Hopp til innhold
Lov
Samferdselsdepartementet

Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m.

Jernbaneloven

lov/1993-06-11-100·44 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2024·Utforsk grafen
I kraft 1993-07-01Sist endret ved lov/2024-06-07-29 fra 2024-10-01
EU/EØS-rett > TransportTransport og kommunikasjoner > Jernbane
Innhold44 paragrafer

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1

(Lovens virkeområde)

Loven gjelder anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel. Loven gjelder også faste og løse innretninger og all aktivitet knyttet til jernbane.

Denne loven bestemmer reglene for hvordan jernbane skal bygges og drives. Den gjelder for ulike typer sporbundne transportmidler og alt utstyr og all aktivitet som hører til jernbanen.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687).
§ 2

(Unntak for visse jernbaner)

Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak helt eller delvis unnta fra loven jernbane som i hovedsak har et annet formål enn transport, eller som ikke vil utgjøre en vesentlig trafikksikkerhetsrisiko.

Departementet kan bestemme at enkelte jernbaner slipper å følge jernbaneloven. Dette gjelder hvis jernbanen hovedsakelig brukes til noe annet enn transport, eller hvis den ikke utgjør en stor risiko for trafikksikkerheten.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 3

(Definisjoner)

I denne lov menes med: a) kjørevei: sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, signal- og sikringsanlegg, strømforsyningsanlegg og kommunikasjonsanlegg; b) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for togfremføringen; c) trafikkvirksomhet: person- og godstransport på kjøreveien; d) jernbanevirksomhet: drift av kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser om hva som menes med kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper i jernbaneloven betyr. Den definerer hva som regnes som kjørevei, trafikkstyring, trafikkvirksomhet og jernbanevirksomhet.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (3)

referert av 1 →

Kapittel IA. Fører og annet personell ved jernbane mv.

§ 3 a

(Ruspåvirkning mv.)

Ingen må føre eller forsøke å føre rullende materiell eller utføre eller forsøke å utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane 1) med en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,2 promille, eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, 2) med en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,1 milligram per liter luft, 3) under påvirkning av et annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol, eller 4) når sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak gjør han eller hun uskikket til å utføre tjenesten på betryggende måte. Overskrider konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel grenser fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 22 sjette ledd, eller en mengde slikt middel i kroppen som kan føre til så stor konsentrasjon av slikt middel i blodet, regnes vedkommende i alle tilfeller for påvirket etter første ledd nr. 3. Bruk av legemiddel i tråd med helsekrav og medisinske krav som er fastsatt i eller med hjemmel i loven, skal ikke medføre at en person regnes som påvirket. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Det samme gjelder villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende middel. Den som forbudet i første ledd gjelder for, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timer etter at tjenesten er avsluttet, når vedkommende forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av utførelsen av tjenesten. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvem som omfattes av første ledd.

Det er forbudt å kjøre tog eller utføre sikkerhetsoppgaver ved jernbane hvis man er påvirket av alkohol, rusmidler, sykdom eller tretthet. Forbudet mot alkohol og rusmidler gjelder også i seks timer etter endt tjeneste dersom det kan bli politietterforskning.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478), endret ved lov 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589).

Se ogsåVegtrafikkloven § 22referert av 3 →

§ 3 b

(Pliktmessig avhold mv.)

Den som fører rullende materiell, må i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Tjenestetiden omfatter tidsrommet fra vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet avsluttes. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane. Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvem som omfattes av denne bestemmelsen.

Personer som fører tog eller jobber med jernbanesikkerhet, har forbud mot å bruke alkohol eller andre berusende midler i tjenestetiden. Forbudet gjelder også de siste 8 timene før arbeidet starter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478).

referert av 1 →

§ 3 c

(Testing av ruspåvirkning)

Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om en person er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når 1) det er grunn til å tro at personen har overtrådt bestemmelsene i § 3 a eller § 3 b, 2) personen med eller uten skyld er innblandet i en jernbaneulykke eller jernbanehendelse, eller 3) det blir krevd som ledd i kontroll av jernbanedriften. Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i § 3 a eller § 3 b er overtrådt, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn eller symptomer på ruspåvirkning og fremstille personen for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når personen nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om personen er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel. Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det. Departementet kan gi nærmere forskrifter om undersøkelser som nevnt i paragrafen her.

Politiet kan teste personell ved jernbane for rus dersom det er mistanke om regelbrudd, ved ulykker eller som ledd i driftskontroll. Ved positiv prøve eller nektelse kan det tas utvidede prøver som blod-, spytt- og utåndingsprøver eller legeundersøkelse.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478), endret ved lov 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589).

Se ogsåJernbaneloven § 3 aJernbaneloven § 3 b

§ 3 d

(Krav til personell med oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane samt behandling av opplysninger mv.)

Fører av rullende materiell og annet personell som skal utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane må oppfylle de vilkår som tilsynsmyndigheten fastsetter om kvalifikasjoner, alder, helse, fysisk og psykisk skikkethet, vandel, edruskap, utdanning, opplæring og trening m.m. Tilsynsmyndigheten kan kreve at personell nevnt i første punktum skal ha sertifisering som viser at de oppfyller vilkårene. Sertifiseringen kan bestå av en offentlig godkjenning og en intern godkjenning gitt av den som driver jernbanevirksomhet. Tilsynsmyndigheten kan behandle opplysninger om forhold nevnt i første ledd samt gi nærmere forskrifter om behandlingen av personopplysninger knyttet til sertifisering av personell. Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere forskrifter om hvilke personellgrupper som skal omfattes av første ledd, og om utstedelse, fornyelse og tilbakekall mv. av intern godkjenning gitt av den som driver jernbanevirksomhet.

