Hopp til innhold
Lov
Kunnskapsdepartementet

Lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

Yrkeskvalifikasjonsloven

lov/2017-06-16-69·26 paragrafer·Sist endret 1. august 2021·Utforsk grafen
I kraft 2018-01-01Kunngjort 2017-06-16Sist endret ved lov/2021-06-11-81 fra 2021-08-01
Arbeidsrett > Arbeidsforhold. SysselsettingEU/EØS-rett > Arbeids- og sosialpolitikk

Formål

Lovens formål er å legge til rette for at en yrkesutøver som er statsborger av en EØS-stat eller Sveits, kan utøve yrket sitt i Norge på lik linje med en yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge, i samsvar med EØS-avtalen vedlegg VII og Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen), jf. direktiv 2005/36/EF. Loven har også som formål å legge til rette for at en yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, kan utøve sitt yrke i N

Innhold26 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Lovens formål

Lovens formål er å legge til rette for at en yrkesutøver som er statsborger av en EØS-stat eller Sveits, kan utøve yrket sitt i Norge på lik linje med en yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge, i samsvar med EØS-avtalen vedlegg VII og Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen), jf. direktiv 2005/36/EF. Loven har også som formål å legge til rette for at en yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, kan utøve sitt yrke i Norge.

Loven skal sørge for at personer fra EØS-land, Sveits og land utenfor disse områdene kan jobbe i sitt yrke i Norge. Målet er at de som kommer fra EØS eller Sveits skal ha samme muligheter som de som er utdannet i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972).

omtalt i 1 kilde →

§ 2

Lovens virkeområde

Loven gjelder yrkesutøvere med statsborgerskap fra en EØS-stat eller Sveits som vil utøve et lovregulert yrke i Norge, og som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner eller fått disse godkjent i en annen EØS-stat eller Sveits. Loven gjelder videre for yrker som er omfattet av ordningen med europeisk profesjonskort. Loven gjelder med visse begrensninger også tredjelandsborgere som omfattes av direktiv 2004/38/EF, jf. fjerde ledd. For yrker som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, gjelder kun §§ 22 til 24. For statsborgere fra Sveits gjelder ikke §§ 10, 11, 14, 19 første ledd annet punktum og 20. §§ 3, 8, 12, 13 og 15 til 18 gjelder for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, om ikke annet er særskilt bestemt. Loven gir ikke rett til å utøve yrker innen offentlig myndighetsutøvelse. Loven gjelder ikke for offentlig utnevnte notarer. Departementet kan gi forskrift om yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i et tredjeland, og tredjelandsborgere som omfattes av direktiv 2004/38/EF.

Loven gjelder for personer fra EØS-stater og Sveits som har utdanning eller godkjenning fra disse landene og vil jobbe i et regulert yrke i Norge. Den gjelder også for enkelte borgere fra land utenfor EØS, men gir ikke rett til å utøve offentlig myndighet eller jobbe som notar.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2019 nr. 60 (ikr. 1 aug 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 778), 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972).
  • Note 1Jf. EØS-avtalen art. 32.

Se ogsåYrkeskvalifikasjonsloven § 22Yrkeskvalifikasjonsloven § 24Yrkeskvalifikasjonsloven § 10Yrkeskvalifikasjonsloven § 11omtalt i 4 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 2 a

Lovens anvendelse for yrkeskvalifikasjoner og yrkesutøvere fra Storbritannia

Britiske borgere med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia eller en EØS-stat og EØS-borgere med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia som har fått innvilget godkjenning etter reglene i kapittel 3 innen utløpet av overgangsperioden som fastsatt i lov 29. mars 2019 nr. 8 om en overgangsperiode ved Storbritannias uttreden fra EU § 2, har rett til å utøve yrket i Norge. Tilsvarende gjelder for personer som omfattes av utlendingsloven § 125 a. Loven kapittel 3, kapittel 4 unntatt § 14 og kapittel 5 gjelder også for personer som nevnt i første ledd som har søkt om godkjenning etter §§ 8 til 11 før utløpet av overgangsperioden. Tilsvarende gjelder ut 2029 for personer som var under utdanning i Storbritannia 31. desember 2019. Ut 2021 gjelder loven kapittel 3, kapittel 4 unntatt § 14 og kapittel 5 også for personer som nevnt i første ledd som har fullført sin utdannelse i Storbritannia før utløpet av overgangsperioden.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 nov 2020 nr. 131 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 18 des 2020 nr. 2842).

