Hopp til innhold
Lov
Nynorsk
Finansdepartementet

Lov om sjøtrygdelag

Sjøtrygdelagloven

lov/1953-07-03-2·13 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2015·Utforsk grafen
I kraft 1953-07-01Sist endret ved lov/2015-06-19-65 fra 2015-10-01
Bank, finans og regnskapsrett > ForsikringErstatnings- og forsikringsrett > Ansvarsforsikringer
Innhold13 paragrafer
§ 1
Denne lova gjeld tilsyn med ymsesidige sjøtrygdelag som etter sine vedtekter har eit geografisk avgrensa virkeområde, og som ikkje kan teikna større trygd enn kr. 25.000 for eiga rekning på ein vågnad, og berre trygdar farty, fiskereiskap, utstyr og fengd, og reiaransvar, tidstap og andre trygdingar som går inn som eit naturleg ledd i moderne fiskeridrift. Finanstilsynet kan i serlege høve godkjenne høgare sum enn kr. 25.000 for eiga rekning på ein vågnad, men ikkje høgare enn kr. 100.000. Områdeavgrensinga i første leden gjeld ikkje for attertrygding i samsvar med attertrygdskipnad som Finanstilsynet har godkjent. Arbeidsområdet kan vera meir enn ti kommunar når det kjem av at talet på kommunar i området aukar etter at laget er skipa. Har laget gjort ei attertrygdavtale som er godkjent av Finanstilsynet, kan høgstesummen for eiga rekning på ein vågnad aukast til kr 100.000. Dersom Finanstilsynet finn det forsvarleg, kan det for det einskilde lag godkjenne høgare sum, men ikkje utover kr 300.000. Kongen kan endra summane i første og tredje leden for trygd for eiga rekning på ein vågnad. Ein kjøl, garnlenk, anna reiskapseining eller ein lagringsplass vert rekna for ei vågnadseining.

Lova gjeld tilsyn med gjensidige sjøtrygdelag med avgrensa geografisk område. Laga kan trygde fartøy, fiskeutstyr, fangst og reiaransvar knytt til moderne fiskeridrift, med visse grenser for summen per eining.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. januar 2011
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 22 mars 1963 nr. 4, 26 mars 1982 nr. 10, 7 juni 1985 nr. 47, 10 des 2004 nr. 80 (ikr. 1 jan 2005, etter vedtak 21 des 2004 nr. 1685), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 2
Kongen kan fastsetja at lova og skal gjelda andre sjøtrygdelag når det er rimelegt etter den verksemd dei driv. Kongen kan fastsetja at eit ymsesidig sjøtrygdelag skal gå inn under forsikringsloven når det trengst etter den verksemd laget driv. Eit slikt lag står då ikkje lenger under denne lova her.

Kongen kan bestemme at denne loven skal gjelde for flere sjøtrygdelag hvis det er rimelig ut fra virksomheten deres. Det kan også bestemmes at et gjensidig sjøtrygdelag skal følge forsikringsloven i stedet.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. januar 2011
Noter (2)
  • EndringEndra med lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 10 juni 2005 nr. 44 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 776).
  • Note 1Inkurie: Loven heter nå forsikringsvirksomhetsloven .
§ 3

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5
Foretaksnamnet åt laget skal syna kva slag trygdeverksemd laget driv, og at det er eit ymsesidigt trygdelag. Laget må ikkje ta eit foretaksnamn som svarar til eller lett kan føra til mistak med noko namn som alt er nytta av eit anna norsk trygdelag eller av utanlandsk lag som arbeider her i riket.

Navnet på et gjensidig trygdelag skal vise hvilken type forsikringsvirksomhet det driver. Navnet kan ikke være likt eller forveksles med navnet til andre norske eller utenlandske trygdelag som opererer i Norge.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. januar 2011
Noter (1)
  • EndringEndra med lov 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118).
§ 6
Kvart trygdelag skal ha vedtekt for verksemda med føresegner om kva slag verksemd laget skal driva og omfanget av den, om lagsorgan og deira avgjeringsmakt, om kva rett og skyldnad lagsmennene har innbyrdes og til tridjemann, og om korleis rekneskap skal leggjast fram og avgjerast. Kongen gjev nærare reglar om kva det skal stå i vedtekta. Reglane kan ha form av ei normalvedtekt. Vedtekter og brigde i dei treng godkjenning av Kongen eller den han gjev fullmakt.

Hvert trygdelag må ha vedtekter som beskriver lagets virksomhet, organisering og medlemmenes rettigheter og plikter. Kongen fastsetter nærmere regler for innholdet i vedtektene, og alle vedtekter må godkjennes.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. januar 2011

3 forskrifter →

§ 7

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 8

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 9
Kjem Finanstilsynet til at eit trygdelag driv verksemda si i strid med lov, vedtekt eller reglar som er gjevne med heimel i denne lova, eller at verksemda ikkje har trygt nok grunnlag, skal rådet gjeva laget påbod om, innan ein fastsett frist, å gjera dei tiltaka som trengst. Meiner Finanstilsynet at det er turvande av omsyn til trygdetakarane, kan rådet til ei kvar tid krevja at trygdelaget skal stogga verksemda si heilt eller noko, til dess påboda frå Finanstilsynet er fylgde. Vert eit påbod ikke fylgt i rett tid, skal Finanstilsynet senda fråsegn om saka til Kongen. Kongen avgjer då kva rådgjerd som skal takast, og kan, etter at trygdelaget har fått høve til å gjeva utsegn, fastsetja at laget skal avskipast. Kongen kan og fastsetja at det ikkje skal takast utlegg i lagseiga før det er avgjort om laget skal avskipast, og at tvangssal berre kan haldast når ein heilt rettsverna panterett var til før Kongen gjorde vedtaket, eller før Finanstilsynet gav påbod om å stogga verksemda. Held Finanstilsynet det truleg at eit trygdelag ikkje vert i stand til å svara skyldnaden sin, kan Kongen fastsetja at laget straks skal avskipast.

