Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om straff

Straffeloven

lov/2005-05-20-28·400 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2015-10-01Kunngjort 2005-05-20Sist endret ved lov/2026-06-23-71 fra 2026-07-01
Strafferett
Innhold400 paragrafer

Del 1. Alminnelige bestemmelser

Kapittel 1. Straffelovgivningens virkeområde

§ 1

Virkeområdet for de alminnelige bestemmelsene

Bestemmelsene i første del gjelder for alle straffbare handlinger når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av tolking.

De generelle reglene i straffelovens første del gjelder for alle straffbare handlinger. Dette gjelder med mindre det finnes andre regler i loven, eller andre lovbestemmelser som sier noe annet.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
§ 2

Folkerettslige begrensninger

Straffelovgivningen gjelder med de begrensninger som følger av overenskomster med fremmede stater eller av folkeretten for øvrig.

Norges straffelover gjelder, men det finnes unntak. Disse unntakene følger av internasjonale avtaler eller folkeretten.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008

omtalt i 2 kilder →

§ 3

Straffelovgivningens virkeområde i tid

Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner. Når et sammenhengende straffbart forhold fortsetter etter at en lovendring i skjerpende retning har trådt i kraft, anvendes handlingstidspunktets lov på de deler av forholdet som faller på hver sin side av tidspunktet for ikrafttredelsen. Er noen siktet, jf. straffeprosessloven § 82, tas det ikke hensyn til at påtalen ville ha vært foreldet etter en nyere lov, eller at den ikke lenger er ubetinget. Er fullbyrdingen av en reaksjon begynt, tas det ikke hensyn til at adgangen til å fullbyrde ville ha vært foreldet etter en nyere lov. Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen.

Hovedregelen er at loven som gjaldt da handlingen skjedde skal brukes. Hvis en ny lov er gunstigere for den siktede på grunn av endret syn på straff, kan den nye loven brukes i stedet.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 7 mars 2008 nr. 4, 19 juni 2015 nr. 65.

Se ogsåStraffeprosessloven § 82omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 4

Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i Norge og på norske jurisdiksjonsområder mv

Straffelovgivningen gjelder for handlinger foretatt i Norge, herunder på Svalbard, Jan Mayen og i de norske bilandene, jf. lov 27. februar 1930 nr. 3. Straffelovgivningen gjelder også for handlinger foretatt a) på innretninger på norsk kontinentalsokkel for undersøkelse etter eller utnytting eller lagring av undersjøiske naturforekomster og på rørledninger og andre faste transportanlegg tilknyttet slike innretninger også når de ligger utenfor norsk kontinentalsokkel, b) i jurisdiksjonsområde etablert i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, på handlinger som krenker interesser som den norske jurisdiksjon skal ivareta, og c) på norsk fartøy, herunder luftfartøy, og boreplattform eller liknende flyttbar innretning. Oppholder fartøyet eller innretningen seg på eller over en annen stats territorium, gjelder straffelovgivningen bare en handling foretatt av en person som følger med fartøyet eller innretningen.

Norsk straffelov gjelder for handlinger utført i Norge, på Svalbard, Jan Mayen og i norske biland. Den gjelder også på norske fartøy, luftfartøy og visse installasjoner på sokkelen og i den økonomiske sonen.AI

omtalt i 7 kilder →referert av 7 →

§ 5

Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet

Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt a) av en norsk statsborger, b) av en person med bosted i Norge, eller c) på vegne av et foretak registrert i Norge, når handlingene: 1) er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt, 2) anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten, 3) anses som brudd på krigens folkerett, 4) anses som barneekteskap eller tvangsekteskap, 5) anses som kjønnslemlestelse, 6) er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a, 7) er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel, 8) anses som omsorgsunndragelse, 9) rammes av §§ 257, 270, 291–296, 299–306 eller §§ 309–316, 10) anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 eller 146, 11) anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185, 12) anses som korrupsjon eller påvirkningshandel etter §§ 387 til 389, eller 13) rammes av sanksjonsloven § 4. Første ledd gjelder tilsvarende for handlinger foretatt a) av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge, b) av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land, og som oppholder seg i Norge, eller c) på vegne av et utenlandsk foretak som etter handlingstidspunktet har overført sin samlede virksomhet til et foretak registrert i Norge. Første ledd nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10 med unntak av § 145, 11 og 12 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt av andre personer enn dem som omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år. For handlinger som nevnt i første ledd nr. 2 gjelder annet og tredje ledd bare dersom handlingen etter folkeretten anses som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelse. Straffelovgivningen gjelder også for handlinger som er foretatt i utlandet av andre personer enn dem som omfattes av første til fjerde ledd, dersom handlingen har en lengstestraff på fengsel i 6 år eller mer og er rettet mot noen som er norsk statsborger eller er bosatt i Norge, eller har en lengstestraff på fengsel i 3 år eller mer og er foretatt på vegne av et foretak som nevnt i første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav c. Ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen ikke overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende handling i det landet der den er foretatt. Påtale etter denne paragraf reises bare når allmenne hensyn tilsier det.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2005 nr. 131, 7 mars 2008 nr. 4, 19 juni 2009 nr. 74, 19 juni 2015 nr. 65, 17 juni 2016 nr. 52 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 670), 19 juni 2020 nr. 81 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1252), 16 april 2021 nr. 18 (ikr. 16 april 2021 iflg. res. 16 april 2021 nr. 1182), 20 des 2023 nr. 113 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2130).

Se ogsåStraffeloven § 4Straffeloven § 127Straffeloven § 257Straffeloven § 270referert av 4 →

§ 6

Særlig folkerettslig grunnlag til å strafforfølge

Utenfor virkeområdet etter §§ 4 og 5 gjelder straffelovgivningen også for handlinger som Norge etter overenskomster med fremmede stater eller etter folkeretten for øvrig har rett eller plikt til å strafforfølge. § 5 syvende ledd gjelder tilsvarende.

Norsk straffelov gjelder også for handlinger som Norge har rett eller plikt til å straffeforfølge etter folkeretten eller avtaler med andre land, selv om andre regler for virkeområde ikke dekker saken.AI

Endret 7. mai 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 4Straffeloven § 5 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 7

Handling som anses foretatt på flere steder

Når straffbarheten av en handling avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning, anses handlingen foretatt også der virkningen er inntrådt eller tilsiktet fremkalt.

Hvis en straffbar handling fører til en bestemt virkning, regnes handlingen som utført både der den startet og der virkningen skjedde.AI

referert av 2 →

§ 8

Adgangen til å strafforfølge forhold som er pådømt i utlandet

Når det i utlandet er avsagt endelig dom som går inn under a) lov 25. mars 1977 nr. 22 om overføring av straffeforfølging fra eller til annet europeisk land, b) lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte, eller c) internasjonal avtale innenfor Schengensamarbeidet, kan ikke straffesak reises eller straffedom avsies i Norge for samme straffbare forhold, når 1) vedkommende ble frifunnet eller funnet skyldig uten at det ble fastsatt noen reaksjon, eller 2) den idømte reaksjonen er helt fullbyrdet, er under fullbyrding eller er bortfalt etter domslandets regler. Dersom strafforfølgningen i domslandet ikke har skjedd etter krav fra norske myndigheter, kan forfølgning i Norge skje for saker som nevnt i første ledd bokstav a og b, når a) handlingen er foretatt i et område som nevnt i § 4, jf. § 7, b) lovbryteren på handlingstidspunktet hadde bosted i Norge eller var norsk statsborger, og allmenne hensyn tilsier forfølgning, c) handlingen var rettet mot en person med norsk offentlig verv, eller mot en offentlig institusjon eller annet som er av offentlig karakter i Norge, eller lovbryteren selv hadde norsk offentlig verv, eller d) Norge har folkerettslig rett eller plikt til strafforfølgning. Dersom strafforfølgningen i domslandet ikke har skjedd etter krav fra norske myndigheter, kan forfølgning i Norge skje for saker som nevnt i første ledd bokstav c, når a) handlingen helt eller delvis ble foretatt i Norge. Ble handlingen bare delvis foretatt i Norge, gjelder unntaket likevel ikke dersom handlingen delvis ble foretatt på territoriet til den konvensjonspart som avsa dommen, b) handlingen er straffbar i Norge som krigsforbrytelse, folkemord, lovbrudd mot statens selvstendighet og sikkerhet, lovbrudd mot statsforfatningen og det politiske system, eller som kapring, sabotasje mot infrastrukturen, grovt narkotikalovbrudd, ulovlig befatning med plutonium og uran, eller grov brannstiftelse eller annen særlig farlig ødeleggelse, eller c) handlingen ble foretatt av en norsk tjenestemann og var et brudd på vedkommendes tjenesteplikter.

Se ogsåStraffeloven § 4Straffeloven § 7referert av 2 →

Kapittel 2. Legaldefinisjoner mv.

§ 9

De nærmeste

Med de nærmeste menes a) ektefelle, b) slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller, c) ektefellens slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller, d) stesøsken og deres ektefeller, e) fosterforeldre og deres foreldre, fosterbarn og fostersøsken, og f) forlovede. Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte. Besvogrede regnes likevel bare som de nærmeste for forhold som har skjedd før oppløsningen av ekteskapet. Det som er bestemt om besvogrede i annet punktum, gjelder også for forlovede etter at forlovelsen er hevet. Svogerskap anses fortsatt å bestå når ekteskapet som begrunnet det, er opphørt ved død. Likestilt med ekteskap er registrert partnerskap og andre tilfeller når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som "de nærmeste" i lovens forstand. Dette inkluderer ektefelle, nær familie, visse steslektninger, fosterfamilie, forlovede og partnere som bor fast sammen.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745).
§ 10

Offentlig sted og offentlig handling

Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes. En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er handlingen også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som et offentlig sted og en offentlig handling. Et sted er offentlig dersom det er ment for ferdsel eller folk ferdes der. En handling er offentlig hvis mange ser den, eller hvis den er egnet til å nå mange mennesker.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

omtalt i 1 kilde →

§ 11

Betydelig skade på kropp eller helse

Med betydelig skade på kropp eller helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade. Betydelig skade er det også når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling.

Denne regelen forklarer hva som regnes som betydelig skade på kropp eller helse. Det inkluderer alvorlige fysiske skader, tap av organer, sanser eller kroppsdel, samt alvorlige psykiske skader og skade på foster.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 20 juni 2025 nr. 86 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1123).

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 3. Grunnvilkår for straffansvar

§ 14

Krav om lovhjemmel

Strafferettslige reaksjoner, jf. §§ 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov.

Ingen kan straffes med mindre det finnes en lov som sier at handlingen er straffbar. Straffereaksjoner krever derfor lovhjemmel.AI

Se ogsåStraffeloven § 29Straffeloven § 30

§ 15

Medvirkning

Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt.

Personer som hjelper til med å begå en straffbar handling, kan også straffes. Dette gjelder med mindre loven sier noe annet.AI

Endret 7. mai 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 8 kilder →

§ 16

Forsøk

Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt. Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk.

Det er straffbart å forsøke å gjennomføre et lovbrudd som kan gi fengsel i 1 år eller mer, dersom man handler med vilje og gjør noe som leder direkte mot utføringen. Man slipper straff hvis man frivillig avstår fra eller avverger lovbruddet.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 19 kilder →referert av 5 →

§ 17

Nødrett

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

En ellers straffbar handling er lovlig hvis den blir gjort for å redde liv, helse, eiendom eller andre interesser. Dette gjelder når faren ikke kan avverges på annen rimelig måte, og skaderisikoen ved faren er langt større enn ved selve handlingen.AI

Endret 7. mai 2021

omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 18

Nødverge

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld. Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff. Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt.

En handling som normalt er straffbar, er lovlig hvis den gjøres for å stoppe et ulovlig angrep. Handlingen må ikke gå lenger enn nødvendig eller være åpenbart uforsvarlig sett i forhold til angrepets farlighet.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (2)

omtalt i 4 kilder →referert av 5 →

§ 19

Selvtekt

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.

Det er lovlig å handle selv for å rette opp en ulovlig situasjon dersom det er urimelig å vente på myndighetene. Bruk av makt mot personer krever at krenkelsen er åpenbar og at makten ikke går utover det som er forsvarlig.AI

Endret 7. mai 2021

referert av 2 →

§ 20

Skyldevne

Den som på handlingstidspunktet er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig. Det samme gjelder den som på handlingstidspunktet er utilregnelig på grunn av a) sterkt avvikende sinnstilstand b) sterk bevissthetsforstyrrelse eller c) høygradig psykisk utviklingshemming. Ved utilregnelighetsvurderingen etter annet ledd skal det legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Den som forbigående er utilregnelig som følge av selvforskyldt rus, fritas ikke for straff, med mindre særlige grunner tilsier det. Den som har en vedvarende tilstand som nevnt i annet ledd bokstav a og som selvforskyldt fremkaller en utilregnelighetstilstand, kan straffes dersom særlige grunner tilsier det.

Personer under 15 år er ikke strafferettslig ansvarlige. Det samme gjelder personer som er utilregnelige på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand, sterk bevissthetsforstyrrelse eller høygradig psykisk utviklingshemming.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 48 (ikr. 1 okt 2020 iflg. res. 21 sep 2020 nr. 1788).

omtalt i 16 kilder →referert av 20 →

§ 21

Skyldkravet

Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt.

Hovedregelen er at man kun kan straffes for lovbrudd man har gjort med vilje. Unntak fra dette gjelder bare dersom det står spesifisert i loven.AI

Endret 7. mai 2021

omtalt i 3 kilder →

§ 22

Forsett

Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud a) med hensikt, b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet. Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26.

Denne regelen forklarer når en handling regnes som utført med forsett. Det innebærer at personen handlet med vilje, visste at resultatet var sikkert eller sannsynlig, eller tok risikoen ved å handle.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 26omtalt i 2 kilder →

§ 23

Uaktsomhet

Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.

En person er uaktsom dersom vedkommende ikke opptrer forsvarlig og dette kan bebreides personen. Uaktsomheten regnes som grov når handlingen er svært klanderverdig og gir grunnlag for sterk bebreidelse.AI

Endret 7. mai 2021

omtalt i 2 kilder →

§ 24

Uforsettlig følge

En uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt med hensyn til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre.

En følge man ikke hadde til hensikt kan telle med når man vurderer om et lovbrudd er grovt. Dette gjelder dersom personen var uaktsom eller ikke klarte å stoppe følgen etter å ha blitt oppmerksom på den.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 2 kilder →

§ 25

Faktisk uvitenhet

Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart. Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om denne hadde vært edru. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende var i en selvforskyldt utilregnelighetstilstand.

Man blir bedømt ut fra hvordan man oppfattet situasjonen da handlingen skjedde. Hvis man var uaktsomt uvitende, kan man straffes dersom lovbruddet er straffbart ved uaktsomhet. Selvforskyldt rus eller utilregnelighet fjerner ikke uvitenhet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 48 (ikr. 1 okt 2020 iflg. res. 21 sep 2020 nr. 1788).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 26

Rettsuvitenhet

Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom.

Man kan bli straffet selv om man ikke visste at en handling var ulovlig. Dette gjelder dersom man har vært uaktsom ved at man ikke kjente til rettsreglene.AI

referert av 1 →

Kapittel 4. Foretaksstraff

§ 27

Straff for foretak

Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller har skyldevne etter § 20. Med foretak menes selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet. Straffen er bot. Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning, jf. kapittel 13.

Et foretak kan straffes når noen har brutt loven på vegne av virksomheten. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Straffen kan være bot, inndragning eller forbud mot å drive virksomheten.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 4 des 2020 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

Se ogsåStraffeloven § 20Straffeloven § 56omtalt i 16 kilder →referert av 13 →

§ 28

Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ilegges straff

Ved avgjørelsen om et foretak skal straffes etter § 27, og ved utmålingen av straffen, skal det blant annet tas hensyn til a) straffens preventive virkning, b) lovbruddets grovhet, og om noen som handler på vegne av foretaket, har utvist skyld, c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet, d) om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser, e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved lovbruddet, f) foretakets økonomiske evne, g) om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og h) om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretaksstraff.

Denne regelen bestemmer hva som skal vurderes når man avgjør om en bedrift skal straffes og hvor streng straffen skal være. Det ses på blant annet lovbruddets alvor, bedriftens økonomi og om lovbruddet kunne vært unngått.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 27omtalt i 17 kilder →referert av 9 →

Kapittel 5. Oversikt over de strafferettslige reaksjonene

§ 29

Straffene

Straffene er a) fengsel, jf. kapittel 6, b) forvaring, jf. kapittel 7, c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8, d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a, e) bot, jf. kapittel 9, og f) rettighetstap, jf. kapittel 10 eller statsborgerloven § 26 a. Når det ved fastsetting av straff er aktuelt å ilegge flere strafferettslige reaksjoner, jf. første ledd og § 30, skal den samlede reaksjonen stå i et rimelig forhold til lovbruddet.

Loven lister opp hvilke straffer som finnes i det norske rettssystemet. Hvis flere ulike straffer gis samtidig, skal den totale straffen være rimelig i forhold til lovbruddet.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mars 2008 nr. 4, 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 721), 25 mai 2018 nr. 19 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 25 mai 2018 nr. 759).

Se ogsåStraffeloven § 30Statsborgerloven § 26 aomtalt i 7 kilder →referert av 4 →

§ 30

Andre strafferettslige reaksjoner

Andre strafferettslige reaksjoner er a) straffutmålingsutsettelse, jf. § 60, b) straffutmålingsfrafall, jf. § 61, c) overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. § 62, d) overføring til tvungen omsorg, jf. § 63, e) inndragning, jf. kapittel 13, f) påtaleunnlatelse, jf. straffeprosessloven §§ 69 og 70, g) overføring av saken til mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd eller til ungdomsoppfølging i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71 a første og annet ledd, og h) tap av retten til å føre motorvogn mv., jf. vegtrafikkloven § 24 a annet ledd, § 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6, og § 35 første ledd og tap av retten til å drive persontransport mot vederlag (kjøreseddel), jf. yrkestransportloven § 37 f annet ledd.

Bestemmelsen gir en oversikt over ulike strafferettslige reaksjoner som kan brukes i tillegg til eller i stedet for vanlige straffer. Dette inkluderer tiltak som inndragning, mekling og tap av førerkort.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 721), 20 juni 2014 nr. 49 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 795).

Se ogsåStraffeloven § 60Straffeloven § 61Straffeloven § 62Straffeloven § 63omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

Kapittel 6. Fengselsstraff

§ 31

Fastsetting av fengselsstraff

Fengselsstraff kan idømmes når dette er bestemt i straffebudet. Minstestraffen er 14 dager når ikke annet er bestemt i loven. Fengselsstraff idømmes for en fastsatt tid. Fengselsstraff til og med 120 dager fastsettes i dager. Fengselsstraff over 4 måneder fastsettes i måneder og år.

Fengselsstraff kan gis dersom det står i straffebudet. Med mindre loven sier noe annet, er minste straff 14 dager. Straffen fastsettes i dager, måneder eller år avhengig av lengden.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008

referert av 6 →

§ 32

Forening av fengselsstraff med andre straffer

Sammen med fengselsstraff kan det idømmes a) samfunnsstraff på vilkår som angitt i § 51 bokstav a, b) bot, jf. § 54 første punktum bokstav a, jf. annet punktum, c) rettighetstap, jf. § 59 bokstav a, eller d) ungdomsstraff, jf. § 52 a fjerde ledd. Adgangen etter første ledd til å ilegge andre straffer sammen med fengselsstraff er uten betydning for bestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning.

Fengselsstraff kan kombineres med andre typer straff. Dette kan være bot, samfunnsstraff, ungdomsstraff eller tap av rettigheter.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

Se ogsåStraffeloven § 51Straffeloven § 54Straffeloven § 59Straffeloven § 52 aomtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 33

Begrenset bruk av fengselsstraff overfor unge lovbrytere

Den som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan bare idømmes ubetinget fengselsstraff når det er særlig påkrevd. Fengselsstraffen kan ikke overstige 15 år selv om straffebudet gir adgang til å idømme strengere straff.

Personer under 18 år skal som hovedregel ikke dømmes til ubetinget fengsel med mindre det er særlig påkrevd. Fengselsstraffen for disse kan maksimalt være 15 år.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008

omtalt i 3 kilder →

§ 34

Fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel)

I dom på fengselsstraff kan retten bestemme at fullbyrdingen helt eller delvis utsettes i en prøvetid. Utsettes fullbyrdingen av deler av straffen (dels betinget, dels ubetinget fengsel), kan den ubetingede delen ikke settes lavere enn 14 dager. Prøvetiden skal i alminnelighet være 2 år. Når vilkårene for straffskjerpelse ved gjentakelse er oppfylt, og i andre særlige tilfeller, kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over 5 år. Prøvetiden regnes fra den dagen endelig dom er avsagt. Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår etter §§ 35 til 37. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om særvilkår før de fastsettes.

Retten kan bestemme at hele eller deler av en fengselsstraff utsettes i en prøvetid. For at utsettelsen skal gjelde, er det et krav at den domfelte ikke begår nye straffbare handlinger i denne perioden.AI

Se ogsåStraffeloven § 35Straffeloven § 37 første leddomtalt i 19 kilder →referert av 5 →

§ 35

Særvilkår om erstatning og oppreisning

Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse skal retten pålegge den domfelte å yte slik erstatning og oppreisning som den fornærmede eller en annen skadelidt har rett til og gjør krav på, og som den domfelte har evne til å betale. Er tapet tilstrekkelig klargjort, kan retten også av eget tiltak sette vilkår om erstatning.

Retten kan sette krav om at en domfelt person må betale erstatning og oppreisning for å slippe å sone fengselsstraff. Dette gjelder når den skadelidte krever betaling og den domfelte har penger til det. Retten kan også bestemme dette på eget initiativ hvis tapet er klart.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008

omtalt i 9 kilder →referert av 5 →

§ 36

Særvilkår om meldeplikt

Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse kan retten pålegge den domfelte å melde seg for politiet til bestemte tider. Perioden for meldeplikten er 1 år når ikke retten bestemmer noe annet. Meldeplikten løper fra den dag dommen er rettskraftig. Gjelder dommen en straffbar handling som den domfelte har tilstått, kan det bestemmes i dommen at meldeplikten skal settes i verk straks.

Retten kan bestemme at en person som får utsatt fengselsstraffen, må møte opp hos politiet til faste tider. Dette kalles meldeplikt. Normalt varer dette i 1 år fra dommen er rettskraftig, men kan starte med en gang dersom personen har tilstått.AI

Endret 7. mai 2021

omtalt i 10 kilder →referert av 3 →

§ 37

Andre særvilkår

Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse kan retten pålegge den domfelte å a) overholde bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid eller opplæring, b) unngå kontakt med bestemte personer, c) tåle innskrenkninger i rådigheten over inntekt og formue og oppfylle økonomiske forpliktelser, som å betale pliktige underholdsbidrag, d) avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler og avgi nødvendige rusprøver, e) gjennomgå behandling for å motvirke misbruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, om nødvendig i institusjon, f) gjennomføre narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. § 38, eller program mot ruspåvirket kjøring for personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31, jf. § 22 første ledd, og som har problem med alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, forutsatt at domfelte har samtykket til å gjennomføre programmene, g) gjennomgå psykiatrisk behandling, om nødvendig i institusjon, h) ta opphold i hjem eller institusjon for inntil 1 år, i) møte til mekling i konfliktrådet og oppfylle eventuelle avtaler som inngås i meklingsmøte, eller gjennomføre oppfølging i konfliktråd med varighet på inntil ett år, forutsatt at saken egner seg for slik behandling og at det foreligger samtykke både fra fornærmede, domfelte og deres eventuelle verger, j) møte hos rådgivende enhet for russaker etter innkalling, forutsatt at domfellelsen gjelder bruk, erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til domfeltes egen bruk etter § 231 eller legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd, eller k) oppfylle andre særvilkår som retten finner hensiktsmessig. Straffeprosessloven § 461 gjelder tilsvarende for særvilkårene nevnt i bokstav f. Når en domfelt som var under 18 år på handlingstidspunktet, skal avgi rusprøve etter bokstav d, gjelder helsepersonelloven § 12 tredje ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 24 juni 2011 nr. 34, 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 721), 20 juni 2014 nr. 49 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 795), 19 juni 2015 nr. 65, 18 juni 2021 nr. 117 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 24 sep 2021 nr. 2837), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 83 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåStraffeloven § 38Vegtrafikkloven § 31 første leddVegtrafikkloven § 22Straffeloven § 231referert av 12 →

§ 38

Forskrift om særvilkår m.m

Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av særvilkår for fullbyrdingsutsettelse. Kongen gir nærmere bestemmelser om narkotikaprogram med domstolskontroll, herunder hvem det skal gjelde for, innholdet i og gjennomføringen av det. Kriminalomsorgen har ansvaret for å følge opp domfelte som gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll, som gjennomfører program mot ruspåvirket kjøring eller som er under 18 år og pålagt vilkår om avholdenhet etter § 37 bokstav d. Straffegjennomføringsloven § 56 gjelder tilsvarende ved vilkår om narkotikaprogram med domstolskontroll, vilkår om program mot ruspåvirket kjøring og vilkår om avholdenhet som nevnt i tredje punktum.

Kongen bestemmer reglene for utsettelse av soning og for narkotikaprogram med domstolskontroll. Kriminalomsorgen skal følge opp domfelte som deltar i slike programmer, program mot ruspåvirket kjøring eller unge under 18 år med krav om avholdenhet.AI

Endret 7. mai 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 65, 16 des 2016 nr. 98 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1604).

Se ogsåStraffeloven § 37 første leddStraffegjennomføringsloven § 56omtalt i 3 kilder →referert av 2 →3 forskrifter →

§ 39

Brudd på vilkår for fullbyrdingsutsettelse mv

Når den domfeltes forhold gir grunn til det, kan tingretten ved kjennelse i prøvetiden oppheve eller endre fastsatte særvilkår og sette nye særvilkår. Finner retten det påkrevd, kan den også forlenge prøvetiden, men ikke til mer enn 5 år i alt. Ved vilkår om narkotikaprogram og program mot ruspåvirket kjøring, kan kriminalomsorgen bringe saken inn for retten med begjæring om slik kjennelse. Den domfelte skal så vidt mulig få uttale seg om særvilkår og forlengelse av prøvetiden. Når den domfelte alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte særvilkår, kan tingretten ved dom bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes, eller sette en ny prøvetid og nye særvilkår. Påtalemyndighetens begjæring om slik dom må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter utløpet av prøvetiden. Ved vilkår om narkotikaprogram og program mot ruspåvirket kjøring, kan kriminalomsorgen bringe saken inn for retten med begjæring om slik dom. Første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende. Ved delvis fullbyrding av dommen gjelder ikke § 31 annet ledd. Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring. Kriminalomsorgen skal varsles etter samme regler som påtalemyndigheten. Begår den domfelte en straffbar handling i prøvetiden, og tiltale blir reist eller saken begjært pådømt ved tilståelsesdom innen 6 måneder etter utløpet av prøvetiden, kan retten avsi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Blir det avsagt særskilt dom for den nye handlingen, kan retten i dommen også endre den tidligere betingede dommen som bestemt i første ledd.

Retten kan endre, oppheve eller legge til nye vilkår for en domfelt i prøvetiden. Ved alvorlige eller gjentatte brudd på vilkårene kan retten bestemme at straffen skal sones. Gjør man noe straffbart i prøvetiden, kan man få en samlet dom for begge forholdene.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2008 nr. 47 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1124), 19 juni 2015 nr. 65.

Se ogsåStraffeloven § 31Straffeprosessloven § 243omtalt i 27 kilder →referert av 20 →

Kapittel 7. Forvaring

§ 40

Vilkår for å idømme forvaring

Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes når lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt. Er siktede under 18 år, kan forvaring ikke idømmes, med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter. Var lovbruddet av alvorlig art, må det være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd. Var lovbruddet av mindre alvorlig art, må a) lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd, b) det må antas å være en nær sammenheng mellom det tidligere og det nå begåtte lovbruddet, og c) faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd, må være særlig nærliggende. Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter annet og tredje ledd skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. For saker som nevnt i annet ledd skal det særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd. Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede. Retten kan bestemme at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse i stedet for eller i tillegg til personundersøkelsen.

Forvaring kan idømmes når vanlig fengselsstraff ikke er nok for å beskytte andre mot alvorlige lovbrudd som vold eller seksuelle overgrep. Det kreves at det er fare for at lovbryteren begår nye alvorlige lovbrudd. Personer under 18 år kan normalt ikke få forvaring.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 20 jan 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 41).

omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 42

Bortfall av idømt fengselsstraff og samfunnsstraff

Tidligere idømt fengselsstraff og samfunnsstraff faller bort når forvaring idømmes.

Når en person blir dømt til forvaring, blir tidligere idømte fengselsstraffer og samfunnsstraffer slettet.AI

§ 43

Varigheten av forvaringen

I dom på forvaring fastsettes en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige 15 år, og som ikke kan overstige 21 år. For lovbrudd som har en strafferamme på fengsel i inntil 30 år, kan retten fastsette en tidsramme som ikke kan overstige 30 år. Var den domfelte under 18 år på handlingstidspunktet, bør tidsrammen vanligvis ikke overstige 10 år, og den kan ikke overstige 15 år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil 5 år om gangen. Sak om forlengelse reises ved tingretten senest 3 måneder før utløpet av forvaringstiden. Retten bør også fastsette en minstetid for forvaringen som ikke må overstige 10 år. I de tilfeller hvor retten fastsetter en tidsramme som overstiger 15 år, kan retten likevel fastsette en minstetid som ikke kan overstige 14 år. I tilfeller der retten fastsetter en tidsramme som overstiger 21 år, kan retten fastsette en minstetid som ikke kan overstige 20 år.

Bestemmelsen fastsetter reglene for hvor lenge en person kan dømmes til forvaring. Den beskriver tidsrammer for straffen, inkludert begrensninger basert på alder og lovbruddets alvorlighet, samt muligheten for forlengelse.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 44

Prøveløslatelse

Den domfelte kan løslates på prøve før utløpet av forvaringstiden. Er det fastsatt minstetid, kan den domfelte ikke løslates på prøve før minstetiden er utløpt. Prøvetiden skal være fra 1 til 5 år. Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten, som avgjør den ved dom. Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av kriminalomsorgen. Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes. Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før 1 år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.

Personer dømt til forvaring kan bli løslatt på prøve før tiden er ute, men ikke før en eventuell minstetid er over. Prøvetiden varer i 1 til 5 år. Avgjørelsen tas enten av tingretten eller kriminalomsorgen.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 10 kilder →referert av 6 →

§ 45

Vilkår ved prøveløslatelse

Retten kan sette følgende vilkår ved prøveløslatelse: a) vilkår som ved betinget dom, jf. §§ 35-37, b) vilkår om at den prøveløslatte skal følges opp av kriminalomsorgen, eller c) vilkår om at den prøveløslatte skal ha opphold i institusjon eller kommunal boenhet ut over ettårsfristen i § 37 bokstav h. Slikt vilkår kan bare settes dersom særlige grunner tilsier det og institusjonen eller kommunen har samtykket. Retten kan bestemme at den prøveløslatte skal kunne holdes tilbake i institusjonen eller den kommunale boenheten mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Kriminalomsorgen kan ved prøveløslatelse sette vilkår som nevnt i første ledd bokstav a og b, unntatt slike vilkår som nevnt i § 37 bokstav k (andre særvilkår som retten finner hensiktsmessig). Når det er fastsatt vilkår om at den prøveløslatte skal følges opp av kriminalomsorgen, kan tiltak etter straffegjennomføringsloven § 56 iverksettes. Den domfelte skal få uttale seg om vilkårene. Det samme gjelder kriminalomsorgen når vilkårene fastsettes av retten. Om endring av fastsatte vilkår og forlengelse av prøvetid gjelder § 39 første ledd tilsvarende. Den prøveløslatte kan begjære at tingretten treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første ledd bokstav c skal oppheves eller endres, jf. § 39 første ledd. Slik begjæring kan tidligst fremmes 1 år etter at dommen om prøveløslatelse eller tingrettens siste kjennelse er endelig. Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for prøveløslatelsen, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd. Varselet skal også omfatte vilkår fastsatt med hjemmel i lov eller forskrift, når vilkårene direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 65, 16 des 2016 nr. 98 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1604), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

Se ogsåStraffeloven § 35Straffeloven § 37 første leddStraffegjennomføringsloven § 56Straffeloven § 39referert av 11 →

§ 46

Brudd på vilkår for forvaring mv

Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at den prøveløslatte skal gjeninnsettes i forvaring, eller sette en ny prøvetid og nye vilkår dersom a) den prøveløslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, b) den prøveløslatte begår en ny straffbar handling i prøvetiden, eller c) særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av § 45 første ledd bokstav c. Påtalemyndighetens begjæring om slik dom må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter at prøvetiden gikk ut. Er den prøveløslatte blitt fulgt opp av kriminalomsorgen, skal kriminalomsorgen gi uttalelse før det blir avsagt dom. Den domfelte skal så vidt mulig få uttale seg. I saker etter første ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Dersom institusjonen eller kommunen trekker tilbake sitt samtykke etter § 45 første ledd bokstav c, gjeninnsettes den løslatte.

