Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer

forskrift/2013-06-28-844·42 paragrafer·Sist endret 27. februar 2023·Utforsk grafen
I kraft 2013-09-01Kunngjort 2013-07-05Sist endret ved forskrift/2023-02-27-266
HjemmelMyndighetsfordeling etter matlovenDelegering til HD, LD og FID etter matloven§ 10Matloven§ 12Matloven§ 13Matloven§ 15Matloven§ 23Matloven§ 30Matloven§ 7Matloven§ 9Matloven

Formål

Formålet med forskriften er å fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker, og bidra til markedsadgang for norsk fisk og norske fiskevarer i utlandet.

Innhold42 paragrafer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1

Formål

Formålet med forskriften er å fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker, og bidra til markedsadgang for norsk fisk og norske fiskevarer i utlandet.

Denne forskriften skal sikre at fisk og fiskevarer som selges til forbrukere holder god kvalitet. Den skal også bidra til at norske fiskevarer lettere kan selges i utlandet.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
§ 2

Virkeområde

Forskriften gjelder fisk og fiskevarer som skal omsettes til humant konsum. Forskriften omfatter alle ledd i produksjonskjeden, fra og med fangst og oppdrett til og med omsetning til forbruker.

Denne regelen gjelder for fisk og fiskevarer som skal spises av mennesker. Den dekker hele prosessen fra fangst og oppdrett til varen selges til forbrukeren.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
§ 3

Definisjoner

I denne forskriften menes med: a) Buktært fisk: fisk hvor nedbrytingsaktivitet i mage/tarm har pågått så lenge etter død/avliving at fiskemuskel/-filet er blitt skadet, b) Fisk: enhver art av fisk, krepsdyr, bløtdyr og pigghuder eller deler av disse, c) Fiskevarer: produkter som hovedsakelig består av fisk, d) Fullsaltet fisk: fisk som etter salteprosessen er saltmettet, dvs. at vannfasen i muskelen er mettet med salt (26,4 g salt/100 g vannfase), e) Klippfisk: saltfisk som er tørket, f) Krepsdyr: krabbe, kreps, reker, hummer og andre akvatiske dyr som tilhører underrekken Crustacea, g) Saltfilet: fullsaltet fisk av arter omtalt i § 20 hvor fiskesidene er fraskåret ryggbeinet, og hvor finner med bein er fjernet, h) Saltfisk: fullsaltet fisk av arter omtalt i § 20 som er blodtømt, sløyd, hodekappet, vasket og flekket (slik at ca. to tredjedeler av ryggbeinet er fjernet), i) Selvdød fisk: fisk som er død i sjø eller i ferskvann, men ikke fisk som dør som direkte konsekvens av fangstmetoden, j) Tørrfisk: fisk (rund, rotskjær eller filet) av arter omtalt i § 25 som er framstilt ved naturtørking eller industriell tørking, uten tilsetning av salt eller andre tilsetningsstoffer.

Denne bestemmelsen definerer hva ulike begreper betyr i forskriften. Den forklarer hva som regnes som fisk, fiskevarer og ulike typer bearbeidet fisk som klippfisk, saltfisk og tørrfisk.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.

Se ogsåForskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 20Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 25

Kapittel II. Levende fisk

§ 4

Fangst, sleping, transport og lagring

Fangst, sleping, transport og lagring av levende fisk skal være tilpasset og utføres slik at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder får sårskader eller presskader. Ved rekefiske skal tråltid avpasses etter forekomstene slik at rekene kommer levende om bord.

Håndtering, transport og lagring av levende fisk skal skje på en måte som hindrer at kvaliteten blir dårligere eller at fisken får skader. Ved fiske etter reker skal tråltiden tilpasses slik at rekene er levende når de kommer om bord.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020

Kapittel III. Om håndtering av fisk

§ 5

Utstyrskrav

Fartøy som driver fangst av fisk, skal være utstyrt slik at skader på fisk under fangst, håndtering om bord og lossing unngås. Fartøy som driver fangst av fisk som er påbudt bløgget, skal, avhengig av bløggemetoden som anvendes, ha utstyr som ivaretar best mulig utblødning.

Fiskefartøy må ha utstyr som hindrer at fisken blir skadet når den fanges, håndteres eller losses. Fartøy som fisker arter som skal bløgges, må ha utstyr som sikrer best mulig utblødning.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

§ 6

Oppbevaring etter opptak og under ilandføring

Ved oppbevaring om bord skal hvert fiskeslag holdes adskilt. Fangster av forskjellig kvalitet eller fangstdato skal oppbevares atskilt og med synlig informasjon om fangstdato. Kravet gjelder ikke råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskeproteinhydrolysat, tran eller andre marine ingredienser. Ved kjøling i vann skal vann- og eventuell ismengde tilpasses, slik at unødig press og kvalitetsforringelse unngås.

