Hopp til innhold
Innstilling

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Innst. 47 L (2026–2027)Stortinget

Gjelder disse bestemmelsene

Ingress

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i regnskapsloven mv. (forenkling)

Innledning

Finansdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i regnskapsloven for å gjennomføre endringer i regnskapsdirektivet som følger av direktiv (EU) 2026/470 (Omnibus I-direktivet). De foreslåtte lovendringene vil innebære betydelige forenklinger i reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven, blant annet ved at:

Virkeområdet for reglene snevres betydelig inn, siden reglene kun skal gjelde for foretak med salgsinntekter over 5 mrd. kroner og over 1 000 ansatte, se nærmere omtale i punkt 3.1.1 i proposisjonen. Departementet anslår at om lag 120–160 norske foretak vil omfattes av rapporteringsplikten. Til sammenligning vil om lag 1 200 norske foretak omfattes etter gjeldende regler.

Det settes tydeligere rammer for hvilken informasjon foretak med rapporteringsplikt kan be om fra foretak i verdikjeden, se nærmere omtale i punkt 4.1 i proposisjonen.

Det innføres unntak fra reglene for finansielle holdingselskaper som oppfyller visse vilkår, se nærmere omtale i punkt 3.1.4 i proposisjonen.

Det åpnes for at morselskap på visse vilkår kan utelate informasjon om datterselskaper som kommer inn i, eller går ut av, konsernet i løpet av regnskapsåret, se nærmere omtale i punkt 4.2 i proposisjonen.

Finansdepartementet foreslår en hjemmel for departementet til å fastsette overgangsregler. Departementet tar sikte på å benytte hjemmelen blant annet til å gi foretak som har hatt plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering, men som faller ut fra virkeområdet fra regnskapsåret 2027, unntak fra rapporteringsplikt for regnskapsåret 2026, se nærmere omtale i punkt 3.2 i proposisjonen. Dette gjelder anslagsvis 40 norske foretak. Videre tas det sikte på å benytte overgangshjemmelen til å gjennomføre overgangsregler i direktivet om verdikjedeinformasjon.

Samlet forventes endringene som foreslås å gi betydelige besparelser for foretakene som ikke lenger vil ha rapporteringsplikt. Samtidig forventes det at tilgangen til sammenlignbar bærekraftsinformasjon fra norske foretak vil svekkes. Endringene forventes videre å gi forenklinger og besparelser for små og mellomstore foretak som er i verdikjeden til rapporteringspliktige foretak.

Det foreslås også mindre endringer i revisorloven for å gjennomføre endringer i revisjonsdirektivet og regnskapsdirektivet, se kapittel 5 i proposisjonen. Endringene innebærer bl.a. at muligheten for å gå fra krav om attestasjon med moderat sikkerhet til betryggende sikkerhet fjernes, se omtale i punkt 5.3 i proposisjonen.

I tillegg til endringene som er nødvendige for å gjennomføre direktivendringene i norsk rett, foreslår departementet flere mindre endringer i regnskapsloven og verdipapirhandelloven, blant annet for å rette opp inkurier, se kapittel 7 i proposisjonen. Departementet foreslår også mindre endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Endringene er tilpasninger til endringer i regnskapsloven som ble vedtatt i 2024, se nærmere omtale i kapittel 8 i proposisjonen.

Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Andreas Bjelland Eriksen, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Even A. Røed og Eivind Yrjan Stamnes, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, fra Kristelig Folkeparti, Georg Gulli, og fra Venstre, Abid Raja, viser til Prop. 106 L (2025–2026) om endringer i regnskapsloven mv. (forenkling), samt rettebrev av 12. november 2026, som følger vedlagt innstillingen.

Komiteen mener det er viktig å redusere unødvendige rapporteringskrav og administrative byrder for norsk næringsliv. Bedriftenes ressurser bør i størst mulig grad brukes på verdiskaping, investeringer og arbeidsplasser, fremfor omfattende rapportering som ikke står i et rimelig forhold til nytten.