Personell som har sikkerhetsoppgaver på jernbanen må oppfylle bestemte krav til blant annet helse, utdanning og vandel. Tilsynsmyndigheten kan kreve sertifisering for å bevise at kravene er møtt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478), endret ved lov 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687).

referert av 5 →

§ 3 e

(Krav til leger og psykologer mv.)

Tilsynsmyndigheten kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om godkjenning av leger og psykologer som skal vurdere om personell nevnt i § 3 d første ledd, oppfyller de kravene til helse, fysisk og psykisk skikkethet som er gitt med hjemmel i § 3 d. Personer med godkjenning etter første ledd plikter uavhengig av annen lovpålagt taushetsplikt å rapportere til tilsynsmyndigheten om forhold som er av betydning for å oppnå eller inneha godkjenning etter § 3 d. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten og som i slike tilfeller mottar eller behandler opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, er underlagt tilsvarende strenge taushetsplikt.

Tilsynsmyndigheten kan bestemme hvordan leger og psykologer som vurderer helsekravene for jernbanepersonell skal godkjennes. Disse fagpersonene må rapportere viktige forhold til tilsynsmyndigheten, selv om de har taushetsplikt. Ansatte hos tilsynsmyndigheten som behandler slike opplysninger, er bundet av streng taushetsplikt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687).

Se ogsåJernbaneloven § 3 d

§ 3 f

(Opplæring mv.)

Tilsynsmyndigheten kan i forskrift stille nærmere krav til personer og virksomheter som driver opplæring, eksaminering og evaluering mv. av personell som er omfattet av § 3 d.

Tilsynsmyndigheten kan lage regler om hvilke krav som gjelder for de som driver med opplæring, prøver og evaluering av jernbanepersonell.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687).

Se ogsåJernbaneloven § 3 d

§ 3 g

(Tilbakekall av offentlig godkjenning mv.)

Tilsynsmyndigheten kan tilbakekalle den offentlige godkjenningen etter § 3 d første ledd for bestemt tid, inntil videre eller for resten av gyldighetstiden, dersom innehaveren i eller utenfor tjeneste gjør seg skyldig i forseelse av betydning for tjenesten eller om han ellers ikke oppfyller vilkårene for den offentlige godkjenningen. Den offentlige godkjenningen skal tilbakekalles for minst ett år dersom innehaveren blir ilagt straff for overtredelse av forbudet i §§ 3 a eller 3 b. Dersom innehaveren i de siste 5 år er ilagt straff for en av de nevnte overtredelser, skal den offentlige godkjenningen tilbakekalles for alltid. Når tilsynsmyndigheten finner grunn til å anta at det foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekall, kan den straks sette den offentlige godkjenningen ut av kraft inntil spørsmålet om tilbakekall er avgjort. Er det innledet politietterforskning mot innehaveren, har politiet tilsvarende adgang til å sette den offentlige godkjenningen ut av kraft, men ikke for lenger tid enn 3 uker uten samtykke fra tilsynsmyndigheten. Tilsynsmyndigheten kan fastsette nærmere bestemmelser om tilbakekall av den offentlige godkjenningen etter paragrafen her, samt i enkeltvedtak sette ned tilbakekallstiden under minstetiden fastsatt i annet ledd, når det foreligger særdeles formildende omstendigheter og tilbakekall for så lang tid som fastsatt vil virke urimelig hardt. Når den offentlige godkjenningen er tilbakekalt eller satt ut av kraft, skal dokumentet innleveres til tilsynsmyndigheten.

Tilsynsmyndigheten kan trekke tilbake den offentlige godkjenningen for jernbanepersonell ved lovbrudd eller manglende oppfyllelse av vilkår. Godkjenningen kan også settes ut av kraft midlertidig i påvente av avgjørelse eller under politietterforskning.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478), endret ved lov 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687), tidligere § 3 e.

Se ogsåJernbaneloven § 3 dJernbaneloven § 3 a

Kapittel II. Godkjenningsordninger, tillatelser m.v.

§ 4

(Anlegg og godkjenning av kjørevei)

Departementet kan fastsette forskrifter om kjøreveiens tekniske utforming for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling. Planlegging og anlegg av kjørevei skal for øvrig skje etter plan- og bygningsloven. Kjøreveien skal være godkjent av departementet før den settes i drift. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om godkjenning etter første punktum.

Departementet kan lage regler for hvordan togspor skal utformes for at trafikken skal være sikker. Planlegging og bygging skal følge plan- og bygningsloven. Togsporet må være godkjent av departementet før det tas i bruk.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →34 forskrifter →

§ 4 a

(Krav til den som driver kjørevei)

Den som driver kjørevei på det nasjonale jernbanenettet, kan ikke i tillegg drive trafikkvirksomhet. Departementet kan i forskrift gi regler om organisering av drift av kjørevei, herunder bestemmelser om jernbanevirksomhetens uavhengighet og plikt til å opptre nøytralt og åpent overfor foretak som driver trafikkvirksomhet.

Den som driver jernbanenettet kan ikke samtidig drive togtransport. Departementet kan fastsette regler for hvordan driften skal organiseres, inkludert krav om nøytralitet og åpenhet overfor transportselskaper.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871).
§ 5

(Godkjenning av rullende materiell mv.)

Rullende materiell skal være godkjent før det tas i bruk på kjøreveien. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om godkjenning etter første punktum.

