skal inneholde og Finanstilsynets behandling av meldingen og stille krav til virksomheten som forsikringsformidlingsforetaket driver i utlandet.

Norske forsikringsformidlere må melde fra til Finanstilsynet hvis de skal drive virksomhet utenfor EØS. Finanstilsynet kan forby salg av forsikringer fra selskaper utenfor EØS dersom vilkår eller priser er ubetryggende eller urimelige.AI

referert av 1 →

Kapittel 5. Utenlandske forsikringsformidlingsforetaks virksomhet i Norge

§ 5-1

Filial av forsikringsformidlingsforetak registrert i en annen EØS-stat

Forsikringsformidlingsforetak som er registrert i en annen EØS-stat, kan gjennom filial her i riket drive virksomhet som foretaket kan drive etter tillatelsen i hjemstaten. Filialen kan etableres én måned etter at Finanstilsynet har mottatt følgende opplysninger fra tilsynsmyndighetene i forsikringsformidlingsforetakets hjemstat: a) foretakets navn, adresse og eventuelt foretaksnummer b) hvilken forsikringsformidlingskategori tillatelsen omfatter, og, der det er relevant, navnet på forsikringsforetaket foretaket opptrer på vegne av c) hvilke forsikringsklasser forsikringsformidlingen omfatter d) postadresse i Norge e) navn på personene som skal inngå i ledelsen av filialen. Finanstilsynet skal innen én måned etter at opplysningene er mottatt fra tilsynsmyndigheten i forsikringsformidlingsforetakets hjemstat, gi tilsynsmyndigheten i hjemstaten melding om at filialen kan etableres, og samtidig gi en oversikt over hvilke regler som vil gjelde for virksomheten her i riket. Etablerer foretaket filial eller tilsvarende etablering som omfattes av foretaksregisterloven, må foretaket registrere denne i Foretaksregisteret før virksomheten kan igangsettes. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om hvilke opplysninger Finanstilsynet skal motta fra tilsynsmyndighetene i forsikringsformidlingsforetakets hjemstat.

Forsikringsforetak fra andre EØS-land kan åpne filial i Norge for å drive samme virksomhet som de har tillatelse til i hjemlandet. Dette krever at Finanstilsynet mottar bestemte opplysninger fra myndighetene i hjemlandet, og at foretaket eventuelt registreres i Foretaksregisteret.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 106 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1119).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 5-2

Anvendelse av regler om etablering av filial

Lovens bestemmelser om filialetablering i § 5-1 gjelder enhver permanent tilstedeværelse som et forsikringsformidlingsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat har her i riket. Dette gjelder likevel ikke hvis det etableres et eget forsikringsformidlingsforetak i Norge. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller paragrafen her, herunder om hva slags virksomhet som er omfattet av reglene om etablering av filial.

Regler om etablering av filial gjelder for forsikringsformidlingsforetak fra andre EØS-stater som har permanent tilstedeværelse i Norge. Dette gjelder ikke dersom det opprettes et eget forsikringsformidlingsforetak i landet.AI

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 5-1

§ 5-3

Grensekryssende virksomhet fra forsikringsformidlingsforetak registrert i en annen EØS-stat

Forsikringsformidlingsforetak som er registrert i en annen EØS-stat, kan drive grensekryssende virksomhet her i riket i den utstrekning foretaket har tillatelse i hjemstaten. Foretaket kan starte virksomheten her i riket straks Finanstilsynet har mottatt melding fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat med følgende opplysninger: a) foretakets navn, adresse og eventuelt foretaksnummer b) hvilken forsikringsformidlingskategori tillatelsen omfatter, og, der det er relevant, navnet på forsikringsforetaket foretaket opptrer på vegne av c) hvilke forsikringsklasser forsikringsavtalene som skal formidles, omfatter. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Forsikringsformidlere fra andre EØS-land kan jobbe i Norge hvis de har tillatelse i sitt eget land. Virksomheten kan starte når Finanstilsynet har fått nødvendig informasjon fra myndighetene i hjemlandet.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 5-4

Virksomhet i forsikringsformidlingsforetak registrert i en annen EØS-stat

For filial som etter reglene i § 5-1 driver forsikringsformidling her i riket, gjelder bestemmelsene gitt i og i medhold av kapittel 1, § 8-1 tredje ledd, §§ 8-4, 8-8, 9-1, 9-3, 9-4, 10-1, 10-2 og 10-4. For forsikringsformidlingsforetak som etter reglene i § 5-3 driver grensekryssende virksomhet her i riket, gjelder bestemmelsene gitt i og i medhold av kapittel 1, § 8-1 tredje ledd, §§ 8-4, 8-8, 9-1, 9-3, 9-4, 10-1, 10-2 og 10-4. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan i forskrift og i enkeltvedtak gjøre unntak dersom foretakets virksomhet er regulert av tilsvarende bestemmelser fastsatt av myndighetene i hjemstaten.