Retten kan bestemme at en person som er prøveløslatt fra forvaring skal settes tilbake i fengsel eller få nye vilkår. Dette kan skje ved brudd på vilkår, nye straffbare handlinger eller hvis særlige grunner ikke lenger taler for løslatelse.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008

Se ogsåStraffeloven § 45 første leddomtalt i 6 kilder →referert av 6 →

§ 47

Forskrift om forvaring og prøveløslatelse fra forvaring

Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av forvaring og prøveløslatelse fra forvaring.

Kongen har myndighet til å bestemme reglene for hvordan forvaring skal gjennomføres og hvordan man kan bli prøveløslatt fra forvaring.AI

1 forskrift →

Kapittel 8. Samfunnsstraff

§ 48

Vilkår for å idømme samfunnsstraff

Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige. Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.

Samfunnsstraff kan gis i stedet for fengsel hvis straffen ikke er strengere enn fengsel i 1 år, og formålet med straffen tillater det. Det kreves at lovbryteren samtykker og bor i Norge eller et annet nordisk land. Enkelte unntak gjelder for personer under 18 år eller ved sterke grunner.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 20 jan 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 41), 1 juni 2018 nr. 25 (ikr. 1 juni 2018 iflg. res. 1 juni 2018 nr. 790).

omtalt i 14 kilder →referert av 3 →

§ 49

Timetall, subsidiær fengselsstraff og gjennomføringstid

I dom på samfunnsstraff skal retten fastsette a) en samfunnsstraff fra 30 til 420 timer, b) en subsidiær fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten samfunnsstraff, og c) en gjennomføringstid, som normalt skal svare til den subsidiære fengselsstraffen. Er den subsidiære fengselsstraffen kortere enn 120 dager, kan det likevel fastsettes en gjennomføringstid på inntil 120 dager. Ved fastsetting av gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff, gjelder § 31 tredje ledd annet og tredje punktum tilsvarende.

Retten fastsetter et antall timer med samfunnsstraff og en tilhørende fengselsstraff som gjelder dersom samfunnsstraffen ikke gjennomføres. Det fastsettes også en tidsperiode som straffen skal gjennomføres innenfor.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 31omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 50

Adgang til å fastsette vilkår

I dom på samfunnsstraff kan retten bestemme at den domfelte i gjennomføringstiden a) skal overholde bestemmelser gitt av kriminalomsorgen om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling, eller b) forbys kontakt med bestemte personer.

Retten kan sette vilkår når noen dømmes til samfunnsstraff. Dette kan innebære regler for hvor man bor og jobber, eller forbud mot kontakt med bestemte personer.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 51

Forening av samfunnsstraff med andre straffer

Sammen med samfunnsstraff kan det idømmes a) ubetinget fengselsstraff på inntil 60 dager når særlige grunner tilsier det, jf. § 32 første ledd bokstav a, b) bot, jf. § 54 første punktum bokstav b, jf. annet punktum, eller c) rettighetstap, jf. § 59 bokstav a.

Samfunnsstraff kan gis i kombinasjon med andre straffereaksjoner. Dette gjelder for bot, rettighetstap og ubetinget fengselsstraff i visse tilfeller.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

Se ogsåStraffeloven § 32Straffeloven § 54Straffeloven § 59omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 52

Brudd på vilkår for samfunnsstraff

Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte a) bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven § 54 første og annet ledd, § 55 eller § 58 første ledd bokstav a til d, eller b) begår en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden. Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til samfunnsstraff som allerede er gjennomført. Dersom den subsidiære fengselsstraffen ikke skal fullbyrdes i sin helhet, kan retten forlenge gjennomføringstiden med inntil 6 måneder. Ved omgjøring etter første ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Begjæring etter første ledd bokstav a fremmes av kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten. Begjæring etter første ledd bokstav b fremmes av påtalemyndigheten. Begjæringen må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter utløpet av gjennomføringstiden. Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring. Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som påtalemyndigheten.

Tingretten kan bestemme at samfunnsstraff skal gjøres om til fengselsstraff dersom den domfelte bryter vilkårene eller begår et nytt lovbrudd. Retten skal ta hensyn til hvor mye av samfunnsstraffen som allerede er gjennomført.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 54Straffegjennomføringsloven § 55Straffegjennomføringsloven § 58 første leddStraffeprosessloven § 243omtalt i 16 kilder →referert av 19 →

Kapittel 8a. Ungdomsstraff

§ 52 a

Vilkår for å idømme ungdomsstraff

Ungdomsstraff etter konfliktrådsloven kapittel IV kan idømmes i stedet for fengselsstraff når a) lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, b) ungdomsstraff anses som en egnet reaksjon, c) lovbryteren har bosted i Norge, og d) hensynet til straffens formål ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet. Ungdomsstraff etter første ledd kan idømmes når det skal utmåles en felles straff for flere lovbrudd og lovbryteren var over 18 år på handlingstidspunktet for ett eller flere av lovbruddene. Det er en forutsetning for slik pådømmelse at lovbruddene i hovedsak ble begått før lovbryteren fylte 18 år, og at de lovbruddene som ble begått etter fylte 18 år, vurderes som mindre alvorlige. Vilkårene i første ledd bokstav b til d gjelder tilsvarende. Lovbryteren har rett til å medvirke i vurderingen av om ungdomsstraff er en egnet reaksjon. Dersom hensynet til straffens formål med tyngde taler mot at hele reaksjonen gjennomføres i frihet, kan ungdomsstraff idømmes sammen med en ubetinget fengselsstraff, når fengselsstraff er særlig påkrevd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 721), endret ved lover 20 juni 2014 nr. 49 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 795), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811), 29 nov 2024 nr. 73 (i kraft 1 des 2024 iflg. res. 29 nov 2024 nr. 2890).

referert av 2 →

§ 52 b

Gjennomføringstid, vilkår og subsidiær fengselsstraff

I dom på ungdomsstraff skal retten fastsette: a) En gjennomføringstid på mellom 120 dager og to år. Dersom den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff er klart lengre enn to år, kan en gjennomføringstid på inntil tre år fastsettes. b) En subsidiær fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff. Ved fastsetting av subsidiær fengselsstraff gjelder § 31 tilsvarende. Retten kan igangsette ungdomsstraff ved å fastsette særvilkår etter § 37 første ledd bokstav a, b og d. Vilkårene løper fra det tidspunktet retten fastsetter og gjelder frem til det avholdes ungdomsplanmøte etter konfliktrådsloven § 24. Når en dom på ungdomsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 31, og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 721), endret ved lover 20 juni 2014 nr. 49 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 795), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811), 29 nov 2024 nr. 73 (i kraft 1 des 2024 iflg. res. 29 nov 2024 nr. 2890).

Se ogsåStraffeloven § 31Straffeloven § 37 første leddKonfliktrådsloven § 24Konfliktrådsloven § 31 første leddreferert av 3 →

§ 52 c

Brudd på vilkår for ungdomsstraff

Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes eller omgjøres til samfunnsstraff eller betinget fengsel når den domfelte har a) brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 31, eller b) begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden. Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført. Dersom bruddet eller den straffbare handlingen ble begått mens domfelte var i prøvetid, kan retten ved omgjøringen også se hen til gjenstående reststraff. Ved omgjøring etter første ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den nye handlingen. Dersom elektronisk kontroll anses nødvendig for å sikre at domfelte overholder vilkår om oppholdssted eller vilkår om å unngå kontakt med bestemte personer, kan retten, etter begjæring, istedenfor omgjøring etter første ledd bokstav a ved dom fastsette at straffegjennomføringen skal fortsette med slike vilkår. Domfelte har rett til å medvirke ved fastsetting av vilkår etter første punktum. Vilkår etter fjerde ledd fastsettes for en bestemt tid inntil 6 måneder og kan prøves på nytt etter 3 måneder. Vilkårene kan forlenges med 6 måneder inntil gjennomføringstidens utløp. Etter begjæring fra kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten kan retten beslutte at vilkår etter fjerde ledd skal lempes eller opphøre. Rettens avgjørelse om forlengelse, lemping eller opphør treffes ved kjennelse. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av elektronisk kontroll, herunder om saksbehandlingen og behandling av personopplysninger ved slik kontroll. Begjæring etter første ledd bokstav a og fjerde og femte ledd fremmes av kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten. Begjæring etter første ledd bokstav b fremmes av påtalemyndigheten. Begjæringen etter første ledd bokstav a og b må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter utløpet av gjennomføringstiden. Begjæring etter fjerde og femte ledd må være brakt inn for retten før utløpet av gjennomføringstiden. Reglene om forsvarer og om pågripelse og varetektsfengsel i straffeprosessloven § 96 tredje ledd og § 99 første ledd tredje punktum og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring. Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som påtalemyndigheten.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 721), endret ved lover 20 juni 2014 nr. 49 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 795), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811), 29 nov 2024 nr. 73 (i kraft 1 des 2024 iflg. res. 29 nov 2024 nr. 2890).

Se ogsåKonfliktrådsloven § 31 første leddStraffeprosessloven § 96Straffeprosessloven § 99Straffeprosessloven § 243referert av 8 →

Kapittel 9. Bot

§ 53

Ilegging av bot

Bot kan ilegges som eneste straff når dette er bestemt i straffebudet. Ved utmåling av bot skal det ved siden av slike forhold som i alminnelighet tillegges vekt ved straffutmålingen, legges vekt på lovbryterens inntekt, formue, forsørgelsesbyrde, gjeldsbyrde og andre forhold som påvirker den økonomiske evnen. Ved utmåling av bot overfor et foretak gjelder § 28. Boten tilfaller staten når ikke annet er bestemt. Dersom lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, kan retten bestemme at fullbyrdingen av straffen utsettes i en prøvetid (betinget bot). Det samme gjelder når en lovbryter har ervervet, besittet eller oppbevart narkotika til egen bruk etter § 231 eller legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd. Prøvetiden skal i alminnelighet være to år. Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår som nevnt i § 36 og § 37 bokstav a til h og j. Den siktede skal få uttale seg om særvilkår før de fastsettes. § 39 gjelder tilsvarende så langt den passer. Ved forelegg gjelder reglene om betinget bot tilsvarende så langt de passer.

Bot kan brukes som eneste straff hvis loven tillater det. Når boten fastsettes, ser man på lovbryterens økonomi. For unge lovbrytere eller ved visse narkotikasaker kan boten utsettes i en prøvetid.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 20 jan 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 41), 20 juni 2014 nr. 49 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 795), 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887), 18 juni 2021 nr. 117 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 24 sep 2021 nr. 2837), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 83 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåStraffeloven § 28Straffeloven § 231Legemiddelloven § 31Legemiddelloven § 24omtalt i 12 kilder →referert av 4 →

§ 54

Forening av bot med andre straffer

Bot kan ilegges sammen med a) fengselsstraff, jf. § 32 bokstav b, b) samfunnsstraff, jf. § 51 bokstav b, eller c) rettighetstap, jf. § 59 bokstav c. Dette gjelder selv om bot ikke er fastsatt som straff for lovbruddet.

Bot kan gis i tillegg til fengsel, samfunnsstraff eller tap av rettigheter. Dette gjelder selv om bot ikke er nevnt som en mulig straff for det konkrete lovbruddet.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008

Se ogsåStraffeloven § 32Straffeloven § 51Straffeloven § 59omtalt i 8 kilder →referert av 4 →

§ 55

Subsidiær fengselsstraff

Når bot ilegges, fastsettes en subsidiær fengselsstraff fra 1 til 120 dager. Den subsidiære straffen kan fullbyrdes når vilkårene i straffeprosessloven § 456 annet ledd første punktum er oppfylt. Subsidiær fengselsstraff faller bort ved full betaling av boten. Betales en del av boten, nedsettes fengselsstraffen forholdsmessig, regnet i hele dager. Er bot ilagt et foretak etter § 27 eller lovbryter som var under 18 år på handlingstidspunktet, fastsettes ikke fengselsstraff etter første ledd.

Når noen får bot, blir det også bestemt en fengselsstraff som gjelder dersom boten ikke betales. Denne fengselsstraffen forsvinner hvis boten blir betalt i sin helhet. Bedrifter og personer under 18 år får ikke slik fengselsstraff.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 20 jan 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 41), 19 juni 2015 nr. 65.

Se ogsåStraffeprosessloven § 456Straffeloven § 27omtalt i 6 kilder →referert av 2 →

Kapittel 10. Rettighetstap

§ 56

Tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet

Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det, a) fratas stillingen, eller b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet. Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomheten, eller til påbud om å utøve virksomheten eller aktiviteten på bestemte vilkår. Den som er fratatt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg. Den skyldige kan pålegges å gi fra seg et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for den tapte rettigheten. Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.

Personer som har begått straffbare handlinger som viser at de er uskikket til en jobb eller aktivitet, kan miste retten til å ha denne stillingen. Dette kan gjelde for nåtiden eller for fremtiden, og kan begrenses til enkelte oppgaver eller settes under visse vilkår.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008

omtalt i 8 kilder →referert av 11 →

§ 57

Forbud mot kontakt

Den som har begått en straffbar handling, kan ilegges kontaktforbud når det er grunn til å tro at vedkommende ellers vil a) begå en straffbar handling overfor en annen person, b) forfølge en annen person, eller c) på annet vis krenke en annens fred. Kontaktforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys a) å oppholde seg i bestemte områder, b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan den skyldige forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. Kontaktforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår. Dersom det anses nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt, kan retten bestemme at den kontaktforbudet retter seg mot, skal ilegges elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden kontaktforbudet gjelder for. Slik kontroll kan bare omfatte registrering av opplysninger om at den domfelte beveger seg innenfor områder omfattet av kontaktforbudet, opplysninger om at den domfelte beveger seg i nærheten av fornærmede, og opplysninger om uteblitte signaler fra kontrollutstyret. Domfelte plikter å yte den bistand og å følge de instruksjoner som gis av politiet, som er nødvendig for å gjennomføre kontrollen, herunder å vedlikeholde og sørge for signaler fra kontrollutstyret. Utenfor områder omfattet av forbudet kan handlinger som ellers ville utløst alarmen, bare foretas med bistand fra politiet. Opphold innenfor forbudssonen kan bare skje etter tillatelse fra politiet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av elektronisk kontroll, herunder om saksbehandlingen og behandling av personopplysninger i forbindelse med slik kontroll. Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 65, 20 des 2023 nr. 111 (i kraft 8 april 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 488).

referert av 13 →

§ 58

Varigheten av rettighetstapet

Et rettighetstap trer i kraft den dag dommen eller forelegget er endelig. Rettighetstap etter § 56 første ledd bokstav b og § 57 ilegges for en bestemt tid inntil 5 år, eller når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid. Elektronisk kontroll kan likevel ikke ilegges på ubestemt tid. Verv som medlem av kommunestyre, fylkesting eller Stortinget kan bare fratas for valgperioden. Forbud mot opphold i eget hjem, jf. § 57 tredje ledd, kan bare ilegges for en bestemt tid inntil 1 år. Rettighetstap som nevnt i annet ledd kan etter 3 år prøves på ny av tingretten. Påbud om elektronisk kontroll kan etter 6 måneder prøves på ny av tingretten. Begjæringen fremsettes for påtalemyndigheten, som forbereder saken for retten. Straffeprosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende ved fornyet prøving av kontaktforbud og påbud om elektronisk kontroll. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse. Opprettholdes rettighetstapet helt eller delvis, kan saken ikke prøves på ny før etter 3 år. Opprettholdes et påbud om elektronisk kontroll, kan påbudet ikke prøves på ny før etter 6 måneder. Fristen for rettighetstapet og for adgangen til å begjære ny prøving etter tredje ledd løper ikke i den tiden lovbryteren soner frihetsstraff eller unndrar seg fullbyrdingen av slik straff. Tingretten i den rettskrets et kontaktforbud gjelder, kan på begjæring fra påtalemyndigheten og av hensyn til den eller de personene som skal beskyttes av forbudet, endre innholdet i kontaktforbudet, jf. § 57 annet ledd. Tredje ledd tredje og femte punktum og straffeprosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

Bestemmelsen forklarer når og hvor lenge man kan miste bestemte rettigheter som følge av en dom eller et forelegg. Den beskriver også reglene for når man kan be retten om å vurdere rettighetstapet på nytt.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

Se ogsåStraffeloven § 56Straffeloven § 57 første leddStraffeprosessloven § 222 a første leddomtalt i 4 kilder →

§ 59

Forening av rettighetstap med andre straffer

Rettighetstap kan ilegges sammen med a) fengselsstraff, jf. § 32 første ledd bokstav c, b) samfunnsstraff, jf. § 51 bokstav c, c) bot, jf. § 54 første punktum bokstav c, jf. annet punktum, d) forvaring, jf. § 41, eller e) ungdomsstraff, jf. § 52 d bokstav b.

Rettighetstap kan gis i tillegg til andre straffereaksjoner. Dette gjelder uavhengig av om personen dømmes til fengsel, bot, forvaring, samfunnsstraff eller ungdomsstraff.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

Se ogsåStraffeloven § 32Straffeloven § 51Straffeloven § 54Straffeloven § 41omtalt i 3 kilder →referert av 5 →

Kapittel 11. Straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall

§ 60

Straffutmålingsutsettelse

Selv om straffeskyld anses bevist, kan retten utsette å utmåle straff i en prøvetid. Når en lovbryter har begått flere lovbrudd og det skal idømmes en felles straff, jf. § 79 bokstav a, kan straffutmålingsutsettelse kombineres med a) delvis ubetinget fengsel som ikke kan settes lavere enn 14 dager, eller b) bot, selv om bot ikke er fastsatt som straff for lovbruddene. Reglene i § 34 annet og tredje ledd og §§ 35 til 39 gjelder tilsvarende så langt de passer. § 39 annet ledd femte punktum får likevel ikke anvendelse.

Retten kan velge å utsette bestemmingen av straff i en prøvetid, selv om det er bevist at personen er skyldig. Ved flere lovbrudd kan utsettelsen kombineres med bot eller delvis ubetinget fengsel.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887).

Se ogsåStraffeloven § 79 første leddStraffeloven § 34Straffeloven § 35Straffeloven § 39omtalt i 8 kilder →referert av 4 →

§ 61

Straffutmålingsfrafall

Selv om straffeskyld anses bevist, kan retten, når helt særlige grunner tilsier det, frafalle å utmåle straff. Ved avgjørelsen om det foreligger helt særlige grunner skal det spesielt legges vekt på om utmåling av straff vil virke som en urimelig tilleggsbelastning for lovbryteren, og heller ikke hensynet til straffens formål og virkninger for øvrig tilsier at det utmåles en reaksjon. § 60 annet ledd gjelder tilsvarende.

Retten kan velge å ikke dømme til straff selv om skyld er bevist. Dette kan skje hvis det finnes helt særlige grunner, for eksempel hvis straffen vil være en urimelig tilleggsbelastning.AI

Se ogsåStraffeloven § 60omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

Kapittel 12. Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg

§ 62

Vilkår for å idømme overføring til tvungent psykisk helsevern

En lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd kan ved dom overføres til tvungent psykisk helsevern når denne har begått eller forsøkt å begå et lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet eller kunne utsette disse rettsgodene for fare, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet, og faren for en ny og alvorlig integritetskrenkelse er nærliggende. Overføring til tvungent psykisk helsevern kan også idømmes en lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd når denne har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet mot slike lovbrudd, faren for nye lovbrudd av samme art er særlig nærliggende, og andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige. Ved vurderingen av gjentakelsesfaren skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens øvrige adferd, sykdomshistorie, aktuelle psykiske tilstand og forhold til rusmidler. Overføring til tvungent psykisk helsevern kan idømmes også når utilregnelighetstilstanden har medført at lovbryteren var i faktisk villfarelse, jf. § 25, eller at lovbryteren ellers var i en tilstand som ikke er forenlig med å ha forsett.

En person som er utilregnelig kan dømmes til tvungent psykisk helsevern dersom vedkommende har begått alvorlige lovbrudd eller gjentatte samfunnsskadelige handlinger. Tiltaket kreves når det er nødvendig for å verne samfunnet mot nye, alvorlige lovbrudd.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2016 nr. 7 (ikr. 1 okt 2016 iflg. res. 9 sep 2016 nr. 1045), 21 juni 2019 nr. 48 (ikr. 1 okt 2020 iflg. res. 21 sep 2020 nr. 1788).

Se ogsåStraffeloven § 20Straffeloven § 25omtalt i 14 kilder →referert av 17 →

§ 63

Vilkår for å idømme tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede i høy grad mv

På vilkår som nevnt i § 62 kan den som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd, idømmes tvungen omsorg. Tvungen omsorg skal utholdes i en fagenhet innenfor spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet. Når hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler imot, kan fagenheten etter nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten. Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Fagenheten har det overordnede ansvar for gjennomføringen av tvungen omsorg, også når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.

Personer som er utilregnelige kan dømmes til tvungen omsorg. Omsorgen skal i utgangspunktet skje i en fagenhet i spesialisthelsetjenesten, men kan i visse tilfeller skje utenfor denne. Den domfelte kan holdes tilbake eller hentes med tvang.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 21 juni 2019 nr. 48 (ikr. 1 okt 2020 iflg. res. 21 sep 2020 nr. 1788).

Se ogsåStraffeloven § 62Straffeloven § 20omtalt i 12 kilder →referert av 14 →

§ 64

Nærmere regler om gjennomføringen av tvungen omsorg

Ved gjennomføring av dom på tvungen omsorg gjelder følgende bestemmelser i psykisk helsevernloven tilsvarende så langt de passer: a) kapittel 1, kapittel 4 med unntak av §§ 4-5 annet ledd, 4-9 og 4-10, og kapittel 6 med forskrifter når særreaksjonen gjennomføres i fagenheten. Bestemmelsen i § 4-4 annet ledd annet punktum gjelder likevel bare i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt av Kongen; b) kapittel 1 og kapittel 6 når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten. Kongen kan gi forskrift om at helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gi særlige regler om saksbehandlingen. Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvisteloven kapittel 36.

Reglene for hvordan tvungen omsorg skal gjennomføres i praksis, er i stor grad hentet fra psykisk helsevernloven. Det kan også bli gitt egne forskrifter om gjennomføring og saksbehandling, samt hvilke vedtak som kan overprøves.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 4-5Psykisk helsevernloven § 4-9Psykisk helsevernloven § 4-10Psykisk helsevernloven § 4-4 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 65

Opphør av reaksjonene

Tvungent psykisk helsevern etter § 62 og tvungen omsorg etter § 63 kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 62 fortsatt er oppfylt. Den domfelte, hans nærmeste pårørende og den faglig ansvarlige ved den institusjon som har behandlingsansvaret for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste pårørende, avgjøres etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 første ledd bokstav b. Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten, som treffer avgjørelsen ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes. Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før 1 år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig. Ved særreaksjon idømt på grunnlag av lovbrudd som nevnt i § 62 annet ledd, kan det ikke begjæres opphør før seks måneder etter at overføringsdommen eller dom som nekter opphør er endelig. Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest 3 år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for tingretten, som avgjør ved dom om reaksjonen skal opprettholdes. Særreaksjon idømt på grunnlag av lovbrudd som nevnt i § 62 annet ledd skal senest opphøre tre år etter overføringsdommen. Dersom en person som er idømt en særreaksjon, utvises og forlater riket, opphører særreaksjonen midlertidig. Vender vedkommende tilbake til riket, skal påtalemyndigheten avgjøre om reaksjonen skal opprettholdes eller opphøre. Dersom påtalemyndigheten beslutter opprettholdelse og det er gått mer enn tre år siden siste rettskraftige dom, skal påtalemyndigheten bringe saken inn for tingretten, jf. fjerde ledd.

Tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg kan kun fortsette dersom det fortsatt er fare for gjentakelse. Det er fastsatt regler for hvem som kan be om at reaksjonen stopper, og når dette kan skje. Påtalemyndigheten kan også selv beslutte at reaksjonen skal opphøre.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 19 juni 2015 nr. 65, 29 apr 2016 nr. 7 (ikr. 1 okt 2016 iflg. res. 9 sep 2016 nr. 1045), 21 juni 2019 nr. 48 (ikr. 1 okt 2020 iflg. res. 21 sep 2020 nr. 1788).

Se ogsåStraffeloven § 62Straffeloven § 63Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3omtalt i 6 kilder →referert av 5 →

Kapittel 13. Inndragning

§ 66

Forening av inndragning med straff og andre strafferettslige reaksjoner

Inndragning etter dette kapittel kan ilegges alene eller sammen med straff eller andre strafferettslige reaksjoner.

Inndragning kan skje som et eget tiltak, eller i tillegg til straff og andre strafferettslige reaksjoner.AI

omtalt i 5 kilder →

§ 67

Inndragning av utbytte

Utbytte av en straffbar handling skal inndras. Istedenfor utbyttet kan hele eller deler av utbyttets verdi inndras. Inndragning foretas selv om lovbryteren manglet skyldevne etter § 20, eller ikke utviste skyld. Ansvaret etter bestemmelsen her kan reduseres eller falle bort i den grad inndragning vil være klart urimelig. Som utbytte regnes også formuesgode som trer istedenfor utbytte, avkastning og andre fordeler av utbytte. Utgifter kommer ikke til fradrag. Kan størrelsen av utbyttet ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig. Retten – eller påtalemyndigheten i forelegg om inndragning – kan fastsette at inndragningsbeløpet skal reduseres med et beløp som tilsvarer erstatning som lovbryteren eller en ansvarlig for skaden har betalt til skadelidte, og som helt eller delvis svarer til utbyttet. Det samme gjelder når lovbryteren har oppfylt en forpliktelse som den strafferettslige forfølgning gjelder. Ved verdiinndragning, jf. første ledd annet punktum, kan det bestemmes at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.

Gevinst fra straffbare handlinger skal tas fra lovbryteren. Dette gjelder selv om personen ikke kan straffes på grunn av manglende skyldevne. Inndragningen kan i visse tilfeller reduseres eller falle bort hvis det er klart urimelig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 4 des 2020 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

Se ogsåStraffeloven § 20omtalt i 6 kilder →referert av 10 →

§ 68

Utvidet inndragning

Med utvidet inndragning menes inndragning av utbytte fra straffbare handlinger uten at det påvises hvilken straffbar handling utbyttet stammer fra. Utvidet inndragning kan foretas når lovbryteren finnes skyldig i straffbar handling som etter sin art kan gi betydelig utbytte, og lovbryteren har foretatt a) en eller flere straffbare handlinger som samlet kan medføre straff av fengsel i 6 år eller mer, b) minst én straffbar handling som kan medføre straff av fengsel i 2 år eller mer, og lovbryteren de siste 5 år før handlingen ble begått, er ilagt straff for en handling av en slik art at den kan gi betydelig utbytte, eller c) forsøk på handling som nevnt i bokstav a eller b. Forhøyelse av strafferammen etter § 79 bokstav b og c kommer ikke i betraktning. Ved vurderingen av om det skal foretas utvidet inndragning, skal det særlig legges vekt på sannsynligheten for at lovbryterens formue er ervervet ved straffbar virksomhet. Ved utvidet inndragning kan ett, flere eller samtlige av lovbryterens formuesgoder inndras hvis lovbryteren ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte. I stedet for inndragning av formuesgodet kan hele eller deler av verdien av formuesgodet inndras. Ved slik verdiinndragning kan det bestemmes at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet. Ved utvidet inndragning overfor lovbryteren kan også verdien av alle formuesgoder som tilhører lovbryterens nåværende eller tidligere ektefelle, inndras hvis ikke a) de er ervervet før ekteskapet ble inngått eller etter at ekteskapet ble oppløst, b) de er ervervet minst 5 år før den straffbare handlingen som gir grunnlag for utvidet inndragning, eller c) lovbryteren sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på annen måte enn ved straffbare handlinger som lovbryteren selv har begått. Når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold, likestilles det med ekteskap.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 8 april 2022 nr. 22 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 547). Endres ved lov 12 juni 2026 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåStraffeloven § 79 første leddreferert av 6 →

§ 68 a

Selvstendig inndragning

Noter (1)
  • EndringTilføyes ved lov 12 juni 2026 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 69

Inndragning av produktet av, gjenstanden for og redskapet til en straffbar handling

Ting som a) er frembrakt ved, b) har vært gjenstand for, eller c) har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling, kan inndras. Istedenfor tingen kan hele eller deler av tingens verdi inndras. § 67 første ledd tredje punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Som ting regnes også rettigheter, fordringer og elektronisk lagret informasjon. Ved avgjørelsen av om inndragning skal foretas, og hvilket omfang inndragningen skal ha, skal det særlig legges vekt på om inndragning er påkrevd av hensyn til en effektiv håndheving av straffebudet, og om den er forholdsmessig. Når forholdsmessigheten vurderes, skal det blant annet legges vekt på andre reaksjoner som ilegges, og konsekvensene for den som inndragningen rettes mot.

Ting som er brukt til, eller er et resultat av, en straffbar handling kan inndras. Det samme gjelder for verdien av tingene. Rettigheter og elektronisk informasjon regnes også som ting.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008

Se ogsåStraffeloven § 67omtalt i 4 kilder →referert av 5 →

§ 70

Forebyggende inndragning

En ting kan inndras når det på grunn av tingens art og forholdene for øvrig er en nærliggende fare for at den vil bli gjort til gjenstand for eller brukt ved en straffbar handling. Er tingen egnet til bruk ved kroppskrenkelser, er det tilstrekkelig at det er fare for slik bruk. Inndragning av en informasjonsbærer, jf. § 76, kan bare foretas når det er fare for uopprettelig skade. Istedenfor å inndra tingen kan det påbys tiltak for å forebygge at tingen blir brukt til lovovertredelser. § 69 annet ledd gjelder tilsvarende. Inndragning etter første ledd kan foretas uansett hvem som er eier.

Myndighetene kan ta beslag i en gjenstand hvis det er fare for at den vil bli brukt til en straffbar handling. Som alternativ kan det påbys tiltak for å hindre lovbrudd. Dette gjelder uavhengig av hvem som eier tingen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

Se ogsåStraffeloven § 76Straffeloven § 69omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 71

Hvem inndragning kan skje overfor

Inndragning av utbytte etter § 67 foretas overfor den utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen. Det skal legges til grunn at utbyttet er tilfalt lovbryteren, med mindre lovbryteren sannsynliggjør at det er tilfalt en annen. Utvidet inndragning etter § 68 foretas overfor lovbryteren. Inndragning etter § 69 foretas overfor lovbryteren eller den lovbryteren handlet på vegne av. Inndragning som nevnt i § 69 første ledd bokstav c eller av beløp som helt eller delvis svarer til dens verdi, kan alternativt foretas overfor en eier som har eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling. Inndragning etter § 70 foretas overfor den som besitter eller eier gjenstanden.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan få verdier eller gjenstander tatt fra seg etter straffbare handlinger. Dette kan være lovbryteren selv, den som har mottatt utbyttet, eller i visse tilfeller en eier som visste at gjenstanden skulle brukes til noe ulovlig.AI

Se ogsåStraffeloven § 67Straffeloven § 68 første leddStraffeloven § 69Straffeloven § 70omtalt i 1 kilde →

§ 72

Forholdet til erververe

Er utbytte, jf. § 67, eller ting som nevnt i § 69, etter handlingstidspunktet overdratt fra noen som det kan foretas inndragning overfor, kan det overdratte eller verdien av det inndras overfor mottakeren dersom overdragelsen har skjedd som gave eller mottakeren forstod eller burde ha forstått sammenhengen mellom det overdratte og en straffbar handling. Kan det foretas utvidet inndragning etter § 68, og lovbryteren har overdratt et formuesgode til en av sine nærmeste, kan formuesgodet eller verdien av det inndras overfor mottakeren hvis påtalemyndigheten sannsynliggjør at det er ervervet ved at lovbryteren har begått et lovbrudd. Dette gjelder likevel ikke for formuesgoder som ble overdratt mer enn 5 år før den handling som danner grunnlag for inndragningen, ble begått, eller formuesgoder som er mottatt til vanlig underhold fra en som plikter å yte slikt underhold. Er det ved inndragning overfor lovbryteren regnet med formue som tilhører noen som nevnt i § 68 femte ledd, og som innfrir sitt ansvar etter paragrafen her, reduseres lovbryterens ansvar tilsvarende. Har lovbryteren innfridd sitt ansvar etter § 68 fjerde ledd, fører ytterligere innfrielse fra lovbryteren til at mottakerens ansvar reduseres tilsvarende. Annet ledd gjelder tilsvarende ved overdragelse til et foretak dersom lovbryteren a) alene eller sammen med noen som er nevnt i annet ledd, eier en vesentlig del av foretaket, b) oppebærer en betydelig del av foretakets inntekt, eller c) i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse over det. Tilsvarende gjelder for rettighet som etter handlingstidspunktet er stiftet i tingen av noen som det kan foretas inndragning overfor når rettigheten ikke er stiftet ved utleggspant, arrest eller legalpant.