Ulike fiskeslag skal holdes adskilt ved oppbevaring om bord. Fisk med ulik kvalitet eller fangstdato skal også lagres hver for seg med synlig dato. Ved kjøling i vann skal mengden vann og is tilpasses for å unngå skade på fisken.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

§ 7

Bløgging

Fisken skal tømmes for blod (bløgges) i takt med opptak. Fisk som er død på redskap, skal også bløgges og holdes adskilt fra levendefanget fisk. Følgende arter er unntatt fra krav om bløgging: Brisling, hestmakrell, kolmule, lodde, makrell, polartorsk, sil, sild, strømsild, vassild, øyepål, pigghå, skate, breiflabb, uer, skolest og ål. Unntatt fra krav om bløgging er også: a) direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for salting eller henging b) direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for frysing til filet eller for frysing som sløyd hodekappet. Dette råstoffet skal oppfylle kvalitetskravene i § 13 c) fisk bestemt til tradisjonelle produksjoner, hvor det er dokumentert at unnlatelse av bløgging av fisken er en del av en kontrollert prosess som bidrar til produktets særegenhet og kvalitet d) blåkveite under 2 kg som fryses inn umiddelbart, og senest fire timer etter opptak. I tillegg til unntakene i tredje og fjerde ledd, kan Mattilsynet gi fritak for bløgging for oppdrettet fisk som slaktes på grunn av uforutsette hendelser, herunder tiltak knyttet til sykdomsutbrudd og algeforekomst. Bløgging skal gjennomføres slik at det ikke unødig skjæres i muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet. Fisk som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses ikke som bløgget.

Fisk skal som hovedregel tømmes for blod i takt med at den fanges. Fisk som er død på redskapet skal også bløgges og holdes separat fra levende fisk. Det finnes spesifikke unntak for visse arter og produksjonsmetoder.AI

Endret 28. februar 2023 · i kraft 27. februar 2023
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mars 2014 nr. 365, 6 okt 2017 nr. 1630.

Se ogsåForskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 13referert av 3 →

§ 8

Sløying, rensing, skylling og hodekapping

Fisk som skal bløgges etter § 7, skal sløyes snarest mulig etter utblødning, slik at kvaliteten ikke forringes. Sei som er unntatt fra krav om bløgging i § 7 fjerde ledd bokstav a) og b) skal likevel sløyes. Sløying skal gjennomføres slik at fiskens kvalitet ikke reduseres ved snitt i muskulatur, tarm eller galleblære. Dersom fisken hodekappes, skal dette skje med et rent snitt som ikke skader fiskens muskulatur eller på annen måte forringer kvaliteten. Fisk med mye åte skal sløyes før tegn til buktæring oppstår. Unntatt fra kravet om sløying er: a) fisk som skal brukes i produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskeproteinhydrolysat, tran og andre marine ingredienser, b) oppdrettet laksefisk, forutsatt at det foretas en prøvesløying av et representativt utvalg fra det aktuelle partiet for å sikre at fisken ikke har indre kvalitetsfeil. Fisk som er unntatt fra krav om sløying, kan innfryses rund på landanlegg og på fartøy som har fryseutstyr om bord. Pigghå og skate tillates likevel ikke fryst usløyd.

Fisk skal som hovedregel sløyes raskt og på en måte som ikke skader kjøttet, tarmen eller galleblæren. Det finnes unntak for fisk som skal brukes til marine ingredienser og for oppdrettet laksefisk. Enkelte fiskearter kan ikke fryses uten å være sløyd.AI

Endret 28. februar 2023 · i kraft 27. februar 2023
Endringshistorikk (3)

Se ogsåForskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 7referert av 2 →

§ 9

Føring av råstoff mellom fartøy

Ved føring av råstoff fra fangstfartøy til annet fartøy skal det tas hensyn til fiskens egenskaper og anvendelse slik at fiskens kvalitet ikke forringes, herunder får sårskader eller presskader.

Når fisk flyttes fra ett fartøy til et annet, skal det gjøres på en måte som bevarer kvaliteten. Fisken skal ikke få sårskader eller presskader under transporten.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020

Kapittel IV. Kvalitetskrav til råstoff

§ 10

Fersk fisk og ferske fiskevarer

Råstoffet skal oppfylle følgende krav: a) fisken skal være i tiltakende eller fast dødsstivhet. Konsistensen skal være bøyelig, elastisk eller fast og hard. Laksefisk kan være i avtagende dødsstivhet såfremt den oppfyller kravene i bokstavene b) til f), b) lukt og smak skal være frisk og karakteristisk som for nyfanget eller nyslaktet fisk av arten, uten avvikende lukt eller smak eller spor av lukt eller smak fra nedbrytningsprodukter, c) tegn på mangelfull utblødning som røde nakker eller blodfylte årer eller tegn på sein sløying med påvisning av tærte eller gallefargede buker skal ikke forekomme, d) overflater, snittflater og fiskekjøtt skal ha sin naturlige farge og glans som for nyfanget eller nyslaktet fisk av arten uten spor av misfarge, e) slimhuden skal være klar, gjennomskinnelig. Gjeller skal være røde (friske), øynene klare og utstående. Fisk med grå øyne pga. katarakt er å anse som fersk dersom de øvrige kravene er oppfylt, f) i magre fiskearter, silde- eller makrellarter skal 100 gram kjøtt, i gjennomsnitt av undersøkte prøver, ikke inneholde mer enn 3 milligram trimetylamin-nitrogen, og ingen enkeltprøve over 5 milligram, g) rogn og melke skal ikke være misfarget, h) rå rogn som skal omsettes til forbruker som kjølt vare, skal ha hel rognsekk. Rogn, lever og melke må ikke komme i direkte kontakt med isen under kjøling/lagring.