Bestemmelsen fastslår hvilke norske regler som gjelder for forsikringsformidlere fra andre EØS-land som driver virksomhet i Norge. Dette gjelder både for filialer og ved grensekryssende virksomhet. Departementet kan i visse tilfeller gjøre unntak fra disse reglene.AI

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 5-1Forsikringsformidlingsloven § 8-1Forsikringsformidlingsloven § 8-4 første leddForsikringsformidlingsloven § 8-8referert av 1 →1 forskrift →

§ 5-5

Forsikringsformidlingsforetak med hovedsete utenfor EØS

Forsikringsformidlingsforetak med hovedsete utenfor EØS kan etter særskilt tillatelse fra Finanstilsynet etablere filial her i riket. Bestemmelsene gitt i og i medhold av loven her gjelder tilsvarende for filialen så langt de passer. Tillatelse etter første ledd første punktum kan bare omfatte virksomhet som tilsvarer virksomheten foretaket har tillatelse til å drive i hjemstaten, og bare dersom foretaket er undergitt betryggende tilsyn i hjemstaten. Før et utenlandsk forsikringsformidlingsforetak starter sin virksomhet her i riket, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat og Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Forsikringsselskaper fra land utenfor EØS kan åpne filial i Norge hvis Finanstilsynet gir tillatelse. Selskapet må ha lignende tillatelse i hjemlandet sitt og være underlagt tryggt tilsyn der.AI

referert av 1 →

Kapittel 6. Kvalifikasjonskrav og vandelskrav (egnethetskrav)

§ 6-1

Kvalifikasjonskrav for ledelsen i forsikringsmeglingsforetak og forsikringsagentforetak

Styremedlemmer, varamedlemmer, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen av forsikringsformidlingsvirksomheten skal til enhver tid ha nødvendige kvalifikasjoner og nødvendig yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet. Daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen av forsikringsformidlingsvirksomheten skal årlig gjennomføre minst 15 timer etterutdanning som er relevant for virksomheten, og som er godkjent av Finanstilsynet. Etterutdanningen skal dokumenteres. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder fastsette krav til kunnskap og kompetanse for ledelsen og gi regler om etterutdanning.

Ledelsen i forsikringsformidlingsvirksomheter må ha nødvendig kompetanse og yrkeserfaring for rollene sine. Daglig leder og ledelsen skal gjennomføre og dokumentere relevant etterutdanning hvert år.AI

referert av 3 →1 forskrift →

§ 6-2

Kvalifikasjonskrav for forsikringsmegler

En forsikringsmegler skal til enhver tid ha den kunnskapen og kompetansen som er nødvendig for forsikringsmeglingsforetakets virksomhet, og skal minst oppfylle kravene til kunnskap og kompetanse i forskrift fastsatt i medhold av tredje ledd. Forsikringsmeglingsforetaket skal påse at meglere i foretaket årlig gjennomfører minst 15 timer etterutdanning som er relevant for virksomheten, og som er godkjent av Finanstilsynet. Etterutdanningen skal dokumenteres. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder fastsette krav til kunnskap og kompetanse og gi regler om etterutdanning.

En forsikringsmegler må alltid ha nødvendig kunnskap og kompetanse for jobben sin. Foretaket skal sørge for at meglerne gjennomfører og dokumenterer årlig etterutdanning godkjent av Finanstilsynet.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 6-3

Kvalifikasjonskrav for forsikringsagent

En forsikringsagent skal til enhver tid ha den kunnskapen og kompetansen som er nødvendig for forsikringsagentforetakets virksomhet, og skal minst oppfylle kravene til kunnskap og kompetanse i forskrift fastsatt i medhold av tredje ledd. Forsikringsagentforetaket skal påse at agenter i foretaket årlig gjennomfører minst 15 timer etterutdanning som er relevant for virksomheten, og som er godkjent av Finanstilsynet. Etterutdanningen skal dokumenteres. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder fastsette krav til kunnskap og kompetanse og gi regler om etterutdanning.

