Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Økonomiforskrift til privatskolelova

forskrift/2018-09-01-1295·31 paragrafer·Sist endret 18. mai 2026·Utforsk grafen
I kraft 2018-09-01Kunngjort 2018-09-04Sist endret ved forskrift/2026-05-18-831
Hjemmel§ 6-1Privatskolelova§ 7-1Privatskolelova

Formål

Denne forskrift gjeld skolar som søkjer om godkjenning etter privatskolelova og skolar som driv verksemd etter privatskolelova. Forskrifta skal vere med på å sikre at grunnlaget for statstilskot til den einskilde skolen er korrekt, og at skolane brukar det offentlege tilskotet og skolepengane i samsvar med privatskolelova og føresetnadene for godkjenninga.

Innhold31 paragrafer

Del 1. Verkeområde m.m.

Kapittel 1. Verkeområde m.m.

§ 1-1

Verkeområde og formål

Denne forskrift gjeld skolar som søkjer om godkjenning etter privatskolelova og skolar som driv verksemd etter privatskolelova. Forskrifta skal vere med på å sikre at grunnlaget for statstilskot til den einskilde skolen er korrekt, og at skolane brukar det offentlege tilskotet og skolepengane i samsvar med privatskolelova og føresetnadene for godkjenninga.

Denne forskriften gjelder for privatskoler som søker om eller har godkjenning. Formålet er å sikre at statstilskudd beregnes riktig, og at skolepenger og tilskudd brukes i tråd med loven og godkjenningen.AI

Endret 15. juni 2022 · i kraft 15. juni 2022
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 15 juni 2022 nr. 1024.
§ 1-2

Definisjonar

I denne forskrifta tyder a) fulltidselev: ein elev som er teken inn til eit fullstendig utdanningsprogram på Vg1 eller eit fullstendig programområde på Vg2 eller Vg3 b) deltidselev: ein elev som er teken inn til mindre opplæring enn det som er fastsett som full tid i det aktuelle utdanningsprogrammet på Vg1 eller programområdet på Vg2 eller Vg3 etter læreplanverket.

Denne bestemmelsen definerer hva som menes med fulltidselever og deltidselever i forskriften. Den skiller mellom elever som følger et fullstendig utdanningsprogram og de som følger en mindre opplæring.AI

Del 2. Søknad og oppstart

Kapittel 2. Krav til søknad

§ 2-1

Krav til budsjett ved søknad

Ein søknad om ny skole eller driftsendring etter privatskolelova skal følgjast av eit realistisk budsjett som speglar eit riktig bilete av forventa inntekts- og kostnadsnivå for den einskilde skole. Budsjettet skal berre innehalde transaksjonar som vedkjem skoledrifta. Budsjettet skal vise kostnader for det totale elevtalet skolen har søkt om, og korleis drifta skal finansierast. Budsjettet skal mellom anna vise kostnader til løn, under dette arbeidsgjevaravgift og pensjonskostnader samt kostnader til materiell, inventar, husleige og finanskostnader. I notar til budsjettet skal det gå fram korleis statstilskotet og storleiken på skolepengane er rekna ut. Budsjettet skal følgje gjeldande Norsk standard kontoplan. Dersom skolen skal drive tilleggsverksemder, jf. § 7-1, skal søknaden innehalde eigne avdelingsbudsjett. Budsjetta skal vise at tilleggsverksemdene samla er sjølvfinansiert. Dersom skolen og tilleggsverksemda har felleskostnader, skal desse fordelast i budsjettet på den einskilde avdeling.

Søknader om ny privatskole eller endringer i driften må inneholde et realistisk budsjett. Budsjettet skal kun gjelde skoledriften, vise hvordan driften finansieres og følge norsk standard kontoplan. Eventuell tilleggsvirksomhet må ha egne budsjetter som viser at den er selvfinansiert.AI

Endret 15. juni 2022 · i kraft 15. juni 2022
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 15 juni 2022 nr. 1024.

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 7-1referert av 1 →

§ 2-2

Krav til søknad om anna tilleggsverksemd

Utdanningsdirektoratet kan etter søknad godkjenne at ein skole driv anna tilleggsverksemd enn den som er nemnd i § 7-1 bokstav a til l. Verksemda må vere nært knytt til skoleverksemda og utgjere ein mindre del av den totale verksemda. Tilleggsverksemdene må samla sett være sjølvfinansierte. Søknaden må følgjast av eit realistisk budsjett for denne drifta, jf. § 2-1.

En privatskole kan søke om lov til å drive med tilleggsaktiviteter som ikke er standard. Slike aktiviteter må være knyttet til skoledriften, utgjøre en liten del av virksomheten og være selvfinansierende.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (3)
  • 20. desember 2024Forskrift om endring i økonomiforskrift til privatskolelova og forskrift til privatskolelova kapittel 6A
  • 15. juni 2022Forskrift om endring i økonomiforskrift til friskolelova
  • 6. desember 2019Endr. i økonomiforskrift til friskolelova og i forskrift til voksenopplæringsloven kapittel 4

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 7-1Økonomiforskrift til privatskolelova § 2-1referert av 3 →

Kapittel 3. Oppstart

§ 3-1

Krav til bruken av innskotskapitalen

Innskotskapitalen etter privatskolelova § 2-2 andre ledd skal ikkje brukast før skolen har fått vedtak om godkjenning. Deretter kan innskotskapitalen brukast til å dekkje oppstartskostnader, jf. § 3-2. Så lenge skolen er i drift, skal innskotskapitalen kome elevane til gode. Dersom skoledrifta blir lagt ned, skal innskotskapitalen disponerast i samsvar med § 9-2.

