Forskrift om endring i Sjøfartsdirektoratets forskrifter for å innføre kjønnsnøytrale benevnelser

I

I forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) gjøres følgende endringer:

Intet i disse reglene skal frita noe fartøy, rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord for følgene av en hvilken som helst forsømmelse fra å følge disse reglene eller i det hele tatt å iaktta slike forsiktighetsregler som alminnelig skikk til sjøs eller tilfellets særegne omstendigheter måtte tilsi.

Regel 42 skal lyde:

Når et fartøy markerer med det internasjonale signalflagg «A» eller tilsvarende merket skjerm («Jeg har en dykker nede. Hold godt klar og gå med sakte fart»), at dykker er nede, skal andre fartøy passere med forsiktighet, og maskindrevne fartøy skal om mulig stoppe maskinen.

II

I forskrift 15. februar 1977 nr. 2 om passasjerskip i spesiell fart gjøres følgende endringer:

I bilag 2 tillegg II endres «sertifiserte båtmenn» til «sertifiserte førere av redningsfarkost» og «han» til «undertegnede».

I bilag 4 tillegg II endres «han» til «undertegnede».

III

I forskrift 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip gjøres følgende endringer:

I § 16 syvende ledd, § 17 fjerde ledd og § 19 andre og tredje ledd endres «overstyrmann» til «dekkssjef».

§ 24 skal lyde:

(1) Alle vinsjer og spill som er i drift, skal være betjent.

(2) Til vinsjoperatør, kranfører og signalist må kun settes person som har fylt 18 år. Der det er nødvendig av hensyn til arbeidernes sikkerhet, skal det brukes en eller flere signalister.

(3) Hvor det er høye lukekarmer eller andre hindringer for signalistens utsyn, skal det anordnes faste eller flyttbare plattformer.

IV

I forskrift 20. oktober 1983 nr. 1580 om sikringstiltak for gassfyrte anlegg m.m. som bruker propan eller andre lette kullvannstoffer anvendt ombord på fartøy gjøres følgende endring:

§ 12 fjerde ledd fjerde og femte punktum skal lyde:

En installatør kan godkjenne en installasjon, reparasjon eller endring av anlegg som er utført av andre som installatøren anser kvalifisert. Det forutsettes da at installatør etterpå foretar full kontroll med at installasjon er forskriftsmessig, samt foretar tetthets- og funksjonskontroll slik at installatøren ved sin underskrift på installasjonsbeviset påtar seg det fulle installasjonsansvar.

V

I forskrift 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:

Tittelen til § 13 skal lyde:

§ 13 . Røykdykkerutstyr.

§ 13 første og andre ledd skal lyde:

Hver innretning skal være utstyrt med minst 8 sett røykdykkerutstyr.

Ett sett røykdykkerutstyr omfatter:

§ 14 skal lyde:

En høytrykkskompressor egnet for fylling av luftflasker til trykkluftapparater. Kompressoren skal ha en kapasitet på minimum 75 liter fri luft pr. min. Kompressoren skal plasseres der luften er ren nok til å anvendes som pusteluft. Ett bærbart sertifisert UHF-radiosett for intern kommunikasjon for hvert røykdykkerutstyr, slokkeleder, teknisk lag, samt styrehus, minimum 11 sett. Settene skal også være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder, sone 1. Radiosettene kan benyttes for annen intern kommunikasjon om bord, men det forlangte antall sett skal alltid være tilgjengelig ved branntilfelle. UHF-settene skal kunne tilkobles helmasker. Ett sertifisert trykkluftapparat beregnet for bruk i radiorom og plassert nær inngang til dette. For hvert annet sett røykdykkerutstyr: ett bærbart acetylen/oksygen skjæreapparat ett brekkjern og ett slagspett. Et nødvendig antall økser som skal anbringes i nærheten av utganger. Nøkkelpersoner med lederansvar i en brannsituasjon i henhold til innretningens alarminstruks, skal ha bekledning som i farge og/eller merking klart skiller seg ut fra annet personale.

§ 15 skal lyde:

Røykdykkerutstyret skal oppbevares i spesielle rom, og være klart til øyeblikkelig bruk. Utstyret skal oppbevares i sett på minst fire steder atskilt fra hverandre slik at tilgangen til alt røykdykkerutstyret ikke sperres ved brann i et område. Minst 2 sett bør lagres på hvert sted. Utstyr nevnt i § 13 nr. 2 skal oppbevares sammen. To av settene skal oppbevares i nærheten av helikopterdekket.

VI

I forskrift 2. april 1984 nr. 827 om prøving, kontroll, godkjenning og vedlikehold m.v. av containere gjøres følgende endringer:

§ 6 andre ledd skal lyde:

(2) Ved søknad om typegodkjenning skal det innsendes tegninger og konstruksjonsspesifikasjoner av den type container som søkes godkjent. Det skal dessuten vedlegges søknaden en erklæring fra produsenten om at produsenten påtar seg de forpliktelser som er nevnt i § 7 annet ledd bokstav a–f.

§ 10 første ledd skal lyde:

(1) Godkjente containere er i Norge underlagt kontroll av tjenestepersoner som er behørig bemyndiget til dette. Kontroll med containere godkjent av eller på vegne av annen stat som er medlem av Containerkonvensjonen, skal begrenses til å konstatere at containeren bærer gyldig sikkerhetsgodkjenningsskilt slik Containerkonvensjonen krever, med mindre det foreligger betydelig grunnlag for å anta at containerens forfatning er slik at den utgjør en åpenbar sikkerhetsrisiko. I slikt tilfelle skal den tjenesteperson som utfører kontrollen utføre denne i den utstrekning som finnes nødvendig for å påse at containeren bringes i sikker stand før den benyttes videre.

VII

I forskrift 13. januar 1986 nr. 31 om kraner som brukes til lasting og lossing på skip i åpent farvann gjøres følgende endringer:

§ 5 nr. 11 skal lyde:

Førerhuset på kraner som brukes til å laste eller losse forsyningsskip, skal utstyres med et kommunikasjonssystem som gjør kranføreren i stand til å holde seg i kontinuerlig kontakt med forsyningsskipet og signalisten på dekk. Systemet skal være arrangert slik at kranføreren kan kommunisere uten å bruke hendene.

§ 11 nr. 4 siste punktum skal lyde:

Kontrollboken og sertifikatene skal være tilgjengelige for inspektøren.

§ 13 skal lyde:

Generelt.

Kranfører skal være minst 20 år og ha god helse, god hørsel og godt syn. Kranfører skal ha gjennomgått anerkjent praktisk og teoretisk undervisning vedrørende kraner og løfteutstyr. Kranfører skal gis de nødvendige instruksjoner angående operasjon og vedlikehold av kraner, samt nødvendig innføring i gjeldende forskrifter.

Daglig behandling – særlige forholdsregler.

Dersom kranføreren er midlertidig fysisk eller psykisk uskikket, skal føreren ikke operere kraner.

Kranføreren skal ikke beskjeftige seg med noe som kan virke forstyrrende mens føreren opererer kranen.

Under behandlingen av løft skal kranføreren ikke sette kranen i gang før signalisten gir signal eller hele løftet er synlig for kranføreren.

Kranføreren skal bare rette seg etter signaler fra den utpekte signalisten. Kranføreren skal til enhver tid ta hensyn til en henstilling om nødstopp, uansett hvorfra henstillingen kommer.

Kranføreren er ansvarlig for all behandling av kranen, og for at kranbehandlingen skjer på en sikker måte. Hvis det er noen tvil om sikkerheten, skal kranføreren ha myndighet til å stoppe kranen, og kranføreren kan nekte å operere kranen inntil det kan skje på en sikker måte.

Kranføreren skal hver dag før kranen tas i bruk, foreta alle aktuelle bevegelser med kranen og foreta sådant vedlikehold som er nødvendig for å forvisse seg om at kranen funksjonerer tilfredsstillende. Kranføreren skal forvisse seg om at alle sikkerhetsanordninger er på plass og virker som de skal, og at ståltauene er i forsvarlig forfatning.

Kraner skal ikke brukes hvis noen av grensebryterne eller annen sikkerhetsutstyr er defekt.

Intet løfteutstyr skal brukes for last som overskrider utstyrets største tillatte arbeidsbelastning, SWL. Ved all bruk av flere wirestropper eller kjettinger, skal det tas hensyn til innbyrdes vinkler. Kranføreren skal gis opplysning om korrekt vekt av de løft føreren skal foreta.

Utstyr skal beskyttes mot været. Lagringsplassen skal deles i visse avmerkede felter for de forskjellige typer utstyr og løftegrupperinger av samme kategori. Kranføreren skal holde orden på lagringsplassen. Stropper med fester og beslag skal når de brukes, inspiseres daglig for å konstatere om det foreligger overbelastning, sterk slitasje eller skade. Stropper som finnes å være defekte, skal ikke brukes. En oversikt som viser største tillatte arbeidsbelastning, SWL for alle typer og størrelser utstyr som brukes på installasjonen, skal slås opp på lagringsplassen.

Løftet skal festes til kroken ved hjelp av stropper eller andre hjelpemidler. Forsvarlig beskyttelse skal anrettes mellom stroppen og skarpe overflater på den last som løftes.

Kraner skal bare brukes for vertikal heising og senking av last.

«Grensebrytere» skal ikke brukes til å stoppe kranen under normal bruk.

Kranføreren skal ikke forlate førerhuset mens det henger last i kroken.

En beholder eller kurv skal brukes til transport av mindre kolli.

