Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om utsendte arbeidstakere

forskrift/2005-12-16-1566·23 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2006-01-01Kunngjort 2005-12-21Sist endret ved forskrift/2026-06-26-1392 fra 2026-07-01, forskrift/2025-12-18-2718
Hjemmel§ 2Ferieloven§ 2Arbeidsmarkedsloven§ 1-7Arbeidsmiljøloven§ 18-11Arbeidsmiljøloven§ 43Likestillings- og diskrimineringsloven
Innhold23 paragrafer
§ 1

Virkeområde

Forskriften gjelder når utenlandsk virksomhet sender arbeidstaker til Norge i forbindelse med tjenesteyting, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7 første til tredje ledd, forutsatt at det foreligger et arbeidsforhold mellom den utenlandske virksomheten og den utsendte arbeidstakeren i utsendingsperioden. § 14a til § 14e gjelder når utenlandsk virksomhet etter avtale med en mottaker av transporttjeneste i Norge sender en sjåfør til Norge for egen regning og risiko og under egen ledelse for å utføre a) godstransport på vei i Norge med kjøretøy med totalvekt over 2 500 kg medregnet tilhenger eller semitrailer b) persontransport på vei i Norge i eller utenfor rute med kjøretøy som er beregnet for transport av mer enn 9 personer inkludert sjåføren. Forskriften får ikke anvendelse på Svalbard.

Denne forskriften gjelder for utenlandske bedrifter som sender arbeidstakere til Norge for å utføre tjenester. Den omfatter også spesifikke regler for sjåfører som utfører godstransport eller persontransport på vei i Norge. Reglene gjelder ikke på Svalbard.AI

Endret 29. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (3)
  • 29. juni 2026Forskrift om endring i forskrift om utsendte arbeidstakere
  • 30. juni 2023Forskrift om endring i forskrift om utsendte arbeidstakere
  • 2. november 2022Forskrift om endring i forskrift om utsendte arbeidstakere
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 okt 2022 nr. 1895 (i kraft 1 jan 2023), 30 juni 2023 nr. 1178 (i kraft 3 nov 2023 iflg. vedtak 3 nov 2023 nr. 1769), 26 juni 2026 nr. 1392 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 1-7Forskrift om utsendte arbeidstakere § 14a første leddForskrift om utsendte arbeidstakere § 14ereferert av 1 →

§ 2

Vurdering av om det foreligger utsending av arbeidstakere

Når det tas stilling til om en arbeidstaker arbeider i et begrenset tidsrom i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7 første ledd, skal det gjøres en samlet vurdering av arbeidet og arbeidstakers situasjon, hvor blant annet følgende momenter kan inngå: a) om arbeidet blir utført i en begrenset periode i Norge, b) tidspunktet utsendingen ble påbegynt, c) om utsendingen finner sted til et annet land enn der arbeidstakeren vanligvis arbeider, d) om arbeidstakeren returnerer til eller forventes å skulle gjenoppta arbeidet i det landet arbeidstakeren ble utsendt fra, e) typen aktivitet som utføres, f) om utgifter til reise, kost og losji dekkes av den arbeidsgiveren som utsender arbeidstakeren, og i tilfellet hvordan utgiftsdekningen gjennomføres, g) tidligere perioder den samme eller en annen arbeidstaker har vært utsendt for det samme arbeidet. Når det tas stilling til om en virksomhet driver reell virksomhet i etableringslandet, utover intern forvaltning eller administrasjon, skal det gjøres en samlet vurdering av de aktiviteter som kjennetegner virksomheten, hvor blant annet følgende momenter kan inngå: a) hvor virksomheten har sitt hjemsted og administrasjon, har kontorer, betaler skatter og sosiale avgifter, har fått tildelt driftstillatelse eller er registrert i en yrkessammenslutning, b) hvor arbeidstakeren ansettes og utsendes fra, c) hvilke lands lovgivning som kommer til anvendelse på arbeidsavtaler og kontrakter som virksomheten inngår med sine kunder, d) det sted virksomheten utøver sine viktigste forretningsaktiviteter og har ansatt sitt administrative personale, e) antall utførte oppdrag eller størrelsen på omsetningen i etableringsstaten, men likevel slik at det skal tas hensyn til om virksomheten er nyetablert og dens størrelse.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 1-7referert av 1 →