Tog og annet rullende materiell må være godkjent før det kan brukes på jernbanenettet. Departementet kan bestemme nærmere regler for denne godkjenningen gjennom forskrifter.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2002 nr. 20 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 14 juni 2002 nr. 536), 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871).

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →37 forskrifter →

§ 5 a

(Serviceanlegg)

Den som driver serviceanlegg skal gi tilgang til og yte tjenester i disse til alle jernbaneforetak på ikke-diskriminerende vilkår. Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift til paragrafen her, herunder om hvilke serviceanlegg som er omfattet av første og tredje ledd og om plikt til å gi opplysninger om tilgang til serviceanlegg og om tjenestene i disse. Dersom den som driver et serviceanlegg er under direkte eller indirekte kontroll av et organ eller et foretak som har en dominerende stilling i de nasjonale markeder for jernbanetransporttjenester som anlegget brukes til, skal det være organisatorisk og regnskapsmessig skille mellom disse. Regnskapsmessig skille omfatter atskilte balanser og resultatregnskaper. Dersom et serviceanlegg ikke har vært i bruk i en periode på minimum to sammenhengende år, og et jernbaneforetak overfor den som driver serviceanlegget har vist interesse på grunnlag av et faktisk behov, skal eieren gjøre det offentlig kjent at driften av serviceanlegget er tilgjengelig for andres disposisjon samt på markedsmessige vilkår inngå avtale om utleie eller leasing av anlegget som jernbaneserviceanlegg. Dette gjelder ikke dersom den som driver serviceanlegget kan godtgjøre at alle jernbaneforetak er forhindret fra å bruke anlegget på grunn av en pågående omstillingsprosess.

De som driver serviceanlegg for jernbane må gi alle jernbaneforetak tilgang på like vilkår. Det skal være et klart skille mellom driften av anlegget og foretak med en dominerende markedsstilling. Anlegg som ikke har vært i bruk i minst to år, kan måtte leies ut dersom det er et faktisk behov.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589).
§ 5 b

(Vedlikehold av rullende materiell)

Departementet kan gi forskrift om sertifiseringsordninger for enhet med ansvar for vedlikehold av rullende materiell, vedlikeholdsverksteder og annen aktivitet knyttet til vedlikehold av rullende materiell.

Departementet kan lage regler for hvordan verksteder og andre som vedlikeholder tog og jernbaneutstyr skal godkjennes og sertifiseres.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589).
§ 5 c

(Den europeiske unions jernbanebyrå)

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til gjennomføring og utfylling av regler som er tatt inn i EØS-avtalen om Den europeiske unions jernbanebyrå.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler i forskrift om hvordan EØS-avtalens regler for Den europeiske unions jernbanebyrå skal gjennomføres.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871).
§ 6

(Tillatelse til å drive jernbanevirksomhet mv.)

Den som vil drive jernbanevirksomhet, må ha tillatelse. Departementet kan i forskrift gi regler om tillatelser, tillatelsesmyndighet, søknader og saksbehandling, herunder tilgang til lokaler, anlegg og utstyr. Til drift av kjøreveien ligger ansvaret for trafikkstyringen, hvis ikke departementet gir samtykke til at ansvaret kan overføres til andre. Den som driver jernbanevirksomhet etter første ledd, skal sørge for at virksomheten drives sikkert, og at vilkårene som er satt for virksomheten i eller i medhold av loven, er oppfylt. Dette gjelder selv om deler av driften utføres av én eller flere leverandører. Den som driver jernbanevirksomhet, skal stanse driften dersom hensynet til sikkerheten tilsier det. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette nærmere bestemmelser for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling samt miljø, herunder krav til: a) nødvendige faglige, personlige og økonomiske forutsetninger hos søkeren, b) kompetanse mv. hos driftspersonellet, c) garanti eller forsikring for erstatningsansvar som kan oppstå pga. virksomheten, d) regnskap, regnskapsettersyn, statistikk mv., og til innsyn i slike dokumenter, e) sikkerhetsstyringssystemer, f) støyskjerming og gjerdehold, g) registerføring Departementet kan ved forskrift fastsette at det skal kreves ordinær politiattest fra søkeren eller daglig leder av virksomheten og fra personell som har sikkerhetsansvar.

Det kreves tillatelse for å drive jernbanevirksomhet. Den som driver virksomheten har ansvar for at driften er sikker og at lovbestemte vilkår følges. Driften skal stanses hvis sikkerheten krever det.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 23 juni 1995 nr. 38, 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871).

omtalt i 5 kilder →referert av 8 →41 forskrifter →

§ 6 a

(Sikring mot tilsiktede uønskede handlinger)

Departementet kan fastsette forskrift om sikring mot tilsiktede uønskede handlinger, herunder bestemmelser om kriseledelse, om taushetsplikt og om hvilke virksomheter som skal omfattes av forskriften.

