Lov

Nynorsk

Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m.

Kosmetikklova

lov/2005-12-21-126·24 paragrafer·Sist endret 1. juli 2024·Utforsk grafen

I kraft 2006-01-01Kunngjort 2005-12-21Sist endret ved lov/2024-02-02-8 fra 2024-07-01

EU/EØS-rett > Helse Helse- og omsorgsrett Næringsrett > Handel og tjenester

Formål

Formålet med lova er å medverke til at kosmetikk, kroppspleieprodukt og andre produkt som er omfatta av lova er helsemessig sikre for menneske og dyr. Lova skal òg fremje forbrukarinteresser, ærlegdom, dyrevelferd, etikk, miljø, mattryggleik og kvalitet.

Innhold24 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel I. Formål, verkeområde og definisjonar

§ 1

Formål

Lova skal sikre at kosmetikk og kroppspleieprodukt er trygge for menneske og dyr. Ho skal i tillegg fremje verdiar som dyrevelferd, miljø, etikk og forbrukarinteresser.AI

§ 2

Sakleg verkeområde

Lova omfattar alle forhold i samband med utvikling, produksjon, import, tilarbeiding, distribusjon, eksport og omsetning av a) kosmetikk og kroppspleieprodukt, som er alle stoff eller blandingar av stoff som er bestemte til å kome i kontakt med kroppsoverflata til menneske, tennene eller slimhinnene i munn- eller nasehola for berre eller i hovudsak å reinse eller parfymere desse delane av kroppen, endre utsjånaden deira, påverke kroppslukter, verne dei eller halde dei i god stand b) kosmetikk og kroppspleieprodukt for dyr, som er alle stoff eller blandingar av stoff som er bestemte til å kome i kontakt med kroppsoverflata til dyr, tennene eller slimhinnene i munn- eller nasehola for berre eller i hovudsak å reinse eller parfymere desse delane av kroppen, endre utsjånaden deira, påverke kroppslukter, verne dei eller halde dei i god stand c) lækjemiddelnære kroppspleieprodukt, som er alle stoff eller blandingar av stoff som er bestemte til å kome i kontakt med kroppsoverflata til menneske eller dyr, tennene eller slimhinnene i munn- eller nasehola for berre eller i hovudsak å førebyggje, lindre eller behandle helseplager som ikkje kjem av sjukdom d) tatoveringsprodukt, som er alle stoff eller blandingar av stoff som er bestemte til å bli førte inn i huda til menneske eller dyr for å oppnå permanente eller langvarige mønster, teikningar, strekar, felt eller fargar på huda, medrekna tatoveringsvæske og permanent sminke e) injeksjonsprodukt, som er alle stoff eller blandingar av stoff som er bestemte til å bli førte inn i huda til menneske eller dyr for å endre utsjånaden til huda på andre måtar enn dei som er nemnde i bokstav d. Lova omfattar også alle forhold i samband med produksjon av materiale og gjenstandar som er bestemte til å kome i kontakt med eller kan ha innverknad på produkta, jf. § 4 bokstav a. Lova omfattar ikkje stoff, blandingar av stoff eller utstyr som kjem inn under lov om legemidler mv. eller lov om medisinsk utstyr. Lova omfattar ikkje næringsmiddel som kjem inn under lov om matproduksjon og mattrygghet mv.

Noter (1)

EndringEndra med lov 7 mai 2020 nr. 37 (ikr. 26 mai 2021, iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1454).

Se ogsåKosmetikklova § 4referert av 2 →

§ 3

Stadleg verkeområde

Lova gjeld for norsk land- og sjøterritorium, norske luft- og sjøfartøy og innretningar på norsk kontinentalsokkel. Kongen kan gi forskrifter om bruken av lova på Svalbard, på Jan Mayen, i bilanda, i norsk økonomisk sone og på utanlandsregistrerte skip i rute på norske hamner. Kongen kan fastsetje særlege reglar med omsyn til forholda på staden.