Se ogsåLov om en overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU § 2Yrkeskvalifikasjonsloven § 14Yrkeskvalifikasjonsloven § 8Yrkeskvalifikasjonsloven § 11

§ 3

Definisjoner

I denne loven betyr a) lovregulert yrke: en eller flere former for yrkesvirksomhet som er underlagt lov- eller forskriftsfestede krav om bestemte yrkeskvalifikasjoner, eller hvor bruken av en yrkestittel ved lov eller forskrift er begrenset til innehavere av en gitt yrkeskvalifikasjon b) yrkeskvalifikasjoner: kvalifikasjoner bekreftet ved et kvalifikasjonsbevis, et kursbevis eller yrkeserfaring c) kvalifikasjonsbevis: vitnemål, attester og annen dokumentasjon utstedt av en myndighet utpekt i henhold til lover eller forskrifter i vedkommende medlemsstat, og som dokumenterer en bestått yrkesrettet opplæring som i hovedsak er ervervet i en EØS-stat eller Sveits d) ansvarlig myndighet: myndighet eller organ som er særlig bemyndiget til å utstede eller motta kvalifikasjonsbevis og andre dokumenter eller opplysninger, og til å motta søknader og treffe beslutninger som nevnt i denne loven e) lovregulert utdanning: utdanning som er særlig rettet mot utøvelsen av et bestemt yrke og som omfatter ett eller flere kurs, eventuelt supplert med yrkesrettet opplæring, en praktisk prøveperiode eller yrkespraksis hvis nivå og struktur er fastsatt ved lov eller forskrift f) yrkeserfaring: faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i annen EØS-stat eller Sveits g) prøveperiode: utøvelse av et lovregulert yrke under tilsyn av en kvalifisert utøver av dette yrket og eventuelt etterfulgt av videreutdanning h) egnethetsprøve: en prøve avgrenset til søkerens faglige kunnskaper som gjennomføres av ansvarlig myndighet i vertsstaten med sikte på å vurdere søkerens evne til å utøve et lovregulert yrke i nevnte EØS-stat eller Sveits i) etableringsstat: den staten hvor yrkesutøveren utøver eller har utøvd sitt yrke, eller er lovlig etablert med det formål å utøve et yrke j) vertsstat: den staten hvor yrkesutøveren har søkt om å utøve sitt yrke enten ved midlertidig tjenesteytelse eller ved etablering k) hjemstat: den staten hvor yrkesutøveren har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner l) europeisk profesjonskort: et elektronisk sertifikat som dokumenterer at yrkesutøveren enten oppfyller alle nødvendige betingelser for midlertidig tjenesteytelse i vertsstaten, eller godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for etablering i vertsstaten m) Det indre markeds informasjonssystem (IMI): EUs database til informasjonsutveksling mellom ansvarlige myndigheter i EØS-statene.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972).

referert av 1 →

Kapittel 2. Midlertidig tjenesteytelse

§ 4

Prinsippet om fri ytelse av tjenester

En yrkesutøver som er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller Sveits, og som har rett til å utøve yrke der, har rett til å utøve det samme yrket midlertidig i Norge. Den ansvarlige myndigheten kan vurdere om yrkesutøveren skal gis delvis adgang til et yrke. Departementet kan gi forskrift om midlertidig tjenesteytelse, herunder bruk av lovbeskyttet tittel, informasjon til tjenestebrukere og delvis adgang til yrker.

Personer som har lovlig rett til å jobbe med et yrke i et annet EØS-land eller i Sveits, kan jobbe med det samme yrket midlertidig i Norge. Myndighetene kan bestemme om man kun får lov til å utføre deler av yrket.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 5

Forhåndsmelding

Første gang tjenesten ytes i Norge, kan den ansvarlige myndigheten kreve at yrkesutøveren leverer en skriftlig forhåndsmelding med tilhørende dokumenter. Meldingen skal fornyes hver tolvte måned med unntak fra innehavere av et profesjonskort, hvor fornyelse skal skje etter 18 måneder. Departementet kan gi forskrift om forhåndsmeldingens innhold og krav til hvilke dokumenter som skal følge med forhåndsmeldingen.