Innskuddskapitalen kan ikke brukes før skolen er godkjent. Etter godkjenning kan pengene brukes til oppstartskostnader. Under drift skal kapitalen komme elevene til gode, og ved nedleggelse skal den disponeres etter bestemte regler.AI

Endret 5. februar 2026 · i kraft 3. februar 2026
Endringshistorikk (3)
  • 5. februar 2026Forskrift om endring i økonomiforskrift til privatskolelova
  • 15. juni 2022Forskrift om endring i økonomiforskrift til friskolelova
  • 6. desember 2019Endr. i økonomiforskrift til friskolelova og i forskrift til voksenopplæringsloven kapittel 4
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 3 des 2019 nr. 1642 (i kraft 1 jan 2020), 15 juni 2022 nr. 1024.

Se ogsåPrivatskolelova § 2-2Økonomiforskrift til privatskolelova § 3-2Økonomiforskrift til privatskolelova § 9-2

§ 3-2

Oppstartskostnader

Oppstartskostnader er alle kostnader som er kome på før den månaden som skolen tek imot den første utbetalinga av statstilskotet. Statstilskot, skolepengar, inntekter frå skoleverksemd eller inntekter frå tilleggverksemd kan ikkje brukast til å dekkje oppstartskostnader, jf. likevel andre og tredje ledd. Nye privatskolar kan bruke det avrekna statstilskotet for juli månad til å dekkje oppstartskostnader som er kome på frå og med januar i det kalenderåret skolen startar opp, eller frå tidspunktet for godkjenning dersom den kjem seinare. Skolane kan bruke framtidige statstilskot, skolepengar, inntekter frå skoleverksemd og inntekter frå tilleggverksemd til å dekkje enkelte oppstartskostnader til varige driftsmiddel med låg verdimink som er kome til i nær tid til skoledrifta.

Oppstartskostnader er utgifter som påløper før den første utbetalingen av statstilskudd. Som hovedregel kan ikke tilskudd eller skolepenger brukes til disse kostnadene, men det finnes unntak for utgifter til varige driftsmidler og visse utbetalinger for juli.AI

Endret 15. juni 2022 · i kraft 15. juni 2022
Endringshistorikk (2)
  • 15. juni 2022Forskrift om endring i økonomiforskrift til friskolelova
  • 6. desember 2019Endr. i økonomiforskrift til friskolelova og i forskrift til voksenopplæringsloven kapittel 4
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 des 2019 nr. 1642 (i kraft 1 jan 2020), endra ved forskrift 15 juni 2022 nr. 1024.

referert av 1 →

§ 3-3

Driftsløyve

Før ny skole får utbetalt tilskot etter § 4-8 og kan starte skoledrifta, må Utdanningsdirektoratet godkjenne ein søknad om driftsløyve. Fristen for å søke om driftsløyve er 15. juni det året skolen ønsker å starte opp drifta etter privatskolelova. Utdanningsdirektoratet kan fastsetje vilkår for driftsløyve.

En ny skole må ha godkjent søknad om driftstillatelse fra Utdanningsdirektoratet før den kan starte opp og motta tilskudd. Det kan stilles vilkår for denne tillatelsen.AI

Endret 15. juni 2022 · i kraft 15. juni 2022
Endringshistorikk (3)
  • 15. juni 2022Forskrift om endring i økonomiforskrift til friskolelova
  • 25. april 2022Forskrift om endring i økonomiforskrift til friskolelova
  • 6. desember 2019Endr. i økonomiforskrift til friskolelova og i forskrift til voksenopplæringsloven kapittel 4
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 des 2019 nr. 1642 (i kraft 1 jan 2020), endra ved forskrifter 25 april 2022 nr. 604, 15 juni 2022 nr. 1024.

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 4-8referert av 1 →

Del 3. Skoledrifta

Kapittel 4. Berekning, rapportering og utbetaling av statstilskot

§ 4-1

Grunnlag for utrekning av statstilskot i grunnskolar

Statstilskot reknast ut på grunnlag av talet på tilskotsberettiga elevar. Elevane må ha følgt den godkjende opplæringa, jf. privatskolelova § 2-3, og dette må kunne dokumenterast. For å kunne reknast som tilskotsberettiga elev, må eleven oppfylle krava til inntak etter privatskolelova § 3-1. Skolane får utbetalt høgare tilskotssats for dei 45 første elevane. Skolar med både barne- og ungdomstrinn får utbetalt høgare tilskotssats for dei første 45 elevane ved skolen samla sett. Den høgare tilskotssatsen blir utbetalt for dei 45 første elevane på ungdomstrinnet. Dersom ein skole har færre enn 45 elevar på ungdomstrinnet, får skolen høgare tilskotssats på barnetrinnet for resterande elevar opp til 45 elevar totalt. For skoleåret 2024–2025 får skolane kompensert 4/5 av differansen mellom gammal og ny modell, og kompensasjonen vert redusert med 1/5 kvart år slik at ny tilskotsmodell vert fullt innfasa i løpet av haustsemesteret 2028. Elevtalet 1. oktober 2024 dannar grunnlaget for berekninga i overgangsordninga.