Fersk fisk og fiskevarer skal ha naturlig farge, glans og smak uten tegn til nedbrytning. Fisken skal ha riktig konsistens, klare øyne og friske gjeller. Det er spesifikke krav til utseendet på rogn, melke og hvordan disse skal lagres.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020

referert av 2 →

§ 11

Tørrfisk og fullsaltet fisk

Råstoffet skal oppfylle følgende krav: a) fisken skal ikke være bløt og deformert, b) lukten av nedbrytningsprodukter kan være moderat, c) slimhuden skal ikke være misfarget gul, d) fisken skal ikke være buktært, e) kjøtt langs ryggbein skal ikke ha rosa eller rød misfarge, f) 100 gram fiskekjøtt skal i gjennomsnitt av undersøkte prøver ikke inneholde mer enn 10 milligram trimetylamin-nitrogen og ingen enkeltprøve over 15 milligram. For lange og brosme oppbevart om bord før produksjon av tørrfisk til framstilling av lutefisk, gjelder ikke kravene i første ledd bokstavene e) og f). Råstoff til saltfilet og fullsaltet sild, makrell og brisling skal oppfylle kravene i § 13.

Bestemmelsen setter krav til kvaliteten på tørrfisk og fullsaltet fisk. Fisken skal ha riktig utseende, lukt og kjemisk sammensetning for å bli godkjent som råstoff.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.

Se ogsåForskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 13referert av 3 →

§ 12

Råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum

Til framstilling av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum kan all fisk og alle fiskevarer som forskriften gjelder for, brukes. Dette omfatter også hele fisk og restråstoff som oppstår etter bearbeiding og foredling av fiskevarer, såfremt de fortsatt er egnet til humant konsum. Til framstilling av tran kan bare lever av torsk, sei eller hyse, eventuelt i blanding, brukes. Lever som er gått i oppløsning, skal ikke brukes til framstilling av tran. Råstoff som omfattes av § 14 første ledd bokstavene c) til j) kan likevel anvendes som råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum. For råstoff som er forurenset som beskrevet i § 14 første ledd bokstav i), må det dokumenteres at disse stoffene ikke vil være til stede i sluttproduktet.

De fleste typer fisk og fiskevarer kan brukes til å lage fiskemel, fiskeolje og andre ingredienser til mat. Tran kan kun lages av lever fra torsk, sei eller hyse, og leveren må ikke være gått i oppløsning. Forurensede råvarer krever dokumentasjon på at sluttproduktet er rent.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020

Se ogsåForskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 14referert av 1 →

§ 13

Råstoff til annen anvendelse, herunder frysing

Råstoff til andre anvendelser enn angitt i § 10, § 11 og § 12 skal oppfylle følgende krav: a) fiskekjøttet skal være fast og elastisk uten tegn til varig merke etter fingeravtrykk, b) lukt og smak skal være frisk og karakteristisk for arten uten spor av fremmed lukt eller smak som følge av nedbrytningsprosesser eller harskning, c) overflater og snittflater skal ikke være misfarget, gule eller brune. Bukene skal ikke være gallefarget, tærte pga. oppløste innvoller eller ha blodfylte årer. Slimhuden kan være matt eller sammenklumpet, men ikke misfarget gul eller brun. Kjøttfargen skal være karakteristisk for arten uten misfarge, d) råstoff skal oppfylle samme krav til innhold av trimetylamin-nitrogen som ferske varer, jf. § 10 første ledd bokstav f, e) sild, makrell og brisling skal være buksterk. Sild til særskilte produksjoner kan ha åte dersom denne ikke forringer kvaliteten på produktet, f) råstoff til dobbelfrysing skal oppfylle de samme kravene som råstoff til fersk anvendelse, og være innfrosset innen akseptabel tid etter opptak slik at kvaliteten ikke er forringet.

Denne regelen fastsetter kvalitetskravene for fisk som skal brukes til andre formål enn ferskvarer, inkludert frysing. Fisken skal ha fast kjøtt, frisk lukt og smak, samt korrekt farge uten misfarginger.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 10Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 11Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 12referert av 3 →

§ 14

Fisk og fiskevarer som ikke kan omsettes til humant konsum

Fisk og fiskevarer skal ikke omsettes til humant konsum hvis de: a) er selvdøde, b) er harske, c) er fryse- eller tørkebrent, dvs. fisk og fiskevarer som har uopprettelige merker etter frysing eller tørking, d) er buktært eller har betydelige lever- og/eller galleflekker, e) er oppdrettet og hvor feil nevnt i § 17 første ledd ikke kan rettes, f) er oppdrettet og har tydelig kjønnsdrakt, g) er blodsprengt eller oppløst i fiskekjøttet eller har avvikende lukt, h) har påviselig rødmidd, svartmidd eller brunmidd eller er betydelig jordslått, i) er forurenset av stoffer i konsentrasjoner som gir fisk og fiskevaren unormale sensoriske egenskaper, j) har høyere verdier av trimetylamin-nitrogen enn angitt i § 11 første ledd bokstav f. Unntatt er ferdigvarer som har gjennomgått en modningsprosess (er fermenterte), er fullsaltet eller tørket (raket fisk, saltfisk, saltsild, klippfisk og tørrfisk mv.), k) har indre organer med tydelige tegn på sykdomsforandringer som kan ses med det blotte øyet, herunder indre blødninger, granulomer (utvekst/arrdannelse som følge av immunsykdom/infeksjon) eller byller, l) har omfattende ytre sykdomsforandringer, herunder store sår eller byller.