Personer som yter tjenester i Norge for første gang, kan bli pålagt å sende en skriftlig melding og dokumentasjon til myndighetene. Denne meldingen må fornyes med jevne mellomrom, men tidsfristen varierer for de som har profesjonskort.AI

referert av 3 →1 forskrift →

§ 6

Kontroll av kvalifikasjoner

For yrker som har vesentlige konsekvenser for helsen eller sikkerheten til mottakeren av tjenesten, og som ikke omfattes av automatisk godkjenning etter §§ 9 til 11, kan den ansvarlige myndigheten kontrollere yrkesutøverens kvalifikasjoner før vedkommende kan utøve yrket i Norge. Departementet kan gi forskrift om kontroll av kvalifikasjoner.

Myndighetene kan kontrollere kvalifikasjonene til personer som skal jobbe i yrker som påvirker helse eller sikkerhet. Dette gjelder før personen begynner å utøve yrket i Norge, så lenge det ikke er snakk om automatisk godkjenning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972).

Se ogsåYrkeskvalifikasjonsloven § 9Yrkeskvalifikasjonsloven § 11omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 7

Saksbehandling for midlertidig tjenesteytelse

Retten til midlertidig tjenesteytelse skal avgjøres uten ugrunnet opphold og senest innen de frister som er satt i forskrift gitt i medhold av denne loven. Dersom den ansvarlige myndigheten ikke overholder fristene, kan yrkesutøveren utøve yrket i Norge. Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og saksbehandlingsfrister for midlertidig tjenesteytelse.

Søknader om midlertidig tjenesteytelse skal behandles raskt og innen gitte frister. Hvis myndighetene bruker for lang tid, kan yrkesutøveren utføre yrket sitt i Norge.AI

1 forskrift →

Kapittel 3. Etablering

§ 8

Vilkår for godkjenning – generell ordning

Paragrafen gjelder for lovregulerte yrker som ikke omfattes av automatisk godkjenning etter §§ 9 til 11. En yrkesutøver som har rett til å utøve yrket i en annen EØS-stat eller Sveits, har rett til å utøve et lovregulert yrke i Norge på lik linje med en yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. Yrkesutøveren må ha kompetanseattest eller kvalifikasjonsbevis som kreves i annen EØS-stat eller i Sveits for å utøve yrket der. Den ansvarlige myndigheten kan vurdere om yrkesutøveren skal gis delvis adgang til et yrke. Departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonsnivåer, vilkår for godkjenning etter den generelle ordningen, unntak fra paragrafen, krav til prøveperiode og egnethetsprøve og om delvis adgang til et yrke.

Personer som har rett til å jobbe i et lovregulert yrke i et EØS-land eller Sveits, har i utgangspunktet rett til å jobbe i samme yrke i Norge. Det kreves at personen har nødvendig kompetanseattest eller kvalifikasjonsbevis fra det aktuelle landet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972).

Se ogsåYrkeskvalifikasjonsloven § 9Yrkeskvalifikasjonsloven § 11omtalt i 7 kilder →referert av 6 →1 forskrift →

§ 9

Automatisk godkjenning på grunnlag av yrkeserfaring

Hvis det i lov eller forskrift settes krav til generell, forretningsmessig eller faglig kunnskap og ferdighet for å kunne utøve et yrke som oppført i vedlegg IV til direktiv 2005/36/EF, kan yrkesutøveren ha rett til å utøve yrket etter en automatisk godkjenning. Det skal tas hensyn til utøvelse av yrket i en annen EØS-stat eller Sveits ved vurderingen av om kravene er oppfylt. Departementet kan gi forskrift om automatisk godkjenning på grunnlag av yrkeserfaring.

Personer som utøver visse yrker kan ha rett til automatisk godkjenning for å jobbe i Norge. Erfaring fra andre EØS-stater eller Sveits skal tas med i vurderingen av om kravene er oppfylt.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 10

Godkjenning etter felles opplæringsrammer

En yrkesutøver som har et bevis på yrkeskvalifikasjoner ervervet i en annen EØS-stat på grunnlag av felles opplæringsrammer som fastsatt etter direktiv 2005/36/EF artikkel 49a, har rett til å utøve yrket i Norge på lik linje med yrkesutøvere som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. Dette gjelder likevel kun dersom Norge har innført felles opplæringsramme for det aktuelle yrket. Departementet kan gi forskrift om felles opplæringsrammer.