Komiteen er derfor positiv til at regelverket for bærekraftsrapportering forenkles og målrettes. Komiteen mener samtidig at gjennomføringen må innrettes slik at norske virksomheter ikke påføres unødvendige kostnader eller konkurranseulemper sammenlignet med virksomheter i andre europeiske land.

Komiteen understreker at forenklingene må få reell effekt også for små og mellomstore bedrifter. Det er ikke tilstrekkelig at færre virksomheter omfattes direkte av rapporteringsplikten dersom omfattende dokumentasjons- og informasjonskrav i stedet skyves videre nedover i verdikjedene.

Komiteen mener videre at digitalisering, standardisering og gjenbruk av allerede innrapporterte opplysninger må benyttes aktivt for å redusere næringslivets rapporteringsbyrde. Regelverket bør innrettes slik at virksomheter så langt som mulig unngår å rapportere de samme opplysningene flere ganger.

Komiteen viser til at frivillig bærekraftsrapportering vil kunne få økt betydning når den lovpålagte rapporteringsplikten avgrenses. Det bør derfor legges til rette for enkle, standardiserte og kostnadseffektive løsninger for virksomheter som ønsker å rapportere frivillig.

Komiteen støtter på denne bakgrunn hovedretningen i proposisjonen, og mener regjeringen må fortsette arbeidet med å redusere rapporteringskrav og administrative kostnader for norsk næringsliv.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til lovendringer, med unntak av regnskapsloven § 1-6 tredje ledd.

Komiteen viser til at opphevelsen av regnskapsloven § 1-6 tredje ledd er ment å gi forenklinger for små foretak.

Komiteen viser videre til at opphevelsen kan skape feilaktig inntrykk av at de samme forenklingene også skal gjelde foretak av allmenn interesse.

Komiteen mener det fortsatt bør fremgå direkte av regnskapsloven at foretak av allmenn interesse ikke kan benytte forenklingene for små foretak.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Regnskapsloven § 1-6 tredje ledd skal lyde:

(3) Lovens unntak for små foretak gjelder ikke for foretak av allmenn interesse.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at norske bedrifter over tid har blitt pålagt stadig mer omfattende krav til dokumentasjon og rapportering. Forenkling må derfor bety mer enn justeringer i regelverket. Den må gi en målbar og praktisk reduksjon i tidsbruk, kostnader og administrative byrder for næringslivet.

Disse medlemmer mener bedriftenes tid og kapital først og fremst bør brukes på verdiskaping, investeringer, innovasjon og arbeidsplasser, ikke på rapportering som gir liten merverdi.

Disse medlemmer er derfor positive til at reglene om bærekraftsrapportering forenkles og målrettes. Samtidig må Norge unngå å innføre eller opprettholde særnorske krav som svekker norske bedrifters konkurranseevne. Ved gjennomføring av EØS-regelverk bør norske myndigheter ha som et klart utgangspunkt at norske bedrifter ikke skal pålegges strengere eller mer kostbare krav enn det våre konkurrenter i Europa står overfor.

Disse medlemmer understreker at hensikten med å skjerme mindre virksomheter ikke oppnås dersom rapporteringskravene i praksis bare flyttes fra store foretak og videre til mindre leverandører. Forenklingen må merkes i hele verdikjeden.