Denne regelen fastslår når fisk og fiskevarer ikke kan selges som mat til mennesker. Det gjelder varer med alvorlige feil på kvalitet, utseende, lukt eller helsetilstand.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020

Se ogsåForskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 17Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 11referert av 1 →

Kapittel V. Særlige bestemmelser om fisk og fiskevarer til forbruker i Norge

§ 15

Fisk og fiskevarer til forbruker i Norge

Fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal omsettes på en slik måte at varene ikke unødvendig kvalitetsforringes. Ferske fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal minst oppfylle kravene til råstoff i § 13, og skal ved forsendelse fra første ledd i produksjonskjeden oppfylle kravene til råstoff i § 10. Det skal ikke være tydelig isdannelse eller uttørking på frosne fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker.

Fisk og fiskevarer som selges til forbrukere i Norge, skal håndteres slik at kvaliteten ikke blir dårligere enn nødvendig. Frosne varer skal ikke ha tydelige tegn på uttørking eller isdannelse.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020

Se ogsåForskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 13Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 10

Kapittel VI. Særlige bestemmelser om oppdrettet fisk

§ 16

Forebygging av fôrrester i mage og tarm før opptak

Oppdrettet fisk skal før opptak ha vært uten tilgang til fôr i så lang tid at fôrrester ikke kan påvises i mage eller tarm.

Oppdrettet fisk skal ikke ha tilgang til fôr i en periode før opptak. Dette er for å sikre at det ikke er fôrrester igjen i magen eller tarmen til fisken.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
Endringshistorikk (2)
§ 17

Sortering, feilretting og bruk til ulike formål

Oppdrettet fisk skal sorteres innenlands slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum. Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum. Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».

Oppdrettet fisk med sår, misdannelser eller andre kvalitetsfeil skal ikke selges som mat. Slik fisk kan imidlertid selges til virksomheter som kan rette feilene, eller til produksjon av marine ingredienser. Ved transport skal emballasjen merkes tydelig.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 april 2019 nr. 538.

referert av 1 →

Kapittel VII. Særlige bestemmelser om krepsdyr

§ 18

Fangst/fangstbehandling

Ved fangst skal selvdød krabbe og blautkrabbe, vasskrabbe og tomkrabbe fjernes, og ikke omsettes til humant konsum.

Krabber som er døde når de fanges, skal fjernes. Slike krabber skal ikke selges som mat til mennesker.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
§ 19

Krav ved koking av krepsdyr

Det må ikke kokes større mengder krepsdyr om gangen enn det som kan håndteres før kvalitetsforringelse inntreffer. Hummer, krabbe og sjøkreps skal kokes umiddelbart etter avliving. Kongekrabbe skal kokes etter avlivning før kvalitetsforringelse inntreffer.

Det er regler for hvordan krepsdyr skal kokes for å bevare kvaliteten. Man kan ikke koke mer enn man klarer å håndtere, og ulike arter har ulike krav til når kokingen skal starte.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020

Kapittel VIII. Særlige bestemmelser om salt

§ 20

Varebetegnelser

Saltfisk, klippfisk og saltfilet kan bare tilvirkes av følgende arter som alle tilhører torskefamilien (familien Gadidae): Norsk navn Engelsk navn Latinsk navn Torsk Cod Gadus morhua Stillehavstorsk Pacific cod Gadus macrocephalus Polartorsk Polar cod Boreogadus saida Grønlandstorsk Greenland cod Gadus ogac Sei Saithe Gadus virens (ss. Pollachius virens) Lange Ling Molva molva Blålange Blue ling Molva dypterygia Brosme Tusk Brosme brosme Skjellbrosme (ss. bustebrosme) Forkbeard Phycis blennoides Hyse Haddock Gadus aeglefinus (ss. Melanogrammus aeglefinus) Betegnelsen saltfisk, klippfisk og saltfilet kan ikke brukes for tilvirking av saltet og tørket fisk av andre arter.

Betegnelsene saltfisk, klippfisk og saltfilet kan kun brukes om fiskearter som tilhører torskefamilien. Det er ikke lov å bruke disse navnene om saltet og tørket fisk av andre arter.AI

Endret 19. oktober 2017 · i kraft 6. oktober 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.

referert av 1 →

§ 21

Flekking og vasking av fisk

Fisken skal vaskes slik at all slimhud fjernes. Etter vasking skal fisken flekkes ved at ca. 2/3 av ryggbeinet fjernes. Flekkingen skal utføres slik at nakkeblod og blodstubb fjernes. Flekkingen skal være så dyp at gjenstående ryggvirvler ligger fritt. Fisken skal flekkes helt ut for å unngå rundspor. Etter flekking skal fisken vaskes slik at alle urenheter, blod og slintrer fjernes. Sei og hyse som i rå tilstand er under 58 cm (totalmål) kan flekkes uten fjerning av ryggbeinet. Ryggbeinet skal så vidt mulig kløyves på langs.

Fisk skal vaskes for slimhud og flekkes slik at ryggbeinet og blod fjernes. Etter flekking skal fisken vaskes igjen for å fjerne urenheter. Mindre sei og hyse kan flekkes uten at ryggbeinet fjernes.AI

Endret 19. oktober 2017 · i kraft 6. oktober 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.
§ 22

Salting og modning

Uansett saltingsmetode skal hele fisken eller fiskevaren saltes jevnt og tilstrekkelig for å oppnå fullsaltet vare. Fisk og fiskevarer som har vært fryst, skal ikke bringes i salt før den/de er gjennomtint. Det skal ikke finnes råflekker på ferdig produkt. Fisk og fiskevarer skal saltes og modnes under kontrollerte betingelser for å fremme fiskens naturlige modningsprosess.