Saker der utbytte eller gjenstander fra straffbare handlinger er gitt videre, kan staten kreve tingene eller verdien inndratt fra mottakeren. Dette gjelder spesielt hvis mottakeren visste om sammenhengen med lovbruddet eller fikk tingen som gave.AI

Endret 12. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 8 april 2022 nr. 22 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 547). Endres ved lov 12 juni 2026 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåStraffeloven § 67Straffeloven § 69Straffeloven § 68 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 73

Forholdet til rettighetshavere

En rettighet som er rettsgyldig sikret i et formuesgode som inndras, kan helt eller delvis besluttes bortfalt overfor en rettighetshaver a) som selv har foretatt den straffbare handlingen, b) som lovbryteren har handlet på vegne av, eller c) som da rettigheten ble rettsgyldig sikret på annen måte enn ved utleggspant, arrest eller legalpant, forsto eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling, eller at den kunne inndras. § 67 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Når staten inndrar et formuesgode, kan rettigheter knyttet til godet falle bort. Dette gjelder hvis rettighetshaveren selv har begått den straffbare handlingen, eller visste at tingen kunne inndras.AI

Endret 12. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 12 juni 2026 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåStraffeloven § 67omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 74

Fellesregler om inndragning av utbytte og ting som ikke tilhører lovbryteren

Kreves inndragning av utbytte, jf. §§ 67 og 68, eller ting, jf. §§ 69 og 70, som ikke tilhører lovbryteren, reises kravet mot eieren eller rettighetshaveren. Det samme gjelder når det kreves inndragning av verdien av ting som er beslaglagt, eller som mot sikkerhetsstillelse er fritatt for beslag. Er eieren eller rettighetshaveren ukjent eller uten kjent oppholdssted i Norge, kan inndragning av beslaglagt utbytte eller ting foretas i sak mot lovbryteren eller den som var besitter ved beslaget, såfremt det finnes rimelig av hensyn til eieren. Det samme gjelder når det kreves inndragning av verdien av en ting som er beslaglagt, eller som mot sikkerhetsstillelse er fritatt for beslag. Eieren skal så vidt mulig gis varsel om saken. Har verken lovbryteren eller besitteren kjent oppholdssted i Norge, kan tingretten beslutte inndragning på de vilkår som er nevnt i annet ledd, uten at noen er gjort til saksøkt. Disse regler gjelder tilsvarende ved inndragning av rettigheter etter § 72 femte ledd og § 73.

Når ting eller utbytte som ikke tilhører lovbryteren skal inndras, reises kravet mot eieren. Hvis eieren er ukjent eller ikke bor i Norge, kan inndragningen i visse tilfeller skje gjennom lovbryteren eller den som hadde tingen.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 8 april 2022 nr. 22 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 547).

Se ogsåStraffeloven § 67Straffeloven § 68 første leddStraffeloven § 69Straffeloven § 70omtalt i 4 kilder →referert av 5 →

§ 75

Hvem inndragning kan skje til fordel for

Inndragning skjer til fordel for statskassen når ikke annet er bestemt. I dommen eller ved en senere kjennelse av den tingretten som avgjorde spørsmålet om inndragning, kan retten bestemme at det inndratte skal anvendes til dekning av erstatningskrav fra den skadelidte. Departementet kan bestemme at det inndratte skal deles mellom den norske stat og en eller flere andre stater. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på hvilke utgifter som har påløpt i statene, og i hvilke land skadevirkninger har oppstått og utbytte er oppnådd. Deling etter leddet her kan ikke føre til at dekning av den skadelidtes erstatningskrav etter annet ledd reduseres.

Penger eller verdier som blir inndratt, skal som hovedregel gå til statskassen. Retten kan bestemme at verdiene skal brukes til å betale erstatning til den som er skadelidt. I noen tilfeller kan staten dele det inndratte med andre land.AI

referert av 3 →

§ 76

Særregler for inndragning av en informasjonsbærer

Med informasjonsbærer menes i denne bestemmelse trykt skrift eller annet som formidler en skriftlig, visuell, auditiv eller elektronisk lagret informasjon. Ved inndragning av en informasjonsbærer skal det angis hvilke deler av innholdet som begrunner inndragningen. Den som må tåle inndragningen, kan mot å dekke utgiftene kreve å få en kopi av den del av innholdet som ikke omfattes av inndragningen. Dersom lovbryteren ikke er rettighetshaver til en informasjonsbærer på et datasystem som kreves inndratt, rettes kravet mot tilbyderen av datasystemet. Tilbyderen kan pålegges å stenge lovbryterens tilgang til informasjonsbæreren og slette innhold som tilhører lovbryteren. Er lovbryteren rettighetshaver til informasjonsbæreren, kan tilbyderen pålegges å stenge tilgangen til informasjonsbæreren og slette innholdet.

Reglene forklarer hvordan ting som inneholder informasjon kan tas fra noen. Det skal spesifiseres hva i innholdet som gjør at det kan tas. Den som mister tingen kan få en kopi av det innholdet som ikke er inndratt, mot betaling.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 2 →

Kapittel 14. Fellesregler for reaksjonsfastsettelsen

§ 77

Skjerpende omstendigheter

Ved straffutmålingen skal det i skjerpende retning især tas i betraktning at lovbruddet: a) er begått med midler eller metoder som er særlig farlige eller har stort skadepotensial, b) har satt menneskers liv eller helse i fare eller voldt velferdstap, c) er tilsiktet et vesentlig mer alvorlig resultat eller det lett kunne ha blitt følgen, d) er begått på en særlig hensynsløs måte, e) er ledd i en planlagt eller organisert virksomhet, f) er begått av flere i fellesskap, g) er forøvet ved at lovbryteren har utnyttet eller forledet unge personer, personer i en meget vanskelig livssituasjon, som er psykisk utviklingshemmet eller står i et avhengighetsforhold til lovbryteren, h) har rammet personer som er forsvarsløse eller særlig utsatt for lovbrudd, i) har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern, j) er begått i offentlig tjeneste eller er forøvet ved brudd på en særlig tillit, k) er begått av noen som tidligere er ilagt en strafferettslig reaksjon for liknende handlinger eller andre handlinger som er av betydning for saken, l) er begått i nærvær av barn under 15 år.

Denne bestemmelsen lister opp forhold som kan føre til strengere straff når domstolen avgjør straffen. Det gjelder blant annet hvis lovbruddet er planlagt, utført sammen med andre, eller rammer særlig utsatte personer.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mars 2008 nr. 4, 19 juni 2009 nr. 74, 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 3 kilder →

§ 78

Formildende omstendigheter

Ved straffutmålingen skal det i formildende retning især tas i betraktning at: a) det foreligger en situasjon eller tilstand som nevnt i § 80 bokstav b, c, d, e, h eller i, b) lovbryteren har forebygget, gjenopprettet eller begrenset skaden eller velferdstapet voldt ved lovbruddet, eller søkt å gjøre det, c) lovbruddet i betydelig grad er foranlediget av den skadelidtes forhold, d) lovbryteren på handlingstidspunktet har redusert virkelighetsforståelse på grunn av avvikende sinnstilstand, lettere psykisk utviklingshemming, bevissthetsforstyrrelse eller en sterk sinnsbevegelse, e) det har gått lang tid siden lovbruddet, eller saksbehandlingen har tatt lengre tid enn rimelig ut fra lovbruddets art, uten at lovbryteren kan lastes for dette, f) lovbryteren har avgitt en uforbeholden tilståelse, eller i vesentlig grad bidratt til oppklaring av andre lovbrudd, g) lovbryteren selv er hardt rammet av lovbruddet, eller straffreaksjonen vil bli en sterk belastning på grunn av høy alder, sykdom eller andre omstendigheter, h) det er gode utsikter til rehabilitering, i) lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet.

Denne regelen viser til forhold som kan føre til at straffen blir mildere. Det gjelder blant annet hvis lovbryteren har forsøkt å begrense skaden, tilstått forholdet eller hvis det har gått lang tid før saken ble avgjort.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mars 2008 nr. 4, 19 juni 2009 nr. 74, 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 20 jan 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 41), 21 juni 2019 nr. 48 (ikr. 1 okt 2020 iflg. res. 21 sep 2020 nr. 1788), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

Se ogsåStraffeloven § 80omtalt i 7 kilder →referert av 1 →

§ 79

Fastsetting av straff ut over lengstestraffen (flere lovbrudd, gjentakelse, organisert kriminalitet)

Foreligger en eller flere av situasjonene i bokstav a til c, kan fengselsstraffen forhøyes inntil det dobbelte, men ikke i noe tilfelle med mer enn 6 år og aldri ut over 21 år, og for personer som var under 18 år på handlingstidspunktet, ikke ut over 15 år: a) når en lovbryter ved én eller flere handlinger har begått flere lovbrudd, og det skal idømmes en felles straff. Forhøyelse av fengselsstraffen regnes av lengstestraffen i det strengeste straffebudet. Straffen etter denne bokstav kan aldri bli lenger enn summen av lengstestraffene. Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får bare betydning i forhold til lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde lengstestraff skal tillegges rettslig virkning. b) når en tidligere domfelt person på ny har begått en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for her i riket eller i utlandet, hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet. Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får bare betydning i forhold til lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde lengstestraffen skal tillegges rettslig virkning. Første ledd i denne bokstav gjelder bare når den domfelte hadde fylt 18 år på tidspunktet for den tidligere straffbare handlingen, og har begått den nye handlingen etter at straffen for den tidligere handlingen helt eller delvis er fullbyrdet. Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på mer enn 1 år, gjelder første ledd ikke hvis den nye handlingen er begått senere enn 6 år etter at fullbyrdelsen av den tidligere straffen er avsluttet, når ikke annet er bestemt. Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på 1 år eller mindre, kan det ikke ha gått mer enn 2 år fra fullbyrdingen er avsluttet. c) når en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe. Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger. Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, når ikke annet er bestemt.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

referert av 7 →

§ 80

Fastsetting av straff under minstestraffen eller til en mildere straffart

Straffen kan settes under minstestraffen i straffebudet eller til en mildere straffart når lovbryteren a) 1) uten å vite at han er mistenkt i vesentlig grad har forebygget eller gjenopprettet skaden ved lovbruddet, eller 2) har avlagt en uforbeholden tilståelse, b) dømmes for forsøk, c) 1) har handlet på grunn av avhengighetsforhold til en annen deltaker, eller 2) har deltatt bare i liten grad, d) har overskredet grensene for 1) nødrett (jf. § 17), 2) nødverge (jf. § 18), eller 3) selvtekt (jf. § 19), e) har handlet i berettiget harme, under tvang eller under overhengende fare, f) på handlingstidspunktet har en betydelig svekket virkelighetsforståelse på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand, psykisk utviklingshemming eller bevissthetsforstyrrelse, men ikke er utilregnelig etter § 20 annet ledd, g) har handlet under selvforskyldt rus eller i en selvforskyldt utilregnelighetstilstand etter § 20 fjerde ledd, og det foreligger særdeles formildende omstendigheter, h) på handlingstidspunktet er under 18 år, eller i) har handlet i uaktsom rettsuvitenhet ved overtredelser av straffebud som krever forsett eller grov uaktsomhet.

Domstolen kan i visse tilfeller gi en mildere straff eller en straff som er lavere enn minstestraffen i loven. Dette gjelder ved spesielle omstendigheter, som tilståelse, lav alder eller at man har forsøkt å rette opp skaden.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 21 juni 2019 nr. 48 (ikr. 1 okt 2020 iflg. res. 21 sep 2020 nr. 1788).

Se ogsåStraffeloven § 17Straffeloven § 18Straffeloven § 19Straffeloven § 20omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 81

Forhold som kan føre til straffritak

Retten kan frifinne den som a) uten å vite at han er mistenkt, i vesentlig grad har forebygget eller gjenopprettet skaden ved et lovbrudd som kan straffes med bot, eller b) har overskredet grensene for 1) nødrett (jf. § 17), 2) nødverge (jf. § 18), eller 3) selvtekt (jf. § 19), og særlige grunner tilsier frifinnelse.

Retten kan velge å ikke straffe noen som har rettet opp i en skade før de visste at de var mistenkt, dersom lovbruddet kun kan straffes med bot. Det er også mulig å bli frifunnet hvis man har gått over grensen for nødrett, nødverge eller selvtekt, og det finnes særlige grunner for det.AI

Se ogsåStraffeloven § 17Straffeloven § 18Straffeloven § 19omtalt i 4 kilder →

§ 82

Etterskuddsdom

Ved domfellelse for forhold begått før dommen i en annen sak avsies det tilleggsdom for disse forholdene når alle forholdene kunne vært pådømt samtidig. § 31 annet ledd og tredje ledd annet og tredje punktum gjelder ikke. Ved straffutmålingen gjelder § 79 tilsvarende. Det skal tas hensyn til hva en passende straff ville vært ved samtidig pådømmelse, og den samlede straffen må ikke være strengere enn om alle forholdene hadde vært pådømt samtidig. Ved domfellelse for forhold begått dels før og dels etter dommen i en annen sak avsies det i alminnelighet fellesdom for alle forholdene. Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende for de forholdene som ble begått forut for den første dommen. Når det er grunn til det, kan det også ellers avsies fellesdom. Annet ledd gjelder tilsvarende. Avsies det fellesdom som omfatter en tidligere dom på straff som er helt eller delvis fullbyrdet, gis det fradrag for utholdt straff. Det skal gå frem av dommen om den er en tilleggsdom eller en fellesdom.

Reglene bestemmer om man skal få en tilleggsdom eller en fellesdom når man blir dømt for flere forhold. Den samlede straffen skal ikke bli strengere enn om alle forholdene hadde blitt dømt samtidig.AI

Se ogsåStraffeloven § 31Straffeloven § 79 første leddreferert av 6 →

§ 83

Varetektsfradrag

Den tiden den siktede har vært berøvet friheten i anledning av saken, kommer til fradrag i straffen etter reglene i denne paragraf. Dette gjelder også frihetsberøvelse i utlandet eller i anledning av forhold i saken som den siktede frifinnes for, eller som er henlagt. Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn frihetsberøvelsen har vart utover 4 timer regnet fra tidspunktet for pågripelsen. Ved frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon utover 4 timer skal det gis ytterligere fradrag som svarer til 1 dag for hvert påbegynte tidsrom av 2 døgn som den dømte har vært underlagt fullstendig isolasjon. Varetektsfradraget fastsettes i dommen eller i forelegget. Selv om frihetsberøvelsen har vart noe kortere enn den fastsatte straffen, kan straffen anses utholdt i sin helhet. Ved idømming av delvis betinget fengselsstraff gis varetektsfradraget først i den ubetingede delen av straffen. Ved idømming av fengselsstraff og bot gis varetektsfradraget først i fengselsstraffen. Ved idømming av forvaring gis varetektsfradraget fullt ut både i minstetiden og i tidsrammen. Ved ilegging av bot gis varetektsfradraget i den subsidiære fengselsstraffen samtidig som boten reduseres forholdsmessig. Ved idømming av samfunnsstraff gis varetektsfradraget i den subsidiære fengselsstraffen samtidig som antallet timer samfunnsstraff og gjennomføringstiden reduseres forholdsmessig. Er samfunnsstraff idømt sammen med ubetinget fengselsstraff, gjøres fradraget først i fengselsstraffen. Ved idømming av ungdomsstraff gis varetektsfradraget i den subsidiære fengselsstraffen. Er ungdomsstraff idømt sammen med ubetinget fengselsstraff, gjøres fradraget først i fengselsstraffen. Ved straffutmålingsutsettelse skal det i dommen anmerkes hvorvidt den siktede har vært undergitt frihetsberøvelse i anledning av saken og eventuelt hvor lenge.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 49 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 795), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

referert av 2 →

§ 84

Fradrag for fullbyrdet strafferettslig reaksjon ilagt i utlandet

Fullbyrdet strafferettslig reaksjon ilagt i utlandet for en handling som også blir pådømt i Norge, skal så vidt mulig trekkes fra i den norske dommen.

Hvis man har sonet en straff i utlandet for en handling som man også blir dømt for i Norge, skal denne straffen så vidt mulig trekkes fra den norske dommen.AI

omtalt i 4 kilder →

Kapittel 15. Foreldelse mv.

§ 86

Foreldelsesfristen

Fristen for foreldelse av straffansvar er a) 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år, b) 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år, c) 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år, d) 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år, e) 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år. Ved beregningen av fristen er det uten betydning at en annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff. Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.

Reglene fastsetter hvor lang tid det går før straffansvar foreldes. Fristen avhenger av hvor streng den høyeste straffen for lovbruddet er. Hvis flere lovbrudd er begått i samme handling, gjelder den lengste fristen for alle.AI

omtalt i 7 kilder →referert av 3 →

§ 87

Utgangspunktet for foreldelsesfristen

Fristen for foreldelse av straffansvar regnes fra den dag det straffbare forholdet opphørte. Ved overtredelse av §§ 253, 257, 270, 282, 284, 299, 302 eller 304 skal fristen likevel regnes fra den dag den fornærmede fyller 18 år. Tilsvarende gjelder ved brudd på plikten etter § 196 til å avverge lovbrudd som nevnt i §§ 282, 284, 299 eller 303. Når straffbarheten avhenger eller påvirkes av en inntrådt virkning, regnes fristen først fra den dag virkningen inntrådte. Er den straffbare handlingen forøvd på et norsk skip utenfor riket, regnes fristen fra den dag skipet kom til norsk havn. Utgangspunktet for fristen kan likevel ikke forskyves med mer enn 1 år etter dette leddet.

Regelen bestemmer når tiden begynner å gå før en straffbar handling foreldes. Som regel starter fristen når det straffbare forholdet opphørte, men det finnes særregler for visse lovbrudd, virkninger av handlingen og hendelser på norske skip.AI

Endret 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 19 juni 2015 nr. 65, 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592, se lovens del V nr. 3), 20 des 2023 nr. 113 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2130).

Se ogsåStraffeloven § 253Straffeloven § 257Straffeloven § 270Straffeloven § 282omtalt i 5 kilder →

§ 88

Avbrytelse av foreldelsesfristen

Fristen etter § 86 avbrytes ved at den mistenkte får stilling som siktet, jf. straffeprosessloven § 82. Skjer siktelsen ved utferdigelse av utenrettslig erklæring eller av forelegg, avbrytes fristen når den siktede meddeles siktelsen. For slik meddelelse gjelder domstolloven § 146 annet ledd tilsvarende. Fristavbrytelsen taper sin virkning når forfølgningen innstilles uten at beslutningen omgjøres av overordnet påtalemyndighet innen fristen i straffeprosessloven § 75 annet ledd. Det samme gjelder når forfølgningen blir stanset på ubestemt tid. Ved beregningen av om foreldelse er inntrådt, skal forfølgningstiden regnes med. Dette gjelder likevel ikke dersom forfølgningen er stanset fordi den siktede har unndratt seg forfølgningen.

Fristen for når en sak foreldes stopper når en person blir siktet. Avbrytelsen opphører dersom saken legges bort eller stanses på ubestemt tid, med mindre personen har skjult seg for politiet.AI

Se ogsåStraffeloven § 86Straffeprosessloven § 82Domstolloven § 146 første leddStraffeprosessloven § 75

§ 89

Foreldelse av straffansvar for foretak

Fristen for foreldelse av straffansvaret for foretak beregnes ut fra strafferammen for enkeltpersoner i det straffebud som er overtrådt. Avbrytes fristen overfor noen som har handlet på vegne av et foretak, gjelder avbrytelsen også overfor foretaket.

Reglene for når straffansvar for bedrifter foreldes, baseres på strafferammen for enkeltpersoner. Hvis foreldelsesfristen avbrytes for en person som har handlet på vegne av bedriften, gjelder dette også for bedriften.AI

referert av 1 →

§ 90

Suspensjon av foreldelse under konkurs og gjeldsforhandling

Foreldelsesfristen for overtredelse av §§ 392 til 394 og kapittel 31 om kreditorvern løper ikke under konkurs eller gjeldsforhandling etter loven. Fristen kan likevel ikke forlenges med mer enn 5 år etter denne paragraf.

Foreldelsesfristen for visse økonomiske lovbrudd stopper mens det pågår konkurs eller gjeldsforhandling. Denne pausen kan maksimalt vare i 5 år.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåStraffeloven § 392Straffeloven § 394Straffeloven § 31omtalt i 8 kilder →

§ 91

Straffansvar som ikke foreldes

Straffansvaret for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger foreldes ikke dersom handlingene kan straffes med fengsel i 15 år eller mer. Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 291 andre ledd, 293, 299 og 302 foreldes ikke. Straffansvaret for overtredelser av §§ 175, 175 b og 355 a foreldes heller ikke såfremt en dødsfølge inngår i vurderingen av om lovbruddet er grovt. Har noen i samme handling begått flere lovbrudd hvorav ett ikke foreldes etter første ledd, foreldes ingen av lovbruddene.

Enkelte svært alvorlige lovbrudd foreldes aldri. Dette gjelder blant annet folkemord, terrorhandlinger og visse andre grove lovbrudd. Hvis flere lovbrudd er begått i samme handling, og ett av dem ikke foreldes, gjelder dette for alle lovbruddene.AI

Endret 10. april 2026 · i kraft 10. april 2026
Endringshistorikk (5)
  • 10. april 2026Ikraftsetting av og overgangsbestemmelser til lov 10. april 2026 nr. 13 om endringer i straffeloven
  • 10. april 2026Endringslov til straffeloven
  • 20. juni 2025Endringslov til straffeloven
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 86 om endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.)
  • 7. mars 2008Endringslov til straffeloven 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mars 2008 nr. 4, 19 juni 2015 nr. 65, 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592, se lovens del V nr. 3), 20 juni 2025 nr. 86 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1123), 10 april 2026 nr. 13 (i kraft 10 april 2026 iflg. res. 10 april 2026 nr. 567, se vedtaket for overgangsbestemmelse).

Se ogsåStraffeloven § 275Straffeloven § 291Straffeloven § 293Straffeloven § 299omtalt i 16 kilder →referert av 1 →

§ 92

Foreldelsesfristen for inndragningsansvar

For foreldelse av inndragningsansvar gjelder foreldelsesfristene i § 86, men fristen skal ikke være kortere enn 5 år. For inndragning etter §§ 67 og 68 skal fristen ikke være kortere enn 10 år.

Bestemmelsen fastslår tidsfrister for når staten ikke lenger kan kreve inndragning av verdier. Fristen er normalt minst 5 år, men i visse tilfeller minst 10 år.AI

Endret 12. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 12 juni 2026 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåStraffeloven § 86Straffeloven § 67Straffeloven § 68 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 93

Foreldelsesfristen for idømt frihetsstraff, samfunnsstraff og ungdomsstraff

Idømt fengselsstraff faller bort ved foreldelse etter følgende frister: a) 5 år for fengsel inntil 1 år, b) 10 år for fengsel i mer enn 1 år og inntil 4 år, c) 15 år for fengsel i mer enn 4 år og inntil 8 år, d) 20 år for fengsel i mer enn 8 år og inntil 20 år, e) 30 år for fengsel i mer enn 20 år. Er fullbyrding av fengselsstraff delvis utsatt etter § 34 første ledd første punktum, regnes fristen særskilt for den betingede og den ubetingede delen av straffen. Idømt forvaring foreldes etter reglene i første ledd på grunnlag av den fastsatte lengstetiden som forvaringen ikke må overstige, jf. § 43 første ledd første og annet punktum. Idømt samfunnsstraff foreldes etter reglene i første ledd på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen som er fastsatt, jf. § 49 første ledd bokstav b. Ved løslatelse på prøve fra frihetsstraff beregnes fristen for reststraffen på grunnlag av den gjenstående straffetiden. Tilsvarende gjelder når fullbyrdingen avbrytes på annen måte og ved avbrutt samfunnsstraff. Idømt ungdomsstraff foreldes etter reglene i første ledd på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen som er fastsatt, jf. § 52 b første ledd bokstav b. Reglene i femte ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

Denne regelen bestemmer når en idømt straff faller bort fordi det har gått for lang tid. Foreldelsesfristen avhenger av hvor lang fengselsstraff som er idømt.AI

Endret 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

Se ogsåStraffeloven § 34Straffeloven § 43Straffeloven § 49Straffeloven § 52 bomtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 94

Utgangspunktet for foreldelsesfristen etter § 93

Foreldelsesfristen for idømt frihetsstraff regnes fra den dag dommen er endelig. Det løper ingen foreldelsesfrist så lenge fullbyrdingen ikke kan settes i verk fordi den domfelte utholder annen frihetsberøvelse i medhold av dom eller samfunnsstraff. Er det truffet avgjørelse om gjeninnsetting på reststraff etter en prøveløslatelse, regnes foreldelsesfristen for reststraffen fra den dag avgjørelsen om gjeninnsetting er endelig. Avbrytes fullbyrdingen på annen måte enn ved prøveløslatelse, regnes fristen fra avbrytelsen. Foreldelsesfristen for samfunnsstraff regnes fra den dag dommen er endelig. Annet ledd og tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Det samme gjelder § 97 tredje ledd. Er det ved betinget dom eller benådning gitt utsettelse med fullbyrdingen av straffen, løper ingen foreldelsesfrist i prøvetiden.

Reglene forklarer når tiden begynner å gå før en straff foreldes. Fristen starter normalt når dommen er endelig, men kan stoppes hvis den domfelte allerede soner annen straff eller er i prøvetid.AI

Se ogsåStraffeloven § 93Straffeloven § 97referert av 1 →

§ 95

Avbrytelse av foreldelsesfristen etter § 93

Fristen etter § 93 avbrytes ved at fullbyrding av straffen blir påbegynt, eller ved at den domfelte blir pågrepet for å sikre fullbyrdingen.

Fristen for når en straff ikke lenger kan gjennomføres, stopper dersom straffen begynner å bli fullbyrdet. Det samme skjer dersom den domfelte blir pågrepet for å sikre at straffen blir gjennomført.AI

Se ogsåStraffeloven § 93omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 96

Idømt straff som ikke foreldes

Idømt straff for overtredelser som nevnt i § 91, foreldes ikke.

Straff som er idømt for visse alvorlige lovbrudd, foreldes ikke. Det betyr at straffen fortsatt må gjennomføres uansett hvor lang tid som går.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mars 2008 nr. 4, 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592, se lovens del V nr. 3).

Se ogsåStraffeloven § 91omtalt i 2 kilder →

§ 97

Foreldelse av ilagt bot

Ilagt bot faller bort 10 år etter at forelegget eller dommen ble endelig. Foreldelse av boten er uten betydning for utleggspant eller annen sikkerhet som er stiftet innen fristens utløp. Fengselsstraff idømt etter § 55 faller bort når ikke fullbyrding av straffen er påbegynt innen 5 år etter at dommen er endelig. Det løper ingen foreldelsesfrist så lenge fullbyrdingen ikke kan settes i verk fordi den domfelte utholder annen frihetsberøvelse i medhold av dom eller samfunnsstraff.

En bot faller bort 10 år etter at den ble endelig fastsatt. Fengselsstraff faller bort hvis den ikke er påbegynt innen 5 år etter endelig dom, med mindre personen allerede soner annen straff.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåStraffeloven § 55omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 99

Foreldelse av ilagt inndragning

Ilagt inndragning faller bort 5 år etter at forelegget eller dommen ble endelig. For inndragning av utbytte, herunder inndragning etter § 68, er fristen likevel 10 år. Foreldelse av inndragningen er uten betydning for utleggspant eller annen sikkerhet som er stiftet innen fristens utløp. Et inndragningskrav som er besluttet dekket ved utleggstrekk før foreldelse inntrer, kan delta i trekket i ytterligere to år.

Krav om inndragning av verdier bortfaller etter en viss tid. Fristen varierer avhengig av hva som skal inndras. Allerede stilt sikkerhet eller pågående utleggstrekk kan i visse tilfeller fortsette.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåStraffeloven § 68 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 100

Bortfall av straff- og inndragningsansvar mv. ved den skyldiges eller ansvarliges død

Straffansvar faller bort ved den skyldiges død. Inndragningsansvar faller bort ved den ansvarliges død. Gjelder det inndragning av utbytte, herunder inndragning etter § 68 og § 72 annet ledd, kan sak likevel fremmes, og ilagt inndragning kan fullbyrdes dersom det blir besluttet ved kjennelse av den retten som har pådømt saken i første instans, eller av den tingrett som saken hører under etter straffeprosessloven § 12 når inndragningen er vedtatt ved forelegg. Retten kan beslutte inndragning av et beløp istedenfor en ting.

Straffeansvar og ansvar for inndragning bortfaller når den skyldige dør. Unntaket er inndragning av utbytte, som i visse tilfeller kan gjennomføres via en rettsavgjørelse.AI

Endret 12. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 12 juni 2026 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåStraffeloven § 68 første leddStraffeloven § 72Straffeprosessloven § 12omtalt i 1 kilde →

Del 2. De straffbare handlingene

Kapittel 16. Folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse

§ 101

Folkemord

For folkemord straffes den som i hensikt helt eller delvis å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe a) dreper ett eller flere medlemmer av gruppen, b) forårsaker betydelig skade på kropp eller helse til ett eller flere medlemmer av gruppen, c) utsetter ett eller flere medlemmer av gruppen for levevilkår som tar sikte på å fysisk ødelegge gruppen, helt eller delvis, d) iverksetter tiltak overfor ett eller flere medlemmer av gruppen som tar sikte på å forhindre fødsler innenfor gruppen, eller e) med makt overfører ett eller flere barn fra gruppen til en annen gruppe. Til straff for medvirkning er forsett om hovedforøverens ødeleggelseshensikt tilstrekkelig. Straffen for folkemord er fengsel inntil 30 år.

Denne bestemmelsen gjør det straffbart å forsøke å ødelegge nasjonale, etniske, rasemessige eller religiøse grupper. Dette kan skje gjennom drap, alvorlig skade, umenneskelige levevilkår, hindring av fødsler eller tvangsflytting av barn.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4 (ikr. 7 mars 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 225), endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 6 kilder →referert av 5 →

§ 102

Forbrytelse mot menneskeheten

For forbrytelse mot menneskeheten straffes den som, som ledd i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning, a) dreper en person, b) utrydder en befolkning helt eller delvis, herunder utsetter den eller deler av den for levekår som tar sikte på å utrydde befolkningen helt eller delvis, c) gjør en person til slave, d) deporterer eller tvangsflytter en befolkning i strid med folkeretten, e) fengsler eller på annen alvorlig måte berøver en person friheten i strid med grunnleggende folkerettslige regler, f) torturerer en person i vedkommendes varetekt eller kontroll ved å forårsake alvorlig psykisk eller fysisk smerte, g) utsetter en person for voldtekt, seksuelt slaveri eller tvungen prostitusjon, tvungent svangerskap, tvangssterilisering eller annen tilsvarende grov seksuell vold, h) utsetter en identifiserbar gruppe for forfølgelse ved å berøve ett eller flere medlemmer av gruppen grunnleggende menneskerettigheter på politisk, rasemessig, nasjonalt, etnisk, kulturelt, religiøst, kjønnsbasert eller annet folkerettsstridig grunnlag, i) på vegne av, eller med samtykke, støtte eller tillatelse av en stat eller en politisk organisasjon bidrar til at en person forsvinner ufrivillig, med det forsett å unndra vedkommende fra lovens beskyttelse for et lengre tidsrom, j) innenfor rammen av et institusjonalisert regime basert på én rasemessig gruppes systematiske undertrykking og dominans over en eller flere andre rasemessige grupper begår en apartheidforbrytelse ved å foreta umenneskelige handlinger av samme eller liknende art som de som er omfattet av paragrafen her i den hensikt å opprettholde regimet, eller k) begår en annen umenneskelig handling av liknende art som forårsaker store lidelser eller alvorlig skade på kropp eller helse. Straffen for forbrytelse mot menneskeheten er fengsel inntil 30 år.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4 (ikr. 7 mars 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 225), endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 103

Krigsforbrytelse mot person

For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med en væpnet konflikt a) dreper en beskyttet person, b) påfører en beskyttet person stor lidelse eller betydelig skade på kropp eller helse, særlig ved tortur eller annen grusom eller umenneskelig behandling, c) gjør en beskyttet person til slave, d) utsetter en beskyttet person for voldtekt, seksuelt slaveri, tvungen prostitusjon, tvungent svangerskap, tvungen sterilisering eller annen tilsvarende grov seksuell vold, e) tar en beskyttet person som gissel, f) utskriver eller verver barn under 18 år til væpnede styrker eller bruker dem aktivt til å delta i fiendtlighetene, g) utsetter en beskyttet person for et medisinsk eller vitenskapelig eksperiment som ikke skjer i personens interesse og som medfører alvorlig fare for personens liv eller helse, h) i strid med folkeretten deporterer eller tvangsflytter en beskyttet person fra et område hvor personen lovlig oppholder seg eller ulovlig sperrer inne en beskyttet person, i) ilegger eller iverksetter en straff mot en beskyttet person uten at personen først har fått en rettferdig rettergang i samsvar med folkeretten, j) grovt krenker en beskyttet persons verdighet ved ydmykende eller nedverdigende behandling, eller k) skader en stridende som har overgitt seg eller er kampudyktig. Ved internasjonal væpnet konflikt straffes også den som a) overfører en del av sin egen sivilbefolkning til et okkupert område, b) tvinger en av motpartens borgere til å delta i stridshandlinger mot eget land, eller c) tvinger en beskyttet person til å tjenestegjøre i en fiendtlig makts væpnede styrker. En beskyttet person er en person som ikke, eller ikke lenger, tar aktiv del i fiendtlighetene, eller som for øvrig er beskyttet etter folkeretten. Straffen for krigsforbrytelse mot person er fengsel inntil 15 år, men inntil 30 år i de tilfellene som er nevnt i første ledd bokstav a til e eller for øvrig hvis forbrytelsen er grov. Ved avgjørelsen av om forbrytelsen er grov, skal det blant annet legges vekt på dens skadepotensial og skadevirkninger, og på om den er begått som ledd i en plan eller målsetting om eller som ledd i en omfattende utøvelse av slike forbrytelser.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4 (ikr. 7 mars 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 225), endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 4 →

§ 104

Krigsforbrytelse mot eiendom og sivile rettigheter

For krigsforbrytelse dømmes den som i forbindelse med en væpnet konflikt a) plyndrer, b) i stor målestokk ødelegger, beslaglegger eller konfiskerer eiendom uten at det er strengt nødvendig av hensyn til krigføringen, eller c) erklærer motpartens borgeres sivile rettigheter, eller deres mulighet for å få disse prøvd for domstolene, opphevet eller midlertidig satt ut av kraft. Krigsforbrytelse mot eiendom eller sivile rettigheter straffes med fengsel inntil 10 år, men inntil 30 år når forbrytelsen er grov, jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.