Disse medlemmer mener videre at digitalisering og gjenbruk av opplysninger som allerede er rapportert til offentlige myndigheter må prioriteres. Staten bør ikke kreve at næringslivet bruker ressurser på å levere de samme opplysningene flere ganger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til at endringene i reglene om bærekraftsrapportering gjennomfører nødvendige tilpasninger til endringer i EUs regelverk. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre et regelverk som ivaretar hensynet til åpenhet og tilgang på relevant bærekraftsinformasjon, samtidig som rapporteringskravene står i et rimelig forhold til nytten og ikke påfører næringslivet unødvendige administrative byrder.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å målrette rapporteringsplikten mot de største foretakene, og understreker betydningen av at forenklingene også kommer små og mellomstore virksomheter i verdikjedene til gode.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at krav til bærekraftsrapportering skal bidra til åpenhet om selskapers påvirkning på klima og miljø, og at denne informasjonen blir lite tilgjengelig for offentligheten dersom selskap ikke lenger omfattes av krav. Disse medlemmer viser til at dette forslaget innebærer at de 1 200 selskapene som var omfattet av rapporteringsplikt om bærekraft reduseres til 120–160 norske foretak, og at det derfor er en reell risiko for at vesentlig informasjon om bærekraft ikke lenger blir systematisk belyst. Det vil derfor bli mer krevende for både offentligheten og investorer å vurdere miljøpåvirkning fra selskap som ikke lenger omfattes av rapporteringsplikten.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser, herunder Norges Bank, understreker betydningen av tilgang på god informasjon om selskapers bærekraft, og at betydningen av dette vil øke over tid. Disse medlemmer mener derfor at det er uhensiktsmessig å gjennomføre en så vesentlig innsnevring i rapporteringsplikten. Dersom dette regelverket skal gjennomføres viser disse medlemmer til innspill fra Finansforbundet som mener at departementet bør vurdere nasjonale løsninger, for eksempel basert på VSME-standarden.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede nasjonale løsninger for rapportering av bærekraftsinformasjon for selskaper som ikke lenger vil omfattes av den lovpålagte rapporteringsplikten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utrede nasjonale løsninger for rapportering av bærekraftsinformasjon for selskaper som ikke lenger vil omfattes av den lovpålagte rapporteringsplikten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i regnskapsloven mv. (forenkling)

I

I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1-5 skal lyde:

§ 1-5Kategorier av foretak og konsern

(1) Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen overskrider én eller ingen av følgende tre terskler:

1. balansesum: 84 millioner kroner

2. salgsinntekter: 168 millioner kroner

3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

(2) Som små konsern regnes konsern som på balansedagen oppfyller vilkårene for små foretak i første ledd, beregnet etter reglene i åttende ledd. Med mindre noe annet er fastsatt, skal små konsern følge reglene for små foretak.

(3) Bestemmelsene i §§ 2-3 til 2-8 gjelder for regnskapspliktige som på balansedagen overskrider følgende terskler:

1. salgsinntekter: 5 000 millioner kroner

2. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 1 000 årsverk

(4) Bestemmelsene i §§ 2-3 til 2-8 gjelder for morselskap i konsern som på balansedagen oppfyller vilkårene i tredje ledd, beregnet etter reglene i åttende ledd.

(5) Når en regnskapspliktig eller et konsern på balansedagen overskrider eller ikke lenger overskrider grensene for to av tersklene for balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte i første og tredje ledd, skal dette forholdet få virkning for hvilken størrelseskategori den regnskapspliktige eller konsernet tilhører først for det andre av to regnskapsår etter hverandre hvor forholdet har inntruffet.

(6) Inntektene fra den regnskapspliktiges hovedaktiviteter skal anses som salgsinntekt ved vurdering av om terskelverdiene i første og tredje ledd er overskredet.

(7) Balansesummen er summen av alle eiendelspostene, jf. § 6-2 A og B.

(8) I konsern skal balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte beregnes enten for konsernet sett som en enhet (konsolidert grunnlag) eller samlet for konsernet uten noen form for eliminering av konserninterne transaksjoner og mellomværende. Hvis beregningen gjøres samlet for konsernet uten elimineringer, økes grensene for balansesum og salgsinntekter med 20 prosent.

(9) Departementet kan i forskrift gi regler om beregningen av balansesum og salgsinntekter for enkelte regnskapspliktige og om regnskapsføringen ved overgang fra en foretakskategori til en annen.

