Lov

Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om sterilisering

Steriliseringsloven

lov/1977-06-03-57·15 paragrafer·Sist endret 1. juni 2021·Utforsk grafen

I kraft 1978-01-01Sist endret ved lov/2021-05-07-34 fra 2021-06-01

Helse- og omsorgsrett

Innhold15 paragrafer

Kapittel I. Lovens område.

§ 1

(lovens område)

Denne lov gjelder operasjon eller annet inngrep som tar sikte på å oppheve en persons forplantningsevne (sterilisering) eller kjønnsdrift (kastrering). Loven gjelder ikke inngrep eller behandling som av medisinske eller andre grunner er rettmessig etter rettsregler utenfor denne lov.

Denne loven gjelder for inngrep som skal fjerne evnen til å få barn eller fjerne kjønnsdrift. Loven gjelder ikke inngrep som er lovlige etter andre regler av medisinske eller andre grunner.AI

Kapittel II. Sterilisering.

§ 2

(alminnelige vilkår for sterilisering)

Person som har bosted her i landet og som har fylt 25 år kan steriliseres når han selv begjærer det. Dette gjelder ikke person som har en alvorlig sinnslidelse eller er psykisk utviklingshemmet eller psykisk svekket.

Personer over 25 år med bosted i Norge kan bli sterilisert hvis de selv ønsker det. Dette gjelder ikke personer med alvorlig sinnslidelse, psykisk utviklingshemning eller psykisk svekkelse.AI

referert av 4 →

§ 3

(spesielle vilkår for sterilisering etter særskilt tillatelse)

Person som har bosted her i landet, men som for øvrig ikke fyller vilkårene i § 2, kan etter søknad gis tillatelse til sterilisering, jfr. §§ 4-6, når a) svangerskap og fødsel for kvinne som søker kan føre til betydelig fare for hennes liv eller for hennes fysiske eller psykiske helse, b) omsorg for barn kan sette søkeren i en særlig vanskelig livssituasjon, c) det på grunn av arveanlegg hos søkeren er betydelig fare for at barn i tilfelle kan få alvorlig sykdom eller lyte, d) søkeren på grunn av sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming – eller svekkelse i tilfelle ikke vil kunne dra tilfredsstillende omsorg for barn. Sterilisering av person under 18 år må ikke tillates med mindre det foreligger særlig tungtveiende grunner for det.

Personer bosatt i Norge kan få tillatelse til sterilisering ved søknad dersom det er fare for helsen, vanskelig livssituasjon ved omsorg for barn, fare for alvorlig sykdom hos barn eller manglende evne til omsorg. For personer under 18 år kreves det særlig tungtveiende grunner.AI

Se ogsåSteriliseringsloven § 2referert av 3 →

§ 4

(fremsettelse av begjæring eller søknad)

Begjæring eller søknad om sterilisering fremsettes av den som ønsker å bli sterilisert. Er vedkommende under 18 år eller alvorlig sinnslidende eller alvorlig psykisk utviklingshemmet eller alvorlig psykisk svekket, kreves også samtykke fra vergen. Vergen kan fremsette søknad på vegne av person som har en så alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse at vedkommende ikke har evne til selv å ta standpunkt til inngrepet og helbredelse eller vesentlig bedring ikke kan påregnes. Er en person uten verge i tilfelle som nevnt i annet eller tredje ledd, skal statsforvalteren etter begjæring fra vedkommende lege eller nemnda (jfr. § 6 annet ledd) eller rådet (jfr. § 6 første ledd), oppnevne verge.

Hovedregelen er at den som ønsker sterilisering selv søker om dette. For personer under 18 år eller personer med alvorlig psykisk svikt kreves det samtykke fra verge, eller at vergen søker på deres vegne.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 8 juni 1979 nr. 38, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåSteriliseringsloven § 6omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 5

(behandling av begjæring eller søknad)

Begjæring om sterilisering etter § 2 fremsettes for en lege. Dersom legen ikke selv foretar sterilisering, skal han henvise vedkommende til en annen lege som må antas å kunne foreta inngrepet eller til et sykehus hvor inngrepet kan foretas, jfr. § 10. Søknad om sterilisering etter § 3 fremsettes for en lege eller direkte for en nemnd (jf. § 6 annet ledd). Søknaden avgjøres av steriliseringsnemnda. Der vergen har fremsatt søknad på vegne av den det gjelder etter § 4 tredje ledd, skal tillatelse til sterilisering etter § 3 bokstav c eller d kun gis der dette fremstår som det beste alternativ for å forebygge svangerskap for den det gjelder. Gir nemnda tillatelse til sterilisering, skal den henvise til lege eller til et sykehus hvor inngrepet kan foretas. Person som har begjært eller søkt om sterilisering skal av legen eller nemnda gis opplysninger om inngrepets art, risiko og medisinske virkninger, og i tilfelle andre måter å forebygge svangerskap på. Den lege som foretar inngrepet skal på forhånd forvisse seg om at slike opplysninger er gitt. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om form, innhold og tidspunkt for slike opplysninger.