Fisk og fiskevarer skal saltes jevnt og tilstrekkelig for at produktet skal bli fullsaltet. Frossen fisk må være helt tinet før salting, og det skal ikke være råflekker på det ferdige produktet. Salting og modning skal skje under kontrollerte forhold.AI

§ 23

Krav til fisk som er fullsaltet

Før pakking skal fisk være saltmoden med karakteristisk utseende, konsistens og smak for varen. Løssalt skal være fjernet før pakking og veiing.

Fisk som er fullsaltet må ha riktig utseende, konsistens og smak før den pakkes. Alt løssalt skal fjernes før fisken pakkes og veies.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.
§ 24

Krav til salt

Salt til produksjon av fisk og fiskevarer skal oppfylle følgende krav: a) saltet skal ha et rent utseende og ikke inneholde tydelige, fargede partikler eller fremmede krystaller. Det skal være fritt for avvikende lukt og ha en tydelig ren saltsmak, b) jerninnholdet skal ikke overstige 10 mg/kg salt, c) kopperinnholdet skal ikke overstige 0,1 mg/kg salt.

Salt som brukes til å lage fisk og fiskevarer må være rent i utseende, lukt og smak. Det er fastsatt grenser for hvor mye jern og kopper saltet kan inneholde.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.

Kapittel IX. Særlige bestemmelser om tørrfisk

§ 25

Produktbetegnelse

Tørrfisk skal bare tilvirkes av torsk, hyse, sei, lange, blålange eller brosme. Mattilsynet kan gi tillatelse til at betegnelsen tørrfisk også brukes for andre fiskeslag som er egnet som råstoff til slike produkter.

Tørrfisk kan bare lages av visse fiskeslag som torsk, hyse, sei, lange, blålange eller brosme. Mattilsynet kan gi lov til at andre egnede fiskeslag også kalles tørrfisk.AI

referert av 1 →

§ 26

Behandling før henging

Fisk kan fryses for seinere tining og tørking så framt den oppfyller kravene til råstoff i § 11. Fisk over 60 cm skal ikke tørkes med hode. Slintrer, lever, blodlevringer, galleblære og andre innvollsrester og urenheter skal fjernes fra fisken. Fisken skal skylles grundig i drikkevann eller rent vann. Fisk med utpreget rist (skjell), slik som hyse og sei, skal behandles atskilt og skal ikke skylles, sperres eller transporteres sammen med annen fisk.

Reglene bestemmer hvordan fisk skal behandles før den henges til tørk. Dette inkluderer krav til rensing, skylling og håndtering av ulike fiskeslag.AI

Endret 28. februar 2023 · i kraft 27. februar 2023
Endringshistorikk (2)
  • 28. februar 2023Forskrift om endring i forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer (fiskekvalitetsforskriften)
  • 13. juli 2020Mateksportforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 feb 2023 nr. 266.

Se ogsåForskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 11

§ 27

Transport til og behandling ved hjell/hesjer

Fisk skal ved transport til, behandling ved, og henging på hjell/hesjer, oppbevares og håndteres på en slik måte at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder påføres klebeflekker.

Fisk som transporteres til, behandles ved eller henges på hjell og hesjer, skal håndteres slik at kvaliteten ikke blir dårligere. Dette innebærer blant annet at fisken ikke skal få klebeflekker.AI

Kapittel X. Krav til emballasje og merking av fisk og fiskevarer

§ 28

Generelle krav til emballasje

Emballasjen skal være framstilt av materialer med tilstrekkelig mekanisk styrke, ha glatt overflate og slik utforming at den effektivt beskytter varen og sikrer dens kvalitet under normale transport- og oppbevaringsforhold.

Emballasjen for fisk og fiskevarer skal være sterk nok og ha en glatt overflate. Den må være utformet slik at varen beskyttes og holder kvaliteten under vanlig transport og oppbevaring.AI

Endret 13. juli 2020 · i kraft 15. juli 2020
§ 29

Merking av fisk og fiskevarer

Fisk og fiskevarer skal, i tillegg til bestemmelsene i dette kapittelet, merkes i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler. Merkeplikten i § 34 gjelder ikke for skjell, pigghuder og sjøsnegler som omsettes levende. Merkeplikten i § 32 – § 35 gjelder ikke ved omsetning av små mengder fisk og fiskevarer fra fisker og oppdretter direkte til sluttforbruker. Merkekravene i § 31 gjelder også for fisk og fiskevarer som skal eksporteres. Merkekravene i § 32 – § 35 gjelder ved omsetning i Norge.

Fisk og fiskevarer skal merkes etter gjeldende regler for næringsmidler. Noen varer som selges levende, eller små mengder solgt direkte fra produsent til forbruker, er fritatt fra visse merkekrav. Regler for eksport og salg i Norge varierer etter hvilke krav som gjelder.AI

Endret 7. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 34Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 32Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 31Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 35

§ 30

Merkingens plassering

Opplysningene i § 31 må i alle omsetningsledd være merket på pakningen eller på etikett festet til pakningen. Ved salg til sluttforbruker skal opplysningene i § 32 – § 35 være merket på pakningen eller etikett festet til pakningen. For fisk og fiskevarer som ikke er ferdigpakket skal disse opplysningene gis skriftlig på skilt, oppslag eller lignende. I leddene før salg til sluttforbruker skal opplysningene være kjøper i hende senest samtidig med vareleveransen.