§ 1-6 første ledd skal lyde:

(1) Som foretak av allmenn interesse regnes

1. noterte foretak

2. banker

3. kredittforetak

4. forsikringsforetak

§ 1-6 tredje ledd skal lyde:

(3) Lovens unntak for små foretak gjelder ikke for foretak av allmenn interesse.

Fjerde ledd oppheves.

Ny § 1-12 skal lyde:

§ 1-12Finansielle holdingselskaper

Som finansielt holdingselskap regnes foretak som har som eneste formål å erverve eierandeler i andre foretak og å forvalte disse eierandelene slik at de gir avkastning, uten direkte eller indirekte å ta del i forvaltningen eller ledelsen av disse foretakene, med unntak for rettighetene som aksjeeier.

§ 2-1 første ledd skal lyde:

(1) Regnskapspliktige som ikke er små foretak, skal for hvert regnskapsår utarbeide årsberetning i samsvar med bestemmelsene i denne loven.

§ 2-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Årsberetningen skal fastsettes samtidig med årsregnskapet og senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

§ 2-2 syvende ledd første punktum skal lyde:

(7) Regnskapspliktige som nevnt i § 1-5 tredje ledd skal opplyse om sentrale immaterielle ressurser.

§ 2-3 første til fjerde ledd skal lyde:

(1) Foretak som oppfyller vilkårene i § 1-5 tredje ledd, skal innta bærekraftsrapportering for foretaket i årsberetningen i samsvar med §§ 2-4 og 2-4 a.

(2) Morselskap som oppfyller vilkårene i § 1-5 fjerde ledd, skal innta konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet i årsberetningen i samsvar med §§ 2-4 a og 2-5. Dette gjelder likevel ikke for morselskap i konsern som er et finansielt holdingselskap etter § 1-12 der selskapets datterselskaper har forretningsmodeller og virksomhet som er uavhengige av hverandre. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om rekkevidden av unntaket i bestemmelsen her.

(3) Et morselskap som utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet i samsvar med §§ 2-4 a og 2-5, skal anses å ha oppfylt plikten etter første ledd.

(4) Et datterselskap er unntatt fra plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter første ledd hvis datterselskapet med sine datterselskaper er inkludert i årsberetningen til et morselskap, og morselskapets årsberetning er utarbeidet i samsvar med § 2-1 annet ledd, § 2-2, § 2-4 a og § 2-5, og det avgis en attestasjonsuttalelse i samsvar med revisorloven § 9-7 a. Et morselskap som selv er datterselskap, er på samme vilkår unntatt fra plikt til å utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet etter annet ledd.

§ 2-3 åttende ledd oppheves. Nåværende niende ledd blir åttende ledd.

§ 2-4 tredje ledd skal lyde:

(3) Der det passer skal bærekraftsrapporteringen inneholde referanser til annen informasjon i årsberetningen og beløp som er rapportert i årsregnskapet med utdypende forklaringer.

§ 2-4 fjerde ledd skal lyde:

(4) Følgende opplysninger nevnt i første og annet ledd kan utelates fra bærekraftsrapporteringen:

1. Informasjon som, dersom den offentliggjøres, vil være sterkt skadelig for foretakets kommersielle posisjon, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

a. Fraværet av informasjonen er ikke til hinder for en rimelig og balansert forståelse av foretakets utvikling, resultat og stilling eller av vesentlige risikoer for foretaket og dets vesentlige innvirkning på bærekraftsforhold.

b. Foretaket har fastslått at det ikke er mulig å offentliggjøre informasjonen på en måte som gjør det mulig å oppfylle formålet med opplysningskravet uten at det gjør betydelig skade på foretakets kommersielle posisjon.

c. Foretaket opplyser om at det har benyttet dette unntaket.

d. Foretaket har gjort en ny vurdering av om informasjonen fortsatt kan utelates, dersom opplysningene var utelatt i årsberetningen for det foregående regnskapsåret.

