Hopp til innhold
Lov
Nynorsk
Landbruks- og matdepartementet

Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror

lov/1936-07-10-6·20 paragrafer·Sist endret 1. juli 2019·Utforsk grafen
I kraft 1936-07-10Sist endret ved lov/2019-05-24-18 fra 2019-07-01
Landbruk, jakt og skogbruk > Landbruk. DyreholdNæringsrett > Industri
Innhold20 paragrafer
§ 1
Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.

Lova skal sørge for at ulike landbruksvarer blir selt og omsett gjennom samarbeid.AI

Endret 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 2 aug 1946 nr. 3, 14 juni 1956 nr. 3, 21 des 2001 nr. 115 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1561), 19 juni 2009 nr. 99 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 816).

referert av 2 →

§ 2
For å fremja fyremålet etter § 1 skal det vera eit omsetningsråd med 11 medlemer. Departementet oppnemner medlemer med personlege varamedlemer for a) Landbruks- og matdepartementet b) Nærings- og fiskeridepartementet c) Norges Bondelag d) Norsk Bonde- og Småbrukarlag e) Norsk Landbrukssamvirke f) Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund g) Norske Felleskjøp SA h) Nortura SA i) Tine SA j) Hovedorganisasjonen Virke og Coop Norge SA (fellesrepresentant) k) Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund, NHO Mat og Drikke og Norkorn (fellesrepresentant). Oppnemninga skjer etter framlegg frå dei overnemnde organisasjonane og institusjonane. Medlemene med personlege varamedlemer vert oppnemnde for fire år. Annakvart år går halve rådet ut, fyrste gongen etter loddtrekking.

Det skal være et omsetningsråd med 11 medlemmer for å fremme lovens formål. Medlemmene utnevnes av departementet basert på forslag fra utvalgte organisasjoner og institusjoner.AI

Endret 24. mai 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 2 aug 1946 nr. 3, 14 juni 1956 nr. 3, 12 juni 1981 nr. 71, 31 jan 1992 nr. 18, 20 des 1996 nr. 107 (ikr. 1 jan 1997), 21 des 2001 nr. 115 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1561), 19 juni 2009 nr. 99 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 816), 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).

Se ogsåLov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 1omtalt i 1 kilde →

§ 3
Departementet oppnemner leiar og nestleiar. Rådet er vedtaksført når 6 medlemer møter. Millom dei må vera leiaren eller nestleiaren. Alle vedtak vert gjort med vanleg fleirtal. Står røystene likt, er røysta til leiaren avgjerande. Rådet sender kvart år rekneskap og melding um arbeidet sitt til departementet og til dei samskipnader som har nemnt upp medlemer. Departementet kan gjeva nærare fyresegner um rekneskapsuppsetjinga, um emnet for meldinga og um kunngjering av rekneskap og melding. Departementet oppnemner revisor, som skal føre tilsyn med rekneskapa. Oppgåvene med å førebu sakene for rådet, følgje opp vedtaka og krevje inn og administrere avgiftsmidlane vert lagt til det organet som departementet fastset. Til dette organet kan rådet delegere myndigheit til å treffe vedtak i saker som ikkje er av prinsipiell karakter.

Departementet utpeker leder og nestleder for rådet. Vedtak krever flertall, og lederen avgjør ved stemmelikhet. Rådet skal årlig rapportere om arbeid og regnskap til departementet og organisasjonene som har nominert medlemmer.AI

Endret 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 14 juni 1956 nr. 3, 11 juni 1971 nr. 57, 12 juni 1981 nr. 71, 11 juli 1986 nr. 51, 31 jan 1992 nr. 18, 21 jan 2000 nr. 7 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 21 jan 2000 nr. 95), 21 des 2001 nr. 115 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1561), 19 juni 2009 nr. 99 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 816).

referert av 11 →4 forskrifter →

§ 4
Løn, skyss- og kostpengar til dei som er med i rådet, vert fastsett av departementet. Utgiftene som staten har i samband med rekneskapsrevisjon og dei oppgåvene som nemnde i § 3 siste ledd, skal greidast ut av dei avgiftene som vert pålagde med heimel i denne lova. Departementet kan fastsetja korleis utgiftene skal bytast på dei ymse avgiftene.