Informasjon om fisk og fiskevarer skal være på pakningen eller på en etikett. For varer som ikke er ferdigpakket skal opplysningene stå på skilt eller oppslag ved salg til forbruker. I andre ledd skal opplysningene være tilgjengelige ved levering.AI

Endret 7. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 31Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 32Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 35

§ 31

Merking av engrosemballert råstoff og halvfabrikata

Fisk og fiskevarer skal merkes med: a) Varebetegnelse, som skal inneholde fiskeart b) Nettovekt c) Temperaturkrav under transport og lagring. Merking med temperaturkrav gjelder ikke helkonserves d) Dypfryste varer skal merkes med dato for første gangs innfrysing angitt som dag, måned og år. Slik merking vil dekke opplysningsplikten med hensyn på holdbarhet. Engrosemballasjen for hel og sløyd oppdrettsfisk skal også merkes med lokalitetsnummeret hvor oppdrettsfisken er produsert. Merkingen skal være være på norsk eller engelsk. Merkingen skal også være på et språk som kan forstås av den som skal motta produktet.

Fisk og fiskevarer som er pakket for engrosal skal ha merking med varenavn, vekt og temperaturkrav. Dypfryste varer må ha dato for innfrysing. Merkingen skal være på norsk, engelsk og et språk mottakeren forstår.AI

Endret 19. oktober 2017 · i kraft 6. oktober 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015), 6 okt 2017 nr. 1630.

referert av 2 →

§ 32

Fiskeart

For fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal den aksepterte betegnelsen på arten angis. Listen over aksepterte betegnelser i vedlegg II, skal benyttes. I tidligere omsetningsledd enn ved omsetning til sluttforbruker skal det vitenskapelige/latinske navnet angis i tillegg. Mattilsynet kan endre listen over aksepterte betegnelser. Mattilsynet kan gi tillatelse til midlertidig bruk av betegnelser for fiskearter som ikke framgår av listen. Mattilsynet vil ved revisjon av listen inkludere en akseptert betegnelse.

Fisk og fiskevarer skal merkes med godkjente artsbetegnelser. I ledd før sluttforbruker skal det latinske navnet også oppgis. Mattilsynet styrer listen over godkjente navn og kan gi midlertidig tillatelse for nye arter.AI

Endret 7. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015

referert av 2 →

§ 33

Produksjonsmetode

Fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal merkes med en av de følgende beskrivelsene av type produksjon: a) fisket i havet, eller b) fisket i ferskvann, eller c) oppdrettet. For arter som er fisket i havet, kan beskrivelse av produksjonsmetode utelates, dersom det er åpenbart ut fra angivelsen av betegnelse og fangstområde, at arten er fisket i havet. Beskrivelsen skal ikke utelates dersom det er tvil om produksjonsmetoden. Dersom en blanding av arter omsettes, skal beskrivelse av produksjonsmetode oppgis for hver art. Ved omsetning av en blanding av samme art fra ulike typer produksjon, skal produksjonsmetoden for hvert enkelt vareparti oppgis.

Fisk og fiskevarer skal merkes med om de er fisket i havet, fisket i ferskvann eller er oppdrettet. For fisk fra havet kan dette utelates hvis det er helt åpenbart. Ved blandinger skal produksjonsmetoden opplyses for hver art eller hvert vareparti.AI

§ 34

Fangst- eller slaktedato

Fersk fisk og ferske fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, og som er fisket i havet eller ferskvann, skal ved omsetning være merket med fangstdato. Fersk fisk og ferske fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, og som stammer fra oppdrettsvirksomhet, skal ved omsetning være merket med slaktedato.

Fersk fisk og fiskevarer fra havet eller ferskvann skal merkes med fangstdato når de selges. Fersk fisk og fiskevarer fra oppdrett skal merkes med slaktedato når de selges.AI

Endret 7. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015

referert av 1 →

§ 35

Fangstområde eller opprinnelsesland

Fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal merkes med en av følgende beskrivelser: a) fisk og fiskevarer fisket i havet, skal merkes med fangstområde i henhold til vedlegg I del B, b) fisk og fiskevarer fisket i ferskvann, skal merkes med det landet hvor produktet er fisket, c) fisk og fiskevarer fra oppdrett, skal merkes med det landet hvor fisken gjennomgikk det siste utviklingsstadiet. Dersom en blanding av arter omsettes, skal opplysningene om fangstområde eller opprinnelsesland oppgis for hver art. Ved omsetning av en blanding av samme art som har opprinnelse fra flere fangstområder eller land, skal minimum opprinnelseslandet eller det fangstområdet hvor størstedelen av varepartiet stammer fra oppgis, sammen med opplysningen om at fiskevarene stammer fra forskjellige land eller fangstområder.

Fisk og fiskevarer skal merkes med hvor de kommer fra. Dette gjelder både for fisk fra havet, ferskvann og oppdrett. Hvis varen består av flere arter eller kommer fra flere steder, skal dette opplyses om.AI

Endret 7. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015

referert av 2 →

Kapittel XI. Særlige bestemmelser for handel med Brasil

§ 36

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel XII. Administrative bestemmelser og straff

§ 37

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 38

Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i denne forskriften, jf. matloven § 23. For hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark skal Norges Råfisklag føre tilsyn med § 5, § 6, § 7 og § 8 i denne forskriften i henhold til retningslinje gitt av Mattilsynet, jf. lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) § 16.