Hovedheisearrangementet på kraner som brukes til lasting og lossing av forsyningsskip skal bare brukes når heise- eller senkefarten godt overskrider skipets vertikale bevegelser.

VIII

I forskrift 3. februar 1986 nr. 241 om erstatning for tapte eiendeler gjøres følgende endring:

§ 3 første punktum skal lyde:

For bøker, instrumenter, verktøy, eller liknende som de som har sitt arbeid om bord selv holder for utførelsen av tjenesten om bord, tilkommer dem særskilt erstatning.

IX

I forskrift 15. juni 1987 nr. 507 om sikkerhetstiltak m.m. på passasjerskip, lasteskip og lektere gjøres følgende endringer:

Verneverdig skip: Skip som har fått slik status etter godkjennelse av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren bemyndiger. Dette status opprettholdes så lenge Riksantikvaren gjennom egen avtale med eieren, finner at de antikvariske betingelser er opprettholdt.

§ 23 første ledd skal lyde:

(1) Før og under helikopteroperasjoner skal det om bord treffes nødvendige beredskapstiltak, og MOB-båt skal være klar for utsetting. På forsyningsskip og hjelpefartøy kan bestemmelsen om beredskapstiltak om bord begrenses, dersom skipets fører finner dette forsvarlig.

X

I forskrift 30. juni 1987 nr. 580 om vakthold for dekksavdelingen og maskinavdelingen på norske fiske- og fangstfartøy gjøres følgende endringer:

Vedlegg A kapittel I punkt 8. til 8.2. skal lyde:

Navigasjonsmessige oppgaver og ansvar.

holde vakten på broen, som vakthavende offiser ikke under noen omstendighet må forlate før vedkommende er behørig avløst;

fortsatt være ansvarlig for sikker navigering av skipet, selv om skipsføreren er til stede på broen, inntil vakthavende offiser får uttrykkelig beskjed av skipsføreren om at denne overtar kommandoen og dette er oppfattet av begge;

underrette skipsføreren hvis vakthavende offiser er i tvil om hvilke forholdsregler som skal tas av sikkerhetshensyn;

ikke overlevere vakten til den avløsende offiser hvis vakthavende offiser har grunn til å tro at denne øyensynlig ikke er i stand til effektivt å utføre sine plikter, og i så tilfelle skal vedkommende underrette skipsføreren om dette.

Når vakthavende offiser overtar vakten, skal avløsende offiser forvisse seg om skipets antatte eller observerte posisjon og kontrollere opptrukket rute, kurs og fart, samt merke seg eventuelle farer for navigeringen som kan påregnes å inntreffe under vedkommendes vakt.

Vedlegg A kapittel I punkt 9.1. til 9.2. skal lyde:

Utkikken må kunne vie utkikkstjenesten sin fulle oppmerksomhet, og skal ikke påta seg eller pålegges noen andre oppgaver som vil kunne hindre utkikken i dette;

utkikk og rorgjenger har atskilte oppgaver, og rorgjengeren skal ikke anses for å være utkikk mens vedkommende styrer skipet, unntatt på små skip hvor det ikke er noe som svekker nattsynet eller er andre hindringer for forsvarlig utkikkstjeneste. Vakthavende offiser kan være den eneste utkikk i dagslys, forutsatt at i hvert enkelt slikt tilfelle:

Vedlegg A kapittel I punkt 10. skal lyde:

Navigering med los om bord.

Til tross for losens oppgaver og plikter, fritar ikke losens nærvær om bord skipsføreren eller ansvarshavende vaktoffiser for deres plikter og ansvar med hensyn til skipets sikkerhet. Skipsføreren og losen skal utveksle opplysninger vedrørende navigasjonsrutiner, lokale forhold og skipets særegenskaper. Skipsføreren og vakthavende offiser skal ha nært samarbeid med losen og nøye overvåke skipets posisjon og bevegelser.

Vedlegg A kapittel II punkt 2 skal lyde:

Ved organisering av vaktene skal det tas hensyn til bestemmelsene i «Rekommandasjon om prinsipper og driftsveiledning for ansvarshavende dekksoffiserer på vakt i havn» og «Rekommandasjon om prinsipper og driftsveiledning for ansvarshavende maskinoffiser på vakt i maskinen i havn», vedtatt av Den internasjonale konferanse om opplæring og sertifikater for sjøfolk, 1978.

Vedlegg A kapittel III punkt 3 skal lyde:

Ved organisering av vaktene skal det fullt ut tas hensyn også til bestemmelsene i «Rekommandasjon om prinsipper og arbeidsrettledning for ansvarshavende maskinoffiserer på vakt i maskinen i havn», vedtatt av Den internasjonale konferanse om opplæring og sertifikater for sjøfolk, 1978.

Vedlegg A kapittel IV punkt 2 skal lyde:

Vakthavende offiser er skipsførerens stedfortreder og vedkommendes viktigste ansvar til enhver tid er sikker navigering av skipet. Vakthavende offiser skal til enhver tid følge vedkommende regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (se også punkt 22 og 23).

Vedlegg A kapittel IV punkt 4 skal lyde:

Vakthavende offiser skal huske på at maskinen står til vedkommendes disposisjon og må ikke nøle med å bruke den om nødvendig. Om mulig skal imidlertid påtenkte forandringer i maskinens omdreiningshastighet forhåndsvarsles i god tid. Vakthavende offiser skal også kjenne sitt skips manøvreringsegenskaper, inklusiv stoppedistanse og skal være oppmerksom på at andre skip kan ha andre manøvreringsegenskaper.

Vedlegg A kapittel IV punkt 5 skal lyde:

Vakthavende offiser skal også huske på at skipets lydsignalapparat står til vedkommendes rådighet og må ikke nøle med å bruke det i samsvar med vedkommende regler til forebygging av sammenstøt på sjøen.

Vedlegg A kapittel IV punkt 6 skal lyde:

Den offiser som skal løse av på vakten skal sikre seg at vedkommendes vaktpersonell er fullt i stand til å utføre sine plikter, særlig med hensyn til tilvenning til nattsyn.

Vedlegg A kapittel IV punkt 7 skal lyde:

Avløsende offiser skal ikke overta vakten før synet er fullt tilvennet lysforholdene og før offiseren personlig har gjort seg kjent med:

Vedlegg A kapittel IV punkt 10.1 skal lyde:

rorgjengeren eller selvstyringen holder riktig kurs;

Vedlegg A kapittel IV punkt 11 skal lyde:

Vakthavende offiser skal huske på nødvendigheten av til enhver tid å oppfylle kravene i kapittel V, regel 19 i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974. Vakthavende offiser skal ta med i beregningen behovet for å få rorgjengeren på plass og koble over til håndstyring i så god tid at enhver mulig faresituasjon kan håndteres på en sikker måte. På et skip som går på selvstyring er det ytterst farlig å tillate at en situasjon utvikler seg derhen at vakthavende offiser er uten assistanse og må avbryte kontinuiteten i utkikkstjenesten for å treffe nødstiltak. Skifting fra selvstyring til håndstyring om omvendt skal gjøres av, eller under oppsyn av, en ansvarlig offiser.

Vedlegg A kapittel IV punkt 23 til 23.4 skal lyde:

Når nedsatt sikt inntreffer eller ventes, er vakthavende offisers fremste ansvar å handle i samsvar med vedkommende regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, særlig med hensyn til å gi tåkesignaler, gå med sikker fart og å ha maskinen klar til øyeblikkelig manøvrering.

Dessuten må vakthavende offiser:

Varsle føreren (se punkt 24);

sette forsvarlig utkikk og rorgjenger og, i sterkt trafikkerte farvann, øyeblikkelig koble over til håndstyring;

tenne posisjonslanternene;

betjene og bruke radaren.

Det er viktig at vakthavende offiser kjenner sitt skips manøvreringsegenskaper, inklusiv stoppedistanse og at offiseren er oppmerksom på at andre skip kan ha andre manøvreringsegenskaper.

Varsling av skipets fører.

Vedlegg A kapittel IV punkt 26 skal lyde:

Hvis vakthavende offiser er i noen som helst tvil når det gjelder losens handlinger eller hensikter skal offiseren søke avklaring hos losen. Er vakthavende offiser fremdeles i tvil, skal offiseren øyeblikkelig underrette skipsføreren og ta hvilke som helst forholdsregler som er nødvendig før føreren innfinner seg.

Vedlegg A kapittel IV punkt 28.1 skal lyde:

bestemme og plotte skipets posisjon i det kart som passer så snart som praktisk mulig. Når forholdene tillater det, skal vakthavende offiser kontrollere med tilstrekkelig hyppige mellomrom om skipet forblir sikkert oppankret ved å ta peilinger av faste navigasjonsmerker eller lett kjennelige landmerker;

Vedlegg A kapittel V punkt 4 skal lyde:

Skipets fører skal bestemme sammensetningen av vakten og vaktens lengde, idet skipsfører tar i betraktning fortøyningsforhold, skipets type og pliktens art.

Vedlegg A kapittel V punkt 7 skal lyde:

Vakthavende offiser skal ikke overlate vakten til avløsende offiser hvis førstnevnte har noen som helst grunn til å tro at sistnevnte øyensynlig ikke er i stand til å utføre sine plikter effektivt. Vakthavende offiser skal i så fall underrette føreren om dette.

