Hopp til innhold
Lov
Nynorsk
Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev

Transplantasjonslova

lov/2015-05-07-25·27 paragrafer·Sist endret 1. juni 2026·Utforsk grafen
I kraft 2016-01-01Kunngjort 2015-05-07Sist endret ved lov/2025-06-20-67 fra 2026-06-01

Formål

Formålet med lova er å sikre best mogeleg tilgang på organ, celler og vev til behandling av andre menneske, respekt for vilja og integriteten til donor og at omsynet til dei pårørande blir varetatt. Formålet med lova er også å førebygge og kjempe mot handel med menneskeorgan.

Innhold27 paragrafer

Kapittel 1. Formål, verkeområde, definisjonar og ansvar

Formål

Formålet med lova er å sikre best mogeleg tilgang på organ, celler og vev til behandling av andre menneske, respekt for vilja og integriteten til donor og at omsynet til dei pårørande blir varetatt. Formålet med lova er også å førebygge og kjempe mot handel med menneskeorgan.

Lova skal sikre tilgang på organ, celler og vev til medisinsk behandling. Ho skal vareta donoren sin vilje og integritet, samt omsynet til pårørande. Lova skal også hindre handel med menneskeorgan.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 16 juni 2017 nr. 54 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 761).

omtalt i 1 kilde

Verkeområde

Lova gjeld for alle ledd i prosessen med donasjon og transplantasjon av levande humane organ, celler og vev til eit anna menneske. Lova gjeld også for organ som er tatt ut i strid med reglane i §§ 5, 6, 7, 10, 12, 13, 16 eller 20 og tilknytte handlingar. Lova gjeld ikkje for celler og vev som blir brukt i samband med forplanting (germinale celler og vev), blod, blodkomponentar, blodprodukt og humane organ, celler og vev som berre blir brukt i forsking. Kongen kan gi forskrift om at lova og forskrifter med heimel i lova heilt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlege reglar under omsyn til forholda på staden.

Loven gjelder for donasjon og transplantasjon av organer, celler og vev mellom mennesker. Den gjelder også for organer som er tatt ut i strid med reglene. Loven gjelder ikke for forplantning, blod eller forskning.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 16 juni 2017 nr. 54 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 761).

Se ogsåTransplantasjonslova § 5omtalt i 2 kilder2 forskrifter

Definisjonar

I denne lova meines med: a) uttak: prosess der humane organ, celler eller vev blir tatt ut av donor og gjort tilgjengelege for transplantasjon b) donor: person som gir organ, celler eller vev til bruk i behandlinga av eit anna menneske, uavhengig av om avgjevinga skjer mens personen er i live eller etter at personen er død c) fornybart vev: humane celler og vev som blir gjendanna etter donasjon med unntak av del av lever eller anna organ d) pårørande og næraste pårørande: pårørande og næraste pårørande etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b.

Bestemmelsen forklarer hva begrepene uttak, donor, fornybart vev og pårørende betyr i denne loven. Den definerer hvem som regnes som donor og hva som utgjør et uttak av organer, celler eller vev.AI

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 1-3referert av 7

Ansvaret for donasjons- og transplantasjonsverksemdene

Dei regionale helseføretaka skal sørge for at alle potensielle donorar kan vurderast og gjevast mogelegheit for donasjon innan helseregionen, og for at krava i lova og forskriftene etter lova her blir oppfylte. Departementet kan gi forskrift om krav til verksemder som gjennomfører uttak eller transport av organ, celler og vev og transplantasjonar, mellom anna om godkjenning og rapporteringsplikt for verksemdene. Departementet kan gi forskrift om registrering og anna behandling av helseopplysingar og andre personopplysingar som er nødvendige for å gjennomføre uttak eller transport av organ, celler og vev og transplantasjonar.

De regionale helseforetakene har ansvaret for at alle som kan donere organer, celler eller vev blir vurdert i sin helseregion. Departementet kan fastsette regler for hvordan uttak, transport og transplantasjoner skal gjennomføres og rapporteres, samt hvordan personopplysninger skal behandles.AI