En forsikringsagent må alltid ha nødvendig kunnskap og kompetanse for jobben sin. Agentforetaket må sørge for at agentene tar relevant og godkjent etterutdanning hvert år, og dette skal dokumenteres.AI

referert av 3 →1 forskrift →

§ 6-4

Kvalifikasjonskrav for aksessoriske forsikringsagentforetak

I et aksessorisk forsikringsagentforetak skal daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen som er ansvarlig for forsikringsformidlingsvirksomheten, til enhver tid ha nødvendige kvalifikasjoner og nødvendig yrkeserfaring til å utøve forsikringsformidlingsoppgavene. Andre personer som er direkte beskjeftiget med forsikringsformidling, skal til enhver tid ha den kunnskapen og kompetansen som er nødvendig for virksomheten som skal drives, herunder minst ha gjennomført tilfredsstillende opplæring godkjent av det forsikringsforetaket som foretaket formidler forsikringsavtaler for. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Ledere i et aksessorisk forsikringsagentforetak må ha nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring. Andre ansatte som driver med forsikringsformidling må ha nødvendig kunnskap og gjennomført godkjent opplæring.AI

referert av 2 →

§ 6-5

Krav til hederlig vandel

Person som nevnt i §§ 6-1 til 6-4 skal ikke være dømt for straffbart forhold eller i stilling eller ved utøvelsen av andre verv ha utvist adferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte. Person som nevnt i §§ 6-1 til 6-4 skal heller ikke være under konkursbehandling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling. Kravene i første ledd skal dokumenteres gjennom foreleggelse av ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene om at personen ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om begrenset politiattest.

Personer som jobber med forsikringsformidling må ha hederlig vandel. Det betyr at de ikke kan være dømt for straffbare forhold, ha opptrådt uforsvarlig i jobb eller verv, eller være i en økonomisk prosess som konkurs eller gjeldsforhandling.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 6-1Forsikringsformidlingsloven § 6-4Politiregisterloven § 40 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

Kapittel 7. Forsikringer

§ 7-1

Forsikringsplikt

Forsikringsformidlingsforetak skal til enhver tid ha forsikringer i samsvar med bestemmelsene i kapitlet her. Forsikringene må tegnes i et forsikringsforetak i en EØS-stat. Første ledd gjelder ikke for forsikringsagentforetak dersom forsikringsforetaket i avtalen med forsikringsagentforetaket har påtatt seg fullt ansvar for forsikringsagentforetakets erstatningsansvar. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Bedrifter som formidler forsikring må ha egne forsikringer som dekker deres ansvar. Disse må være tegnet i et selskap i EØS. Regelen gjelder ikke for agenter hvis forsikringsselskapet tar fullt ansvar for erstatninger.AI

referert av 1 →

§ 7-2

Hva forsikringene skal dekke

Forsikringsformidlingsforetakets ansvar overfor oppdragsgiver eller andre som utleder sin rett fra oppdragsgiver grunnet yrkesmessig uaktsomhet, skal til enhver tid være dekket av en ansvarsforsikring. Hvis forsikringsformidlingsforetaket behandler klientmidler, skal foretaket i tillegg til forsikring som nevnt i første ledd ha en forsikring som dekker underslag av klientmidler begått av ansatte eller andre som utfører arbeid, oppdrag eller tillitsverv for forsikringsformidlingsforetaket. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om minstekrav til forsikringsdekningens beløpsmessige omfang og fastsette ulike minimumsbeløp for små og store forsikringsformidlingsforetak.

Forsikringsformidlere må ha en ansvarsforsikring som dekker yrkesmessig uaktsomhet. Dersom de håndterer klientmidler, må de også ha en forsikring mot underslag begått av ansatte eller andre som utfører oppdrag for dem.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 7-3

Forsikringsdekningen

Forsikringsforetaket som forsikringsformidlingsforetaket er forsikret i etter § 7-2 på det tidspunktet den skadelidte fremsetter krav om erstatning, er ansvarlig overfor den skadelidte. Et erstatningskrav anses fremsatt på det tidligste av følgende tidspunkter: a) det tidspunktet forsikringsformidlingsforetaket eller forsikringsforetaket første gang mottok melding om tapet med krav om erstatning b) det tidspunktet forsikringsformidlingsforetaket eller forsikringsforetaket første gang mottok skriftlig melding fra skadelidte vedrørende omstendigheter som kan ventes å føre til at et erstatningskrav blir reist mot forsikringsformidlingsforetaket. Bokstav b gjelder tilsvarende for melding fra forsikringsformidlingsforetaket til forsikringsforetaket. Oppsigelse av forsikringene eller bortfall av forsikringene på annen måte gis ikke virkning overfor skadelidte før én måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny forsikring før utløpet av denne perioden, gis bortfallet virkning fra det tidspunktet ny forsikring er stilt. Ansvarsforsikringen skal dekke krav som fremsettes mot forsikringsformidlingsforetaket i en periode på fem år etter at virksomheten opphører. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Forsikringsselskapet er ansvarlig overfor den som krever erstatning fra et forsikringsformidlingsforetak. Regelen bestemmer når et krav anses som fremstilt og hvor lenge dekningen varer etter at virksomheten er avsluttet.AI

