Lov

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lov om arbeidsmarkedstjenester

Arbeidsmarkedsloven

lov/2004-12-10-76·28 paragrafer·Sist endret 20. desember 2024·Utforsk grafen

I kraft 2005-07-01Kunngjort 2004-12-10Sist endret ved lov/2024-12-20-81

Arbeidsrett > Arbeidsforhold. Sysselsetting

Formål

Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet.

Innhold28 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1

Formål

Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet.

Loven skal bidra til at flere er i jobb og at færre er arbeidsledige. Målet er et arbeidsmarked som fungerer godt og er inkluderende for alle.AI

§ 2

Virkeområde

Kapittel 1 til 7 gjelder for alle personer med lovlig opphold i riket og for alle som driver lovlig virksomhet i Norge. Arbeids- og velferdsetaten skal også yte tjenester etter denne loven til andre rettssubjekter når dette følger av internasjonale forpliktelser. Kongen kan fastsette særlige regler for Svalbard og Jan Mayen. Departementet kan gi forskrift om at virkemidler med hjemmel i denne lov kan anvendes utenfor landets grenser når dette er hensiktsmessig for å fremme lovens formål, og om tjenester Arbeids- og velferdsetaten yter som følge av internasjonale forpliktelser. Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse for utsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7.

Loven gjelder for alle med lovlig opphold og alle som driver lovlig virksomhet i Norge. Den kan også gjelde for andre i henhold til internasjonale avtaler, eller gjennom egne regler for utsendte arbeidstakere og utvalgte områder.AI

Endret 20. desember 2022

Noter (1)

EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 1-73 forskrifter →

Kapittel 3. Arbeidsgivers meldeplikt

§ 7

Arbeidsgivers plikt til å melde ledige stillinger

Arbeidsgiver skal straks melde ledig stilling til Arbeids- og velferdsetaten. Blir det med en gang satt en inn i stillingen, faller meldeplikten bort. Meldeplikten gjelder ikke når stillingen er blitt ledig på grunn av lockout eller streik som er godkjent av hovedsammenslutning for de arbeidsgivere eller arbeidstakere konflikten gjelder, og den ikke er kjent ulovlig ved dom. En arbeidsgiver som har henvendt seg til Arbeids- og velferdsetaten for å få arbeidskraft, skal straks melde fra til Arbeids- og velferdsetaten dersom oppdraget faller bort. Arbeidsgiver som selv ønsker å annonsere etter arbeidskraft uten å oppgi sitt navn, skal samtidig med melding etter første ledd oppgi grunnen til en slik fremgangsmåte. Kongen kan gi forskrift om unntak fra bestemmelsene i første ledd for ledige stillinger i staten, fylkeskommuner, kommuner og hel- og halvoffentlige institusjoner. Kongen kan videre gi forskrift om i hvilken utstrekning disse skal benytte Arbeids- og velferdsetaten når de skal tilsette arbeidstakere.

Arbeidsgivere må melde fra til Arbeids- og velferdsetaten når en stilling er ledig. Plikten bortfaller hvis noen blir ansatt med en gang, eller ved lovlig lockout og streik. Det er også meldeplikt dersom et oppdrag om å finne arbeidskraft blir avlyst.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

§ 8

Arbeidsgivers meldeplikt og Arbeids- og velferdsetatens oppfølging ved masseoppsigelser og permitteringer