Det er ulovlig å plyndre eller ødelegge eiendom i stor skala under en væpnet konflikt dersom det ikke er strengt nødvendig for krigføringen. Det er også forbudt å oppheve sivile rettigheter for borgerne til motparten.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4 (ikr. 7 mars 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 225).

Se ogsåStraffeloven § 103 første leddreferert av 1 →

§ 105

Krigsforbrytelse mot humanitære innsatser eller kjennemerker

For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med en væpnet konflikt a) retter et angrep mot personell, anlegg, materiell, enheter eller kjøretøy som er involvert i humanitært hjelpearbeid eller fredsbevarende operasjoner i samsvar med FN-pakten, så langt disse har krav på folkerettslig beskyttelse for sivile personer eller eiendom, b) retter et angrep mot personell, bygninger, materiell, sanitetsenheter eller transporter som etter folkeretten har rett til å benytte et av Genèvekonvensjonenes og tilleggsprotokollenes særskilt beskyttede kjennemerker eller en annen identifikasjonsmetode som viser at de er beskyttet etter Genèvekonvensjonene, eller c) misbruker parlamentærflagg, fiendens eller De forente nasjoners flagg, militære kjennetegn eller uniformer eller misbruker de særskilt beskyttede kjennemerker som nevnt i bokstav b, slik at noen dør eller påføres betydelig skade. Straff for krigsforbrytelse mot humanitære innsatser eller kjennemerker er fengsel inntil 10 år, men inntil 30 år i de tilfellene som er nevnt i bokstav c og for øvrig når forbrytelsen er grov, jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.

Det er ulovlig å angripe folk, utstyr eller bygninger knyttet til humanitær hjelp og fredsbevarende operasjoner under en væpnet konflikt. Det er også forbudt å misbruke beskyttede symboler, flagg eller uniformer dersom dette fører til død eller alvorlig skade.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4 (ikr. 7 mars 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 225).

Se ogsåStraffeloven § 103 første leddreferert av 1 →

§ 106

Krigsforbrytelse gjennom anvendelse av forbudte stridsmetoder

For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med en væpnet konflikt a) retter et angrep mot sivilbefolkningen som sådan eller sivile enkeltpersoner som ikke deltar i fiendtlighetene, b) benytter utsulting av sivile som stridsmetode ved å frata, unndra eller nekte dem tilgang til mat eller gjenstander som er uunnværlige for at de skal overleve, eller i strid med folkeretten forhindrer hjelpeforsyninger, c) iverksetter et angrep med kunnskap om at et slikt angrep vil forårsake tap av sivile personers liv, skade på sivile personer, skade på sivile gjenstander eller skade på naturmiljøet, som vil være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og umiddelbare samlede militære fordel, d) anvender en beskyttet persons tilstedeværelse for å oppnå at visse steder, områder eller væpnede styrker ikke kan gjøres til gjenstand for militære operasjoner, e) retter et angrep mot byer, steder, bosettinger eller bygninger som ikke forsvares og som ikke utgjør militære mål, eller mot demilitariserte soner, f) retter et angrep mot bygninger som er viet til religion, utdanning, kunst, vitenskap eller velgjørende formål, mot historiske minnesmerker, kulturminner, sykehus og samlingssteder for syke og sårede eller mot annen sivil gjenstand som ikke utgjør militære mål, g) ved å forlede noen til å tro at de har rett til beskyttelse eller plikt til å gi beskyttelse i henhold til folkeretten og med den hensikt å svikte denne tilliten, dreper eller sårer noen som tilhører motpartens borgere eller væpnede styrker, eller h) erklærer eller truer med at det ikke vil bli vist nåde. Straffen for krigsforbrytelse ved anvendelse av forbudte stridsmetoder er fengsel inntil 15 år, men inntil 30 år der forbrytelsen omfatter forsettlig drap av en sivil eller annen beskyttet person eller for øvrig hvis forbrytelsen er grov, jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4 (ikr. 7 mars 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 225).

Se ogsåStraffeloven § 103 første ledd

§ 107

Krigsforbrytelse gjennom anvendelse av forbudte stridsmidler

For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med en væpnet konflikt a) bruker gift eller giftige våpen, b) bruker biologiske eller kjemiske våpen, c) bruker kuler som lett utvider seg eller blir flate i den menneskelige kroppen, eller d) bruker et annet stridsmiddel som er i strid med folkeretten. Straffen for krigsforbrytelse ved anvendelse av forbudte stridsmidler er fengsel inntil 15 år, men inntil 30 år der forbrytelsen omfatter forsettlig drap av en sivil eller annen beskyttet person eller for øvrig hvis forbrytelsen er grov, jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.

Det er ulovlig å bruke visse våpen og stridsmidler i væpnede konflikter. Dette inkluderer gift, biologiske og kjemiske våpen, samt kuler som utvider seg i kroppen. Brudd på dette straffes med fengsel.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4 (ikr. 7 mars 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 225), endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 103 første leddreferert av 5 →

§ 108

Forbund om og tilskynding til folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse

Med fengsel inntil 10 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå lovbrudd som nevnt i §§ 101 til 107. Det samme gjelder den som direkte og offentlig tilskynder noen til å begå et slikt lovbrudd.

Det er straffbart å planlegge folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser sammen med andre. Det er også ulovlig å oppfordre andre til å begå slike handlinger offentlig og direkte.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4 (ikr. 7 mars 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 225).

Se ogsåStraffeloven § 101Straffeloven § 107referert av 1 →

§ 109

Overordnedes ansvar

For krenkelse av overordnedes ansvar straffes en militær eller sivil leder eller en som faktisk opptrer som det, dersom personer under vedkommendes effektive myndighet og kontroll begår en forbrytelse som nevnt i §§ 101 til 107, når forbrytelsen er et resultat av at lederen ikke har utøvd forsvarlig kontroll over dem, og lederen a) visste eller burde ha visst at de underordnede hadde påbegynt en slik forbrytelse eller at den var umiddelbart forestående, og b) unnlot å iverksette nødvendige og rimelige tiltak som sto i vedkommendes makt for å hindre eller stanse forbrytelsen, eller å rapportere forholdet til en kompetent myndighet for strafforfølgning. Straffen er fengsel inntil 10 år, men inntil 30 år der forbrytelsen er grov. Ved vurderingen av om forbrytelsen er grov, skal det legges vekt på hvor alvorlige og omfattende forbrytelser de underordnede har begått og i hvilken grad den overordnede er å bebreide.

En militær eller sivil leder kan straffes hvis personer under lederens kontroll begår visse alvorlige forbrytelser. Dette gjelder når lederen ikke har utøvd forsvarlig kontroll, og unnlater å hindre forbrytelsen eller rapportere den til myndighetene.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4 (ikr. 7 mars 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 225).

Se ogsåStraffeloven § 101Straffeloven § 107referert av 2 →

§ 110

Minstestraff

Straff som utmåles etter bestemmelsene i dette kapitlet kan ikke settes under minstestraffen som er bestemt i straffebud som i mangel av kapittel 16 ville ha rammet handlingen det domfelles for.

Denne bestemmelsen fastslår at straffen for forbrytelser i dette kapitlet ikke kan være lavere enn minstestraffen som gjelder for den samme handlingen i andre deler av loven.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4 (ikr. 7 mars 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 225).

Kapittel 17. Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser

§ 111

Krenkelse av Norges selvstendighet og fred

Med fengsel inntil 15 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norge eller en del av Norge a) innlemmes i en annen stat, b) blir underlagt en fremmed stats herredømme, c) eller en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap med, blir påført krig eller fiendtligheter, d) påføres vesentlige begrensninger i sin selvbestemmelsesrett, eller e) løsrives.

Det er straffbart å bruke makt, trusler eller andre ulovlige midler for å true Norges selvstendighet. Dette gjelder handlinger som kan føre til at Norge blir tatt over av en annen stat, løsrevet eller får begrenset sin rett til å bestemme selv.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 10 kilder →referert av 4 →

§ 112

Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred

Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om a) den har hatt særlig alvorlige virkninger for Norge, b) den er gjennomført ved en organisert væpnet aksjon, under utnyttelse av frykt for inngrep av en fremmed stat, eller ved trussel om dette, c) gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste sivile eller militære ledelse, d) handlingen har medført tap eller fare for tap av menneskeliv.

Det er straffbart med grove krenkelser av Norges selvstendighet og fred. Om handlingen er grov, vurderes ut fra virkningene, hvordan den ble utført, hvem som gjorde det, eller om liv gikk tapt.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

referert av 4 →

§ 113

Krenkelse av Norges statsforfatning

Den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norges statsforfatning forandres, straffes med fengsel inntil 15 år.

Det er straffbart å bruke makt, trusler eller andre ulovlige metoder for å skape fare for at Norges statsforfatning blir endret. Brudd på denne regelen kan straffes med fengsel i inntil 15 år.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 10 kilder →referert av 2 →

§ 114

Grov krenkelse av Norges statsforfatning

Grov krenkelse av Norges statsforfatning straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a til d.

Det er straffbart med grov krenkelse av Norges statsforfatning. Slike handlinger kan straffes med fengsel i inntil 21 år.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

Se ogsåStraffeloven § 112

§ 115

Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet

Med fengsel inntil 10 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Kongen, Regenten, regjeringen, Stortinget, Høyesterett eller Riksretten, eller et medlem av disse institusjonene, hindres eller påvirkes i sin virksomhet.

Det er straffbart å bruke makt, trusler eller andre ulovlige metoder for å hindre eller påvirke virksomheten til Norges høyeste statsorganer eller deres medlemmer.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 10 kilder →referert av 2 →

§ 116

Grovt angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet

Grovt angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om angrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a til d.

Det er straffbart å gjennomføre et grovt angrep på virksomheten til de høyeste statsorganene. Slike handlinger kan straffes med fengsel i inntil 21 år.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

Se ogsåStraffeloven § 112omtalt i 1 kilde →

§ 117

Inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved bruk av makt, vold eller trusler, eller på annen ulovlig og organisert måte, griper inn i virksomheten til viktige samfunnsinstitusjoner som for eksempel en offentlig myndighet, et politisk parti eller et medieforetak, og derved setter betydelige samfunnsinteresser i fare.

Det er straffbart å bruke makt, vold, trusler eller andre ulovlige og organiserte metoder for å forstyrre viktige samfunnsinstitusjoner. Dette gjelder når handlingen setter betydelige samfunnsinteresser i fare.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 10 kilder →referert av 2 →

§ 118

Grovt inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner

Grovt inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om inngrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a til d.

Det er straffbart med grove inngrep mot viktige samfunnsinstitusjoner. Slike handlinger kan straffes med fengsel i inntil 15 år.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

Se ogsåStraffeloven § 112

§ 119

Landssvik

Med fengsel inntil 10 år straffes den som i krig, under okkupasjon eller en internasjonal væpnet konflikt på norsk territorium, eller ved overhengende fare for dette, yter fienden eller okkupasjonsmakten bistand mot Norge eller skader den norske forsvarsevnen. På samme måte straffes den som skader forsvarsevnen til en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap med.

Det er straffbart å hjelpe fienden eller en okkupasjonsmakt mot Norge i krig eller under okkupasjon. Det er også ulovlig å skade Norges egen forsvarsevne eller forsvarsevnen til land Norge er alliert med.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 10 kilder →referert av 2 →

§ 120

Grovt landssvik

Grovt landssvik straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om landssviket er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a, c og d.

Grovt landssvik er en alvorlig forbrytelse som kan straffes med fengsel i inntil 21 år. Ved vurderingen av om landssviket er grovt, legges det særlig vekt på bestemte forhold i loven.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

Se ogsåStraffeloven § 112omtalt i 6 kilder →

§ 120 a

Angrep på norske og allierte styrker

Med fengsel inntil 10 år straffes den som rettsstridig bærer våpen eller deltar i militær operasjon mot norske militære styrker. På samme måte straffes den som foretar slik handling mot militære styrker som deltar i en internasjonal operasjon sammen med norske styrker.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 52 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 670).

referert av 1 →

§ 120 b

Grovt angrep på norske og allierte styrker

Grovt angrep på norske og allierte styrker straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om angrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på om det har hatt særlig alvorlige virkninger for norske eller allierte styrker, om det er gjennomført ved en organisert væpnet aksjon og om det har medført tap eller fare for tap av menneskeliv.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 52 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 670).
§ 121

Etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som til fordel for en fremmed stat, terrororganisasjon eller uten aktverdig grunn samler inn eller setter seg i besittelse av en hemmelig opplysning som, om den blir kjent for en slik stat, terrororganisasjon eller for øvrig avsløres, kan skade grunnleggende nasjonale interesser som gjelder a) forsvars-, sikkerhets- og beredskapsmessige forhold, b) de øverste statsorganenes virksomhet, sikkerhet eller handlefrihet, c) forholdet til andre stater, d) sikkerhetsopplegg for fremmede staters representasjon og ved større nasjonale og internasjonale arrangementer, e) samfunnets infrastruktur, så som mat-, vann- og energiforsyning, samferdsel og telekommunikasjon, helseberedskap eller bank- og pengevesen, eller f) norske naturressurser.

Det er straffbart å samle inn eller skaffe seg hemmelige opplysninger som kan skade grunnleggende nasjonale interesser. Dette gjelder når opplysningene er til fordel for en fremmed stat, en terrororganisasjon eller skaffes uten aktverdig grunn.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 27 kilder →referert av 14 →

§ 122

Grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter

Grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om etterretningsvirksomheten er grov, skal det særlig legges vekt på om a) gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste sivile eller militære ledelse, b) gjerningspersonen hadde til hensikt å avsløre opplysningen til en fremmed stat eller terrororganisasjon, c) en avsløring ville ha voldt betydelig skade.

Det er straffbart med grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter. Om handlingen er grov, avhenger av hvem som gjør det, hvem informasjonen skal gis til, og om det kunne ført til betydelig skade.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.
§ 123

Avsløring av statshemmeligheter

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som uten aktverdig grunn offentliggjør, overleverer eller på annen måte avslører en hemmelig opplysning som kan skade grunnleggende nasjonale interesser som nevnt i § 121. Den som avslører en slik opplysning til en fremmed stat eller terrororganisasjon, anses ikke for å ha en aktverdig grunn.

Det er straffbart å avsløre hemmelig informasjon som kan skade grunnleggende nasjonale interesser. Straffen kan være bot eller fengsel i inntil 3 år. Det regnes aldri som en gyldig grunn dersom opplysningene gis til en fremmed stat eller en terrororganisasjon.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

Se ogsåStraffeloven § 121omtalt i 14 kilder →referert av 13 →

§ 124

Grov avsløring av statshemmeligheter

Grov avsløring av en statshemmelighet straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om avsløringen er grov, skal det særlig legges vekt på om a) gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste sivile eller militære ledelse, b) hemmeligheten er betrodd gjerningspersonen i tjeneste eller arbeid, c) hemmeligheten er avslørt til en fremmed stat eller en terrororganisasjon, d) betydelig skade er voldt.

Det er straffbart med grov avsløring av statshemmeligheter. Om noe er grovt, avhenger blant annet av hvem som gjør det, hvem informasjonen gis til, og om det er skjedd betydelig skade.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

referert av 1 →

§ 126

Annen ulovlig etterretning

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som på norsk område til fordel for en fremmed stat eller terrororganisasjon a) innsamler opplysninger om personlige forhold, når meddelelse av disse kan volde fare for noens liv, helse, frihet eller eiendom, eller b) innsamler opplysninger som kan skade andre staters sikkerhetsinteresser.

Det er straffbart å samle inn opplysninger på norsk område for en fremmed stat eller terrororganisasjon dersom dette kan skade personers liv, helse, frihet, eiendom eller andre staters sikkerhetsinteresser.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 12 kilder →referert av 10 →

§ 127

Forbund om krenkelse av Norges selvstendighet og forfatning mv

Med fengsel inntil 6 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå lovbrudd som nevnt i §§ 111-120 a, § 123 eller § 124.

Det er straffbart å inngå en avtale med andre om å begå visse alvorlige lovbrudd mot Norges selvstendighet og forfatning.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 52 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 670).

Se ogsåStraffeloven § 111Straffeloven § 123Straffeloven § 124omtalt i 16 kilder →referert av 12 →

§ 128

Ulovlig militær virksomhet

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som danner en privat organisasjon av militær karakter her i riket, eller deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en slik organisasjon. På samme måte straffes den som her i riket rekrutterer noen til militær virksomhet for en fremmed stat.

Det er forbudt å starte, være medlem i eller støtte private militære organisasjoner i Norge. Det er også ulovlig å rekruttere folk til militær tjeneste for en fremmed stat i Norge.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 5 kilder →referert av 9 →

§ 129

Straff for deltakelse mv. i voldelig sammenslutning med politiske mål

Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en sammenslutning som har til formål ved grovt skadeverk, sabotasje, vold eller tvang eller trusler om dette å begå en handling som nevnt i §§ 111-120 eller på annen måte forstyrre samfunnsordenen eller oppnå innflytelse i offentlige anliggender, når sammenslutningen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler. Medvirkning straffes ikke.

Det er straffbart å danne, delta i eller støtte grupper som bruker vold, sabotasje eller trusler for å påvirke samfunnet eller offentlige anliggender. Dette gjelder når gruppen har tatt grep for å gjennomføre målene sine med ulovlige midler.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

Se ogsåStraffeloven § 111referert av 7 →

§ 130

Påvirkning fra fremmed etterretning

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør bidrar i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, når virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser.

Det er straffbart å samarbeide med fremmed etterretning for å påvirke beslutninger eller folks meninger hvis dette kan skade viktige samfunnsinteresser. Brudd på regelen kan straffes med bot eller fengsel i inntil 3 år.AI

Endret 31. mai 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 31 mai 2024 nr. 25 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 871).

omtalt i 3 kilder →referert av 9 →

§ 130 a

Grov påvirkning fra fremmed etterretning

Grov overtredelse av § 130 straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på a) overtredelsens karakter og omfang, b) om gjerningspersonen i kraft av sin stilling nyter en særlig tillit, c) om overtredelsen av andre grunner er særlig samfunnsskadelig, og d) om gjerningspersonen har skaffet seg selv eller andre en betydelig vinning.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 31 mai 2024 nr. 25 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 871).

Se ogsåStraffeloven § 130

Kapittel 18. Terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger

§ 131

Terrorhandlinger

En straffbar handling som nevnt i §§ 138 til 141, § 142 første ledd, §§ 143-144, 192, 238, 239, 240, 255, 257, 274, 275 og 355, anses som terrorhandling og straffes med fengsel inntil 21 år dersom den er begått med terrorhensikt som nevnt i annet ledd. Terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt i første ledd begås i den hensikt a) å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern, b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller c) urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en mellomstatlig organisasjon. Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som nevnt i første ledd eller § 132, og foretar handlinger som legger til rette for og peker mot gjennomføringen, straffes for forsøk. Forsøket straffes mildere enn fullbyrdet overtredelse. § 16 annet ledd gjelder tilsvarende. Straffen kan ikke settes under minstestraffen i bestemmelsene som er nevnt i første ledd.

Visse straffbare handlinger regnes som terror dersom de er gjort med terrorhensikt. Dette innebærer å skape alvorlig frykt, forstyrre viktige samfunnsfunksjoner eller tvinge myndigheter til å handle. Forsøk på slike handlinger er også straffbart.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687), 21 juni 2017 nr. 90 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 821).

Se ogsåStraffeloven § 138Straffeloven § 141Straffeloven § 142 første leddStraffeloven § 143omtalt i 26 kilder →referert av 20 →

§ 132

Grove terrorhandlinger

Grov overtredelse av § 131 straffes med fengsel inntil 30 år. Ved avgjørelsen av om terrorhandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den a) har medført tap av flere menneskeliv eller svært omfattende ødeleggelse av eiendom eller miljø, eller særlig nærliggende fare for det, b) er utført med særlig skadelige midler, c) er begått av en person som i kraft av sin stilling nyter en særlig tillit som kan utnyttes til å gjennomføre en terrorhandling.

Grove terrorhandlinger straffes med fengsel i inntil 30 år. Det legges særlig vekt på om handlingen førte til flere dødsfall, store ødeleggelser, bruk av skadelige midler eller misbruk av en tillitsstilling.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

Se ogsåStraffeloven § 131omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 133

Terrorforbund

Med fengsel inntil 10 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhandling ved å inngå forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 138, 139, 141, 141 a, 142, 143 eller 144. Med fengsel inntil 3 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 137 eller 140.

Det er straffbart å planlegge eller forberede terrorhandlinger ved å inngå en avtale med andre om å begå slike handlinger. Straffen varierer avhengig av hvilken type straffbar handling det er snakk om.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 21 juni 2019 nr. 50 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 779).

Se ogsåStraffeloven § 131Straffeloven § 138Straffeloven § 139Straffeloven § 141omtalt i 6 kilder →referert av 7 →

§ 134

Terrortrusler

Den som truer med å begå en handling som nevnt i § 131 eller §§ 137 til 144, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom trusselen leder til en følge som nevnt i § 131 annet ledd, straffes handlingen med fengsel inntil 21 år.

Det er straffbart å true med å begå terrorhandlinger. Straffen avhenger av om trusselen fører til alvorlige følger.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

Se ogsåStraffeloven § 131Straffeloven § 137Straffeloven § 144omtalt i 4 kilder →referert av 11 →

§ 135

Terrorfinansiering

Med fengsel inntil 10 år straffes den som rettsstridig yter, mottar, sender, fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder med hensikt eller viten om at midlene helt eller delvis skal brukes a) til å utføre en handling som nevnt i §§ 131, 134, 136 b eller §§ 137 til 144, b) av en person eller gruppe som har til formål å begå handlinger som nevnt i §§ 131, 134, 136 b eller §§ 137 til 144, når personen eller gruppen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler, c) av et foretak som noen som nevnt i bokstav b eier eller har kontroll over, eller d) av et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav b. På samme måte straffes den som stiller banktjenester eller andre finansielle tjenester til rådighet for personer eller foretak som nevnt i første ledd bokstav b, c eller d.

Det er ulovlig å gi, ta imot eller samle inn penger og verdier hvis man vet eller ønsker at de skal brukes til terrorhandlinger. Det er også straffbart å tilby bank- eller finanstjenester til personer eller firmaer som støtter slike handlinger.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 21 juni 2019 nr. 50 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 779).

Se ogsåStraffeloven § 131Straffeloven § 134Straffeloven § 137Straffeloven § 144omtalt i 9 kilder →referert av 8 →

§ 136

Oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger

Med fengsel inntil 6 år straffes den som a) offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144, b) rekrutterer noen til å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144, c) gir opplæring i metoder eller teknikker som er særlig egnet til å utføre eller bidra til utførelsen av en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144, med forsett om at ferdighetene skal brukes til dette, eller d) lar seg lære opp i metoder eller teknikker som er særlig egnet til å utføre eller bidra til utførelsen av en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144, med forsett om å bruke ferdighetene til dette eller med forsett om at opplæringen gis med dette for øyet.

Det er straffbart å rekruttere andre til terrorhandlinger eller å oppfordre til dette offentlig. Det er også ulovlig å gi eller motta opplæring i metoder som er egnet til å utføre slike handlinger.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687).

Se ogsåStraffeloven § 131Straffeloven § 134Straffeloven § 135Straffeloven § 137omtalt i 9 kilder →referert av 10 →

§ 136 a

Straff for deltakelse mv. i en terrororganisasjon

Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler. Medvirkning straffes ikke.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687).

referert av 1 →

§ 137

Medvirkning til unndragning fra straff for terrorhandlinger

Med fengsel inntil 6 år straffes den som transporterer, skjuler eller på annen måte medvirker til at noen som har begått en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 138 til 144, unndrar seg strafforfølgningen eller en idømt straff. Den som har gitt bistand som nevnt i første ledd til en av sine nærmeste, straffes ikke.

Det er straffbart å hjelpe noen som har begått terrorhandlinger med å slippe unna straff eller politijakt. Dette inkluderer å transportere eller skjule personen. Det er ikke straffbart å gi slik hjelp til sine nærmeste.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

Se ogsåStraffeloven § 131Straffeloven § 134Straffeloven § 135Straffeloven § 138referert av 5 →

§ 138

Terrorbombing

Med fengsel inntil 21 år straffes den som sender inn, anbringer, avfyrer eller detonerer et sprenglegeme eller en annen potensielt dødbringende anordning på, i eller mot et offentlig sted, et statlig eller offentlig anlegg, et offentlig infrastrukturanlegg eller et offentlig transportsystem, med forsett om å volde tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø.

Det er ulovlig å bruke sprengstoff eller andre dødelige anordninger mot offentlige steder, anlegg eller transportsystemer. Regelen gjelder når hensikten er å drepe mennesker eller påføre stor skade på personer, eiendom eller miljøet.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 4 →

§ 139

Kapring av luftfartøy og skip mv

Den som ved vold, trusler, teknologi eller på annen ulovlig måte tiltvinger seg kontroll over et luftfartøy i tjeneste eller et skip, eller på annen måte oppnår kontroll over eller griper inn i en flygning eller seilas, straffes med fengsel inntil 21 år. På samme måte straffes den som med slike midler tiltvinger seg kontroll over innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen.

Det er ulovlig å ta kontroll over fly, skip eller anlegg på kontinentalsokkelen ved bruk av vold, trusler eller andre ulovlige metoder. Den som gjør dette, kan straffes med fengsel i inntil 21 år.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 21 juni 2019 nr. 50 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 779).

omtalt i 8 kilder →referert av 5 →

§ 140

Forstyrrelse av den sikre drift av luftfartøy og skip mv

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, materiell ødeleggelse, meddelelse av feilaktig informasjon eller på annen måte forstyrrer den sikre drift av luftfartøy, flyplass, skip eller innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen, og derved volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø.

Det er straffbart å forstyrre sikker driften av fly, skip, flyplasser eller anlegg på kontinentalsokkelen. Dette gjelder dersom handlingen skjer gjennom vold, ødeleggelser eller feilaktig informasjon, og skaper fare for liv, helse, eiendom eller miljø.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 141

Bruk og utslipp av farlig stoff i tilknytning til luftfartøy og skip mv

Med fengsel inntil 15 år straffes den som volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø ved å a) bruke mot eller på et luftfartøy, et skip eller innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen et eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologisk eller kjemisk våpen, eller b) slippe ut fra et luftfartøy, et skip eller innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen et eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologisk eller kjemisk våpen, olje, flytende naturgass eller annet giftig eller farlig stoff.

Det er straffbart å bruke eller slippe ut farlige stoffer fra skip, fly eller anlegg på kontinentalsokkelen. Regelen gjelder når dette skaper fare for menneskeliv, miljø eller store materielle skader.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 21 juni 2019 nr. 50 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 779).

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 141 a

Farefull bruk av luftfartøy og skip

Med fengsel inntil 15 år straffes den som fører eller bruker et luftfartøy eller skip med forsett om derved å volde tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 50 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 779).
§ 142

Ulovlig befatning med farlig materiale mv

Med fengsel inntil 21 år straffes den som med forsett om derved å volde fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø ulovlig a) bruker eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologiske eller kjemiske våpen eller en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller b) bruker eller skader et nukleært anlegg eller forstyrrer driften av et nukleært anlegg slik at det kan oppstå stråling eller utslipp av radioaktiv materiale. På samme måte straffes den som med forsett om at noen derved skal tvinges til å gjøre, tåle eller unnlate noe, ulovlig a) bruker eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologiske eller kjemiske våpen eller en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller b) bruker eller skader et nukleært anlegg eller forstyrrer driften av et nukleært anlegg slik at det kan oppstå stråling eller utslipp av radioaktivt materiale. Med fengsel inntil 15 år straffes den som ulovlig mottar, besitter, sprer, transporterer eller på annen måte har ulovlig befatning med a) et eksplosivt eller radioaktivt materiale eller en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, når materialet eller anordningen skal brukes for å tvinge noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe eller brukes til en handling som volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø, eller b) et radioaktivt, biologisk eller kjemisk våpen, eller utstyr eller komponenter spesielt konstruert eller forberedt for fremstilling, bruk, produksjon eller levering av kjernefysisk materiale, når utstyret eller komponentene skal brukes i ulovlig kjernefysisk virksomhet. Med fengsel inntil 10 år straffes den som a) ved trusler, vold, tyveri, underslag, bedrageri eller på annen ulovlig måte søker å sette seg i besittelse av radioaktivt materiale, kjemiske eller biologiske våpen, en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller et nukleært anlegg, eller b) ulovlig bringer, sender eller forflytter radioaktivt materiale inn i eller ut av en stat.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 22 juni 2012 nr. 49.

referert av 6 →

§ 143

Gisseltaking i terrorøyemed

Med fengsel inntil 12 år straffes den som berøver noen friheten og som truer med å drepe eller skade gisselet eller med å fortsette å holde gisselet frihetsberøvet, med forsett om å tvinge en annen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.

Det er straffbart å holde noen fanget og true med vold eller fortsatt fangenskap for å tvinge noen til å gjøre, tåle eller la være å gjøre noe.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

referert av 3 →

§ 144

Angrep på en internasjonalt beskyttet person

Med fengsel inntil 21 år straffes den som begår drap på et statsoverhode, en regjeringssjef, en utenriksminister eller en annen internasjonalt beskyttet person når personen befinner seg utenfor sitt hjemland. Med fengsel inntil 15 år straffes den som berøver en slik person friheten eller skader ham på kroppen, eller begår et voldelig angrep på hans tjenestested, bolig eller transportmiddel, der angrepet volder fare for død eller betydelig skade på kropp.

Det er straffbart å drepe, skade eller sperre inne internasjonalt beskyttede personer, som statsoverhoder og utenriksministre, når de er utenfor sitt eget hjemland. Det er også straffbart med voldelige angrep på deres bolig, transport eller arbeidssted hvis det medfører fare for liv eller alvorlig personskade.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 7 →

§ 145

Deltakelse i militær virksomhet i væpnet konflikt i utlandet

Den som på rettsstridig måte deltar i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet, straffes med fengsel inntil 6 år, med mindre vedkommende deltar på vegne av en statlig styrke. Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som nevnt i første ledd, og påbegynner sin reise til området eller foretar andre handlinger som legger til rette for og peker mot gjennomføringen, straffes for forsøk. Forsøket straffes mildere enn fullbyrdet overtredelse. § 16 annet ledd gjelder tilsvarende.

Det er ulovlig å delta i militære aktiviteter i væpnede konflikter i utlandet uten lovlig grunnlag. Det er et unntak dersom man deltar på vegne av en statlig styrke. Det er også straffbart å planlegge eller reise for å delta i slik virksomhet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 52 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 670).

Se ogsåStraffeloven § 16omtalt i 5 kilder →referert av 9 →

§ 146

Rekruttering til militær virksomhet

Den som rekrutterer noen til å delta i ulovlig militær virksomhet, jf. § 145, straffes med fengsel inntil 3 år.

Det er straffbart å rekruttere andre til å delta i ulovlig militær virksomhet. Slike handlinger kan straffes med fengsel i inntil 3 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 52 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 670).

Se ogsåStraffeloven § 145omtalt i 2 kilder →referert av 7 →

Kapittel 19. Vern av offentlig myndighet og tilliten til den

§ 151

Stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirkning

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved et offentlig valg a) ved trussel eller andre ulovlige midler søker å påvirke noens avgivelse av stemme, b) ved å gi et gode eller inngå avtale om det søker å oppnå at noen forplikter seg til å stemme på en bestemt måte eller unnlate å stemme, c) opptrer slik at noen utilsiktet unnlater å stemme, eller stemmer annerledes enn tilsiktet. Med offentlig valg menes folkeavstemning, valg etter valgloven og valg etter sameloven kapittel 2.