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 7-2

§ 7-4

Skadelidtes krav

Skadelidte kan kreve dekning direkte fra forsikringsforetaket uten først å ha rettet krav mot forsikringsformidlingsforetaket. Forsikringsforetaket kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser forsikringsformidlingsforetaket selv har overfor skadelidte. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

En person som har lidt skade kan kreve erstatning direkte fra forsikringsselskapet. Selskapet kan ikke bruke andre grunner for å avslå kravet enn det formidlingsforetaket kunne ha gjort.AI

Kapittel 8. Krav til virksomheten i forsikringsformidlingsforetak

§ 8-1

Forsvarlig virksomhet

Forsikringsformidlingsforetak skal organiseres og drives på en forsvarlig måte. Foretaket skal ha en klar organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling samt hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for risikostyring og internkontroll. Foretaket skal ha tilstrekkelige og betryggende retningslinjer og rutiner for å sikre etterlevelse av foretakets plikter etter lov og forskrift og skal dokumentere at foretaket etterlever sine plikter etter loven her og forskrifter gitt i medhold av loven her. Dokumentasjonen skal være minst så fyllestgjørende at Finanstilsynet kan kontrollere om reglene er fulgt. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år. For forsikringsformidlingsforetak som produserer forsikringer, gjelder finansforetaksloven § 16-13 og regler gitt i medhold av den tilsvarende. Dersom et forsikringsformidlingsforetak tilbyr eller anbefaler forsikringsprodukter som det ikke selv har produsert, skal foretaket ha egnede rutiner og systemer for å innhente relevante opplysninger om forsikringsproduktet og produktets godkjenningsprosess, herunder opplysninger om den identifiserte målgruppen, og for å forstå egenskapene ved det enkelte forsikringsproduktet og den identifiserte målgruppen for produktet. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller paragrafen her, herunder fastsette nærmere krav til forsvarlig virksomhet og om dokumentasjonsplikt.

Forsikringsformidlingsforetak skal drives på en forsvarlig måte med klare rutiner for styring og kontroll. De må kunne dokumentere at loven følges, og ha systemer for å forstå produktene de selger.AI

Se ogsåFinansforetaksloven § 16-13referert av 1 →

§ 8-2

Krav til økonomi

Forsikringsformidlingsforetak skal a) være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller b) ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket c) ha eiendeler som har en verdi som overstiger foretakets samlede forpliktelser. For forsikringsformidlingsforetak som er organisert som enkeltpersonforetak, gjelder ikke første ledd bokstav b og c. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Forsikringsformidlingsforetak må ha en sunn økonomi og kunne betale regningene sine. De må ha nok egenkapital og eiendeler i forhold til risiko og gjeld. Disse kravene til egenkapital og eiendeler gjelder ikke for enkeltpersonforetak.AI

referert av 1 →

§ 8-3

Klientkonto

Klientmidler skal straks plasseres på en klientkonto som er adskilt fra forsikringsformidlingsforetakets egne midler. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller paragrafen her, herunder regler om kontoavtalen og disponeringen av klientmidler.

Penger fra kunder skal settes på en egen klientkonto. Disse pengene skal holdes helt adskilt fra forsikringsformidlingsforetakets egne penger.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 8-4