3 forskrifter

Kapittel 2. Donasjon frå levande donor

Uttak frå levande donor

Uttak av organ, celler og vev kan berre finne stad dersom inngrepet ikkje fører til ein nærliggande fare for den fysiske eller psykiske helsa til donoren. Uttak av organ, celler og vev frå personar mellom 12 og 18 år kan berre finne stad når det ligg føre særlege grunnar. I vurderinga av om det ligg føre særlege grunnar skal det mellom anna leggjast vekt på om: a) transplantasjon er nødvendig for å redde livet til mottakaren, b) det finst nokon annan aktuell donor, c) donoren har sterk tilknyting til mottakar, d) uttaket inneber eit stort inngrep, e) uttaket berre gjeld fornybart vev, jf. § 3 bokstav c, og om f) donoren er moden nok til å skjønne kva inngrepet inneber. Uttak frå barn under 12 år og vaksne som ikkje har avgjerdskompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd, kan berre finne stad dersom: a) uttaket gjeld fornybart vev, jf. § 3 bokstav c, b) donasjonen er nødvendig for å redde livet til mottakaren, c) det ikkje finst ein donor med avgjerdskompetanse som deler mange nok av dei viktigaste vevstypane (er vevsforlikeleg), og d) mottakaren er søsken, barn eller forelder, eller i særlege tilfelle på annan måte i nær familie med donoren. Uttak kan aldri gjennomførast i strid med viljen til ein donor som ikkje har avgjerdskompetanse.

Det er kun lov å ta organ, celler eller vev fra en levende person dersom det ikke utgjør en nær fare for donorens fysiske eller psykiske helse. For barn og personer uten beslutningskompetanse gjelder det strenge tilleggskrav for at uttak skal være lovlig.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra ved lov 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåTransplantasjonslova § 3Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3omtalt i 1 kildereferert av 5

Hovudregel om samtykke

Det blir kravd skriftleg samtykke til uttak av organ, celler og vev frå levande donor. Samtykket skal også omfatte behandling av helseopplysingar og andre personopplysingar som er nødvendige for å gjennomføre donasjonar og transplantasjonar. Samtykke kan trekkjast tilbake. Departementet kan gi forskrift om krav til samtykket.

Det kreves skriftlig samtykke for å hente ut organer, celler og vev fra en levende person. Samtykket må også gjelde bruk av nødvendige person- og helseopplysninger. Samtykket kan trekkes tilbake.AI

3 forskrifter

Kven som har rett til å samtykke til donasjon frå ein levande donor

Personar som har fylt 18 år, har rett til å samtykke til donasjon. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre til fjerde ledd om bortfall av avgjerdskompetanse gjeld tilsvarande. For personar som ikkje har fylt 18 år, har foreldra, eller andre med foreldreansvaret etter barnelova, rett til å samtykke til donasjon. Donasjon kan ikkje finne stad dersom foreldra er usamde. For personar som har mista avgjerdskompetansen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd, har næraste pårørande, jf. § 3 bokstav d, rett til å samtykke til donasjon. For personar som er fråtatt den rettslege handleevna etter vergemålsloven § 22 tredje ledd, gjeld pasient- og brukerrettighetsloven § 4-7 tilsvarande. Samtykke etter andre til fjerde ledd må godkjennast av statsforvaltaren. For at samtykket skal vere gyldig, må donoren og den som har avgjerdskompetansen, ha fått informasjon om helsetilstanden til donoren og om inngrepet, også om omfanget og konsekvensane av det. Informasjonen skal vere tilpassa dei individuelle føresetnadene til mottakaren, som alder, kor moden donoren er, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Den som gir informasjonen skal forsikre seg om at donoren og den som har rett til å samtykke har forstått informasjonen.

Reglene bestemmer hvem som kan gi samtykke til organdonasjon fra en levende person. Voksne kan som regel samtykke selv, mens foreldre eller pårørende kan samtykke for barn eller personer uten beslutningskompetanse. Alle involverte må få tilpasset informasjon om inngrepet og konsekvensene.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 4-3Transplantasjonslova § 3Vergemålsloven § 22Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-7omtalt i 1 kildereferert av 3

Habilitet ved vurderinga av om ein levande donor er eigna

Den som har ansvaret for behandlinga av ein pasient som treng å få transplantert organ, celler eller vev, kan ikkje aleine gjennomføre vurderinga av om donoren er eigna.

Personen som behandler pasienten som trenger et organ, kan ikke alene vurdere om en levende donor er egnet.AI

Krav til utgreiing og oppfølging av levande donorar

Donoren har rett til å få nødvendig medisinsk og psykologisk utgreiing før det blir gitt samtykke til donasjon. Den som donerer organ, celler eller vev i eit omfang som gir, eller kan gi, konsekvensar for helsa av fysisk eller psykisk art, har rett til å få medisinsk oppfølging etter ein fastsett plan. Departementet kan gi forskrift om medisinsk oppfølging av donorar.