Loven gjelder på norsk land, i sjøterritoriet, i norske luft- og sjøfartøy og på kontinentalsokkelen. Det kan gis egne regler for områder som Svalbard, Jan Mayen, bilandene, den økonomiske sonen og utenlandske skip i norske havner.AI

1 forskrift →

§ 4

Definisjonar

I denne lova forstår ein med a) produkt: kosmetikk og kroppspleieprodukt, kosmetikk og kroppspleieprodukt for dyr, lækjemiddelnære kroppspleieprodukt, tatoveringsprodukt og injeksjonsprodukt b) verksemd: privat eller offentlege føretak eller privatpersonar som utfører ein aktivitet som er nemnd i § 2 første ledd, bortsett frå aktivitet med privat og ikkje-kommersielt formål c) omsetning: innehav med sikte på sal, frambod for sal, distribusjon, sjølve salet og alle andre former for overdraging, med eller utan vederlag.

Denne bestemmelsen forklarer hva som menes med produkt, virksomhet og omsetning i loven. Den definerer hvem og hva reglene gjelder for.AI

Se ogsåKosmetikklova § 2 første leddreferert av 1 →

Kapittel II. Forbod og påbod

§ 5

Forbod mot produkt som ikkje er helsemessig sikre

Det er forbode å utvikle, produsere, importere, tilarbeide, distribuere, eksportere og omsetje produkt som ved normal bruk eller bruk som det er rimeleg å tenkje seg, ikkje er helsemessig sikre for menneske eller dyr. Departementet kan gi nærmare forskrifter om når produkt skal reknast som ikkje helsemessig sikre for menneske eller dyr.

Det er forbudt å lage, selge eller importere produkter som ikke er helsemessig trygge for mennesker eller dyr ved vanlig bruk.AI

3 forskrifter →

§ 6

Godkjenningsplikt

Departementet kan gi forskrifter om godkjenningsplikt og meldeplikt for bestemte typar produkt.

Departementet har myndighet til å bestemme at visse typer produkt må godkjennes eller meldes inn før de kan brukes.AI

1 forskrift →

§ 7

Merking, presentasjon og reklame

Merking og presentasjon av, reklame for og anna marknadsføring av produkt skal vere korrekt, gi mottakaren tilstrekkeleg informasjon og ikkje vere eigna til å villeie. Departementet kan gi nærmare forskrifter om plikta etter første ledd, til dømes forskrifter om helsepåstandar og frivillige ordningar for merking. Departementet kan gi forskrifter om plikt til å dokumentere dei påstandane som er brukte i marknadsføringa av eit produkt, og om krav til denne typen dokumentasjon.

Markedsføring, merking og reklame for kosmetikk skal være korrekt og gi nok informasjon. Opplysningene må ikke være villedende. Det kan stilles krav om at påstander i markedsføringen må kunne dokumenteres.AI

3 forskrifter →

§ 8

Produksjon, innhald, samansetjing og kvalitet

Departementet kan i forskrifter stille krav til produksjonen, ingrediensane og det andre innhaldet i, samansetjinga av og kvaliteten på produkt og materiale og gjenstandar som er bestemte til å kome i kontakt med eller kan ha innverknad på produkt.

Departementet har myndighet til å fastsette regler for hvordan kosmetikk skal produseres. Dette gjelder også krav til ingredienser, sammensetning og kvalitet på produktene og materialene som brukes.AI

3 forskrifter →

§ 9

Testing på dyr

Departementet kan gi forskrifter om forbod mot utvikling, produksjon, import, tilarbeiding, eksport og omsetning av produkt som er testa på dyr, eller som inneheld ein eller fleire ingrediensar som er testa på dyr.

Departementet har myndighet til å vedta regler som forbyr sal, import, eksport og produksjon av kosmetiske produkt som er testa på dyr, eller som inneheld ingrediensar som er testa på dyr.AI

3 forskrifter →

§ 10

Antibiotikaresistensgen

Departementet kan gi forskrifter om forbod mot produkt som inneheld gen frå prosessert genmodifisert materiale der gena kodar for antibiotikaresistens.