Statstilskudd til grunnskoler beregnes basert på antall elever som oppfyller krav til inntak og har fulgt godkjent opplæring. De første 45 elevene gir rett til en høyere tilskuddssats, med prioritet for elever på ungdomstrinnet.AI

Endret 5. februar 2026 · i kraft 3. februar 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 15 juni 2022 nr. 1024, 27 juni 2024 nr. 1362 (i kraft 1 juli 2024), 27 sep 2024 nr. 2339, 3 feb 2026 nr. 142.

Se ogsåPrivatskolelova § 2-3Privatskolelova § 3-1 første leddreferert av 1 →

§ 4-2

Grunnlag for utrekning av statstilskot i vidaregåande skolar

Statstilskot reknast ut på grunnlag av talet på tilskotsberettiga elevar. Elevane må ha følgt den godkjende opplæringa, jf. privatskolelova § 2-3, og dette må kunne dokumenterast. For å kunne reknast som tilskotsberettiga elev, må eleven oppfylle krava til inntak etter privatskolelova § 3-1. Elevar med fråvær utover 20 skoledagar per 1. oktober eller 1. april som ikkje kan dokumentere fråværet sitt etter § 4-4, skal ikkje reknast som å ha følgt opplæringa, og utløyser ikkje tilskot. Fråvær frå einskildtimar skal reknast om til heile dagar med utgangspunkt i timetalet i eleven sitt programområde. For deltidselevar skal talet på tillatne fråværsdagar reduserast prosentvis i samsvar med eleven sitt timetal. Opplæring utover minstekrava i eleven sitt programområde er ikkje å rekne som tilskotsberettiga. For vidaregåande skolar som driv særskilt tilrettelagt opplæring for elevar med dokumenterte behov skal tilskotsberettiga elevtal per 1. oktober leggjast til grunn når tilskotet skal fastsetjast, dersom elevtalet per 1. april er lågare enn det var 1. oktober.

Statstilskudd til videregående private skoler beregnes ut fra antall elever som oppfyller kravene til opptak og har fulgt den godkjente opplæringen. Elever med for mye udokumentert fravær gir ikke rett til tilskudd.AI

Endret 15. juni 2022 · i kraft 15. juni 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 15 juni 2022 nr. 1024, 17 juni 2024 nr. 1048 (i kraft 1 aug 2024).

Se ogsåPrivatskolelova § 2-3Privatskolelova § 3-1 første leddØkonomiforskrift til privatskolelova § 4-4referert av 4 →

§ 4-3

Tilskot til skolar som driv særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov

Skolane får tilskot etter ein av følgjande satsar: a) Sats for nokså ressurskrevjande elevar: Satsen blir brukt som grunnlag for tilskot til skolar som har elevar med nedsett funksjonsevne og lærevanskar. Den nedsette funksjonsevna og lærevanskane skal vere langvarige eller permanente. b) Sats for særleg ressurskrevjande elevar: Satsen blir brukt som grunnlag for tilskot til skolar som har elevar med sterkt nedsett funksjonsevne og omfattande lærevanskar. Den nedsette funksjonsevna og lærevanskane skal vere langvarige eller permanente. Elevane som blir omfatta av denne satsen må ha eit stort behov for oppfølging for å kunne meistre opplæringssituasjonen. Kva for ein sats skolen skal ha tilskot etter, kjem fram i vedtaket om godkjenning etter privatskolelova.

Privatskoler kan få statstilskudd for elever med dokumenterte behov. Det finnes to ulike satser avhengig av om elevene er nokså eller særleg ressurskrevende. Hvilken sats skolen får, står i vedtaket om godkjenning.AI

Endret 13. november 2025 · i kraft 11. november 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 15 juni 2022 nr. 1024, 17 juni 2024 nr. 1048 (i kraft 1 aug 2024), 11 nov 2025 nr. 2261.

referert av 2 →

§ 4-4

Unntak for dokumentert fråvær i vidaregåande opplæring

Følgjande dokumentert fråvær skal ikkje reknast som fråvær ved berekning av statstilskot etter § 4-2: a) fråvær som kjem av sjukdom der omfanget av fråværet er beskrive og attestert av lege b) organisert eller sjølvstendig studiearbeid, mellom anna skoleadministrative gjeremål avtala på førehand med faglærar eller dagleg leiar. Sjølvstendig studiearbeid skal dekkje fag som det er gitt opplæring i under perioden og kan ikkje vere langvarig c) arbeid som tillitsvald, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, fråvær av helse- og velferdsgrunnar og fråvær ved religiøse høgtider for elevar som er medlemar av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, avgrensa til i alt 14 skoledagar d) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå, avgrensa til i alt 10 skoledagar.

Visse typer dokumentert fravær i videregående opplæring skal ikke telles med når statstilskuddet til skolen beregnes. Dette gjelder blant annet sykdom med legeattest, studiearbeid og enkelte typer samfunnsengasjement.AI

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 4-2referert av 2 →

§ 4-5

Unntak for udokumentert fråvær i vidaregåande opplæring

I særlege tilfelle kan Utdanningsdirektoratet gjere unntak frå § 4-2 tredje ledd. I søknaden om unntak må skolen føre opp namnet til eleven, utdanningsprogram, prosentdel dersom eleven er deltidselev samt talet på dagar eleven ikkje har gyldig dokumentert fråvær. Skolen må òg beskrive årsaka til at fråværet ikkje er gyldig dokumentert, og kva som gjer at det ligg føre eit særleg tilfelle.