Departementet har lov til å lage regler for hvordan jernbanen skal sikres mot planlagte, uønskede handlinger. Dette kan inkludere regler for kriseledelse, taushetsplikt og hvem reglene gjelder for.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 80 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 700).
§ 6 b

(Nasjonal beredskap)

For å sikre nødvendig samfunnssikkerhet og beredskap i ekstraordinære situasjoner, kriser og krig, kan departementet pålegge den som driver aktivitet knyttet til jernbane, å utføre oppgaver i form av a) beredskapsplanlegging, b) rapportering eller utveksling av informasjon, c) fysisk og logisk sikring av viktige anlegg og systemer, d) transporttjenester i alle ledd av transportkjeden, e) samarbeid med andre nasjonale eller internasjonale aktører, og f) gjennomføring av eller deltagelse i øvelser og militære operasjoner. Medfører et pålegg vesentlige kostnader for den det er rettet mot, og disse ikke oppveies av tilsvarende fordeler, skal departementet fastsette et rimelig vederlag for dette. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pålegg etter første ledd og vederlag etter annet ledd, herunder hvilke virksomheter som skal omfattes, koordinering av oppgaver mellom virksomheter, regler for utmåling av vederlag, og forholdet til beredskapsplanlegging etter annen lovgivning.

Departementet kan pålegge jernbanevirksomheter å utføre spesifikke oppgaver for å sikre samfunnet ved kriser, krig eller ekstraordinære situasjoner. Hvis pålegget medfører store kostnader som ikke veies opp av fordeler, skal det gis et rimelig vederlag.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591).

referert av 3 →

§ 7

(Særskilte krav til trafikkvirksomheten)

Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette krav om transportvilkår og om tilleggsavgift ved manglende gyldig billett ved jernbanetransport. Når fylkeskommunen eller kommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen et fylke eller en kommune, fastsetter fylkeskommunen eller kommunen transportvilkår. Fylkeskommunens eller kommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet.

Departementet kan bestemme regler for transportvilkår og tilleggsavgift for manglende billett på tog. Der fylkeskommunen eller kommunen gir tilskudd til lokalbane, er det de som fastsetter transportvilkårene. Vedtak om ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2002 nr. 45 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1695), 16 juni 2017 nr. 64 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 759).

omtalt i 9 kilder →referert av 2 →4 forskrifter →

§ 7a

(Tilbakeholdsrett)

Reisende med transportmiddel som reguleres etter loven her, som i kontroll ikke kan framvise gyldig billett, og som ikke på stedet betaler slik tilleggsavgift som departementet har godkjent med hjemmel i § 7 første ledd, kan holdes tilbake av transportselskapets kontrollører så lenge den reisende ikke gir tilstrekkelige opplysninger om navn, adresse og fødselsdato. Tilbakeholdsretten gjelder også mens de gitte opplysninger verifiseres. Retten til å holde tilbake personer etter første ledd gjelder bare når slik rett er godkjent av departementet som del av selskapets transportvilkår. Tilbakehold kan ikke foretas dersom det etter forholdene ville innebære et uforholdsmessig inngrep. Personer under 15 år bør ikke holdes tilbake.

Kontrollører kan holde tilbake reisende som mangler gyldig billett og ikke betaler tilleggsavgift, frem til navn, adresse og fødselsdato er oppgitt og bekreftet. Dette krever at retten er godkjent av departementet i transportvilkårene og at det ikke er et uforholdsmessig inngrep.AI

Endret 3. juni 2005 · i kraft 3. juni 2005
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2002 nr. 45 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1695), endret ved lov 3 juni 2005 nr. 34.

Se ogsåJernbaneloven § 7referert av 1 →

§ 7 b

(Reiseinformasjon og salg av billetter)

Departementet kan i forskrift gi regler om plikt for jernbaneforetak eller administrasjonsselskap til å utlevere reiseinformasjon og til å bruke bestemte billetteringsløsninger. I forskriften kan det også gis regler om betaling av gebyr for tilknytning til og bruk av elektroniske støttesystemer for billettering. Gebyret skal ikke overstige kostnadene til utvikling og drift av elektroniske støttesystemer for billettering. I forskriften etter første ledd kan det gis regler om formater og fremgangsmåter for utlevering av reiseinformasjon, salg av billetter, betaling for billetter og fastsettelse og innkreving av gebyr nevnt i første ledd. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i finansavtaleloven § 2-1.

Departementet kan bestemme at jernbaneselskaper må gi ut reiseinformasjon og bruke bestemte løsninger for billettsalg. Det kan fastsettes gebyrer for bruk av elektroniske støttesystemer, men disse skal ikke være høyere enn kostnadene for utvikling og drift.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 55 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 547), endret ved lover 9 juni 2017 nr. 40, 7 juni 2024 nr. 29 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 925).

Se ogsåFinansavtaleloven § 2-1

§ 7 c

(Passasjerrettigheter)

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring og utfylling av regler som er tatt inn i EØS-avtalen om passasjerrettigheter på jernbane. Departementet kan gi forskrift om etablering av et klageorgan for løsning av tvister mellom passasjerer og jernbanevirksomheter og bestemme at den som driver kjørevei, og den som driver trafikkvirksomhet i, til eller fra Norge, skal være omfattet av ordningen. Departementet kan også gi forskrifter om at andre tjenesteytere, som i anledning av transport har forpliktelser overfor passasjerene, skal være underlagt ordningen. Klageorganets avgjørelser skal ikke være rettslig bindende. Departementet kan gi forskrift om at klageordningen helt eller delvis skal finansieres gjennom gebyrer fra jernbanevirksomhetene, eventuelle andre tjenesteytere som er underlagt ordningen, og klagerne, samt om innkreving av gebyrer fra dem som omfattes av ordningen. Departementet kan fastsette forskrift om klageorganets oppnevning, myndighetsområde, sammensetning, organisering, saksbehandling, finansiering, og om forholdet til voldgiftsklausuler, i samsvar med luftfartsloven § 10-44 annet ledd nr. 1 til 3 og nr. 5 og 6. Reglene i luftfartsloven § 10-45, § 10-46 og § 10-47 gjelder tilsvarende.