Departementet bestemmer lønn og godtgjørelse for medlemmene i rådet. Utgifter til revisjon og spesifiserte oppgaver betales gjennom lovpålagte avgifter, og departementet bestemmer hvordan disse utgiftene fordeles.AI

Endret 24. mai 2019
Endringshistorikk (2)
  • 24. mai 2019Endringslov til jordlova mv. (klimahensyn ved nydyrking)
  • 19. juni 2009Endringslov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 14 juni 1956 nr. 3 (tidlegare § 3), 21 jan 2000 nr. 7 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 21 jan 2000 nr. 95), 19 juni 2009 nr. 99 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 816).

Se ogsåLov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 3

§ 5
Rådet samlar og legg til rette det tilfanget som trengst og gjer framlegg um dei tiltak som bør setjast i verk for å fremja dei fyremåla som er nemnde i § 1. På grunnlag av dette kan Kongen for upp til 1 år um gongen leggja på avgifter ved umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær etter dei føresegnene som er nemde nedanfor. Avgiftene skal produsentane svara når dei sel, leverer eller fær uppgjerd for vara. Det vert rekna som umsetnad når varor som er nemnde i andre leden vert nytta av produsenten i hans eiga verksemd, utanom vanleg gardsdrift, til foredling eller framstilling av hermetikk eller andre produkt for sal. Avgifta vert då rekna av den mengda som vert nytta til produksjonen, eller av det verdet ho har. I særhøve kan departementet gje føresegner om unntak frå avgiftsplikta etter leden her.

Rådet legg til rette for tiltak for å fremja omsetnaden av jordbruksvarer. Kongen kan vedta avgifter på utvalde jordbruksvarer i periodar på inntil 1 år. Avgiftene skal betalast av produsentane ved sal eller levering.AI

Endret 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 2 aug 1946 nr. 3, 14 juni 1956 nr. 3 (tidlegare § 4), 14 juni 1963 nr. 12, 20 des 1996 nr. 107 (ikr. 1 jan 1997), 21 des 2001 nr. 115 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1561), 19 juni 2009 nr. 99 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 816).

Se ogsåLov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 1referert av 1 →2 forskrifter →

§ 5 a
For å setja i verk produksjonsregulerande tiltak for mjølk som er fastsette i medhald av jordbruksavtalen eller Stortinget sitt vedtak, kan Kongen leggje ei avgift på omsetnaden av mjølk ut over tildelt part av den totale produksjonen (kvote), herunder mjølk som er produsert i strid med føresegner gitt i medhald av lova. Departementet kan gje nærmare føresegner om kvote etter første ledd.
Noter (1)
  • EndringFøyd til med lov 20 des 1996 nr. 107 (ikr. 1 jan 1997), endra med lov 19 juni 2009 nr. 99 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 816).

referert av 1 →

§ 6
For å utjamna prisskilnader som har si årsak i ulik bruk av mjølk og geografisk lokalisering av produksjonen, kan departementet fastsetja ei utjamningsavgift på einskilde mjølkeprodukt. Herunder kan departementet gje nærmare føresegner om kva for mjølkeprodukt det skal svarast avgift for og kor store dei ulike avgiftene skal vera.

Departementet kan innføre en utjevningsavgift på enkelte melkeprodukter. Dette gjøres for å utjevne prisforskjeller som skyldes hvor produksjonen foregår og hvordan melken brukes.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lover 2 aug 1946 nr. 3, 14 juni 1956 nr. 3, 20 des 1996 nr. 107 (ikr. 1 jan 1997).

referert av 1 →2 forskrifter →

§ 7
Departementet gjev føresegner um utrekning, betaling og uppkrevjing av avgiftene og um rekneskapsførsla og tilsynet med at avgiftene kjem inn. I fyresegnene kan departementet fastsetja at avgiftene kan krevjast upp hjå handlarar, større forbrukarar og verksemder som kjøper avgiftspliktig vare, tek imot den til sal, lagring, kontroll, foredling eller annan handsaming eller som på vegne av produsenten tek imot uppgjerd for dei leverte varone. Handlaren eller verksemda og innehavaren og i tilfellet styret eller styraren for verksemda er ansvarlege for avgifta og har skyldnad for at avgiftspengane vert betalt inn på slik måte som departementet fastset. Eigar og brukar er sams ansvarlege for avgifta.

Departementet bestemmer hvordan avgifter på jordbruksvarer skal beregnes, betales og kontrolleres. Enkelte kjøpere og virksomheter kan pålegges å kreve inn avgiftene. Ansvar for betalingen deles mellom virksomheten og dens ledelse, mens eier og bruker er solidarisk ansvarlige.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lover 2 aug 1946 nr. 3, 14 juni 1956 nr. 3, 31 jan 1992 nr. 18, 20 des 1996 nr. 107 (ikr. 1 jan 1997).