Personer med yrkeskvalifikasjoner fra et annet EØS-land kan jobbe i Norge på lik linje med norske fagfolk. Dette gjelder dersom kvalifikasjonene er basert på felles opplæringsrammer og Norge har innført disse rammene for yrket.AI

Endret 16. juni 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • Note 1Trer i kraft når Kongen bestemmer.

referert av 1 →1 forskrift →

§ 11

Godkjenning etter felles opplæringsprøve

En yrkesutøver som har bestått en felles opplæringsprøve i en annen EØS-stat som fastsatt etter direktiv 2005/36/EF artikkel 49b, har rett til å utøve yrket i Norge, på lik linje med yrkesutøvere som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. Dette gjelder likevel kun dersom Norge har innført felles opplæringsprøve for det aktuelle yrket. Departementet kan gi forskrift om felles opplæringsprøve.

Personer som har bestått en felles opplæringsprøve i et annet EØS-land, kan jobbe med det samme yrket i Norge. Dette gjelder forutsatt at Norge også har innført en slik prøve for det aktuelle yrket.AI

Endret 16. juni 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • Note 1Trer i kraft når Kongen bestemmer.

referert av 4 →1 forskrift →

§ 12

Krav til dokumentasjon

En ansvarlig myndighet kan ved søknad om etablering kreve dokumentasjon for yrkeskvalifikasjoner. Departementet kan gi forskrift om krav til dokumentasjon ved søknad om etablering.

Myndighetene kan be om bevis på yrkeskvalifikasjoner når man søker om etablering. Departementet kan bestemme nærmere regler for hvilken dokumentasjon som kreves.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 13

Særlige saksbehandlingsregler for etablering

Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og saksbehandlingsfrister om etablering.

Departementet har myndighet til å lage egne regler for hvordan saker om etablering skal behandles. Dette inkluderer muligheten til å fastsette frister for saksbehandlingen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel 4. Saksbehandlingsregler

§ 14

Europeisk profesjonskort

En yrkesutøver har etter søknad rett til å få et profesjonskort for yrkene som er omfattet av ordningen. Søknaden skal behandles uten ugrunnet opphold og senest innen de fristene som er satt i forskrift gitt i medhold av denne loven. Den ansvarlige myndigheten skal benytte IMI i forbindelse med søknad og behandling av profesjonskort. Departementet kan gi forskrift om hvilke yrker som er berørt av ordningen, utstedelse, saksbehandling og saksbehandlingsfrister for profesjonskort.

Personer i visse yrker kan søke om et europeisk profesjonskort. Søknaden skal behandles raskt og innenfor gitte frister. Myndighetene skal bruke systemet IMI i behandlingen.AI

Endret 5. februar 2019 · i kraft 1. mars 2019
Endringshistorikk (2)
  • 5. februar 2019Delt ikrafts. av lov 2017:69, yrkeskvalifikasjonsloven
  • 16. juni 2017Delt ikrafts. av lov 2017 nr. 69, yrkeskvalifikasjonsloven

referert av 3 →1 forskrift →

§ 15

Språkkunnskaper for lovregulerte yrker

Yrkesutøveren skal ha de språkkunnskaper i norsk som er nødvendig for å utøve det lovregulerte yrket. Departementet kan gi forskrift om krav til og kontroll av språkkunnskaper.

Personer i lovregulerte yrker må ha tilstrekkelige norskkunnskaper for å kunne utføre jobben sin. Departementet kan fastsette regler for hvilke krav som gjelder og hvordan kunnskapene skal kontrolleres.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 16

Bruk av akademisk tittel og yrkestittel

En yrkesutøver som er godkjent etter denne loven skal ha rett til å benytte hjemstatens akademiske tittel. Er yrkestittelen beskyttet i Norge, kan yrkesutøveren som er godkjent etter loven, bruke yrkestittelen og eventuelle forkortelser som gjelder i Norge. Hvis yrkesutøveren kun har fått delvis adgang til et yrke, må yrkesutøveren benytte hjemstatens yrkestittel. Departementet kan gi forskrift om bruk av akademisk tittel, yrkestittel og unntak fra regelen.

Personer som er godkjent etter loven kan bruke sin akademiske tittel fra hjemlandet. De kan også bruke norske yrkestitler hvis disse er beskyttet. Ved delvis adgang til yrket må man bruke yrkestittelen fra hjemlandet.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 17

Elektronisk søknad

En yrkesutøver kan søke om godkjenning via den ansvarlige myndigheten eller kontaktpunktet etter tjenesteloven. Kontaktpunktet sender søknaden umiddelbart til den ansvarlige myndigheten. Yrkesutøveren kan velge å sende søknad elektronisk eller per post. Departementet kan gi forskrift om elektronisk søknad.

