Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om arbeidsmarkedstiltak

Tiltaksforskriften

forskrift/2015-12-11-1598·129 paragrafer·Sist endret 29. mars 2026·Utforsk grafen
I kraft 2016-01-01Kunngjort 2015-12-21Sist endret ved forskrift/2026-03-29-541
Hjemmel§ 12Arbeidsmarkedsloven§ 13Arbeidsmarkedsloven§ 2Arbeidsmarkedsloven

Formål

Hovedformålet med arbeidsmarkedstiltakene er å styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid. Denne forskriften fastsetter på hvilke vilkår det enkelte tiltak er utformet.

Innhold129 paragrafer

Kapittel 1. Fellesbestemmelser

§ 1-1

Formål

Hovedformålet med arbeidsmarkedstiltakene er å styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid. Denne forskriften fastsetter på hvilke vilkår det enkelte tiltak er utformet.

Hensikten med arbeidsmarkedstiltakene er å hjelpe deltakere med å få eller beholde en jobb. Forskriften bestemmer hvilke vilkår som gjelder for de ulike tiltakene.AI

§ 1-2

Definisjoner

I denne forskriften menes med a) tiltaksdeltakere – personer som deltar på arbeidsmarkedstiltak, b) tiltaksarrangører – virksomheter/organisasjoner som gjennomfører arbeidsmarkedstiltak i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, og c) arbeidstaker – enhver som utfører arbeid i annens tjeneste, jf. arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd.

Denne bestemmelsen forklarer hvem som regnes som tiltaksdeltakere, tiltaksarrangører og arbeidstakere i denne forskriften.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 1-8

§ 1-3

Vilkår for deltakelse i tiltak

Deltakelse i tiltaket bør være nødvendig og hensiktsmessig for at deltakeren skal skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at brukeren skal gjennomgå en behovs- eller arbeidsevnevurdering. Valg, utforming og varighet av tiltak foretas i samråd med deltakeren. Varigheten og omfanget av tiltaket tilpasses deltakerens muligheter på arbeidsmarkedet. Tiltaksdeltakere må ha fylt 16 år. Det kan gjelde andre aldersgrenser for enkelte tiltak. Tiltaksdeltakere skal avslutte tiltaket dersom vedkommende får tilbud om høvelig arbeid eller andre arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsetaten kan i særlige tilfeller likevel godkjenne at deltakeren fullfører et påbegynt tiltak. Tiltaksdeltakere som ikke lenger fyller vilkårene for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak som følger av denne forskriften, kan tas ut av tiltaket.

Tiltak skal hjelpe personen med å få eller beholde jobb og tilpasses den enkeltes muligheter. Deltakerne må som hovedregel være over 16 år. Tiltaket skal avsluttes hvis man får tilbud om passende jobb eller andre tiltak.AI

Endret 31. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 juli 2025 nr. 1575 (i kraft 1 aug 2025).
§ 1-3a

Arbeidsmarkedstiltak på norskregistrerte skip og transportmidler

Arbeidsmarkedstiltak på norskregistrerte skip og fartøy kan gjennomføres utenfor landets grenser. Arbeidsmarkedstiltak kan også gjennomføres på andre norskregistrerte transportmidler som jevnlig krysser landets grenser. Tiltak som nevnt i første og annet ledd kan gjennomføres som døgntilbud.

Arbeidsmarkedstiltak kan gjennomføres på skip og fartøy som er registrert i Norge, selv om de befinner seg i utlandet. Det samme gjelder for andre norskregistrerte transportmidler som krysser landegrensene jevnlig. Slike tiltak kan organiseres som døgntilbud.AI

Endret 6. januar 2025 · i kraft 10. januar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 jan 2025 nr. 1 (i kraft 10 jan 2025).
§ 1-4

Omfang

Varighet og omfang på arbeidsmarkedstiltak skal tilpasses deltakerens individuelle behov, innenfor de begrensninger som gjelder for det enkelte tiltaket.

Hvor lenge et arbeidsmarkedstiltak varer og hvor omfattende det er, skal tilpasses behovene til den enkelte deltaker. Dette må skje innenfor rammene som gjelder for det spesifikke tiltaket.AI

§ 1-5

Avgjørelsesmyndighet, anvisning mv

Hvem som får tilbud om tiltak og hvem som får tilskudd avgjøres av Arbeids- og velferdsetaten etter Arbeids- og velferdsdirektoratets nærmere bestemmelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer også kompetent organ for anvisning og utbetaling av ytelser etter denne forskriften.

Arbeids- og velferdsetaten avgjør hvem som får tilbud om tiltak og tilskudd. Dette skjer etter regler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, som også bestemmer hvem som skal anvise og betale ut ytelsene.AI

§ 1-6

Krav til tiltaksarrangører

Tiltaksplasser skal ikke fortrenge ordinær arbeidskraft i tiltaksarrangørs virksomhet, og skal ikke virke konkurransevridende. En virksomhet som er arrangør av flere arbeidsmarkedstiltak, eller driver ordinær forretningsdrift, må dokumentere a) økonomioppfølging og kvalitets- og resultatkrav for det enkelte tiltak eller den enkelte tilskuddsordning, b) at tiltakene organiseres slik at faglige og økonomiske krav oppfylles, og c) at subsidiering ikke forekommer på tvers av de enkelte tiltakene eller fra tiltaket til annen virksomhet som for eksempel forretningsdrift. Tiltaksarrangørene kan ikke få tilskudd til arbeidsmarkedstiltak for egne familiemedlemmer eller andre nærstående, med mindre særlige grunner foreligger. Tiltaksarrangørene skal rapportere til Arbeids- og velferdsetaten om alle forhold av betydning for gjennomføringen av tiltaket.

Tiltaksplasser skal ikke erstatte vanlige ansatte eller skape urettferdig konkurranse. Arrangører må ha ryddig økonomisk styring og skille mellom ulike tiltak og drift. Det er i utgangspunktet ikke lov å få tilskudd for egne familiemedlemmer.AI

§ 1-7

Forholdet til arbeidsmiljøloven og statsansatteloven

Deltakere i tiltakene midlertidig lønnstilskudd (kapittel 9), varig lønnstilskudd (kapittel 10) og varig tilrettelagt arbeid (kapittel 14) anses som arbeidstakere i henhold til arbeidsmiljøloven og statsansatteloven, og omfattes av reglene som følger av disse. Deltakere på lønnstilskudd er unntatt fra bestemmelsen om fast og midlertidig ansettelse i statsansatteloven i tiltaksperioden, jf. forskrift til lov om statens ansatte § 3, og omfattes i tiltaksperioden av den generelle bestemmelsen om ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14-9. For arbeidstakere med lønnstilskudd er det i § 9-8 og § 10-9 gitt regler om utvidet adgang til midlertidig ansettelse. Personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak uten å være arbeidstakere etter definisjonen i arbeidsmiljøloven § 1-8, er likevel omfattet av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 1 til 13, kapittel 18, og § 19-1. Personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak på skip uten å være omfattet av skipsarbeidsloven, er likevel omfattet av bestemmelsene i skipsarbeidsloven kapittel 1–2, kapittel 7–10, kapittel 12 og skipssikkerhetsloven 1–11.

Personer i visse tiltak med lønnstilskudd eller tilrettelagt arbeid regnes som arbeidstakere etter loven. Andre som deltar i arbeidsmarkedstiltak har også rett til beskyttelse fra arbeidsmiljøloven, skipsarbeidsloven eller skipssikkerhetsloven, avhengig av situasjonen.AI

Endret 30. desember 2025 · i kraft 1. september 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 juni 2017 nr. 1084 (i kraft 1 juli 2017), 2 jan 2025 nr. 1 (i kraft 10 jan 2025). Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).

Se ogsåStatsansatteloven § 3Arbeidsmiljøloven § 14-9 første leddArbeidsmiljøloven § 1-8Arbeidsmiljøloven § 19-1

§ 1-8

Tildeling av arbeidsmarkedstiltak for arbeidstakere

Tildeling av tiltak kan ikke skje uten at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven § 4-2 er oppfylt. For arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne kan tildeling av arbeidsmarkedstiltak tidligst skje når Arbeids- og velferdsetaten har innhentet oppfølgingsplan etter arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd, og det er dokumentert at arbeidsgiver har gjennomført bedriftsinterne tiltak eller at bedriftsinterne tiltak ikke er mulig å gjennomføre, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd.

Arbeidsmarkedstiltak kan ikke gis før arbeidsgiver har oppfylt plikten til tilrettelegging. For personer med nedsatt arbeidsevne kreves det i tillegg en oppfølgingsplan og dokumentasjon på interne tiltak i bedriften.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 4-2Arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd

§ 1-9

Forsikring

Tiltaksdeltakere som ikke er omfattet av tiltaksarrangørs/arbeidsgivers lovpålagte trygde- eller forsikringsordninger, skal dekkes av kollektiv ansvars- og ulykkesforsikring som Arbeids- og velferdsetaten tegner.

Deltakere i tiltak som ikke er dekket av arbeidsgivers eller arrangørs lovpålagte forsikringer, skal ha kollektiv ansvars- og ulykkesforsikring. Denne forsikringen tegnes av Arbeids- og velferdsetaten.AI

§ 1-10

Godkjenning av tiltaksarrangører

Tiltaksarrangøren godkjennes av Arbeids- og velferdsetaten, av det organet Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Tiltaksarrangører må godkjennes av Arbeids- og velferdsetaten. Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som bestemmer hvilket organ som skal stå for godkjenningen.AI

§ 1-11

Fastsetting av tilskuddssatser

Departementet fastsetter satsene for tilskudd etter denne forskriften.

Departementet bestemmer hvor mye man kan få i tilskudd etter denne forskriften.AI

§ 1-12

Kontroll og sanksjoner

Arbeids- og velferdsetaten skal kontrollere at tiltakene blir gjennomført og tilskudd blir benyttet som forutsatt i denne forskriften. Arbeids- og velferdsetaten kan holde tilbake ytelser til tiltaksarrangør dersom de arbeidsmarkedstiltakene ikke gjennomføres etter forutsetningene som følger av denne forskriften. Ved brudd på regelverket kan godkjenning som tiltaksarrangør trekkes tilbake.

Arbeids- og velferdsetaten skal kontrollere at tiltak og tilskudd brukes riktig. De kan holde tilbake penger fra arrangører som ikke følger reglene. Ved regelbrudd kan godkjenningen som tiltaksarrangør fjernes.AI

§ 1-13

Støtte etter gruppeunntaksforordningen

Tilskudd skal ikke gis sammen med a) annen støtte som er unntatt etter det alminnelige gruppeunntaket, jf. forskrift 2. januar 2023 nr. 2 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 1 b) bagatellmessig støtte, jf. forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 2 og § 4, eller c) annen fellesskapsfinansiering som helt eller delvis gjelde de samme støtteberettigede kostnadene, dersom en slik kumulering ville føre til at støtten overstiger den gjeldende høyeste støtteandelen eller det gjeldende høyeste støttebeløpet for denne type støtte i henhold til det alminnelige gruppeunntaket. Det kan ikke gis tilskudd til vanskeligstilte bedrifter eller bedrifter som har et utestående tilbakebetalingskrav mot seg etter vedtak om ulovlig støtte.

Tilskudd kan normalt ikke gis sammen med andre former for støtte eller finansiering hvis den totale støtten blir høyere enn det som er tillatt. Det kan heller ikke gis tilskudd til bedrifter som er vanskeligstilte eller som skylder penger etter ulovlig støtte.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 29. mars 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 mars 2026 nr. 541.

Se ogsåForskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 1Forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 2Forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 4

§ 1-14

Plikt til å melde om annen støtte

Tiltaksarrangører skal melde fra til Arbeids- og velferdsetaten dersom de mottar annen offentlig støtte som helt eller delvis dekker de samme kostnadene som dekkes gjennom tilskudd de mottar som tiltaksarrangør etter denne forskriften.