Særlige krav til forsikringsmeglingsforetak

Forsikringsmeglingsforetak kan ikke gjennom avtaler med forsikringsforetak eller på annen måte innrette seg slik at det kan påvirke forsikringsmeglingsforetakets uavhengighet som megler. Et forsikringsmeglingsforetak kan heller ikke opptre på en måte som er egnet til å skape tvil om dets stilling som uavhengig mellomledd. Forsikringsmeglingsforetak skal utvise tilbørlig aktsomhet ved valg av forsikringsgiver og skal fraråde oppdragsgiveren å bruke en forsikringsgiver som det er tvil om eller er ukjent om har evne til å oppfylle sine plikter etter forsikringen. Forsikringsmeglingsforetak har ikke adgang til å motta provisjon eller annen godtgjørelse for forsikringsformidlingen fra den forsikringsgiveren som har overtatt forsikringsavtalen et formidlingsoppdrag gjelder. Tredje ledd gjelder ikke megling av gjenforsikring. Tredje ledd gjelder heller ikke megling av forsikringer fra forsikringsforetak som ikke er etablert her i riket, forutsatt at forsikringsmeglingsforetaket videreformidler mottatt vederlag til oppdragsgiveren. Tredje ledd gjelder heller ikke megling av forsikring knyttet til a) luftfartøy b) skip som er registreringspliktige i norsk ordinært skipsregister, norsk internasjonalt skipsregister eller i utenlandsk skipsregister c) boreplattformer og lignende flyttbare innretninger d) faste innretninger til bruk i forbindelse med utvinning og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster eller utskiping, lagring eller rørtransport av utvunnet olje og gass e) innretninger til bruk i forbindelse med olje- og gassvirksomhet ved anlegg på land f) bygging av skip eller innretninger som nevnt i bokstav b til e g) virksomhet, utstyr, tilbehør mv. i tilknytning til innretninger som nevnt i bokstav c til f h) ren internasjonal varetransport. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

referert av 2 →

§ 8-5

Underagenter

Et forsikringsagentforetak kan bare gi fullmakt til å opptre på vegne av et forsikringsforetak videre til et annet agentforetak (en underagent) dersom dette agentforetaket oppfyller kravene i kapittel 3. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om forsikringsagentforetakets bruk av underagenter som nevnt i første ledd.

Et forsikringsagentforetak kan bare bruke underagenter dersom disse oppfyller lovens krav til virksomheten. Departementet kan bestemme nærmere regler for dette gjennom forskrift.AI

referert av 1 →

§ 8-6

Forsikringsforetak som kan overta forsikringsrisikoen

Forsikringer kan bare plasseres i forsikringsforetak med hovedsete i en EØS-stat og i norsk filial av utenlandsk forsikringsforetak med tillatelse etter finansforetaksloven § 5-6. Lovpliktige skadeforsikringer kan bare plasseres i forsikringsforetak som oppfyller de kravene som gjelder etter den særlige reguleringen av slike forsikringer. Forsikringsmeglingsforetak kan likevel megle skadeforsikring i næringsvirksomhet til forsikringsforetak med hovedsete i en stat utenfor EØS dersom forsikringen ikke gjelder a) lovpliktig yrkesskadeforsikring b) lovpliktig ansvarsforsikring for motorkjøretøy c) lovpliktig ansvarsforsikring som gjelder erstatningsansvar for skade voldt ved atomskade eller av legemidler. Som skadeforsikring i næringsvirksomhet etter annet ledd regnes a) sjø- og transportforsikring b) luftfartsforsikring c) forsikring knyttet til undersøkelser etter, utnytting, lagring eller rørtransport av undersjøiske naturforekomster d) kreditt eller kausjon når forsikringstaker utøver handels- eller industrivirksomhet eller et fritt yrke, og avtalen gjelder for virksomheten e) forsikring tegnet av foretak med ansatte som tilsvarer minst 10 årsverk f) forsikring tegnet av foretak med en årsomsetning på minst 50 mill. kroner. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gjøre unntak for angitte forsikringsavtaler eller forsikringsrisikoer og fastsette vilkår for slike unntak.

Forsikringer skal som hovedregel plasseres i selskaper basert i EØS eller godkjente norske filialer. Det finnes unntak for visse typer skadeforsikring i næringsvirksomhet, som kan plasseres i selskaper utenfor EØS.AI

Se ogsåFinansforetaksloven § 5-6omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 8-7

Opplysningsplikt overfor Norsk Naturskadepool

Forsikringsformidlingsforetak skal opplyse Norsk Naturskadepool om brannskadeforsikring på ting her i riket som formidles til forsikringsforetak som ikke er medlem av Norsk Naturskadepool.

Selskaper som selger brannskadeforsikring på ting i Norge, må gi beskjed til Norsk Naturskadepool dersom forsikringen selges gjennom selskaper som ikke er medlemmer av poolen.AI

§ 8-8

Taushetsplikt

Forsikringsformidlingsforetak, herunder ansatte og tillitsvalgte, plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres personlige eller forretningsmessige forhold som foretaket mottar under utøvelsen av virksomheten, med mindre noe annet er bestemt i lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift gi regler om taushetsplikt og utlevering av opplysninger.

Forsikringsformidlere og deres ansatte har taushetsplikt. De må sørge for at uvedkommende ikke får tilgang til personlige eller forretningsmessige opplysninger om kunder eller andre.AI

referert av 2 →

Kapittel 9. God forretningsskikk, styring og håndtering av interessekonflikter mv.

