Hopp til innhold
Lov
Kunnskapsdepartementet

Lov om organisering av forskningsetisk arbeid

Forskningsetikkloven

lov/2017-04-28-23·14 paragrafer·Sist endret 1. august 2024·Utforsk grafen
I kraft 2017-05-01Kunngjort 2017-04-28Sist endret ved lov/2024-03-08-9 fra 2024-08-01

Formål

Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.

Innhold14 paragrafer

Formål

Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.

Loven skal sikre at all forskning, uavhengig av om den gjøres av det offentlige eller private, følger anerkjente etiske normer.AI

Virkeområde

Loven gjelder forskere og forskning i Norge. På Svalbard og Jan Mayen gjelder loven dersom forskningen drives av forskere ansatt av norsk arbeidsgiver eller dersom en vesentlig del av midlene kommer fra Norge. Granskingsutvalget kan videre uttale seg om forskning i utlandet dersom forskningen drives av forsker ansatt av norsk arbeidsgiver eller dersom en vesentlig del av midlene kommer fra Norge.

Loven gjelder for forskere og forskning i Norge. Den gjelder også på Svalbard, Jan Mayen og i utlandet under visse vilkår knyttet til arbeidsgiver eller finansiering.AI

Uavhengighet

Komiteer og utvalg oppnevnt med hjemmel i denne loven skal være faglig uavhengige.

Komiteer og utvalg som er oppnevnt etter denne loven, skal være faglig uavhengige.AI

Forskeres aktsomhetsplikt

Forskere skal opptre med aktsomhet for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Dette gjelder også under forberedelser til forskning, rapportering av forskning og andre forskningsrelaterte aktiviteter.

Forskere plikter å være forsiktige slik at all forskning følger anerkjente etiske regler. Dette gjelder i alle faser, fra planlegging til rapportering og andre relaterte aktiviteter.AI

omtalt i 1 kilde

Krav til forskningsinstitusjoner

Forskningsinstitusjoner er offentlige eller private institusjoner som har forskning som en av sine hovedoppgaver. Forskningsinstitusjoner skal sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Institusjonen har ansvaret for: a) nødvendig opplæring av studenter, doktorgradskandidater og ansatte i anerkjente forskningsetiske normer og b) at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente forskningsetiske normer.

Forskningsinstitusjoner har plikt til å sørge for at forskningen følger anerkjente etiske normer. De skal sørge for nødvendig opplæring og at alle som deltar i forskningen kjenner til disse normene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 8 mars 2024 nr. 9 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 8 mars 2024 nr. 407).

omtalt i 3 kilderreferert av 6

Behandling av uredelighetssaker ved forskningsinstitusjoner

Forskningsinstitusjoner har ansvar for å behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder for disse sakene. Forskningsinstitusjoner skal ha et redelighetsutvalg. Utvalget skal ha nødvendig kompetanse i forskning, forskningsetikk og jus. Utvalget skal ha minst ett medlem som ikke er ansatt ved institusjonen. Forskningsinstitusjoner skal fastsette retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Retningslinjene skal også angi når det som ledd i behandlingen av slike saker skal innhentes en uttalelse fra redelighetsutvalget. Forskningsinstitusjoner skal rapportere saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer til Granskingsutvalget. Uttalelser som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan påklages av forskeren til Granskingsutvalget, jf. § 7 annet ledd. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder med de begrensninger som følger av denne loven.

Forskningsinstitusjoner skal selv behandle saker om brudd på forskningsetiske normer og ha egne retningslinjer for dette. De må ha et redelighetsutvalg med fagkompetanse og minst ett eksternt medlem. Alvorlige brudd skal rapporteres til Granskingsutvalget.AI

Se ogsåForskningsetikkloven § 7referert av 5

Granskingsutvalget

Departementet oppnevner et nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning. Granskingsutvalget skal ha nødvendig kompetanse i forskning og forskningsetikk. Lederen skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig. Utvalget kan også behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer på eget initiativ. Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder for disse sakene. Granskingsutvalgets uttalelser er endelige og kan ikke påklages videre. Granskingsutvalget skal veilede forskningsinstitusjoner om behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

Departementet oppnevner et nasjonalt granskingsutvalg som behandler saker om uredelighet i forskning. Utvalget fungerer som klageinstans og kan også starte saker på eget initiativ. De skal i tillegg veilede forskningsinstitusjoner.AI

referert av 2

Uttalelser i uredelighetssaker

I uttalelser fra forskningsinstitusjoner etter § 5, redelighetsutvalg etter § 6 annet ledd og Granskingsutvalget etter § 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal det alltid tas stilling til: a) om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, b) om det foreligger systemfeil ved institusjonen og c) om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake. Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.