Tiltaksarrangører må gi beskjed til Arbeids- og velferdsetaten dersom de får annen offentlig støtte. Dette gjelder når støtten dekker de samme kostnadene som tilskuddet de får som tiltaksarrangør.AI

Kapittel 2. Avklaring

§ 2-1

Formål

Avklaring skal kartlegge og vurdere tiltaksdeltakerens arbeidsevne og eventuelle spesifikke behov for bistand for å skaffe seg eller beholde arbeid.

Avklaring handler om å finne ut hva en person kan jobbe med og hvilken hjelp som trengs for å få eller beholde en jobb.AI

§ 2-2

Innhold

Avklaringen skal være individuelt tilpasset og kan inneholde veiledning knyttet til tiltaksdeltakerens muligheter på arbeidsmarkedet. Utprøving av arbeidsevne kan også inngå i kartleggingen når dette anses nødvendig og hensiktsmessig.

En avklaring skal være tilpasset den enkelte person. Den kan inneholde veiledning om muligheter i arbeidsmarkedet og utprøving av arbeidsevne hvis dette er nødvendig og hensiktsmessig.AI

Endret 4. februar 2025 · i kraft 1. juli 2025
§ 2-3

Personkrets

Avklaring kan tilbys personer som har behov for en mer omfattende avklaringsbistand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby.

Avklaring er et tilbud til personer som trenger mer omfattende hjelp enn det Arbeids- og velferdsetaten kan gi.AI

§ 2-4

Varighet

Varigheten av avklaringen tilpasses tiltaksdeltakerens individuelle behov. Avklaring kan vare i inntil fire uker med mulighet for forlengelse i inntil åtte uker.

Hvor lenge avklaringen varer, skal tilpasses behovene til den enkelte deltaker. Avklaringen kan vare i inntil fire uker, med mulighet for å forlenge perioden i inntil åtte uker.AI

§ 2-5

Krav til tiltaksarrangør

Tiltaksarrangøren av avklaringstiltak skal, senest når avklaringen er avsluttet, gi en skriftlig rapport om gjennomføringen av tiltaket og eventuelt bistandsbehov for å skaffe seg eller beholde arbeid.

Den som arrangerer avklaringstiltaket skal skrive en rapport når tiltaket er ferdig. Rapporten skal beskrive hvordan tiltaket ble gjennomført og om det er behov for hjelp til å få eller beholde jobb.AI

§ 2-6

Anskaffelse

Anskaffelse av avklaring skal skje i overensstemmelse med regelverk fastsatt i eller i medhold av lov om offentlige anskaffelser.

Kjøp av avklaring skal følge reglene for offentlige anskaffelser.AI

Kapittel 3. Arbeidstrening

§ 3-1

Formål

Arbeidstrening skal prøve ut tiltaksdeltakerens muligheter på arbeidsmarkedet, gi relevant arbeidserfaring og bidra til å styrke deltakerens muligheter til å få ordinær ansettelse.

Arbeidstrening skal brukes til å teste hva en deltaker kan få til i arbeidslivet. Formålet er å gi erfaring som gjør det lettere å få en vanlig jobb.AI

§ 3-2

Innhold

Tiltaksdeltakeren skal få tilrettelagt arbeidstrening i ordinært arbeidsliv med individuell oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgiver. Tiltaket kan også inneholde elementer av opplæring når dette er relevant for å komme i arbeid.

Arbeidstrening skal foregå i vanlig arbeidsliv med oppfølging fra både etaten og arbeidsgiveren. Opplæring kan være en del av tiltaket hvis det er relevant for å få jobb.AI

§ 3-3

Personkrets

Arbeidstrening kan tilbys arbeidssøkere med liten eller mangelfull arbeidserfaring, og personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i inntektsgivende arbeid.

Arbeidstrening er et tilbud til arbeidssøkere som har liten eller manglende arbeidserfaring. Det kan også tilbys personer med nedsatt arbeidsevne som trenger bistand for å få lønnet arbeid.AI

Endret 31. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
§ 3-4

Planlegging, oppfølging og dokumentasjon

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten som angir arbeidstreningens formål, innhold, plan for opplæring på arbeidsplassen og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes. Oppfølgingen fra Arbeids- og velferdsetaten skal tilpasses den enkelte tiltaksdeltakerens og arbeidsgiverens behov. Mulighetene til å få ordinær ansettelse skal vurderes jevnlig. Arbeids- og velferdsetaten skal dokumentere gjennomføringen og utbyttet av tiltaket og om målet med tiltaket er oppnådd. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for tiltaksdeltaker. Det skal opprettes et kontaktpunkt i Arbeids- og velferdsetaten og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

Ved arbeidstrening skal det lages en avtale om formålet, innholdet og opplæringen. Arbeids- og velferdsetaten skal følge opp deltakeren, vurdere muligheten for fast jobb og dokumentere resultatet. Det skal være faste kontaktpunkter for alle involverte.AI

Endret 31. mai 2022 · i kraft 1. september 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 mai 2022 nr. 932 (i kraft 1 sep 2022).
§ 3-5

Varighet

Varigheten skal tilpasses tiltaksdeltakerens individuelle behov. Tiltakets varighet skal vurderes regelmessig minst hver tredje måned av Arbeids- og velferdsetaten. Arbeidstreningen kan vare i inntil ett år. For personer med nedsatt arbeidsevne kan varigheten forlenges med ytterligere seks måneder.

Arbeidstrening skal vare så lenge det er behov for det basert på den enkelte person. Varigheten vurderes minst hver tredje måned. Som hovedregel varer treningen i inntil ett år, men kan forlenges for personer med nedsatt arbeidsevne.AI

§ 3-6

Opprettelse av arbeidstreningsplasser

Opprettelse av en arbeidstreningsplass skal være drøftet med de ansattes representanter i virksomhetene.

Når en bedrift skal opprette en plass for arbeidstrening, skal dette drøftes med representantene for de ansatte i virksomheten.AI

§ 3-7

Ansettelsesforhold

Tiltaksdeltakerne skal ikke være ansatt i virksomheten.

Personer som deltar i arbeidstrening skal ikke være ansatte i den virksomheten hvor treningen foregår.AI

Endret 16. juni 2016 · i kraft 1. oktober 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016).

Kapittel 4. Oppfølging

§ 4-1

Formål

Oppfølging skal gi tiltaksdeltakeren bistand med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Oppfølging kan også gis i forbindelse med overgang fra skolegang eller soning i institusjon til arbeid eller til andre arbeidsmarkedstiltak.

Oppfølging skal hjelpe deltakere med å få eller beholde en jobb. Hjelpen kan også gis når man går fra skole eller soning til arbeid eller andre tiltak i arbeidsmarkedet.AI

§ 4-2

Innhold

Oppfølging kan inneholde kartlegging, veiledning og råd til både tiltaksdeltaker, arbeidsgiver og andre tiltaksarrangører, oppfølging på arbeidsplassen, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter, samt tilpasning og tilrettelegging av arbeid og arbeidssituasjon. Oppfølging kan videre inneholde hjelp til praktiske oppgaver og til å søke arbeid, herunder jobbklubb. Bistand av spesialpedagogisk karakter og annen faglig bistand kan også inngå som en del av oppfølgingen.

Oppfølging kan bestå av kartlegging, veiledning og råd til deltaker, arbeidsgiver og arrangører. Det kan inkludere opplæring, tilrettelegging av arbeid, hjelp til jobbsøking og faglig bistand.AI

Endret 4. februar 2025 · i kraft 1. juli 2025
§ 4-3

Personkrets

Oppfølging kan tilbys personer som har behov for en mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby.

Oppfølging kan gis til personer som trenger mer omfattende hjelp med formidling og oppfølging enn det Arbeids- og velferdsetaten vanligvis tilbyr.AI

§ 4-4

Varighet

Varigheten av oppfølgingen skal tilpasses deltakerens individuelle behov. Oppfølging kan ha en varighet på inntil seks måneder. Tiltaket kan forlenges med ytterligere seks måneder. For personer med nedsatt arbeidsevne kan tiltaket forlenges slik at samlet varighet kan være inntil tre år. Om tiltaket brukes ved overgang fra skole eller soning i institusjon kan varigheten forlenges med ytterligere seks måneder utover den maksimale varigheten på tre år.

Oppfølgingen skal vare så lenge deltakerens behov tilsier. Varigheten kan variere avhengig av om personen har nedsatt arbeidsevne eller er i en overgangsfase fra skole eller institusjon.AI

§ 4-5

Krav til tiltaksarrangør

Tiltaksarrangøren skal fortløpende gi en skriftlig vurdering av gjennomføringen av tiltaket. Tiltaksarrangøren skal, senest når oppfølgingen er avsluttet, gi en skriftlig rapport om den endelige gjennomføringen av tiltaket og gjøre rede for deltakerens status på arbeidsmarkedet.

Den som arrangerer tiltaket må skrive jevnlige vurderinger av hvordan tiltaket går. Ved avslutning skal det leveres en skriftlig rapport om gjennomføringen og deltakerens status på arbeidsmarkedet.AI

§ 4-6

Anskaffelse

Anskaffelse av oppfølging skal skje i overensstemmelse med regelverk fastsatt i eller i medhold av lov om offentlige anskaffelser.

Kjøp av oppfølgingstjenester skal skje etter reglene for offentlige anskaffelser.AI

Kapittel 5. Mentor

§ 5-1

Formål

Mentoren skal gi tiltaksdeltakeren nødvendig bistand for å kunne gjennomføre arbeidsmarkedstiltak eller for å kunne få eller beholde lønnet arbeid i en ordinær virksomhet.

En mentor skal hjelpe tiltaksdeltakeren med å gjennomføre arbeidsmarkedstiltak. Formålet er også å bidra til at personen kan få eller beholde en vanlig lønnet jobb.AI

§ 5-2

Innhold

Mentor er et tiltak for personer som har behov for nødvendig faglig, sosial og praktisk støtte og/eller opplæring på arbeidsplassen eller opplæringsstedet. Mentoren kan være en arbeidskollega, medstudent eller medelev. Mentoren skal gi individuelt tilpasset oppfølging.

Mentor er et tiltak for personer som trenger faglig, sosial eller praktisk støtte og opplæring på jobb eller skole. Mentoren kan være en kollega, medstudent eller medelev som gir oppfølging tilpasset den enkelte.AI

Endret 31. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 juli 2025 nr. 1575 (i kraft 1 aug 2025).
§ 5-3

Personkrets

Mentor kan tilbys til en tiltaksdeltaker i tiltakene arbeidstrening, opplæring, sommerjobb, midlertidig lønnstilskudd og varig lønnstilskudd. Mentor kan videre tilbys når det er nødvendig for at en person med nedsatt arbeidsevne skal få eller beholde lønnet arbeid i en ordinær virksomhet

Mentor kan tilbys personer som deltar i spesifikke tiltak som arbeidstrening, opplæring, sommerjobb og lønnstilskudd. Det kan også gis mentorhjelp for at personer med nedsatt arbeidsevne skal få eller beholde en vanlig lønnet jobb.AI

Endret 31. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 5 nov 2017 nr. 1943 (i kraft 1 jan 2018), 22 april 2021 nr. 1229, 31 jan 2025 nr. 117 (i kraft 1 juli 2025), 30 juli 2025 nr. 1575 (i kraft 1 aug 2025).
§ 5-4

Varighet

Med utgangspunkt i en behovs- eller arbeidsevnevurdering skal varigheten av mentortiltaket tilpasses tiltaksdeltakerens individuelle behov. Tiltaket kan vare i inntil seks måneder. Personer med nedsatt arbeidsevne og særlige behov for bistand fra mentor, kan få tiltaket forlenget i inntil tre år. Unge under 30 år som deltar i et tilrettelagt fag- og yrkesopplæringsløp som opplæringstiltak, kan få mentortiltak forlenget i inntil tre år.