Vedlegg A kapittel V punkt 9.4 skal lyde:

vedkommende er oppmerksom på arten av enhver risikobetont eller farlig last som lastes eller losses og de riktige forholdsregler i tilfelle spill eller brann;

Vedlegg A kapittel V punkt 9.5 skal lyde:

ingen ytre betingelser eller forhold setter skipet i fare og at offiserens eget skip ikke setter andre i fare.

Vedlegg B kapittel I punkt 4.2 skal lyde:

Ansvarshavende maskinoffiser på vakten er ansvarlig, etter maskinsjefens anvisninger, for inspeksjon, drift og utprøving etter behov av alt maskineri og utstyr innen vedkommendes ansvarsområde. Ansvarshavende maskinoffiser på vakten er maskinsjefens representant og vedkommendes hovedoppgave til enhver tid er forsvarlig og effektiv drift og vedlikehold av maskineri som har innvirkning på skipets sikkerhet.

Vedlegg B kapittel I punkt 5.1 skal lyde:

Ansvarshavende maskinoffiser på vakten skal sørge for at den fastsatte vaktholdsordning blir overholdt. Etter offiserens alminnelige anvisninger skal maskinmannskaper som måtte inngå i vakten bidra til forsvarlig og effektiv drift av fremdriftsmaskineri og hjelpeutstyr.

Vedlegg B kapittel I punkt 5.6 skal lyde:

Ansvarshavende maskinoffiser på vakten skal ikke pålegges eller påta seg noen oppgave som vil kunne gripe forstyrrende inn i maskinoffiserens tilsynsplikter vedrørende hovedfremdriftsmaskineriet og dets hjelpeutstyr, og vedkommende skal sørge for at hovedfremdriftsmaskineriet og hjelpeutstyret stadig overvåkes inntil offiseren er behørig avløst.

Vedlegg B kapittel I punkt 5.8 skal lyde:

Maskinsjefen skal sørge for at ansvarshavende maskinoffiser på vakten underrettes om alle forebyggende vedlikeholds-, havarikontroll- eller utbedringsarbeider som skal utføres på vakten. Ansvarshavende maskinoffiser på vakten er ansvarlig for avsperring, omstilling og justering av alt maskineri under maskinoffiserens ansvar som det skal utføres arbeid på, og skal føre journal over alt arbeid som utføres.

Vedlegg B kapittel I punkt 5.9 skal lyde:

Før ansvarshavende maskinoffiser går av vakt skal vedkommende sørge for at alle henvendelser vedrørende hoved- og hjelpemaskineri er behørig registrert.

Vedlegg B kapittel I punkt 6.1 skal lyde:

Ethvert medlem av vakten skal være fortrolig med de vaktplikter som er pålagt dem. I tillegg skal ethvert medlem hva angår det spesielle skip ha kjennskap til:

Vedlegg B kapittel II punkt 3 første punktum skal lyde:

Enhver ansvarshavende maskinoffiser på vakt må være seg bevisst at effektiv utførelse av vedkommendes plikter er nødvendig av hensyn til sikkerheten for liv og eiendom til sjøs og for forebyggelse av forurensning av det marine miljø.

Vedlegg B kapittel II del I punkt 5 til 7 skal lyde:

Ansvarshavende maskinoffiser på vakten er maskinsjefens stedfortreder og vedkommendes viktigste ansvar til enhver tid er sikker og effektiv drift og vedlikehold av maskineri som har betydning for sikker drift av skipet. Ansvarshavende maskinoffiser skal påse at ordre fra broen om forandringer i fart eller omdreiningsretning til enhver tid blir utført øyeblikkelig.

Ansvarshavende maskinoffiser på vakten skal påse at etablerte vaktordningsarrangementer opprettholdes. Under offiserens generelle ledelse skal maskinmannskaper, hvis de inngår i vakten, hjelpe til i den sikre og effektive drift av fremdriftsmaskineri og hjelpeutstyr.

Ansvarshavende maskinoffiser på vakten skal holde konstant tilsyn med hovedfremdriftsmaskineri og hjelpesystemer inntil vedkommende blir formelt avløst. Ansvarshavende maskinoffiser skal også påse at det blir foretatt tilstrekkelig runder i maskin- og styremaskinrom med henblikk på å oppdage og rapportere feilfunksjon eller havari av utstyr eller gi anvisning på rutinereguleringer, nødvendig vedlikehold og eventuelle andre nødvendige gjøremål.

Vedlegg B kapittel II del I punkt 13 skal lyde:

Ansvarshavende maskinoffiser på vakten skal være ansvarlig for virksomhet i maskinrommet til tross for maskinsjefens nærvær i maskinrommet inntil maskinsjefen underretter ansvarshavende maskinoffiser uttrykkelig om at maskinsjefen har overtatt dette ansvar og dette er forstått av begge.

Vedlegg B kapittel II del I punkt 14 til 16 skal lyde:

Ansvarshavende maskinoffiser på vakten skal ikke overlate vakten til avløsende maskinoffiser hvis førstnevnte har grunn til å tro at sistnevnte øyensynlig ikke er i stand til å utføre sine plikter effektivt. Ansvarshavende maskinoffiser skal i så fall underrette maskinsjefen om dette.

Avløsende maskinoffiser på vakten skal forvisse seg om at medlemmene av vedkommendes vakt tilsynelatende fullt ut er i stand til å utføre sine plikter effektivt.

Avløsende maskinoffiser skal ikke overta vakten før vedkommende har gjennomgått maskindagboken og kontrollert at den er i samsvar med offiserens egne iakttakelser.

Før avløsende maskinoffiser overtar vakten skal vedkommende i det minste forvisse seg med hensyn til følgende:

Vedlegg B kapittel II del I punkt 17 skal lyde:

Det påhviler ansvarshavende maskinoffiser på vakten å foreta periodisk kontroll av det maskineri offiseren har ansvaret for. Slik kontroll skal bringe på det rene at:

Vedlegg B kapittel II del I punkt 18 skal lyde:

Før ansvarshavende maskinoffiser går av vakt skal vedkommende påse at alle hendelser i forbindelse med hoved- og hjelpemaskineriet som har funnet sted i løpet av vakten er tilbørlig registrert.

Vedlegg B kapittel II del I punkt 22 skal lyde:

Ansvarshavende maskinoffiser på vakten skal påse at alt maskineri som vedrører skipets manøvrering øyeblikkelig kan kobles over til manuell driftsmåte når maskinoffiseren blir underrettet om at skipet befinner seg i sterkt trafikkerte farvann. Maskinoffiseren skal også påse at tilstrekkelig reservedraft er til stede til styring og andre manøvreringsbehov. Nødstyring og annet hjelpeutstyr skal være klart til øyeblikkelig bruk.

Vedlegg B kapittel II del I punkt 23 skal lyde:

Ansvarshavende offiser på vakten skal sørge for permanent luft eller damptrykk til lydsignaler i tåke. Ansvarshavende offiser skal være klar til å utføre en hver ordre fra broen og skal dessuten påse at hjelpemaskineri som brukes til manøvrering er til umiddelbar disposisjon.

Vedlegg B kapittel II del I punkt 24.1 til 24.3 skal lyde:

når det inntreffer maskinskade eller feilfunksjonering som etter maskinoffiserens mening er av slik art at den kan sette skipets sikre drift i fare;

når det inntreffer feilfunksjonering som etter maskinoffiserens mening kan volde skade eller svikt av fremdriftsmaskineri, hjelpemaskineri eller kontroll- og reguleringssystemer;

i nødstilfelle eller situasjoner hvor maskinoffiseren er i tvil om hvilken beslutning eller forholdsregler vedkommende skal ta.

Vedlegg B kapittel III punkt 3 skal lyde:

Under maskinsjefens ledelse er ansvarshavende maskinoffiser på vakten ansvarlig for kontroll og utprøving etter behov av alt maskineri og utstyr som vedkommende har ansvar for.

Vedlegg B kapittel III punkt 6 skal lyde:

Maskinoffiseren skal ikke, mens vedkommende er ansvarshavende på vakt, pålegges eller påta seg noen oppgave eller plikt som kan komme i veien for maskinoffiserens overvåkningsplikt når det gjelder skipets maskinerisystem.

Vedlegg B kapittel III punkt 7 til 8 skal lyde:

Ansvarshavende maskinoffiser på vakten skal ikke overlate vakten til avløsende maskinoffiser hvis førstnevnte har noen grunn til å tro at sistnevnte øyensynlig ikke er i stand til å utføre sine plikter effektivt. Ansvarshavende maskinoffiser skal i så fall underrette maskinsjefen om dette. Avløsende maskinoffiser på vakten skal forvisse seg om at medlemmene av vedkommendes vakt tilsynelatende fullt ut er i stand til å utføre sine plikter effektivt.

Før avløsende maskinoffiser overtar vakten skal vedkommende få opplysninger av ansvarshavende maskinoffiser på vakten med hensyn til:

Vedlegg B kapittel III punkt 9 til 9.1 skal lyde:

Avløsende maskinoffiser skal før offiseren overtar ansvaret for vakten:

forvisse seg om at vedkommende er fullt oppmerksom på alle stående ordrer og særordrer vedrørende drift, vedlikeholdsfunksjoner, og reparasjoner av skipets maskineri og kontrollutstyr;

Vedlegg B kapittel III punkt 10.1 skal lyde:

iakttakelse av alle ordrer, særlig driftsprosedyrer og regler vedrørende risikobetonte forhold og forebyggelse av dem i alle områder som offiseren har ansvaret for;

Vedlegg B kapittel III punkt 11.1 skal lyde:

slå alarm i nødstilfeller når situasjonen etter offiserens oppfatning gjør det påkrevet og ta alle mulige forholdsregler for å forebygge skade på skipet, dets last og ombordværende personer;

Vedlegg B kapittel III punkt 11.4 skal lyde:

påse at de nødvendige forsiktighetsregler tas innenfor offiserens ansvarsområde for å forebygge ulykker eller skade på skipets forskjellige elektriske, hydrauliske, luftdrevne og mekaniske systemer;

XI

I forskrift 4. september 1987 nr. 743 om sikringstiltak mot brann på fiske- og fangstfartøy gjøres følgende endringer:

§ 3 tredje ledd første punktum skal lyde:

I forbindelse med brannøvelser i henhold til § 7 nr. 4 i forskrift av 15. oktober 1991 nr. 709 om redningsredskaper m.m. på fiske- og fangstfartøy skal brannutstyret kontrolleres av fartøyets fører eller en person utpekt av føreren.