Departementet kan lage regler om passasjerrettigheter på jernbane basert på EØS-avtalen. Det kan også opprettes et klageorgan for tvister mellom passasjerer og jernbanevirksomheter, men avgjørelsene fra dette organet er ikke rettslig bindende.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687), endret ved lover 20 jan 2012 nr. 8, 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res 20 mai 2020 nr. 1032), 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871).

Se ogsåLuftfartsloven § 10-44Luftfartsloven § 10-45Luftfartsloven § 10-46Luftfartsloven § 10-47referert av 5 →

§ 7d

(Offentlig persontransport med jernbane)

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring og utfylling av EØS-avtalen vedlegg XIII punkt 4a (forordning (EF) nr. 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) 1191/69 og 1107/70, med senere endringer).

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler om offentlig persontransport med jernbane. Dette skal sikre at EØS-avtalens regler på området blir gjennomført.AI

Endret 13. august 2010
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 13 aug 2010 nr. 51 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1672).

1 forskrift →

§ 8

(Trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet mv.)

Jernbaneforetak som har tillatelse til å drive trafikkvirksomhet etter § 6, har rett til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet. Departementetkan i forskrift gi regler om vilkårene for å utøve trafikkvirksomhet, herunder avgiftsprinsipper og sportilgang mv. Departementet kan i forskrift også gi regler om vilkår for tilgang, herunder sportilgang, til serviceanlegg knyttet til jernbanenettet og tjenester i disse. Retten til å utøve persontransport etter første ledd kan begrenses dersom trafikkvirksomheten vil kunne bringe i fare den økonomiske likevekten i inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransport med jernbane. Departementet kan i forskrift gi regler om prøving av økonomisk likevekt.

Jernbaneselskaper med tillatelse kan bruke det nasjonale jernbanenettet. Departementet bestemmer reglene for bruk, avgifter og tilgang til serviceanlegg. Retten til å frakte passasjerer kan begrenses for å sikre økonomisk balanse i offentlige avtaler.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (6)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589), 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871).
  • Note 1Inkurie: Skal vel være "departementet kan".

Se ogsåJernbaneloven § 6omtalt i 2 kilder →referert av 1 →6 forskrifter →

Kapittel IIA. Konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane

§ 8a

(Bestemmelser om konkurranse)

Departementet gir forskrifter om tilretteleggelse for og gjennomføring av konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane, herunder utfylling av bestemmelsene i §§ 8 b til 8 d.

Departementet skal lage regler for hvordan det skal legges til rette for og gjennomføres konkurranse om avtaler for togtransport av personer.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 55 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 547), endret ved lov 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591).

Se ogsåJernbaneloven § 8bJernbaneloven § 8d

§ 8b

(Konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår)

Konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane skal gjennomføres på like og ikke-diskriminerende vilkår. Departementet skal ved tilretteleggelse for og gjennomføring av konkurranse sørge for at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas. Departementet kan gi pålegg om at tilbyderfunksjonen hos virksomhet som deltar i konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane, skal være en separat økonomisk enhet.

Konkurranser om togtransport skal foregå på like vilkår uten diskriminering. Departementet skal sikre at prosessene er gjennomsiktige og forutsigbare. Departementet kan kreve at den som gir tilbud, er en egen økonomisk enhet.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 55 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 547).

referert av 1 →

§ 8c

(Utlevering av informasjon)

Departementet kan pålegge enhver virksomhet som driver persontransport med jernbane, å utlevere slik informasjon som anses nødvendig for tilrettelegging for, og gjennomføring av, konkurranser om persontransport samt planlegging og styring av jernbanesektoren.

Departementet kan kreve at selskaper som driver med persontransport på jernbane gir fra seg nødvendig informasjon. Dette gjelder opplysninger som trengs for å planlegge jernbanesektoren og for å gjennomføre konkurranser om transportoppdrag.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 55 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 547), endret ved lov 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), tidligere § 8f.
§ 8d

(Arbeidstakernes rettigheter ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane)

Reglene i arbeidsmiljøloven §§ 16-2 til 16-7 om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse gjelder tilsvarende ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, dersom virksomheten etter konkurransen blir drevet med samme type transportmiddel som før. Oppdragsgiveren skal informere de som vil delta i konkurransen, om hvor mange ansatte i den virksomheten som driver den transporten oppdraget gjelder, som blir berørt av konkurransen, og om deres ansiennitet, alder og lønns- og arbeidsvilkår. Fylkeskommunen kan i forbindelse med slik konkurranse kreve informasjonen nevnt i andre ledd, utlevert fra enhver virksomhet som driver persontransport med jernbane. Oppdragsgiveren skal i sine kontrakter stille krav om at ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med anskaffelsesloven med forskrifter.

Arbeidstakere har samme rettigheter ved anbudskonkurranser om togtransport som ved virksomhetsoverdragelse, forutsatt at transportmiddelet forblir det samme. Oppdragsgiver skal informere om ansattes vilkår og kreve at leverandører følger reglene i anskaffelsesloven.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 108 (ikr. 1 sep 2009), endret ved lover 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), tidligere § 8g, 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 16-2Arbeidsmiljøloven § 16-7referert av 1 →

§ 8e

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel III. Allmennhetens plikter m.v.