Varigheten av mentortiltaket skal tilpasses den enkelte basert på behov og arbeidsevne. Tiltaket varer normalt i inntil seks måneder, men kan i visse tilfeller forlenges i inntil tre år.AI

Endret 31. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 juli 2025 nr. 1575 (i kraft 1 aug 2025).
§ 5-5

Krav til tiltaksarrangør

Tiltaksarrangøren kan være a) en arbeidsgiver i ordinær virksomhet som har ansatt en arbeidstaker med behov for mentor eller har inngått en avtale med Arbeids- og velferdsetaten om å opprette en tiltaksplass for arbeidstrening, sommerjobb, midlertidig lønnstilskudd eller varig lønnstilskudd, eller b) et opplæringssted der tiltaksdeltakeren gjennomfører opplæring, eller c) en godkjent lærebedrift der tiltaksdeltakeren gjennomfører fagopplæring. Arbeids- og velferdsetaten kan be om at tiltaksarrangør avgir rapport eller vurdering av gjennomføring av tiltaket.

Regelen fastslår hvem som kan være tiltaksarrangør for mentorordninger. Dette kan være arbeidsgivere i ordinær virksomhet, opplæringssteder eller godkjente lærebedrifter. Arbeids- og velferdsetaten kan kreve rapport eller vurdering fra arrangøren.AI

Endret 23. april 2021 · i kraft 22. april 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 5 nov 2017 nr. 1943 (i kraft 1 jan 2018), 22 april 2021 nr. 1229.
§ 5-6

Tilskudd og utbetaling

Det gis tilskudd tilsvarende mentors ordinære timelønn for det antall timer som er avtalt for mentoroppgaven. Det gis tilskudd til dekning av lønn og arbeidsgiveravgift. Dersom mentor er ansatt hos tiltaksarrangøren, gis det også tilskudd til dekning av utgifter til feriepenger og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon. Tilskudd til mentor kan ikke gis til dekning av de samme utgiftene som dekkes av andre tilskudd. For tiltaksdeltakere som gjennomfører fagopplæring i bedrift som en del av et opplæringstiltak, kan tilskuddet til mentor ikke gis til dekning av de samme utgiftene som allerede dekkes av tilskudd for opplæring til lærebedrift og tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov. Tilskuddet utbetales til tiltaksarrangøren.

Det gis tilskudd til mentors lønn, arbeidsgiveravgift og i visse tilfeller feriepenger og pensjon. Tilskuddet dekker timer avtalt for mentoroppgaven og kan ikke brukes til å dekke utgifter som allerede får støtte fra andre ordninger. Pengene utbetales til tiltaksarrangøren.AI

Endret 8. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 5 nov 2017 nr. 1943 (i kraft 1 jan 2018).
§ 5-7

Planlegging og oppfølging

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, tiltaksarrangøren og Arbeids- og velferdsetaten som angir mentortiltakets formål, hvor mange timer det skal gis tilskudd til og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes. Det skal opprettes et kontaktpunkt i Arbeids- og velferdsetaten og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

Det skal lages en avtale mellom deltakeren, arrangøren og Arbeids- og velferdsetaten om mentortiltaket. Avtalen skal beskrive formålet, antall timer med tilskudd og annen bistand. Det skal være kontaktpunkter hos etaten og på arbeidsplassen.AI

Endret 31. mai 2022 · i kraft 1. september 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 mai 2022 nr. 932 (i kraft 1 sep 2022).
§ 5-8

Støtte etter gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning

Tilskuddet skal gis innenfor de vilkår som følger av gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. forskrift 2. januar 2023 nr. 2 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3.

Tilskudd til mentor skal gis i samsvar med reglene for gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 29. mars 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 27 mai 2022 nr. 932 (i kraft 1 sep 2022, tidligere § 5-7), 29 mars 2026 nr. 541.

Se ogsåForskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3

Kapittel 6. Funksjonsassistanse i arbeidslivet

§ 6-1

Formål

Funksjonsassistanse i arbeidslivet skal bidra til at tiltaksdeltakeren skaffer seg eller beholder ordinært arbeid.

Funksjonsassistanse i arbeidslivet er ment å hjelpe personer med å få eller beholde en vanlig jobb.AI

§ 6-2

Innhold

Funksjonsassistenten skal gi nødvendig bistand til praktiske oppgaver og ledsaging ved forflytning i arbeidssituasjonen slik at tiltaksdeltakeren skal kunne utføre sine ordinære arbeidsoppgaver. Funksjonsassistenten skal ikke utføre tiltaksdeltakerens ordinære arbeidsoppgaver, heller ikke ved sykefravær, ferier eller annet fravær.

En funksjonsassistent skal hjelpe til med praktiske oppgaver og ledsaging slik at personen kan gjøre jobben sin. Assistenten skal ikke utføre selve arbeidsoppgavene som personen er ansatt for å gjøre.AI

§ 6-3

Personkrets

Funksjonsassistanse kan gis til personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte.

Hjelp med funksjonsassistanse i arbeidslivet kan gis til personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, samt til personer som er blinde eller sterkt svaksynte.AI

§ 6-4

Varighet og omfang

På grunnlag av en vurdering av tiltaksdeltakerens individuelle behov, fastsettes varighet og omfang i samarbeid med deltakeren og dennes arbeidsgiver. Tilskuddet skal justeres eller falle bort ved endringer i behovet for assistanse eller når andre tiltak vurderes som mer hensiktsmessige.

Hvor lenge og hvor mye funksjonsassistanse man får, bestemmes ut fra den enkeltes behov i samarbeid med deltakeren og arbeidsgiver. Støtten kan endres eller stoppe dersom behovet endres eller andre tiltak er bedre.AI

§ 6-5

Tilskudd og utbetaling

Det kan gis tilskudd til dekning av a) funksjonsassistentens lønnsutgifter, dvs. lønn, arbeidsgiveravgift, eventuelt feriepenger og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon, b) dokumenterte ekstrautgifter til vikar ved funksjonsassistentens sykdom, ferie eller lignende, eller c) reise- og oppholdsutgifter til funksjonsassistent dersom dette er nødvendig ved tiltaksdeltakerens arbeidsrelaterte reiser. Tilskuddet utbetales til funksjonsassistentens arbeidsgiver. Tilskuddet kan utbetales direkte til tiltaksdeltakeren når denne er selvstendig næringsdrivende eller frilanser. Tilskudd til funksjonsassistanse utbetales etterskuddsvis.

Det kan gis tilskudd til lønn og andre utgifter knyttet til funksjonsassistent, inkludert vikarutgifter og nødvendige reiseutgifter. Pengene utbetales i etterkant til arbeidsgiveren, eller direkte til personen hvis denne er frilanser eller selvstendig næringsdrivende.AI

§ 6-6

Krav til tiltaksarrangøren og tiltaksdeltakeren

Tiltaksdeltakeren og dennes arbeidsgiver må ha klarlagt mulig tilrettelegging og aktuelle hjelpemidler før behovet for funksjonsassistent vurderes. Arbeidsgiver skal om nødvendig innhente sakkyndig bistand til denne vurderingen. Tiltaksdeltakeren og dennes arbeidsgiver plikter å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten dersom arbeidsforholdet til deltakeren opphører, eller behovet for funksjonsassistanse av andre grunner endres eller bortfaller.

Før man vurderer behovet for funksjonsassistent, må deltakeren og arbeidsgiver ha undersøkt mulig tilrettelegging og hjelpemidler. Arbeidsgiver kan hente inn sakkyndig hjelp til dette. Det skal meldes fra til Arbeids- og velferdsetaten hvis arbeidsforholdet opphører eller behovet for assistanse endres.AI

§ 6-7

Forholdet til andre ytelser

Det gis ikke tilskudd etter dette kapittelet hvis utgiftene dekkes gjennom andre tilskuddsordninger.

Det gis ikke støtte til funksjonsassistanse i arbeidslivet dersom utgiftene allerede blir dekket av andre tilskuddsordninger.AI

Kapittel 7. Opplæring

§ 7-1

Formål

Opplæring skal bidra til at arbeidssøkere kvalifiseres til ledige jobber.

Opplæring skal bidra til at personer som søker arbeid får den kompetansen som trengs for å få ledige jobber.AI

Endret 14. mai 2019 · i kraft 1. juli 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019).
§ 7-2

Innhold

Opplæring kan gis som a) kortvarige kurs basert på behov i arbeidsmarkedet (arbeidsmarkedsopplæring). Arbeidsmarkedsopplæringen skal som hovedregel gi dokumentert kompetanse i form av offentlige prøvebevis, sertifikater o.l. b) norskopplæring, kurs i grunnleggende ferdigheter eller forberedende opplæring for voksne (FOV), c) fag fra utdanningsprogrammet studiespesialisering, d) fag- og yrkesopplæring på videregående nivå, også der opplæringen gjennomføres i kombinasjon med opplæring etter bokstav b (kombinasjonsløp), e) høyere yrkesfaglig utdanning, f) høyere utdanning.

Bestemmelsen beskriver hvilke typer opplæring som kan gis. Dette inkluderer alt fra korte kurs og norskopplæring til fag på videregående nivå og høyere utdanning.AI

Endret 31. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 sep 2016 nr. 1089 (i kraft 1 okt 2016), 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019), 31 jan 2025 nr. 117 (i kraft 1 juli 2025).

referert av 7 →

§ 7-3

Personkrets

Opplæring kan gis til personer med behov for kvalifisering. Opplæring etter § 7-2 første ledd bokstav a til e kan gis til personer som på grunn av mangelfulle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Opplæringen kan gis fra det året personen fyller 19 år. Opplæring etter § 7-2 første ledd bokstav d kan unntaksvis gis fra det året personen fyller 16 år. Det er en forutsetning at personen har et sammensatt bistandsbehov, og derfor trenger et alternativt og tilrettelagt fag- og yrkesopplæringstilbud med individuelt tilpasset oppfølging. Opplæring etter § 7-2 første ledd bokstav f kan gis til personer som på grunn av nedsatt arbeidsevne hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Opplæringen kan gis fra det året personen fyller 22 år.

Opplæring kan gis til personer som trenger kvalifisering for å få eller beholde jobb. Hvilken alder man må ha for å få opplæring avhenger av hva slags opplæring det er snakk om.AI

Endret 31. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 sep 2016 nr. 1089 (i kraft 1 okt 2016), 7 des 2016 nr. 1526 (i kraft 1 jan 2017), 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019), 31 jan 2025 nr. 117 (i kraft 1 juli 2025), 30 juli 2025 nr. 1575 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåTiltaksforskriften § 7-2referert av 2 →

§ 7-4

Varighet

Opplæring kan gis i inntil tre år. Varigheten skal tilpasses tiltaksdeltakerens individuelle behov. Tiltaksdeltakere som får opplæring etter § 7-2 første ledd bokstav b i forkant av eller i kombinasjon med opplæring etter § 7-2 første ledd bokstav d, kan få opplæring i inntil fire år. Tilsvarende gjelder tiltaksdeltakere som får opplæring etter § 7-2 første ledd bokstav c i forkant av opplæring etter § 7-2 bokstav f. Varigheten for opplæring etter § 7-2 første ledd bokstav d til f, kan forlenges med inntil ett år dersom tiltaksdeltakeren av særlige grunner ikke klarer å gjennomføre utdanningen i løpet av perioden som nevnt i første eller annet ledd.