2. Immaterielle verdier, immaterielle rettigheter, fagkunnskap, teknologisk informasjon eller resultater av innovasjon, som kvalifiserer som en forretningshemmelighet som definert i direktiv (EU) 2016/943 artikkel 2 første ledd punkt 1, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

a. Foretaket opplyser at det har benyttet dette unntaket.

b. Foretaket har gjort en ny vurdering av om informasjonen fortsatt kan utelates, dersom opplysningene var utelatt i årsberetningen for det foregående regnskapsåret.

3. Graderte opplysninger som definert i forordning (EU) 2023/2418 artikkel 2 første ledd punkt 7, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

a. Foretaket opplyser at det har benyttet dette unntaket.

b. Foretaket har gjort en ny vurdering av om informasjonen fortsatt kan utelates, dersom opplysningene var utelatt i årsberetningen for det foregående regnskapsåret.

4. Annen informasjon som etter lov eller forskrift skal beskyttes mot uautorisert tilgang eller offentliggjøring, eller som skal beskyttes for å ivareta personvernet eller sikkerheten til en fysisk person eller sikkerheten til en juridisk person, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

a. Foretaket opplyser at det har benyttet dette unntaket.

b. Foretaket har gjort en ny vurdering av om informasjonen fortsatt kan utelates, dersom opplysningene var utelatt i årsberetningen for det foregående regnskapsåret.

Nåværende sjette til åttende ledd oppheves.

Nåværende niende til tolvte ledd blir sjette til niende ledd, og syvende ledd skal lyde:

(7) Regnskapspliktige som utarbeider bærekraftsrapportering i samsvar med første til sjette ledd og § 2-4 a, skal anses å ha oppfylt opplysningskravene i § 2-2 tredje ledd om å innta finansielle og ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer i årsberetningen, § 2-2 tiende ledd om arbeidsmiljøet og § 2-2 ellevte ledd om påvirkning på miljøforhold.

Ny § 2-4 a skal lyde:

§ 2-4 aVerdikjedeinformasjon

(1) Der det er relevant, skal bærekraftsrapporteringen etter § 2-4 inneholde informasjon om foretakets egen virksomhet og verdikjede, inkludert foretakets produkter og tjenester, dets forretningsforbindelser og leverandørkjede.

(2) Rapporterende foretak skal etter tredje til syvende ledd forstås om et foretak med plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter regnskapsloven § 2-3 første eller annet ledd.

(3) Skjermet foretak skal etter fjerde til syvende ledd forstås som et foretak som

1. på balansedagen i gjennomsnitt ikke har hatt over 1 000 årsverk i foregående regnskapsår, og

2. er i verdikjeden til et rapporterende foretak.

(4) Et rapporterende foretak kan basere seg på en skriftlig selverklæring fra foretak i dets verdikjeder om at foretaket er et skjermet foretak. Rapporterende foretak må ikke verifisere om foretak i verdikjeden er skjermede foretak.

(5) Skjermede foretak har ikke plikt til å gi informasjon utover det som følger av regler i forskrift om standarder for frivillig bærekraftsrapportering fastsatt med hjemmel i § 2-6 nr. 2. Når det inngås avtaler og etableres andre ordninger med formål å oppfylle krav til bærekraftsrapportering etter første ledd og § 2-4, skal rapporterende foretak ikke kreve at skjermede foretak gir informasjon utover det som omfattes av regler som nevnt i første punktum. Avtalevilkår som er i strid med annet punktum, er ikke bindende for det skjermede foretaket, uten at dette skal påvirke hvorvidt avtalens øvrige bestemmelser er bindende.