§ 6 nr. 2.6 skal lyde:

Slangepostenes, brannslokningsapparatenes og røykdykkerutstyrets plassering.

XII

I forskrift 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:

§ 11 tredje ledd skal lyde:

Nødbelysning i henhold til § 12. Navigasjonslys, lys- og lydsignaler i henhold til gjeldende regler. Alarm- og deteksjonssystemer for brann og gass. Livbåtalarm. Kommunikasjon. Ett brannpumpesystem samt styring av fjernopererte ventiler. En hvilken som helst av ballastpumpene med kontroll- og ventilsystem som kreves tilknyttet nødkraftkilde. Dykkerutstyr, herunder heis for dykkerklokke som er avhengig av elektrisk kraft og som ikke har egen nødkraftkilde. Kantbelysning av helikopterdekket. Ladeinnretninger for batteriinstallasjoner som tjener som nødkraftkilde. Høytrykkskompressor for fylling av trykkluftflasker til røykdykkerutstyret. Andre forbrukere enn nevnt ovenfor, dersom disse er ansett som nødvendige i en nødsituasjon.

§ 12 første ledd skal lyde:

Fast montert nødbelysning tilknyttet nødkraftkilden skal arrangeres på innretningen i et omfang som gir tilstrekkelig belysning for sikker rømning fra alle områder om bord. Nødlys skal blant annet arrangeres i innredningen, i korridorer, i trappeoppganger, langs rømningsveier, på hver side av alle vanntette lukningsmidler for atkomståpninger og nødutganger, i rom for oppbevaring av røykdykkerutstyr i maskinrom, i kontrollrom, i heisstoler, på arbeidssteder, på åpent dekk, ved helikopterdekk, ved nødstasjoner, på mønstringsstasjoner og ved livbåt/flåtestasjoner.

XIII

I forskrift 15. oktober 1991 nr. 713 om plassering m.v. av innredning og om forpleiningstjenesten for besetningen på fiske- og fangstfartøy gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd nummer 6 skal lyde:

Offiser: Sertifikatpliktig stilling, unntatt skipsfører og kokk.

§ 24 skal lyde:

Fartøyets fører har ansvaret for at kosten er tilstrekkelig og allsidig sammensatt og at provianten blir forsvarlig oppbevart. Skipsfører har også ansvar for at det til enhver tid finnes tilstrekkelig proviant om bord.

§ 29 nummer 6 skal lyde:

Skipsføreren eller den skipsføreren bemyndiger skal jevnlig føre tilsyn med rengjøringen av bl.a. alle rom for besetningen. I dekksdagboken skal det innføres opplysninger vedrørende drikkevann og proviant slik det fremgår av den til enhver tid gjeldende forskrift om innretning og føring av skipsdagbøker/kontrollbøker.

XIV

I forskrift 16. oktober 1991 nr. 853 om beredskapsfartøy gjøres følgende endringer:

§ 3 femte ledd skal lyde:

(5) Skipsføreren skal følge forskriftens krav og rederiets operasjonsmanual. Skipsføreren plikter også å underrette rederiet ved feil eller mangler i operasjonsmanualene i relasjon til forskriftens krav eller andre forhold relatert til sikker drift. Inntil forholdet er avklart, plikter skipsfører å iverksette nødvendige korrigerende tiltak og å informere rederiet om disse

§ 17 første ledd første punktum skal lyde:

Beredskapsfartøyet skal være utstyrt med en hurtiggående typegodkjent MOB-båt i tillegg til de redningsmidler som kreves for lasteskip.

XV

I forskrift 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:

§ 6 andre ledd skal lyde:

Dagbøker skal føres under tilsyn av skipets fører, som skal undertegne dagbøkene slik det fremgår av de enkelte bestemmelser.

§ 10 fjerde ledd skal lyde:

Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Maskinsjefen skal undertegne maskindagboken når døgnet er innført. Minst en gang hver uke skal skipets fører gjøre påtegning om at vedkommende har ettersett maskindagboken og anføre datoen for slikt ettersyn.

XVI

I forskrift 15. september 1992 nr. 704 om driftsordninger på norske skip gjøres følgende endringer:

Tittelen til § 10 skal lyde:

§ 10 . Personellalarm

§ 10 første ledd skal lyde:

(1) På skip med en bruttotonnasje på 500 og derover er det ikke tillatt å være alene i maskinrommet med mindre det er montert automatisk personellalarm.

Det skal være forbindelse fra bro til dekksoffiserenes lugarer, dekksmannskapenes lugarer, og lugarer til andre besetningsmedlemmer som kan gjøre tjeneste som dekksvakt og alle messer og dagrom.

XVII

I forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip gjøres følgende endringer:

Vedlegg A del 3 nummer 15 første punktum skal lyde:

Pliktene til utkikken og rorgjengeren er atskilte, og rorgjengeren skal ikke anses å være utkikk under styringen, unntatt på små skip der det er fritt utsyn i alle retninger fra styreposisjonen og det ikke foreligger nedsatt nattsyn eller noen annen hindring med hensyn til å holde en forsvarlig utkikk.

Vedlegg A del 3 nummer 89.2 skal lyde:

for inspeksjon som foretas av en hvilken som helst av administrasjonens bemyndigede tjenestepersoner og av enhver behørig bemyndiget inspektør som utøver kontroll i henhold til artikkel X i konvensjonen.

XVIII

I forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriksfart gjøres følgende endringer:

I § 8 endres «mann-over-bord-båt» til «MOB-båt».

I vedlegg I endres «mann-over-bord-båter» til «MOB-båter», «mann-over-bord-båt» til «MOB-båt», «mann-over-bord-båtene» til «MOB-båtene», «mann-over-bord-båten» til «MOB-båten», «brannmannsutstyr» til «røykdykkerutstyr», «brannmannsutstyret» til «røykdykkerutstyret», «brannmannlag» til «brannlag» og «han eller hun» til «medlemmet».

XIX

I forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer gjøres følgende endringer:

§ 3-10 første ledd første punktum skal lyde:

Egnede stabilitetsopplysninger, slik som trim og stabilitetsbok, skal av reder være forelagt skipsføreren slik at skipsfører med letthet og sikkerhet kan vurdere fartøyets stabilitet ved forskjellige driftstilstander.

Hørlig og synlig alarm skal utløses i styrehuset i alle situasjoner som fordrer handling av den ansvarlige vakthavende person eller som vedkommende bør gjøres oppmerksom på.

§ 11-21 femte ledd skal lyde:

(5) Skipsføreren eller den skipsføreren bemyndiger skal jevnlig føre tilsyn med rengjøringen av bl.a. alle rom for besetningen. For fartøy som plikter å føre dekksdagbok skal det innføres opplysninger vedrørende drikkevann og proviant.

I § 4-2 syvende ledd, § 7-2 femte og sjette ledd, § 7-5, § 7-6, § 7-13 første ledd, § 7-14 første ledd, § 7-16 femte og syvende ledd, § 7-23, § 7-26 andre ledd, § 7-32, § 8-3 og vedlegg 4 endres «mann-overbord-båt» og «mann-over-bord-båt» til «MOB-båt». I samme bestemmelser endres «mann-overbord-båter», «mann-over-bord-båter» og «mann-over-bord båter» til «MOB-båter». Videre endres «mann-overbord-båten» og «mann-over-bord-båten» til «MOB-båten». I tillegg endres «mann-overbord-båtene» til «MOB-båtene». Videre endres «mann-overbord-båtens» og «mann-over-bord-båtens» til «MOB-båtens».

I § 5-24, § 5-25 andre ledd, § 5-41, § 8-3 første ledd punkt 3 bokstav c og vedlegg 2 tabell endres «brannmannsutstyr» til «røykdykkerutstyr», «brannmannsutstyret» til «røykdykkerutstyret» og «brannmannsutstyrets» til «røykdykkerutstyrets».

I § 7-18 fjerde ledd, § 7-19 fjerde ledd og § 10-3 endres «rormannens» til «rorgjengerens» og «rormannen» til «rorgjengeren».

XX

I forskrift 20. mars 2001 nr. 373 om kontroll med roroferger, hurtiggående passasjerfartøyer uansett flagg i rutetrafikk (vertsstatskontroll) gjøres følgende endringer:

utsetting av minst en MOB-båt og minst en livbåt på vannet, igangsetting og prøving av deres framdrifts- og styresystem samt ombordtaking av dem fra vannet og plassering av dem i fastgjort stilling om bord, kontroll av at alle livbåter og MOB-båter er i samsvar med utstyrsfortegnelsen,

XXI

I forskrift 25. april 2002 nr. 422 om sveising, sveiseutstyr, varmt arbeid og oppbevaring av gassflasker på skip gjøres følgende endringer:

§ 18 tredje ledd bokstav b første punktum skal lyde:

Tetthetskontroll av rørledninger skal foretas av maskinsjefen eller den maskinsjefen bemyndiger minst en gang hvert år med vanlig driftstrykk for henholdsvis oksygen og acetylen.