En yrkesutøver kan søke om godkjenning via ansvarlig myndighet eller et kontaktpunkt. Søknaden kan sendes både elektronisk og per post.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 18

Klage

Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne loven kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Det samme gjelder dersom avgjørelsen ikke er truffet innen fristene som er satt med hjemmel i denne loven.

Vedtak gjort etter denne loven kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Dette gjelder også hvis en avgjørelse ikke er tatt innen lovens frister.AI

referert av 2 →

Kapittel 5. Administrative bestemmelser

§ 19

Administrativt samarbeid

Ansvarlige myndigheter i Norge skal samarbeide med andre ansvarlige myndigheter i EØS i forbindelse med godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. De ansvarlige myndighetene skal benytte IMI. Ansvarlige myndigheter skal utveksle informasjon om disiplinære og strafferettslige sanksjoner som vil ha konsekvenser for utøvelsen av yrket. Dette gjelder uten hinder av den lovbestemte taushetsplikten i forvaltningsloven § 13. Departementet kan gi forskrift om administrativt samarbeid ved etablering og midlertidig tjenesteytelse.

Myndigheter i Norge skal samarbeide med myndigheter i EØS om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner ved bruk av IMI. De skal utveksle informasjon om straff og disiplinære reaksjoner som påvirker yrkesutøvelsen, selv om det foreligger taushetsplikt.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 13referert av 1 →1 forskrift →

§ 20

Varslingsplikt for ansvarlig myndighet

Den ansvarlige myndigheten skal innen tre dager varsle ansvarlige myndigheter i samtlige øvrige EØS-stater om en yrkesutøver har fått begrenset retten til å utøve yrket av nasjonale myndigheter eller domstoler, både midlertidig og permanent. Dette gjelder for yrkesutøvere som utøver et lovregulert yrke med opplæring av mindreårige, herunder barnehage. Varslingsplikten gjelder også der en yrkesutøver som utfører ethvert yrke omfattet av denne loven, har blitt domfelt for bruk av falske dokumenter. Varslingsplikten gjelder uten hinder av den lovbestemte taushetsplikten i forvaltningsloven § 13. Departementet kan i forskrift bestemme hvilke yrker som omfattes av varslingsplikt etter denne loven, innholdet i varslingen og klageadgang.

Myndighetene skal varsle andre EØS-stater hvis en yrkesutøver får begrenset retten til å jobbe, spesielt ved arbeid med mindreårige. Det skal også varsles hvis noen i et lovregulert yrke er domfelt for bruk av falske dokumenter. Denne plikten gjelder selv om det finnes taushetsplikt.AI

Endret 5. februar 2019 · i kraft 1. mars 2019
Endringshistorikk (2)
  • 5. februar 2019Delt ikrafts. av lov 2017:69, yrkeskvalifikasjonsloven
  • 16. juni 2017Delt ikrafts. av lov 2017 nr. 69, yrkeskvalifikasjonsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 60 (ikr. 1 aug 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 778).

Se ogsåForvaltningsloven § 13omtalt i 1 kilde →referert av 4 →1 forskrift →

§ 21

Elektronisk informasjon

Kontaktpunktet etter tjenesteloven skal ha følgende opplysninger tilgjengelig elektronisk: a) liste over lovregulerte yrker i Norge med ansvarlige myndigheter b) liste over yrker hvor det kan utstedes europeisk profesjonskort c) liste over yrker hvor det kreves forhåndsgodkjenning for å yte tjenesten midlertidig d) liste over lovregulerte utdanninger e) krav og prosedyrer i forbindelse med godkjenning av yrkeskvalifikasjoner herunder oversikt over gebyr f) opplysninger om klageadgang. Departementet kan gi forskrift om elektronisk informasjon.

Kontaktpunktet skal legge ut informasjon på nett om lovregulerte yrker og utdanninger i Norge. Dette inkluderer regler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, gebyrer og hvordan man klager.AI

1 forskrift →

§ 22

Koordinator

Departementet koordinerer gjennomføringen av direktiv 2005/36/EF med etterfølgende endringer. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om koordinators oppgaver.