§ 3

Arbeids- og ansettelsesvilkår

Uansett hvilket lands rett som for øvrig regulerer arbeidsforholdet, og uavhengig av utsendingsperiodens varighet, kommer følgende bestemmelser om arbeids- og ansettelsesvilkår til anvendelse for utsendt arbeidstaker: a) lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) kapittel 10, 11, 13 og § 3-1, § 3-2, § 3-5, § 4-1 til § 4-5, § 5-1, § 5-2, § 6-1 til § 6-3, § 6-5, § 12-1 til § 12-9, § 14-5, § 14-6, § 14-8, § 14-12 til § 14-14, § 14-15 sjette ledd og § 15-9, b) lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (ferieloven), c) lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 27, d) lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) kapittel 5, 6 og § 6–§ 8, § 9 første ledd, § 9 andre ledd, § 11, § 13 første til tredje ledd, § 13 sjette ledd og § 14, e) bestemmelser om lønn og arbeids- og ansettelsesvilkår fastsatt i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale gitt i medhold av lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler mv., i den utstrekning den utsendte arbeidstakerens arbeidsforhold faller innenfor forskriftens virkeområde. Bestemmelsene i første ledd kommer bare til anvendelse dersom utsendt arbeidstaker ikke er omfattet av gunstigere arbeids- og ansettelsesvilkår ved avtale eller etter det lands rett som ellers gjelder for arbeidsforholdet. Hvis utsendingsperioden for utsendt arbeidstaker som er fag- eller spesialarbeider ikke overstiger åtte dager, gjelder ikke bestemmelsene i ferieloven og i arbeidsmiljøloven § 10-6 ellevte ledd, samt bestemmelser nevnt i andre ledd om feriefritid, feriepenger og lønn, herunder overtidsgodtgjørelse, når: -) arbeidet som utføres er førstegangsmontering eller installasjon som inngår i en avtale om levering av varer, og -) arbeidet er nødvendig for å kunne ta varen i bruk. Dette unntaket kommer ikke til anvendelse for utsendt arbeidstaker som utfører arbeid innenfor byggebransjen som gjelder oppføring, reparasjon, vedlikehold, ombygging eller riving av bygninger. Dersom virksomheten i løpet av de siste 12 måneder har sendt ut andre arbeidstakere for det samme arbeidet, skal slike perioder medregnes ved beregningen av om utsendingsperioden overstiger åtte dager.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017, tidligere § 2), 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 jan 2018), 28 okt 2022 nr. 1895 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 3-1Arbeidsmiljøloven § 3-2Arbeidsmiljøloven § 3-5Arbeidsmiljøloven § 4-1 første leddreferert av 6 →

§ 3a

Beregning av ytelser som gjelder spesielt for utsendingen

Ved beregning av utsendt arbeidstakers lønn, skal ytelser som gjelder spesielt for utsendingen betraktes som en del av lønnen, med mindre de betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsendingen, for eksempel utgifter til reise, kost og losji. Dersom det ikke fremkommer av arbeidskontrakten hvilke deler av ytelsen som i henhold til første ledd er en del av lønnen og hvilke som betales som refusjon av utgifter, skal hele ytelsen anses for å være refusjon av utgifter.

Ytelser som gis spesielt i forbindelse med utsending regnes som lønn. Dette gjelder ikke for refusjon av faktiske utgifter til reise, kost og losji. Hvis kontrakten ikke skiller mellom lønn og refusjon, regnes alt som refusjon.AI

Endret 30. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 okt 2022 nr. 1895 (i kraft 1 jan 2023), 30 juni 2023 nr. 1178 (i kraft 3 nov 2023 iflg. vedtak 3 nov 2023 nr. 1769).
§ 3b

Arbeids- og ansettelsesvilkår ved langvarig utsending

I tillegg til de arbeids- og ansettelsesvilkår som følger av § 3, kommer alle norske regler om arbeids- og ansettelsesvilkår til anvendelse for utsendt arbeidstaker som er på tjenesteoppdrag i Norge, når utsendingens faktiske varighet overstiger 12 måneder. Dette gjelder likevel ikke reglene i arbeidsmiljøloven § 2 A-6, § 14 A-1 til § 14 A-5, § 14-1 til § 14-4b, § 14-9 til § § 14-11, § 15-1 til § 15-8 og § 15-10 til § 15-17, og lov om obligatorisk tjenestepensjon. Perioden i første ledd forlenges med inntil 6 måneder, dersom arbeidsgiver senest innen 12 måneder etter at arbeidstakeren påbegynte utsendingsperioden i Norge gir skriftlig melding til Arbeidstilsynet om at utsendingsperioden må forlenges. Meldingen skal inneholde begrunnelsen for hvorfor perioden må forlenges, og hvilke arbeidstakere som er omfattet. Dersom arbeidsgiver erstatter en utsendt arbeidstaker med en annen utsendt arbeidstaker som utfører samme oppgave på samme sted, er det den samlede varigheten av disse arbeidstakernes utsendingsperioder som utgjør utsendingsperioden i første og annet ledd. I vurderingen av hva som er samme oppgave på samme sted, skal det blant annet legges vekt på tjenesteytelsens art, arbeidet som skal utføres og arbeidsplassens adresse.