Myndighetene kan bestemme at det er forbudt å selge kosmetikkprodukter som inneholder genmodifisert materiale med gener for antibiotikaresistens.AI

§ 11

Etablering, utforming og drift

Plassering, utforming og drift av aktivitetar knytte til produkt skal vere hygienisk forsvarleg. Departementet kan i forskrifter stille utfyllande krav til etablering, plassering, utforming og drift av aktivitetar i verksemder med tilknyting til produkt, til dømes krav om melding, registrering, godkjenning og bortfall av godkjenning, og om helsa og hygienen til personalet.

Alle aktiviteter knyttet til kosmetiske produkter skal utføres på en hygienisk forsvarlig måte. Departementet kan fastsette mer detaljerte krav til hvordan virksomheten skal drives og organiseres.AI

referert av 1 →4 forskrifter →

§ 12

Etterlevingsplikt og systematiske kontrolltiltak

Verksemda skal syte for at føresegner gitt i eller i medhald av denne lova blir etterlevde. Departementet kan gi forskrifter om kven som er ansvarleg i verksemda, og om plikt til å gi melding om dette til tilsynsorganet. Departementet kan gi forskrifter om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak. Departementet kan gi forskrifter om den faglege kompetansen til personalet.

Bedrifter må sørge for at reglene i kosmetikkloven blir fulgt. Departementet kan bestemme hvem som er ansvarlig, kreve systematiske kontroller og sette krav til de ansattes faglige kompetanse.AI

referert av 1 →4 forskrifter →

§ 13

Tilgjenge til stad, bistandsplikt m.m

Verksemda skal gi tilsynet uhindra tilgjenge til stad eller lokale der det går føre seg aktivitet omfatta av lova, slik at tilsynet kan gjere nødvendige undersøkingar. Utanlandske inspektørar kan vere med på inspeksjonar osv. når det er nødvendig for å oppfylle dei internasjonale pliktene Noreg har. Verksemda skal vederlagsfritt stille nødvendige lokale, inventar, arbeidshjelp og reiskapar til disposisjon for utøving av tilsyn og elles yte hjelp og leggje til rette for tilsyn. Departementet kan gi nærmare forskrifter om tilgjenge til stad, bistandsplikt, prøveuttak osv.

Bedrifter må gi tilsynet full tilgang til lokaler for nødvendige undersøkelser. De skal også stille lokaler, utstyr og hjelp gratis til disposisjon. Utenlandske inspektører kan delta i kontrollene når det er nødvendig for å oppfylle internasjonale plikter.AI

referert av 1 →3 forskrifter →

§ 14

Varslings- og opplysningsplikt

Verksemda skal straks varsle tilsynsorganet ved mistanke om produkt som ikkje er helsemessig sikre for menneske eller dyr. Verksemda skal, når tilsynet krev det, vederlagsfritt gi eller sende inn nødvendige opplysningar, prøvemateriale og resultat av gjennomførte analysar. Tilsynsorganet kan bestemme korleis opplysningane skal bli gitt, mellom anna når det gjeld form, detaljeringsgrad osv. Departementet kan gi nærmare forskrifter om opplysnings- og rapporteringsplikt for helsepersonell og andre. Departementet kan gi nærmare forskrifter om plikt til å offentleggjere resultat av utført tilsyn.

Bedrifter må straks varsle tilsynet hvis et produkt mistenkes for ikke å være helsemessig trygt for mennesker eller dyr. De må også utlevere opplysninger, prøver og analyseresultater når tilsynet krever det.AI

referert av 1 →4 forskrifter →

§ 15

Dokumentasjon m.m

Departementet kan gi forskrifter om dokumentasjon, til dømes stille krav om utskriving av og plikt til å skaffe og oppbevare dokumentasjon og plikt til å leggje ved attestar, sertifikat eller annan dokumentasjon ved transport og omsetning.