Personer som donerer organer, celler eller vev mens de lever, har rett til medisinsk og psykologisk utredning før samtykke gis. De som donerer i et omfang som kan påvirke helsen, har rett til medisinsk oppfølging etter en fastsatt plan.AI

referert av 1

Kapittel 3. Donasjon frå død donor

Stadfesting av døden

Uttak, jf. § 3 bokstav a, frå ein død donor kan ikkje skje før døden er stadfesta av lege. Legar som stadfestar døden, skal ikkje vere involvert i uttaket av organ, celler eller vev eller i transplantasjonsinngrepet. Dersom døden blir stadfesta ved irreversibelt opphøyr av hjernefunksjonane, må diagnosen bekreftast av to legar. Den eine av legane skal vere relevant spesialist. Departementet kan gi forskrift om stadfesting av døden.

Organer, celler eller vev kan ikke hentes fra en død person før en lege har bekreftet dødsfallet. Legen som bekrefter døden skal ikke delta i uttaket eller transplantasjonen. Ved hjernedød må to leger bekrefte diagnosen, hvorav én må være spesialist.AI

Se ogsåTransplantasjonslova § 3referert av 21 forskrift

Vurdering av om ein pasient kan vere aktuell som donor

Når døden er konstatert, eller når det er svært sannsynleg at døden vil inntreffe innan kort tid og vidare livreddande behandling er formålslaus, skal det vurderast om pasienten kan vere aktuell som donor.

Når døden er bekreftet, eller når det er svært sannsynlig at døden inntreffer snart og livreddende behandling ikke lenger hjelper, skal det vurderes om pasienten kan donere organer.AI

Behandling med sikte på donasjon

Når livreddande behandling er formålslaus, og det er svært sannsynleg at pasienten vil døy innan kort tid, kan legen som er ansvarleg for behandlinga av pasienten, ta avgjerd om at det skal gjevast behandling med sikte på donasjon. Behandling etter første punktum kan ikkje gjevast dersom ein av dei næraste pårørande, jf. § 3 bokstav d, nektar. Den behandlande legen skal, i samråd med næraste pårørande til pasienten, ta avgjerd om kor lenge det skal gjevast behandling med sikte på donasjon. Behandlinga må uansett avsluttast når det er avklart at vilkåra for donasjon ikkje er til stades. Departementet kan gi forskrift om behandling med sikte på donasjon.

Se ogsåTransplantasjonslova § 3

Samtykke frå avdøde og næraste pårørande sin rett til å nekte donasjon

Personar som har fylt 16 år, har rett til å samtykke til at donasjon av organ, celler og vev kan gjennomførast etter at dei er døde. Når avdøde har gitt samtykke, kan pårørande ikkje nekte donasjon. Når den døde ikkje har gitt eit samtykke, kan donasjon gjennomførast dersom det ikkje ligg føre forhold som tilseier at den døde ville ha motsett seg. Dei pårørande til den døde skal spørjast om det ligg føre slike forhold. Donasjon kan likevel ikkje gjennomførast dersom ein av dei næraste pårørande til den døde, jf. § 3 bokstav d, nektar. Donasjon kan heller ikkje gjennomførast dersom det ikkje er mogeleg å få kontakt med dei pårørande eller når avdøde ikkje har pårørande. For personar som ikkje har fylt 16 år, har foreldra, eller andre med foreldreansvaret etter barnelova, rett til å samtykke til donasjon etter at dei er døde. Donasjon kan ikkje finne stad dersom foreldra er usamde. Dersom ingen har foreldreansvaret, har verja, eller næraste pårørande til den døde dersom det ikkje er oppnemnd verje, rett til å samtykke til donasjon.

Personer fra 16 år kan samtykke til organdonasjon etter døden, og dette samtykket er bindende for pårørende. Dersom avdøde ikke har samtykket, kan donasjon skje med mindre pårørende nekter eller det er kjent at avdøde ville vært imot det. For barn under 16 år er det foreldre eller verge som bestemmer.AI

Se ogsåTransplantasjonslova § 3referert av 2

Informasjon til næraste pårørande

Næraste pårørande til den døde skal underrettast om dødsfallet, det planlagde uttaket, jf. § 3 bokstav a, og om retten til å nekte donasjon før donasjonen blir gjennomført. Næraste pårørande skal få tilpassa informasjon om kva donasjonen inneber.