XXII

I forskrift 25. april 2002 nr. 423 om arbeid og utplassering av ungdom på norske skip gjøres følgende endringer:

§ 13 andre ledd siste punktum skal lyde:

Skipsfører skal, hvis det er mulig, rådføre seg med lege før slik beslutning fattes.

§ 15 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Disse dokumenter og eventuell senere fremstilling av den unge for autorisert sjøfartslege vil gi grunnlag for dyktighets- eller udyktighetserklæring for videre tjeneste til sjøs.

§ 20 andre ledd første punktum skal lyde:

Skipsføreren skal sørge for at den unge hjemsendes hvis skipsføreren finner det utilrådelig at den unge fortsetter praksisperioden ut som følge av sykdom, skade, tilpassing eller andre forhold av betydning, jf. § 13 og § 14.

XXIII

I forskrift 27. juni 2002 nr. 754 om skips navn, kjenningssignal, merking og hjemsted mv. gjøres følgende endring:

§ 8 andre ledd skal lyde:

Når skipet befinner seg i utlandet plikter skipsfører, når skipsfører har mottatt nytt eller midlertidig nasjonalitetsbevis, å oppsøke nærmeste utenriksstasjon og fremlegge nasjonalitetsbeviset for påtegning på målebrev og nødvendige øvrige skipspapirer.

XXIV

I forskrift 29. august 2003 nr. 1114 om sikker lasting og lossing av bulkskip gjøres følgende endring:

§ 7 skal lyde:

skipsføreren skal til enhver tid være ansvarlig for sikker lasting og lossing av det bulkskipet skipsføreren har kommandoen på, skipsføreren skal melde om anløp i tråd med forskrift 21. desember 2015 nr. 1790 om fartøys meldeplikter etter havne- og farvannsloven, før en fast bulklast lastes, skal skipsføreren påse å ha mottatt de opplysningene om lasten som kreves etter regel VI/2.2 i Sjøsikkerhetskonvensjonen, og om nødvendig en erklæring om den nevnte faste bulklastens densitet. Disse opplysningene skal finnes på lasterklæringsskjemaet som det er gjengitt en modell for i tillegg 5 til BLU-koden, før igangsetting av og under lasting eller lossing skal skipsføreren utføre pliktene oppført i vedlegg 3.

XXV

I forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip gjøres følgende endringer:

§ 3-2 første ledd skal lyde:

(1) Med personlig verneutstyr forstås utstyr som den som har sitt arbeid om bord skal bære eller holde, for å beskytte seg mot en eller flere farer som kan true personens sikkerhet og helse, og ethvert tillegg eller tilbehør som tjener dette formål.

§ 5-12 andre ledd skal lyde:

(2) I de saker arbeidsmiljøutvalget har taushetsplikt, plikter de som deltar i sakens behandling, å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de får vite om saken.

§ 5-13 første ledd skal lyde:

(1) Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget skal ha nødvendig tid til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte uten at dette går ut over den som har sitt arbeid om bord sin pålagte hviletid og i alminnelighet innenfor vanlig arbeidstid. Må vedkommende avbryte arbeidet, skal personen underrette sin nærmeste overordnede.

§ 12-10 andre ledd skal lyde:

(2) Det skal fremgå av journalen hvem kjemikaliet er utlevert til, utlevert mengde og hva det skal brukes til. Den som har sitt arbeid om bord skal kvittere for mottakelsen, og at vedkommende er gjort kjent med helserisiko som bruk kan medføre og nødvendige vernetiltak.

påse at lege eller en annen tilstrekkelig kvalifisert person underretter den som har fått hørselsskaden om det resultatet som angår vedkommende personlig,

XXVI

I forskrift 18. februar 2005 nr. 145 om garanti for trygderettigheter for arbeidstakere på norske skip gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd skal lyde:

For arbeidstakere som nevnt i § 1 første ledd plikter rederiet å stille en garanti som sikrer at arbeidstakeren eller arbeidstakerens etterlatte får erstatning ved yrkesskade som medfører uførhet eller død.

§ 4 første ledd skal lyde:

Erstatningssummen kan utbetales som et engangsbeløp. Beløpets størrelse avtales i tariffavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjon i Norge eller i arbeidstakers bostedsland. Der erstatningsbeløp ikke er fastsatt i slik tariffavtale, har arbeidstakeren eller arbeidstakerens etterlatte rett til de samme ytelser som etter reglene i folketrygdlovens kap. 13 og yrkesskadeforsikringsloven.

arbeidstaker med rett til særskilt fradrag for sjøfolk og med et sammenhengende ansettelsesforhold i rederiet utover 5 år, rettigheter når det gjelder uførhet og alderspensjon som etter folketrygdlovens bestemmelser.

XXVII

I forskrift 1. mars 2005 nr. 235 om skipsførerens og rederiets plikter i tilfelle straffbare handlinger av alvorlig art begås om bord og melding om savnede personer gjøres følgende endringer:

§ 3 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Dersom skipsfører ikke får kontakt med Kripos, har skipsfører rett og plikt til å sikre bevis som ikke uten fare for bevisforspillelse kan utsettes.

Dersom skipsfører er forhindret fra eller unnlater å varsle Kripos, plikter rederiet å kontakte Kripos straks det får kunnskap om forholdet.

§ 6 andre ledd skal lyde:

Dersom en person med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan skipsfører foreta ransaking av personen dersom det er grunn til å anta at ransakingen kan bidra til oppdagelse av bevis eller ting som kan beslaglegges eller som det kan tas hefte i.

§ 8 første ledd skal lyde:

Skipsfører skal, når skipsfører anser det påkrevd og vilkårene i annet ledd er oppfylt, sørge for at mistenkt person blir holdt i fengslig forvaring om bord inntil norsk utenriksstasjon eller norsk politi kan ta seg av saken.

XXVIII

I forskrift 26. juni 2007 nr. 705 om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv. gjøres følgende endringer:

§ 5 tredje ledd skal lyde

Når skipsføreren antar at skipets opphold i havn, regnet fra den tid da endelig ankring eller fortøyning er skjedd og til ankeret igjen er hevet eller fortøyningene kastet loss, vil bli av mindre varighet enn 14 timer eller når skipsfører finner det nødvendig for skipets sikkerhet, kan vedkommende bestemme at det skal gås vakter som om skipet var i sjøen.

§ 10 skal lyde:

Alle sjøfolk skal ha et skjema for registrering av sin daglige hviletid.

Skipsføreren eller den skipsfører bemyndiger, skal kontrollere og registrere hviletiden i enhver periode på 24 timer og 7 dager.

Registreringsskjema skal hver måned underskrives av skipsføreren eller den skipsfører gir fullmakt, samt av de aktuelle sjøfolkene. Sjøfolkene skal motta kopi av de fortegnelsene som gjelder dem, herunder registreringsskjema.

Enhver med rettslig interesse, skal ha adgang til å gjøre seg kjent med innholdet i registreringsskjemaene og til å få utskrift av de deler av dem som er av betydning.

XXIX

I forskrift 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt gjøres følgende endring:

§ 14 andre ledd skal lyde:

Det utenlandske beviset skal være utstedt mens innehaveren hadde bopel i vedkommende land, og innehaveren skal ha hatt slik bopel i mer enn ett år.

XXX

I forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip (bemanningsforskriften 2009) gjøres følgende endringer:

§ 12 andre ledd skal lyde:

(2) Spørsmålet om eventuell tilleggsbemanning avgjøres av rederiet i samråd med skipsføreren. Før avgjørelse treffes skal det innhentes uttalelse fra den øvrige skipsledelse (dekkssjef, maskinsjef, førstemaskinist og forpleiningssjef), tillitsmannsapparatet og skipets verne- og miljøutvalg. Ved vurderingen av eventuell tilleggsbemanning skal det særlig legges vekt på i hvilken utstrekning besetningen tiltenkes andre oppgaver enn slike som er forutsatt i § 8.

XXXI

I forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk gjøres følgende endringer:

I §§ 3, 22, 23a til 28, 32 til 32b, 55, 56, 58 til 58b og 90, samt vedlegg III tabell A-II/2, endres «overstyrmann» til «dekkssjef».

I § 65, vedlegg III tabell A-II/2 og vedlegg VII endres «overstyrmenn» til «dekksjefer».

I §§ 38, 43, 80, 82 og vedlegg IV tabell A-III/5 endres «motormann» til «skipsmotormekaniker».

§ 58 fjerde ledd siste punktum skal lyde:

Sjøfolk som ikke har slik fartstid, kan i stedet gjennomføre og bestå kurs jf. annet ledd.

I vedlegg III tabell A-II/1, tabell A-II/2 og tabell A-II/3 endres «vedkommende sjømann» til «de aktuelle sjøfolkene».

I vedlegg I tabell B-I/2, vedlegg II tabell A-VI/2-1, vedlegg III tabell A-II/1, tabell A-II/2, tabell A-II/3, tabell A-II/5, vedlegg IV tabell A-III/1, tabell A-III/6 og vedlegg V tabell A-VI/2-2 endres «mann-over-bord-båter» til «MOB-båter».