§ 9-1

God forretningsskikk

Forsikringsformidlingsforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om god forretningsskikk.

Forsikringsformidlere må følge god forretningsskikk når de driver sin virksomhet. Departementet kan lage mer detaljerte regler om dette i forskrifter.AI

referert av 2 →

§ 9-2

Kundebehandling, systemer og rutiner mv

Forsikringsformidlingsforetak skal ha systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av regler om opplysningsplikt og om utforming av kundeavtaler gitt i eller i medhold av forsikringsavtaleloven. Forsikringsformidlingsforetak skal ha rutiner for å sikre at klager fra kunder eller andre berørte behandles på en forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Forsikringsselskaper må ha faste systemer og rutiner for å følge reglene om kundeavtaler og opplysningsplikt. De skal også ha rutiner som sikrer at klager fra kunder og andre berørte blir behandlet forsvarlig.AI

Endret 12. mai 2022 · i kraft 1. juli 2022

referert av 2 →

§ 9-3

Styring og håndtering av interessekonflikter

Forsikringsformidlingsforetak skal være oppbygd og organisert på en slik måte at risikoen for interessekonflikter mellom foretaket og dets kunder, eller foretakets kunder seg imellom, begrenses til et minimum. Forsikringsformidlingsforetak plikter å treffe alle egnede tiltak for å identifisere og for å hindre eller håndtere interessekonflikter mellom foretaket og kundene og kundene imellom. Dersom tiltakene ikke med rimelig sikkerhet forhindrer risiko for at kundens interesser blir skadelidende, skal foretaket i god tid før forsikringsavtalen inngås, tydelig opplyse kunden om mulige interessekonflikter og om tiltakene som er truffet for å redusere denne risikoen. Opplysningene som nevnt i tredje ledd skal gis på et varig medium og være tilstrekkelig detaljerte til at kunden ut fra sine forutsetninger kan ta en velbegrunnet beslutning om tjenesten som interessekonflikten gjelder. Foretaket skal på forespørsel fra Finanstilsynet kunne dokumentere hvilke mulige interessekonflikter som er identifisert, og hvilke tiltak foretaket har gjennomført. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Forsikringsformidlere skal organisere seg slik at risikoen for interessekonflikter mellom dem selv og kundene, eller mellom kunder, blir så liten som mulig. Dersom risikoen for at kunden taper på dette ikke kan fjernes, skal kunden informeres skriftlig før avtalen inngås.AI

referert av 1 →

§ 9-4

Lønnsordning og vederlag

Forsikringsformidlingsforetak må ikke avlønne ansatte eller evaluere ansattes prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på best måte, svekkes. Foretaket skal herunder ikke benytte avlønningsordninger, salgsmål eller andre insentiver som kan påvirke ansatte til å anbefale et bestemt forsikringsprodukt fremfor et annet forsikringsprodukt som er bedre egnet for kunden. Forsikringsformidlingsforetak kan motta vederlag fra eller yte vederlag til andre enn kunden bare dersom vederlaget ikke har en negativ innvirkning på kvaliteten på tjenesten til kunden og det ikke svekker foretakets evne til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler som i særlige tilfeller forbyr eller stiller ytterlige krav til mottak av vederlag fra eller yting av vederlag til andre enn kunden i forbindelse med tegning, endring eller fornyelse av en forsikringsavtale.

Forsikringsselskaper kan ikke lønne eller måle ansatte på en måte som går ut over kundens interesser. De kan ikke bruke bonuser eller salgsmål som fører til at ansatte anbefaler feil produkt. Betaling fra andre enn kunden er kun lov hvis det ikke svekker kvaliteten på tjenesten eller profesjonaliteten.AI

referert av 1 →

§ 9-5

Behandling av tvister i klageorgan

Forsikringsformidlingsforetak skal være tilsluttet en utenrettslig tvisteløsningsordning (klageorgan) som fastsatt i forskrift av departementet. Hvis det oppstår tvist mellom et forsikringsformidlingsforetak og en kunde, kan hver av partene kreve å få behandlet denne av klageorganet. Så lenge en sak er til behandling i klageorganet, kan en part ikke bringe saken inn for de alminnelige domstolene. En sak anses for å være til behandling fra det tidspunktet klageorganet mottok klagen. En sak som har vært behandlet i klageorganet, kan bringes inn for tingretten uten forutgående behandling i forliksrådet. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om organisering, sammensetning og finansiering samt bestemmelser om at utgifter tilknyttet klageorganets virksomhet skal utliknes på forsikringsformidlingsforetakene eller dekkes av partene.