§ 9

(Plikter for allmennheten og eiere av private planoverganger)

Alle som oppholder seg på jernbanens område plikter å følge de sikkerhetsanvisninger som gjelder for stedet. Det er forbudt for publikum: a) å stige på og av tog som er i bevegelse; b) å oppholde seg på jernbanens område som ikke er beregnet for publikum; c) å benytte planovergang når tog kan ventes. Eier av privat grind eller annen lukkeinnretning er ansvarlig for at denne holdes lukket når kryssing ikke finner sted.

Personer på jernbaneområdet må følge gjeldende sikkerhetsanvisninger. Det er forbudt å gå av eller på tog i bevegelse, oppholde seg på områder ikke beregnet for publikum eller bruke planoverganger når tog kan ventes. Eiere av private grindinnretninger må sørge for at disse holdes lukket.AI

Endret 3. juni 2005 · i kraft 3. juni 2005
§ 10

(Byggegrenser mv. under, over og langs jernbanen)

Det er forbudt uten tillatelse fra kjøreveiens eier å oppføre bygning, anlegg eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling mv. innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. Dette gjelder også dersom det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense eller det med grunnlag i annen lov er gitt rett til å etablere anlegg eller installasjon innenfor 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. I tilfeller nevnt i annet punktum, skal tillatelse alltid gis hvis det ikke foreligger særlige grunner for avslag. Tillatelse er ikke nødvendig når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei. Vedtak etter første punktum kan påklages til departementet. Kjøreveiens eier kan fastsette vilkår for tillatelsen etter første ledd. Vilkårene skal særlig ivareta hensynet til jernbanesikkerheten, jernbanens uforstyrrede drift og behovet for vedlikehold og eventuell mulig senere utvidelse av kjøreveien. Kjøreveiens eier kan pålegge eier av naboeiendom, eller rettighetshaver til slik eiendom, å fjerne trær og annen vegetasjon innenfor 30-meters grensen som nevnt i første ledd når hensynet til togframføringen eller omgivelsenes sikkerhet tilsier det. Etterkommes ikke pålegget, kan kjøreveiens eier selv besørge vegetasjonen fjernet. Eier eller rettighetshaver har krav på vederlag etter skjønn for skade og ulempe som følger av tiltak som nevnt i tredje ledd samt for eventuelle utgifter forbundet med dette. Dersom det i tide er gitt skriftlig beskjed om at planting innenfor 30-meters grensen ikke skal skje, har eier eller rettighetshaver ikke krav på vederlag. Departementet kan fastsette forskrifter om utgiftsdeling og saksbehandling i forbindelse med tillatelse etter paragrafen her.

Det er forbudt å bygge, grave eller fylle masser innen 30 meter fra midten av et jernbanespor uten tillatelse fra eieren. Eieren kan også kreve at trær og vegetasjon i denne sonen fjernes. Man kan ha krav på erstatning for fjerning av vegetasjon.AI

Endret 16. desember 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589).

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

Kapittel IV. Administrative bestemmelser

§ 11

(Tilsyn mv.)

Departementet eller den myndighet som departementet bestemmer, fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven overholdes. Den myndighet som Kongen bestemmer, fører tilsyn etter § 11 a. Enhver skal etter pålegg fra tilsynsmyndigheten gi de opplysninger den krever for å utføre sine oppgaver. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis. Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven. En representant for virksomheten har rett til, og kan pålegges, å være til stede under tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan likevel bestemme at representanter for virksomheten ikke skal være til stede ved intervjuer av arbeidstakere. Det samme gjelder hvis tilstedeværelsen ikke kan skje uten vesentlig ulempe, eller hvis formålet med tilsynet kan settes i fare. Alle som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten, har taushetsplikt om innholdet i dokumenter som inneholder meldinger, tips eller lignende om lovbrudd, og om opplysninger om slike dokumenter, når slik informasjon kan bidra til å identifisere avsenderen. Taushetsplikten gjelder også overfor den som opplysningene omhandler. Slik taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre dersom særlige grunner tilsier det. Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om korrigerende tiltak. Tilsynsmyndigheten kan påby stans av driften helt eller delvis når sikkerhetsmessige hensyn krever det. Om nødvendig kan den kreve politiets hjelp til å gjennomføre påbudet. Departementet eller den myndighet som departementet bestemmer, kan tilbakekalle tillatelse gitt i medhold av loven ved brudd på vilkår eller krav som er satt for virksomheten. Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan tilsynsmyndigheten og politiet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller tilsvarende myndigheter gjensidig og etter forespørsel utveksle de opplysninger som er nødvendige for å sikre jernbanen mot tilsiktede uønskede handlinger.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 84, 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687), 19 juni 2015 nr. 80 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 700), 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589), 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871).

Se ogsåJernbaneloven § 11 areferert av 10 →

§ 11 a

(Tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan)

Tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan, jf. § 11, overvåker og fører tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her om konkurransen i markedene for jernbanetransport og behandler klager innenfor markedsovervåkingsorganets myndighetsområde. Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om markedsovervåkingsorganets organisering og oppgaver. Tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan kan ikke instrueres, verken generelt eller i den enkelte sak. Enkeltvedtak tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan treffer, kan ikke påklages til eller omgjøres av overordnet myndighet. Avgjørelser om pålegg om å gi opplysninger kan ikke påklages etter forvaltningsloven § 14 annet punktum. Retten kan prøve alle sider av saken. Departementet kan gi bestemmelser i forskrift om karenstid for personer ansvarlig for markedsovervåkingsorganets vedtak. Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan og konkurransemyndighetene gjensidig og etter forespørsel utveksle de opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevelsen av norsk regulering av jernbanemarkedet. Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan gi markedsovervåkingsorganer i andre EØS-stater, og organisasjoner bestående av slike markedsovervåkingsorganer i EØS, opplysninger som er nødvendige etter direktiv 2012/34/EU med senere endringer. Ved utlevering av opplysninger etter femte ledd annet punktum skal myndigheten stille som vilkår at opplysningene kun kan formidles videre med samtykke fra myndigheten og bare for det formål som samtykket omfatter.