Nærmeste pårørende skal få beskjed om dødsfallet og det planlagte uttaket av organer. De skal informeres om retten til å nekte donasjon og hva donasjonen innebærer.AI

Se ogsåTransplantasjonslova § 3

Mogelegheit for å ta avskjed med donor

Pårørande skal, så sant det lar seg gjere, få tid til å ta avskjed med donor før uttaket, jf. § 3 bokstav a, startar.

Pårørande skal få tid til å ta avskjed med donoren før uttaket startar, så sant det er mogleg.AI

Se ogsåTransplantasjonslova § 3

Kapittel 4. Fellesreglar

Tildeling av organ, celler og vev

Tildeling av organ, celler og vev til transplantasjon skal byggje på medisinske kriterium. Ved donasjon frå levande donor kan det i tillegg leggjast vekt på at mottakar er donors nærståande.

Tildeling av organer, celler og vev skal skje basert på medisinske kriterier. Ved donasjon fra levende personer kan det i tillegg tas hensyn til om mottakeren er nær slektning eller nærstående til donoren.AI

Anonymitet mellom partane i donasjonsprosessen

Donor og dei pårørande til donor og mottakar av organ, celler eller vev som ikkje kjenner kvarandre frå før, skal ikkje gjerast kjent med identiteten til kvarandre. Departementet kan gi forskrift om korleis anonymiteten skal varetakast.

Personer som donerer organer, celler eller vev, og mottakerne av disse, skal være anonyme for hverandre. Dette gjelder også for donorens pårørende, så lenge partene ikke kjente hverandre fra før.AI

referert av 23 forskrifter

Kompensasjon for utgifter og tapte inntekter i samband med donasjon

Alle utgifter og tap av inntekter som ein levande donor eller næraste pårørande til ein død donor pådrar seg som følje av donasjonen, skal kompenserast av det regionale helseføretaket. Dette gjeld likevel ikkje dersom utgiftene blir dekt etter anna regelverk.

Det regionale helseforetaket skal dekke utgifter og tapte inntekter for levende donorer eller pårørende til døde donorer. Dette gjelder ikke dersom utgiftene blir dekket gjennom andre regler.AI

referert av 2

Forbod mot transplantasjon frå dyr til menneske (xenotransplantasjon)

Det er forbode å transplantere levande biologisk materiale frå dyr til menneske.

Det er ikke lov å transplantere levende biologisk materiale fra dyr til mennesker.AI

Forbod mot kommersiell utnytting

Det er forbode å ta ut, sette inn eller bruke menneskelege organ, celler eller vev for å oppnå økonomisk vinning eller utilbørleg fordel, samt å krevje, tilby, ta imot eller gi slik vinning eller fordel.

Det er ulovlig å kjøpe eller selge menneskelige organ, celler eller vev. Det er også forbudt å kreve eller tilby penger eller andre fordeler i forbindelse med dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 16 juni 2017 nr. 54 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 761).

omtalt i 2 kilderreferert av 1

Framtidsfullmakt

Framtidsfullmakter etter vergemålsloven kapittel 10 kan omfatte samtykke til og rett til å nekte donasjon av organ, celler og vev.

Ei framtidsfullmakt kan innehalde avgjerder om donasjon av organ, celler og vev. Dette betyr at fullmektigen kan samtykke til eller nekte donasjon på vegne av personen.AI

Forholdet til forvaltningsloven og klagereglane i pasient- og brukerrettighetsloven

Forvaltningsloven kapittel IV, V, VI og VIII gjeld ikkje for avgjerder som blir treft etter lova her. For avgjerder etter §§ 9 og 18 gjeld pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7.

Visse regler i forvaltningsloven gjelder ikke for beslutninger tatt etter denne loven. For bestemte beslutninger i loven gjelder i stedet reglene om klage i pasient- og brukerrettighetsloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 16 juni 2017 nr. 54 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 761).

Se ogsåTransplantasjonslova § 9Transplantasjonslova § 18omtalt i 1 kilde

Pålegg og tvangsmulkt

Statens helsetilsyn kan gi pålegg om retting og stenging, og fastsette tvangsmulkt etter reglane i helsetilsynsloven §§ 8 og 9.

Statens helsetilsyn har myndighet til å pålegge retting og stenging. De kan også fastsette tvangsmulkt.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lover 16 juni 2017 nr. 54 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 761), 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541).