(6) Når et rapporterende foretak, direkte eller indirekte, ber om informasjon fra skjermede foretak med formål om å utarbeide bærekraftsrapportering etter første ledd og § 2-4, og noe eller all informasjon som det bes om er mer omfattende enn det som følger av forskriftsregler nevnt i femte ledd, skal det rapporterende foretak sikre at det skjermede foretaket er informert om

1. hvilken informasjon som er mer omfattende enn det som følger av forskriftsregler nevnt i femte ledd, og

2. skjermede foretaks rett etter femte ledd til å nekte å gi informasjonen.

(7) Rapporterende foretak som rapporterer om verdikjeden uten informasjon fra skjermede foretak som er mer omfattende enn det som følger av forskriftsregler fastsatt med hjemmel i § 2-6 nr. 2, skal anses å ha oppfylt kravet i første ledd om å opplyse om verdikjeden.

(8) Departementet kan i forskrift gi regler om selverklæringen nevnt i fjerde ledd.

§ 2-5 første ledd første punktum skal lyde:

Den konsoliderte bærekraftsrapporteringen i årsberetningen, jf. § 2-3 annet ledd, skal utarbeides i samsvar med bestemmelsene i § 2-4 første til femte ledd og § 2-4 a.

§ 2-5 fjerde ledd skal lyde:

(4) Morselskapet kan unnlate å inkludere informasjon etter første ledd om et datterselskap dersom

1. datterselskapet inngår i konsernet som følge av fusjon eller oppkjøp i løpet av regnskapsåret, eller

2. datterselskapet ikke lenger er en del av konsernet på balansedagen.

Morselskapet skal likevel inkludere informasjon om vesentlige hendelser som har påvirket datterselskapet nevnt i første punktum i løpet av regnskapsåret og som har betydning for konsernets påvirkning, risiko og muligheter knyttet til bærekraftsforhold.

Nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til nytt syvende ledd, og sjette ledd skal lyde:

(6) Morselskap som utarbeider bærekraftsrapportering i samsvar med første til femte ledd, skal anses å ha oppfylt opplysningskravene i § 2-2 tredje ledd om å innta finansielle og ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer i årsberetningen, tiende ledd om arbeidsmiljøet og ellevte ledd om påvirkning på miljøforhold.

§ 2-6 nr. 2 skal lyde:

2. artikkel 29ca om standarder for frivillig bærekraftsrapportering,

§ 2-8 første og annet ledd skal lyde:

(1) Datterselskap som inngår i konsern hvor konsernspissen er et morselskap som er etablert utenfor EØS, skal publisere en bærekraftsrapport som dekker det konsernet som datterselskapet inngår i. Plikten gjelder bare hvis datterselskapet hadde salgsinntekter tilsvarende 200 millioner euro i det foregående regnskapsåret og konsernet som datterselskapet inngår i har hatt salgsinntekter på over 450 millioner euro innenfor EØS i hvert av de siste to regnskapsårene. Plikten gjelder likevel ikke om morselskapet er et finansielt holdingselskap der datterselskapene har forretningsmodeller og virksomhet som er uavhengige av hverandre.

(2) En norsk filial av et foretak som er etablert utenfor EØS, skal, hvis filialen hadde salgsinntekter tilsvarende 200 millioner euro eller mer i det foregående regnskapsåret, publisere en bærekraftsrapport som dekker konsernet som filialen er en del av. Hvis foretaket som filialen er en del av ikke inngår i et konsern, skal bærekraftsrapporten dekke dette foretaket. Plikten gjelder bare hvis foretaket som filialen er en del av

1. har en selskapsform som tilsvarer aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,

2. enten ikke inngår i et konsern eller inngår i et konsern hvor konsernspissen er et morselskap som er etablert utenfor EØS, og

3. inngår i et konsern som har hatt salgsinntekter på over 450 millioner euro innenfor EØS i hvert av de siste to regnskapsårene, eller selv har hatt slike salgsinntekter.

Plikten gjelder likevel ikke hvis foretaket som filialen er en del av har et datterselskap som omfattes av første ledd, eller tilsvarende regler i en annen EØS-stat, eller er et finansielt holdingselskap der datterselskapene har forretningsmodeller og virksomhet som er uavhengige av hverandre. Med filial menes regnskapspliktig etter § 1-2 første ledd nr. 13 som har et fast forretningssted her i riket.