I vedlegg V tabell A-VI/2-2 endres «mann-over-bord-båters» og «mann-over-bord-båten» til henholdsvis «MOB-båters» og «MOB-båten».

I vedlegg II tabell A-VI-1-2 endres «brannmannsutstyr» til «røykdykkerutstyr».

I vedlegg II tabell A-VI/6-2 og tabell A-VI/5 endres «ransmenn» til «ranere».

XXXII

I forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:

§ 10 femte ledd skal lyde:

Sjøfartsdirektoratet kan for skip som ikke er omfattet av MARPOL regel IV/2 jf. § 9, i særlige tilfeller gjøre unntak fra første og annet ledd. Ved avgjørelsen av om det skal gjøres unntak skal det særlig legges vekt på om skipet er fredet eller har fått status som vernet av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren bemyndiger, og om gjennomføring av kravene kommer i konflikt med skipets verneverdi.

I MARPOL vedlegg I til VI endres «tjenestemann» til «tjenesteperson», «denne tjenestemannen» til «denne tjenestepersonen» og «tjenestemenn» til «tjenestepersoner».

XXXIII

I forskrift 19. august 2013 nr. 998 om klagerett for den som har sitt arbeid på skip gjøres følgende endring:

§ 5 tredje ledd skal lyde:

(3) Første ledd gjelder tilsvarende når maskinsjefen eller dekkssjefen setter fram slik klage med hensyn til de delene av skipet, dets tilbehør eller utrustning som er under dennes tilsyn.

XXXIV

I forskrift 22. november 2013 nr. 1404 om fiskefartøy med største lengde under 15 meter gjøres følgende endringer:

I § 75 andre ledd, § 76 fjerde ledd, § 88 andre og tredje ledd og § 91 første ledd bokstav g endres «rormannens» til «rorgjengerens».

Montering av navigasjonshjelpemidler skal utføres eller godtas av fagperson som representerer produsenten.

I vedlegg 5 punkt 2, punkt 3, punkt 4.1, vedlegg 6 rapportskjema og skjema «Andre opplysninger» endres «besiktelsesmann» til «inspektør».

I vedlegg 5 punkt 3, punkt 4.3, punkt 4.5, punkt 5.1 og vedlegg 6 punkt 10 endres «besiktelsesmannen» til «inspektøren».

Vedlegg 5 punkt 3 syvende avsnitt tredje punktum skal lyde:

Inspektøren kan forbeholde seg retten til å forelegge rapporten for aktuell fartøysavdeling for vurdering hvis inspektøren er i tvil.

Vedlegg 5 punkt 3 åttende avsnitt skal lyde:

Attestere at innholdet i rapporten stemmer overens med inspektørens egne notater og at de fastsatte prosedyrene ble fulgt. Oversende rapporten i 3 eksemplarer til Sjøfartsdirektoratets hovedkontor for godkjennelse.

Vedlegg 5 regel 4.1 første avsnitt skal lyde:

En inspektør skal være til stede for å attestere deplasementsmålinger og krengeprøver, og resultatene skal sendes til inspektøren for godkjennelse.

XXXV

I forskrift 5. juni 2014 nr. 805 om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:

§ 2 tredje ledd skal lyde:

Forskriften gjelder for sjøfartsleger.

§ 3 skal lyde:

«Sjøfartslege»: Lege som er godkjent til å utføre helseundersøkelse og treffe vedtak i samsvar med bestemmelsene i forskriften her. «Helseerklæring»: Erklæring fra sjøfartslege om at en person er undersøkt i samsvar med forskriften her, og funnet helsemessig skikket til å gjøre tjeneste om bord. «Permanent udyktighetserklæring»: Erklæring fra sjøfartslege om at en person er undersøkt i samsvar med forskriften her, og ikke funnet helsemessig skikket til å gjøre tjeneste om bord og det ikke er sannsynlig at personen vil oppfylle vilkårene innen to år. «Foreløpig udyktighetserklæring»: Erklæring fra sjøfartslege om at en person er undersøkt i samsvar med forskriften her, og ikke funnet helsemessig skikket til å gjøre tjeneste om bord, men det er sannsynlig at personen vil kunne oppfylle vilkårene innen to år. «Midlertidig udyktighetserklæring»: Erklæring fra sjøfartslege, uten forutgående helseundersøkelse, om at en person ikke anses helsemessig skikket til å gjøre tjeneste om bord.

§ 6 tredje ledd skal lyde:

Den som har sitt arbeid om bord, som har grunn til å anta at helsekravene i forskriften her ikke lenger er oppfylt for eget vedkommende, skal uten ugrunnet opphold informere skipsføreren eller rederiet og konsultere sjøfartslege.

Tittelen til kapittel III skal lyde:

I § 7 endres «sjømannslege» til «sjøfartslege» og «sjømannslegen» til «sjøfartslegen».

I § 8 endres «sjømannslegen» og «sjømannslegens» til henholdsvis «sjøfartslegen» og «sjøfartslegens».

I §§ 9 til 12 endres «sjømannslege», «sjømannslegen» og «sjømannslegens» til henholdsvis «sjøfartslege», «sjøfartslegen» og «sjøfartslegens».

I §§ 13 til 14 endres «sjømannslege» til «sjøfartslege».

I § 15 endres «sjømannslegens» til «sjøfartslegens».

I § 16 endres «sjømannslege» og «sjømannslegen» til henholdsvis «sjøfartslege» og «sjøfartslegen».

I § 17 endres «sjømannslegen» til «sjøfartslegen».

I § 19 endres «sjømannsleger» og «sjømannslege» til henholdsvis «sjøfartsleger» og «sjøfartslege».

I vedlegg del A – Synskrav i tabell med fotnoter endres «sjømannslegens» til «sjøfartslegens».

Vedlegg del A – Synskrav ellevte avsnitt skal lyde:

Sjøfartsleger bør råde arbeidstaker som bruker briller eller kontaktlinser for å kunne utføre arbeidet sitt, til å medbringe reserve briller eller kontaktlinser, og oppbevare disse på et hensiktsmessig sted om bord.

Vedlegg del C – Fysiske funksjonskrav «Testing av fysisk funksjonsevne» femte avsnitt skal lyde:

fysisk krevende arbeidsoppgaver på skipet (bære tunge ting, håndtere fortøyninger etc.) gjennomføring av et fysisk krevende kurs, så som røykdykkerkurs, helikopterrømningskurs, sikkerhetskurs etter STCW-konvensjonen eller lignende bekreftet individuelt treningsprogram.

Vedlegg del C – Fysiske funksjonskrav «Tolking av resultater» andre avsnitt skal lyde:

Diskuter subjektive opplevelser under testen med arbeidstaker og spør også hvordan det fungerer om bord ved vanlige arbeidsoppgaver og øvelser i nødprosedyrer (f.eks. livbåtøvelser). Innhent komparentopplysninger ved usikkerhet om konklusjonen.

I vedlegg del D – Bruk av medikamenter endres «sjømannslegen» til «sjøfartslegen».

Vedlegg del E – Helsekrav for vanlige medisinske tilstander «Introduksjon» andre avsnitt skal lyde:

Prinsippene som er brukt i den etterfølgende tabellen, kan ofte ekstrapoleres til andre tilstander, der disse ikke er nevnt. Analog fortolkning må brukes. I alle tilfeller må sjøfartslegene vurdere om arbeidstakeren er helsemessig og fysisk skikket til å utføre arbeidsoppgavene sine pålitelig, sikkert og effektivt både i rutine- og nødssituasjoner.

I vedlegg del E – Helsekrav for vanlige medisinske tilstander «Medisinske tilstander» tabell endres «han» og «sjømenn» til henholdsvis «vedkommende» og «sjøfolk».

XXXVI

I forskrift 17. juni 2014 nr. 768 om særlige regler for skip som er vernet eller fredet og fører flere enn 12 passasjerer gjøres følgende endringer:

§ 21 første ledd skal lyde:

(1) Det skal finnes redningsfarkoster til minimum 110 % av det totale antall personer skipet er sertifisert for. Redningsfarkoster kan være livbåt, MOB-båt eller redningsflåte.

Tittelen til § 22 skal lyde:

§ 22 . Utstyr til bruk ved situasjoner med menneske over bord

XXXVII

I forskrift 1. juli 2014 nr. 955 om radiokommunikasjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger gjøres følgende endring:

§ 7 tredje ledd skal lyde:

HMOB-båt skal ha VHF.

XXXVIII

I forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper på skip gjøres følgende endringer:

I § 5a bokstav d og § 9a endres «dødmannsknapp» til «nødstoppmekanisme».

I tittelen til § 9, samt i Sjøfartsdirektoratets tolkning av SOLAS 74, som er gjort kjent sammen med forskriften, kapittel III del A regel 3 punkt 1, 11, 18, 19 og 25, del B avsnitt I regel 13 punkt 1.1, regel 14, regel 16 punkt 5, regel 17, regel 19 punkt 3.4.6 og 3.4.7, regel 20 punkt 6, 8, 11, avsnitt II regel 21, regel 23, regel 26, regel 31 og regel 35 endres «mann-over-bord-båt» til «MOB-båt», «mann-over-bord-båter» til «MOB-båter», «mann-over-bord-båten» til «MOB-båten» og «mann-over-bord-båtene» til «MOB-båtene», «mann-over-bord-båtens» til «MOB-båtens».