Opplæring kan i utgangspunktet vare i inntil tre år, men skal tilpasses den enkelte deltakers behov. I visse kombinasjoner av opplæring kan tiden utvides til fire år, og i spesielle tilfeller kan varigheten forlenges med ett år til.AI

Endret 4. februar 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 sep 2016 nr. 1089 (i kraft 1 okt 2016), 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019), 31 jan 2025 nr. 117 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåTiltaksforskriften § 7-2

§ 7-5

Tilskudd til opplæring og utdanning

Tilskudd til skolepenger, studiereiser som er nødvendig for at deltakeren skal kunne ta eksamen, semesteravgift og eksamensgebyr gis på grunnlag av de faktiske utgiftene, innenfor maksimalsatser som fastsettes av departementet. Det kan gjøres unntak fra maksimalsatsene dersom det er påkrevd for å gjennomføre nødvendig og hensiktsmessig tiltak. Tilskuddet kan også dekke nødvendige integrerte botilbud til deltakeren der tiltaket gjennomføres, innenfor de maksimalsatsene som er fastsatt etter første ledd.

Det gis tilskudd til skolepenger, studiereiser, semesteravgift og eksamensgebyr basert på faktiske utgifter og fastsatte maksimalsatser. Tilskuddet kan også dekke nødvendige botilbud der tiltaket gjennomføres. Det kan i visse tilfeller gjøres unntak fra maksimalsatsene.AI

Endret 4. februar 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019), 20 des 2019 nr. 2083 (i kraft 1 jan 2020), 31 jan 2025 nr. 117 (i kraft 1 juli 2025).
§ 7-6

Anskaffelse

I den grad en anskaffelse av et kurs, opplæringsmoduler eller en enkelt opplæringsplass faller inn under virkeområdet for anskaffelsesloven med tilhørende forskrifter, skal tiltaket eller tiltaksplassen anskaffes i overensstemmelse med anskaffelsesreglene. Før det anskaffes kurs eller opplæring etter § 7-2 første ledd bokstav a til e, skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om tiltaksdeltakeren kan benytte relevante tilbud som er tilgjengelige i kommunen eller fylkeskommunen. Høyere utdanning etter § 7-2 første ledd bokstav f, kan bare tilbys gjennom bruk av tilgjengelige studie- og skoleplasser som gir formell kompetanse. Opplæringstiltak etter § 7-3 tredje ledd, kan bare tilbys gjennom et offentlig-offentlig samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen, jf. forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser § 3-3.

Kjøp av kurs og opplæringsplasser skal følge reglene for offentlige anskaffelser. Det skal vurderes om deltakeren kan bruke tilbud i egen kommune eller fylkeskommune. Høyere utdanning krever formell kompetanse, og visse tiltak krever samarbeid mellom etaten og fylkeskommunen.AI

Endret 31. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019), 31 jan 2025 nr. 117 (i kraft 1 juli 2025), 30 juli 2025 nr. 1575 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåTiltaksforskriften § 7-2Tiltaksforskriften § 7-3Anskaffelsesforskriften § 3-3

Kapittel 8. Tilskudd til sommerjobb

§ 8-1

Formål

Arbeidsmarkedstiltaket sommerjobb skal bidra til at unge arbeidssøkere med behov for arbeidsrettet bistand kan få arbeidserfaring i form av en fire ukers sommerjobb.

Tiltaket sommerjobb skal gi unge arbeidssøkere som trenger hjelp til å få jobb, muligheten til å få arbeidserfaring gjennom en sommerjobb på fire uker.AI

Endret 23. april 2021 · i kraft 22. april 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 april 2021 nr. 1229.
§ 8-2

Innhold

Tiltaksdeltakeren ansettes i en sommerjobb i en offentlig eller privat virksomhet, i midlertidig stilling på ordinære lønns- og arbeidsvilkår, og skal utføre ordinære arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver mottar et tilskudd for inntil fire uker som skal kompensere for arbeidstakerens lavere produktivitet i denne perioden.

Bestemmelsen gjelder tilskudd til sommerjobb i offentlig eller privat virksomhet. Deltakeren ansettes i en midlertidig stilling med vanlige lønns- og arbeidsvilkår for å utføre ordinære arbeidsoppgaver.AI

Endret 23. april 2021 · i kraft 22. april 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 april 2021 nr. 1229.
§ 8-3

Personkrets

Tilskudd kan gis til arbeidsgivere som ansetter personer under 30 år som har problemer med å få sommerjobb uten tilskudd fra Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten må ha gjennomført en behovs- eller arbeidsevnevurdering, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a, før tilskudd til sommerjobb kan innvilges. Det er kun personer som har fått vurdert at de har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i jobb som kan få tiltaket sommerjobb.

Arbeidsgivere kan få tilskudd for å ansette personer under 30 år som har vanskeligheter med å få sommerjobb. Det kreves at Arbeids- og velferdsetaten har vurdert personens behov eller arbeidsevne, og at det er fastslått et behov for arbeidsrettet bistand.AI

Endret 23. april 2021 · i kraft 22. april 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 april 2021 nr. 1229.
§ 8-4

Varighet

Sommerjobb har en varighet på inntil fire uker per tiltaksdeltaker. Tiltaket kan gjennomføres innenfor perioden fra og med 1. juni til og med 31. august. Arbeids- og velferdsetaten kan helt unntaksvis godkjenne sommerjobb utenfor denne perioden hvis det foreligger særlige grunner for dette og vurderes som hensiktsmessig for deltakeren.

Sommerjobb kan vare i opptil fire uker per deltaker. Jobben skal normalt gjennomføres mellom 1. juni og 31. august, men det kan i spesielle tilfeller godkjennes andre tidspunkter.AI

Endret 23. april 2021 · i kraft 22. april 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 april 2021 nr. 1229.
§ 8-5

Planlegging og oppfølging

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten som angir tiltakets formål, tilskuddssats og varighet. Oppfølgingen fra Arbeids- og velferdsetaten skal tilpasses den enkelte tiltaksdeltakerens og virksomhetens behov. Det skal opprettes et kontaktpunkt i Arbeids- og velferdsetaten og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

Det skal lages en avtale mellom deltakeren, arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten om formål, varighet og tilskudd. Oppfølgingen skal tilpasses den enkelte og virksomheten, og det skal finnes faste kontaktpunkter for alle parter.AI

Endret 31. mai 2022 · i kraft 1. september 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 april 2021 nr. 1229, endret ved forskrift 27 mai 2022 nr. 932 (i kraft 1 sep 2022).
§ 8-6

Tilskudd til arbeidsgiver

Tilskudd til sommerjobb utbetales til arbeidsgiver og kan gis for inntil fire uker per tiltaksdeltaker. Tilskudd til sommerjobb gis i form av en fast prosentvis lønnsrefusjon, som utmåles på grunnlag av faktisk stillingsprosent. Refusjonsgrunnlaget består av utbetalt lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift av lønnen og feriepengene og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon. Med lønn forstås timelønn for arbeid utført i normalarbeidstiden, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan for stillingen. Arbeidsgivers overtidsbetaling og andre variable tillegg skal ikke med i refusjonsgrunnlaget. Tilskudd til sommerjobb dekker 50 prosent av refusjonsgrunnlaget for fire uker. For personer med nedsatt arbeidsevne dekker tilskuddet 75 prosent av refusjonsgrunnlaget for fire uker. Det gis ikke tilskudd til sommerjobb til virksomheter som har permitterte.

Arbeidsgiver kan få økonomisk støtte for å ansette personer i sommerjobb i inntil fire uker. Støtten beregnes som en prosentandel av lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonsinnskudd. Bedrifter med permitterte ansatte får ikke tilskudd.AI

Endret 23. april 2021 · i kraft 22. april 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 april 2021 nr. 1229.
§ 8-7

Støtte etter gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning

Tilskuddet skal gis innenfor de vilkår som følger av gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. forskrift 2. januar 2023 nr. 2 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3.

Tilskudd til sommerjobb skal gis i tråd med reglene for gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 29. mars 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 april 2021 nr. 1229, endret ved forskrift 29 mars 2026 nr. 541.

Se ogsåForskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3

Kapittel 9. Midlertidig lønnstilskudd

§ 9-1

Formål

Midlertidig lønnstilskudd skal bidra til at tiltaksdeltakere kan bli fast ansatt i ordinære virksomheter, og hindre utstøting av personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.

Midlertidig lønnstilskudd skal hjelpe personer til å få fast jobb i vanlige bedrifter. Ordningen skal forhindre at folk faller ut av arbeidslivet.AI

Endret 14. mai 2019 · i kraft 1. juli 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019).
§ 9-2

Innhold

Tiltaksdeltakeren ansettes i en offentlig eller privat virksomhet, i hel- eller deltidsstilling, og skal utføre ordinære arbeidsoppgaver. Lønnstilskuddet skal kompensere for arbeidstakerens lavere produktivitet i denne perioden.

En deltaker ansettes i en offentlig eller privat bedrift i en hel- eller deltidsstilling for å gjøre vanlige arbeidsoppgaver. Lønnstilskuddet skal dekke kostnaden ved at arbeidstakeren er mindre produktiv i denne perioden.AI

Endret 14. mai 2019 · i kraft 1. juli 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019).
§ 9-3

Personkrets

Midlertidig lønnstilskudd kan gis til arbeidsgivere som ansetter personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Lønnstilskudd kan også gis til arbeidsgivere som beholder arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne som står i fare for å falle ut av arbeidslivet etter tolv måneder med full eller gradert sykmelding. Arbeids- og velferdsetaten må gjennomføre en behovs- eller arbeidsevnevurdering før lønnstilskudd kan innvilges. Det er kun personer som har fått vurdert at de har et bistandsbehov for å komme i, eller beholde en, jobb som kan få midlertidig lønnstilskudd.

Midlertidig lønnstilskudd kan gis til arbeidsgivere som ansetter personer som har problemer med å få vanlig jobb, eller som beholder ansatte med nedsatt arbeidsevne. Det kreves en vurdering av behov eller arbeidsevne før tilskuddet kan gis.AI

Endret 14. mai 2019 · i kraft 1. juli 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019).
§ 9-4

Varighet

Varigheten på tilskuddet skal tilpasses tiltaksdeltakerens individuelle behov ut ifra dennes muligheter på arbeidsmarkedet. Lønnstilskudd kan gis i inntil ett år. For personer med nedsatt arbeidsevne kan det gis lønnstilskudd i inntil to år.

Lønnstilskudd gis i en periode som er tilpasset den enkeltes behov og muligheter på arbeidsmarkedet. Som hovedregel kan tilskuddet gis i inntil ett år, mens det for personer med nedsatt arbeidsevne kan gis i inntil to år.AI

Endret 14. mai 2019 · i kraft 1. juli 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019, tidligere § 9-6).
§ 9-5

Tilskudd til arbeidsgiver

Lønnstilskudd gis i form av en fast prosentvis lønnsrefusjon, som utmåles på grunnlag av faktisk stillingsprosent. Refusjonsgrunnlaget består av utbetalt lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift av lønnen og feriepengene og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon. Med lønn forstås timelønn eller månedslønn for arbeid utført i normalarbeidstiden, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan for stillingen. Arbeidsgivers overtidsbetaling og andre variable tillegg skal ikke med i refusjonsgrunnlaget. Lønnstilskuddet dekker 40 prosent av refusjonsgrunnlaget i inntil seks måneder, og deretter 30 prosent av refusjonsgrunnlaget. For personer med nedsatt arbeidsevne dekker lønnstilskuddet 60 prosent av refusjonsgrunnlaget i inntil tolv måneder, og deretter 50 prosent av refusjonsgrunnlaget.