Utdanningsdirektoratet kan i spesielle tilfeller gi unntak for elever i videregående opplæring som har udokumentert fravær. Skolen må søke om dette og opplyse om eleven, årsaken til fraværet og hvorfor tilfellet er spesielt.AI

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 4-2

§ 4-6

Rapportering av elevtal for grunnskolane

Grunnskolar skal rapportere tilskotsberettiga elevtal per 1. oktober. Dersom skolen ikkje har undervisning denne dagen, skal skolen oppgi tilskotsberettiga elevtal siste skoledagen før 1. oktober. Rapportering av elevtalet skal gjerast elektronisk med underskrift frå dagleg leiar og stadfestast med særattestasjon frå revisor, jf. § 8-4. Elevtalsprognosen for komande skoleår skal rapporterast i april. Vesentleg avvik mellom innmeld elevtalsprognose og faktisk elevtal skal meldast til Utdanningsdirektoratets postmottak så tidleg som mogleg.

Grunnskoler må rapportere antall elever som gir rett til tilskudd per 1. oktober, eller siste skoledag før dette. Rapporten skal sendes elektronisk med signatur fra daglig leder og bekreftes av revisor. Det skal også sendes en elevprognose i april.AI

Endret 18. mai 2026 · i kraft 18. mai 2026
Endringshistorikk (2)

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 8-4referert av 3 →

§ 4-7

Rapportering av elevtal for vidaregåande skolar

Vidaregåande skolar skal rapportere tilskotsberettiga elevtal per 1. oktober og 1. april. Dersom skolen ikkje har undervisning denne dagen, skal skolen oppgi tilskotsberettiga elevtal siste skoledagen før 1. oktober og 1. april. Rapportering av elevtalet skal gjerast elektronisk med underskrift frå dagleg leiar og stadfestast med særattestasjon frå revisor, jf. § 8-4. Det er berre vidaregåande skolar som kan ha deltidselevar. Deltidselevar må reknast om og skal rapporterast som fulltidselevar ved å setje timetalet til eleven opp mot årstimetalet på utdanningsprogrammet eller programområdet eleven er teken inn på. Omrekninga skal dokumenterast per elev og leggjast ved når skolen rapporterer det tilskotsberettiga elevtalet. Dersom ein vidaregåande skole har programområde/kurs som ikkje blir tilbodne på nokre av teljetidspunkta, fastset Utdanningsdirektoratet i det einskilde tilfellet korleis skolen skal rapportere det dokumenterte elevtalet. Elevar som har fråvær ut over § 4-2 tredje ledd, skal ikkje rapporterast som tilskotsberettiga. Dersom skulen etter teljedato kan dokumentere eleven sitt fråvær, jf. § 4-4, skal dagleg leiar melde frå til Utdanningsdirektoratet for etterbetaling av tilskot. Elevtalsprognosen for komande skoleår skal rapporterast i april. Vesentleg avvik mellom innmeld elevtalsprognose og faktisk elevtal skal meldast til Utdanningsdirektoratet så tidleg som mogleg.

Videregående skoler skal rapportere antall elever to ganger i året for å få statstilskudd. Deltidselever skal regnes om til fulltidselever, og elever med for mye fravær skal ikke rapporteres. Skolene må også sende inn et estimat for elevtallet i neste skoleår.AI

Endret 15. desember 2020 · i kraft 11. desember 2020

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 8-4Økonomiforskrift til privatskolelova § 4-2Økonomiforskrift til privatskolelova § 4-4referert av 3 →

§ 4-8

Utbetaling av statstilskot

Statstilskot blir utbetalt på grunnlag av innmeld prognose fram til rapportering av tilskotsberettiga elevtal ligg føre, jf. § 4-6 og § 4-7. Statstilskotet etter privatskolelova § 6-1 blir utbetalt månedleg. For haustsemesteret blir statstilskot utbetalt frå og med juli til og med desember. For vårsemesteret blir statstilskot utbetalt frå og med januar til og med juni. For nye skolar blir tilskot utbetalt etter at kravet til driftsløyve i § 3-3 er oppfylt. Dersom dette kravet ikkje er oppfylt innan 15. juni det året skolen skal starte opp, vil tilskot bli utbetalt frå og med månaden etter kravet blir oppfylt.

Statstilskudd til privatskoler utbetales månedlig basert på meldte prognoser frem til det endelige elevtallet er rapportert. For nye skoler utbetales tilskuddet etter at kravet til driftstillatelse er oppfylt.AI

Endret 15. juni 2022 · i kraft 15. juni 2022
Endringshistorikk (3)
  • 15. juni 2022Forskrift om endring i økonomiforskrift til friskolelova
  • 25. april 2022Forskrift om endring i økonomiforskrift til friskolelova
  • 6. desember 2019Endr. i økonomiforskrift til friskolelova og i forskrift til voksenopplæringsloven kapittel 4
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 25 april 2022 nr. 604, 15 juni 2022 nr. 1024.

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 4-6Økonomiforskrift til privatskolelova § 4-7Privatskolelova § 6-1Økonomiforskrift til privatskolelova § 3-3referert av 1 →

§ 4-9

Tilbakebetaling av statstilskot

Dersom det tilskotsberettiga elevtalet er lågare enn prognosen, skal for mykje utbetalt statstilskot betalast attende til Utdanningsdirektoratet. Ved feil utbetaling kan ein avrekne når tilskotet blir utbetalt til skolen, eller tilskotet kan krevjast betalt attende.