Arbeidsgiver som vurderer å gå til masseoppsigelser, jf. arbeidsmiljøloven § 15-2 første ledd, skal tidligst mulig og senest samtidig med at arbeidsgiver innkaller til drøftinger, gi Arbeids- og velferdsetaten melding som fastsatt i arbeidsmiljøloven § 15-2 tredje ledd. Tilsvarende melding skal gis Arbeids- og velferdsetaten dersom arbeidstakerne vil bli permittert uten lønn eller i mer enn 4 uker vil få sin ukentlige arbeidstid innskrenket med mer enn 50 prosent. Melding skal også gis ved masseoppsigelser eller permitteringer av arbeidstakere som omfattes av statsansatteloven. Meldingen skal gis til Arbeids- og velferdsetaten i det distriktet virksomheten ligger. Planlagte masseoppsigelser får tidligst virkning 30 dager etter at Arbeids- og velferdsetaten er underrettet. Dersom det er nødvendig for å få til slik avtale som nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-2 andre ledd, kan Arbeids- og velferdsetaten forlenge fristen etter første punktum med inntil 30 dager. Dersom Arbeids- og velferdsetaten endrer denne fristen, skal det gis skriftlig melding til arbeidsgiver om dette. Fristen kan ikke forlenges når en virksomhet opphører som følge av en rettsavgjørelse. Arbeids- og velferdsetaten skal benytte fristen etter tredje ledd, første eller andre punktum, til å finne løsninger på de problemer som de planlagte oppsigelsene reiser. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan retten til utsettelse av oppsigelser skal nyttes og Arbeids- og velferdsetatens rolle ved utsettelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan fastsette innskrenkninger i meldeplikten.

Arbeidsgiver må varsle Arbeids- og velferdsetaten ved masseoppsigelser eller visse typer permitteringer. Slike oppsigelser kan tidligst få virkning 30 dager etter at etaten er underrettet, med mulighet for utvidelse.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 15-2 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 3 →

Kapittel 4. Registrering og behovsvurdering

§ 9

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 10

Registrering som arbeidssøker

Enhver som omfattes av denne lov har rett til å bli registrert som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten. For å ha rett til å stå registrert, må arbeidssøker melde seg til Arbeids- og velferdsetaten på slik måte og så ofte som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer.

Personer som omfattes av loven har rett til å registrere seg som arbeidssøkere hos Arbeids- og velferdsetaten. For å opprettholde denne registreringen må man melde seg på den måten og så ofte som etaten bestemmer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

§ 11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 5. Arbeidsmarkedstiltak mv.

§ 12

Arbeidsmarkedstiltak

Arbeidsmarkedstiltak skal utformes og organiseres i samsvar med lovens formål, de mål og retningslinjer som ligger til grunn for Stortingets bevilgninger, tildelingsbrev fra departementet og forskrifter. Departementet kan gi nærmere regler om arbeidsmarkedstiltakene og fastsette nærmere formål, innhold, personkrets og organisering av tiltakene. Departementet kan gi forskrifter om forsøk med arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsmarkedstiltak skal utformes i tråd med lovens formål, Stortingets bevilgninger, departementets tildelingsbrev og forskrifter. Departementet kan fastsette detaljer om hvem tiltakene gjelder for, hva de inneholder og hvordan de organiseres, samt regler for forsøk.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 42 (ikr. 1 jan 2016).

omtalt i 3 kilder →referert av 2 →8 forskrifter →

§ 13

Ytelser til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak mv

Deltakere i arbeidsmarkedstiltak kan få tiltakspenger dersom de ikke mottar lønn fra tiltaksarrangør eller har rett til å få dekket utgifter til livsopphold på annen måte. Departementet gir forskrifter om vilkår for og størrelsen på tiltakspengene, herunder om i hvilke tiltak deltakerne kan få tiltakspenger. Departementet kan gi forskrifter som fraviker første punktum. Det kan gis stønad til reiseutgifter til deltakere i arbeidsmarkedstiltak som mottar tiltakspenger etter første ledd, dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4 eller kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Reisestønad kan også gis til tiltaksdeltakere som ikke får utbetalt tiltakspenger fordi de er innsatt i fengsel. Departementet kan gi forskrifter om vilkårene for og størrelsen på reisestønaden. Departementet kan gi forskrifter om ytelser til tiltaksarrangører, arbeidsgivere, arbeidstakere og personer under utdanning, herunder om vilkår for og størrelsen på ytelsene og om arbeidsgivers lønnsplikt overfor deltakere i tiltak, og om at arbeidssøkere kan få stønad som fremmer geografisk mobilitet og fleksibilitet på arbeidsmarkedet. Departementet kan gi forskrift om ytelser til deltakere i forsøk med arbeidsmarkedstiltak.

Personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak kan få tiltakspenger hvis de ikke får lønn eller annen støtte til livsopphold. Det kan også gis stønad til reiseutgifter for visse grupper deltakere. Departementet bestemmer nærmere regler for utbetalinger og støtte.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lover 24 juni 2011 nr. 18 (ikr. 1 juli 2011), 14 juni 2013 nr. 33, 19 juni 2015 nr. 42 (ikr. 1 jan 2016), 20 des 2019 nr. 84 (ikr. 1 jan 2020), 20 des 2024 nr. 81.

omtalt i 9 kilder →referert av 4 →7 forskrifter →

Kapittel 6. Saksbehandlingsregler

§ 14

Generelle saksbehandlingsregler

Forvaltningsloven og personopplysningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her.

Forvaltningsloven og personopplysningsloven gjelder for saksbehandlingen etter denne loven. Eventuelle egne regler i denne loven går foran de generelle lovene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

omtalt i 1 kilde →

§ 15

Hvor krav om stønad skal settes fram

Krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel 5 i denne loven, settes fram for det lokale Nav-kontoret, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet. Departementet kan gi forskrifter om når krav må være satt fram.

Søknader om stønad til arbeidsmarkedstiltak skal leveres til det lokale Nav-kontoret. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan bestemme andre steder for levering. Departementet kan bestemme når slike krav må være levert.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 19 juni 2015 nr. 42 (ikr. 1 jan 2016).

2 forskrifter →

§ 16

Begrepene part og enkeltvedtak i visse saker

Flere som har behov for eller ønsker den samme tjenesten, regnes ikke som parter i samme sak, og kan ikke klage over at en annen har fått tjenesten. Arbeids- og velferdsetatens avgjørelser overfor en tiltaksarrangør om etablering av en tiltaksplass regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det samme gjelder for avgjørelser som arbeidsgiver treffer på vegne av Arbeids- og velferdsetaten om inntak på arbeidsmarkedstiltak eller opphør av tiltaksforholdet.

Personer som ønsker samme tjeneste regnes ikke som parter i samme sak, og kan ikke klage på at andre får tjenesten. Enkelte avgjørelser om tiltaksplasser og inntak på tiltak regnes ikke som enkeltvedtak.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

§ 17

Klage

Enkeltvedtak etter loven kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Fristen for å klage over enkeltvedtak er seks uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Klage settes fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der klageren bor eller oppholder seg, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet. For Arbeids- og velferdsetatens tildeling av tiltaksplass hos en arbeidsgiver gjelder likevel tre ukers klagefrist fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til arbeidssøker.

Enkeltvedtak etter loven kan påklages til nærmeste overordnede organ eller et organ bestemt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er fastsatt frister for når en klage må være sendt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

referert av 1 →

§ 18

Underretning om vedtak

Departementet kan gi forskrifter om at underretning om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av ytelse av grunner som er åpenbart kjent for parten, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelse bortfaller i slike tilfeller.

Departementet kan bestemme at man slipper å få beskjed om stans i en ytelse. Dette gjelder hvis grunnen til stansen er åpenbart kjent og det er gitt beskjed på forhånd om at retten til ytelsen bortfaller.AI

§ 19

Opplysningsplikt overfor Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsetaten kan pålegge arbeidssøkere, arbeidstakere, arbeidsgivere, offentlige myndigheter, utdanningsinstitusjoner, Statens lånekasse for utdanning, Posten Norge AS, forsikringsselskaper, banker, private pensjonsordninger og tiltaks- og formidlingsaktører å gi opplysninger som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne utføre sine oppgaver etter denne loven. De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse. Opplysningene skal gis uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt.

Arbeids- og velferdsetaten kan kreve nødvendige opplysninger fra en rekke private og offentlige aktører, inkludert arbeidssøkere og banker. De som mottar kravet må gi informasjonen gratis og uten opphold, selv om det foreligger taushetsplikt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 22 des 2006 nr. 94 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1530), 17 des 2010 nr. 80.