Arbeidsgiver kan få dekket en del av lønnskostnadene for en ansatt gjennom et prosentvis tilskudd. Refusjonen beregnes ut fra faktisk stillingsprosent og inkluderer lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjon.AI

Endret 14. mai 2019 · i kraft 1. juli 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019, tidligere § 9-4).
§ 9-6

Planlegging og oppfølging

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten som angir tiltakets formål, tilskuddssats, varighet og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes. Oppfølgingen fra Arbeids- og velferdsetaten skal tilpasses den enkelte tiltaksdeltakerens og virksomhetens behov. Det kan ved behov også gis oppfølgingsbistand gjennom andre arbeidsmarkedstiltak. Det skal opprettes et kontaktpunkt i Arbeids- og velferdsetaten og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

Det skal skrives en avtale mellom deltakeren, arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten om formål, tilskudd, varighet og bistand. Oppfølgingen skal tilpasses behovet til deltakeren og bedriften. Det skal være faste kontaktpunkter for alle involverte.AI

Endret 31. mai 2022 · i kraft 1. september 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019, tidligere § 9-7), 27 mai 2022 nr. 932 (i kraft 1 sep 2022)
§ 9-7

Utvidet adgang til midlertidig ansettelse

Dersom det er behov for en særlig utprøving av arbeidsevnen, kan arbeidstakeren tilsettes midlertidig i hele eller deler av tiltaksperioden, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 2 bokstav d. Muligheten for fast ansettelse skal vurderes fortløpende

Arbeidstakere kan ansettes midlertidig dersom arbeidsevnen må utprøves spesielt i tiltaksperioden. Det skal jevnlig vurderes om den ansatte kan få fast jobb.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 29. mars 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019, tidligere § 9-8), 29 mars 2026 nr. 541.

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd

§ 9-8

Støtte etter gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning

Tilskuddet skal gis innenfor de vilkår som følger av gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. forskrift 2. januar 2023 nr. 2 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3.

Midlertidig lønnstilskudd skal gis i tråd med vilkårene i gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 29. mars 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 juni 2017 nr. 1084 (i kraft 1 juli 2017), 9 mai 2019 nr. 597 (i kraft 1 juli 2019, tidligere § 9-9), 29 mars 2026 nr. 541.

Se ogsåForskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3referert av 1 →

Kapittel 10. Varig lønnstilskudd

§ 10-1

Formål

Varig lønnstilskudd skal bidra til at tiltaksdeltakerne kan skaffe seg eller beholde ordinært arbeid, samt bidra til å motvirke overgang til uføretrygd.

Varig lønnstilskudd skal hjelpe personer med å få eller beholde en vanlig jobb. Ordningen skal også bidra til at færre går over til uføretrygd.AI

§ 10-2

Innhold

Tiltaksdeltakeren ansettes i en offentlig eller privat virksomhet, i hel- eller deltidsstilling, og skal utføre ordinære arbeidsoppgaver. Lønnstilskuddet skal kompensere for arbeidstakerens lavere produktivitet.

En person i et tiltak blir ansatt i en offentlig eller privat bedrift i en hel- eller deltidsstilling. Arbeidstakeren skal gjøre vanlige arbeidsoppgaver, og lønnstilskuddet skal dekke tapet ved at personen produserer mindre enn normalt.AI

§ 10-3

Personkrets

Tilskuddet gis til arbeidsgivere som ansetter personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne på ordinære lønns- og arbeidsvilkår, med sikte på et varig arbeidsforhold. Tilskuddet kan unntaksvis gis til arbeidsgivere som har ansatte med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne som står i fare for å falle ut av arbeidslivet etter tolv måneder med full eller gradert sykmelding. For personer som har en sykdomstilstand hvor arbeidsevnen gradvis vil svekkes, og hvor sykemelding ikke er påkrevd fordi dette ikke vil anses å ha betydning for bedring av helsetilstanden, kan det gjøres unntak fra kravet om tolv måneders forutgående sykemelding. Det forutsettes at vilkåret i § 10-5 første ledd er oppfylt.

Dette tilskuddet gis til arbeidsgivere som ansetter personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne i faste stillinger med vanlige vilkår. Det kan i visse tilfeller gis til ansatte som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.AI

Endret 8. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 5 nov 2017 nr. 1943 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåTiltaksforskriften § 10-5

§ 10-4

Krav til tiltaksdeltakeren

Det er et krav at arbeidstakeren har varig nedsatt arbeidsevne på grunn av helsemessige eller sosiale årsaker. Arbeidstakeren kan være innvilget gradert eller full uføretrygd. Arbeids- og velferdsetaten skal ha gjennomført en arbeidsevnevurdering før varig lønnstilskudd innvilges, hvor det skal være fastslått at tiltaksdeltakeren har varig nedsatt arbeidsevne og har behov for et varig tiltak, og hvor alternativet kan være overgang til uføretrygd. Tidsbegrensede tiltak, som midlertidig lønnstilskudd, og andre virkemidler skal være prøvd eller vurdert før varig lønnstilskudd kan innvilges.

For å få varig lønnstilskudd må arbeidstakeren ha varig nedsatt arbeidsevne på grunn av helse eller sosiale årsaker. Det kreves at det er gjennomført en arbeidsevnevurdering, og at andre tidsbegrensede tiltak er prøvd eller vurdert først.AI

§ 10-5

Krav til tiltaksarrangør

Når tilskuddet gis for en arbeidstaker som allerede er ansatt i virksomheten, skal arbeidsgivers plikt til tilrettelegging etter arbeidsmiljøloven § 4-6, være oppfylt. Opprettelse av arbeidsplasser med lønnstilskudd drøftes med tillitsvalgte i virksomheten der dette er mulig.

Arbeidsgiver må ha oppfylt plikten til tilrettelegging før lønnstilskudd kan gis til en ansatt. Opprettelse av slike arbeidsplasser skal drøftes med tillitsvalgte der dette er mulig.AI

Endret 8. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 4-6 første leddreferert av 1 →

§ 10-6

Tilskudd til arbeidsgiver

Lønnstilskudd gis i form av en prosentvis lønnsrefusjon. Refusjonsgrunnlaget består av utbetalt lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift av lønnen og feriepengene og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon. Med lønn forstås timelønn eller månedslønn for arbeid utført i normalarbeidstiden, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan for stillingen. Arbeidsgivers overtidsbetaling og variable tillegg skal ikke med i refusjonsgrunnlaget.

Arbeidsgiver kan få dekket en prosentandel av kostnadene ved å ha en ansatt. Refusjonen gjelder for lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonsinnskudd, men ikke for overtid eller variable tillegg.AI

§ 10-7

Tilskuddets størrelse

Ved vurdering av tilskuddets størrelse skal det legges vekt på arbeidstakerens arbeidsevne. Tilskuddet utmåles på grunnlag av faktisk stillingsandel. Varig lønnstilskudd kan maksimalt utgjøre 75 prosent av refusjonsgrunnlaget det første året, og 67 prosent av refusjonsgrunnlaget de påfølgende årene. Refusjonen kan ikke overstige fem ganger grunnbeløpet i folketrygden per år. Tilskuddet skal vurderes minst hvert halvår av Arbeids- og velferdsetaten i samarbeid med virksomheten. Ved bedring i arbeidsevnen eller når andre tiltak vurderes som mer hensiktsmessige, skal tilskuddet reduseres eller falle bort.

Størrelsen på varig lønnstilskudd bestemmes ut fra arbeidstakerens arbeidsevne og stillingsandel. Tilskuddet skal vurderes minst hvert halvår og kan reduseres eller bortfalles hvis arbeidsevnen bedres.AI

§ 10-8

Planlegging og oppfølgning

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten som angir ansettelsesforhold, oppfølgingsbehov, tilskuddssats, varighet og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes. Oppfølgingen fra Arbeids- og velferdsetaten skal tilpasses den enkelte tiltaksdeltakerens og virksomhetens behov. Det kan ved behov også gis oppfølgingsbistand gjennom andre arbeidsmarkedstiltak. Det skal opprettes et kontaktpunkt i Arbeids- og velferdsetaten og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

Det skal lages en avtale mellom deltakeren, arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten om ansettelse, tilskudd og oppfølging. Oppfølgingen skal tilpasses behovene til den enkelte og bedriften. Det skal være faste kontaktpunkter for alle parter.AI

Endret 31. mai 2022 · i kraft 1. september 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 mai 2022 nr. 932 (i kraft 1 sep 2022).
§ 10-9

Utvidet adgang til midlertidig ansettelse

Dersom det er behov for en særlig utprøving av arbeidsevnen, kan arbeidstakeren tilsettes midlertidig i inntil ett år, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 2 bokstav d. Muligheten for fast ansettelse skal vurderes fortløpende.

Arbeidstakere kan ansettes midlertidig i inntil ett år hvis arbeidsevnen må utprøves spesielt. Det skal gjøres løpende vurderinger av om ansettelsen kan bli fast.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 29. mars 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 mars 2026 nr. 541.

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 14-9 første leddreferert av 1 →

§ 10-10

Støtte etter gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning

Tilskuddet skal gis innenfor de vilkår som følger av gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. forskrift 2. januar 2023 nr. 2 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3.

Tilskuddet skal gis i tråd med reglene i gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 29. mars 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 aug 2017 nr. 1322 (i kraft 1 jan 2018), 29 mars 2026 nr. 541.

Se ogsåForskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3

Kapittel 11. Inkluderingstilskudd

§ 11-1

Formål

Inkluderingstilskuddet skal kompensere for tilleggskostnader virksomheter i ordinært arbeidsliv har i forbindelse med tilrettelegging av en arbeidsplass for personer med behov for arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten.

Inkluderingstilskuddet er en økonomisk støtte til bedrifter som har ekstra utgifter til tilrettelegging. Støtten gjelder når arbeidstakeren har behov for arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten.AI

§ 11-2

Personkrets

Inkluderingstilskuddet kan gis til virksomheter som tilbyr en arbeidsplass til tiltaksdeltakere på følgende tiltak: a) avklaring, jf. kap. 2, b) arbeidstrening, jf. kap. 3, c) oppfølging, jf. kap. 4, d) mentor, jf. kap. 5, e) kortvarig arbeidsrettede kurs (arbeidsmarkedskurs), jf. § 7-2 bokstav a, f) funksjonsassistanse, jf. kap. 6, g) tilskudd til sommerjobb, jf. kap. 8, h) midlertidig lønnstilskudd, jf. kap. 9, i) varig lønnstilskudd, jf. kap. 10, j) arbeidsrettet rehabilitering, jf. kap. 12, k) arbeidsforberedende trening jf. kap. 13 eller l) varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv eller ved hospitering i ordinær virksomhet, jf. kap. 14. Tilskuddet kan også gis til virksomheter som ansetter personer som har et særskilt tilretteleggingsbehov i den konkrete jobben. Tilskuddet kan også gis til virksomheter som inngår i forskriftsfestede forsøk i ordinært arbeidsliv i regi av Arbeids- og velferdsetaten.

Inkluderingstilskudd kan gis til virksomheter som tilbyr arbeidsplass til personer på ulike arbeidsmarkedstiltak. Tilskuddet kan også gis ved ansettelse av personer med særskilt tilretteleggingsbehov eller ved deltakelse i visse forsøk i arbeidslivet.AI

Endret 30. desember 2025 · i kraft 1. september 2026
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016), 5 nov 2017 nr. 1943 (i kraft 1 jan 2018), 23 feb 2021 nr. 556, 22 april 2021 nr. 1229, 27 mai 2022 nr. 932 (i kraft 1 sep 2022). Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).