En anmodning om sterilisering skal fremsettes for en lege eller en nemnd. Den som søker skal få informasjon om inngrepet, risiko og andre prevensjonsmetoder. Legen som utfører inngrepet skal sjekke at denne informasjonen er gitt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 30 juni 2006 nr. 44 (ikr. 1 sep 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 772).

Se ogsåSteriliseringsloven § 2 Steriliseringsloven § 10 Steriliseringsloven § 3 Steriliseringsloven § 62 forskrifter →

§ 6

(steriliseringsråd og steriliseringsnemnd)

Kongen oppnevner et sakkyndig råd, steriliseringsrådet, som skal bestå av en lege som formann og 4 andre medlemmer, hvorav en dommer og to leger. I rådet skal det være både kvinner og menn. For medlemmene kan det oppnevnes personlige varamenn. Rådet er vedtaksført når 3 eller flere medlemmer deltar ved avgjørelsen, forutsatt at 3 medlemmer er enige om hva vedtaket skal gå ut på. I hvert fylke skal det være en sakkyndig nemnd, steriliseringsnemnda, som skal bestå av statsforvalteren – eller den statsforvalteren bemyndiger – som formann, og to andre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Blant medlemmene skal det være minst en kvinne. For medlemmene kan det oppnevnes personlige varamenn. Nemnda er vedtaksfør når 2 eller flere medlemmer deltar ved avgjørelsen, forutsatt at 2 medlemmer er enige om hva vedtaket skal gå ut på.

Loven fastslår at det skal finnes et nasjonalt steriliseringsråd og en steriliseringsnemnd i hvert fylke. Begge organene skal bestå av sakkyndige medlemmer av begge kjønn for å kunne treffe vedtak.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 juni 1989 nr. 86, 30 juli 1992 nr. 101, 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 3 →2 forskrifter →

§ 7

(klage over nemndas vedtak)

Klageinstans for steriliseringsnemndas vedtak om å nekte sterilisering etter § 3, er Steriliseringsrådet.

Hvis man får avslag på søknad om sterilisering fra steriliseringsnemnda, kan vedtaket klages inn til Steriliseringsrådet.AI

Se ogsåSteriliseringsloven § 3

Kapittel III. Kastrering.

§ 8

(vilkår for kastrering og fremsettelse av søknad)

Person som har bosted her i landet, kan etter søknad få tillatelse til kastrering hvis han på grunn av abnorm kjønnsdrift må formodes å ville begå sedelighetsforbrytelser. For søknad om kastrering gjelder bestemmelsene i § 4 tilsvarende. Søknad om kastrering kan i tilfelle som nevnt i § 4 tredje ledd også fremsettes av politimesteren i det distrikt vedkommende har bosted eller politimesteren i det distrikt hvor vedkommende oppholder seg. Søknad sendes gjennom Steriliseringsnemnda (§ 6 annet ledd), som sender den videre til Steriliseringsrådet (jfr. § 6 første ledd) sammen med nemndas tilråding.

Personer med bosted i Norge kan søke om tillatelse til kastrering dersom det er grunn til å tro at de vil begå sedelighetsforbrytelser på grunn av abnorm kjønnsdrift. Politimesteren kan i visse tilfeller også søke om dette.AI

Se ogsåSteriliseringsloven § 4 Steriliseringsloven § 6referert av 1 →

§ 9

(behandling av søknad og klage)

Søknad om kastrering avgjøres av Steriliseringsrådet. Gir rådet tillatelse til kastrering, skal det henvise til et sykehus hvor inngrepet kan foretas. Der vergen eller politimesteren har fremsatt søknad på vegne av den det gjelder etter § 8 annet ledd jf. § 4 tredje ledd, skal tillatelse til kastrering kun gis der mindre inngripende virkemidler ikke anses tilstrekkelige, og kastrering med stor grad av sannsynlighet vil ha den ønskede effekt. Klageinstans for rådets vedtak er et setteråd oppnevnt av departementet.

Steriliseringsrådet avgjør søknader om kastrering og henviser til sykehus ved tillatelse. Ved søknader fra verge eller politimester kreves det at andre tiltak ikke er nok og at inngrepet sannsynligvis virker. Vedtak kan klages inn til et setteråd.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 30 juni 2006 nr. 44 (ikr. 1 sep 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 772).