Hvis en skole får utbetalt mer statstilskudd enn det faktiske elevtallet tilsier, skal det overskytende beløpet betales tilbake. Ved feilutbetalinger kan beløpet enten trekkes fra i senere utbetalinger eller kreves tilbakebetalt.AI

Kapittel 5. Skolepengar

§ 5-1

Berekning av skolepengar

Berekning av storleiken på skolepengane skal skje med utgangspunkt i gjeldande satsar for tilskot. Skolepengane til grunnskolar kan utgjere inntil 15 % per elev av høgste satsen på barnetrinn og tilsvarande på ungdomstrinn. Skolepengane til vidaregåande skolar kan utgjere inntil 15 % per elev av satsen på dei ulike utdanningsprogramma. I tillegg til dei ordinære skolepengane kan skolane ta inntil 3 400 kr per år for elevar i grunnskolen og inntil 4 500 kr per år for elevar i den vidaregåande skolen for å dekkje utgifter til husleige eller kapitalkostnader, jf. privatskolelova § 6-2 første ledd. Grunn- og vidaregåande skolar for elevar med dokumenterte behov kan ikkje ta skolepengar, med mindre skolen har søkt og fått innvilga unntak etter privatskolelova § 6-2 tredje ledd.

Bestemmelsen setter grenser for hvor mye privatskoler kan kreve i skolepenger og tilleggsavgifter. Det er egne satser for grunnskole og videregående skole, og det er som hovedregel ikke lov å ta skolepenger fra elever med dokumenterte behov.AI

Endret 13. november 2025 · i kraft 11. november 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 15 juni 2022 nr. 1024, 11 nov 2025 nr. 2261.

Se ogsåPrivatskolelova § 6-2

Kapittel 6. Bruk av statstilskot m.m.

§ 6-1

Bruk av skolen sine midlar

Statstilskot, skolepengar, inntekter frå skoleverksemd og inntekter frå tilleggsverksemd skal nyttast til å gi opplæring i samsvar med godkjenninga etter privatskolelova og skal kome elevane til gode. Inntekter frå tilleggverksemd kan òg nyttast til ei eller fleire tilleggsverksemder. Tilleggsverksemder må samla sett være sjølvfinansierte. Statstilskott, skolepengar og inntekter frå skoleverksemda kan ikkje nyttast til å finansiere tilleggsverksemd. Statstilskot, skolepengar, inntekter frå skoleverksemd og inntekter frå tilleggverksemd skal brukast det året dei blir mottekne. Dei kan likevel disponerast etter § 6-3. Skolen kan ikkje gi utbyte eller på annan måte overføre overskot frå statstilskot, skolepengar, inntekter frå skoleverksemd og inntekter frå tilleggverksemd til eigarane eller deira nærståande. Statstilskot, skolepengar, inntekter frå skoleverksemd og inntekter frå tilleggverksemd kan ikkje lånast ut.

Skolens penger skal brukes til opplæring som kommer elevene til gode. Midlene skal brukes i det året de mottas, og kan ikke lånes ut eller gis som utbytte til eierne.AI

Endret 15. juni 2022 · i kraft 15. juni 2022
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 15 juni 2022 nr. 1024.

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 6-3

§ 6-2

Handel med nærståande

Styret skal sjå til at all handel med eigarane eller deira nærståande er gjord på marknadsmessige vilkår. Styret skal gjere vedtak om at handelen kjem elevane til gode, deriblant at dette er ein rasjonell måte å skaffe vara eller tenesta på. Styrevedtaket skal så langt som mogleg dokumenterast med prisar og andre vilkår frå uavhengige tilbydarar. Krava til styrevedtak og dokumentasjon gjeld ikkje for ubetydelege totalbeløp for ei vare eller teneste.

Styret må sørge for at kjøp og salg med eiere eller deres nærstående skjer til markedspris. Det skal foreligge et styrevedtak som bekrefter at avtalen er gunstig for elevene, og dette skal dokumenteres med priser fra andre leverandører. Reglene gjelder ikke for små beløp.AI

Endret 13. november 2025 · i kraft 11. november 2025
Endringshistorikk (2)
§ 6-3

Disponering av overskot

Dersom rekneskapen eitt år viser overskot, kan styret vedta å disponere inntil 25 % av totalt inntektsgrunnlag til skolens eigenkapital. Totalt inntektsgrunnlag er summen av alle skolen sine inntekter i rekneskapsåret. Gåver er ikkje ein del av det totale inntektsgrunnlaget og kan disponerast fritt. Overskot utover 25 % av totalt inntektsgrunnlag er å rekne som statstilskot. Desse midla skal uoppfordra betalast attende til Utdanningsdirektoratet.