Se ogsåTiltaksforskriften § 7-2referert av 1 →

§ 11-3

Tilskudd til virksomheten

Tilskuddet dekker bare utgifter som kommer i tillegg til de utgifter som virksomheten normalt vil ha i forbindelse med ansettelser. Tilskuddet kan dekke tilleggsutgifter knyttet til a) nødvendig vurdering av personens funksjonsevne eller tilretteleggingsbehov på den konkrete arbeidsplassen, b) opprettelse av ekstra tiltaksplass, for eksempel kontormøbler, c) personlig utstyr som arbeidstøy, vernesko, databriller o.l. knyttet til arbeidet, d) nødvendige gjenstander og arbeidshjelpemidler personen trenger for å utføre arbeidet og tilpasninger som ikke kan dekkes etter folketrygdlovens § 10-5, e) merkostnader til å kjøpe og installere programvare som skal brukes av personen, herunder teknologisk utstyr eller teknologiske hjelpemidler, f) nødvendige merutgifter til forsikring, lisenser, sertifisering o.l. knyttet til arbeidet, og g) ekstern opplæring for å kunne utføre arbeidet i virksomheten. Tilskudd kan ikke gis dersom de samme utgiftene dekkes i forbindelse med deltakelse i tiltak som nevnt i § 11-2.

Virksomheter kan få tilskudd til ekstrautgifter som oppstår ved ansettelser. Dette gjelder kostnader utover det bedriften normalt har, slik som spesielt utstyr, opplæring eller tilrettelegging.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 10-5Tiltaksforskriften § 11-2

§ 11-4

Tilskuddets størrelse

Tilskuddet for den enkelte personen skal dekke virksomhetens faktiske dokumenterte utgifter opp til en maksimalsats fastsatt av departementet.

Tilskuddet skal dekke virksomhetens faktiske og dokumenterte utgifter. Det er en øvre grense for hvor mye man kan få, fastsatt av departementet.AI

§ 11-5

Forholdet til andre ytelser

Det gis ikke tilskudd etter dette kapittelet hvis utgiftene dekkes gjennom andre tilskuddsordninger.

Man kan ikke få inkluderingstilskudd dersom de samme utgiftene allerede blir betalt gjennom andre tilskuddsordninger.AI

§ 11-6

Planlegging og oppfølging

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, tiltaksarrangøren og Arbeids- og velferdsetaten som avklarer hvilke kostnader tilskuddet skal dekke og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes. Oppfølgingen fra Arbeids- og velferdsetaten skal tilpasses den enkelte tiltaksdeltakerens og virksomhetens behov. Det skal opprettes et kontaktpunkt i Arbeids- og velferdsetaten og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

Det skal lages en avtale mellom deltaker, arrangør og Arbeids- og velferdsetaten om hva tilskuddet skal dekke og hvilken bistand som skal brukes. Oppfølgingen skal tilpasses behovet til deltakeren og virksomheten, og det skal finnes kontaktpunkter for partene.AI

Endret 31. mai 2022 · i kraft 1. september 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 mai 2022 nr. 932 (i kraft 1 sep 2022)
§ 11-7

Støtte etter gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning

Tilskuddet skal gis innenfor de vilkår som følger av gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. forskrift 2. januar 2023 nr. 2 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3.

Tilskuddet skal gis i tråd med reglene i gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 29. mars 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 27 mai 2022 nr. 932 (i kraft 1 sep 2022, tidligere § 11-6), 29 mars 2026 nr. 541.

Se ogsåForskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3

Kapittel 12. Arbeidsrettet rehabilitering

§ 12-1

Formål

Arbeidsrettet rehabilitering skal bidra til å styrke tiltaksdeltakerens arbeidsevne og bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer som kan være til hinder for deltakelse i arbeidslivet.

Arbeidsrettet rehabilitering skal hjelpe deltakere med å styrke arbeidsevnen sin. Målet er at man skal mestre helseproblemer og sosiale utfordringer som gjør det vanskelig å delta i arbeidslivet.AI

§ 12-2

Innhold

Arbeidsrettet rehabilitering kan inneholde arbeidsforberedende trening, arbeidsutprøving, kontakt med arbeidslivet, generell opptrening, funksjonsfremmende trening, opplæring, motivasjon, trening i sosial mestring, livsstilsveiledning eller en kombinasjon av disse elementene.

Arbeidsrettet rehabilitering kan bestå av ulike tiltak for å hjelpe personer tilbake i jobb. Dette kan inkludere alt fra trening og opplæring til livsstilsveiledning og sosial mestring, enten alene eller i kombinasjon.AI

§ 12-3

Personkrets

Arbeidsrettet rehabilitering kan tilbys sykmeldte arbeidstakere og personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt slik at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid.

Arbeidsrettet rehabilitering er et tilbud til arbeidstakere som er sykmeldte. Det kan også tilbys personer som har fått nedsatt arbeidsevne slik at de ikke får tak i eller beholder en jobb.AI

§ 12-4

Varighet

Varigheten skal tilpasses tiltaksdeltakerens individuelle behov. Arbeidsrettet rehabilitering kan vare i inntil tolv uker.

Arbeidsrettet rehabilitering skal vare i en tid som passer for den enkelte deltaker. Tiltaket kan vare i opptil tolv uker.AI

§ 12-5

Krav til tiltaksarrangør

En tiltaksarrangør skal i samråd med tiltaksdeltakere med arbeidsforhold ha kontakt med arbeidsgiveren for å sikre at tiltaket blir best mulig tilpasset. Tiltaksarrangøren skal, senest når arbeidsrettet rehabilitering avsluttes, gi en skriftlig rapport over gjennomføringen av tiltaket og gjøre rede for resultatet av rehabiliteringstiltaket.

En tiltaksarrangør skal samarbeide med deltakeren og arbeidsgiveren for at tiltaket skal bli best mulig tilpasset. Når rehabiliteringen er ferdig, skal arrangøren skrive en rapport om hvordan det gikk og hva resultatet ble.AI

§ 12-6

Anskaffelse

Anskaffelse av arbeidsrettet rehabilitering skal skje i overensstemmelse med regelverk fastsatt i eller i medhold av lov om offentlige anskaffelser.

Kjøp av arbeidsrettet rehabilitering skal følge reglene for offentlige anskaffelser.AI

Kapittel 13. Arbeidsforberedende trening

§ 13-1

Formål

Arbeidsforberedende trening skal bidra til å prøve ut den enkeltes arbeidsevne og til å styrke mulighetene for å få og beholde ordinært arbeid.

Arbeidsforberedende trening skal bidra til at man kan teste arbeidsevnen sin. Målet er å øke sjansene for å få og beholde en vanlig jobb.AI

Endret 28. august 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016), endret ved forskrift 26 aug 2025 nr. 1727 (i kraft 1 jan 2026).
§ 13-2

Innhold

Arbeidsforberedende trening skal gi arbeidsutprøving og kvalifisering i tilrettelagt arbeidsmiljø og i ordinært arbeidsliv. Arbeidsforberedende trening kan inneholde: a) kartlegging av ressurser og karriereveiledning, b) utprøving av arbeidsevne og arbeidstrening i et tilrettelagt arbeidsmiljø, c) individuelt tilpasset opplæring og utdanning som gir formell kompetanse eller med sikte på å oppnå formell kompetanse, d) bistand til å finne passende arbeidstrening i ordinære virksomheter med sikte på ansettelse i ordinært arbeidsliv, e) oppfølging under arbeidstrening i ordinært arbeidsliv og etter ansettelse, og f) oppfølging av tiltaksdeltakere som inngår lærekontrakt eller opplæringskontrakt i ordinært arbeidsliv Tiltaksarrangøren skal utarbeide en plan for den enkelte deltaker. Planen skal blant annet inneholde en beskrivelse av deltakers målsettinger og aktiviteter for å nå disse, samt en beskrivelse av hvilken oppfølging og tilrettelegging deltaker har behov for. Planen skal endres ved behov. For å sikre framdrift i tiltaket skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere status og progresjon for den enkelte deltaker hver tredje måned. Ved avslutning av tiltaket skal tiltaksarrangør utarbeide en sluttrapport som blant annet skal inneholde en beskrivelse av tiltaksløpet og deltakers ressurser og muligheter på arbeidsmarkedet ved endt tiltak.

Arbeidsforberedende trening skal gi utprøving og kvalifisering i både tilrettelagte miljøer og i ordinært arbeidsliv. Tiltaket innebærer individuell planlegging, oppfølging og utdanning for å hjelpe deltakeren i jobb. Det skal gjøres jevnlige vurderinger av fremdrift og skrives en sluttrapport.AI

Endret 28. august 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016), endret ved forskrift 26 aug 2025 nr. 1727 (i kraft 1 jan 2026, endring endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1825).
§ 13-3

Personkrets

Arbeidsforberedende trening kan tilbys personer med sammensatte bistandsbehov som har fått sin arbeidsevne nedsatt og som har særlig usikre yrkesmessige forutsetninger.

Arbeidsforberedende trening er et tilbud til personer som har nedsatt arbeidsevne og sammensatte behov for bistand. Det gjelder personer med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger.AI

Endret 16. juni 2016 · i kraft 1. oktober 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016).
§ 13-4

Varighet

Varigheten skal tilpasses tiltaksdeltakerens individuelle behov. Tiltaket kan vare i inntil ett år, med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år. Tiltaksdeltakere som gjennomfører opplæring og utdanning som gir formell kompetanse eller med sikte på formell kompetanse, kan få forlenget varigheten med ytterligere ett år. Arbeids- og velferdsetaten fastsetter varighet for oppfølging etter ansettelse.

Arbeidsforberedende trening skal vare så lenge deltakeren har behov for det. Tiltaket kan vare i opptil ett år, med mulighet for forlengelse i ytterligere ett eller to år under visse vilkår.AI

Endret 28. august 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016), endret ved forskrift 26 aug 2025 nr. 1727 (i kraft 1 jan 2026).
§ 13-5

Ansettelsesforhold

Tiltaksdeltakerne skal ikke være ansatt i virksomheten som arrangerer arbeidsforberedende trening etter § 13-6.

Personer som deltar i arbeidsforberedende trening skal ikke være ansatt hos den virksomheten som arrangerer treningen.AI

Endret 28. august 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016), endret ved forskrift 26 aug 2025 nr. 1727 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåTiltaksforskriften § 13-6

§ 13-6

Krav til virksomheter som skal arrangere arbeidsforberedende trening (tiltaksarrangør)

Virksomheten skal være organisert som et aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet. Arbeids- og velferdsetaten kan godta annen organisering dersom det anses hensiktsmessig ut fra hensynet til gjennomføringen av tiltaket i det enkelte tilfellet. For å bli godkjent som tiltaksarrangør må virksomheten i tillegg oppfylle følgende krav: a) virksomheten skal ha arbeidsforberedende trening og/eller varig tilrettelagt arbeid som sitt virksomhetsområde, b) overskudd skal forbli i virksomheten og komme arbeidsinkluderingsarbeidet og deltakerne til gode, c) det skal ikke utbetales utbytte, og d) virksomheten kan ikke eie eller kontrollere annen forretningsvirksomhet. Begrensningen gjelder ikke etablering og drift av salgsvirksomhet for å fremme omsetning av bedriftens produkter. Arbeids- og velferdsetaten kan etter en konkret vurdering godkjenne at virksomheten i tillegg til arbeidsforberedende trening og/eller varig tilrettelagt arbeid etter bokstav a, driver andre virksomhetsområder med lignende innhold for samme målgruppe. Ideelle organisasjoner som har som sitt virksomhetsområde å drive sosiale aktiviteter for vanskeligstilte personer, kan godkjennes som tiltaksarrangør. Vilkårene i annet ledd bokstav b til d gjelder tilsvarende for disse.

Bestemmelsen setter krav til hvilke virksomheter som kan arrangere arbeidsforberedende trening. De fleste må være aksjeselskaper med kommunal eller fylkeskommunal majoritet, eller være ideelle organisasjoner.AI

Endret 28. august 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016), endret ved forskrifter 5 juli 2017 nr. 1159, 26 aug 2025 nr. 1727 (i kraft 1 jan 2026, endring endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1825).

referert av 1 →

§ 13-7

Tilskudd til tiltaksarrangør

Tiltaksarrangør mottar statlig tilskudd. Tilskuddet utgjør en fast, månedlig sats per godkjent tiltaksplass. Satsen fastsettes av departementet. Tilskuddssatsen kan reduseres ved deltakelse på deltid. Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter reduserte satser. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis på bakgrunn av faktisk benyttede tiltaksplasser.