Norske regler for arbeids- og ansettelsesvilkår gjelder for utsendte arbeidstakere som jobber i Norge i mer enn 12 måneder. Enkelte regler i arbeidsmiljøloven og lov om obligatorisk tjenestepensjon er unntatt. Varigheten kan i noen tilfeller forlenges med inntil 6 måneder.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 18. desember 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 okt 2022 nr. 1895 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrifter 28 okt 2022 nr. 1895 (i kraft 1 mars 2023, gjelder annet ledd), 30 juni 2023 nr. 1178 (i kraft 3 nov 2023 iflg. vedtak 3 nov 2023 nr. 1769), 18 des 2025 nr. 2718.

Se ogsåForskrift om utsendte arbeidstakere § 3 første leddArbeidsmiljøloven § 14-1Arbeidsmiljøloven § 14-9 første leddArbeidsmiljøloven § 14-11referert av 4 →

§ 4

Krav om dokumentasjon

Når utenlandsk virksomhet sender arbeidstakere til Norge i forbindelse med tjenesteyting skal virksomheten ha arbeidsavtaler, oversikt over arbeidstiden og lønnsslipper for de utsendte arbeidstakerne som utfører tjenesten tilgjengelig på arbeidsplassen i Norge i utsendingsperioden. Virksomheten skal også kunne fremlegge dokumentasjon som viser utsendingens forventede varighet og planlagt start- og sluttdato, det forventede antall utsendte arbeidstakere, og arbeidstakernes identitet. Dokumentasjonen skal foreligge skriftlig eller være tilgjengelig elektronisk. Dokumenter som nevnt i første ledd skal foreligge på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Utenlandske firmaer som sender arbeidere til Norge må ha dokumentasjon på arbeidskontrakter, arbeidstid og lønn tilgjengelig på arbeidsplassen. De må også kunne vise til informasjon om varighet, antall arbeidere og hvem som er utsendt. Dokumentene må være på norsk, svensk, dansk eller engelsk.AI

Endret 30. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017), endret ved forskrift 28 okt 2022 nr. 1895 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 1 →

§ 5

Informasjon og samarbeid

Arbeidstilsynet skal, i egenskap av samarbeidskontor, gi informasjon om hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som kommer til anvendelse for utsendt arbeidstaker. Arbeidstilsynet skal også kunne henvise til arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i tilfelle bestemmelser i en allmenngjort tariffavtale kommer til anvendelse, jf. § 3 første ledd bokstav e). Arbeidstilsynet samarbeider med ansvarlige myndigheter i andre EØS-land om håndhevingen av reglene om arbeids- og ansettelsesvilkår som kommer til anvendelse for utsendte arbeidstakere. Arbeidstilsynet besvarer anmodninger om opplysninger og gjør de undersøkelser og kontroller som er nødvendig for å etterkomme anmodningene.

Arbeidstilsynet skal gi informasjon om hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som gjelder for utsendte arbeidstakere. De skal også samarbeide med myndigheter i andre EØS-land for å kontrollere at reglene følges.AI

Endret 2. november 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017, tidligere § 3), 28 okt 2022 nr. 1895 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåForskrift om utsendte arbeidstakere § 3 første leddreferert av 1 →

§ 6

Gjensidig bistand til å underrette om vedtak og avgjørelser

Etter anmodning fra ansvarlig myndighet i et annet EØS-land skal Arbeidstilsynet underrette om avgjørelse som nevnt i arbeidsmiljøloven § 18-11. Anmodningen kan avvises hvis den har ufullstendige opplysninger eller det er åpenbart at det ikke er samsvar mellom anmodningen og avgjørelsen det skal underrettes om. Hvis en anmodning avvises skal Arbeidstilsynet så snart som mulig gi melding om avvisningen og de forhold som ligger til grunn for den, til den ansvarlige myndigheten som har sendt anmodningen. Virksomheten som avgjørelsen retter seg mot skal underrettes så snart som mulig og senest innen en måned etter at anmodningen er mottatt. Dokumentasjon som fulgte med anmodningen skal sendes sammen med underretningen. Forvaltningsloven § 27 gjelder så langt den passer. Arbeidstilsynet skal gi melding til den myndigheten som har anmodet om underretning om når underretning ble sendt virksomheten. Arbeidstilsynet kan anmode ansvarlig myndighet i andre EØS-land om å underrette om vedtak etter arbeidsmiljøloven § 18-7 (tvangsmulkt) og § 18-10 (overtredelsesgebyr) for brudd på arbeids- og ansettelsesvilkår etter denne forskrift § 3 og § 3b, og brudd på krav om dokumentasjon etter § 4.