Det er straffbart å forsøke å påvirke hvordan noen stemmer ved offentlige valg gjennom trusler, betaling eller avtaler. Det er også forbudt å handle slik at noen ved en feil stemmer annerledes enn de ville, eller ikke stemmer i det hele tatt.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 16 juni 2023 nr. 62 (i kraft 1 mai 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 553).

omtalt i 10 kilder →referert av 7 →

§ 152

Stemmesalg

Den som i et offentlig valg på grunn av et mottatt gode eller avtale om dette gir løfte om å stemme på en bestemt måte, eller om å unnlate å stemme, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Det er ulovlig å love å stemme på en bestemt måte, eller å la være å stemme, mot at man får en betaling eller en annen fordel. Brudd på denne regelen straffes med bot eller fengsel.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 153

Uberettiget valgdeltakelse

Den som i et offentlig valg stemmer uten å ha rett til det, avgir stemme i en annens navn eller stemmer mer enn én gang, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Det er ulovlig å stemme i offentlige valg hvis man ikke har stemmerett. Det er også forbudt å stemme i en annens navn eller å stemme flere ganger.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 154

Etterfølgende påvirkning av valgresultatet

Den som i et offentlig valg teller stemmer feil, fjerner eller endrer avgitte stemmer, legger til stemmer som ikke er avgitt, eller på annen måte påvirker resultatet av opptellingen, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Det er ulovlig å jukse med stemmetellingen i offentlige valg. Dette inkluderer å fjerne, endre eller legge til stemmer for å påvirke valgresultatet.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

referert av 7 →

§ 155

Vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig adferd mot offentlig tjenesteperson

Den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig adferd påvirker en offentlig tjenesteperson til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling eller hindrer en slik handling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. På samme måte straffes den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig adferd overfor en offentlig tjenesteperson eller noen av hans eller hennes nærmeste, gjengjelder en tjenestehandling. Med offentlig tjenesteperson menes enhver som utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller som har slik kompetanse i kraft av sin stilling. Som offentlig tjenesteperson anses også militære vakter, enhver som pliktmessig eller etter oppfordring yter bistand til offentlig tjenesteperson, eller sikrer dennes arbeidsplass. Første ledd gjelder også for lovbrudd mot Den internasjonale straffedomstols tjenestepersoner. Dersom det gjelder gjensidig, kan Kongen bestemme at første og annet ledd også skal anvendes på lovbrudd mot tjenestepersoner i et annet lands offentlige myndighet og i mellomstatlige organisasjoner som Norge er eller blir medlem av.

Det er forbudt å bruke vold, trusler eller skadeverk for å påvirke eller hindre en offentlig tjenesteperson i arbeidet sitt. Det er også straffbart å gjengjelde en tjenestehandling mot personen eller deres nærmeste.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 19 juni 2020 nr. 81 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1252).

omtalt i 10 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 155 a

Grov vold, grove trusler eller grovt skadeverk mot offentlig tjenesteperson

Grov vold, grove trusler eller grovt skadeverk mot offentlig tjenesteperson straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om handlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den a) var egnet til å fremkalle frykt for tap av liv eller alvorlig skade, b) er begått i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, eller c) av andre grunner er særlig samfunnsskadelig.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2020 nr. 81 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1252).
§ 155 b

Minstestraff for bruk av skytevåpen mv. mot politiet

Straffen er fengsel fra 1 inntil 10 år dersom handlingen som nevnt i § 155 består av å avfyre skytevåpen eller bruke sprengstoff eller annet redskap som er egnet til å volde fare for betydelig skade på kropp, og den offentlige tjenestepersonen er polititjenesteperson eller annen offentlig tjenesteperson som utøver politimyndighet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2020 nr. 81 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1252).

Se ogsåStraffeloven § 155

§ 155 c

Grovt uaktsom vold mv. mot offentlig tjenestemann

Grovt uaktsom overtredelse av § 155 straffes med fengsel inntil 1 år.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2020 nr. 81 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1252).

Se ogsåStraffeloven § 155

§ 156

Hindring av offentlig tjenestemann

Den som hindrer en offentlig tjenestemann i å utføre en tjenestehandling, for eksempel ved å nekte adgang til steder hvor han har berettiget tilgang, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

Det er forbudt å hindre en offentlig tjenestemann i å gjøre jobben sin. Det er også ulovlig å forulempe en tjenestemann med skjellsord eller annen utilbørlig atferd i forbindelse med jobben.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 25 juni 2010 nr. 46.

omtalt i 4 kilder →referert av 5 →

§ 156 a

Vern av tjenestevåpen

Den som setter seg eller andre i besittelse av et tjenestevåpen eller på annen måte forårsaker at en offentlig tjenesteperson mister kontroll over et tjenestevåpen, straffes med fengsel inntil 2 år.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2020 nr. 81 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1252).
§ 157

Motarbeiding av rettsvesenet

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet eller noen av hans nærmeste a) opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak, eller b) gjengjelder en handling, et arbeid eller en tjeneste som aktøren har utført i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak. Med aktør i rettsvesenet menes den som a) er fornærmet i en straffesak, har anmeldt et straffbart forhold eller anlagt søksmål i en sivil sak, b) har avgitt forklaring for politiet, påtalemyndigheten, domstolen, kriminalomsorgen eller Gjenopptakelseskommisjonen, c) arbeider eller utfører tjeneste for et organ som nevnt i bokstav b, d) er fast eller oppnevnt forsvarer, bistandsadvokat eller prosessfullmektig, eller e) vurderer å foreta en slik handling eller å påta seg et slikt arbeid eller en slik tjeneste. Første ledd gjelder tilsvarende overfor tjenestemenn i Den internasjonale straffedomstolen.

Det er straffbart å bruke vold, trusler eller skadeverk for å påvirke personer i rettsvesenet eller deres nærmeste. Dette gjelder både for å presse noen til å gjøre eller la være å gjøre noe, eller som hevn for utført arbeid i en sak.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 158

Grov motarbeiding av rettsvesenet

Grov motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om motarbeidingen er grov, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har voldt fare for noens liv eller helse, er begått ved flere anledninger, av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg. Er lovbruddet begått som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, eller handlingen gjennomføres ved trusler om eller bruk av våpen, er straffen fengsel i minst 1 år.

Det er straffbart å motarbeide rettsvesenet på en grov måte. Om handlingen er begått som ledd i organisert kriminalitet eller med bruk av våpen, er det fastsatt en minimumsstraff.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687).

omtalt i 1 kilde →

§ 160

Bevispåvirkning og unndragning fra strafforfølgning mv

Den som motarbeider en offentlig undersøkelse av et lovbrudd ved å bidra til at gjenstander som kan ha betydning som bevis tilintetgjøres, fjernes, ødelegges, endres, plantes eller fabrikkeres, eller på annen måte utsletter sporene etter handlingen, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som medvirker til at noen unndras fra strafforfølgning ved flukt, for eksempel ved å holde ham skjult eller ved å utgi ham for å være en annen person. Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som søker å unndra seg selv fra strafforfølgning. Straff etter annet ledd kommer ikke til anvendelse på den som har unndratt noen av sine nærmeste fra strafforfølgning. Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ulovlig setter seg i forbindelse med noen som er undergitt varetektsfengsling eller ulovlig skaffer ham gjenstander. Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for strafforfølgning i en sak som hører under Den internasjonale straffedomstolen.

Det er forbudt å ødelegge bevis eller skjule spor for å hindre offentlig etterforskning av lovbrudd. Det er også straffbart å hjelpe andre med å flykte fra politiet, med unntak for egne nærmeste. Det er ulovlig å kontakte eller gi ting til personer i varetekt uten tillatelse.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 161

Unndragning fra idømt straff mv

Den som medvirker til at noen som er idømt frihetsstraff eller en særreaksjon, unndrar seg gjennomføringen av reaksjonen, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. Den som unndrar seg gjennomføringen av idømt frihetsstraff, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den som ulovlig setter seg i forbindelse med noen som er innsatt i fengsel eller ulovlig skaffer ham gjenstander.

Det er straffbart å hjelpe noen med å unngå en idømt fengselsstraff eller særreaksjon. Det er også ulovlig å selv unndra seg slik straff, eller å ulovlig kontakte eller gi ting til innsatte i fengsel.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407).

omtalt i 5 kilder →

§ 162

Brudd på identifikasjonsplikten

Den som ikke oppgir sitt navn, fødselsdato, fødselsår, stilling eller bopel til et stevnevitne, en polititjenesteperson eller annen offentlig myndighet som ber om opplysningen som ledd i tjenesteutøvelsen, straffes med bot. På samme måte straffes den som oppgir uriktige slike opplysninger om seg selv eller andre.

Det er ulovlig å nekte å oppgi navn, fødselsdato, fødselsår, stilling eller bosted til politiet eller andre offentlige myndigheter som utfører tjenesten sin. Det er også ulovlig å gi feil opplysninger om seg selv eller andre.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 23 kilder →referert av 2 →

§ 163

Brudd på meldeplikt ved dødsfall

Den som finner et lik og unnlater straks å underrette den avdødes nærmeste eller politiet, straffes med bot. Er det grunn til mistanke om at døden er voldt ved en straffbar handling, skal politiet straks underrettes. Den som ikke underretter politiet, straffes med bot.

Den som finner et lik, må straks gi beskjed til politiet eller de nærmeste. Dersom det er mistanke om at dødsfallet skyldes en straffbar handling, må politiet varsles. Brudd på denne plikten straffes med bot.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 2 kilder →

§ 164

Ulovlig myndighetsutøving

Den som uhjemlet utøver offentlig myndighet, eller som foretar handlinger som bare kan utøves av offentlige tjenestemenn, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Det er ulovlig å utøve offentlig myndighet uten å ha lov til det. Det er også forbudt å gjøre ting som bare offentlige tjenestemenn har lov til å gjøre.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.
§ 165

Misbruk av offentlig uniform, kjennetegn eller tittel mv

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som a) ved uhjemlet bruk av uniform eller på annen måte offentlig utgir seg for å ha offentlig myndighet på en slik måte at det er egnet til å skape uleilighet for noen eller svekke tilliten til den offentlige myndigheten, b) uhjemlet bruker et norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe som lett kan forveksles med slike, eller c) uhjemlet offentlig eller i rettsstridig øyemed bruker norsk eller utenlandsk offentlig tittel.

Det er straffbart å utgi seg for å ha offentlig myndighet ved bruk av uniform, tittel eller kjennetegn uten tillatelse. Dette gjelder dersom det kan skape uleilighet eller svekke tilliten til myndighetene.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 10 kilder →referert av 3 →

§ 166

Misbruk av internasjonalt kjennetegn

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som uhjemlet og rettsstridig a) offentlig bruker en anerkjent eller i innland eller utland alminnelig brukt betegnelse på en internasjonal organisasjon, eller et merke eller segl som nyttes av en internasjonal organisasjon som Norge er medlem av eller ved mellomfolkelig overenskomst har forpliktet seg til å verne mot slik bruk, b) bruker et kjennetegn eller en betegnelse som ved mellomfolkelig overenskomst som Norge er bundet av, er bestemt til bruk i samband med hjelp til sårede og syke eller vern av kulturverdier i krig, eller c) uhjemlet bruker en betegnelse, merke, segl eller kjennetegn som lett kan forveksles med noe som nevnt i bokstav a og b.

Det er straffbart å bruke merker, segl eller betegnelser fra internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av eller forpliktet til å beskytte. Dette gjelder også symboler for hjelp til syke og sårede eller vern av kulturverdier i krig, samt tegn som lett kan forveksles med disse.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 167

Ulovlig yrkes- eller virksomhetsutøvelse

Den som utøver et yrke eller en virksomhet uten å ha en nødvendig offentlig tillatelse eller autorisasjon, eller uriktig utgir seg for å ha dette, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Det er ulovlig å utføre et yrke eller en virksomhet hvis man mangler nødvendig offentlig tillatelse eller autorisasjon. Det er også ulovlig å lyve om at man har en slik tillatelse.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.
§ 168

Brudd på oppholds- og kontaktforbud eller beslutning om båndlegging

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som a) ved dom er forvist til eller fra bestemte deler av riket og som rettsstridig igjen oppholder seg på et sted der dette er forbudt for vedkommende, eller som på annen måte bryter kontaktforbud i medhold av straffeloven § 57, b) krenker forbud etter straffeprosessloven §§ 222 a eller 222 b, c) forsettlig eller grovt uaktsomt hindrer at elektronisk kontroll i medhold av straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 g kan iverksettes eller hindrer pågående kontroll, eller d) opptrer i strid med informasjonsplikten etter politiloven § 17 k første ledd eller forbudet etter politiloven § 17 k annet ledd.

Det er straffbart å bryte forbud mot å oppholde seg på bestemte steder eller bryte et kontaktforbud. Det er også ulovlig å hindre elektronisk kontroll eller bryte informasjonsplikten etter politiloven.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2015 nr. 65, 21 juni 2019 nr. 50 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 779), 20 des 2023 nr. 111 (i kraft 8 april 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 488).

Se ogsåStraffeloven § 57 første leddStraffeprosessloven § 222 gPolitiloven § 17 komtalt i 13 kilder →referert av 4 →

§ 169

Hindring av tvangsfullbyrding

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som a) ulovlig tilintetgjør, skader, skjuler, bortfører eller avhender gods som det er tatt utlegg, hefte, arrest eller beslag i, b) bryter eller skader et segl som er anbrakt av offentlig myndighet, eller c) hindrer fullbyrdingen av en fravikelsesforretning for fast eiendom eller skip. Hvis forholdet ikke rammes av en strengere straffebestemmelse, straffes på samme måte den som tross pålegg fra en alminnelig eller særskilt namsmyndighet forsettlig eller uaktsomt unnlater å foreta utleggstrekk eller å betale beløp som er trukket slik det er bestemt.

Det er straffbart å ødelegge, skjule eller selge ting som det er tatt utlegg, arrest eller beslag i. Det er også ulovlig å bryte offentlige segl eller hindre utkastelse fra eiendom eller skip. Det kan straffes å ikke følge pålegg om utleggstrekk.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 20 des 2023 nr. 111 (i kraft 8 april 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 488), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 2 kilder →

§ 170

Krenking av rettsavgjørelse

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som a) opptrer i strid med forbud som er fastsatt av en domstol, b) utøver en rett som ved endelig dom er frakjent vedkommende, eller c) trykker opp, frembyr for salg eller utleie eller søker alminnelig utbredt innholdet av en informasjonsbærer som nevnt i § 76 når den er beslaglagt eller inndratt fordi den strider mot § 185 eller § 267, eller som på annen måte er erklært beslaglagt eller inndratt for mindre enn 15 år siden.

Det er straffbart å bryte forbud fastsatt av en domstol eller å bruke rettigheter man har blitt frakjent ved dom. Det er også ulovlig å spre ting som er beslaglagt eller inndratt av retten.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

Se ogsåStraffeloven § 76Straffeloven § 185Straffeloven § 267omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 171

Tjenestefeil

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.

Personer som utøver eller hjelper til med offentlig myndighet kan straffes dersom de bryter tjenesteplikten sin grovt. Straffen kan være bot eller fengsel i inntil 2 år.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 7 kilder →referert av 3 →

§ 173

Misbruk av offentlig myndighet

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utøving av offentlig myndighet a) mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt, b) bryter sin tjenesteplikt med forsett om å oppnå vinning for seg eller andre, c) bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge, eller d) på andre måter misbruker offentlig myndighet.

Bestemmelsen fastslår at personer som misbruker offentlig myndighet kan straffes med fengsel. Dette gjelder ved grove brudd på tjenesteplikten, forsøk på vinning, eller når misbruket fører til alvorlig skade eller urettmessig frihetsberøvelse.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 174

Tortur

Med fengsel inntil 15 år straffes en offentlig tjenestemann som påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte, a) med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse, b) med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller c) på grunn av personens religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønn, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne. Med offentlig tjenestemann menes i denne bestemmelsen enhver a) i statlig eller kommunal tjeneste, eller b) som er engasjert av stat eller kommune for å utføre tjeneste eller arbeid. Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i første ledd begås av noen som handler etter oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en offentlig tjenestemann.

En offentlig tjenestemann kan straffes med fengsel for å påføre andre skade eller alvorlig smerte. Dette gjelder hvis formålet er å få informasjon, straffe eller tvinge noen, eller hvis det skjer på grunn av personens bakgrunn eller identitet.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 175

Grov tortur

Grov tortur straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om torturen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har ført til tap eller fare for tap av menneskeliv.

Grov tortur er straffbart og kan gi fengsel i inntil 21 år. Det legges særlig vekt på om handlingen førte til, eller kunne ført til, at noen døde.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 175 a

Tvungen forsvinning

Den som på vegne av en stat eller med statens tillatelse, støtte eller samtykke bidrar til en tvungen forsvinning, straffes med fengsel inntil 15 år. Med tvungen forsvinning menes en pågripelse, fengsling, bortføring eller annen frihetsberøvelse, når frihetsberøvelsen nektes vedgått, det forties hva som har skjedd med den frihetsberøvede eller det forties hvor den frihetsberøvede befinner seg, slik at den frihetsberøvede unndras fra lovens beskyttelse. På samme måte straffes en leder som a) forsettlig eller uaktsomt overser opplysninger om at personer under lederens effektive myndighet og kontroll begår eller forbereder en straffbar tvungen forsvinning, og b) unnlater å iverksette nødvendige og rimelige tiltak for å hindre eller stanse en straffbar tvungen forsvinning, eller å rapportere forholdet til kompetente myndigheter.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 juni 2019 nr. 19 (ikr. 7 juni 2019 iflg. res. 7 juni 2019 nr. 705).
§ 175 b

Grov tvungen forsvinning

Grov tvungen forsvinning straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om en tvungen forsvinning er grov, skal det særlig legges vekt på a) om den fornærmede som følge av forsvinningen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse, b) om den fornærmede var syk eller såret, gravid, mindreårig, hadde nedsatt funksjonsevne eller på annen måte var særlig sårbar, eller c) om den fornærmede ble utsatt for kroppskrenkelse begått av flere i fellesskap eller voldtekt.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 juni 2019 nr. 19 (ikr. 7 juni 2019 iflg. res. 7 juni 2019 nr. 705).
§ 176

Overtredelse av forbud mot ferdsel

Den som tar seg inn på et område der myndighetene har forbudt ferdsel, straffes med bot.

Det er forbudt å gå inn på områder der myndighetene har lagt ned ferdselsforbud. Brudd på dette forbudet straffes med bot.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 20. Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet

§ 181

Ordensforstyrrelse

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer a) den alminnelige fred og orden, b) lovlig ferdsel, c) omgivelsenes nattero, eller d) omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg. På samme måte straffes den som i selvforskyldt rus forulemper eller volder fare for andre.

Det er straffbart å forstyrre den offentlige ro, orden eller sikkerhet gjennom støy, slagsmål eller annen upassende oppførsel. Det er også ulovlig å forulempe eller utgjøre en fare for andre mens man er i selvforskyldt rus.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.
§ 182

Opptøyer

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som deltar i omfattende ordensforstyrrelser med forsett om å øve eller true med vold mot person eller skadeverk på eiendom, og som ikke etterkommer pålegg fra en offentlig myndighet om å fjerne seg fra et område. Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som har fremkalt eller ledet omfattende ordensforstyrrelser med forsett om å øve eller true med vold på person eller skadeverk på eiendom. Begår noen under opptøyene en straffbar handling som omfattes av forsettet, eller en straffbar handling mot en offentlig myndighet, gjelder i stedet maksimumsstraffen i dette straffebudet hvis det kan medføre en strengere straff enn bot eller fengsel inntil 3 år.

Det er straffbart å delta i store ordensforstyrrelser med hensikt om vold eller skadeverk hvis man nekter å følge politiets ordre om å fjerne seg. Det er strengere straff for den som har startet eller ledet slike hendelser.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 7 kilder →referert av 1 →

§ 183

Oppfordring til en straffbar handling

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Det er ulovlig å oppfordre andre offentlig til å begå en straffbar handling. Brudd på denne regelen kan straffes med bot eller fengsel i inntil 3 år.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 6 kilder →referert av 3 →

§ 184

Krenkelse av representasjonen til en fremmed stat eller mellomstatlig organisasjon

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som her i riket krenker representasjonen til en fremmed stat eller mellomstatlig organisasjon ved å a) øve vold mot, opptre truende overfor eller rettsstridig fornærme en representant for staten eller organisasjonen eller et familiemedlem som tilhører representantens husstand, eller b) trenge seg inn i, gjøre skade på eller tilsmusse et område, en bygning eller et rom som brukes av en slik representant.

Det er straffbart å bruke vold, true eller fornærme representanter for fremmede stater eller internasjonale organisasjoner og deres familiemedlemmer. Det er også forbudt å trenge seg inn i, skade eller tilsmusse deres lokaler.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 9 kilder →referert av 5 →

§ 185

Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) seksuelle orientering, d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller e) nedsatte funksjonsevne.

Det er straffbart å offentlig fremsette diskriminerende eller hatefull ytringer, inkludert bruk av symboler. Dette gjelder ytringer som truer, forhåner eller fremmer hat og ringeakt basert på blant annet hudfarge, religion, seksuell orientering eller funksjonsevne.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 20 kilder →referert av 5 →

§ 186

Diskriminering

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) seksuelle orientering, d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller e) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.

Det er ulovlig å nekte noen varer, tjenester eller tilgang til offentlige arrangementer basert på hudfarge, opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller funksjonsevne. Dette gjelder i næringsvirksomhet.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 187

Falsk alarm

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved en uriktig melding, et ugrunnet rop om hjelp, misbruk av nødsignal eller liknende forsettlig eller grovt uaktsomt volder a) utrykning av politi, brannvesen, ambulanse, lege eller forsvaret, b) utrykning som skjer etter anmodning fra en hovedredningssentral eller lokal redningssentral, c) sammenstimling av eller skrekk blant et større antall mennesker. På samme måte straffes den som gir falske opplysninger som er skikket til å fremkalle frykt for noens liv eller helse eller forstyrre den alminnelige ro og orden.

Det er straffbart å bevisst eller grovt uaktsomt gi falske meldinger eller misbruke nødsignaler dersom dette fører til utrykning av nødetatene eller skaper frykt og uro i befolkningen.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.
§ 188

Uforsiktig omgang med skytevåpen eller eksplosiver

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som fremstiller, tilvirker, bruker, behandler eller oppbevarer skytevåpen, ammunisjon, sprengstoff eller et annet eksplosjonsfarlig stoff på en uforsiktig måte som er egnet til å volde fare for andres liv eller helse.
Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.
§ 189

Ulovlig bevæpning på offentlig sted

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som på et offentlig sted forsettlig eller grovt uaktsomt har med a) skytevåpen, b) luft- og fjærvåpen, c) våpenetterligninger som lett kan forveksles med skytevåpen, eller d) skytevåpen som er deaktivert etter våpenlova 20. april 2018 nr. 7 § 27. På samme måte straffes den som på et offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til å påføre noen en kroppskrenkelse. Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke skytevåpen, kniv eller annet redskap som brukes til, bæres eller medbringes i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller et annet aktverdig formål.

Det er ulovlig å ha med skytevåpen, luftvåpen, våpenetterligninger eller kniv på offentlige steder. Forbudet gjelder ikke dersom gjenstandene brukes i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller andre akseptable formål.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2015 nr. 65, 7 mai 2021 nr. 33 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1415).

Se ogsåVåpenlova § 27omtalt i 9 kilder →referert av 2 →

§ 189 a

Grov ulovlig bevæpning med skytevåpen på offentlig sted

Grov ulovlig bevæpning med skytevåpen på offentlig sted straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. Ved avgjørelsen av om bevæpningen er grov, skal det særlig legges vekt på a) hvilken type våpen overtredelsen gjelder, b) om våpenet er ladd eller lett kan lades, og c) om bevæpningen av andre grunner er særlig farlig eller samfunnsskadelig.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 65.
§ 190

Ulovlig befatning med skytevåpen, våpendeler, eksplosiver og utgangsstoffer for eksplosiver

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt, og gjentatt eller på graverende måte, overtrer bestemmelsene om ulovlig innføring, utførsel, avhendelse, erverv eller besittelse av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon gitt i eller i medhold av våpenloven, eller tilsvarende pålegg fastsatt i medhold av våpenloven. På samme måte straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt, og gjentatt eller på en graverende måte, overtrer bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernloven §§ 5, 19, 20 eller 20 a eller bestemmelser gitt i medhold av disse.

Det er straffbart å med vilje eller ved grov uaktsomhet bryte regler for ulovlig innføring, utførsel, salg, kjøp eller besittelse av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Det gjelder også brudd på regler for eksplosiver og brann- og eksplosjonsvern.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 29 mai 2015 nr. 36 (ikr. 29 mai 2015 iflg. res. 29 mai 2015 nr. 553), 21 juni 2017 nr. 94 (ikr. 6 mai 2018 iflg. res. 27 apr 2018 nr. 642), 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

Se ogsåBrann- og eksplosjonsvernloven § 5Brann- og eksplosjonsvernloven § 19Brann- og eksplosjonsvernloven § 20omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 191

Grov ulovlig befatning med skytevåpen, våpendeler, eksplosiver og utgangsstoffer for eksplosiver

Grov ulovlig befatning med skytevåpen, våpendeler, ammunisjon, eksplosiver eller utgangsstoffer for eksplosiver, straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om befatningen er grov, skal det særlig legges vekt på a) hvilken type og hvor stort omfang overtredelsen gjelder, og b) om den av andre grunner er særlig farlig eller samfunnsskadelig.

Det er straffbart med grov ulovlig befatning med skytevåpen, våpendeler, ammunisjon, eksplosiver eller utgangsstoffer for eksplosiver. Om lovbruddet er grovt, avgjøres ut fra type og omfang, samt om handlingen er særlig farlig eller samfunnsskadelig.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687), 29 mai 2015 nr. 36 (ikr. 29 mai 2015 iflg. res. 29 mai 2015 nr. 553), 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 191 a

Befatning med skytevåpen eller eksplosiver i den hensikt å begå en straffbar handling

Med fengsel inntil 6 år straffes den som i hensikt å begå en straffbar handling, anskaffer, tilvirker eller oppbevarer a) skytevåpen, våpendeler, ammunisjon eller sprengstoff, eller b) bestanddeler, utstyr eller andre gjenstander som alene eller samlet er av vesentlig betydning for å tilvirke eller anvende gjenstander som nevnt i bokstav a.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687).

referert av 1 →

§ 191 b

Befatning med skytevåpen mv. i den hensikt å begå en grov straffbar handling

Grov overtredelse av § 191 a straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den straffbare handling nevnt i § 191 a som befatningen tok sikte på a) ville volde fare for betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø, og b) ville være særlig farlig eller samfunnsskadelig. Når den straffbare handling som nevnt i § 191 a kan straffes med fengsel i 10 år eller mer, skal overtredelsen alltid anses som grov.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687).

Se ogsåStraffeloven § 191 a

§ 192

Anslag mot infrastrukturen

Med fengsel inntil 10 år straffes den som volder omfattende forstyrrelse i den offentlige forvaltning eller i samfunnslivet for øvrig ved å ødelegge, skade eller sette ut av virksomhet a) en informasjonssamling, eller b) et anlegg for energiforsyning, kringkasting, elektronisk kommunikasjon eller samferdsel.

Det er straffbart å ødelegge eller skade viktig infrastruktur, som energianlegg eller kommunikasjon, hvis dette fører til omfattende forstyrrelser i samfunnet eller den offentlige forvaltningen.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 14 kilder →referert av 4 →

§ 194

Forstyrrelse av den sikre drift av jernbane og buss

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, materiell ødeleggelse, meddelelse av feilaktig informasjon eller på annen måte forstyrrer den sikre drift av jernbane eller buss, og herved volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø.

Det er straffbart å forstyrre sikker driften av buss eller jernbane hvis det skaper fare for menneskeliv eller store skader på kropp, eiendom eller miljø. Dette gjelder uavhengig av om forstyrrelsen skjer gjennom vold, ødeleggelser eller feil informasjon.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 10 kilder →referert av 2 →

§ 195

Likskjending

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som a) mishandler et lik, b) uberettiget fjerner et lik fra en annens varetekt, eller c) uten hjemmel graver opp eller borttar et begravd lik. Den som borttar et lik eller en gjenstand fra et lik, en grav eller et gravminne med forsett om vinning, straffes etter kapittel 27 uten hensyn til om liket eller gjenstanden er i noens eie.

Det er straffbart å mishandle et lik, fjerne et lik fra noens varetekt uten lov, eller grave opp et begravd lik. Tyveri av lik eller gjenstander fra graver straffes som vinningskriminalitet.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 8 kilder →

§ 196

Plikt til å avverge et straffbart forhold

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge et lovbrudd eller følgene av det, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig, og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder lovbrudd som nevnt i a) § 111 (krenkelse av Norges selvstendighet og fred), § 113 (krenkelse av Norges statsforfatning), § 115 (angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet), § 117 (inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner), § 119 (landssvik), § 121 (etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter), § 123 (avsløring av statshemmeligheter), § 128 (ulovlig militær virksomhet), § 129 (straff for deltakelse mv. i voldelig sammenslutning med politiske mål), § 131 (terrorhandlinger), § 133 (terrorforbund), § 138 (terrorbombing), § 139 (kapring av luftfartøy og skip mv.), § 140 (forstyrrelse av den sikre drift av luftfartøy og skip mv.), § 141 (bruk og utslipp av farlig stoff i tilknytning til luftfartøy og skip mv.), § 142 (ulovlig befatning med farlig materiale mv.), § 143 (gisseltaking i terrorøyemed), § 144 (angrep på en internasjonalt beskyttet person), § 192 (anslag mot infrastrukturen), § 193 (forbund om anslag mot infrastrukturen), § 194 (forstyrrelse av den sikre drift av jernbane og buss), § 223 (grov uriktig anklage), § 238 (allmennfarlig smittespredning), § 239 (allmennfarlig forgiftning), § 240 (alvorlig miljøkriminalitet), § 253 (tvangsekteskap), § 255 (grov frihetsberøvelse), § 256 (forbund om grov frihetsberøvelse), § 258 (grov menneskehandel), § 259 (slaveri), § 262 annet ledd (ekteskap med noen under 16 år), § 274 (grov kroppsskade), § 275 (drap), § 279 (forbund om drap eller å volde betydelig skade på kropp eller helse), § 282 (mishandling i nære relasjoner), § 283 (grov mishandling i nære relasjoner), § 284 (kjønnslemlestelse), § 288 (hensettelse i hjelpeløs tilstand mv.), § 291 (voldtekt), § 295 (misbruk av overmaktsforhold og lignende), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 303 (grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år), § 312 (incest), § 314 (seksuell omgang mellom andre nærstående), § 327 (ran), § 329 (forbund om ran), § 355 (fremkalling av fare for allmennheten) og § 357 (forbund om fremkalling av fare for allmennheten), b) militær straffelov §§ 50, 52 eller 96, eller c) sikkerhetsloven § 7-5, jf. § 11-4 fjerde ledd. Ved overtredelse av §§ 312 eller 314 gjelder avvergingsplikten bare når den fornærmede er under 16 år. Ved overtredelse av §§ 299 eller 303 gjelder avvergingsplikten ikke dersom vilkårene i § 308 er oppfylt. Brudd på avvergingsplikten straffes ikke når a) handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk, jf. § 16, eller b) plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv, hans nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd. Tredje ledd bokstav b gjelder ikke dersom fornærmede er mindreårig og den som unnlater å avverge er barnets forelder, steforelder, fosterforelder eller en annen som har daglig omsorg for barnet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 19 juni 2015 nr. 65, 21 juni 2017 nr. 90 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 821), 21 juni 2019 nr. 52 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1548), 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592), 5 mars 2021 nr. 6, 20 juni 2025 nr. 86 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1123).

Se ogsåStraffeloven § 111Straffeloven § 113Straffeloven § 115Straffeloven § 117referert av 1 →

§ 197

Unnlatt varsling om funn av bortkommet barn mv

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som etter å ha funnet et bortkommet eller forlatt barn, eller tatt til seg et barn som har gått seg vill, unnlater snarest mulig å varsle barnets foresatte eller politiet.
Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4.

omtalt i 6 kilder →

§ 198

Forbund om alvorlig organisert kriminalitet

Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, og som skal begås som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, straffes med fengsel inntil 3 år, med mindre forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av lovbrudd kommer ikke i betraktning. Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger.

Det er straffbart å samarbeide med andre om å begå alvorlig kriminalitet som en del av en organisert kriminell gruppe. En slik gruppe består av tre eller flere personer som hovedsakelig eller i betydelig grad driver med alvorlig kriminalitet.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 199

Straff for deltakelse mv. i en forbudt kriminell sammenslutning

Med fengsel inntil 3 år straffes den som deltar i, rekrutterer medlemmer til eller på annen måte viderefører aktiviteten til en kriminell sammenslutning som er forbudt etter straffeprosessloven § 222 e. Medvirkning straffes ikke.

Det er straffbart å delta i, rekruttere medlemmer til eller bidra til å videreføre aktiviteten i en kriminell sammenslutning som er forbudt. Straffen kan være fengsel i inntil 3 år. Medvirkning er ikke straffbart.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 128 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1963).

Se ogsåStraffeprosessloven § 222 eomtalt i 8 kilder →referert av 1 →

§ 200

Involvering av mindreårige i kriminalitet

Den som involverer en mindreårig i en straffbar handling som kan medføre fengsel i 3 år eller mer, eller som nevnt i §§ 160, 189, 190, 231, 263, 271, 321, 332, 336, 337 eller 341, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. Involveringen kan for eksempel gå ut på å gi oppdrag, yte fordeler eller overlevere gjenstander til den mindreårige eller å medbringe den mindreårige. På samme måte straffes den som rekrutterer en mindreårig til å begå en straffbar handling som nevnt i første ledd. Uvitenhet om den mindreåriges alder fører ikke til straffrihet hvis gjerningspersonen kan klandres for sin uvitenhet.