Mattilsynet fører tilsyn og kan ta nødvendige avgjørelser for å sikre at reglene i forskriften følges. For hvitfisk i Nordland, Troms og Finnmark utfører Norges Råfisklag deler av dette tilsynet etter retningslinjer fra Mattilsynet.AI

Endret 7. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåMatloven § 23Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 5Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 6Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer § 7

§ 39

Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

Mattilsynet kan i spesielle tilfeller gi unntak fra reglene i denne forskriften. Dette forutsetter at unntaket ikke bryter med internasjonale avtaler, som EØS-avtalen.AI

§ 40

Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.

Det er straffbart å bryte reglene i denne forskriften, eller briste i vedtak knyttet til den. Dette gjelder både når bruddet skjer med vilje eller på grunn av uaktsomhet.AI

Se ogsåMatloven § 28

§ 41

Ikrafttredelse og oppheving av andre forskrifter

Forskriften trer i kraft 1. september 2013. Samtidig oppheves kvalitetsforskrift 14. juni 1996 nr. 667 for fisk og fiskevarer og forskrift 1. juli 2009 nr. 967 om merkekrav for fiskeprodukter.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. september 2013. Samtidig ble to tidligere forskrifter om kvalitet og merkekrav for fisk og fiskevarer opphevet.AI

Vedlegg

Vedlegg I

A. Beskrivelse av hvilke varer som er omfattet av merkekrav for fisk og fiskevarer: Pos. nr. i tolltariffen Varebeskrivelse 03.01 Fisk, levende. 03.02 Fisk, fersk eller kjølt, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04. 03.03 Fisk, fryst, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04. 03.04 Fiskefileter og annet fiskekjøtt (også opphakket), ferskt, kjølt eller fryst. 03.05 Fisk, tørket, saltet eller i saltlake; røykt fisk, også varmrøykt; mel og pelleter av fisk, egnet til menneskeføde. 03.06 Krepsdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; krepsdyr med skall, dampkokt eller kokt i vann, også kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av krepsdyr, egnet til menneskeføde. 03.07 Bløtdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr og bløtdyr, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr, egnet til menneskeføde. B. Fangstområde for arter fisket i havet: Navn som skal benyttes for å beskrive fangstområde FAO-område Nordvestlig Atlanterhavet 21 Nordøstlige Atlanterhavet 27 Østersjøen 27.IIId Sentralvestlige Atlanterhavet 31 Sentraløstlige Atlanterhavet 34 Sørvestlige Atlanterhavet 41 Sørøstlige Atlanterhavet 47 Middelhavet 37.1, 37.2 og 37.3 Svartehavet 37.4 Det Indiske Hav 51 og 57 Stillehavet 61, 67, 71, 77, 81 og 87 Antarktis 48, 58 og 88