Tilsynsmyndigheten overvåker konkurransen i markedet for jernbanetransport og behandler klager på dette området. Organet er uavhengig og kan ikke instrueres av andre. Vedtakene kan ikke påklages til overordnet myndighet, men kan prøves av retten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589), endret ved lov 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871, tidligere § 11 b).

Se ogsåJernbaneloven § 11 første leddForvaltningsloven § 14referert av 3 →

§ 11 c

(Tilsyn med passasjerrettigheter)

Ved tilsyn med at reglene om passasjerrettigheter følges, har tilsynsmyndigheten kompetanse til: a) å kreve opplysninger, foreta stedlig kontroll og beslag eller gjennomføre testkjøp etter markedsføringsloven § 34, b) å gi pålegg om retting eller opphør av forhold i strid med bestemmelsene i § 7 c første ledd. Tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak med midlertidig virkning etter reglene i markedsføringsloven § 39, c) å innhente skriftlig bekreftelse på at et ulovlig forhold skal opphøre og å innhente skriftlig bekreftelse fra en næringsdrivende om at denne skal tilby avhjelpende tiltak til berørte passasjerer, d) å fastsette tvangsmulkt som nevnt i § 13. Tvangsmulkt kan benyttes til å sikre etterlevelse av alle vedtak og bekreftelser som nevnt i bokstav a til c, e) å begjære fjerning av digitalt nettinnhold etter reglene i markedsføringsloven §§ 43 til 43 c.

Tilsynsmyndigheten kan kontrollere at passasjerrettigheter følges. De kan kreve informasjon, gi pålegg om retting, kreve bekreftelse på tiltak, fjerne nettinnhold og bruke tvangsmulkt for å sikre at reglene overholdes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res 20 mai 2020 nr. 1032).

Se ogsåMarkedsføringsloven § 34 første leddMarkedsføringsloven § 39Jernbaneloven § 13Markedsføringsloven § 43referert av 1 →

§ 12

(Tilsyn med omsetning av delsystemer og samtrafikkkomponenter mv.)

Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som bringer i omsetning en samtrafikkomponent, å begrense anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle samtrafikkomponenten fra markedet dersom det foreligger risiko for at samtrafikkomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene. Enhver plikter å gi tilsynsmyndigheten de opplysninger den krever for å få utført sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til lokaler og utstyr knyttet til samtrafikkomponent. Departementet kan gi nærmere forskrifter om tilsyn med omsetning av samtrafikkomponenter.

Tilsynsmyndigheten kan begrense, forby eller fjerne jernbaneutstyr fra markedet hvis det er risiko for at kravene ikke er oppfylt. De har rett til nødvendig informasjon og tilgang til lokaler og utstyr.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 84, endret ved lover 3 mai 2002 nr. 14, 22 mai 2017 nr. 29 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 22 mai 2017 nr. 617), 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →20 forskrifter →

§ 13

(Tvangsmulkt)

I pålegg fra tilsynsmyndigheten kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, og frem til pålegget er oppfylt. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt samt om frafallelse av ilagt mulkt.

Tilsynsmyndigheten kan pålegge en daglig bot dersom et pålegg ikke blir gjennomført innen fristen. Botens størrelse avhenger av hvor viktig pålegget er og hva det koster å utføre. Myndigheten kan velge å slette boten.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 84.

referert av 7 →3 forskrifter →

§ 13 a

(Overtredelsesgebyr)

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en virksomhet som overtrer bestemmelser i denne loven eller vedtak gitt i medhold av denne loven. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utmåling av overtredelsesgebyr.

Tilsynsmyndigheten kan gi bøter til virksomheter som bryter jernbaneloven eller vedtak basert på loven. Departementet bestemmer i forskrift hvordan størrelsen på gebyret skal beregnes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res 20 mai 2020 nr. 1032), endret ved lov 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871).
§ 14

(Gebyr og avgift)

Departementet kan kreve gebyrer for å behandle søknader etter denne loven eller forskrift fastsatt i medhold av loven og for tilsyn som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. Satsene for gebyrer etter første ledd fastsettes av departementet i forskrift. Gebyrene skal samlet sett ikke overstige kostnadene ved behandlingen av søknader og tilsynet. Departementet kan i forskrift også gi utfyllende regler om hva som utløser plikt til å betale gebyr, og om innkreving og kontroll. Gebyrene tilfaller statskassen. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan fastsette en generell avgift som skal dekke tilsynskostnadene til tilsynsmyndigheten dersom det ikke anses hensiktsmessig å pålegge den enkelte virksomhet gebyr direkte. Andre til femte ledd gjelder tilsvarende for denne avgiften.

Departementet kan ta betalt gjennom gebyrer for å behandle søknader og gjennomføre tilsyn. Gebyrene skal ikke være høyere enn kostnadene ved arbeidet, og pengene går til statskassen.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 84, tidligere § 12, 11 juni 2021 nr. 87 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1871).

omtalt i 1 kilde →3 forskrifter →

§ 15

(Delegasjon av myndighet)

Departementet kan delegere sin myndighet etter loven til offentlig eller privat institusjon.