Se ogsåHelsetilsynsloven § 8Helsetilsynsloven § 9omtalt i 5 kilder

Straff

Den som forsettleg eller grovt aktlaust bryt reglane i §§ 5, 6, 7, 10, 12, 13, 16, 17, 19 eller 20, eller i forskrifter som er gjevne med heimel i dei, blir straffa med bøter eller fengsel inntil 2 år. Det same gjeld den som brukar, kjøper, klargjer, preserverer, lagrar, transporterer, overfører, tar imot, innfører eller utfører organ som er tatt ut i strid med reglane i §§ 5, 6, 7, 10, 12, 13, 16 eller 20.
Noter (1)
  • EndringFøyd til med lov 16 juni 2017 nr. 54 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 761), endra med lov 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570).

Se ogsåTransplantasjonslova § 5referert av 1

Straff for grove brot

Grove brot på §§ 5, 6, 7, 10, 12, 13 eller 20, eller på forskrifter som er gjevne med heimel i dei, blir straffa med fengsel inntil 6 år. Ved avgjerda av om brotet er grovt skal det særleg leggjast vekt på om den som blei utsett for handlinga, var under 18 år, om det blei brukt grov vald eller tvang og om handlinga har ført til betydeleg utbytte. Den som var uvitande om at den fornærma var under 18 år, blir straffa dersom vedkommande på noko punkt kan klandrast for å ikkje ha kjent til dette.
Noter (1)
  • EndringFøyd til med lov 16 juni 2017 nr. 54 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 761), endra med lov 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570).

Se ogsåTransplantasjonslova § 5

Kapittel 5. Sluttføresegner

Endringar i andre lover

Frå den tida lova tek til å gjelde, skal desse endringane gjerast: – – – Lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. opphevast.

Ei eldre lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik blir oppheva. Den nye lova tek over for den gamle.AI

Iverksetjing

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. Kongen kan velge at ulike deler av loven begynner å gjelde på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)
  • Note 1Frå 1 jan 2016 iflg. res. 13 nov 2015 nr. 1289 .

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med transplantasjonslova?

Lova skal sikre tilgang på organ, celler og vev til medisinsk behandling. Ho skal vareta donoren sin vilje og integritet, samt omsynet til pårørande. Lova skal også hindre handel med menneskeorgan.

Åpne § 1
Hva gjelder denne loven for?

Loven gjelder for donasjon og transplantasjon av organer, celler og vev mellom mennesker. Den gjelder også for organer som er tatt ut i strid med reglene. Loven gjelder ikke for forplantning, blod eller forskning.

Åpne § 2
Hva legges i begrepet uttak i denne loven?

Bestemmelsen forklarer hva begrepene uttak, donor, fornybart vev og pårørende betyr i denne loven. Den definerer hvem som regnes som donor og hva som utgjør et uttak av organer, celler eller vev.

Åpne § 3
Hvem har ansvaret for at potensielle donorer blir vurdert i helseregionen?

De regionale helseforetakene har ansvaret for at alle som kan donere organer, celler eller vev blir vurdert i sin helseregion. Departementet kan fastsette regler for hvordan uttak, transport og transplantasjoner skal gjennomføres og rapporteres, samt hvordan personopplysninger skal behandles.

Åpne § 4
Kan man donere organer hvis det er farlig for donorens helse?

Det er kun lov å ta organ, celler eller vev fra en levende person dersom det ikke utgjør en nær fare for donorens fysiske eller psykiske helse. For barn og personer uten beslutningskompetanse gjelder det strenge tilleggskrav for at uttak skal være lovlig.

Åpne § 5
Må samtykke til donasjon fra levende personer være skriftlig?

Det kreves skriftlig samtykke for å hente ut organer, celler og vev fra en levende person. Samtykket må også gjelde bruk av nødvendige person- og helseopplysninger. Samtykket kan trekkes tilbake.

Åpne § 6
Hvor gammel må man være for å kunne samtykke til donasjon selv?

Reglene bestemmer hvem som kan gi samtykke til organdonasjon fra en levende person. Voksne kan som regel samtykke selv, mens foreldre eller pårørende kan samtykke for barn eller personer uten beslutningskompetanse. Alle involverte må få tilpasset informasjon om inngrepet og konsekvensene.

Åpne § 7
Kan legen som behandler pasienten bestemme alene om donoren er egnet?

Personen som behandler pasienten som trenger et organ, kan ikke alene vurdere om en levende donor er egnet.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

Forarbeider og bakgrunn

Forskrifter med hjemmel i denne loven

6 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Transplantasjonslova.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.