Se ogsåSteriliseringsloven § 8 Steriliseringsloven § 4

Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser.

§ 10

(hvor inngrep skal foretas)

Inngrep etter bestemmelsen i denne lov skal foretas i offentlig sykehus, eller i privat sykehus som er godkjent til det av statsforvalteren. Statsforvalteren kan også godkjenne at sterilisering foretas i kirurgiske poliklinikker eller i annen ambulant spesialistpraksis utenfor sykehus hvor det anses forsvarlig.

Sterilisering skal skje på offentlige sykehus eller godkjente private sykehus. Statsforvalteren kan også godkjenne at inngrepet skjer i kirurgiske poliklinikker eller annen forsvarlig spesialistpraksis utenfor sykehus.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 juni 1989 nr. 86, 13 juni 1997 nr. 61 (ikr. 1 jan 1998), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 1 →

§ 11

(taushetsplikt)

Steriliseringsrådet og steriliseringsnemnda har uten hinder av bestemmelser om taushetsplikt krav på å få opplysninger om søkerens helse- og sosialforhold. Samme krav har lege som mottar begjæring etter § 2. Enhver som deltar i behandlingen av saker etter denne lov, plikter å bevare taushet om det vedkommende får kjennskap til om noens personlige forhold. Overtredelse av taushetsplikten straffes etter straffelovens § 209 selv om vedkommende ikke er offentlig tjenestemann.

Steriliseringsrådet, steriliseringsnemnda og legen har rett til informasjon om søkerens helse og sosiale forhold. Alle som behandler slike saker må holde personlige opplysninger hemmelige. Brudd på taushetsplikten kan straffes.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåSteriliseringsloven § 2 Straffeloven § 209omtalt i 1 kilde →

§ 12

(dispensasjon)

Steriliseringsrådet kan tillate at begjæring etter § 2 eller søknad etter § 3 tas opp til behandling selv om vedkommende ikke har bosted her i landet, forutsatt at han har særlig tilknytning til landet.

Steriliseringsrådet kan behandle søknader om sterilisering fra personer som ikke bor i Norge. Dette krever at personen har en særlig tilknytning til landet.AI

Se ogsåSteriliseringsloven § 2 Steriliseringsloven § 3

§ 13

(oppgaveplikt)

Steriliseringsrådet skal treffe tiltak for å sikre en mest mulig ensartet praktisering av loven. Det skal føre oppgave over innvilgede og utførte inngrep m.v. og gi departementet oversikt over utviklingen etter utgangen av hvert kalenderår. Lege og sykehus som foretar inngrep etter denne lov skal sende innberetning til departementet i samsvar med forskrifter i medhold av § 14.

Steriliseringsrådet skal sørge for at loven brukes likt og holde oversikt over inngrep. Leger og sykehus som utfører slike inngrep må rapportere dette til departementet.AI

Se ogsåSteriliseringsloven § 141 forskrift →

§ 14

(forskrifter til gjennomføring av loven)

Kongen gir nærmere forskrifter til gjennomføringen av denne lov. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og kan herunder bestemme hvilken steriliseringsnemnd som skal behandle saker derfra.

Regjeringen bestemmer detaljene for hvordan loven skal utføres. Det kan også bestemmes om loven skal gjelde for Svalbard og hvem som skal behandle saker derfra.AI

referert av 1 →3 forskrifter →

§ 15

(ikrafttredelse, overgangsregler m.v.)

Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves – – –.

Denne bestemmelsen fastslår når loven begynner å gjelde og at tidligere regler opphører å være gyldige fra samme tidspunkt.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 jan 1978.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva slags inngrep gjelder denne loven for?

Denne loven gjelder for inngrep som skal fjerne evnen til å få barn eller fjerne kjønnsdrift. Loven gjelder ikke inngrep som er lovlige etter andre regler av medisinske eller andre grunner.

Åpne § 1

Hvor gammel må man være for å kunne be om sterilisering?

Personer over 25 år med bosted i Norge kan bli sterilisert hvis de selv ønsker det. Dette gjelder ikke personer med alvorlig sinnslidelse, psykisk utviklingshemning eller psykisk svekkelse.

Åpne § 2

Kan man få sterilisering hvis svangerskap er farlig for helsen?

Åpne § 3

Hvem skal søke om sterilisering?

Åpne § 4

Hvem skal jeg henvende meg til for å be om sterilisering?

Åpne § 5

Hvem oppnevner medlemmene i steriliseringsrådet?

Åpne § 6

Hvor kan jeg klage hvis jeg får nei til sterilisering?

Hvis man får avslag på søknad om sterilisering fra steriliseringsnemnda, kan vedtaket klages inn til Steriliseringsrådet.

Åpne § 7