Privatskoler kan sette av inntil 25 % av det totale inntektsgrunnlaget til egenkapital ved overskudd. Overskudd utover dette beløpet skal betales tilbake til Utdanningsdirektoratet. Gaver er unntatt og kan brukes fritt.AI

referert av 1 →

Kapittel 7. Tilleggsverksemd

§ 7-1

Tilleggsverksemd

Skolen kan, i tillegg til skoleverksemd, drive følgjande tilleggsverksemd: a) skolefritidsordning for elevar ved skolen og for eit mindretal som ikkje er elevar ved skolen b) internat for elevar ved skolen c) utleige av tenestebustader ved internatet for tilsette i skolen og utleige til andre i skoleferien d) tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar e) kantineverksemd som elevane eller skolen driv, og som gjeld for elevar ved skolen, samt utleige av lokale til slik verksemd f) utleige av spesialrom når romma ikkje er i bruk, og utleigeverksemda ikkje er til hinder for skoleverksemda g) utleige av skolelokala utanfor skoletida h) praksisopplæring i samband med lærarutdanninga i) lærebedrift for lærlingar i fag som er knytte til skoledrifta når dette er godkjent av fylkeskommunen j) deltaking i tiltak som er initierte av det offentlege samt statlege satsingar knytte til skoleverksemd k) administrasjon av skoleskyss for elevar ved skolen l) tilrettelegging for privatisteksamen i utlandet. Skolen kan òg søke om å drive anna tilleggsverksemd etter § 2-2.

Privatskolar kan drive med ulike typar tilleggsverksemd i tillegg til sjølve skulegangen. Dette inkluderer mellom anna SFO, internat, utleige av lokale og samarbeid med utanlandske skolar. Skolen kan òg søke om andre typar tilleggsverksemd.AI

Endret 13. november 2025 · i kraft 11. november 2025
Endringshistorikk (2)
  • 13. november 2025Endr. i privatskoleforskrifta mfl.
  • 20. desember 2024Forskrift om endring i økonomiforskrift til privatskolelova og forskrift til privatskolelova kapittel 6A

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 2-2referert av 4 →

Kapittel 8. Rekneskap, revisjon og dokumentasjon

§ 8-1

Krav til rekneskap

Skolen sitt rekneskap skal følgje kalenderåret. Kontoplanen skal byggje på gjeldande Norsk standard kontoplan med eigne konti for skolepengar og statstilskot. Alle transaksjonar som gjeld skoledrifta etter privatskolelova, skal førast i rekneskapen. Rekneskapen kan innehalde eigarskap, kostnader og inntekter knytte til tilleggsverksemd, jf. § 2-2 og § 7-1. Kvar tilleggsverksemd skal førast på eiga avdeling. Rekneskapen skal vise interne transaksjonar mellom avdelingane. Transaksjonane skal vere tilfredsstillande dokumenterte. Skolen skal kvart år innan ein frist fastsett av departementet, sende inn årsrekneskap, årsberetning, revisjonsberetning og opplysningar som underbyggjer rekneskapen til skolen til departementet. Årsberetninga må minst innehalde andre, femte, åttande, niande og tiande ledd i regnskapsloven § 2-2. Driv skolen tilleggsverksemd etter § 2-2 og § 7-1, skal skolen òg sende inn avdelingsrekneskap. Rapporteringa skal skje på eit standardisert skjema fastsett av departementet. Utdanningsdirektoratet kan etter søknad utsetje tidsfristen i tredje ledd.

Privatskolar skal føre rekneskap etter kalenderåret og bruke norsk standard kontoplan. Alle transaksjonar for skoledrifta skal førast, og tilleggsverksemd skal ha eigne avdelingar. Skulen må kvart år sende inn rekneskap og beretningar til departementet.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (3)
  • 20. desember 2024Forskrift om endring i økonomiforskrift til privatskolelova og forskrift til privatskolelova kapittel 6A
  • 15. juni 2022Forskrift om endring i økonomiforskrift til friskolelova
  • 11. desember 2019Endr. i økonomiforskrift til friskolelova og i forskrift til voksenopplæringsloven kapittel 4
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 9 des 2019 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2020), 15 juni 2022 nr. 1024, 20 des 2024 nr. 3331 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 2-2Økonomiforskrift til privatskolelova § 7-1Regnskapsloven § 2-2 første ledd

§ 8-2

Krav til noteopplysningar i rekneskapen

I tillegg til dei krava rekneskapslova stiller til rekneskapsføringa, skal skolen i notar til årsrekneskapen gi særskilde opplysningar om: a) offentlege finansieringskjelder. Spesifiseringa skal vise kven som har ytt midlane og formålet med ytinga. b) skolepengesatsane. Skolar som ikkje tar skolepengar, skal spesifisere dette. c) disponering av overskot. Utrekninga skal vise kor mykje skolen har disponert i forhold til totalt inntektsgrunnlag, både i kronebeløp og i prosent av inntektsgrunnlaget. d) handel med eigarane til skolen eller deira nærståande. Spesifiseringa skal vise kven skolen handlar med, kva slags vare eller teneste som er kjøpt og totalbeløpa for dei ulike varene og tenestene. Skolar som ikkje har hatt handel med eigarar eller nærståande, skal spesifisere dette. e) tilleggsverksemd. Driv skolen tilleggsverksemd etter § 2-2 og § 7-1, skal skolen vise korleis felleskostnadene er fordelte på avdelingane.

Privatskolar må gi særskilde opplysningar i notar til årsrekneskapen. Dette gjeld blant anna finansiering, skolepengar, bruk av overskot, handel med eigarar og tilleggsverksemd.AI

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 2-2Økonomiforskrift til privatskolelova § 7-1

§ 8-3

Krav til revisor og revisjon

Revisjonen skal utførast av ein statsautorisert eller registrert revisor i samsvar med revisorlova.