SOLAS 74 kapittel III del B avsnitt I regel 19 punkt 3.5.2.3 skal lyde:

kontrollere røykdykkerutstyr og annet personlig redningsutstyr

XXXIX

I forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip gjøres følgende endringer:

ved hvert oppbevaringssted for røykdykkerutstyr

Sjøfartsdirektoratets tolkning av SOLAS 74, som er gjort kjent sammen med forskriften, kapittel II-1 del B-1 regel 7-2 punkt 4.1.3.1 skal lyde:

alle livbåter og MOB-båter stuet på den siden som skipet har krenget til etter å ha blitt skadet, skal antas å være svingt ut fullastet og klar for nedsenkning

Sjøfartsdirektoratets tolkning av SOLAS 74, som er gjort kjent sammen med forskriften, kapittel II-1 del D regel 42 punkt 2.1.6 skal lyde:

ved hvert oppbevaringssted for røykdykkerutstyr

Sjøfartsdirektoratets tolkning av SOLAS 74, som er gjort kjent sammen med forskriften, kapittel II-1 del D regel 43 punkt 2.2.4 skal lyde:

ved hvert oppbevaringssted for røykdykkerutstyr

XL

I forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip gjøres følgende endringer:

§ 9 skal lyde:

bruttotonnasje 1 000 eller mer som har minst fire sett røykdykkerutstyr og ett sett personlig utstyr bruttotonnasje 500 eller mer, men under 1 000, som har minst to sett røykdykkerutstyr og ett sett personlig utstyr bruttotonnasje 300 eller mer, men under 500, som har minst ett sett røykdykkerutstyr bruttotonnasje under 300.

Kravene til personlig utstyr etter første ledd gjelder ikke passasjerskip i innenriksfart som er bygget før 1. juli 1986.

§ 13 skal lyde:

Kravene til røykdykkerutstyr etter SOLAS regel II-2//10.10 jf. § 3 gjelder ikke lasteskip med bruttotonnasje under 500.

Sjøfartsdirektoratets tolkning av SOLAS 74, som er gjort kjent sammen med forskriften, kapittel II-2 del C regel 10 nr. 10 sin overskrift skal lyde:

Sjøfartsdirektoratets tolkning av SOLAS 74, som er gjort kjent sammen med forskriften, kapittel II-2 del C regel 10 nr. 10.1 skal lyde:

Røykdykkerutstyr skal være i samsvar med FSS-koden, og Bærbare pusteapparater med trykkluft, som er en del av røykdykkerutstyret, skal være i samsvar med nr. 2.1.2.2. i kapittel 3 i FSS-koden innen 1. juli 2019.

Sjøfartsdirektoratets tolkning av SOLAS 74, som er gjort kjent sammen med forskriften, kapittel II-2 del C regel 10 nr. 10.2 inntil 10.2.3 skal lyde:

Skip skal ha minst to sett med røykdykkerutstyr.

for hver 80. meter, eller del av dette, av den samlede lengden av alle passasjerrom og arbeidsrom på dekket som har slike rom eller, hvis det er mer enn ett slikt dekk, på dekket som har den største samlede lengden, to sett med røykdykkerutstyr og i tillegg to sett med personlig utstyr, der hvert sett består av det utstyret som er fastsatt i FSS-koden. På passasjerskip som transporterer mer enn 36 passasjerer, skal det finnes to ekstra sett med røykdykkerutstyr for hver vertikale hovedsone. Det kreves likevel ikke ekstra sett med røykdykkerutstyr for trappehus som danner egne vertikale hovedsoner, og for de vertikale hovedsonene i for- eller akterenden av et skip som ikke inneholder rom i kategori (6), (7), (8) eller (12) definert i regel 9 nr. 2.2.3, og på skip som transporterer mer enn 36 passasjerer, skal det for hvert par med pusteapparater finnes en vanntåkespreder som skal oppbevares i tilknytning til et slikt apparat.

I tillegg skal det på tankskip finnes to sett med røykdykkerutstyr.

Sjøfartsdirektoratets tolkning av SOLAS 74, som er gjort kjent sammen med forskriften, kapittel II-2 del C regel 10 nr. 10.3 skal lyde:

Røykdykkerutstyret og settene med personlig utstyr skal holdes klare til bruk på et lett tilgjengelig sted som er permanent og tydelig merket, og når det finnes mer enn ett sett med røykdykkerutstyr eller mer enn ett sett med personlig utstyr, skal disse oppbevares på steder langt fra hverandre.

På passasjerskip skal minst to sett med røykdykkerutstyr og i tillegg ett sett med personlig utstyr være tilgjengelige på ethvert oppbevaringssted. Minst to sett med røykdykkerutstyr skal oppbevares i hver vertikale hovedsone.

Sjøfartsdirektoratets tolkning av SOLAS 74, som er gjort kjent sammen med forskriften, kapittel II-2 del C regel 10 nr. 10.4 skal lyde:

For skip bygget 1. juli 2014 eller senere skal det for brannkommunikasjon finnes minst to bærbare toveis radiotelefonapparater for hvert brannlag om bord. Disse bærbare toveis radiotelefonapparatene skal være av typen eksplosjonssikre eller egensikre. Skip bygget før 1. juli 2014 skal oppfylle kravene i dette nummer senest på datoen for første tilsyn etter 1. juli 2018.

Sjøfartsdirektoratets tolkning av SOLAS 74, som er gjort kjent sammen med forskriften, kapittel II-2 del E regel 14 nr. 2.2.3.11 skal lyde:

røykdykkerutstyr.

Sjøfartsdirektoratets tolkning av SOLAS 74, som er gjort kjent sammen med forskriften, kapittel II-2 del G regel 18 nr. 5.1.7 skal lyde:

i tillegg til kravene i regel 10 nr. 10, to sett med røykdykkerutstyr og

Sjøfartsdirektoratets tolkning av SOLAS 74, som er gjort kjent sammen med forskriften, kapittel II-2 del G regel 19 nr. 3.6.1 første punktum skal lyde:

I tillegg til røykdykkerutstyret fastsatt i regel 10 nr. 10, skal det finnes fire sett med fullt vernetøy som er motstandsdyktig mot kjemiske angrep, og som skal velges med hensyn til farene som er forbundet med kjemikaliene som blir transportert, og standardene utarbeidet av organisasjonen etter klasse og fysisk tilstand.

XLI

I forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger gjøres følgende endring:

Et fartøy som fører flagg tilhørende en stat hvis regjering er en kontraherende regjering, skal, når det befinner seg i havner tilhørende andre kontraherende regjeringer, være underlagt inspeksjon av tjenestepersoner som er behørig bemyndiget av disse regjeringer.

XLII

I forskrift 15. januar 2016 nr. 35 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv. gjøres følgende endringer:

§ 7 syvende ledd skal lyde:

(7) Det er forbudt å påføre et produkt merking, tegn eller inskripsjoner som kan villede tredjeperson med hensyn til CE-merkingens betydning eller grafiske utforming. Annen merking kan påføres produktet, forutsatt at den ikke gjør CE-merket mindre synlig eller lesbar eller endrer dens betydning.

Vedlegg 7 første avsnitt skal lyde:

stabilitetsprøving i samsvar med vedlegg 1 del A nr. 3.2. prøving av oppdriftsegenskaper i samsvar med vedlegg 1 del A nr. 3.2.

XLIII

I forskrift 2. februar 2016 nr. 90 om evakuerings- og redningsredskaper for flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:

§ 3 andre ledd skal lyde:

(2) Innretningens offshorekran som brukes for utsetting og opphiving av HMOB-båt, skal være sertifisert for personelløft.

Tittelen til § 9 skal lyde:

§ 9 . Plassering av livbåter, redningsflåter og HMOB-båter

XLIV

I forskrift 23. november 2016 nr. 1363 om sikkerhetstiltak for skip som opererer i polare farvann gjøres følgende endringer:

Norsk gjengivelse av polarkoden del I kapittel 7 punkt 7.3.2.3 skal lyde:

røykdykkerutstyr skal lagres på varme steder på skipet, og

I norsk gjengivelse av polarkoden del I kapittel 10 punkt 10.2.2 og 10.3.2 sine titler endres «mann-overbord-båter» til «MOB-båter».

Norsk gjengivelse av polarkoden del I kapittel 12 punkt 12.2 skal lyde:

Funksjonskrav

For å oppnå målsettingen fastsatt i nr. 12.1 ovenfor, skal selskaper sikre at skipsførere, dekkssjefer og ansvarshavende vaktoffiserer på bro om bord på skip som opererer i polare farvann, skal ha fullført opplæring for å oppnå de ferdighetene som er relevante for stillingen de skal fylle og de pliktene og ansvarsområdene de skal ha, idet det has hensyn til bestemmelsene i STCW-konvensjonen og STCW-koden, med endringer.

I norsk gjengivelse av polarkoden del I kapittel 12 punkt 12.3 endres «overstyrmenn» til «dekkssjefer», «overstyrmann» til «dekkssjef» og «overstyrmannen» til «dekkssjefen».

XLV

I forskrift 21. april 2017 nr. 515 om innredning, rekreasjonstilbud, kost og forpleining på skip gjøres følgende endring:

§ 13 andre ledd skal lyde:

(2) Spiserom skal være plassert atskilt fra soverom. På skip med bruttotonnasje under 3000 kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fra rederiet tillate unntak fra kravet etter konsultasjon med norske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Spesielle grunner må gjøre unntaket nødvendig, og det må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

§ 13 åttende ledd skal lyde:

(8) Det skal være separate kontorer eller ett felles skipskontor til bruk for dekks- og maskinavdelingene på skip med bruttotonnasje 3000 eller mer hvis kjøl er strukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn før 20. august 2013, og på alle skip hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 20. august 2013 eller senere. På skip med bruttotonnasje under 3000 hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 20. august 2013 eller senere, kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fra rederiet tillate unntak fra kravet etter konsultasjon med norske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Spesielle grunner må gjøre unntaket nødvendig, og det må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

§ 20 skal lyde:

(1) På andre skip enn passasjerskip skal det være enerom for de som har sitt arbeid om bord, med mindre noe annet følger av paragrafen her.