Tiltaksarrangører får et fast månedlig statlig tilskudd for hver godkjent plass. Beløpet kan bli lavere ved deltid, og pengene utbetales etter at plassene faktisk er brukt.AI

Endret 28. august 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016), endret ved forskrift 26 aug 2025 nr. 1727 (i kraft 1 jan 2026).
§ 13-8

Tilskudd til opprettelse av nye tiltaksplasser

Det kan gis tilskudd til dekning av utgifter til bygging, installering eller utvidelse av virksomheten ved opprettelse av nye tiltaksplasser innen arbeidsforberedende trening. Tilskudd gis på grunnlag av faktiske utgifter inntil fastsatt maksimalsats, og utbetales inntil seks måneder før oppstart eller utvidelsen av tiltaket.

Det kan gis økonomisk støtte til utgifter ved bygging, installering eller utvidelse av virksomheter som oppretter nye plasser for arbeidsforberedende trening. Tilskuddet dekker faktiske utgifter opp til en bestemt maksimalsats.AI

Endret 28. august 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016), endret ved forskrift 26 aug 2025 nr. 1727 (i kraft 1 jan 2026).
§ 13-9

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 14. Varig tilrettelagt arbeid

§ 14-1

Formål

Varig tilrettelagt arbeid skal gi tiltaksdeltakeren arbeid som bidrar til å utvikle ressurser hos tiltaksdeltakeren gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver.

Varig tilrettelagt arbeid skal hjelpe deltakere med å utvikle egne ressurser. Dette skjer gjennom kvalifisering og arbeidsoppgaver som er tilrettelagte.AI

Endret 30. desember 2025 · i kraft 1. september 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).
§ 14-2

Innhold

Varig tilrettelagt arbeid skal tilby personer arbeid i en virksomhet som oppfyller kravene i § 14-5, med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes arbeidsevne. Varig tilrettelagt arbeid kan også tilbys som enkeltplasser i ordinære virksomheter.

Varig tilrettelagt arbeid innebærer at personer får arbeid i en virksomhet med oppgaver som er tilpasset deres arbeidsevne. Dette kan foregå i egne tilrettelagte virksomheter eller som enkeltplasser i ordinære bedrifter.AI

Endret 30. desember 2025 · i kraft 1. september 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).

Se ogsåTiltaksforskriften § 14-5

§ 14-3

Personkrets

Tiltaket er rettet mot personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd etter folketrygdloven, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Andre arbeidsmarkedstiltak skal være vurdert og funnet å være uaktuelle.

Dette tiltaket er for personer som får eller snart skal få uføretrygd. De må ha behov for tett oppfølging og spesiell tilrettelegging. Andre tiltak i arbeidsmarkedet må være vurdert og funnet uaktuelle først.AI

§ 14-4

Varighet

Tiltaket er ikke tidsbegrenset. Det skal likevel jevnlig vurderes om det kan være aktuelt med overføring til andre arbeidsmarkedstiltak, utdanning eller formidling til ordinært arbeid.

Tiltaket for varig tilrettelagt arbeid har ingen fast sluttdato. Det skal likevel regelmessig vurderes om personen kan flyttes til andre tiltak, utdanning eller vanlig jobb.AI

§ 14-5

Krav til virksomheter som skal arrangere varig tilrettelagt arbeid (tiltaksarrangør)

Virksomheten skal være organisert som et aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet. Arbeids- og velferdsetaten kan godta annen organisering dersom det anses hensiktsmessig ut fra hensynet til gjennomføringen av tiltaket i det enkelte tilfellet. For å bli godkjent som tiltaksarrangør må virksomheten i tillegg oppfylle følgende krav: a) virksomheten skal ha arbeidsforberedende trening og/eller varig tilrettelagt arbeid som sitt virksomhetsområde b) overskudd skal forbli i virksomheten og komme arbeidsinkluderingsarbeidet og deltakerne til gode, c) det skal ikke utbetales utbytte, og d) virksomheten kan ikke eie eller kontrollere annen forretningsvirksomhet. Begrensningen gjelder ikke etablering og drift av salgsvirksomhet for å fremme omsetning av bedriftens produkter. Arbeids- og velferdsetaten kan etter en konkret vurdering godkjenne at virksomheten i tillegg til arbeidsforberedende trening og/eller varig tilrettelagt arbeid etter bokstav a, driver andre virksomhetsområder med lignende innhold for samme målgruppe. Ideelle organisasjoner som har som sitt virksomhetsområde å drive sosiale aktiviteter for vanskeligstilte personer, kan godkjennes som tiltaksarrangør. Vilkårene i annet ledd bokstav b til d gjelder tilsvarende for disse.

En virksomhet som skal arrangere varig tilrettelagt arbeid må normalt være et aksjeselskap med kommunal eller fylkeskommunal majoritet. Virksomheten må ha dette som sitt hovedområde, og alt overskudd skal gå tilbake til inkludering og deltakerne.AI

Endret 30. desember 2025 · i kraft 1. september 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 5 juli 2017 nr. 1159, 18 des 2025 nr. 2693 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 2 →

§ 14-6

Annen virksomhet

Virksomheten kan være tiltaksarrangør for andre tiltak enn varig tilrettelagt arbeid. Virksomheten kan tilby arbeidsmarkedstjenester til andre enn Arbeids- og velferdsetaten, dersom dette ikke går ut over de tjenestene bedriften er forpliktet til å levere til Arbeids- og velferdsetaten.

En virksomhet som tilbyr varig tilrettelagt arbeid, kan også være tiltaksarrangør for andre typer tiltak. Bedriften kan selge arbeidsmarkedstjenester til andre kunder, så lenge dette ikke går ut over oppgavene de har til Arbeids- og velferdsetaten.AI

Endret 30. desember 2025 · i kraft 1. september 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).
§ 14-7

Ansettelsesforhold

Tiltaksdeltakeren skal være fast ansatt i virksomheten. Arbeidstakeren mottar uførepensjon, og det er derfor ikke krav til at det skal utbetales lønn. Dette er likevel ikke til hinder for at det i en tariffavtale, arbeidsavtalen eller annen avtale kan avtales at det skal utbetales en bonuslønn.

En person i varig tilrettelagt arbeid skal være fast ansatt i bedriften. Det er ikke krav om lønn siden personen får uførepensjon, men det kan avtales utbetaling av bonuslønn.AI

Endret 30. desember 2025 · i kraft 1. september 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).

referert av 1 →

§ 14-8

Tilskudd til tiltaksarrangør

Tiltaksarrangør mottar statlig tilskudd. Tilskuddet utgjør en fast, månedlig sats per godkjent tiltaksplass. Satsen fastsettes av departementet. Tiltaksarrangøren mottar i tillegg kommunalt tilskudd som skal utgjøre minst 25 prosent av det statlige tilskuddet. Tilskuddet betales av deltakerens bostedskommune i henhold til lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Tilskudd til deltakelse i landsdekkende tilbud betales av deltakerens bostedskommune ved innsøking til tiltaket. Arbeids- og velferdsetaten godkjenner hva som regnes som landsdekkende tilbud.

Tiltaksarrangører får månedlig tilskudd fra staten per godkjent tiltaksplass. I tillegg skal deltakerens bostedskommune betale et tilleggstilskudd.AI

Endret 16. juni 2016 · i kraft 1. oktober 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016).

referert av 1 →

§ 14-9

Tilskudd ved opprettelse av nye tiltaksplasser

Det kan gis tilskudd til dekning av utgifter til bygging, installering eller utvidelse av virksomheten ved opprettelse av nye tiltaksplasser innen varig tilrettelagt arbeid i forhåndsgodkjent virksomhet. Tilskudd gis på grunnlag av faktiske utgifter inntil fastsatt maksimalsats, og utbetales inntil seks måneder før oppstart eller utvidelsen av tiltaket.

Det kan gis støtte til utgifter for å bygge, installere eller utvide virksomheter som oppretter nye plasser for varig tilrettelagt arbeid. Støtten gis til faktiske utgifter opp til en maksimalsats og kan utbetales før oppstart.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 29. mars 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 jan 2016 nr. 57 (i kraft 1 jan 2016), 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016), 18 des 2025 nr. 2693 (i kraft 1 jan 2026).
§ 14-10

Hospitering i ordinært arbeidsliv for deltakere i forhåndsgodkjent virksomhet

Tiltaksdeltakere i forhåndsgodkjent virksomhet, jf. § 14-5, kan hospitere i ordinære virksomheter. Formålet med hospiteringen skal være å bidra til å opprettholde og utvikle ressurser hos tiltaksdeltakeren. Hospiteringen skal være basert på tiltaksdeltakerens ønsker og behov. Hospiteringen kan utgjøre 50 prosent eller mindre av tiltaksdeltakerens samlede avtalte arbeidstid i løpet av en åtteukersperiode. Det kan gjøres unntak fra tidsbegrensningen etter første punktum for en periode på inntil seks måneder i forbindelse med en vurdering av om tiltaksdeltaker skal gis fast ansettelse i hospiteringsvirksomheten. I hospiteringsperioden skal tiltaksdeltakeren fortsatt være ansatt i den forhåndsgodkjente virksomheten. Den forhåndsgodkjente virksomheten beholder full tilskuddssats og har ansvar for oppfølging av og tilrettelegging for tiltaksdeltakeren under hospiteringsoppholdet.

Personer i forhåndsgodkjent virksomhet kan hospitere i ordinære bedrifter for å utvikle egne ressurser. Dette skal skje basert på deltakerens egne ønsker og behov.AI

Endret 18. mai 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 mai 2022 nr. 855 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåTiltaksforskriften § 14-5

§ 14-10a

Krav om skriftlig trepartsavtale om hospitering

Det skal inngås en skriftlig avtale om hospitering mellom den forhåndsgodkjente virksomheten, hospiteringsvirksomheten og tiltaksdeltakeren. Avtalen skal inngås før hospiteringsoppholdet starter. NAV-kontoret skal informeres om innholdet i avtalen før inngåelse. Avtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning for hospiteringsoppholdet, herunder: a) om hospiteringsperioden skal være løpende eller ha tidsbegrensning, b) en beskrivelse av tiltaksdeltakerens arbeid i hospiteringsvirksomheten, c) arbeidstid og pauser i hospiteringsvirksomheten, d) eventuell bonuslønn, jf. § 14-7 andre ledd, e) hospiteringsvirksomhetens tilretteleggings- og opplæringsansvar, f) omfanget av den forhåndsgodkjente virksomhetens oppfølgingsansvar, g) instruksjonsmyndighet, h) HMS-ansvar, i) forsikringsordning, j) partenes oppsigelsesadgang og -frister, og k) tidspunkt for revidering av avtalen.

Det kreves en skriftlig avtale mellom den godkjente virksomheten, bedriften hvor man hospiterer og deltakeren før oppholdet starter. NAV-kontoret skal få beskjed om innholdet før avtalen signeres. Avtalen skal inneholde viktige detaljer om oppholdet og ansvarsfordelingen.AI

Endret 18. mai 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 mai 2022 nr. 855 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåTiltaksforskriften § 14-7

§ 14-11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 14A. Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet

§ 14A-1

Formål

Denne bestemmelsen fastslår formålet med varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).
§ 14A-2

Innhold

Denne bestemmelsen handler om innholdet i tiltaket varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).
§ 14A-3

Personkrets

Bestemmelsen definerer hvem som faller inn under ordningen for varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).
§ 14A-4

Varighet

Bestemmelsen omhandler varigheten av varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).
§ 14A-5

Ansettelsesforhold

Bestemmelsen omhandler ansettelsesforhold ved varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).
§ 14A-6

Krav til tilbydere av forsterket oppfølging

Denne bestemmelsen fastsetter hvilke krav som stilles til de som leverer forsterket oppfølging ved varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).
§ 14A-7

Tilskudd til virksomhet som tilbyr oppfølging

Virksomheter som tilbyr oppfølging i forbindelse med varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet, kan få tilskudd.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).
§ 14A-8

Krav om skriftlig avtale om den forsterkede oppfølgingen

Det kreves en skriftlig avtale for forsterket oppfølging ved varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 18 des 2025 nr. 2918 (i kraft 1 sep 2026).