Regnskapet skal kontrolleres av en revisor. Denne personen må være enten statsautorisert eller registrert revisor og følge reglene i revisorloven.AI

§ 8-4

Særskilde fråsegner frå revisor

Revisor skal stadfeste elevtalet på skolen og samstundes kontrollere om elevtalet er gitt i samsvar med den dokumentasjonen som blir kravd etter § 4-1, § 4-2, § 4-6, § 4-7 og § 8-6. Stadfestinga av elevtalet skal gjerast ved særattestasjon og etter rutinar utarbeidde av Utdanningsdirektoratet. Revisor skal sende revisor sitt brev med påpeikingar frå rekneskapsrevisjonen til Utdanningsdirektoratet samstundes med at brevet blir sendt til skolen. Dersom revisor seier frå seg revisjonsoppdraget for ein privatskole som følgje av at revisoren har avdekt vesentlege brot på lov og forskrifter, jf. revisorloven § 7-1, skal revisor utan ugrunna opphald varsle Utdanningsdirektoratet. Det skal grunngjevast kvifor revisor seier frå seg oppdraget. Utdanningsdirektoratet kan også krevje andre stadfestingar eller opplysningar frå revisor enn dei som er nemnde i denne paragrafen.

Revisor skal bekrefte antall elever på privatskolen og kontrollere at dokumentasjonen er korrekt. Revisor må sende brev med påpeikinger til både skolen og Utdanningsdirektoratet, og varsle direktoratet dersom oppdraget avsluttes på grunn av lovbrudd.AI

Endret 18. mai 2026 · i kraft 18. mai 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 11 des 2020 nr. 2746, 11 nov 2025 nr. 2261.

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 4-1Økonomiforskrift til privatskolelova § 4-2Økonomiforskrift til privatskolelova § 4-6Økonomiforskrift til privatskolelova § 4-7referert av 3 →

§ 8-5

Skolen si informasjonsplikt overfor revisor

Styret pliktar å gjere revisor kjend med privatskolelova, forskrifter gitte med heimel i lova, føresetnadene for godkjenninga og det årlege tilskotsbrevet frå Utdanningsdirektoratet.

Styret i en privatskole plikter å informere revisor om lovverket, gjeldende forskrifter, vilkårene for skolens godkjenning og det årlige tilskuddsbrevet fra Utdanningsdirektoratet.AI

Endret 15. juni 2022 · i kraft 15. juni 2022
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 15 juni 2022 nr. 1024.
§ 8-6

Krav til dokumentasjon

Styret er ansvarleg for at skolen har tilstrekkeleg dokumentasjon for at privatskolelova, forskrifter heimla i lova og føresetnadene for godkjenninga er følgde. Dokumentasjon for fråvær skal registrerast i dagar og einskildtimar. For deltidselevar skal fråvær registrerast berre i timar. Frammøte og fråvær skal attesterast av faglærar eller anna ansvarleg undervisningspersonale. Dokumentasjon som blir kravd etter denne paragrafen, skal skolen ta vare på i minst ti år etter utgangen av det skoleåret det gjeld.

Styret i skolen har ansvaret for at det finnes dokumentasjon på at loven og godkjenningen er fulgt. Fråvær skal registrerast i dagar og timer og bekreftes av lærer eller ansvarlig personell. Dokumentene skal oppbevares i minst ti år etter skoleåret er slutt.AI

Endret 15. juni 2022 · i kraft 15. juni 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 15 juni 2022 nr. 1024.

referert av 1 →

Del 4. Nedlegging

Kapittel 9. Krav ved nedlegging av skoledrifta

§ 9-1

Melding om nedlegging

Dersom det blir vedteke å leggje ned skoledrifta, skal skolen omgåande og utan oppmoding gi melding til Utdanningsdirektoratet. Melding om nedlegging av skoledrifta skal innehalde kontaktinformasjon til styreleiar og styremedlemar ved skolen samt medlemar i avviklingsstyret. Skolen må sende ei oversikt over alle eigedelar og midlar som er att ved skolen samt ei utgreiing for korleis eigedelane og midlane er finansiert. Skolen må sende avviklingsrekneskap bekrefta av revisor.

En privatskole som legger ned driften må umiddelbart varsle Utdanningsdirektoratet. Skolen skal sende inn kontaktinformasjon til styret, en oversikt over verdier og midler, samt et revisorbekreftet avviklingsregnskap.AI

§ 9-2

Tilbakebetaling ved nedlegging

Når skoledrifta blir lagd ned, står skolen fritt til å disponere eigedelar og midlar som stammar frå gåver, tilleggsverksemd og innskotskapital som ikkje er brukt på oppstartskostnader. Resterande eigedelar og midlar, etter at gjeld er trekt frå, er å rekne som statstilskot og skal utan oppmoding betalast attende til Utdanningsdirektoratet. Eigedelar skal seljast til marknadspris. Når skoledrifta blir lagd ned, kan Utdanningsdirektoratet etter søknad godkjenne at eigedelar og midlar blir overførte til ei anna skoleverksemd etter privatskolelova. Overføring kan ikkje skje til skolar som er godkjende etter privatskolelova § 6A-1.