Departementet kan lage regler for hvilken dokumentasjon som kreves for kosmetikk. Dette kan gjelde plikt til å skaffe, oppbevare og legge ved attester eller sertifikater ved transport og salg.AI

3 forskrifter →

Kapittel III. Avsluttande føresegner

§ 16

Tilsyn og vedtak

Tilsynsorganet fører tilsyn og kan gjere nødvendige vedtak om å forby utvikling, produksjon, import, tilarbeiding, distribusjon, eksport og omsetning av produkt, og om beslaglegging, destruksjon og stenging av verksemda. Tilsynsorganet kan påleggje den som er ansvarleg for verksemda, å dekkje faktiske kostnader i samband med beslaglegging, destruksjon og stenging av verksemda. Dersom pålegga ikkje blir følgde, dersom det er ukjent kven som er ansvarleg, eller dersom det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynet sjølv gjennomføre tiltak som er nemnde i første ledd. Tiltak kan gjennomførast på kostnad av den ansvarlege. Skuldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilsynsorganet kan, dersom viktige samfunnsinteresser tilseier det, eller av omsyn til dei internasjonale pliktene Noreg har, fastsetje, endre eller oppheve tidsavgrensa forskrifter utan føregåande høyring og kunngjere forskrifter på særskild måte. Offentlege styresmakter pliktar på førespurnad frå tilsynet å gi nødvendige opplysningar utan hinder av teieplikta. Politi, tollverk, kystvakt og kommunar skal på førespurnad yte hjelp til tilsynet. Departementet bestemmer kva for eit forvaltningsorgan som skal vere tilsynsorgan etter lova.

Tilsynsmyndigheten kan forby salg, produksjon og import av kosmetikk, samt stenge virksomheter, beslaglegge varer og kreve destruksjon. Den ansvarlige må betale for disse tiltakene. Tilsynet kan også fastsette forskrifter raskt uten høring dersom samfunnsinteresser krever det.AI

referert av 1 →3 forskrifter →

§ 16 a

Ansvaret til tilsynsorganet ved mistanke om at produkt ikkje er helsemessig sikre

Ved mistanke om at kosmetikk, kroppspleieprodukt og andre produkt omfatta av lova ikkje er helsemessig sikre for menneske eller dyr, skal tilsynsorganet medverke til å førebyggje eller avgrense omfanget av helseskade. Ved mistanke om at det kan oppstå fare for helsa til menneske eller dyr som følgje av produkt omfatta av lova, skal tilsynsorganet på eige initiativ gi relevant informasjon til allmenta.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).

§ 17

Personregister

For å sikre at føresegner gitt i eller i medhald av denne lova blir etterlevde, kan tilsynsorganet opprette personregister med nødvendige opplysningar om verksemder det fører tilsyn med. For å sikre at føresegnene i denne lova blir følgde, kan tilsynsorganet innhente informasjon til register som nemnt i første ledd, også informasjon frå eksisterande register. Departementet kan gi forskrifter om nærmare reglar for slike register, mellom anna krav til konfidensialitet og utlevering av opplysningar.

Tilsynsorganet kan opprette og hente inn informasjon til personregistre om bedrifter for å kontrollere at kosmetikkloven blir fulgt. Departementet kan fastsette nærmere regler for hvordan disse registrene skal fungere.AI

1 forskrift →

§ 17 a

Behandling av personopplysningar

Tilsynsorganet kan behandle personopplysningar, medrekna personopplysningar nemnde i personvernforordninga artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgåver etter denne lova. Departementet kan gi forskrifter om behandlinga, blant anna om formålet med behandlinga, behandlingsansvar, kva slags personopplysningar som kan bli behandla, kven det kan bli behandla personopplysningar om, bruk av automatiserte avgjersler, høve til vidarebehandling, utlevering, registrering og tilgang til register.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).