Departementet har ansvaret for å koordinere gjennomføringen av et bestemt EU-direktiv. Departementet kan også bestemme hvilke oppgaver koordinatoren skal ha.AI

referert av 1 →

§ 23

Assistansesenter

Assistansesenteret skal veilede yrkesutøvere og assistansesentre i andre EØS-stater ved godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Ansvarlige myndigheter skal samarbeide med assistansesenteret og ved forespørsel gi opplysninger om enkeltsaker uten hinder av den lovbestemte taushetsplikten i forvaltningsloven § 13. Departementet kan gi forskrift om assistansesenterets ansvar og oppgaver. Departementet fastsetter hvilket organ som skal være assistansesenter.

Assistansesenteret skal veilede om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for yrkesutøvere og sentre i EØS-stater. Myndigheter skal samarbeide med senteret og kan gi opplysninger om enkeltsaker, selv om det normalt er taushetsplikt.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 131 forskrift →

§ 24

Statistikk

Ansvarlige myndigheter som mottar eller treffer avgjørelse etter denne loven, skal én gang i året innberette statistiske opplysninger. Departementet kan gi forskrift om opplysninger som skal innberettes og form for innberetning.

Myndigheter som behandler saker etter denne loven, skal sende inn statistikk én gang i året. Departementet bestemmer hvilke opplysninger som skal rapporteres og hvordan det skal gjøres.AI

referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 25

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ulik tid.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Enkelte deler av loven kan tre i kraft på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 2018, med unntak av § 10 , § 11 , § 14 og § 20 , iflg. res. 16 juni 2017 nr. 756 . § 14 og § 20 trer i kraft 1 mars 2019 iflg. res. 1 feb 2019 nr. 64 .

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan personer fra EØS-stater jobbe i sitt yrke i Norge?

Loven skal sørge for at personer fra EØS-land, Sveits og land utenfor disse områdene kan jobbe i sitt yrke i Norge. Målet er at de som kommer fra EØS eller Sveits skal ha samme muligheter som de som er utdannet i Norge.

Åpne § 1
Hvem kan bruke denne loven for å jobbe i et regulert yrke i Norge?

Loven gjelder for personer fra EØS-stater og Sveits som har utdanning eller godkjenning fra disse landene og vil jobbe i et regulert yrke i Norge. Den gjelder også for enkelte borgere fra land utenfor EØS, men gir ikke rett til å utøve offentlig myndighet eller jobbe som notar.

Åpne § 2
Kan jeg jobbe midlertidig i Norge hvis jeg har lov til å utøve yrket mitt i et annet EØS-land?

Personer som har lovlig rett til å jobbe med et yrke i et annet EØS-land eller i Sveits, kan jobbe med det samme yrket midlertidig i Norge. Myndighetene kan bestemme om man kun får lov til å utføre deler av yrket.

Åpne § 4
Må jeg sende melding før jeg jobber i Norge for første gang?

Personer som yter tjenester i Norge for første gang, kan bli pålagt å sende en skriftlig melding og dokumentasjon til myndighetene. Denne meldingen må fornyes med jevne mellomrom, men tidsfristen varierer for de som har profesjonskort.

Åpne § 5
Kan myndighetene sjekke utdanningen min før jeg begynner å jobbe i Norge?

Myndighetene kan kontrollere kvalifikasjonene til personer som skal jobbe i yrker som påvirker helse eller sikkerhet. Dette gjelder før personen begynner å utøve yrket i Norge, så lenge det ikke er snakk om automatisk godkjenning.

Åpne § 6
Hvor raskt skal retten til midlertidig tjenesteytelse avgjøres?

Søknader om midlertidig tjenesteytelse skal behandles raskt og innen gitte frister. Hvis myndighetene bruker for lang tid, kan yrkesutøveren utføre yrket sitt i Norge.

Åpne § 7
Kan jeg jobbe i et lovregulert yrke i Norge hvis jeg er godkjent i et EØS-land?

Personer som har rett til å jobbe i et lovregulert yrke i et EØS-land eller Sveits, har i utgangspunktet rett til å jobbe i samme yrke i Norge. Det kreves at personen har nødvendig kompetanseattest eller kvalifikasjonsbevis fra det aktuelle landet.

Åpne § 8
Kan man få automatisk godkjenning for å utøve et yrke?

Personer som utøver visse yrker kan ha rett til automatisk godkjenning for å jobbe i Norge. Erfaring fra andre EØS-stater eller Sveits skal tas med i vurderingen av om kravene er oppfylt.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2019

  2. 2017

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 517 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget · 20. mai 2021

Innst. 49 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 3. november 2020

Innst. 298 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget · 28. mai 2019

Forskrifter med hjemmel i denne loven

2 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Yrkeskvalifikasjonsloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.