Forsikringsformidlere må være tilsluttet et klageorgan for å løse tvister med kunder. Mens en sak behandles her, kan den ikke tas til domstolen. Etter behandling i klageorganet kan saken gå direkte til tingretten.AI

1 forskrift →

Kapittel 10. Tilsyn, tilbakekall, sanksjoner, straff mv.

§ 10-1

Tilsyn

Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelse av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven. Tilsynet føres i samsvar med bestemmelsene i loven her og finanstilsynsloven.

Finanstilsynet kontrollerer at reglene i denne loven blir fulgt. Dette arbeidet gjøres i tråd med denne loven og finanstilsynsloven.AI

referert av 1 →

§ 10-2

Pålegg om retting

Finanstilsynet kan gi pålegg om at forhold i strid med denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven skal opphøre. Finanstilsynet kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget. Første ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet underrettes av tilsynsmyndigheter i en annen EØS-stat om at et norsk forsikringsformidlingsforetak har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende stat. Finanstilsynet skal i tilfelle underrette vedkommende myndighet om pålegget.

Finanstilsynet kan kreve at lovbrudd i forsikringsformidling stopper. De kan sette en frist for når dette skal være rettet. Dette gjelder også hvis tilsynsmyndigheter i andre EØS-land melder fra om lovbrudd.AI

referert av 1 →

§ 10-3

Tilbakekall av tillatelse og sletting av registrering

Finanstilsynet kan kalle tilbake tillatelsen og slette et forsikringsformidlingsforetak fra Finanstilsynets register dersom foretaket a) ikke gjør bruk av tillatelsen eller registreringen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller registreringen eller har opphørt å drive virksomhet i mer enn seks måneder b) ikke lenger oppfyller vilkårene for tillatelse eller registrering i § 3-4 c) har fått tillatelsen eller blitt registrert ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter d) grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av lov som gjelder for forsikringsformidlingsvirksomheten, eller e) ikke etterkommer pålegg gitt av Finanstilsynet eller annen tilsynsmyndighet. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Finanstilsynet kan trekke tilbake tillatelsen og slette et forsikringsforetak fra registeret sitt. Dette kan skje dersom foretaket bryter loven, gir feil opplysninger, ikke følger pålegg eller slutter å drive virksomhet.AI

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 3-4

§ 10-4

Straff

Med bøter eller fengsel i inntil ett år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer a) § 3-1, § 4-1 første ledd, § 4-2 første ledd, § 4-3 første ledd, § 5-5 første ledd, § 7-1, § 8-3 eller § 8-5 til § 8-8, eller b) bestemmelse i forskrift som utfyller bestemmelsene nevnt i bokstav a, når det i forskriften er fastsatt at en slik overtredelse av den aktuelle bestemmelsen er straffbar. På samme måte straffes grove eller gjentatte brudd på god forretningsskikk, jf. § 9-1, og bestemmelse i forskrift som utfyller § 9-1, når det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelsen er straffbar.

Personer som bryter bestemte regler i loven eller tilhørende forskrifter kan straffes. Det samme gjelder for grove eller gjentatte brudd på god forretningsskikk. Straffen kan være bøter eller fengsel i inntil ett år.AI

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 3-1Forsikringsformidlingsloven § 4-1Forsikringsformidlingsloven § 4-2Forsikringsformidlingsloven § 4-3referert av 1 →

§ 10-5

Finanstilsynets taushetsplikt mv

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om identiteten til personer som har gitt meldinger, tips eller liknende opplysninger om overtredelser av loven og tilhørende forskrifter, og om andre opplysninger som kan gjøre identiteten kjent, med mindre bruk av opplysningene er nødvendig som ledd i ytterligere undersøkelser av overtredelsen eller etterfølgende rettsforfølgning av saken. Taushetsplikten etter første punktum gjelder også identiteten til den fysiske personen opplysningene gjelder. Taushetsplikten etter første og annet punktum gjelder også overfor sakens parter og deres representanter. Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler sanksjoner og andre tiltak som knytter seg til overtredelse av regler i loven her, eller forskrifter i medhold av loven, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Forvaltningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e gjelder ikke for opplysninger som nevnt i første punktum. Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Personer som jobber for Finanstilsynet eller departementet har taushetsplikt om hvem som har gitt tips om lovbrudd. De skal også holde opplysninger om sanksjoner hemmelig dersom det kan skape alvorlig uro i finansmarkedene eller føre til uforholdsmessig stor skade.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 13

§ 10-6

Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

Denne bestemmelsen omhandler forbud mot å ha ledelsesfunksjoner.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 10-7