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 20

Særlige begrensninger i taushetsplikten

Lovhjemlet taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger om utbetalte ytelser kan gis til skattemyndighetene for kontrollformål. Lovhjemlet taushetsplikt er heller ikke til hinder for nødvendig utveksling av opplysninger i ytelsessaker mellom Arbeids- og velferdsetatens organer og det eller de organer som er fastsatt med hjemmel i folketrygdloven § 21-15 første ledd.

Taushetsplikt hindrer ikke at opplysninger om utbetalte ytelser gis til skattemyndighetene for kontroll. Det er også tillatt med nødvendig utveksling av opplysninger i ytelsessaker mellom Arbeids- og velferdsetatens organer og organer fastsatt i folketrygdloven.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Se ogsåFolketrygdloven § 21-15

§ 21

Politiattest

Departementet gir i forskrift nærmere bestemmelser om krav om politiattest i samsvar med reglene i politiregisterloven § 39 første ledd for person som skal ansettes i bedrift som arrangerer arbeidsmarkedstiltak rettet mot utviklingshemmede, og om hvilke tiltak dette skal gjelde.

Departementet bestemmer gjennom forskrift når det er krav om politiattest for ansatte i bedrifter som driver med arbeidsmarkedstiltak for utviklingshemmede.AI

Endret 23. mars 2012

Noter (1)

EndringOpphevet ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), tilføyd igjen ved lov 23 mars 2012 nr. 13 (ikr. 1 mai 2012 iflg. res. 23 mars 2012 nr. 247).

Se ogsåPolitiregisterloven § 39omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

Kapittel 7. Tilbakekreving mv.

§ 22

Tilbakebetaling mv

Ved krav om tilbakebetaling av feilutbetalte ytelser gjelder folketrygdloven §§ 22-15 og 22-17 a tilsvarende.

Reglene for tilbakebetaling av ytelser som er utbetalt ved en feil, følger bestemmelsene i folketrygdloven.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 20 des 2024 nr. 81.

Se ogsåFolketrygdloven § 22-15 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 23

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 24

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 8. Privat arbeidsformidling og utleie av arbeidstakere

§ 25

Definisjoner og virkeområde

Med privat arbeidsformidling menes all aktiv kobling mellom arbeidssøker og arbeidsgiver som utføres av andre enn Arbeids- og velferdsetaten i den hensikt å etablere et arbeidsgiver/arbeidstakerforhold. Med utleie av arbeidstakere menes leie av arbeidstakere fra en arbeidsgiver (utleier) til en oppdragsgiver (innleier) der de innleide er underlagt oppdragsgivers ledelse. Ved vurderingen av om det foreligger utleie, gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12 fjerde ledd tilsvarende. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hva som menes med privat arbeidsformidling og utleie av arbeidstakere. Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder virksomhet som drives i Norge.

Endret 14. juni 2024

Endringshistorikk (2)

14. juni 2024Endringslov til arbeidsmiljøloven mv.
20. desember 2022Endringslov til arbeidsmiljøloven m.m.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 20 des 2022 nr. 99 (i kraft 1 apr 2023 iflg. res. 20 des 2022 nr. 2300), 14 juni 2024 nr. 31 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 981).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 14-12 første leddomtalt i 3 kilder →1 forskrift →

§ 26

Privat arbeidsformidling

Virksomhet som driver privat arbeidsformidling, kan ikke kreve betaling av arbeidssøkeren for formidlingstjenesten. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av formidlingsvirksomheten, og kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet i første ledd. Departementet kan i forskrift fastsette særlige regler for virksomheter som driver formidling av sjøfolk.

Private firmaer som hjelper folk med å finne jobb, har ikke lov til å ta betalt av den som søker jobb. Departementet kan likevel lage særskilte regler eller gjøre unntak fra dette forbudet gjennom forskrifter.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 27