Vedlegg II

Liste over betegnelser og arter til bruk i merking Norsk navn Latinsk navn Abbor Perca fluviatilis Akkar Todarodes sagittatus Alaskapollock Theragra chalcogramma Alaskatorsk Gadus macrocephalus Amerikansk hummer Homarus americanus Ansjos Engraulis encrasicolus Antarktisk krill Euphausia superba Berggylte Labrus bergylta Blå marlin Makaira nigricans Blåhai Prionace glauca Blåkveite Reinhardtius hippoglossoides Blålange Molva dypterygia Blåskjell Mytilus edulis Blåsteinbit Anarhichas denticulatus Breiflabb Lophius piscatorius Brisling Sprattus sprattus Brosme Brosme brosme Brudefisk Centroberyx affinis Brugde Cetorhinus maximus Chilensk blåskjell Mytilus chilensis Dypvannshå Centroscymnus coelolepis Ferskvannskreps Astacus astacus Fjesing Trachinus draco Gapeflyndre Hippoglossoides platessoides Gjedde Esox lucius Gjørs Stizostedion lucioperca Glassvar Lepidorhombus whiffiagonis Grønnskjell Perna canaliculus Gulfinnet tunfisk Thunnus albacares Gyllen havkaruss Sparus aurata Haneskjell Chlamys islandica Harpeskjell Chlamys opercularis Harr Thymallus thymallus Havabbor (Sea Bass) Dicentrarchus labrax Havbrasme Brama brama Havkaruss (Sea Bream) Spondyliosoma cantharus Hjerteskjell Cardium edule Hummer Homarus gammarus Hvitfotreke Penaeus vannamei Hvitting Merlangius merlangus Hyse, kolje Melanogrammus aeglefinus Hå Deania calceus Hå Etmopterus spinax Hå Galeorhinus galeus Hå Scyliorhinus canicula Håbrann Lamna nasus Hågjel Galeus melastomus Håkjerring Somniosus microcephalus Isgalt Macrourus berglax Kamskjell Pecten maximus Karpe Cyprinus carpio Knurr Eutrigla (= Trigla) gurnardus Kolmule Micromesistius poutassou Kongekrabbe Paralithodes camtschaticus Kongemakrell Scomberomorus maculatus Kongereke Penaeus kerathurus Kongesnegl Buccinum undatum Kråkebolle Strongylocentrotus Droebachiensis Kuskjell Cyprina islandica Kveite Hippoglossus hippoglossus Laks Salmo salar Laksestørje Lampris guttatus Lange Molva molva Langfinnet tunfisk Thunnus alalunga Lodde Mallotus villosus Lomre Microstomus kitt Lyr Pollachius pollachius Lysing Merluccius merluccius Makrell Scomber scombrus Makrellstørje Thunnus thynnus Mort Rutilus rutilus Mulle Mullus surmuletus Niltilapia Oreochromis niloticus Oskjell Modiolus modiolus Pagell Pagellus acarne Pagell Pagellus bogaraveo Pagell Pagellus erythrinus Pangasius Pangasius hypophthalmus Pigghå Squalus acanthias Piggvar Psetta maxima Polartorsk Boreogadus saida Portugisisk østers Crassostrea angulata Ramsays isfisk Patagonotothen ramsayi Regnbueørret Oncorhynchus mykiss Reker Pandalus borealis Rognkjeks Cyclopterus lumpus Rød snapper Lutjanus campechanus Rødmulle Mullus barbatus Rødspette Pleuronectes platessa Røye Salvelinus alpinus Sandflyndre Limanda limanda Sandskjell Spisula solidissima Sanktpetersfisk Zeus faber Sardin Sardina pilchardus Sei Pollachius virens Sik Coregonus lavaretus Sild Clupea harengus Sjøkreps Nephrops norvegicus Skate Bathyraja spinicauda Skate Dipturus (Raja) oxyrinchus Skate Raja montagui Skate Rajella (Raja) fyllae Skjeggbrosme Urophycis tenuis Skjellbrosme Phycis phycis Skrubbe Platichthys flesus Slettvar Scopthalamus rhombos Smørflyndre Glyptocephalus cynoglossus Snabeluer Sebastes mentella Spansk makrell Scomber colias Stamsild Alosa fallax Steinbit Anarhichas lupus Steinbit Anarhichas minor Stillehavsøsters Crassostrea giga Storøyd tunfisk Thunnus obesus Strandreke Palaemon serratus Strandsnegl Littorina littoria Stripet havabbor Morone saxatilis Stripet pelamide Sarda sarda Strømsild Argentina sphyraena Sverdfisk Xiphias gladius Sølvlaks Oncorhynchus kisutch Sørlig laksestørje Lampris immaculatus Taggmakrell Trachurus trachurus Tannbrasme Dentex dentex Tannfisk Dissostichus elegonoides Tannfisk Dissostichus mawsoni Taskekrabbe Cancer pagurus Tiarmet blekksprut Illex illecebrosus Tiarmet blekksprut Loliginidae, Ommastrephidae Tiarmet blekksprut Loligo forbesi Tigerreke Penaeus kerathurus Tigerreke Penaeus monodon Torsk Gadus morhua Tunge Solea solea Vanlig papegøyefisk Sparisoma cretense Vanlig uer Sebastes marinus Vassild Argentina silus Ørret Salmo trutta Østers Ostrea edulis Ål Anguilla anguilla

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med reglene for kvalitet på fisk?

Denne forskriften skal sikre at fisk og fiskevarer som selges til forbrukere holder god kvalitet. Den skal også bidra til at norske fiskevarer lettere kan selges i utlandet.

Åpne § 1
Hvilke typer varer gjelder denne regelen for?

Denne regelen gjelder for fisk og fiskevarer som skal spises av mennesker. Den dekker hele prosessen fra fangst og oppdrett til varen selges til forbrukeren.

Åpne § 2
Hva regnes som fisk i denne forskriften?

Denne bestemmelsen definerer hva ulike begreper betyr i forskriften. Den forklarer hva som regnes som fisk, fiskevarer og ulike typer bearbeidet fisk som klippfisk, saltfisk og tørrfisk.

Åpne § 3
Hvordan skal transport av levende fisk utføres?

Håndtering, transport og lagring av levende fisk skal skje på en måte som hindrer at kvaliteten blir dårligere eller at fisken får skader. Ved fiske etter reker skal tråltiden tilpasses slik at rekene er levende når de kommer om bord.

Åpne § 4
Hvilke krav stilles til utstyr på fiskebåter for å unngå skader på fisken?

Fiskefartøy må ha utstyr som hindrer at fisken blir skadet når den fanges, håndteres eller losses. Fartøy som fisker arter som skal bløgges, må ha utstyr som sikrer best mulig utblødning.

Åpne § 5
Må ulike fiskeslag holdes adskilt om bord?

Ulike fiskeslag skal holdes adskilt ved oppbevaring om bord. Fisk med ulik kvalitet eller fangstdato skal også lagres hver for seg med synlig dato. Ved kjøling i vann skal mengden vann og is tilpasses for å unngå skade på fisken.

Åpne § 6
Må fisk tømmes for blod når den fanges?

Fisk skal som hovedregel tømmes for blod i takt med at den fanges. Fisk som er død på redskapet skal også bløgges og holdes separat fra levende fisk. Det finnes spesifikke unntak for visse arter og produksjonsmetoder.

Åpne § 7
Må notfanget sei som skal eksporteres til tredjeland bløgges?

Notfanget sei som skal sendes til land utenfor EU/EØS trenger ikke å bli bløggget eller sløyd.

Åpne § 7a

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2020

  3. 2019

  4. 2017

  5. 2015

  6. 2014