Overtredelsesgebyr

Denne bestemmelsen gir hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på loven.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 10-8

Momenter ved ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Bestemmelsen beskriver hvilke momenter som skal legges til grunn når det bestemmes om et overtredelsesgebyr skal gis, og hvor stort dette gebyret skal være.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Kapittel 11. Ikrafttredelsesregler og overgangsregler. Endringer i andre lover

§ 11-1

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Loven begynner å gjelde når Kongen bestemmer det. Kongen kan også bestemme at ulike deler av loven skal begynne å gjelde på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1. januar 2022 med unntak av § 9-2 første ledd iflg. res. 22 des 2021 nr. 3808 . Se forskrift 22 des 2021 nr. 3873 for overgangsregler til lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling § 5-4 og § 5-5 . Fra 1. juli 2022 for § 9-2 første ledd, iflg. res. 12 mai 2022 nr. 832 .
§ 11-2

Overgangsregler

Forsikringsformidlingsforetak som driver virksomhet som omfattes av denne loven når den trer i kraft, må oppfylle kravene i § 6-1 første ledd jf. § 6-5 og § 8-2 innen ett år etter ikrafttredelsen. Forsikringsforetak som fører eget agentregister, må avvikle dette innen 6 måneder fra lovens ikrafttredelse. Departementet kan gi overgangsregler. I overgangsreglene kan det gjøres unntak fra reglene i denne paragrafen.

Bedrifter som selger forsikring må oppfylle visse lovkrav innen ett år etter at loven trådte i kraft. Forsikringsselskaper med egne agentregistre må slette disse innen seks måneder. Departementet kan bestemme egne unntak i overgangsreglene.AI

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 6-1Forsikringsformidlingsloven § 6-5Forsikringsformidlingsloven § 8-2referert av 1 →2 forskrifter →

§ 11-3

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: 1) I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet oppheves § 7-4. 2) Lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling oppheves. 3) I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer: – – –

Bestemmelsen fastslår at når denne loven trer i kraft, skal enkelte andre lover endres eller fjernes helt. Dette gjelder spesielt loven om forsikringsvirksomhet og loven om forsikringsformidling.AI

Se ogsåForsikringsvirksomhetsloven § 7-4

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne loven?

Loven skal sikre at salg og formidling av forsikringer skjer på en trygg og effektiv måte. Den skal bidra til at kundene kjøper forsikringer som faktisk passer deres behov.

Åpne § 1-1
Gjelder loven for forsikringssalg i utlandet?

Loven gjelder for salg og formidling av alle typer forsikringer i Norge og for norske formidlingsforetak i utlandet. Den gjelder også for visse utenlandske formidlere i Norge. Det kan gis egne regler for Svalbard, Jan Mayen og Norges økonomiske sone.

Åpne § 1-2
Hva regnes som forsikringsformidling?

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som forsikringsformidling. Dette gjelder profesjonell virksomhet som hjelper kunder med å finne, inngå eller følge opp forsikringsavtaler, inkludert sammenligningstjenester på nett.

Åpne § 1-3
Gjelder loven for forsikringsformidling gjort av et forsikringsforetak?

Loven gjelder i utgangspunktet ikke for forsikringsformidling gjort av et forsikringsforetak. Departementet kan likevel bestemme at enkelte foretak, forsikringstyper eller kundegrupper skal være unntatt fra lovens regler.

Åpne § 1-4
Hvem kan lage forskrifter til loven?

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan denne loven skal gjennomføres og brukes.

Åpne § 1-5
Hva betyr det at noen driver med forsikringsmegling?

Forsikringsmegling er når man gir råd basert på en analyse av mange tilgjengelige forsikringsløsninger. Det innebærer også å presentere løsninger fra ett eller flere selskaper uten at det foreligger en uttrykkelig avtale med selskapene om dette.

Åpne § 2-1
Hva menes med gjenforsikringsmegling?

Bestemmelsen forklarer hva gjenforsikringsmegling er. Det handler om å gi råd til et forsikringsselskap om gjenforsikringsavtaler basert på markedet, eller å presentere ulike løsninger for selskapet uten en uttrykkelig avtale.

Åpne § 2-2
Hva betyr det å drive forsikringsagentvirksomhet?

Bestemmelsen definerer hva forsikringsagentvirksomhet er. Det innebærer at en agent formidler forsikringer for ett eller flere selskaper, og at selskapene har det fulle ansvaret for disse forsikringene.

Åpne § 2-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2022

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 355 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 322 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Innst. 364 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 28. mai 2024

Forskrifter med hjemmel i denne loven

3 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Forsikringsformidlingsloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.