3 forskrifter →

§ 8
Alle som det vert uppkravt avgift hjå, skal føra dei bøker og gjeva dei uppgåvone som departementet fastset. Departementet kan i særskilde høve gjeva påbod um uppgåveplikt ogso for dei som transporterer varone. Kan det ikkje etter dei uppgåvone og andre upplysningar som ligg fyre, fastsetjast sikkert kor stor avgiftssummen er, skal Omsetningsrådet etter sitt skyn fastsetja summen med endeleg verknad.

Alle som må betale avgift, skal føre bøker og gi opplysningar etter departementet sine regler. Departementet kan også pålegge transportørar å gi opplysningar. Om avgiftssummen er usikker, fastset Omsetningsrådet summen.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 2 aug 1946 nr. 3.

2 forskrifter →

§ 9
Av pengar som ikkje vert betalt i rett tid skal det svarast renter. Rentefoten skal setjast lik den rentefot som til kvar tid er fastsett av Kongen i medhald av § 3 i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Avgiftspengane er tvangsgrunnlag for utlegg hjå alle som er ansvarlege for dei. Krav på avgift foreldast etter reglane i lov av 18 mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 2.
Endret 24. mai 2019
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 2 aug 1946 nr. 3, 14 juni 1956 nr. 3, 18 mai 1979 nr. 18, 31 jan 1992 nr. 18, 26 juni 1992 nr. 86.

Se ogsåForeldelsesloven § 2Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 3

§ 10

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 11
Dei pengane som kjem inn etter § 5 og § 5 a går til eit serskild fond for kvar avgift og kan berre nyttast etter vedtak av Omsetningsrådet til å fremja umsetnaden av vedkomande varor. Pengane vert styrde av rådet. Dei pengane som kjem inn etter § 6 kan berre nyttast til å utjamna prisskilnader som har si årsak i ulik bruk av mjølk og geografisk lokalisering av produksjonen. Departementet kan fastsetja tilskotssatsar og gje nærmare reglar for bruk av avgiftspengane etter andre ledd, herunder reglar om opplysningsplikt og kontroll. Departementet kan også oppnemna eit rådgjevande utval som skal gje innstilling om praktiseringa av utjamningsordninga. Departementet kan med endeleg verknad gjera om Omsetningsrådet sine vedtak om bruk av avgiftspengar etter fyrste ledd dersom vedtaket er i strid med lov, føresegner, eller gjeldande jordbruksavtale. Kongen kan gjere om vedtak dersom vedtaket er i strid med samfunnsinteresser.

Avgifter på landbruksvarer går til egne fond som skal brukes til å fremme omsetningen av varene. Noen avgiftene skal brukes til å utjevne prisforskjeller basert på bruk av melk og hvor produksjonen foregår.AI

Endret 24. mai 2019
Endringshistorikk (2)
  • 24. mai 2019Endringslov til jordlova mv. (klimahensyn ved nydyrking)
  • 19. juni 2009Endringslov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 14 juni 1956 nr. 3, 19 juni 1969 nr. 54, 31 jan 1992 nr. 18, 20 des 1996 nr. 107 (ikr. 1 jan 1997), 19 juni 2009 nr. 99 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 816).

Se ogsåLov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 5Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 6Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 5 areferert av 1 →14 forskrifter →

§ 12

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 13
Vedkomande departement gjev fyresegner um fritaking for umsetnings- og utjamningsavgift på mjølk frå mindre bruk, eller der salet er meir tilfelleleg, eller har mindre å segja, eller der serlege tilhøve talar for fritaking.

Departementet kan bestemme hvem som slipper å betale omsetnings- og utjevningsavgift på melk. Dette kan gjelde små bruk, tilfeldig salg eller andre spesielle forhold.AI

2 forskrifter →

§ 14
Vedkomande departement gjev nærmare fyresegner til gjenomføring av denne lova.

Departementet bestemmer de detaljerte reglene for hvordan denne loven skal utføres i praksis.AI

4 forskrifter →

§ 15
Brot mot denne lova, eller mot dei fyresegner som er ferda ut i samhøve med lova, vert straffa med bøter.