Kapittel 15. Ikrafttredelse og overgangsregler

§ 15-1

Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves -) forskrift 12. desember 2011 nr. 1362 om forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne -) forskrift 3. mai 2007 nr. 495 om forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2016. Samtidig ble to tidligere forskrifter om tilretteleggingstilskudd og lønnstilskudd opphevet.AI

§ 15-2

Overgangsperiode for igangsatte tiltaksplasser i arbeidstrening i ordinær virksomhet

Avtaler om arbeidstrening jf. kapittel 4 i forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv., slik det lød før 1. januar 2016, kan videreføres på de vilkår og etter de satser som gjaldt per 31. desember 2015, dersom avtalen er inngått før 1. januar 2016 og vedtaket har virkningstidspunkt før denne datoen. Dersom det i konkrete tilfeller er aktuelt å forlenge tiltaksperioden, gjelder bestemmelsene som følger av kapittel 3 i denne forskriften.

Avtaler om arbeidstrening i ordinær virksomhet inngått før 1. januar 2016 kan fortsette med gamle vilkår og satser. Hvis tiltaksperioden skal forlenges, gjelder reglene i kapittel 3 i denne forskriften.AI

referert av 1 →

§ 15-3

Overgangsperiode for avvikling av tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift og forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd

Tiltaksarrangører som før 1. januar 2016 har inngått avtale med Arbeids- og velferdsetaten om tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrifter, jf. forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv., kan få videreført avtalen etter de avtalevilkår og det regelverket som gjaldt før 1. januar 2016, når Arbeids- og velferdsetaten finner det hensiktsmessig på bakgrunn av de gjeldende avtalevilkårene mellom tiltaksdeltaker og tiltaksarrangør. Videreføring kan likevel ikke skje ut over 31. desember 2017. Avtaler om lønnstilskudd etter forskrift 3. mai 2007 nr. 495 om forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd, kan videreføres på de vilkår som gjaldt før 1. januar 2016. Videreføring kan likevel ikke skje ut over 31. desember 2017.

Visse avtaler om tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrifter og tidsubestemt lønnstilskudd inngått før 1. januar 2016 kunne videreføres på gamle vilkår. Slike avtaler kunne likevel ikke vare utover 31. desember 2017.AI

referert av 1 →

§ 15-4

Overgangsregler som følge av avvikling av tilskudd til teknisk tilrettelegging

Arrangører av tiltak som er nevnt i § 15-2 og § 15-3, som før 1. januar 2016 har fått innvilget tilskudd til teknisk tilrettelegging etter reglene i kapittel 12B i forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv., kan beholde tilskuddet ut vedtaksperioden. Arrangører av tiltak som er nevnt i § 15-6, som før 1. oktober 2016 har fått innvilget tilskudd til teknisk tilrettelegging etter reglene i kapittel 12B i forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv., kan beholde tilskuddet ut vedtaksperioden.

Arrangører av visse tiltak som fikk tilskudd til teknisk tilrettelegging før bestemte datoer, kan beholde dette tilskuddet ut den perioden som ble bestemt i vedtaket.AI

Endret 16. juni 2016 · i kraft 1. oktober 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016).

Se ogsåTiltaksforskriften § 15-2Tiltaksforskriften § 15-3Tiltaksforskriften § 15-6

§ 15-5

Overgangsregler i forbindelse med avvikling av forsøksordning med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne

Tilretteleggingstilskudd etter forskrift 12. desember 2011 nr. 1362 om forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, som er vedtatt før 1. januar 2016, kan gis så lenge det er nødvendig og hensiktsmessig for den enkelte, på de vilkår og etter de satser som gjaldt per 31. desember 2015, dersom vedtaket har virkningstidspunkt før 1. januar 2016.

Tilretteleggingstilskudd vedtatt før 1. januar 2016 kan fortsette så lenge det er nødvendig og hensiktsmessig for den enkelte. De samme vilkårene og satsene som gjaldt per 31. desember 2015 skal brukes.AI

§ 15-6

Overgangsperiode for avvikling av kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og arbeidspraksis i skjermet virksomhet

Tiltaksarrangører som før 1. oktober 2016 har inngått avtale med Arbeids- og velferdsetaten om kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrifter, jf. kapittel 10 i forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv. slik det lød fra 1. januar 2016, kan få videreført avtalen etter de avtalevilkår og det regelverket som gjaldt før 1. oktober 2016, når Arbeids- og velferdsetaten finner det hensiktsmessig på bakgrunn av de gjeldende avtalevilkårene mellom tiltaksdeltaker og tiltaksarrangør. Videreføring kan forlenges fram til deltakerne avslutter tiltaket. Etter 31. desember 2017 kan det ikke tas inn nye deltakere i tiltaket. Tiltaksarrangører som før 1. oktober 2016 har inngått avtale med Arbeids- og velferdsetaten om arbeidspraksis i skjermet virksomhet, jf. forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv. kapittel 4, kan få videreført avtalen etter de avtalevilkår og det regelverket som gjaldt før 1. oktober 2016 når Arbeids- og velferdsetaten finner det hensiktsmessig på bakgrunn av de gjeldende avtalevilkårene mellom tiltaksdeltaker og tiltaksarrangør. Videreføring kan likevel ikke skje ut over 31. desember 2017.

Bestemmelsen regulerer hvordan gamle avtaler om kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrifter og arbeidspraksis i skjermet virksomhet kan fortsette. Enkelte avtaler kan videreføres etter gamle regler hvis det anses som hensiktsmessig.AI

Endret 16. juni 2016 · i kraft 1. oktober 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juni 2016 nr. 653 (i kraft 1 okt 2016).

referert av 1 →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med arbeidsmarkedstiltakene?

Hensikten med arbeidsmarkedstiltakene er å hjelpe deltakere med å få eller beholde en jobb. Forskriften bestemmer hvilke vilkår som gjelder for de ulike tiltakene.

Åpne § 1-1
Hva betyr det å være en tiltaksdeltaker?

Denne bestemmelsen forklarer hvem som regnes som tiltaksdeltakere, tiltaksarrangører og arbeidstakere i denne forskriften.

Åpne § 1-2
Hvor gammel må man være for å delta i tiltak?

Tiltak skal hjelpe personen med å få eller beholde jobb og tilpasses den enkeltes muligheter. Deltakerne må som hovedregel være over 16 år. Tiltaket skal avsluttes hvis man får tilbud om passende jobb eller andre tiltak.

Åpne § 1-3
Kan tiltak gjennomføres på transportmidler som krysser landegrenser jevnlig?

Arbeidsmarkedstiltak kan gjennomføres på skip og fartøy som er registrert i Norge, selv om de befinner seg i utlandet. Det samme gjelder for andre norskregistrerte transportmidler som krysser landegrensene jevnlig. Slike tiltak kan organiseres som døgntilbud.

Åpne § 1-3a
Blir lengden på tiltaket bestemt ut fra mine behov?

Hvor lenge et arbeidsmarkedstiltak varer og hvor omfattende det er, skal tilpasses behovene til den enkelte deltaker. Dette må skje innenfor rammene som gjelder for det spesifikke tiltaket.

Åpne § 1-4
Hvem bestemmer hvem som får tilbud om tiltak?

Arbeids- og velferdsetaten avgjør hvem som får tilbud om tiltak og tilskudd. Dette skjer etter regler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, som også bestemmer hvem som skal anvise og betale ut ytelsene.

Åpne § 1-5
Kan tiltaksplasser brukes til å erstatte vanlige ansatte?

Tiltaksplasser skal ikke erstatte vanlige ansatte eller skape urettferdig konkurranse. Arrangører må ha ryddig økonomisk styring og skille mellom ulike tiltak og drift. Det er i utgangspunktet ikke lov å få tilskudd for egne familiemedlemmer.

Åpne § 1-6
Gjelder arbeidsmiljøloven for personer i tiltak med lønnstilskudd?

Personer i visse tiltak med lønnstilskudd eller tilrettelagt arbeid regnes som arbeidstakere etter loven. Andre som deltar i arbeidsmarkedstiltak har også rett til beskyttelse fra arbeidsmiljøloven, skipsarbeidsloven eller skipssikkerhetsloven, avhengig av situasjonen.

Åpne § 1-7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

    • 30. desember 2025i kraft 1. september 2026Endr. i tiltaksforskriften7 §§ endret: § 1-7, § 11-2, § 14-1, § 14-2, § 14-5, § 14-6, § 14-7Arbeids- og inkluderingsdepartementet
    • 19. desember 2025i kraft 1. januar 2026Endr. i tiltaksforskriften2 §§ endret: § 14-5, § 14-9Arbeids- og inkluderingsdepartementet
    • 19. desember 2025i kraft 1. september 2026Endr. i tiltaksforskriften7 §§ endret: § 1-7, § 11-2, § 14-1, § 14-2, § 14-5, § 14-6, § 14-7Arbeids- og inkluderingsdepartementet
    • 28. august 2025i kraft 1. januar 2026Endr. i tiltaksforskriften7 §§ endret: § 13-1, § 13-2, § 13-4, § 13-5, § 13-6, § 13-7, § 13-8Arbeids- og inkluderingsdepartementet
    • 31. juli 2025i kraft 1. august 2025Endr. i tiltaksforskriften8 §§ endret: § 1-3, § 3-3, § 5-2, § 5-3, § 5-4, § 7-2, § 7-3, § 7-6Arbeids- og inkluderingsdepartementet
    • 4. februar 2025i kraft 1. juli 2025Endr. i tiltaksforskriften mfl.8 §§ endret: § 2-2, § 4-2, § 5-3, § 7-2, § 7-3, § 7-4, § 7-5, § 7-6Arbeids- og inkluderingsdepartementet
    • 6. januar 2025i kraft 10. januar 2025Endr. i tiltaksforskriften2 §§ endret: § 1-3a, § 1-7Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  3. 2022

    • 31. mai 2022i kraft 1. september 2022Endr. i tiltaksforskriften9 §§ endretArbeids- og inkluderingsdepartementet
    • 18. mai 2022i kraft 1. januar 2023Endr. i tiltaksforskriften4 §§ endret: § 14-5, § 14-7, § 14-10, § 14-10aArbeids- og inkluderingsdepartementet

  4. 2021

  5. 2020

  6. 2019

  7. 2017

    • 8. desember 2017i kraft 1. januar 2018Endr. i tiltaksforskriften7 §§ endret: § 5-3, § 5-5, § 5-6, § 7-2, § 10-3, § 10-5, § 11-2Arbeids- og sosialdepartementet
    • 1. september 2017i kraft 1. januar 2018Endr. i tiltaksforskriften1 §§ endret: § 10-10Arbeids- og sosialdepartementet
    • 10. juli 2017i kraft 5. juli 2017Endr. i tiltaksforskriften2 §§ endret: § 13-6, § 14-5Arbeids- og sosialdepartementet
    • 3. juli 2017i kraft 1. juli 2017Endr. i tiltaksforskriften4 §§ endret: § 1-7, § 9-8, § 10-9, § 14-9Arbeids- og sosialdepartementet

  8. 2016

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.