§ 18

Avgift og gebyr

Departementet kan i forskrift påleggje verksemder å betale gebyr for å dekkje kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilde ytingar, til dømes utskriving av attestar og godkjenningar etter denne lova. Departementet kan i forskrift påleggje verksemder å betale ei avgift for å dekkje kostnader ved tilsyn og kontroll etter denne lova som ikkje er dekte ved gebyr i medhald av første ledd. Departementet kan gi nærmare føresegner om utrekning, innkrevjing og innbetaling av avgiftene og gebyra. Ved forseinka betaling av gebyr skal det betalast rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan bestemme at verksemder må betale gebyr eller avgift for tilsyn, kontroll og særskilde tenester. Det kan bli lagt på renter ved sein betaling, og gebyr kan krevjast inn gjennom utlegg.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 19

Dispensasjon

Departementet kan i særlege tilfelle dispensere frå føresegnene gitt i eller i medhald av denne lova, under føresetnad av at det ikkje strir mot dei internasjonale pliktene Noreg har.

Departementet kan i spesielle tilfeller gi unntak fra reglene i denne loven. Dette kan skje så lenge unntaket ikke bryter med Norges internasjonale forpliktelser.AI

3 forskrifter →

§ 20

Tvangsmulkt

Ei verksemd som ikkje held fristen for oppfylling av pålegg gitt i medhald av denne lova, kan påleggjast tvangsmulkt av tilsynsorganet i form av eingongsmulkt eller løpande dagmulkt. Tvangsmulkt kan fastsetjast allereie i samband med at pålegget blir gitt, når det er nødvendig at fristen blir halden. Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmare føresegner om fastsetjing og utrekning av tvangsmulkt.

Bedrifter som ikke følger frister for pålegg etter denne loven, kan bli pålagt å betale tvangsmulkt. Dette kan være enten et engangsbeløp eller en daglig bot. Mulkten kan bestemmes samtidig som pålegget gis.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 21

Straff

Forsettleg eller aktlaust brot på føresegner eller vedtak gitt i eller i medhald av denne lova blir straffa med bøter eller fengsel inntil eitt år eller begge delar.

Det er straffbart å bryte reglene eller vedtakene i denne loven, enten det skjer med vilje eller ved uaktsomhet. Straffen kan være bøter, fengsel i opptil ett år, eller begge deler.AI

Noter (1)

EndringEndra med lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 22

Iverksetjing og overgangsreglar

Denne lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter mv. blir oppheva frå same tidspunkt. Forskrifter eller enkeltvedtak gitt i medhald av den oppheva lova gjeld til dei blir oppheva.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. En eldre lov om tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter oppheves samtidig, men tidligere regler og vedtak gjelder frem til de blir opphevet.AI

Noter (1)

Note 1Frå 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1642 .

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kva er formålet med kosmetikklova?

Lova skal sikre at kosmetikk og kroppspleieprodukt er trygge for menneske og dyr. Ho skal i tillegg fremje verdiar som dyrevelferd, miljø, etikk og forbrukarinteresser.

Åpne § 1

Hvor gjelder denne loven?

Åpne § 3

Hva regnes som et produkt etter denne loven?

Denne bestemmelsen forklarer hva som menes med produkt, virksomhet og omsetning i loven. Den definerer hvem og hva reglene gjelder for.

Åpne § 4

Er det lov å selge produkter som er farlige for helsen?

Det er forbudt å lage, selge eller importere produkter som ikke er helsemessig trygge for mennesker eller dyr ved vanlig bruk.

Åpne § 5

Kan departementet kreve at produkt må godkjennes?

Departementet har myndighet til å bestemme at visse typer produkt må godkjennes eller meldes inn før de kan brukes.

Åpne § 6

Kan reklame for kosmetikk være villedende?

Åpne § 7

Hvem kan stille krav til produksjon av kosmetikk?

Åpne § 8

Kan styresmaktene forby produkt som er testa på dyr?

Departementet har myndighet til å vedta regler som forbyr sal, import, eksport og produksjon av kosmetiske produkt som er testa på dyr, eller som inneheld ingrediensar som er testa på dyr.

Åpne § 9

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 149 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 12. desember 2023

Lovvedtak 79 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om medisinsk utstyr

Stortinget · 17. april 2020

Innst. 230 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 3. april 2020

Forskrifter med hjemmel i denne loven

8 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Kosmetikklova.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.