Brot på denne lova eller tilhøyrande føresegner vert straffa med bøter.AI

referert av 2 →

§ 16
Denne lova tek til å gjelda straks. – – –

Loven trer i kraft med en gang.AI

§ 17

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18
Kongen kan gi føresegner for godkjenning av omsetningsverksemder som kan ta del i marknadsordningar for jordbruksvaror som vert sett i verk av departementet. I føresegnene kan det setjast vilkår til anlegg, storleik, produsentavtaler, måter for omsetnad og andre tilhøve som er naudsynte for å gjennomføre ein effektiv marknadsføring og marknadsregulering. Produsentar og godkjende omsetningsverksemder som tar del i marknadsordninga kan i føresegnene påleggjast å gi opplysningar om produksjon, produksjonsplanar og omsetning.

Regjeringen kan bestemme hvem som får godkjennes til å drive med salg av jordbruksvarer i statlige markedsordninger. Det kan stilles krav til anlegg og avtaler for å sikre effektiv markedsføring. Deltakere kan bli pålagt å rapportere om produksjon og salg.AI

Noter (1)
  • EndringFøyd til med lov 12 juni 1981 nr. 71.

2 forskrifter →

§ 19
Til å gjennomføre tiltak som er fastsett i jordbruksavtala kan Kongen gjeve føresegner om at produsent av jordbruksvarer må oppfylle fastsette vilkår for å få tilskott frå staten og/eller den avtalefesta prisen som er knytt til levering av varer.

Kongen kan fastsetja vilkår som produsentar av jordbruksvarer må oppfylla for å få statleg tilskot eller den avtalefesta prisen på varene sine. Dette vert gjort for å gjennomføra tiltak som står i jordbruksavtala.AI

Noter (1)
  • EndringFøyd til med lov 8 juni 1984 nr. 69.

1 forskrift →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne loven?

Lova skal sørge for at ulike landbruksvarer blir selt og omsett gjennom samarbeid.

Åpne § 1
Hvor mange medlemmer skal det være i omsetningsrådet?

Det skal være et omsetningsråd med 11 medlemmer for å fremme lovens formål. Medlemmene utnevnes av departementet basert på forslag fra utvalgte organisasjoner og institusjoner.

Åpne § 2
Hvem utnevner leder og nestleder for rådet?

Departementet utpeker leder og nestleder for rådet. Vedtak krever flertall, og lederen avgjør ved stemmelikhet. Rådet skal årlig rapportere om arbeid og regnskap til departementet og organisasjonene som har nominert medlemmer.

Åpne § 3
Hvem bestemmer lønnen til dem som sitter i rådet?

Departementet bestemmer lønn og godtgjørelse for medlemmene i rådet. Utgifter til revisjon og spesifiserte oppgaver betales gjennom lovpålagte avgifter, og departementet bestemmer hvordan disse utgiftene fordeles.

Åpne § 4
Kva for varer kan det leggjast avgifter på?

Rådet legg til rette for tiltak for å fremja omsetnaden av jordbruksvarer. Kongen kan vedta avgifter på utvalde jordbruksvarer i periodar på inntil 1 år. Avgiftene skal betalast av produsentane ved sal eller levering.

Åpne § 5
Hvorfor kan det innføres utjevningsavgift på melkeprodukter?

Departementet kan innføre en utjevningsavgift på enkelte melkeprodukter. Dette gjøres for å utjevne prisforskjeller som skyldes hvor produksjonen foregår og hvordan melken brukes.

Åpne § 6
Hvem bestemmer hvordan avgiftene skal beregnes og betales?

Departementet bestemmer hvordan avgifter på jordbruksvarer skal beregnes, betales og kontrolleres. Enkelte kjøpere og virksomheter kan pålegges å kreve inn avgiftene. Ansvar for betalingen deles mellom virksomheten og dens ledelse, mens eier og bruker er solidarisk ansvarlige.

Åpne § 7
Må alle som betaler avgift føre bøker?

Alle som må betale avgift, skal føre bøker og gi opplysningar etter departementet sine regler. Departementet kan også pålegge transportørar å gi opplysningar. Om avgiftssummen er usikker, fastset Omsetningsrådet summen.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2019

  2. 2009

  3. 2001

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 228 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 28. mars 2019

Innst. 327 S (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om å skille markedsregulatorrollen og markedsaktørrollen i matvaresektoren

Stortinget · 29. mai 2012

Forskrifter med hjemmel i denne loven

27 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.