Arbeidstilsynet kan hjelpe myndigheter i andre EØS-land med å varsle bedrifter om bestemte avgjørelser. Arbeidstilsynet kan også be andre EØS-land om å varsle om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for brudd på regler om arbeidsvilkår og dokumentasjon.AI

Endret 30. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017), endret ved forskrift 28 okt 2022 nr. 1895 (i kraft 1 jan 2023), 30 juni 2023 nr. 1178 (i kraft 3 nov 2023 iflg. vedtak 3 nov 2023 nr. 1769).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 18-11Forvaltningsloven § 27 første leddArbeidsmiljøloven § 18-7Arbeidsmiljøloven § 18-10 første leddreferert av 1 →

§ 7

Gjensidig bistand til innkreving

Innkrevingsmyndigheten skal så snart som mulig og senest innen en måned fra anmodningen om innkreving av krav i henhold til arbeidsmiljøloven § 18-11 ble mottatt, skriftlig varsle virksomheten om kravet. Varselet skal inneholde den dokumentasjonen som fulgte med anmodningen. Innkrevingsmyndigheten skal gi melding til den myndighet som har anmodet om innkreving om når innkreving ble iverksatt og om kravet helt eller delvis er fullbyrdet. Innkrevingsmyndigheten kan avvise en anmodning om innkreving hvis anmodningen har ufullstendige opplysninger eller det er åpenbart at det ikke er samsvar mellom anmodningen og avgjørelsen som ligger til grunn for den. En anmodning om innkreving kan også avvises hvis: a) de samlede beløp som skal kreves inn ikke overstiger 350 euro, eller b) omkostningene med å gjennomføre innkrevingen er uforholdsmessig store sammenlignet med det beløpet som skal kreves inn, eller det vil medføre vesentlige vanskeligheter å gjennomføre innkrevingen, eller c) grunnleggende rettigheter som gjelder etter norsk rett ikke er respektert. Hvis en anmodning avvises skal Innkrevingsmyndigheten så snart som mulig gi melding om avvisningen og de forhold som ligger til grunn for den, til den ansvarlige myndighet som har sendt anmodningen.

Myndighetene skal varsle virksomheter skriftlig når det kommer krav om innkreving. Myndigheten kan avvise kravet dersom opplysningene er mangelfulle, beløpet er for lavt, eller det er for dyrt eller vanskelig å gjennomføre.AI

Endret 30. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 des 2025 nr. 2561 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 18-11referert av 2 →

§ 8

Suspensjon av bistanden

Gjennomføring av bistand som nevnt i § 6 og § 7 suspenderes hvis den myndighet som har anmodet om bistand gir melding om at avgjørelsen eller pengekravet har blitt påklaget, brakt inn for domstolene eller bestridt på annen måte. Gjennomføringen suspenderes frem til det foreligger en avgjørelse fra rett organ i det EØS-land som har anmodet om bistand. Hvis et vedtak eller pengekrav som Arbeidstilsynet eller Innkrevingsmyndigheten har anmodet et annet EØS-land om å underrette om eller kreve inn har blitt påklaget, brakt inn for domstolene eller bestridt på annen måte i Norge, skal Arbeidstilsynet eller Innkrevingsmyndigheten så snart som mulig varsle ansvarlig myndigheter som er anmodet om bistanden.

Hjelp med å gjennomføre vedtak eller kreve inn penger i et EØS-land stoppes dersom saken blir påklaget eller bestridt. Stansen varer til det foreligger en avgjørelse fra rett organ i landet som ba om hjelp. Norske myndigheter skal varsle andre EØS-land dersom et krav blir bestridt i Norge.AI

Endret 2. november 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017), endret ved forskrift 15 des 2025 nr. 2561 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForskrift om utsendte arbeidstakere § 6Forskrift om utsendte arbeidstakere § 7

§ 9

Domsmyndighet

For å gjøre gjeldende retten til arbeids- og ansettelsesvilkår etter § 3 og § 3b kan utsendt arbeidstaker reise søksmål i Norge. Søksmålet kan reises i den rettskrets som arbeidstakeren har vært utsendt til.