§ 3-1 annet ledd skal lyde:

(2) Årsregnskapet skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

§ 3-2 første og annet ledd skal lyde:

(1) Årsregnskapet skal inneholde resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Foretak som ikke er små foretak skal utarbeide kontantstrømoppstilling. Årsregnskapet kan i tillegg inneholde en oppstilling av endringer i egenkapitalen.

(2) For morselskap består årsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap. Konsernregnskapet skal omfatte morselskapet og alle datterselskapene. Konsernregnskapet skal vise disse foretakene som en enhet (konsolidering). Transaksjoner mellom konsoliderte foretak skal ikke regnskapsføres i konsernregnskapet.

§ 3-2 fjerde ledd skal lyde:

(4) Et morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap hvis samtlige av selskapets datterselskaper både hver for seg og samlet er av uvesentlig betydning, eller samtlige av foretakets datterselskaper kan utelates fra konsolidering etter § 3-8.

§ 3-4 tredje ledd skal lyde:

(3) Årsregnskapet skal være på norsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsregnskapet kan være på et annet språk.

§ 3-9 femte ledd skal lyde:

(5) Departementet kan gi forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter forskrifter fastsatt i medhold av annet ledd. I forskriften kan det gjøres unntak fra opplysningskrav i de internasjonale regnskapsstandardene. Forskriften kan i særlige tilfeller tillate avvik fra bestemmelser i de internasjonale regnskapsstandardene om innregning og måling, og om nødvendig fastsette alternativ regnskapsføring. Unntaket i § 3-1 tredje ledd fra kapittel 6 gjelder ikke, med mindre annet følger av forskrift. Forskriften kan fastsette at også andre unntak etter § 3-1 tredje ledd ikke skal gjelde.

§ 7-1 første ledd skal lyde:

(1) I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i § 7-1 b og i §§ 7-2 til 7-34. Små foretak kan i stedet gi opplysninger som nevnt i §§ 7-35 til 7-46, men må likevel gi opplysninger som nevnt i § 7-1 b.

Ny § 7-1 b skal lyde:

§ 7-1 bBruttopresentasjon

Det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser, samt inntekter og kostnader som presenteres netto i resultat- eller balanseoppstilling.

§ 7-7 a oppheves.

§ 7-38 skal lyde:

§ 7-38Spesifisering av resultatregnskapet

Poster i oppstillingsplanen for resultatregnskapet som er slått sammen etter § 6-3 annet ledd, skal spesifiseres. Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. § 6-6 annet ledd om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 9-2 første ledd skal lyde:

(1) Regnskapspliktig som i henhold til § 3-9 tredje eller fjerde ledd utarbeider selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder fastsatt i medhold av § 3-9 annet ledd, skal utarbeide en egen resultatoppstilling og balanseoppstilling utenfor årsregnskapet i samsvar med kapittel 6 og i tilfelle spesifikasjon av driftskostnadene i samsvar med § 7-8 b. Det samme gjelder regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskap etter forenklet IFRS og som benytter annen resultatoppstilling og balanseoppstilling enn det som følger av kapittel 6 og spesifikasjon av driftskostnadene i samsvar med § 7-8 b.

II

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper skal § 7-5 a første ledd første punktum lyde:

Styret i selskaper som ikke er små foretak etter regnskapsloven, skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede.

III

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper skal § 7-5 a første ledd første punktum lyde:

Styret i selskaper som ikke er små foretak etter regnskapsloven, skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede.

IV

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel skal § 5-5 tredje ledd første punktum lyde:

Dersom utstederen skal utarbeide konsernregnskap etter regnskapsloven § 3-2 annet ledd eller lovgivningen i en EØS-stat, skal det reviderte årsregnskapet bestå av konsernregnskap utarbeidet i samsvar med forordning (EF) nr. 1606/2002, jf. regnskapsloven § 3-9 første og annet ledd.