Det er straffbart å involvere eller rekruttere mindreårige til alvorlige straffbare handlinger. Dette inkluderer å gi oppdrag, yte fordeler, overlevere gjenstander eller ta med en mindreårig. Man kan bli straffet selv om man ikke visste alderen, dersom man kan klandres for dette.AI

Endret 23. juni 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 23 juni 2026 nr. 71 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 23 juni 2026 nr. 1238).

Se ogsåStraffeloven § 160Straffeloven § 189Straffeloven § 190Straffeloven § 231referert av 1 →

§ 200 a

Grov involvering av mindreårige i kriminalitet

Grov overtredelse av § 200 straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den mindreårige ble involvert i eller rekruttert til å begå en alvorlig straffbar handling, om overtredelsen har et systematisk eller organisert preg, og om den mindreårige var under 15 år. § 200 tredje ledd gjelder tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 23 juni 2026 nr. 71 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 23 juni 2026 nr. 1238).

Se ogsåStraffeloven § 200

Kapittel 21. Vern av informasjon og informasjonsutveksling

§ 201

Uberettiget befatning med tilgangsdata, dataprogram mv

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som med forsett om å begå en straffbar handling uberettiget fremstiller, anskaffer, besitter eller gjør tilgjengelig for en annen a) passord eller andre opplysninger som kan gi tilgang til databasert informasjon eller datasystem, eller b) dataprogram eller annet som er særlig egnet som middel til å begå straffbare handlinger som retter seg mot databasert informasjon eller datasystem. På samme måte straffes den som uten forsett om å begå en straffbar handling besitter et selvspredende dataprogram, og besittelsen skyldes uberettiget fremstilling eller anskaffelse av programmet.

Det er ulovlig å skaffe, lage, eie eller dele passord og dataprogrammer hvis formålet er å begå en straffbar handling mot datasystemer. Det er også straffbart å eie et selvspredende dataprogram som er skaffet på ulovlig vis.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 202

Identitetskrenkelse

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å a) oppnå en uberettiget vinning for seg eller en annen, eller b) påføre en annen tap eller ulempe.

Det er ulovlig å ta noen andre sitt identitetsbevis eller utgi seg for å være en annen person. Dette gjelder når formålet er å oppnå en urettmessig vinning eller påføre noen et tap eller en ulempe.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 9 kilder →referert av 5 →

§ 203

Uberettiget tilgang til fjernsynssignaler mv

Den som med forsett om tap for den berettigete, eller vinning for seg selv eller en annen, fremstiller, innfører, distribuerer, selger, markedsfører, leier ut eller på annen måte utbrer, besitter, installerer, bruker, vedlikeholder eller skifter ut dekodingsinnretning, og ved det skaffer seg selv eller en annen uberettiget tilgang til en vernet formidlingstjeneste, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Ved grov overtredelse av første ledd er straffen bot eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på den skade som er påført den berettigede, den vinning som overtrederen har oppnådd, og omfanget av overtredelsen for øvrig. Med dekodingsinnretning menes teknisk utstyr eller programvare som er utformet eller tilpasset, alene eller sammen med andre hjelpemidler, for å gi tilgang til en vernet formidlingstjeneste. Med vernet formidlingstjeneste menes a) fjernsyns- og radiosignaler, og tjenester som teleformidles elektronisk på forespørsel fra den enkelte tjenestemottaker, når tilgang er avhengig av tillatelse fra tjenesteyter og ytes mot betaling, eller b) selve tilgangskontrollen til tjenestene nevnt i bokstav a, når den må regnes som en egen tjeneste. Som fornærmet regnes også den som yter tilgangskontroll, når denne må regnes som en egen tjeneste.

Det er straffbart å bruke, selge eller spre utstyr eller programvare som gir ulovlig tilgang til betalingstjenester for TV og radio. Dette gjelder når hensikten er å oppnå vinning selv eller påføre andre et tap.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625), 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570).

omtalt i 8 kilder →referert av 2 →

§ 204

Innbrudd i datasystem

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved å bryte en beskyttelse eller ved annen uberettiget fremgangsmåte skaffer seg tilgang til datasystem eller del av det.

Det er straffbart å skaffe seg ulovlig tilgang til et datasystem eller deler av det. Dette gjelder dersom man bryter en beskyttelse eller bruker andre ulovlige metoder.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 6 kilder →referert av 1 →

§ 205

Krenkelse av retten til privat kommunikasjon

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget a) og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til, b) bryter en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til informasjon som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler, c) åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert til en annen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til innholdet, eller d) hindrer eller forsinker adressatens mottak av en meddelelse ved å skjule, endre, forvanske, ødelegge eller holde meddelelsen tilbake.

Det er straffbart å ulovlig avlytte eller ta opp samtaler man ikke deltar i. Det er også ulovlig å bryte seg inn i elektronisk kommunikasjon, åpne andres brev eller hindre at noen mottar en melding.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 206

Fare for driftshindring

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved å overføre, skade, slette, forringe, endre, tilføye eller fjerne informasjon uberettiget volder fare for avbrudd eller vesentlig hindring av driften av et datasystem.

Det er straffbart å ulovlig endre, slette eller skade informasjon dersom dette skaper fare for at et datasystem slutter å virke eller får store driftsproblemer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 207

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 208

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 209

Brudd på taushetsplikt

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som krenker taushetsplikt som han eller hun har i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en opplysning han eller hun har taushetsplikt om med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning. Første ledd gjelder tilsvarende ved brudd på taushetsplikt som følger av gyldig instruks for tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ. For den som arbeider eller utfører tjeneste for et statlig eller kommunalt organ, rammer første og annet ledd også brudd på taushetsplikt etter at tjenesten eller arbeidet er avsluttet. Grovt uaktsom overtredelse straffes på samme måte. Medvirkning er ikke straffbar.

Det er straffbart å bryte taushetsplikten fastsatt i lov, forskrift eller instruks for statlig og kommunal tjeneste. Det er også ulovlig å bruke taushetsbelagt informasjon for å oppnå urettmessig vinning. Straffen gjelder også etter at arbeidsforholdet er avsluttet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 19 juni 2020 nr. 81 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1252).

omtalt i 37 kilder →referert av 20 →

§ 210

Grovt brudd på taushetsplikt

Grovt brudd på taushetsplikt straffes med fengsel inntil 3 år. Ved avgjørelsen av om taushetsbruddet er grovt skal det særlig legges vekt på om gjerningspersonen har hatt forsett om uberettiget vinning og om handlingen har ført til tap eller fare for tap for noen.

Det er straffbart med grovt brudd på taushetsplikten. Ved vurderingen av om bruddet er grovt, legges det vekt på om målet var ulovlig vinning eller om det førte til tap eller fare for tap.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 5 kilder →referert av 8 →

§ 211

Brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses hjelpere, som uberettiget røper eller unnlater å hindre at andre får adgang eller kjennskap til hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget.

Visse yrkesgrupper kan straffes med bot eller fengsel dersom de ulovlig røper hemmeligheter de har fått kjennskap til gjennom jobben. Regelen gjelder også hvis de ikke hindrer at andre får tilgang til slik informasjon.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887), 19 juni 2020 nr. 81 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1252), 12 mai 2022 nr. 28 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2461, endring endret ved lov 21 juni 2024 nr. 46).

omtalt i 7 kilder →referert av 2 →

Kapittel 22. Uriktig forklaring og anklage

§ 221

Uriktig forklaring

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til a) retten, b) notarius publicus, jf. lov 26. april 2002 nr. 12, c) offentlig myndighet under forklaringsplikt, d) offentlig myndighet når forklaringen er bestemt til å avgi bevis, e) EFTA-domstolen, eller f) Den internasjonale straffedomstolen. Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse mot en mistenkt som forklarer seg uriktig om det forhold mistanken mot ham gjelder. Det samme gjelder den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller noen av sine nærmeste for straff eller fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art, med mindre vedkommende hadde plikt til å forklare seg.

Det er straffbart å gi uriktige opplysninger muntlig eller skriftlig til domstoler, notarius publicus eller offentlig myndighet i visse situasjoner. Mistenkte personer kan imidlertid lyve om forholdet de er mistenkt for uten å bli straffet for det.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 14 kilder →referert av 17 →

§ 222

Uriktig anklage

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse.

Det er straffbart å lyve for politiet, retten eller andre myndigheter for å få noen annen siktet eller dømt. Dette gjelder også hvis man dikter opp bevis.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 8 kilder →referert av 4 →

§ 223

Grov uriktig anklage

Grov uriktig anklage straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om anklagen er grov skal det legges vekt på a) hvilke følger anklagen har eller kunne ha fått, b) anklagens art og innhold, og c) de øvrige omstendighetene ved overtredelsen.

Det er straffbart med grov uriktig anklage. Om anklagen regnes som grov, avgjøres ut fra hva anklagen inneholdt, hvilke konsekvenser den fikk eller kunne få, samt andre omstendigheter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 224

Vilkårlig anklage

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, påtalemyndigheten eller annen offentlig myndighet anklager noen for en straffbar handling uten at det er rimelig grunn til mistanke.

Det er straffbart å anklage noen for en straffbar handling ved å gi uriktige opplysninger til myndighetene hvis det ikke er rimelig grunn til mistanke.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 11 kilder →

§ 225

Anklage om oppdiktet straffbar handling

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som a) for retten, påtalemyndigheten eller en annen offentlig myndighet anmelder en straffbar handling som ikke er begått, eller b) foretar noe for å vekke mistanke om at en straffbar handling er begått, uten at den er det.

Det er straffbart å anmelde en kriminell handling som ikke har skjedd. Det er også ulovlig å forsøke å skape mistanke om at et lovbrudd har funnet sted når det ikke er tilfelle.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 2 →

§ 226

Plikt til å opplyse om uriktig tiltale eller domfellelse

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å opplyse om omstendigheter som godtgjør at en som er tiltalt eller domfelt for en straffbar handling som kan medføre fengsel i mer enn 1 år, er uskyldig. Opplysningsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller noen av sine nærmeste eller noen uskyldige for straff, fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art.

Det er straffbart å skjule informasjon som beviser at en person er uskyldig i en sak som kan gi over ett år i fengsel. Plikten til å si ifra gjelder selv om man har taushetsplikt. Det finnes unntak dersom det å fortelle sannheten vil føre til straff eller store tap for en selv eller nærstående.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 23. Vern av folkehelsen og det ytre miljø

§ 231

Narkotikaovertredelse

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er å anse som narkotika. Uaktsom narkotikaovertredelse straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Det er straffbart å ulovlig lage, bringe inn i eller ut av landet, kjøpe, ha på seg, sende eller gi bort narkotika. Straffen kan være bot eller fengsel.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 83 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåLegemiddelloven § 22omtalt i 14 kilder →referert av 11 →

§ 232

Grov narkotikaovertredelse

Grov narkotikaovertredelse straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på a) hva slags stoff den gjelder, b) mengden, og c) overtredelsens karakter. Overtredelser som omfatter en meget betydelig mengde, straffes med fengsel fra 3 år inntil 15 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 21 år idømmes. Uaktsom grov narkotikaovertredelse straffes med fengsel inntil 6 år.

Denne regelen fastslår strafferammer for grov narkotikaovertredelse. Hvorvidt en handling er grov, avhenger av stoffets type, mengden og karakteren på overtredelsen. Det finnes egne straffenivåer for meget betydelige mengder, særdeles skjerpende omstendigheter og uaktsomhet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 10 kilder →referert av 9 →

§ 233

Grov overtredelse av alkoholloven

Med fengsel inntil 6 år straffes overtredelse av alkoholloven §§ 2-1, 3-1, 3-1b, 8-1, 8-2 og 8-3 som gjelder en meget betydelig mengde. Uaktsom grov overtredelse av alkoholloven straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Det er ulovlig å bryte bestemte regler i alkoholloven når det gjelder en meget betydelig mengde. Slike grove brudd kan straffes med fengsel, mens uaktsomme grove brudd kan straffes med bot eller fengsel.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708).

Se ogsåAlkoholloven § 2-1Alkoholloven § 3-1Alkoholloven § 3-1bAlkoholloven § 8-1omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 234

Dopingovertredelse

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler fastsatt av Kongen er å anse som dopingmiddel. Medvirkning til bruk av dopingmiddel som nevnt i første ledd, straffes tilsvarende. Uaktsom dopingovertredelse straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 235

Grov dopingovertredelse

Grov dopingovertredelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på a) hva slags stoff den gjelder, b) mengden, og c) overtredelsens karakter. Uaktsom grov dopingovertredelse straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Grov dopingovertredelse kan straffes med fengsel i inntil 6 år. Om lovbruddet er grovt, avgjøres ut fra stofftype, mengde og karakteren av overtredelsen. Uaktsom grov dopingovertredelse kan straffes med bot eller fengsel i inntil 3 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 236

Ulovlig utbredelse mv. av grove voldsskildringer

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt utgir eller frembyr til salg eller leie eller på annen måte søker å utbre film, videogram eller lignende, der grove voldsskildringer på utilbørlig måte er brukt som underholdning. På samme måte straffes den som gjør bruk av grove voldsskildringer ved offentlig fremvisning, herunder i fjernsynssending eller i formidling av slik sending her i riket. Straffansvaret omfatter likevel ikke den som bare har deltatt i den tekniske virksomhet i tilknytning til sendingen eller formidlingen. Bestemmelsen gjelder ikke for fremvisning av film eller videogram til personer over 18 år a) i regi av en ikke-kommersiell filmklubb, eller b) når fremvisningen skjer utenfor næring og etter tillatelse fra stedlig politi.

Det er forbudt å spre eller vise frem film og video med grove voldsskildringer brukt som underholdning. Dette gjelder både salg, utleie og offentlig fremvisning, inkludert fjernsynssendinger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 22 juni 2022 nr. 83 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1141).

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 237

Smitteoverføring

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som overfører en smittsom sykdom som medfører betydelig skade på kropp eller helse for en annen person. På samme måte straffes den som utsetter en annen person for slik smittefare. Første ledd kommer ikke til anvendelse ved smitte som overføres ved seksuell omgang når den som er blitt smittet eller utsatt for smittefare på forhånd har samtykket. Første ledd kommer heller ikke til anvendelse når forsvarlige smitteverntiltak er iakttatt. Grovt uaktsom overtredelse straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Det er ulovlig å smitte andre med en sykdom som gir betydelig skade på kropp eller helse, eller å utsette andre for en slik fare. Regelen gjelder ikke hvis det er gitt samtykke ved seksuell omgang eller hvis man har fulgt forsvarlige smitteverntiltak.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 21 juni 2017 nr. 90 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 821).

omtalt i 2 kilder →

§ 237 a

Grov smitteoverføring

Grov smitteoverføring straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om smitten a) har ført til tap av liv b) er overført til to eller flere personer c) er overført ved særlig hensynsløs atferd
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 90 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 821).
§ 238

Allmennfarlig smittespredning

Med fengsel inntil 15 år straffes den som sprer smittestoffer eller smittestoffprodukter gjennom luft, vann, næringsmidler eller andre gjenstander bestemt for alminnelig bruk eller salg, og derved volder allmenn fare for liv eller helse. Uaktsom overtredelse straffes med fengsel inntil 6 år.

Det er straffbart å spre smittestoffer gjennom luft, vann, mat eller andre gjenstander for vanlig bruk eller salg hvis dette skaper en allmenn fare for liv og helse. Lovbruddet straffes med fengsel, enten det skjer med vilje eller ved uaktsomhet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 21 juni 2017 nr. 90 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 821).

omtalt i 8 kilder →referert av 4 →

§ 239

Allmennfarlig forgiftning

Med fengsel inntil 15 år straffes den som tilsetter gift eller stoffer med tilsvarende virkning i næringsmidler eller andre gjenstander bestemt for alminnelig bruk eller salg, eller ved salg eller annen utbredelse av slike gjenstander volder allmenn fare for liv eller helse. På samme måte straffes den som ellers forårsaker forgiftning som medfører fare som nevnt. Uaktsom overtredelse straffes med fengsel inntil 6 år.
Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 5 kilder →referert av 5 →

§ 240

Alvorlig miljøkriminalitet

Med fengsel inntil 15 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt a) forurenser luft, vann eller grunn slik at livsmiljøet i et område blir betydelig skadet eller trues av slik skade, eller b) lagrer, etterlater eller tømmer avfall eller andre stoffer med nærliggende fare for følge som nevnt i bokstav a. Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt a) minsker en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse, eller b) påfører betydelig skade på område som er vernet ved vedtak med hjemmel i naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan Mayen § 2, bilandsloven § 2 og havvernloven §§ 7 eller 15.

Det er straffbart å forurense natur eller kaste avfall dersom det fører til betydelig skade på livsmiljøet. Det er også ulovlig å skade vernede områder eller redusere bestanden av fredede og truede arter.AI

Endret 10. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 28 mars 2014 nr. 9 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 28 mars 2014 nr. 371), 19 juni 2015 nr. 65, 10 juni 2025 nr. 33 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 966).

Se ogsåNaturmangfoldloven § 77Lov om Jan Mayen § 2Havvernloven § 7Havvernloven § 15omtalt i 12 kilder →referert av 5 →

§ 241

Forbund om allmennfarlig smittespredning, allmennfarlig forgiftning eller alvorlig miljøkriminalitet

Med fengsel inntil 6 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i § 238 første ledd, § 239 første ledd eller § 240 første ledd.

Det er straffbart å avtale med andre at man skal begå alvorlig miljøkriminalitet eller spre smitte og gift som er farlig for allmennheten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 21 juni 2017 nr. 90 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 821).

Se ogsåStraffeloven § 238Straffeloven § 239Straffeloven § 240omtalt i 6 kilder →referert av 1 →

§ 242

Kulturminnekriminalitet

Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt volder betydelig skade på kulturminner eller kulturmiljøer av særlig nasjonal eller internasjonal betydning. Med fengsel inntil 2 år straffes den som i en væpnet konflikt forsettlig eller grovt uaktsomt bruker et kulturminne eller et kulturmiljø av særlig nasjonal eller internasjonal betydning til støtte for militære handlinger og ved det skaper fare for at kulturminnet eller kulturmiljøet skades. Straff kommer likevel ikke til anvendelse dersom det var tvingende militært nødvendig å handle på denne måten.

Det er straffbart å påføre betydelig skade på kulturminner eller kulturmiljøer med særlig nasjonal eller internasjonal betydning. Det er også straffbart å bruke slike steder til støtte for militære handlinger i væpnet konflikt dersom det skaper fare for skade, med mindre det er tvingende militært nødvendig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 6 kilder →referert av 1 →

Kapittel 24. Vern av den personlige frihet og fred

§ 251

Tvang

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved straffbar eller annen urettmessig atferd eller ved å true med slik atferd tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe. Den som ved å true med anklage eller anmeldelse for en straffbar handling eller med å sette frem en skadelig opplysning eller krenkende beskyldning rettsstridig tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Det er straffbart å tvinge noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe ved bruk av urettmessig atferd eller trusler. Det er også ulovlig å tvinge noen gjennom trusler om anmeldelse eller ved å spre skadelige opplysninger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 18 kilder →referert av 10 →

§ 252

Grov tvang

Grov tvang straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tvangen er grov skal det særlig legges vekt på om den er begått mot en forsvarsløs person, om den er utøvd av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.

Denne bestemmelsen fastslår at grov tvang er straffbart med fengsel. Det legges særlig vekt på om tvangen er utøvd mot en forsvarsløs person, om flere har samarbeidet, eller om det er snakk om mishandling.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 253

Tvangsekteskap

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press tvinger noen a) til å inngå ekteskap b) inn i en ekteskapslignende forbindelse. I vurderingen av om det foreligger en ekteskapslignende forbindelse skal det legges vekt på om forbindelsen er varig, oppleves som bindende og etablerer rettigheter og plikter mellom partene av rettslig, religiøs, sosial eller kulturell karakter. På samme måte straffes den som ved å forlede eller på annen måte medvirker til at en person reiser til et annet land enn der personen er bosatt, med forsett om at personen der vil bli utsatt for en handling som nevnt i første ledd.

Det er straffbart å tvinge noen inn i ekteskap eller lignende faste forhold ved bruk av vold, press eller annen urettmessig atferd. Det er også ulovlig å lure noen til utlandet hvis målet er at personen skal tvinges inn i et slikt forhold.AI

Endret 5. mars 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 53 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 669), 5 mars 2021 nr. 6 (ikr. 1 april 2021 iflg. res. 5 mars 2021 nr. 606).

omtalt i 23 kilder →referert av 11 →

§ 254

Frihetsberøvelse

Den som ved innesperring, bortføring eller på annen måte rettsstridig fratar noen friheten, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Det er forbudt å sperre inne, bortføre eller på annen måte rettsstridig ta fra noen friheten. Brudd på denne regelen straffes med bot eller fengsel i inntil 3 år.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 12 kilder →referert av 14 →

§ 257

Menneskehandel

Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder en person til a) prostitusjon eller andre seksuelle ytelser, b) tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging, c) krigstjeneste i fremmed land, eller d) å samtykke i fjerning av et av vedkommendes indre organer, straffes for menneskehandel med fengsel inntil 6 år. På samme måte straffes den som a) legger forholdene til rette for slik tvang, utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, transportere eller motta personen, b) på annen måte medvirker til tvangen, utnyttelsen eller forledelsen, eller c) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til en slik handlemåte fra en person som har myndighet over den fornærmede, eller som mottar slik betaling eller fordel. Den som begår en handling som nevnt i første eller annet ledd mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt. Den som var uvitende om at fornærmede var under 18 år, straffes hvis han på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.

Det er straffbart å bruke tvang, trusler eller utnytte sårbarhet for å tvinge andre til for eksempel prostitusjon, tvangsarbeid, krigstjeneste eller organfjerning. Det er også ulovlig å legge til rette for dette eller betale for tilgang til personene. For personer under 18 år er handlingene straffbare uavhengig av om tvang er brukt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 26 kilder →referert av 16 →

§ 258

Grov menneskehandel

Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for handlingen var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang og om handlingen har medført betydelig utbytte. Den som var uvitende om at fornærmede var under 18 år, straffes hvis han på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.

Grov menneskehandel straffes med fengsel. Det legges særlig vekt på om offeret var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang, eller om handlingen ga betydelig utbytte.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 8 kilder →referert av 5 →

§ 259

Slaveri

Den som bringer en annen inn i slaveri, straffes med fengsel inntil 21 år. På samme måte straffes den som driver med slavehandel eller transport av slaver eller personer bestemt for slavehandel.

Det er forbudt å tvinge noen inn i slaveri. Det er også ulovlig å drive med handel eller transport av slaver eller personer som skal selges som slaver.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 8 kilder →referert av 5 →

§ 260

Forbund om slaveri

Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i § 259, straffes med fengsel inntil 10 år.

Det er ulovlig å inngå avtaler med andre om å begå handlinger knyttet til slaveri. Slike avtaler kan straffes med fengsel i inntil 10 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 259omtalt i 5 kilder →

§ 260 a

Utleie av lokaler til ulovlig utnyttelse av noens arbeidskraft

Den som leier ut lokaler som skal brukes til graverende eller gjentatt ulovlig utnyttelse av noens arbeidskraft, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. Den som grovt kan bebreides for ikke å ha forstått at lokalene skulle brukes på nevnte måte, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).
§ 261

Omsorgsunndragelse

Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den mindreårige boende fast hos seg, eller som urettmessig unndrar den mindreårige fra noen som har omsorgen etter barnevernsloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den mindreårige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar. Tilsvarende gjelder der det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud, utreiseforbud eller institusjonsplassering etter barnevernsloven §§ 5-1, 4-3, 5-13, 6-2 eller 6-6 eller der en begjæring om slike tiltak er sendt barneverns- og helsenemnda etter barnevernsloven § 14-9, eller der det i en akuttsituasjon er iverksatt midlertidig vedtak etter barnevernsloven §§ 4-2, 4-4 og 4-5 eller er fattet akuttvedtak etter barnevernsloven § 4-6. Grov omsorgsunndragelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om omsorgsunndragelsen er grov skal det særlig legges vekt på hvilken belastning den har påført barnet.

Det er straffbart å skjule eller holde tilbake et barn fra personer som har lovlig rett til å ha barnet boende hos seg. Dette gjelder også ved ulovlig utreise eller opphold i utlandet, samt brudd på barnevernsvedtak. Grov omsorgsunndragelse straffes strengere.AI

Endret 22. desember 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 11 mai 2012 nr. 26, 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 18 des 2015 nr. 126 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1625), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 22 des 2025 nr. 115 (i kraft 15 april 2026 iflg. res. 23 jan 2026 nr. 68).

Se ogsåBarnevernsloven § 5-1Barnevernsloven § 4-3Barnevernsloven § 5-13Barnevernsloven § 6-2 første leddomtalt i 9 kilder →

§ 262

Brudd på ekteskapsloven mv

Den som inngår et ekteskap til tross for at han allerede er gift, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Den som inngår ekteskap med noen under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år. På samme måte straffes den som etablerer en ekteskapslignende forbindelse som nevnt i § 253, med noen som er under 16 år. Den som var uvitende om at fornærmede var under 16 år, kan likevel straffes hvis vedkommende på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet. Straff kan bortfalle dersom ektefellene er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Det er ulovlig å gifte seg hvis man allerede er gift. Det er også straffbart å gifte seg med, eller ha et ekteskapslignende forhold til, noen under 16 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 20 des 2018 nr. 114, 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

Se ogsåStraffeloven § 253omtalt i 13 kilder →referert av 2 →

§ 263

Trusler

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Det er forbudt å true med straffbare handlinger hvis trusselen kan skape alvorlig frykt. Dette gjelder både trusler som gis gjennom ord og gjennom handlinger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 18 kilder →referert av 10 →

§ 264

Grove trusler

Grove trusler straffes med fengsel inntil 3 år. Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.

Det er straffbart med grove trusler. Om en trussel er grov, avhenger blant annet av hvem den er rettet mot, om den var uprovosert eller om den er motivert av hat mot bestemte grupper.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 5 kilder →referert av 5 →

§ 265

Særskilt vern for enkelte yrkesgrupper

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved trusler søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe. Som særskilt utsatt yrkesgruppe forstås a) helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp, og brann- og redningspersonell som yter innsats i oppdrag, b) personer som forestår allment tilgjengelig persontransport, som for eksempel jernbane, tunnelbane, trikk, buss, fly, drosje eller ferge, og c) personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole. Den som hindrer yrkesutøvelsen til en person som nevnt i annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Med bot straffes den som ved skjellsord eller annen grovt krenkende ordbruk eller atferd forulemper en person som nevnt i annet ledd under dennes yrkesutøvelse.

Det er straffbart å bruke trusler for å påvirke arbeidet til visse yrkesgrupper, som helsepersonell, transportarbeidere og lærere. Det er også forbudt å hindre disse i å utføre jobben sin eller å forulempe dem med grove skjellsord og oppførsel.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 19 juni 2020 nr. 81 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1252).

omtalt i 4 kilder →

§ 266

Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Det er ulovlig å forfølge noen eller krenke andres fred gjennom skremmende, plagsom eller annen hensynsløs opptreden. Slike handlinger kan straffes med bot eller fengsel.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 53 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 669).

omtalt i 20 kilder →referert av 5 →

§ 266 a

Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 53 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 669).
§ 267

Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som bare har deltatt ved teknisk bistand eller distribusjon av et blad eller tidsskrift produsert i riket. Tilsvarende gjelder for kringkastingssendinger. Straff etter første ledd kan bortfalle dersom meddelelsen var fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig atferd, eller meddelelsen er blitt gjengjeldt ved en krenkelse av privatlivets fred eller en kroppskrenkelse.

Det er forbudt å krenke privatlivets fred gjennom offentlige meddelelser. Brudd på regelen kan straffes med bot eller fengsel. Straffen kan falle bort i visse tilfeller, for eksempel ved gjengjeldelse.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 11 kilder →referert av 2 →

§ 267 a

Deling av krenkende bilder mv

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon. Grovt uaktsom overtredelse straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 74 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1865).

referert av 1 →

§ 267 b

Grov deling av krenkende bilder mv

Grov overtredelse av § 267 a første ledd straffes med fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på karakteren og omfanget av materialet som er tilgjengeliggjort, om overtredelsen har et systematisk eller organisert preg, om den er motivert av hevn eller innebærer et tillitsbrudd, og om den har hatt til følge særlig store påkjenninger for fornærmede.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 74 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1865).

Se ogsåStraffeloven § 267 a

§ 268

Uberettiget adgang eller opphold

Den som uberettiget skaffer seg adgang til en annens hus eller et annet sted som ikke er fritt tilgjengelig, eller som uberettiget forblir på et slikt sted, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Den som uberettiget oppholder seg på fremmed grunn til tross for oppfordring om å forlate stedet, straffes med bot.

Det er ulovlig å gå inn i eller bli værende i noen andres hus eller på steder som ikke er åpne for alle uten lov. Det er også straffbart å bli værende på andres eiendom etter at man har blitt bedt om å gå.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 8 kilder →referert av 2 →

§ 269

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 270

Konverteringsterapi

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som krenker en annen ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. På samme måte straffes den som utsetter en person under 18 år for metoder eller fremgangsmåter som nevnt i første ledd, i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Uvitenhet om barnets riktige alder fører ikke til straffrihet hvis gjerningspersonen kan klandres for sin uvitenhet.

Det er forbudt å bruke terapeutiske, medisinske, alternative eller religiøse metoder for å få noen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Dette gjelder også for personer under 18 år.AI

Endret 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, opphevet ved lov 29 mai 2020 nr. 59 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 29 mai 2020 nr. 1107), tilføyd ved lov 20 des 2023 nr. 113 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2130).

omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 270 a

Grov konverteringsterapi

Grov overtredelse av § 270 straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har medført betydelig skade på kropp eller helse, dens varighet og om den er utført av et større antall personer.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2023 nr. 113 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2130).

Se ogsåStraffeloven § 270

§ 270 b

Markedsføring av konverteringsterapi

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som markedsfører konkrete tilbud om å utsette andre for psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter som anvendes i den hensikt å påvirke noen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2023 nr. 113 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2130).

Kapittel 25. Voldslovbrudd mv.

§ 271

Kroppskrenkelse

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk. En kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom a) den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller b) den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring.

Det er ulovlig å utøve vold eller på andre måter krenke en annen person fysisk. Straffen kan være bot eller fengsel i inntil 1 år. Noen tilfeller av kroppskrenkelse kan være straffrie dersom de skjer som gjengjeldelse.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 9 kilder →referert av 9 →

§ 272

Grov kroppskrenkelse

Grov kroppskrenkelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om kroppskrenkelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge sterk smerte, skade eller død, og for øvrig om den a) har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall, b) er begått mot en forsvarsløs person, c) har karakter av mishandling, d) er begått av flere i fellesskap, e) er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne, eller f) er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap. § 271 annet ledd gjelder på tilsvarende måte.

Denne bestemmelsen fastslår at grov kroppskrenkelse straffes med fengsel i inntil 6 år. Det legges vekt på skadens omfang og om handlingen var et overfall, mishandling, utført av flere, motivert av hat eller begått med farlig redskap.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 25 juni 2010 nr. 46, 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

Se ogsåStraffeloven § 271omtalt i 14 kilder →referert av 9 →

§ 273

Kroppsskade

Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen.

Det er straffbart å skade kroppen eller helsen til en annen person. Det gjelder også hvis man gjør noen fysisk maktesløse eller bevisstløse.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 11 kilder →referert av 11 →

§ 274

Grov kroppsskade

Grov kroppsskade straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om kroppsskaden er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge uhelbredelig lyte eller skade, sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet eller sterk smerte, betydelig skade eller død, og for øvrig om den a) har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall, b) er begått mot en forsvarsløs person, c) har karakter av mishandling, d) er begått av flere i fellesskap, e) er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne, eller f) er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap. Den som volder betydelig skade på en annens kropp eller helse, straffes med fengsel inntil 15 år.

Denne bestemmelsen beskriver hva som regnes som grov kroppsskade og hvilke straffer som gjelder. Det legges vekt på skadens omfang, hvordan handlingen ble utført og motivasjonen bak.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 25 juni 2010 nr. 46, 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407), 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 14 kilder →referert av 17 →

§ 276

Samtykke fra den fornærmede

Straff etter §§ 271, 272, 273 og 274 første ledd kommer ikke til anvendelse når den handlingen er rettet mot, har samtykket. Dersom noen med eget samtykke er drept eller påført betydelig skade på kropp eller helse, kan straffen for gjerningspersonen settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn den som følger av §§ 275 eller 274 annet ledd.

Det er ikke straffbart med voldslovbrudd dersom personen det er rettet mot har samtykket. Hvis samtykke har ført til død eller alvorlig skade, kan straffen for gjerningspersonen likevel settes ned eller gjøres mildere.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 271Straffeloven § 272Straffeloven § 273Straffeloven § 274omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 277

Medvirkning til selvmord og til selvpåført betydelig skade på kropp eller helse

Den som medvirker til at noen påfører seg selv betydelig skade på kropp eller helse, straffes med fengsel inntil 15 år, jf. § 274 annet ledd. Den som medvirker til at noen tar sitt eget liv, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år, jf. § 275. Straffen etter første og annet ledd kan, dersom særlige grunner gjør seg gjeldende, likevel settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn det som følger av § 274 annet ledd og § 275. Straff kommer ikke til anvendelse når døden eller betydelig skade på kropp eller helse ikke er inntrådt.