Utsendte arbeidstakere kan saksøke for å få oppfylt sine rettigheter knyttet til arbeids- og ansettelsesvilkår i Norge. Søksmålet kan reises i den rettskretsen arbeidstakeren var utsendt til.AI

Endret 30. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017, tidligere § 4), 28 okt 2022 nr. 1895 (i kraft 1 jan 2023), 30 juni 2023 nr. 1178 (i kraft 3 nov 2023 iflg. vedtak 3 nov 2023 nr. 1769).

Se ogsåForskrift om utsendte arbeidstakere § 3 første leddForskrift om utsendte arbeidstakere § 3b

§ 10

Vern mot gjengjeldelse når utsendt arbeidstaker går til rettslige eller administrative skritt mot arbeidsgiver

Gjengjeldelse mot utsendt arbeidstaker som går til rettslige eller administrative skritt mot arbeidsgiver for å ivareta retten til arbeids- og ansettelsesvilkår etter denne forskrift § 3 og § 3b er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.

Det er forbudt for arbeidsgiver å straffe utsendte arbeidstakere som krever sine rettigheter gjennom rettslige eller administrative skritt. Hvis det er grunn til å tro at gjengjeldelse har skjedd, må arbeidsgiver bevise at det ikke er tilfelle.AI

Endret 30. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017), endret ved forskrift 28 okt 2022 nr. 1895 (i kraft 1 jan 2023), 30 juni 2023 nr. 1178 (i kraft 3 nov 2023 iflg. vedtak 3 nov 2023 nr. 1769).

Se ogsåForskrift om utsendte arbeidstakere § 3 første leddForskrift om utsendte arbeidstakere § 3b

§ 11

Vederlag for innkvartering stilt til disposisjon av arbeidsgiver

Dersom vederlag for innkvartering stilt til disposisjon av arbeidsgiver trekkes i utsendt arbeidstakers lønn, skal vederlagets størrelse stå i et rimelig forhold til arbeidstakers netto lønn og kvaliteten på innkvarteringen.

Hvis arbeidsgiver trekker lønn for bolig de har stilt til disposisjon, skal beløpet være rimelig. Prisen skal vurderes ut fra arbeidstakerens nettolønn og boligens kvalitet.AI

Endret 2. november 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017).
§ 12

Utsending fra Norge

Når en norsk virksomhet sender ut en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området, skal arbeidsgiveren sikre at arbeidstakeren omfattes av vertslandets bestemmelser om arbeids- og ansettelsesvilkår som er gitt for å gjennomføre direktiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting. Dette gjelder ikke dersom arbeidstakeren er omfattet av gunstigere arbeids- og ansettelsesvilkår ved avtale eller etter det landets rett som for øvrig regulerer arbeidsforholdet.

Norske bedrifter som sender ansatte til et annet EØS-land må sørge for at de ansatte får de samme arbeids- og ansettelsesvilkårene som gjelder i det landet. Unntaket er dersom den ansatte har bedre vilkår gjennom avtale eller norsk rett.AI

Endret 30. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017, tidligere § 5).
§ 12a

Utsending fra Norge av arbeidstaker som er innleid fra bemanningsforetak

Dersom en virksomhet i Norge har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, og sender denne arbeidstakeren på midlertidig tjenesteoppdrag utenfor Norge, er det bemanningsforetaket som er ansvarlig for å sikre at arbeidstakeren omfattes av vertslandets bestemmelser som arbeids- og ansettelsesvilkår som er gitt for å gjennomføre direktiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting. Dette gjelder uavhengig av om bemanningsforetaket er etablert i Norge eller i et annet land. Ved utsending som nevnt i første ledd skal innleier underrette bemanningsforetaket om utsendingen i rimelig tid før oppdraget begynner.

Når en norsk bedrift sender en innleid arbeidstaker på oppdrag i utlandet, er det bemanningsforetaket som har ansvaret for at arbeidstakeren får rettighetene som gjelder i det landet man jobber i. Bedriften som har leid inn personen må gi beskjed til bemanningsforetaket i rimelig tid før oppdraget starter.AI

Endret 30. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 okt 2022 nr. 1895 (i kraft 1 jan 2023), 30 juni 2023 nr. 1178 (i kraft 3 nov 2023 iflg. vedtak 3 nov 2023 nr. 1769).
§ 13

Straffebestemmelser

Overtredelse av de lov- og forskriftsbestemmelser som kommer til anvendelse etter § 3 første ledd og § 3B, straffes etter de straffebestemmelser som rammer overtredelser av de nevnte bestemmelser.