Finanstilsynet kan pålegge et trygdelag å rette opp feil ved driften eller stoppe virksomheten helt eller delvis. Hvis påbud ikke følges, eller laget sannsynligvis ikke kan betale sine forpliktelser, kan Kongen vedta at laget skal avvikles.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. januar 2011
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 7 juni 1985 nr. 47, 26 juni 1992 nr. 86, 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).

referert av 1 →

§ 10
Når eit trygdelag skal avskipast, fastset Finanstilsynet korleis dette skal gjerast. Vert avskipinga gjord etter føresegnene i § 9, kan kravsmennene korkje med utlegg eller på annan måte få seg stettingsrett i noko som høyrer laget til. Finanstilsynet fører tilsyn med avskipinga. Føresegnene i § 8 gjeld på tilsvarande måte. For slikt tilsyn skal laget svara eit vederlag som Kongen eller den han gjev fullmakt, fastset for kvart år.

Finanstilsynet bestemmer hvordan et trygdelag skal avvikles og fører tilsyn med prosessen. Ved visse typer avvikling kan ikke kreditorer ta utlegg i lagets eiendeler.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. januar 2011
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 7 juni 1985 nr. 47, 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).

Se ogsåSjøtrygdelagloven § 9Sjøtrygdelagloven § 8

§ 11

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 12
Bryt nokon eit påbod eller forbod som er gjeve i eller med heimel i denne lova, vert han straffa med bot, om ikkje tilhøvet går inn under stridare straffebod.

Den som bryter et påbud eller forbud gitt etter denne loven, kan bli straffet med bot. Dersom forholdet rammes av strengere straffebestemmelser, gjelder disse i stedet.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. januar 2011
Noter (1)
  • EndringEndra med lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde →

§ 13
1. Denne lova tek til å gjelda 1. juli 1953. – – – Finanstilsynet kan gjeva reglar om å avskipa sjøtrygdelag som ikkje vil halda fram med verksemda. Kongen avgjer korleis føresegnene i lova skal setjast i verk for sjøtrygdelag som vil halda fram med verksemda, og kva tid det skal gjerast frå. Når eit lag ikkje i rett tid stettar dei krava som er sette i eller med heimel i denne lova, skal verksemda avskipast etter reglar som Finanstilsynet gjev.

Loven trådte i kraft 1. juli 1953. Finanstilsynet kan bestemme at sjøtrygdelag som ikke ønsker å fortsette virksomheten skal avvikles. Kongen bestemmer hvordan lovens regler skal gjennomføres for lagene som fortsetter.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. januar 2011
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 7 juni 1985 nr. 47, 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kva kan eit sjøtrygdelag trygde?

Lova gjeld tilsyn med gjensidige sjøtrygdelag med avgrensa geografisk område. Laga kan trygde fartøy, fiskeutstyr, fangst og reiaransvar knytt til moderne fiskeridrift, med visse grenser for summen per eining.

Åpne § 1
Kan loven gjelde for andre sjøtrygdelag?

Kongen kan bestemme at denne loven skal gjelde for flere sjøtrygdelag hvis det er rimelig ut fra virksomheten deres. Det kan også bestemmes at et gjensidig sjøtrygdelag skal følge forsikringsloven i stedet.

Åpne § 2
Hvem kan bestemme reglene for lagskiping i sjøtrygdelag?

Kongen har myndighet til å fastsette regler for hvordan sjøtrygdelag skal organiseres og styres.

Åpne § 4
Hva skal navnet på et trygdelag fortelle?

Navnet på et gjensidig trygdelag skal vise hvilken type forsikringsvirksomhet det driver. Navnet kan ikke være likt eller forveksles med navnet til andre norske eller utenlandske trygdelag som opererer i Norge.

Åpne § 5
Hva skal et trygdelags vedtekter inneholde?

Hvert trygdelag må ha vedtekter som beskriver lagets virksomhet, organisering og medlemmenes rettigheter og plikter. Kongen fastsetter nærmere regler for innholdet i vedtektene, og alle vedtekter må godkjennes.

Åpne § 6
Hva skjer hvis et trygdelag driver i strid med loven eller vedtektene?

Finanstilsynet kan pålegge et trygdelag å rette opp feil ved driften eller stoppe virksomheten helt eller delvis. Hvis påbud ikke følges, eller laget sannsynligvis ikke kan betale sine forpliktelser, kan Kongen vedta at laget skal avvikles.

Åpne § 9
Hvem bestemmer hvordan et trygdelag skal avvikles?

Finanstilsynet bestemmer hvordan et trygdelag skal avvikles og fører tilsyn med prosessen. Ved visse typer avvikling kan ikke kreditorer ta utlegg i lagets eiendeler.

Åpne § 10
Hva skjer hvis man bryter et påbud i denne loven?

Den som bryter et påbud eller forbud gitt etter denne loven, kan bli straffet med bot. Dersom forholdet rammes av strengere straffebestemmelser, gjelder disse i stedet.

Åpne § 12

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

4 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Sjøtrygdelagloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.