Det er straffbart å hjelpe noen med å ta sitt eget liv eller påføre seg selv alvorlig skade. Straffen kan i visse tilfeller settes ned. Det straffes ikke dersom det ikke faktisk skjedde et dødsfall eller betydelig skade.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 274Straffeloven § 275referert av 1 →

§ 278

Medlidenhetsdrap

Dersom noen av medlidenhet dreper en person som er dødssyk, eller som av andre grunner er nær ved å dø, kan straffen settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn det som følger av § 275.

Bestemmelsen sier at det kan gis mildere straff hvis man av medlidenhet dreper en person som er dødssyk eller nær ved å dø.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 275referert av 1 →

§ 279

Forbund om drap eller å volde betydelig skade på kropp eller helse

Med fengsel inntil 10 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå et lovbrudd som nevnt i § 274 annet ledd eller § 275.

Det er straffbart å planlegge med andre å begå drap eller å påføre noen betydelig skade på kropp eller helse.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 20 juni 2025 nr. 86 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1123).

Se ogsåStraffeloven § 274Straffeloven § 275omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 280

Uaktsom forvoldelse av betydelig skade på kropp eller helse

Med fengsel inntil 3 år straffes den som uaktsomt volder betydelig skade på en annens kropp eller helse.

Den som er uaktsom og påfører en annen person betydelig skade på kropp eller helse, kan straffes med fengsel.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 281

Uaktsom forvoldelse av død

Med fengsel inntil 6 år straffes den som uaktsomt forvolder en annens død.

Den som er uaktsom og forårsaker at en annen person dør, kan straffes med fengsel i inntil 6 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 3 kilder →referert av 7 →

§ 282

Mishandling i nære relasjoner

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler a) sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, b) sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg. Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter § 282 første ledd bokstav b, skal retten vurdere om kontaktforbud etter § 57 skal idømmes.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 25 juni 2010 nr. 46, 24 juni 2011 nr. 32, 20 apr 2018 nr. 6 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 600).

Se ogsåStraffeloven § 57 første leddomtalt i 16 kilder →referert av 13 →

§ 283

Grov mishandling i nære relasjoner

Grov mishandling i nære relasjoner straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge betydelig skade eller død, og for øvrig a) dens varighet, b) om den er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte, eller c) om den er begått mot en forsvarsløs person.

Grov mishandling i nære relasjoner er straffbart med fengsel i inntil 15 år. Det legges særlig vekt på om handlingen førte til død eller betydelig skade, hvor lenge den varte, om den var særlig smertefull eller om offeret var forsvarsløs.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 4 kilder →referert av 9 →

§ 284

Kjønnslemlestelse

Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes på samme måte. Samtykke fritar ikke for straff.

Det er ulovlig å utføre inngrep som skader eller gir varige forandringer i en kvinnes kjønnsorgan. Det er også ulovlig å rekonstruere slike lemlestelser. Samtykke fjerner ikke det straffbare ansvaret.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 8 kilder →referert av 7 →

§ 285

Grov kjønnslemlestelse

Grov kjønnslemlestelse straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om kjønnslemlestelsen er grov skal det særlig legges vekt på om inngrepet har hatt til følge a) sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet, jf. § 274, b) en uhelbredelig lyte, feil eller skade, eller c) død eller betydelig skade på kropp eller helse.

Grov kjønnslemlestelse er straffbart og kan gi fengsel i inntil 15 år. Det vurderes som grovt dersom inngrepet fører til sykdom, varig skade, uhelbredelig lyte eller død.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 274referert av 3 →

§ 286

Vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper

Den som ved vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særskilt utsatt yrkesgruppe, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. Med særskilt utsatt yrkesgruppe forstås a) helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp, og brann- og redningspersonell som yter innsats i oppdrag, b) personer som forestår allment tilgjengelig persontransport, som for eksempel jernbane, tunnelbane, trikk, buss, fly, drosje eller ferge, og c) personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole.

Det er straffbart å bruke vold for å påvirke arbeidet til personer i særskilt utsatte yrkesgrupper. Dette gjelder blant annet helsepersonell, redningspersonell, ansatte i kollektivtransport og lærere.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 19 juni 2020 nr. 81 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1252).

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 287

Forsømmelse av hjelpeplikt

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som unnlater a) etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse, eller b) ved anmeldelse eller på annen måte etter evne å avverge brann, oversvømmelse, sprengning eller lignende ulykke som medfører fare for menneskeliv eller betydelig skade på kropp eller helse. Brudd på hjelpeplikten etter første ledd straffes ikke når plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette seg selv eller andre for særlig fare eller oppofrelse.

Det er straffbart å ikke hjelpe en person i åpenbar fare for livet eller alvorlig skade hvis man har evne til det. Det er også straffbart å ikke forsøke å avverge ulykker som brann eller oversvømmelse. Man er ikke pliktig til å hjelpe dersom det utsetter en selv eller andre for særlig fare.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 20 juni 2025 nr. 86 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1123).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 288

Hensettelse i hjelpeløs tilstand mv

Med fengsel inntil 3 år straffes den som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand med fare for liv, kropp eller helse. På samme måte straffes den som unnlater å gi hjelp til noen i hjelpeløs tilstand som vedkommende har en plikt til å dra omsorg for.

Det er straffbart å sette noen i en hjelpeløs tilstand der liv, kropp eller helse er i fare. Det er også straffbart å ikke hjelpe en hjelpeløs person dersom man har plikt til å dra omsorg for vedkommende.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 5 →

Kapittel 26. Seksuallovbrudd

§ 291

Voldtekt

Med fengsel inntil 6 år straffes den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. Straffen er fengsel inntil 10 år for den som a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, b) har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det, c) har seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, eller d) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 20 juni 2025 nr. 86 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1123).

omtalt i 21 kilder →referert av 20 →

§ 292

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 293

Grov voldtekt

Grov overtredelse av § 291 andre ledd straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den er begått av flere i fellesskap, om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.

Denne bestemmelsen omhandler grov voldtekt. Det legges særlig vekt på om handlingen var spesielt smertefull, krenkende, utført av flere sammen, eller førte til død eller alvorlig skade.AI

Endret 10. april 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 19 juni 2015 nr. 65, 20 juni 2025 nr. 86 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1123), 10 april 2026 nr. 13 (i kraft 10 april 2026 iflg. res. 10 april 2026 nr. 567).

Se ogsåStraffeloven § 291omtalt i 10 kilder →referert av 9 →

§ 294

Grovt uaktsom voldtekt

Grovt uaktsom overtredelse av § 291 andre ledd straffes med fengsel inntil 6 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i § 293, er straffen fengsel inntil 10 år.

Bestemmelsen fastsetter strafferammen for grovt uaktsom voldtekt. Straffen kan være fengsel i inntil 6 år, men kan øke til 10 år dersom visse omstendigheter foreligger.AI

Endret 10. april 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 20 juni 2025 nr. 86 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1123), 10 april 2026 nr. 13 (i kraft 10 april 2026 iflg. res. 10 april 2026 nr. 567).

Se ogsåStraffeloven § 291Straffeloven § 293omtalt i 12 kilder →referert av 12 →

§ 295

Misbruk av overmaktsforhold og lignende

Med fengsel inntil 6 år straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang, eller får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv ved a) misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, eller b) å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming dersom forholdet ikke rammes av § 291, eller c) å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon. På samme måte straffes den som ved forhold som nevnt i første ledd bokstav a til c får noen til å ha seksuell omgang med hverandre.

Det er straffbart å utnytte makt, tillit eller noens sårbarhet for å få til seksuell omgang. Dette gjelder også hvis man får andre til å ha seksuell omgang med hverandre gjennom slik utnyttelse.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 17 juni 2016 nr. 53 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 669), 20 juni 2025 nr. 86 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1123).

Se ogsåStraffeloven § 291omtalt i 13 kilder →referert av 12 →

§ 296

Seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon

Med fengsel inntil 6 år straffes den som a) har seksuell omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller institusjon under kriminalomsorgen eller politiet eller i institusjon under barnevernet, og som der står under vedkommendes myndighet eller oppsikt, b) får noen som han står i et forhold til som nevnt i bokstav a til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv eller til å ha seksuell omgang med hverandre, eller c) skaffer en annen seksuell omgang med noen som han står i et forhold til som nevnt i bokstav a.

Det er ulovlig for personer med myndighet eller oppsikt i fengsel, politiets anstalter eller barnevernsinstitusjoner å ha seksuell omgang med innsatte eller plasserte. Det er også forbudt å få slike personer til å utføre seksuelle handlinger eller skaffe andre seksuell omgang med dem.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 19 juni 2015 nr. 65, 17 juni 2016 nr. 53 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 669).

omtalt i 10 kilder →referert av 13 →

§ 297

Seksuell handling uten samtykke

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket i det.

Det er straffbart å utføre en seksuell handling med en person som ikke har samtykket til det. Brudd på denne regelen kan straffes med bot eller fengsel i inntil 1 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 298

Seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd a) på offentlig sted, eller b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket i det.

Det er ulovlig å oppføre seg seksuelt krenkende eller uanstendig gjennom ord eller handling. Dette gjelder hvis det skjer på et offentlig sted, eller overfor personer som ikke har samtykket til det.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 299

Voldtekt av barn under 14 år

Med fengsel inntil 10 år straffes den som a) har seksuell omgang med barn under 14 år, b) får et barn under 14 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv, eller c) foretar kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år.

Det er ulovlig å ha seksuell omgang med barn under 14 år. Det er også straffbart å få et barn under 14 år til å utføre handlinger som tilsvarer seksuell omgang med seg selv, eller å foreta kvalifiserte seksuelle handlinger med barnet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 10 kilder →referert av 20 →

§ 300

Voldtekt til samleie av barn under 14 år

Straffen er fengsel inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 299 omfattet: a) innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning, b) innføring av penis i fornærmedes munn, c) innføring av gjenstander i skjede- eller endetarmsåpning, eller d) innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper.

Bestemmelsen fastslår at det er straffbart med voldtekt til samleie av barn under 14 år. Straffen for dette lovbruddet er fengsel i inntil 15 år.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 20 juni 2025 nr. 86 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1123).

Se ogsåStraffeloven § 299omtalt i 3 kilder →

§ 301

Grov voldtekt av barn under 14 år

Grov voldtekt av barn under 14 år straffes med fengsel inntil 21 år. Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299. Ved avgjørelsen av om voldtekten er grov skal det særlig legges vekt på a) om den er begått av flere i fellesskap, b) om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, c) den fornærmedes alder på handlingstidspunktet, d) om det har skjedd gjentatte overgrep, eller e) om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.

Grov voldtekt av barn under 14 år er straffbart med fengsel i inntil 21 år. Det samme gjelder hvis gjerningspersonen tidligere er straffet for lignende handlinger. Det er spesifikke kriterier som avgjør om voldtekten regnes som grov.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lover 19 juni 2015 nr. 65, 20 juni 2025 nr. 86 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1123).

Se ogsåStraffeloven § 291Straffeloven § 294Straffeloven § 299omtalt i 6 kilder →referert av 9 →

§ 302

Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år

Den som har seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, straffes med fengsel inntil 6 år, hvis ikke forholdet også rammes av andre bestemmelser. På samme måte straffes den som får et barn mellom 14 og 16 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 11 kilder →referert av 19 →

§ 303

Grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år

Grov overtredelse av § 302 straffes med fengsel inntil 15 år. Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 299 eller 302. Ved avgjørelsen av om overtredelsen av § 302 er grov skal det særlig legges vekt på om a) handlingen er begått av flere i fellesskap, b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller c) den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.

Grov seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år straffes med fengsel i inntil 15 år. Dette gjelder også hvis personen tidligere er straffet for lignende lovbrudd. Det legges særlig vekt på om handlingen var i fellesskap, spesielt krenkende, eller førte til død eller alvorlig skade.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 20 juni 2025 nr. 86 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1123).

Se ogsåStraffeloven § 302Straffeloven § 291Straffeloven § 299omtalt i 4 kilder →referert av 11 →

§ 304

Seksuell handling med barn under 16 år

Den som foretar seksuell handling med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år, hvis forholdet ikke rammes av § 299.

Det er ulovlig å ha seksuelle handlinger med barn under 16 år. Brudd på denne regelen kan straffes med fengsel i inntil 3 år, med mindre handlingen faller inn under andre bestemmelser.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 299omtalt i 9 kilder →referert av 14 →

§ 305

Seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som a) i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor barn under 16 år. b) tvinger eller forleder et barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, med mindre forholdet rammes av strengere bestemmelser.

Det er straffbart å opptre seksuelt krenkende eller uanstendig overfor eller i nærvær av barn under 16 år. Det er også forbudt å tvinge eller lure barn i samme alder til å utføre slik atferd.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 8 kilder →referert av 13 →

§ 306

Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling med barnet som nevnt i §§ 299-304, § 305 bokstav b eller § 311 første ledd bokstav a, har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.

Det er straffbart å avtale et møte med et barn under 16 år for å begå et seksuelt overgrep. Straffen gjelder når personen har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor man kan se møtestedet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 299Straffeloven § 305Straffeloven § 311omtalt i 5 kilder →referert av 11 →

§ 307

Krav til aktsomhet om barnets alder

For bestemmelsene i §§ 299-306 fører uvitenhet om barnets riktige alder ikke til straffrihet hvis tiltalte på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet. For bestemmelsene i § 295 bokstav c og §§ 309 og 310 fører uvitenhet om barnets riktige alder ikke til straffrihet hvis tiltalte kan klandres for sin uvitenhet.

Det er ikke automatisk straffrihet selv om man ikke visste barnets riktige alder. Man kan bli straffet dersom man kan klandres for at man ikke kjente til alderen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 299Straffeloven § 295Straffeloven § 309Straffeloven § 310

§ 308

Mulighet for straffbortfall

Straff etter bestemmelsene i §§ 299–304, § 305 bokstav b annet alternativ og § 306 kan falle bort dersom de involverte er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Straff for visse seksuallovbrudd kan falle bort hvis personene som er involvert er omtrent like gamle og har samme utviklingsnivå.AI

Endret 23. juni 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 23 juni 2026 nr. 71 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 23 juni 2026 nr. 1238).

Se ogsåStraffeloven § 299Straffeloven § 304Straffeloven § 305Straffeloven § 306omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 309

Kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som a) skaffer seg eller en annen seksuell omgang eller handling med en person under 18 år ved å yte eller avtale vederlag, b) oppnår seksuell omgang eller handling med en person under 18 år ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får en person under 18 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv. Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter strengere bestemmelser, er straffen fengsel inntil 3 år.

Det er ulovlig å betale eller avtale betaling for seksuelle tjenester fra personer under 18 år. Dette gjelder også hvis man skaffer slike tjenester til andre, eller om betalingen skjer via en tredjepart.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

omtalt i 3 kilder →referert av 9 →

§ 310

Fremvisning av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisning som seksualiserer barn

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som overværer en fremvisning av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisning som seksualiserer barn. Med barn menes person under 18 år.

Det er straffbart å se på fremvisninger av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisninger som seksualiserer barn. Barn regnes her som personer under 18 år.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

omtalt i 4 kilder →referert av 11 →

§ 311

Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a) produserer fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn, b) utgir, tilbyr, selger, overlater til en annen, gjør tilgjengelig eller på annen måte søker å utbre fremstillinger som nevnt i bokstav a, c) anskaffer, innfører eller besitter fremstillinger som nevnt i bokstav a, eller forsettlig skaffer seg tilgang til slikt materiale, d) holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling av fremstillinger som nevnt i bokstav a, eller e) forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige eller urørlige bilder med seksuelt innhold. Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år. Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd. Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Bestemmelsen rammer ikke fremstillinger som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Det er straffbart å produsere, spre, eie eller skaffe seg tilgang til materiale som viser seksuelle overgrep mot barn eller seksualiserer barn. Reglene gjelder for personer under 18 år, men visse unntak finnes for kunstneriske formål eller samtykke mellom jevnbyrdige i alderen 16 til 18 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 22 juni 2022 nr. 83 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1141).

omtalt i 8 kilder →referert av 17 →

§ 312

Incest

Med fengsel inntil 6 år straffes den som har seksuell omgang med slektning i nedstigende linje eller får vedkommende til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv. Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte etterkommere.

Det er forbudt å ha seksuell omgang med sine egne biologiske eller adopterte etterkommere. Dette gjelder også dersom man får etterkommeren til å utføre seksuelle handlinger med seg selv.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 10 kilder →referert av 16 →

§ 313

Søskenincest

Med fengsel inntil 1 år straffes den som har seksuell omgang med bror eller søster eller får vedkommende til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Det er forbudt å ha seksuell omgang med sin bror eller søster. Det er også straffbart å få en bror eller søster til å utføre seksuelle handlinger med seg selv.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 4 kilder →referert av 6 →

§ 314

Seksuell omgang mellom andre nærstående

Med fengsel inntil 6 år straffes den som a) har seksuell omgang med fosterbarn eller stebarn, eller en person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, eller b) får en person nevnt i bokstav a til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Det er forbudt å ha seksuell omgang med fosterbarn, stebarn eller personer under 18 år som man har omsorg for. Det er også ulovlig å få slike personer til å utføre seksuelle handlinger med seg selv.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 7 kilder →referert av 16 →

§ 315

Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon

Med bot eller fengsel inntil 6 år straffes den som a) fremmer andres prostitusjon, eller b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte. Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Med prostitusjon menes i denne paragraf at en person mottar vederlag for å ha seksuell omgang eller foreta seksuell handling med en annen eller for å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Det er forbudt å fremme andres prostitusjon eller leie ut lokaler som man vet skal brukes til dette. Det er også ulovlig å tilby eller etterspørre prostitusjon i offentlige kunngjøringer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 2 kilder →

§ 316

Kjøp av seksuelle tjenester fra voksne

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som a) skaffer seg eller en annen seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag, b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Det er straffbart å kjøpe seksuelle tjenester fra voksne. Dette gjelder både når man betaler selv, eller når noen andre betaler for tjenesten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 317

Pornografi

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a) utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi, b) innfører pornografi med sikte på utbredelse, c) overlater pornografi til personer under 18 år, eller d) holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold. Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål. Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Det er forbudt å spre, selge eller vise frem pornografisk materiale offentlig, samt å gi det til personer under 18 år. Pornografi er skildringer som er støtende, nedverdigende eller forrående, men kunstneriske eller vitenskapelige fremstillinger er unntatt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 22 juni 2022 nr. 83 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1141).

omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 318

Utstillingsforbud

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsøyemed stiller ut bilder av eksplisitt seksualisert karakter, herunder bilder av kjønnsorganer, på en lett synlig måte på a) offentlig sted, b) et sted som lett kan iakttas fra offentlig sted, eller c) utsalgssted. Bokstav c gjelder ikke for spesialforretninger. Den som uaktsomt foretar slik handling som nevnt i første ledd, straffes med bot. Straffansvaret omfatter ikke ekspeditør, betjent eller annen lignende underordnet når overtredelsen vesentlig har vært foranlediget av dennes avhengige stilling til den ervervsdrivende.

Det er forbudt å stille ut bilder med eksplisitt seksualisert innhold for å tjene penger på offentlige steder eller utsalgssteder. Dette gjelder ikke spesialforretninger. Ansatte som har handlet på ordre fra sjefen kan være fritatt for straff.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 319

Plikt til å vurdere rettighetstap og kontaktforbud

Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter §§ 299, 302, 304 eller 305, skal retten vurdere om rettighetstap etter § 56 og kontaktforbud etter § 57 skal idømmes.

Når noen blir funnet skyldig i visse seksuallovbrudd, skal retten vurdere om personen skal miste bestemte rettigheter eller få et kontaktforbud.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 20 apr 2018 nr. 6 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 600).

Se ogsåStraffeloven § 299Straffeloven § 302Straffeloven § 304Straffeloven § 305omtalt i 2 kilder →

§ 320

Forholdet til erstatningsansvar for ærekrenkelser

Den som beskylder noen for å ha overtrådt bestemmelser i dette kapitlet kan ikke gjøres rettslig ansvarlig for beskyldningen etter skadeserstatningsloven § 3-6 a dersom beskyldningene er fremsatt a) i en anmeldelse, eller b) av den som hevder å være fornærmet i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensene av handlingen. Anmelderen eller den som hevder å være fornærmet, kan likevel gjøres rettslig ansvarlig dersom det var grovt uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne.

Man kan normalt ikke bli erstatningsansvarlig for å anmelde seksuallovbrudd eller fortelle om dem til en betrodd person for å bearbeide hendelsen. Dette gjelder ikke dersom man var grovt uaktsom når man trodde at opplysningene var sanne.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-6 a

Kapittel 27. Vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten

§ 321

Tyveri

For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den. Straffen for tyveri er bot eller fengsel inntil 2 år.

Det er straffbart å ta en gjenstand som tilhører en annen for å skaffe seg selv eller andre en ulovlig vinning. Straffen for tyveri er bot eller fengsel i inntil 2 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 6 kilder →referert av 8 →

§ 322

Grovt tyveri

Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om a) det gjaldt en betydelig verdi, b) gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus, c) det har et profesjonelt preg, eller d) det av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel i opptil 6 år. Det avgjøres om tyveriet er grovt basert på faktorer som verdi, om det skjedde i bolig, eller om det fremstår som profesjonelt eller samfunnsskadelig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 6 kilder →referert av 4 →

§ 323

Mindre tyveri

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.

Mindre tyveri straffes med bot når verdien av det som er stjålet er ubetydelig og omstendighetene ellers gjør straffskylden liten. Det er ikke straffbart å ta naturprodukter av liten eller ingen verdi når man bruker allemannsretten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 11 kilder →referert av 6 →

§ 324

Underslag

For underslag straffes den som med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre rettsstridig a) selger, forbruker eller på annen måte tilegner seg en løsøregjenstand eller pengefordring som han besitter, men som tilhører en annen, eller b) forføyer over penger han har innfordret for en annen, eller som på annen måte er betrodd ham. En handling som går inn under §§ 385 eller 386, straffes ikke etter paragrafen her. Straffen for underslag er bot eller fengsel inntil 2 år.

Underslag skjer når noen bevisst tar til seg eller bruker ting eller penger som tilhører andre, men som vedkommende hadde i sin besittelse. Dette er straffbart med bot eller fengsel inntil 2 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 385Straffeloven § 386omtalt i 7 kilder →referert av 6 →

§ 325

Grovt underslag

Grovt underslag straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om underslaget er grovt skal det særlig legges vekt på om a) verdien av det underslåtte er betydelig, b) underslaget har pågått over lengre tid, c) det er begått ved brudd på en særlig tillit som følger med en stilling, et verv eller oppdrag, eller d) det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper eller uriktig regnskapsdokumentasjon.

Grovt underslag straffes med fengsel i inntil 6 år. Det legges særlig vekt på verdien av det som er tatt, varigheten, om det er misbrukt tillit i en jobb eller verv, eller om det er brukt uriktig regnskap.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 326

Mindre underslag

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i underslag når straffskylden er liten fordi det gjaldt en ubetydelig verdi og omstendighetene for øvrig tilsier det.

Denne regelen omhandler mindre underslag. Det betyr at man kan bli straffet med bot dersom verdien av det som er underslått er ubetydelig og omstendighetene ellers gjør straffskylden liten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 7 kilder →referert av 6 →

§ 327

Ran

For ran straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning øver vold mot en person, setter ham ute av stand til forsvar eller ved trusler fremkaller alvorlig frykt for vold mot noen, og derved a) bemektiger seg en gjenstand som tilhører en annen, eller b) tvinger noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap for ham eller den han handler for. Straffen for ran er fengsel inntil 6 år.

Ran er når noen bruker vold, trusler eller gjør en person forsvarsløs for å stjele noe eller tvinge noen til å gi fra seg verdier. Formålet må være å oppnå en urettmessig vinning.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 5 kilder →referert av 10 →

§ 328

Grovt ran

Grovt ran straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om ranet er grovt skal det særlig legges vekt på om a) det er brukt grov vold, b) det er truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, c) ranet er nøye planlagt, foretatt overfor en forsvarsløs person, eller d) det gjaldt en betydelig verdi. Straffen for grovt ran er fengsel inntil 21 år dersom ranet har hatt til følge død eller betydelig skade på kropp eller helse, og lovbryteren har utvist uaktsomhet med hensyn til følgen eller kunne ha innsett muligheten for den.

Grovt ran straffes med fengsel. Det vurderes som grovt hvis det er brukt grov vold, farlige våpen, hvis det var planlagt, rettet mot en forsvarsløs person, eller gjaldt store verdier. Straffen øker dersom ranet fører til død eller alvorlig personskade.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 4 kilder →referert av 9 →

§ 329

Forbund om ran

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå ran.

Det er straffbart å avtale med andre at man skal begå ran. Brudd på denne regelen kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 1 →

§ 330

Utpressing

For utpressing straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning tvinger noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, ved a) annen ulovlig atferd enn den som rammes av § 327 første ledd, eller b) utilbørlig å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart, eller med å sette frem en skadelig opplysning. Straffen for utpressing er bot eller fengsel inntil 3 år.

Det er ulovlig å tvinge noen til å gjøre noe som fører til økonomisk tap for dem, for å skaffe seg selv eller andre en urettmessig vinning. Dette inkluderer ulovlig atferd eller trusler om anmeldelse eller skadelige opplysninger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 327referert av 5 →

§ 331

Grov utpressing

Grov utpressing straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om utpressingen er grov skal det særlig legges vekt på om den a) gjaldt en betydelig verdi, b) var nøye planlagt, c) var foretatt overfor en forsvarsløs person, d) har medført særlig store påkjenninger, e) har pågått over lengre tid, eller f) av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

Bestemmelsen beskriver strafferammen for grov utpressing. Det legges vekt på flere faktorer for å avgjøre om utpressingen skal regnes som grov, for eksempel verdiene det gjelder, planlegging og hvem offeret er.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 1 →

§ 332

Heleri

For heleri straffes den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. Heleri straffes selv om ingen kan straffes for handlingen som utbyttet stammer fra på grunn av manglende skyldevne etter § 20. Første ledd anvendes ikke på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, eller den som mottar utbytte som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester. Straffen for heleri er bot eller fengsel inntil 2 år.

Det er ulovlig å ta imot eller skaffe seg ting eller verdier som stammer fra en straffbar handling. Dette gjelder selv om personen som utførte den opprinnelige handlingen ikke kan straffes. Det er unntak for vanlig underhold fra bidragspliktige og kjøp av vanlige varer til normal pris.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 4 des 2020 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

Se ogsåStraffeloven § 20omtalt i 7 kilder →referert av 13 →

§ 333

Grovt heleri

Grovt heleri straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om heleriet er grovt skal det særlig legges vekt på hva slags handling utbyttet stammer fra, om fordelen gjerningspersonen har skaffet seg er betydelig, og om den skyldige har drevet heleri regelmessig. Gjelder heleriet utbytte av narkotikalovbrudd, skal det også legges vekt på arten og mengden av det stoffet utbyttet knytter seg til. Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år.

Grovt heleri straffes med fengsel. Om heleriet er grovt, avhenger av hva utbyttet kommer fra, om fordelen er betydelig, eller om det er gjort regelmessig. Ved utbytte fra svært alvorlige lovbrudd er straffen høyere.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 4 kilder →referert av 5 →

§ 334

Mindre heleri

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i heleri når straffskylden er liten fordi handlingen som utbyttet stammer fra, størrelsen på utbyttet eller omstendighetene for øvrig tilsier det.

Denne bestemmelsen omhandler mindre heleri. Det straffes med bot dersom straffskylden er liten på grunn av utbyttets størrelse, hvordan utbyttet ble skaffet eller andre omstendigheter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 7 kilder →referert av 5 →

§ 336

Forbund om heleri

Den som inngår forbund med noen om å begå heleri som nevnt i § 332, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Det er ulovlig å avtale med andre at man skal begå heleri. Den som inngår en slik avtale kan straffes med bot eller fengsel i opptil 2 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 332referert av 1 →

§ 337

Hvitvasking

For hvitvasking straffes den som a) yter bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen ved for eksempel å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller investere det, eller b) gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder eller på annen måte skjuler eller tilslører hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller rettigheter som er knyttet til det. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer i stedet for det. Hvitvasking straffes selv om ingen kan straffes for handlingen som utbyttet stammer fra på grunn av manglende skyldevne etter § 20. Straffen for hvitvasking er bot eller fengsel inntil 2 år.

Hvitvasking innebærer å hjelpe andre med å sikre utbytte fra en straffbar handling, eller å skjule utbytte man selv har oppnådd gjennom kriminalitet. Regelen gjelder også for ting som erstatter det opprinnelige utbyttet.AI

Noter (2)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 4 des 2020 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).
  • Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 23b (dir 2005/60 ).

Se ogsåStraffeloven § 20omtalt i 5 kilder →referert av 12 →

§ 338

Grov hvitvasking

Grov hvitvasking straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om hvitvaskingen er grov skal det særlig legges vekt på hva slags handling utbyttet stammer fra, om utbyttet hvitvaskeren har hatt befatning med er av betydelig verdi, og om lovbryteren har drevet hvitvasking regelmessig. Gjelder det utbytte av narkotikalovbrudd, skal det også legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til. Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år.

Grov hvitvasking straffes med fengsel. Om hvitvaskingen er grov, avgjøres ut fra handlingen bak, verdien av utbyttet og om det har skjedd regelmessig. Ved utbytte fra spesielt alvorlige lovbrudd er straffen høyere.AI

Noter (2)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
  • Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 23b (dir 2005/60 ).

referert av 5 →

§ 339

Mindre hvitvasking

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i hvitvasking når straffskylden er liten fordi handlingen som utbyttet stammer fra, verdien av det utbyttet hvitvaskeren har hatt befatning med og omstendighetene for øvrig tilsier det.

Denne bestemmelsen gjelder mindre hvitvasking. Det straffes med bot dersom straffskylden er vurdert som liten basert på hvor utbyttet kommer fra, verdien av det og andre omstendigheter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 4 kilder →referert av 9 →

§ 341

Forbund om hvitvasking

Den som inngår forbund med noen om å begå hvitvasking som nevnt i § 337 eller § 338, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Det er ulovlig å avtale med andre at man skal begå hvitvasking. Slike avtaler kan straffes med bot eller fengsel i opptil 2 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 337Straffeloven § 338referert av 2 →

§ 342

Brukstyveri av motorvogn mv

For brukstyveri av motorvogn straffes den som uten å ha rett til det tar en motorvogn og bruker eller forføyer over den. Den som tilhører husstanden til eller er i tjeneste hos den som har rett til bilen, straffes likevel ikke for slikt brukstyveri. Med motorvogn menes kjøretøy som blir drevet frem med motor. Straffen for brukstyveri av motorvogn er bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes brukstyveri av fartøy som har motor til fremdrift, og av luftfartøy.

Det er straffbart å ta og bruke en motorvogn, et motorisert fartøy eller et luftfartøy uten å ha rett til det. Personer i samme husstand eller i tjeneste hos eieren straffes ikke for dette.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 6 kilder →referert av 4 →

§ 343

Ulovlig bruk av løsøre mv

Med bot straffes den som ulovlig bruker eller forføyer over en løsøregjenstand som tilhører en annen, slik at den berettigede påføres tap eller ulempe.

Det er straffbart med bot å bruke eller disponere over ting som tilhører andre uten lov, dersom dette fører til tap eller ulempe for eieren.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 1 →

§ 344

Grov ulovlig bruk av løsøre

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ulovlig bruker eller forføyer over en løsøregjenstand som tilhører en annen, og ved det skaffer seg eller andre en betydelig vinning eller påfører den berettigede et betydelig tap.

Det er straffbart å bruke eller selge ting som tilhører andre hvis dette gir en stor økonomisk gevinst for gjerningspersonen eller fører til et stort tap for eieren.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 3 →

§ 345

Besittelseskrenkelse

Den som urettmessig setter seg eller andre i besittelse av en løsøregjenstand, straffes med bot.

Det er straffbart med bot å urettmessig ta i besittelse en løs gjenstand, eller sørge for at andre får det.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

omtalt i 1 kilde →

§ 346

Ulovlig bruk mv. av fast eiendom

Med bot straffes den som bruker eller rår over fast eiendom i strid med rettighetene til eieren eller en annen som rettmessig rår over eiendommen, slik at den berettigede påføres tap eller ulempe, eller i strid med dennes uttrykkelige forbud. Straff etter første ledd anvendes likevel ikke på den som er part i en avtale med den berettigede om bruken av eller rådigheten over eiendommen.

Det er ulovlig å bruke eller styre en eiendom i strid med eierens rettigheter eller i strid med et uttrykkelig forbud. Dette gjelder dersom den som har retten til eiendommen blir påført tap eller ulempe. Regelen gjelder ikke hvis man har en avtale om bruken.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 1 →

Kapittel 28. Skadeverk og fremkalling av fare for allmennheten

§ 351

Skadeverk

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som skader, ødelegger, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen. For skadeverk straffes også den som uberettiget endrer, gjør tilføyelser til, ødelegger, sletter eller skjuler andres data.