Brudd på reglene for utsendte arbeidstakere kan straffes. Straffen følger bestemmelsene som gjelder for de aktuelle lov- og forskriftsbruddene.AI

Endret 2. november 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017, tidligere § 6), 28 okt 2022 nr. 1895 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåForskrift om utsendte arbeidstakere § 3 første ledd

§ 14

Bruk av Informasjonssystemet for det indre marked (IMI)

Når ansvarlig myndighet etter arbeidsmiljøloven § 18-11 eller utsendingsforskriften § 5 til § 7 yter bistand til myndighet i annen EØS-stat, eller anmoder myndighet i en annen EØS-stat om tilsvarende bistand, skal informasjonsutveksling skje gjennom Informasjonssystemet for det indre marked (IMI). EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 24ga (Kommisjonsforordning (EU) 2021/2179 av 9. desember 2021 om funksjoner i det offentlige brukergrensesnittet knyttet til informasjonssystemet for det indre marked vedrørende utsending av sjåfører i veitransportsektoren) gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 og EØS-avtalen ellers.
Endret 25. mars 2024 · i kraft 21. mars 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017), endret ved forskrift 21 mars 2024 nr. 499.

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 18-11Forskrift om utsendte arbeidstakere § 5Forskrift om utsendte arbeidstakere § 7

§ 14a

Utsending i veitransportsektoren

Utsending foreligger når utenlandsk virksomhet etter avtale med en mottaker av transporttjeneste i Norge sender ut en sjåfør for egen regning og risiko og under egen ledelse for å utføre a) kabotasjetransport, det vil si godstransport der lasting og lossing av gods skjer i Norge eller persontransport hvor både på- og avstigning av passasjerer skjer i Norge b) tredjelandstransport, det vil si transport mellom Norge og et annet land dersom: i) ingen av landene er etableringslandet til virksomheten og ii) transporten er ikke en tilleggsaktivitet etter fjerde ledd. Utsending foreligger ikke når sjåføren a) utfører en bilateral transport etter tredje ledd eller utfører tilleggsaktivitet etter fjerde og femte ledd b) passerer gjennom Norge uten at gods lastes eller losses og uten at passasjerer tas ombord eller slippes av c) utfører den innledende eller avsluttende veitransportstrekningen som en del av en kombinert transport, jf. forskrift 11. august 1995 nr. 716 om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen § 1 første ledd nr. 10, dersom veitransportstrekningen er en bilateral transport som fastsatt i tredje ledd bokstav a. Med bilateral transport menes a) forflytning av gods på vei mellom det land der virksomheten er etablert og et annet land på grunnlag av en transportavtale b) en persontransport der i) passasjerer blir tatt ombord i det land der virksomheten er etablert og satt av i et annet land ii) passasjerer blir tatt ombord i et land og satt av i det landet der virksomheten er etablert iii) passasjerer blir tatt ombord og satt av i det landet der virksomheten er etablert, dersom transporten utføres med det formål å gjennomføre lokale utflukter i et annet land, i samsvar med forordning (EF) nr. 1073/2009, jf. forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport med motorvogn og fartøy § 55. Med tilleggsaktivitet menes at sjåføren i forbindelse med bilateral gods- eller persontransport a) utfører én lasting- og/eller lossing av gods i de landene som sjåføren krysser. Det er en forutsetning at sjåføren ikke laster og losser gods i samme land b) utfører to laste og/eller losseaktiviteter under en bilateral godstransport tilbake til etableringslandet, dersom det ikke ble utført noen laste- eller losseaktiviteter under den forutgående bilaterale transporten fra etableringslandet. Det er en forutsetning at sjåføren ikke laster og losser gods i samme land c) tar om bord og/eller setter av passasjerer i land som sjåføren krysser, forutsatt at sjåføren ikke tilbyr persontransport mellom to steder i samme land. Det samme gjelder for hjemreisen. For at sjåfør som utfører tilleggsaktivitet som nevnt i fjerde ledd ikke skal regnes som utsendt, må kjøretøyet som brukes til transporten være utstyrt med en smart fartskriver som oppfyller kravene til registrering av grensepasseringer og supplerende aktiviteter i samsvar med forordning (EU) nr. 165/2014 artikkel 8, 9 og 10, jf. forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid og fartsskriver for vegtransport i EØS § 1.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2023 nr. 1178 (i kraft 3 nov 2023 iflg. vedtak 3 nov 2023 nr. 1769).

Se ogsåForskrift om innenlands transport i EØS-avtalen § 1 første leddYrkestransportforskriften § 55referert av 5 →

§ 14b

Avgrensning av utsendingsperioden

Ved utsending av sjåfør som nevnt i § 14a første ledd skal utsendingsperioder som avsluttes ved at sjåføren forlater Norge i forbindelse med en internasjonal transport ikke legges sammen med utsendingsperioder for samme eller annen sjåfør ved vurderingen av om sjåføren har rett til utvidet vern etter § 3b.