Når en privatskole legges ned, kan skolen beholde midler fra gaver, tilleggsvirksomhet og innskuddskapital. Resten av verdiene skal betales tilbake til Utdanningsdirektoratet etter at gjeld er betalt. Noen midler kan overføres til en annen skole etter søknad.AI

Endret 15. juni 2022 · i kraft 15. juni 2022
Endringshistorikk (3)
  • 15. juni 2022Forskrift om endring i økonomiforskrift til friskolelova
  • 25. april 2022Forskrift om endring i økonomiforskrift til friskolelova
  • 6. desember 2019Endr. i økonomiforskrift til friskolelova og i forskrift til voksenopplæringsloven kapittel 4
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 25 april 2022 nr. 604, 15 juni 2022 nr. 1024.

referert av 1 →

Del 5. Diverse

Kapittel 10. Lovbrotsgebyr

§ 10-1

Lovbrotsgebyr

Departementet kan ileggje skolar godkjende etter privatskolelova lovbrotsgebyr dersom skolen eller nokon som opptrer på vegner av skolen, forsettleg eller aktlaust bryt føresegner i: -) kapittel 3 om oppstart -) §§ 4-6 og 4-7 om rapportering av elevtal for grunnskolane og vidaregåande skolar -) kapittel 5 om skolepengar -) kapittel 6 om bruk av statstilskot m.m. -) kapittel 8 om rekneskap, revisjon og dokumentasjon, med unntak av § 8-4 om særskilde fråsegner frå revisor -) kapittel 9 om krav ved nedlegging av skoledrifta. Ved vurderinga av ilegging og utmåling av lovbrotsgebyr kan det også leggjast vekt på om det er oppdaga forhold i strid med andre lover og forskrifter, dersom forholdet svekkjer tilliten til skolen. Lovbrotsgebyret skal ikkje vere høgare enn tre gonger grunnbeløpet i folketrygda (3 G).

Departementet kan gi private skoler gebyr dersom skolen eller deres representanter bevisst eller uaktsomt bryter bestemte regler. Gebyret kan i tillegg påvirkes av brudd på andre lover som svekker tilliten til skolen.AI

Endret 18. mai 2026 · i kraft 18. mai 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 mai 2026 nr. 831.

Se ogsåØkonomiforskrift til privatskolelova § 4-6Økonomiforskrift til privatskolelova § 4-7Økonomiforskrift til privatskolelova § 8-4

Kapittel 11. Ikraftsetjing og oppheving

§ 11-1

Ikraftsetjing og oppheving

Denne forskrifta tek til å gjelde straks. Forskrift 19. desember 2006 nr. 1503 om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for skolar med rett til statstilskot etter friskolelova blir oppheva når denne forskrifta tek til å gjelde.

Denne forskriften trer i kraft umiddelbart. Samtidig oppheves den tidligere forskriften fra 2006 som gjaldt budsjett, regnskap, kontroll og revisjon for skoler med rett til statstilskudd.AI

Endret 18. mai 2026 · i kraft 18. mai 2026
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 18 mai 2026 nr. 831 (tidlegare § 10-1).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for privatskoler som søker om eller har godkjenning. Formålet er å sikre at statstilskudd beregnes riktig, og at skolepenger og tilskudd brukes i tråd med loven og godkjenningen.

Åpne § 1-1
Hva regnes som en fulltidselev?

Denne bestemmelsen definerer hva som menes med fulltidselever og deltidselever i forskriften. Den skiller mellom elever som følger et fullstendig utdanningsprogram og de som følger en mindre opplæring.

Åpne § 1-2
Hva skal et budsjett i en søknad om ny skole vise?

Søknader om ny privatskole eller endringer i driften må inneholde et realistisk budsjett. Budsjettet skal kun gjelde skoledriften, vise hvordan driften finansieres og følge norsk standard kontoplan. Eventuell tilleggsvirksomhet må ha egne budsjetter som viser at den er selvfinansiert.

Åpne § 2-1
Kan en skole få lov til å drive med andre tilleggsaktiviteter?

En privatskole kan søke om lov til å drive med tilleggsaktiviteter som ikke er standard. Slike aktiviteter må være knyttet til skoledriften, utgjøre en liten del av virksomheten og være selvfinansierende.

Åpne § 2-2
Når kan innskuddskapitalen tas i bruk?

Innskuddskapitalen kan ikke brukes før skolen er godkjent. Etter godkjenning kan pengene brukes til oppstartskostnader. Under drift skal kapitalen komme elevene til gode, og ved nedleggelse skal den disponeres etter bestemte regler.

Åpne § 3-1
Hva regnes som oppstartskostnader?

Oppstartskostnader er utgifter som påløper før den første utbetalingen av statstilskudd. Som hovedregel kan ikke tilskudd eller skolepenger brukes til disse kostnadene, men det finnes unntak for utgifter til varige driftsmidler og visse utbetalinger for juli.

Åpne § 3-2
Hva må være på plass før en ny skole kan starte driften?

En ny skole må ha godkjent søknad om driftstillatelse fra Utdanningsdirektoratet før den kan starte opp og motta tilskudd. Det kan stilles vilkår for denne tillatelsen.

Åpne § 3-3
Hva legges til grunn når statstilskuddet til grunnskolen beregnes?

Statstilskudd til grunnskoler beregnes basert på antall elever som oppfyller krav til inntak og har fulgt godkjent opplæring. De første 45 elevene gir rett til en høyere tilskuddssats, med prioritet for elever på ungdomstrinnet.

Åpne § 4-1

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2022

  5. 2020

  6. 2019