V

I lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda gjøres følgende endringer:

§ 1 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir tredje og fjerde ledd.

I følgende bestemmelser skal «fjerde ledd» endres til «tredje ledd»:

1. § 2a første ledd bokstav a og f og tredje ledd bokstav a, b og c

2. § 3 første ledd første punktum

3. § 7 første ledd

4. § 10 tredje ledd første punktum

5. § 11 første ledd første og annet punktum, og annet ledd første punktum

6. § 12 annet ledd

7. § 14 første ledd første punktum og annet ledd første punktum

8. § 15 annet ledd første og annet punktum.

§ 5 fjerde ledd første og annet punktum skal lyde:

Ombudet skal følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven §§ 24, 25, 26 og 26 a. Ombudets oppfølging kan blant annet innebære at ombudet og arbeidsgiver utarbeider en felles tilnærming til hvordan aktivitetsplikten følges opp i virksomheten.

VI

I lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering gjøres følgende endringer:

§ 26 b annet ledd skal lyde:

Opplysningene kan bare gis i den utstrekning de er nødvendige for å undersøke om arbeidsgiver har overholdt sin aktivitets- og dokumentasjonsplikt etter § 26.

§ 26 c første ledd skal lyde:

Styret i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal sørge for at plikten til aktivt likestillingsarbeid og plikten til å redegjøre for dette oppfylles i samsvar med §§ 26 og 26 a.

VII

I lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning skal § 33 første ledd annet punktum lyde:

Regnskapslovens unntak for små foretak gjelder ikke for private fagskoler.

VIII

I lov 20. november 2020 nr. 128 om revisjon og revisorer gjøres følgende endringer:

§ 9-2 annet ledd første punktum skal lyde:

Før et revisjonsforetak påtar seg eller fortsetter en lovfestet revisjon av et foretak som ikke er et lite foretak etter regnskapsloven § 1-5, eller påtar seg eller fortsetter attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering etter regnskapsloven § 2-3, skal det vurderes om revisjonsforetaket har nødvendig tilgang på kompetente personer, tid og ressurser til å utføre oppdraget og om den oppdragsansvarlige revisoren har nødvendig godkjenning.

§ 9-7 a tredje ledd bokstav c skal lyde:

c. gi uttrykk for en mening på grunnlag av et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, om

1. bærekraftsrapporteringen er i samsvar med kravene i regnskapsloven kapittel 2, inkludert standardene for bærekraftsrapportering, og i samsvar med rapporteringskravene i taksonomiforordningen artikkel 8,

2. prosessen som foretaket har gjennomført for å identifisere informasjonen som er rapportert i henhold til standardene, og

3. overholdelsen av kravet om å merke bærekraftsrapporteringen i samsvar med kravene til elektronisk rapporteringsformat etter regnskapsloven § 2-7.

§ 9-7 a fjerde ledd skal lyde:

(4) Revisor skal ta hensyn til retten for foretak i verdikjeden til den reviderte med færre enn 1 000 årsverk til å ikke gi informasjon etter reglene i regnskapsloven § 2-4 a femte ledd.

Nåværende § 9-7 a fjerde og femte ledd blir femte og nytt sjette ledd.

§ 12-6 syvende ledd skal lyde:

(7) Departementet kan fastsette forskrift om registrering og tilsyn med registrerte revisjonsforetak og kan i forskriften gi unntak fra første til sjette ledd.

IX

I lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler skal § 6-6 første ledd første punktum lyde:

Regnskapslovens unntak for små foretak gjelder ikke for private universiteter og høyskoler.

X

1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

2. Departementet kan fastsette overgangsregler.

Bygger på

1

Ikke i vårt datasett

  • Prop. 106 L (2025-2026)