Sjåfører som forlater Norge i forbindelse med en internasjonal transport, får ikke slike perioder lagt sammen med andre utsendingsperioder. Dette gjelder når man skal vurdere om sjåføren har rett til utvidet vern.AI

Endret 30. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2023 nr. 1178 (i kraft 3 nov 2023 iflg. vedtak 3 nov 2023 nr. 1769).

Se ogsåForskrift om utsendte arbeidstakere § 14a første leddForskrift om utsendte arbeidstakere § 3b

§ 14c

Plikt til å inngi utsendingserklæring

Utenlandsk virksomhet som sender ut sjåfør i tilfeller som nevnt i § 14a første ledd må senest ved begynnelsen av utsendingsperioden inngi en utsendingserklæring til Arbeidstilsynet. Utsendingserklæringen skal inneholde følgende opplysninger: a) virksomhetens identitet, i form av nummeret på foretakets fellesskapstillatelse hvis dette er tilgjengelig b) kontaktinformasjon til transportleder eller andre kontaktpersoner i etableringslandet c) navn, adresse og førerkortnummeret til sjåføren d) startdato for sjåførens arbeidsavtale og hvilket lands rett som regulerer arbeidsforholdet e) planlagt start og slutt for utsendingen f) kjennemerket på kjøretøy(ene) g) angivelse av om det er gods-, person-, internasjonal transport eller kabotasjetransport. Virksomheten skal underrette Arbeidstilsynet om eventuelle endringer i opplysninger som nevnt i andre ledd. Virksomhet etablert i et EU-land eller andre land som har adgang til å bruke Informasjonssystemet for det indre marked (IMI) til dette, skal inngi utsendingserklæring etter andre ledd og eventuelle oppdaterte opplysninger etter tredje ledd via IMI. Utenlandsk virksomhet som ikke har adgang til å bruke IMI skal inngi utsendingserklæring og eventuelle oppdaterte opplysninger på den måten Arbeidstilsynet fastsetter.
Endret 30. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2023 nr. 1178 (i kraft 3 nov 2023 iflg. vedtak 3 nov 2023 nr. 1769).

Se ogsåForskrift om utsendte arbeidstakere § 14a første leddreferert av 2 →

§ 14d

Dokumentasjonsplikt i utsendingsperioden

Utenlandsk virksomhet som utfører en transport med utsendt sjåfør i tilfeller som nevnt i § 14a første ledd, skal sørge for at dokumenter som nevnt i andre ledd i utsendingsperioden er tilgjengelig i kjøretøyet og at sjåføren fremlegger dem på forespørsel ved kontroll langs vei. Dokumentasjonsplikten etter første ledd omfatter a) kopi av utsendingsserklæring inngitt etter § 14c b) dokumentasjon vedrørende de transportoppdrag som finner sted i Norge, for eksempel et elektronisk fraktbrev eller dokumentasjon vedrørende den inngående internasjonale transporten og alle etterfølgende kabotasjeoppdrag som nevnt i forordning (EF) nr. 1072/2009 artikkel 8 (3) eller kjøreskjema som nevnt i forordning (EF) nr. 1073/2009 artikkel 12, jf. forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport med motorvogn og fartøy § 53 og § 55. c) utskrift fra fartsskriver, herunder opplysninger vedrørende grensepasseringer i samsvar med forordning (EF) nr. 561/2006 og forordning (EU) nr. 165/2014, jf. forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid og fartsskriver for vegtransport i EØS § 1.

Utenlandske selskaper som sender sjåfører til Norge, må sørge for at nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig i kjøretøyet. Sjåføren skal vise frem disse dokumentene hvis det blir utført kontroll langs veien.AI

Endret 30. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2023 nr. 1178 (i kraft 3 nov 2023 iflg. vedtak 3 nov 2023 nr. 1769).

Se ogsåForskrift om utsendte arbeidstakere § 14a første leddForskrift om utsendte arbeidstakere § 14cYrkestransportforskriften § 53Yrkestransportforskriften § 55referert av 2 →

§ 14e

Dokumentasjonsplikt etter utsendingsperioden

Utenlandsk virksomhet som har sendt ut en sjåfør som har utført gods- eller persontransport som nevnt i § 14a første ledd skal etter utsendingsperioden, når Arbeidstilsynet ber om det, sende a) dokumentasjon som nevnt i § 14d andre ledd bokstavene b og c b) dokumentasjon vedrørende sjåførens lønn, for eksempel lønnsslipper c) arbeidsavtale eller likeverdig dokument som aksepteres i landet der virksomheten er etablert og er i samsvar med krav i direktiv 91/533/EØF artikkel 3 d) timelister for sjåførens arbeid e) bevis for betaling av lønn. Virksomhet etablert i et EU-land eller andre land som har adgang til å bruke Informasjonssystemet for det indre marked (IMI) til dette, skal sende dokumentasjonen til Arbeidstilsynet gjennom IMI. Virksomhet som ikke har adgang til å bruke IMI skal sende dokumentasjonen på den måten Arbeidstilsynet fastsetter. Plikten etter første ledd skal oppfylles innen åtte uker fra Arbeidstilsynets begjæring er fremsatt.