Det er straffbart å ødelegge eller skade ting som tilhører andre. Det er også ulovlig å urettmessig endre, slette eller skjule andres digitale data.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 5 kilder →referert av 5 →

§ 352

Grovt skadeverk

Grovt skadeverk straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om skadeverket er grovt skal det særlig legges vekt på a) skadeverkets art og objekt, for eksempel om det er rettet mot gjenstander til alminnelig nytte eller pryd, eller som har historisk, nasjonal eller religiøs verdi, b) om skaden er av et stort omfang, c) om det var motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne, og d) om det er begått ved flere anledninger, av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg. Skadeverk som innebærer ødeleggelse av gjenstand som har en betydelig historisk, nasjonal eller religiøs verdi, eller som innebærer en svært omfattende ødeleggelse av eiendom, regnes som særlig grovt skadeverk. Det samme gjelder skadeverk som har til følge slik ødeleggelse, tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp eller helse, eller nærliggende fare for slike følger. Særlig grovt skadeverk straffes med fengsel inntil 15 år. Skadeverk som nevnt i første ledd og som er forøvd ved grov uaktsomhet, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Grovt uaktsomt skadeverk som nevnt i annet ledd straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Denne regelen fastslår straff for grovt skadeverk. Om skaden er særlig grov, eller skyldes grov uaktsomhet, påvirker dette straffenivået. Det legges vekt på hva som er ødelagt, omfanget og motivasjonen bak handlingen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 6 kilder →referert av 5 →

§ 353

Mindre skadeverk

Mindre skadeverk straffes med bot. Ved avgjørelsen av om skadeverket er mindre, skal det særlig legges vekt på dets art og objekt, skadeomfanget og hvilke følger det har hatt eller lovbryteren burde ha skjønt at det kunne ha fått. For mindre skadeverk straffes også den som tilsmusser en gjenstand som tilhører en annen.

Mindre skadeverk og det å tilsmusse andres ting er straffbart og kan føre til bot. Om skaden regnes som mindre, avhenger av hva som er ødelagt, hvor stor skaden er og hvilke følger det har fått.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 3 →

§ 354

Forledelse til formuestap

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som ved å fremkalle eller styrke en villfarelse forleder noen til å gjøre eller unnlate noe som fører til formuestap for noen.

Det er straffbart å lure noen til å tro eller tro sterkere på noe som ikke stemmer, dersom dette fører til at noen taper penger eller verdier.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 2 →

§ 355

Fremkalling av fare for allmennheten

Med fengsel fra 2 år inntil 15 år straffes den som forårsaker brann, oversvømmelse, sprengning, sammenstyrtning, sjøskade, jernbaneulykke, luftfartsulykke eller lignende ulykke, som lett kan medføre tap av menneskeliv.

Det er straffbart å forårsake ulykker som brann, oversvømmelse eller sammenstyrtning dersom dette lett kan føre til at mennesker dør.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

omtalt i 5 kilder →referert av 5 →

§ 355 a

Grov fremkalling av fare for allmennheten

Grov fremkalling av fare for allmennheten straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge tap av menneskeliv.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).
§ 356

Uaktsom fremkalling av fare for allmennheten

Uaktsom fremkalling av fare for allmennheten straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Det er straffbart å uaktsomt utsette allmennheten for fare. Straffen kan være bot eller fengsel i inntil 3 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 357

Forbund om fremkalling av fare for allmennheten

Den som inngår forbund om å begå en handling som nevnt i § 355, straffes med fengsel inntil 6 år.

Det er ulovlig å planlegge sammen med andre å begå skadeverk som medfører fare for allmennheten. Slike avtaler kan straffes med fengsel i inntil 6 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 355omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 358

Straff for å hindre forebygging av allmennfarlig ulykke eller avverging av følgene av den

Den som ved å skade eller fjerne redskaper eller på annen måte søker å hindre noen i å forebygge eller avverge en ulykke som nevnt i § 355 eller følgene av den, straffes med fengsel inntil 6 år.

Det er straffbart å forsøke å hindre noen i å forebygge eller avverge en allmennfarlig ulykke. Dette gjelder for eksempel hvis man skader eller fjerner nødvendige redskaper.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 355referert av 1 →

Kapittel 29. Vern av tilliten til penger og visse dokumenter

§ 361

Dokumentfalsk

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som a) ettergjør eller forfalsker et dokument, eller anskaffer et ettergjort eller forfalsket dokument med forsett om å bruke det eller la det fremstå som ekte eller uforfalsket, b) rettsstridig bruker et dokument som nevnt i bokstav a og lar det fremstå som ekte eller uforfalsket, eller c) utsteder et dokument og uriktig tillegger seg en stilling som er av vesentlig betydning for dokumentets bevisverdi, og lar dokumentet fremstå som riktig. Med dokument menes i dette kapittel en informasjonsbærer som gjelder et rettsforhold eller ellers egner seg som bevis for et rettsforhold.

Det er straffbart å lage falske dokumenter, skaffe seg slike for å bruke dem, eller bruke falske dokumenter som om de var ekte. Det er også ulovlig å lyve om hvem man er når man utsteder et dokument for å gi det mer verdi som bevis.AI

Endret 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 24 mai 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

omtalt i 2 kilder →referert av 6 →

§ 362

Mindre dokumentfalsk

Når straffverdigheten er liten, straffes dokumentfalsk med bot. Ved denne avgjørelsen skal det særlig legges vekt på a) hvilken verdi handlingen gjelder, b) om den har hatt til følge skade eller uleilighet for noen, c) i hvilken utstrekning den er resultat av planlegging.

Mindre dokumentfalsk straffes med bot dersom straffbarheten er lav. Ved vurderingen legges det vekt på verdien av handlingen, om den førte til skade eller ulempen, og i hvor stor grad den var planlagt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 3 →

§ 363

Dokumentødeleggelse mv

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget ødelegger eller unndrar et dokument eller en del av det.

Det er straffbart å ødelegge eller fjerne et dokument eller deler av et dokument uten at man har lov til det. Brudd på denne regelen kan straffes med bot eller fengsel.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 1 →

§ 364

Borttaking av grensemerke mv

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som uberettiget a) fjerner, flytter eller ødelegger grensemerke eller merke for grunneiendom eller grunnrettighet, eller b) setter opp slike falske merker.

Det er ulovlig å fjerne, flytte eller ødelegge merker som markerer grenser for eiendom eller rettigheter. Det er også forbudt å sette opp falske slike merker.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 365

Uriktig erklæring bestemt til bruk som bevis

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som a) i et dokument utstedt som ledd i forvaltningens virksomhet, i rettspleie eller i en helseattest gir en uriktig erklæring som er bestemt til å brukes som bevis, b) bruker som riktig en slik erklæring, eller c) forsettlig eller grovt uaktsomt utferdiger uriktig dokument som er egnet som bevis for å oppnå skatte- eller avgiftsmessige fordeler. Adgangen til å reise straffesak eller avsi straffedom etter første ledd bokstav c faller bort etter 10 år.

Det er straffbart å gi uriktige opplysninger i dokumenter fra forvaltningen, rettsvesenet eller i helseattester som skal brukes som bevis. Det er også ulovlig å bruke slike uriktige dokumenter, eller å lage falske dokumenter for å oppnå skatte- eller avgiftsfordeler.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 3 →

§ 366

Misbruk av identitetsbevis

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som med forsett om å oppnå en fordel for seg eller andre bruker et vitnemål, pass eller liknende identitetsbevis til å utgi seg for å være den som identitetsbeviset er utferdiget til. På samme måte straffes den som overlater et identitetsbevis til en annen, selv om han eller hun vet eller bør forstå at det vil bli brukt ulovlig.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 19 juni 2020 nr. 81 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1252).

omtalt i 2 kilder →

§ 367

Pengefalsk

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forfalsker eller ettergjør penger eller innfører, anskaffer eller mottar slike penger med forsett om utgivelse. På samme måte straffes den som utgir forfalskede eller ettergjorte penger som ekte eller uforfalsket. Den som uaktsomt medvirker til slik utgivelse, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Det er straffbart å lage falske penger eller skaffe seg slike penger for å bruke dem. Det er også ulovlig å gi ut falske penger som om de var ekte.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 368

Grov pengefalsk

Grov pengefalsk straffes med bot eller fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om pengefalsken er grov skal det særlig legges vekt på om den gjelder et betydelig beløp, og om den er systematisk utført.

Grov pengefalsk kan straffes med bot eller fengsel i inntil 10 år. Om lovbruddet er grovt, avhenger særlig av om det gjelder et betydelig beløp eller om det er gjort systematisk.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 369

Forberedelse til pengefalsk

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som til forberedelse av pengefalsk fremstiller eller skaffer til veie utstyr og annet som er bestemt for forfalsking av penger.

Det er ulovlig å lage eller skaffe utstyr som er ment for å forfalske penger. Dette regnes som forberedelse til pengefalsk og kan straffes med bot eller fengsel.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 370

Forberedelse av dokumentfalsk

Den, som til forberedelse av dokumentfalsk tilvirker, erverver, innfører, utfører, overdrar, besitter eller oppbevarer falsk segl, stempel eller merke eller andre gjenstander, som tilkjennegir seg som bestemte til å benyttes til ettergjørelse eller forfalskning, eller i slik hensikt tilvender seg et ekte segl, stempel eller merke, straffes med bot eller med fengsel inntil 3 år.

Det er straffbart å lage, skaffe, importere, eie eller oppbevare falske stempler, segl eller lignende gjenstander dersom formålet er å begå dokumentfalsk. Det er også ulovlig å skaffe ekte stempler eller segl for å bruke dem til forfalskning.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

Kapittel 30. Bedrageri, skattesvik og liknende økonomisk kriminalitet

§ 371

Bedrageri

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning a) fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse og derved rettsstridig forleder noen til å gjøre eller unnlate noe som volder tap eller fare for tap for noen, eller b) bruker uriktig eller ufullstendig opplysning, endrer data eller datasystem, disponerer over et kredittkort eller debetkort som tilhører en annen, eller på annen måte uberettiget påvirker resultatet av en automatisert databehandling, og derved volder tap eller fare for tap for noen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 372

Grovt bedrageri

Grovt bedrageri straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om bedrageriet er grovt skal det særlig legges vekt på om a) det har hatt til følge en betydelig økonomisk skade, b) det er voldt velferdstap eller fare for liv eller helse, c) det er begått ved flere anledninger eller over lengre tid, d) det er begått av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg, e) lovbryteren har foregitt eller misbrukt stilling, verv eller oppdrag, f) det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper eller uriktig regnskapsdokumentasjon, eller g) lovbryteren har forledet allmennheten eller en større krets av personer.

Grovt bedrageri kan straffes med fengsel i opptil 6 år. Det legges særlig vekt på faktorer som økonomisk skade, fare for liv og helse, om det er gjort systematisk, eller om man har misbrukt en stilling.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 1 kilde →referert av 5 →

§ 373

Mindre bedrageri

Bedrageri straffes med bot når straffskylden er liten fordi det gjaldt en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.

Mindre bedrageri straffes med bot. Dette gjelder når verdien som ble svindlet er ubetydelig og de øvrige omstendighetene gjør at straffskylden er liten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 4 →

§ 374

Grovt uaktsomt bedrageri

Grovt uaktsomt bedrageri som nevnt i §§ 371 og 372 straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Bestemmelsen fastslår at grovt uaktsomt bedrageri er straffbart. Straffen for dette lovbruddet er bot eller fengsel i inntil 2 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).

Se ogsåStraffeloven § 371Straffeloven § 372omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 375

Forsikringsbedrageri

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som a) ved inngåelsen av en forsikringsavtale fortier eller gir uriktig opplysning om en omstendighet som er av betydning for forsikringsgiveren, eller utviser grov uaktsomhet med hensyn til denne betydningen, eller b) i den hensikt å få utbetalt en forsikringssum til seg eller andre, skader eller ødelegger en forsikret gjenstand eller på annen måte fremkaller et forsikringstilfelle. På samme måte straffes den som med forsett om å få utbetalt en forsikringssum til seg eller andre a) uriktig oppgir eller gir det utseendet av at et forsikringstilfelle er inntrådt, b) gir en skadeoppgave som står i påtakelig misforhold til skaden, eller på annen måte gir uriktig eller ufullstendig opplysning, eller c) oppgir til erstatning en gjenstand som ikke er forsikret, ikke er til eller ikke er skadet.

Det er straffbart å lyve eller holde tilbake viktig informasjon når man tegner en forsikring. Det er også ulovlig å skade egne ting eller gi uriktige opplysninger for å få utbetalt penger fra forsikringen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 376

Grovt forsikringsbedrageri

Grovt forsikringsbedrageri straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om forsikringsbedrageriet er grovt skal det særlig legges vekt på om det a) har hatt til følge en betydelig økonomisk skade, b) har voldt fare for liv eller helse, c) er begått ved flere anledninger eller over lengre tid, eller d) er begått av flere i fellesskap eller har et planlagt eller organisert preg.

Grovt forsikringsbedrageri kan straffes med fengsel i opptil 6 år. Det avgjøres om bedrageriet er grovt basert på faktorer som økonomisk skade, fare for liv og helse, varighet eller om det er planlagt og organisert.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 3 →

§ 377

Bedrageriliknende handlinger

Med bot straffes den som uten å oppgi navn og adresse forlater et overnattingssted, serveringssted eller annet sted der en ytelse er mottatt, uten å betale på stedet som forutsatt. Straff etter paragrafen her kommer ikke til anvendelse dersom forholdet går inn under § 373.

Det er straffbart med bot å forlate et sted der man har fått en tjeneste eller vare, uten å betale eller oppgi navn og adresse. Regelen gjelder for eksempel på hoteller og restauranter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 373

§ 378

Skattesvik

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til en offentlig myndighet, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når han forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler.

Det er straffbart å gi feil eller ufullstendige opplysninger til det offentlige, eller å holde tilbake opplysninger man plikter å gi, hvis dette kan føre til skattefordeler.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 20 kilder →referert av 11 →

§ 379

Grovt skattesvik

Grovt skattesvik straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om skattesviket er grovt skal det særlig legges vekt på om det a) har ledet til eller kunne ha ledet til unndragelse av et betydelig beløp, b) er utført på en måte som i særlig grad har gjort det vanskelig å oppdage, c) er begått ved flere anledninger eller over lengre tid, d) er begått av flere i fellesskap eller har et planmessig eller organisert preg, e) er utført ved å misbruke stilling eller tillitsforhold, eller f) foreligger medvirkning under utøvelse av næring. Ved avgjørelsen av om skattesviket er grovt kan flere overtredelser ses i sammenheng. Denne paragrafen kommer til anvendelse også om det foreligger uvitenhet med hensyn til de momenter som gjør handlingen grov, når uvitenheten er grovt uaktsom.

Bestemmelsen beskriver hva som skal til for at skattesvik regnes som grovt, og hvilke straffer som kan gis. Det legges vekt på faktorer som beløp, metode, tidsbruk, organisering og misbruk av tillit.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 380

Grovt uaktsomt skattesvik

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som grovt uaktsomt gir uriktig eller ufullstendig opplysning til en offentlig myndighet, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når han bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. Dersom et grovt uaktsomt skattesvik må anses som grovt, jf. § 379 første ledd, kan fengsel inntil 6 år anvendes.

Det er straffbart å grovt uaktsomt gi feil, ufullstendige eller manglende opplysninger til offentlige myndigheter hvis dette kan gi skattefordeler. Straffen kan være bot eller fengsel.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 379omtalt i 2 kilder →referert av 10 →

§ 381

Foreldelse av skattesvik

Fristen for foreldelse av straffansvar etter §§ 378 til 380 er 10 år.

Fristen for når straffansvar for skattesvik foreldes er 10 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 378Straffeloven § 380

§ 382

Villedende og uriktig selskapsinformasjon

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som i oppfordring til å delta i stiftelse eller utvidelse av aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap med økonomisk formål, eller i oppfordring til å overta lån til slikt selskap, gir villedende eller uriktig opplysning av betydning for bedømmelsen av selskapet. På samme måte som etter første ledd straffes tillitsmann eller funksjonær i selskap som nevnt, såfremt han offentliggjør villedende eller uriktig opplysning av betydning for bedømmelsen av selskapet, eller gir slik opplysning til en selskapsdeltaker eller selskapets fordringshaver, noen av dets organer eller til en offentlig myndighet. Likestilt med tillitsmann og funksjonær etter første punktum, er andre som på grunn av oppdrag for selskapet har kjennskap til dets forhold.

Det er straffbart å gi villedende eller uriktig informasjon når man oppfordrer andre til å stifte, utvide eller ta over lån i et selskap med økonomisk formål. Dette gjelder også for ansatte eller personer med spesielle oppdrag som gir feilaktige opplysninger om selskapet til andre.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 4 →

§ 383

Grov villedende og uriktig selskapsinformasjon

Grove overtredelser av § 382 straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om lovbruddet er grovt skal det særlig legges vekt på a) lovbruddets omfang, b) hvilke følger lovbruddet har hatt, c) om lovbruddet/handlingen retter seg mot allmennheten eller en større krets av personer, d) om lovbruddet er begått ved flere anledninger eller over lengre tid, e) om lovbruddet er begått av flere i fellesskap eller har et systematisk preg, f) om lovbryteren har foregitt eller misbrukt stilling, verv eller oppdrag, eller g) om det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper eller uriktig regnskapsdokumentasjon.

Grove brudd på reglene om villedende selskapsinformasjon kan straffes med fengsel i inntil 6 år. Om lovbruddet er grovt, avgjøres basert på faktorer som omfang, følger, systematik og misbruk av stilling.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 382referert av 1 →

§ 384

Grovt uaktsom villedende og uriktig selskapsinformasjon

Grovt uaktsom villedende eller uriktig selskapsinformasjon straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Er det grovt uaktsomme lovbruddet grovt, jf. § 383 annet punktum, kan fengsel inntil 2 år anvendes.

Det er straffbart å gi villedende eller uriktig informasjon om et selskap hvis man har vært grovt uaktsom. Straffen kan være bot eller fengsel.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 383

§ 385

Svikaktig dobbeltsalg mv

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som påfører eller utsetter den berettigede for tap ved å disponere over et a) formuesgode som en annen har fått, eller mot helt eller delvis betalt vederlag er tilsagt, eiendomsrett eller bruksrett til, eller b) gjeldsbrev som helt eller delvis er innfridd.

Det er straffbart å påføre noen tap ved å selge eller disponere over noe man ikke lenger har rett til. Dette gjelder for eksempel hvis man selger samme gjenstand til flere personer eller disponerer over et gjeldsbrev som allerede er betalt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 1 →

§ 386

Krenkelse av sikkerhetsrett

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget disponerer over et formuesgode som han eier eller besitter, og som en annen har sikkerhet i, og ved det påfører eller utsetter den sikrede for tap.

Det er straffbart å bruke eller selge ting man eier eller har i sin besittelse hvis en annen har sikkerhet i tingen, og dette fører til tap for den som har sikkerheten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 1 →

§ 387

Korrupsjon

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag, eller b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag. Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.

Det er straffbart å be om, ta imot eller tilby en urettmessig fordel i forbindelse med en jobb, et verv eller et oppdrag. Regelen gjelder uavhengig av om dette skjer i Norge eller i utlandet.AI

Noter (2)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
  • Note 1Jf. lov 13 nov 1998 nr. 67 del II om samtykke til ratifikasjon av OECD-konvensjonen 21 nov 1997 om motarbeiding av bestikkelse av utenlandske offentlige tjenestemenn i internasjonale forretningsforhold.

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 388

Grov korrupsjon

Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om korrupsjonen er grov skal det særlig legges vekt på om handlingen a) er forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling, verv eller oppdrag, b) om den har eller kunne ha hatt til følge betydelig økonomisk fordel, c) om det forelå risiko for betydelig skade av økonomisk eller annen art, og d) om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap.

Grov korrupsjon kan straffes med fengsel i opptil 10 år. Det legges særlig vekt på om handlingen er begått av eller mot en offentlig tjenesteperson, om den ga stor økonomisk fordel, medførte stor risiko for skade, eller innebar regnskapsfusk.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 3 →

§ 389

Påvirkningshandel

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, eller b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag. Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.

Det er forbudt å be om, ta imot eller gi fordeler som er ment å påvirke hvordan noen andre utfører jobben eller oppdraget sitt. Dette gjelder også for stillinger eller oppdrag i utlandet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 390

Økonomisk utroskap

Den som handler mot en annens interesser som han styrer eller har tilsyn med, med forsett om å oppnå en uberettiget vinning for seg eller andre eller om å skade, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Straff for utroskap anvendes ikke på handling som faller inn under § 324, jf. § 325, eller § 387, jf. § 388.

Det er straffbart å handle mot interessene til noen man styrer eller har tilsyn med. Dette gjelder dersom formålet er å skaffe seg selv eller andre en urettmessig vinning, eller å påføre andre skade.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 324Straffeloven § 325Straffeloven § 387Straffeloven § 388omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 391

Grov økonomisk utroskap

Grov økonomisk utroskap straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om den økonomiske utroskapen er grov skal det særlig legges vekt på momentene som er nevnt i § 388 annet punktum.

Denne bestemmelsen fastslår at grov økonomisk utroskap er straffbart. Straffen for dette lovbruddet er fengsel i inntil 6 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 388omtalt i 4 kilder →

§ 392

Regnskapsovertredelse

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som overtrer bestemmelser om bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, årsregnskap, årsberetning eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov.

Det er straffbart å bryte lovbestemte regler for hvordan regnskap skal føres, dokumenteres, oppbevares eller hvordan årsregnskap og årsberetning skal utarbeides. Brudd på disse reglene kan straffes med bot eller fengsel.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 6 kilder →referert av 5 →

§ 393

Grov regnskapsovertredelse

Grov regnskapsovertredelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om regnskapsovertredelsen er grov skal det særlig legges vekt på om a) det er brukt uriktig eller villedende informasjon eller et uriktig dokument, b) den er begått over lang tid, c) den er begått av noen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, d) den har gitt betydelig økonomisk fordel, e) det forelå risiko for betydelig skade av økonomisk eller annen art, eller f) den har gjort det vanskelig å kontrollere virksomheten.

Grov regnskapsovertredelse kan straffes med fengsel i inntil 6 år. Det legges særlig vekt på om feilene var bevisste, varte lenge, skyldtes tillitsbrudd eller ga økonomiske fordeler og skader.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 1 →

§ 394

Uaktsom regnskapsovertredelse

Uaktsom regnskapsovertredelse straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Det er straffbart å begå regnskapsovertredelser ved uaktsomhet. Straffen for dette kan være bot eller fengsel i inntil 1 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 7 →

§ 395

Lønnstyveri

Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Det er straffbart å bevisst la være å betale ut lønn, feriepenger eller andre lovbestemte ytelser for å oppnå en urettmessig vinning. Brudd på denne regelen kan straffes med bot eller fengsel i inntil 2 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 59 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1872).

omtalt i 2 kilder →

§ 396

Grovt lønnstyveri

Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.

Grovt lønnstyveri kan straffes med bot eller fengsel i opptil 6 år. Det legges særlig vekt på om tyveriet gjelder store verdier, er organisert eller systematisk, eller er spesielt samfunnsskadelig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 59 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1872).

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 31. Kreditorvern

§ 401

Uforsvarlige økonomiske disposisjoner

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt påfører fordringshaverne betydelig tap ved a) pengespill eller annen risikopreget aktivitet, b) annen lettsindig atferd, c) overdrevent forbruk, eller d) grovt uordentlig forretningsførsel.

Det er straffbart for en person med gjeld å med vilje eller ved grov uaktsomhet påføre kreditorene betydelige tap. Dette gjelder ved pengespill, risikopregede aktiviteter, overdrevet forbruk, lettsindig atferd eller grovt uordentlig forretningsførsel.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 1 →

§ 402

Kreditorbegunstigelse

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt gir en fordringshaver oppgjør eller sikkerhet, når skyldneren er eller blir eller står i påtakelig fare for å bli insolvent og av den grunn forringer fordringshavernes dekningsutsikt i betydelig grad.

Det er straffbart å bevisst eller grovt uaktsomt gi penger eller sikkerhet til én kreditor hvis man er eller kan bli insolvent. Dette gjelder når handlingen fører til at andre kreditorer i betydelig grad får dårligere sjanse til å få betalt.AI

Endret 7. mars 2008 · i kraft 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 403

Hindring av dekning til en enkeltforfølgende kreditor

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som under en tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring forsettlig eller grovt uaktsomt foretar en handling som er egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning for en eller flere fordringshavere.

Det er straffbart for en person som skylder penger å bevisst eller grovt uaktsomt hindre at verdier blir brukt til å betale kreditorer under tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 404

Formuesforringelse ved insolvensfare

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som foretar en uforsvarlig handling som a) er egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning for en eller flere fordringshavere, og b) gjør at skyldneren er, blir, eller står i påtakelig fare for å bli insolvent. Det fritar ikke for straff at insolvens etter første ledd bokstav b ikke lar seg fastslå, dersom årsaken er at skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har overtrådt regnskapsbestemmelser i lov eller forskrift.

Det er straffbart å utføre uforsvarlige handlinger som hindrer at verdier kan brukes til å betale kreditorer dersom man er eller står i fare for å bli insolvent. Straffeansvaret gjelder også dersom man bevisst eller grovt uaktsomt har brutt regnskapsregler slik at insolvens ikke kan bekreftes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 405

Grov formuesforringelse

Grov formuesforringelse straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om formuesforringelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den innebærer en betydelig svekkelse av fordringshavernes utsikt til å få dekning, om den var planlagt og om den gjaldt et betydelig beløp.

Det er straffbart å bevisst redusere formuen sin på en grov måte. Ved vurderingen ser man på om beløpet var stort, om det var planlagt, og om det ble vanskeligere for kreditorer å få pengene sine.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 406

Grovt uaktsom formuesforringelse ved insolvens mv

Grovt uaktsom formuesforringelse straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Det er straffbart å handle grovt uaktsomt på en måte som fører til at formuen reduseres når man er insolvent. Straffen kan være bot eller fengsel i inntil 2 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 407

Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller oppbud

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en insolvent skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære åpning av gjeldsforhandling etter konkursloven eller konkurs, dersom a) unnlatelsen medfører at en disposisjon eller et utlegg ikke kan omstøtes, og dette forringer fordringshavernes dekningsutsikt betydelig, eller b) skyldnerens næringsvirksomhet klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid. Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller konkurs er likevel straffri dersom skyldneren har opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til beløp og antall.

Det er straffbart for en skyldner som ikke kan betale gjelden sin å unngå å be om gjeldsforhandling eller konkurs under visse vilkår. Dette gjelder hvis det skader kreditorenes sjanse til å få pengene sine, eller hvis virksomheten går med tap uten utsikt til oppgjør.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 408

Boforringelse under fellesforfølgning

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som under konkurs eller gjeldsforhandling etter loven a) opptrer på en måte som er egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning eller utnyttelse for fordringshaverne, eller b) uriktig oppgir eller vedkjenner seg forpliktelser.

Det er straffbart for en person med gjeld å skjule verdier eller opptre slik at kreditorer ikke får dekket sine krav under konkurs eller gjeldsforhandling. Det er også ulovlig å lyve om hvilke forpliktelser man har i slike prosesser.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 409

Grov boforringelse under fellesforfølgning

Grov boforringelse straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om boforringelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den betydelig svekker fordringshavernes utsikt til å få dekning. Grovt uaktsom boforringelse straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Det er straffbart å bevisst forringe formuen sin når man er gjenstand for fellesforfølgning. Det legges særlig vekt på om dette gjør det vanskeligere for kreditorene å få betalt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

referert av 1 →

§ 410

Straffansvar for andre enn skyldneren. Medvirkning

Den som til fordel for eller på vegne av skyldneren foretar en handling som nevnt i §§ 401 til 409, straffes som der bestemt. En fordringshaver som har medvirket til overtredelse av en bestemmelse i dette kapitlet ved å motta eller kreve oppfyllelse av skyldneren, straffes bare når fordringshaveren har brukt utilbørlige midler for å oppnå dette.

Personer som hjelper en skyldner med å bryte reglene for kreditorvern, kan straffes på samme måte som skyldneren. En som har krav på penger, straffes kun dersom vedkommende har brukt utilbørlige midler for å få pengene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Se ogsåStraffeloven § 401Straffeloven § 409

Del 3. Sluttbestemmelser

Kapittel 3. Sluttbestemmelser

§ 411

Ikraftsetting

Loven trer i kraft 1. oktober 2015. Fra samme tid oppheves straffeloven 22. mai 1902 nr. 10. Forskrifter gitt i medhold av straffeloven 1902 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. Kapittel 16 kan settes i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid som kapittel 16 settes i kraft, gjelder første del i straffeloven 2005 for bestemmelsene i kapittel 16. Alminnelig del i straffeloven 1902 gjelder ikke for kapittel 16. Fra den tid kapittel 16 tar til å gjelde, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår når straffeloven trådte i kraft og hvilke tidligere lover og forskrifter som ble opphevet eller fortsatte å gjelde. Den beskriver også at Kongen bestemmer når kapittel 16 skal settes i kraft.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 7 mars 2008 nr. 4, tidligere § 101, 19 juni 2009 nr. 74, tidligere § 401, 19 juni 2015 nr. 65.
  • Note 1Fra 7 mars 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 225 .

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →10 forskrifter →

§ 412

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke handlinger gjelder de alminnelige bestemmelsene for?

De generelle reglene i straffelovens første del gjelder for alle straffbare handlinger. Dette gjelder med mindre det finnes andre regler i loven, eller andre lovbestemmelser som sier noe annet.

Åpne § 1
Gjelder straffelovene i alle tilfeller?

Norges straffelover gjelder, men det finnes unntak. Disse unntakene følger av internasjonale avtaler eller folkeretten.

Åpne § 2
Hvilken lov gjelder når man har gjort noe straffbart?

Hovedregelen er at loven som gjaldt da handlingen skjedde skal brukes. Hvis en ny lov er gunstigere for den siktede på grunn av endret syn på straff, kan den nye loven brukes i stedet.

Åpne § 3
Gjelder norsk straffelov på Svalbard og Jan Mayen?

Norsk straffelov gjelder for handlinger utført i Norge, på Svalbard, Jan Mayen og i norske biland. Den gjelder også på norske fartøy, luftfartøy og visse installasjoner på sokkelen og i den økonomiske sonen.

Åpne § 4
Kan Norge straffeforfølge handlinger basert på avtaler med andre land?

Norsk straffelov gjelder også for handlinger som Norge har rett eller plikt til å straffeforfølge etter folkeretten eller avtaler med andre land, selv om andre regler for virkeområde ikke dekker saken.

Åpne § 6
Hva skjer hvis en straffbar handling har virkning på flere steder?

Hvis en straffbar handling fører til en bestemt virkning, regnes handlingen som utført både der den startet og der virkningen skjedde.

Åpne § 7
Hvem regnes som de nærmeste?

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som "de nærmeste" i lovens forstand. Dette inkluderer ektefelle, nær familie, visse steslektninger, fosterfamilie, forlovede og partnere som bor fast sammen.

Åpne § 9
Hva legges i begrepet offentlig sted?

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som et offentlig sted og en offentlig handling. Et sted er offentlig dersom det er ment for ferdsel eller folk ferdes der. En handling er offentlig hvis mange ser den, eller hvis den er egnet til å nå mange mennesker.

Åpne § 10

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

    • 12. mai 2022Advokatloven1 §§ endret: § 211Justis- og beredskapsdepartementet

  6. 2021

  7. 2008

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 79 (2025–2026)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling)

Stortinget · 9. juni 2026

Innst. 355 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 214 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. mai 2026

Innst. 283 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Innst. 348 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 19. mai 2022

Innst. 618 L ( 2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 360 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 27. april 2021

Lovvedtak 56 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i andre lover som følge av lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven)

Stortinget · 14. mai 2019

Vis alle 20 kilder
Innst. 243 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Stortinget · 10. april 2019

Innst. 234 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 9. april 2019

Innst. 260 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 25. april 2017

Innst. 128 S (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014

Stortinget · 18. desember 2014

Innst. 150 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om oppheving av foreldelsesfrist i straffesaker vedrørende incest-, voldtekts- og drapssaker

Stortinget · 25. mars 2014

Innst. 113 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i viltloven, naturmangfoldloven mv.

Stortinget · 30. januar 2014

Lovvedtak 81 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i straffelova 1902 mv. (straffebod mot kjernefysisk terrorisme mv.)

Stortinget · 11. juni 2012

Innst. 334 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringar i straffelova 1902 mv. (straffebod mot kjernefysisk terrorisme mv.)

Stortinget · 29. mai 2012

Lovvedtak 55 (2010–2011)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om overføring av domfelte mv. (avtaler om soningsoverføring og prosedyre ved unntak fra spesialitetsprinsippet)

Stortinget · 7. juni 2011

Innst. 400 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i friluftsloven og straffeloven

Stortinget · 6. juni 2011

Innst. 385 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling frå justiskomiteen om endringar i straffeprosesslova mv. (etterforskingsplikt mv.)

Stortinget · 31. mai 2011

Innst. 344 S (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Siri A. Meling, Jonni Helge Solsvik, Øyvind Halleraker og Frank Bakke-Jensen om en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere

Stortinget · 19. mai 2011

Forskrifter med hjemmel i denne loven

16 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Straffeloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.