Departementet har lov til å gi oppgaver og beslutningsmyndighet videre til andre institusjoner. Dette gjelder både offentlige og private organisasjoner.AI

Endret 3. juni 2005 · i kraft 3. juni 2005
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 84, tidligere § 13.

7 forskrifter →

§ 16

(EØS-regler)

Kongen kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen på jernbanens område. Norske myndigheter og norske jernbaneforetak kan uten hinder av taushetsplikt gi EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statenes faste komité alle opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av EØS-avtalen. Jernbaneforetak som driver internasjonal godstransport, kan uten hinder av taushetsplikt pålegges å gi opplysninger til andre jernbaneforetak som deltar i den samme trafikk, i det omfang som følger av EØS-avtalen.

Regjeringen kan lage utfyllende regler for hvordan EØS-avtalen skal brukes på jernbanen. Myndigheter og jernbaneselskaper kan dele nødvendig informasjon med EFTA-organer og andre selskaper i internasjonal godstransport uten at taushetsplikten hindrer dette.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. juli 2009
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 38, endret ved lov 15 juni 2001 nr. 84, tidligere § 13a.

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →45 forskrifter →

Kapittel VI. Avsluttende bestemmelser

§ 22

(Straff)

Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelse eller vilkår som er gitt i eller med hjemmel i loven, straffes med bøter dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebestemmelse. Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer forbudet i §§ 3 a eller 3 b, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Det er straffbart å bryte reglene i jernbaneloven, enten det skjer med vilje eller ved uaktsomhet. Brudd på loven straffes normalt med bøter, men visse forbud kan føre til fengsel i inntil ett år.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 84, tidligere § 14, 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåJernbaneloven § 3 aomtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 23

(Ikrafttredelse m.v.)

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves følgende lover og bestemmelser: – – –

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Samtidig slutter utvalgte eldre lover og bestemmelser å gjelde.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 84, tidligere § 15.
  • Note 1Fra 1 juli 1993 iflg. res. 11 juni 1993 nr. 522 .
§ 24

(Overgangsordninger)

Departementet kan fastsette overgangsordninger for tidligere gitte konsesjoner.

Departementet har lov til å bestemme særskilte regler som gjelder i en overgangsperiode for konsesjoner som ble gitt tidligere.AI

Endret 13. august 2010
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 84, tidligere § 16.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjelder denne loven for?

Denne loven bestemmer reglene for hvordan jernbane skal bygges og drives. Den gjelder for ulike typer sporbundne transportmidler og alt utstyr og all aktivitet som hører til jernbanen.

Åpne § 1
Kan noen jernbaner få unntak fra jernbaneloven?

Departementet kan bestemme at enkelte jernbaner slipper å følge jernbaneloven. Dette gjelder hvis jernbanen hovedsakelig brukes til noe annet enn transport, eller hvis den ikke utgjør en stor risiko for trafikksikkerheten.

Åpne § 2
Hva regnes som kjørevei?

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper i jernbaneloven betyr. Den definerer hva som regnes som kjørevei, trafikkstyring, trafikkvirksomhet og jernbanevirksomhet.

Åpne § 3
Er det lov å kjøre tog hvis man har drukket alkohol?

Det er forbudt å kjøre tog eller utføre sikkerhetsoppgaver ved jernbane hvis man er påvirket av alkohol, rusmidler, sykdom eller tretthet. Forbudet mot alkohol og rusmidler gjelder også i seks timer etter endt tjeneste dersom det kan bli politietterforskning.

Åpne § 3 a
Er det lov å drikke alkohol mens man kjører tog?

Personer som fører tog eller jobber med jernbanesikkerhet, har forbud mot å bruke alkohol eller andre berusende midler i tjenestetiden. Forbudet gjelder også de siste 8 timene før arbeidet starter.

Åpne § 3 b
Når kan politiet ta alkotest av personell ved jernbanen?

Politiet kan teste personell ved jernbane for rus dersom det er mistanke om regelbrudd, ved ulykker eller som ledd i driftskontroll. Ved positiv prøve eller nektelse kan det tas utvidede prøver som blod-, spytt- og utåndingsprøver eller legeundersøkelse.

Åpne § 3 c
Hvilke krav kan stilles til de som jobber med sikkerhet på jernbanen?

Personell som har sikkerhetsoppgaver på jernbanen må oppfylle bestemte krav til blant annet helse, utdanning og vandel. Tilsynsmyndigheten kan kreve sertifisering for å bevise at kravene er møtt.

Åpne § 3 d
Hvem kan vurdere om jernbanepersonell er helsemessig skikket?

Tilsynsmyndigheten kan bestemme hvordan leger og psykologer som vurderer helsekravene for jernbanepersonell skal godkjennes. Disse fagpersonene må rapportere viktige forhold til tilsynsmyndigheten, selv om de har taushetsplikt. Ansatte hos tilsynsmyndigheten som behandler slike opplysninger, er bundet av streng taushetsplikt.

Åpne § 3 e

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2021

  2. 2017

  3. 2016

  4. 2015

  5. 2012

  6. 2010

  7. 2009

  8. 2005

  9. 2001

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 169 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 27. februar 2020

Innst. 94 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Stortinget · 22. november 2016

Innst. 311 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om endringer i jernbaneloven (sikring mot tilsiktede uønskede handlinger)

Stortinget · 2. juni 2015

Lovvedtak 66 (2009–2010)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven (gjennomføring av forordning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og 1107/70)

Stortinget · 10. juni 2010

Innst. 303 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Stortinget · 3. juni 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

64 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Jernbaneloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.