Uttalelser i saker om brudd på forskningsetiske normer skal avgjøre om forskeren har vært uredelig, om institusjonen har systemfeil og om arbeidet må korrigeres eller trekkes tilbake. Vitenskapelig uredelighet innebærer forsettlig eller grovt uaktsom forfalskning, fabrikkering, plagiering eller andre alvorlige brudd.AI

Se ogsåForskningsetikkloven § 5Forskningsetikkloven § 6Forskningsetikkloven § 7omtalt i 4 kilderreferert av 20

Nasjonale forskningsetiske komiteer

Departementet oppnevner nasjonale forskningsetiske komiteer som til sammen dekker alle fagområder, og bestemmer hver komités ansvarsområde. Medlemmene oppnevnes av departementet etter forslag fra relevante organer. Hver komité skal ha kompetanse i relevante forskningsdisipliner, etikk og jus, og skal ha minst én lekrepresentant. Komiteene skal være rådgivende organer innen forskningsetikk.

Departementet oppnevner nasjonale forskningsetiske komiteer for alle fagområder. Komiteene skal ha ekspertise innen forskning, etikk og jus, samt minst én lekrepresentant. Deres oppgave er å være rådgivende organer.AI

Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk

Departementet oppnevner regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Hver komité skal ha kompetanse i relevante forskningsdisipliner, etikk og jus, og skal ha minst én lekrepresentant. Komiteenes ansvarsområder følger av helseforskningsloven og annen lovgivning som legger oppgaver til komiteene. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag er klageinstans for komiteenes vedtak, også for vedtak etter offentleglova. Den nasjonale komiteens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages videre.

Departementet oppnevner regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Komiteene skal ha faglig kompetanse innen forskning, etikk og jus, samt minst én lekrepresentant. Vedtak fra komiteene kan klages inn til en nasjonal komité, hvis avgjørelse er endelig.AI

omtalt i 2 kilderreferert av 3

Unntak fra offentlighet

Offentleglova § 24 annet ledd gjelder for saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer etter denne loven.

Saker som gjelder mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer kan unntas fra offentlighet. Dette skjer i henhold til reglene i offentleglova § 24 annet ledd.AI

Se ogsåOffentleglova § 24

Forskrifter

Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om oppnevning av og saksbehandling i komiteer og utvalg etter loven.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler om hvordan komiteer og utvalg etter loven skal oppnevnes og behandle saker.AI

1 forskrift

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft på det tidspunktet Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning.

Loven begynner å gjelde fra den datoen Kongen bestemmer. Samtidig slutter en eldre lov om etikk og redelighet i forskning å gjelde.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 mai 2017 iflg. res. 28 apr 2017 nr. 505 .

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det skal gjøres endringer i andre lover fra det tidspunktet denne loven begynner å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med forskningsetikkloven?

Loven skal sikre at all forskning, uavhengig av om den gjøres av det offentlige eller private, følger anerkjente etiske normer.

Åpne § 1
Hvem gjelder loven for i Norge?

Loven gjelder for forskere og forskning i Norge. Den gjelder også på Svalbard, Jan Mayen og i utlandet under visse vilkår knyttet til arbeidsgiver eller finansiering.

Åpne § 2
Skal komiteer og utvalg oppnevnt etter denne loven være faglig uavhengige?

Komiteer og utvalg som er oppnevnt etter denne loven, skal være faglig uavhengige.

Åpne § 3
Hva kreves av forskere når det gjelder etiske normer?

Forskere plikter å være forsiktige slik at all forskning følger anerkjente etiske regler. Dette gjelder i alle faser, fra planlegging til rapportering og andre relaterte aktiviteter.

Åpne § 4
Hva er en forskningsinstitusjon?

Forskningsinstitusjoner har plikt til å sørge for at forskningen følger anerkjente etiske normer. De skal sørge for nødvendig opplæring og at alle som deltar i forskningen kjenner til disse normene.

Åpne § 5
Hvem har ansvar for å behandle brudd på forskningsetiske normer?

Forskningsinstitusjoner skal selv behandle saker om brudd på forskningsetiske normer og ha egne retningslinjer for dette. De må ha et redelighetsutvalg med fagkompetanse og minst ett eksternt medlem. Alvorlige brudd skal rapporteres til Granskingsutvalget.

Åpne § 6
Hva gjør Granskingsutvalget?

Departementet oppnevner et nasjonalt granskingsutvalg som behandler saker om uredelighet i forskning. Utvalget fungerer som klageinstans og kan også starte saker på eget initiativ. De skal i tillegg veilede forskningsinstitusjoner.

Åpne § 7
Hva skal en uttalelse i en uredelighetssak ta stilling til?

Uttalelser i saker om brudd på forskningsetiske normer skal avgjøre om forskeren har vært uredelig, om institusjonen har systemfeil og om arbeidet må korrigeres eller trekkes tilbake. Vitenskapelig uredelighet innebærer forsettlig eller grovt uaktsom forfalskning, fabrikkering, plagiering eller andre alvorlige brudd.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Forskningsetikkloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.