(2) På skip med bruttotonnasje 100 eller mer, skal skipsføreren, maskinsjefen og dekkssjefen ha hvert sitt soverom med vaskeservant med kaldt og varmt drikkevann.

I soverom for to personer går personene motsatte vakter, slik at den som ikke er på vakt kan ha soverommet alene. I soverom for tre eller fire personer er det lagt til rette for at maksimalt to personer sover samtidig. Personen som er på vakt, har tilgang til privat dagrom eller tilsvarende ekstraareal med komfortabel sitteplass. Offiserer som leder en avdeling, samt dekksoffiserer og maskinister som leder en vakt, har enerom.

det ikke monteres vaskeservant i soverom som har en umiddelbar nærhet til baderom eller toalett som bare er til bruk for de som har sitt arbeid om bord to personer deler soverom hvis følgende vilkår er oppfylt: Personene går motsatte vakter, slik at den som ikke er på vakt kan ha soverommet alene. Personen som er på vakt, har tilgang til privat dagrom eller tilsvarende ekstraareal med komfortabel sitteplass. Offiserer som leder en avdeling, samt dekksoffiserer og maskinister som leder en vakt, har enerom.

(5) På lasteskip med bruttotonnasje under 3000 kan Sjøfartsdirektoratet etter søknad fra rederiet, og etter å ha gjennomført konsultasjon med norske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, tillate at to personer deler soverom. Spesielle grunner må gjøre unntaket nødvendig, og det må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

Personene går motsatte vakter, slik at den som ikke er på vakt kan ha soverommet alene. Personen som er på vakt, har tilgang til privat dagrom eller tilsvarende ekstraareal med komfortabel sitteplass. Offiserer som leder en avdeling, samt dekksoffiserer og maskinister som leder en vakt, har enerom.

(7) På spesialskip kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fra rederiet tillate at inntil fire personer deler soverom etter konsultasjon med norske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Spesielle grunner må gjøre unntaket nødvendig, og det må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

(8) Skipsføreren, maskinsjefen og dekkssjefen skal ha et privat dagrom eller tilsvarende ekstraareal tilstøtende sine soverom, og rederiet skal vurdere om kravet kan utvides til å gjelde førstemaskinist. Skip med lengde (L) under 24 meter er unntatt fra kravet til privat dagrom eller tilsvarende ekstraareal. På skip med bruttotonnasje under 3000 kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fra rederiet tillate unntak fra kravet etter konsultasjon med norske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Spesielle grunner må gjøre unntaket nødvendig, og det må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

(9) Soverom, unntatt på passasjerskip, skal ha vaskeservant med kaldt og varmt drikkevann. Dette gjelder ikke når det er slik vaskeservant i privat baderom. På skip med bruttotonnasje under 200 kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fra rederiet tillate unntak fra kravet etter konsultasjon med norske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, og når unntaket er rimelig på bakgrunn av skipets størrelse og antallet personer om bord.

(10) Det største antallet personer som kan innkvarteres i et soverom, skal være merket på en varig og leselig måte på et sted i rommet der det er godt synlig.

(11) Det skal være så mange soverom at kvinner og menn får atskilte rom.

(12) Toalett og baderom skal plasseres i tilknytning til hvert enkelt soverom eller slik at to soverom får adgang til ett felles toalett og baderom.

§ 21 tredje ledd skal lyde:

(3) På skip med bruttotonnasje under 200, kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fra rederiet tillate unntak fra kravet til dørkareal i paragrafen her etter konsultasjon med norske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, når unntaket er rimelig på bakgrunn av skipets størrelse og antall personer om bord.

§ 24 femte ledd skal lyde:

(5) Skip med bruttotonnasje under 200 skal ha minst ett felles baderom. Skip med bruttotonnasje 200 eller mer skal ha private baderom for skipsføreren, maskinsjefen og dekkssjefen. Passasjerskip med bruttotonnasje 2500 eller mer, skal ha eget eller egne baderom for forpleiningspersonalet.

§ 25 fjerde ledd skal lyde:

(4) På lasteskip med bruttotonnasje under 50, og på passasjerskip, kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fra rederiet tillate unntak fra paragrafen her etter konsultasjon med norske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, når unntaket er rimelig på bakgrunn av skipets størrelse og antall personer om bord.

§ 29 første, tredje og femte ledd skal lyde:

(1) På skip med bruttotonnasje 100 eller mer, skal skipsføreren, maskinsjefen og dekkssjefen ha hvert sitt soverom med vaskeservant med kaldt og varmt drikkevann.

(3) På skip med bruttotonnasje 3000 eller mer, skal skipsføreren, maskinsjefen og dekkssjefen, ha privat dagrom eller tilsvarende ekstraareal tilstøtende sine soverom når det er mulig.

Offiserer som leder en avdeling, samt dekksoffiserer og maskinister som leder en vakt: En person per rom. Andre offiserer enn de som er nevnt i bokstav a: En person per rom når det er mulig, og ellers inntil to personer per rom. Andre som har sitt arbeid om bord: Inntil to personer per rom.

§ 33 femte ledd skal lyde:

(5) Skip med bruttotonnasje under 200 skal ha minst ett felles baderom. Skip med bruttotonnasje 200 eller mer skal ha private baderom for skipsføreren, maskinsjefen og dekkssjefen. Passasjerskip med bruttotonnasje 2500 eller mer, skal ha eget eller egne baderom for forpleiningspersonalet.

§ 38 første og andre ledd skal lyde:

(1) På skip med bruttotonnasje 100 eller mer skal skipsføreren, maskinsjefen og dekkssjefen ha hvert sitt soverom med vaskeservant med kaldt og varmt drikkevann.

Offiserer som leder en avdeling, samt dekksoffiserer og maskinister som leder en vakt: En person per rom. Andre offiserer enn de som er nevnt i bokstav a: En person per rom når det er mulig, og ellers inntil to personer per rom. Andre som har sitt arbeid om bord: Inntil to personer per rom.

§ 42 fjerde ledd skal lyde:

(4) Skip med bruttotonnasje under 200 skal ha minst ett felles baderom. Skip med bruttotonnasje 200 eller mer skal ha private baderom for skipsføreren, maskinsjefen og dekkssjefen. Passasjerskip med bruttotonnasje 2500 eller mer skal ha eget eller egne baderom for forpleiningspersonalet.

§ 51 tredje og fjerde ledd skal lyde:

(3) Dispensasjon fra § 7 etter paragrafen her kan bare innvilges etter at Sjøfartsdirektoratet har gjennomført konsultasjon med norske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

1,67 m 2 per person på skip med bruttotonnasje til og med 3000 1,85 m 2 per person på skip med bruttotonnasje mer enn 3000.

XLVI

I forskrift 19. desember 2017 nr. 2293 om sikkerhetsstillelse for forlatte arbeidstakeres rettigheter på norske skip gjøres følgende endring:

§ 5 andre ledd skal lyde:

Sikkerhetsstilleren har rett til regress overfor tredjepersoner så langt arbeidstakeren kunne ha krevd slik erstatning.

XLVII

I forskrift 7. juni 2019 nr. 710 om bygging, utrustning og drift av passasjerskip i territorialfarvannet ved Svalbard gjøres følgende endring:

§ 12 femte ledd skal lyde:

Skipet skal ha minst én MOB-båt. En livbåt kan erstatte MOB-båt dersom livbåten og utsettings- og ombordtakingsarrangementene oppfyller kravene som stilles til en MOB-båt.

XLVIII

I forskrift 14. januar 2020 nr. 63 om fartøy under 24 meter som fører 12 eller færre passasjerer gjøres følgende endring:

§ 9 tredje ledd skal lyde:

(3) Fartøy som bare har utendørs styreposisjon skal ha nødstoppmekanisme som stopper fremdriftsmaskineriet dersom føreren av fartøyet faller over bord. Kravet gjelder ikke for seilfartøy eller fartøy som er vernet eller fredet av Riksantikvaren.

XLIX

I forskrift 23. januar 2020 nr. 69 om åpne treskip som fører flere enn 12 passasjerer gjøres følgende endring:

§ 12 fjerde ledd skal lyde:

en innretning som gjør det mulig å plukke opp en hjelpeløs person fra vannet en livbøye med flytende redningsline og en livbøye med selvtennende lys manøvreringsegenskaper til å gå nær opp til og ta om bord personer på en sikker måte fra sjøen under alle forhold, og en løfteinnretning som er plassert lett tilgjengelig, klar for øyeblikkelig bruk og dimensjonert for en statisk belastning på minimum 200 kg dersom fribordet er over 1 meter.

L

I forskrift 18. mars 2021 nr. 815 om helikopterdekk på flyttbare innretninger gjøres følgende endring:

Vedlegg II punkt 38 (11) skal lyde:

(11) To sett røykdykkerutstyr samt to tepper av brannhindrende materiale skal oppbevares i nærheten av helikopterdekket, jf. forskrift 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon § 13, § 14 og § 15, hva angår utstyrets omfang mv.

LI

Forskriften trer i kraft straks.