Utenlandske bedrifter som har sendt ut sjåfører til transportoppdrag, må kunne legge frem dokumentasjon etter at perioden er over. Dette gjelder når Arbeidstilsynet ber om det. Dokumentasjonen skal sendes innen åtte uker.AI

Endret 29. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
  • 29. juni 2026Forskrift om endring i forskrift om utsendte arbeidstakere
  • 30. juni 2023Forskrift om endring i forskrift om utsendte arbeidstakere
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2023 nr. 1178 (i kraft 3 nov 2023 iflg. vedtak 3 nov 2023 nr. 1769).

Se ogsåForskrift om utsendte arbeidstakere § 14a første leddForskrift om utsendte arbeidstakere § 14dreferert av 2 →

§ 15

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2006.AI

Endret 30. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 juni 2017 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2017, tidligere § 7).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Gjelder denne forskriften for arbeidstakere sendt til Norge fra utenlandske virksomheter?

Denne forskriften gjelder for utenlandske bedrifter som sender arbeidstakere til Norge for å utføre tjenester. Den omfatter også spesifikke regler for sjåfører som utfører godstransport eller persontransport på vei i Norge. Reglene gjelder ikke på Svalbard.

Åpne § 1
Blir tillegg i forbindelse med utsending regnet som lønn?

Ytelser som gis spesielt i forbindelse med utsending regnes som lønn. Dette gjelder ikke for refusjon av faktiske utgifter til reise, kost og losji. Hvis kontrakten ikke skiller mellom lønn og refusjon, regnes alt som refusjon.

Åpne § 3a
Når gjelder norske regler for arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere?

Norske regler for arbeids- og ansettelsesvilkår gjelder for utsendte arbeidstakere som jobber i Norge i mer enn 12 måneder. Enkelte regler i arbeidsmiljøloven og lov om obligatorisk tjenestepensjon er unntatt. Varigheten kan i noen tilfeller forlenges med inntil 6 måneder.

Åpne § 3b
Hvilke dokumenter må være tilgjengelige på arbeidsplassen i Norge?

Utenlandske firmaer som sender arbeidere til Norge må ha dokumentasjon på arbeidskontrakter, arbeidstid og lønn tilgjengelig på arbeidsplassen. De må også kunne vise til informasjon om varighet, antall arbeidere og hvem som er utsendt. Dokumentene må være på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Åpne § 4
Hvilken informasjon kan jeg få fra Arbeidstilsynet om utsendte arbeidstakere?

Arbeidstilsynet skal gi informasjon om hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som gjelder for utsendte arbeidstakere. De skal også samarbeide med myndigheter i andre EØS-land for å kontrollere at reglene følges.

Åpne § 5
Kan Arbeidstilsynet varsle en bedrift på vegne av et annet EØS-land?

Arbeidstilsynet kan hjelpe myndigheter i andre EØS-land med å varsle bedrifter om bestemte avgjørelser. Arbeidstilsynet kan også be andre EØS-land om å varsle om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for brudd på regler om arbeidsvilkår og dokumentasjon.

Åpne § 6
Hva skjer når en myndighet ber om innkreving av et krav?

Myndighetene skal varsle virksomheter skriftlig når det kommer krav om innkreving. Myndigheten kan avvise kravet dersom opplysningene er mangelfulle, beløpet er for lavt, eller det er for dyrt eller vanskelig å gjennomføre.

Åpne § 7
Hva skjer med bistanden hvis et pengekrav blir påklaget?

Hjelp med å gjennomføre vedtak eller kreve inn penger i et EØS-land stoppes dersom saken blir påklaget eller bestridt. Stansen varer til det foreligger en avgjørelse fra rett organ i landet som ba om hjelp. Norske myndigheter skal varsle andre EØS-land dersom et krav blir bestridt i Norge.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2017

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 277 S (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 14. mai 2019

Innst. 172 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 7. februar 2017

Innst. 326 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv.

Stortinget · 29. mai 2012

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.