Utleie av arbeidstakere

Virksomheter som leier ut arbeidstakere må oppfylle følgende betingelser: 1) Virksomhet som har leiet ut en arbeidstaker, kan ikke begrense arbeidstakerens mulighet til å ta arbeid hos innleier etter at ansettelsesforholdet hos utleier er avsluttet. 2) Virksomheten kan ikke leie ut en arbeidstaker til en av arbeidstakerens tidligere arbeidsgivere før det har gått seks måneder siden arbeidstakeren sluttet hos denne. 3) Virksomheten kan ikke kreve betaling av arbeidstakeren for utleietjenester. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om melding, rapportering, tilsyn, organisering, drift og godkjenning av utleievirksomheten. Departementet kan i forskrift fastsette vilkår for innleie av arbeidstaker fra utleievirksomhet og for tilsyn med slik innleie. Arbeidstilsynet kan gi de pålegg og treffe de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i medhold av første og andre punktum. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 får tilsvarende anvendelse. Departementet kan i forskrift fastsette særlige regler for virksomheter som driver utleie av sjøfolk.

Bedrifter som leier ut arbeidstakere kan ikke hindre dem i å jobbe for innleieren etter at utleieforholdet er slutt. Det er forbudt å leie ut til en tidligere arbeidsgiver før det har gått seks måneder. Utleievirksomheter kan ikke ta betalt fra arbeidstakeren for tjenestene.AI

Endret 20. desember 2022

Noter (1)

EndringEndret ved lover 5 des 2008 nr. 82 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 5 des 2008 nr. 1284), 20 des 2022 nr. 99 (i kraft 1 apr 2023 iflg. res. 20 des 2022 nr. 2300).

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel 9. Sanksjoner

§ 28

Utestengning

Arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke oppfyller rimelige krav som Arbeids- og velferdsetaten stiller i forbindelse med sine tjenester, kan for en tidsavgrenset periode utestenges fra hele eller deler av Arbeids- og velferdsetatens tilbud etter denne loven.

Arbeidsgivere og arbeidstakere kan bli utestengt fra tilbudene til Arbeids- og velferdsetaten i en begrenset periode. Dette skjer dersom de ikke oppfyller rimelige krav fra etaten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

§ 29

Straff for å gi uriktige opplysninger og for å ikke gi nødvendige opplysninger

Dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud, straffes med bøter a) den som etter bestemmelse eller pålegg med hjemmel i denne loven plikter å gi opplysninger og meldinger, men som forsettlig eller uaktsomt forsømmer å gjøre dette, b) den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven.

Det er straffbart med bøter å bevisst eller uaktsomt unnlate å gi pålagte opplysninger. Det er også straffbart å gi feilaktige opplysninger eller holde tilbake viktig informasjon.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 17 des 2010 nr. 80, 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570).

omtalt i 2 kilder →

§ 30

Straff for overtredelse av bestemmelser fastsatt eller med hjemmel i §§ 26 og 27

Dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud, straffes med bøter den som forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelser som er fastsatt i eller med hjemmel i §§ 26 og 27.

Den som med vilje eller ved uaktsomhet bryter reglene i §§ 26 og 27, kan straffes med bøter. Dette gjelder så sant forholdet ikke faller inn under strengere straffebud.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåArbeidsmarkedsloven § 26 Arbeidsmarkedsloven § 27omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 10. Sluttbestemmelser

§ 31

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet kongen bestemmer.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 juli 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1616 .

§ 32

Endringer i annen lovgivning

Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i annen lovgivning: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at andre lover endres når denne loven begynner å gjelde.AI

Noter (1)

Note 1Blant annet ble lov 27 juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting opphevet.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med arbeidsmarkedsloven?

Loven skal bidra til at flere er i jobb og at færre er arbeidsledige. Målet er et arbeidsmarked som fungerer godt og er inkluderende for alle.

Åpne § 1

Hvem gjelder denne loven for i Norge?

Åpne § 2

Må arbeidsgiver melde fra om ledige stillinger?

Åpne § 7

Hvem skal arbeidsgiver varsle ved masseoppsigelser?

Åpne § 8

Kan jeg registrere meg som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten?

Åpne § 10

Hva skal ligge til grunn for hvordan arbeidsmarkedstiltak organiseres?

Åpne § 12

Kan jeg få penger mens jeg deltar i et arbeidsmarkedstiltak?

Åpne § 13

Hvilke lover gjelder for saksbehandlingen?

Forvaltningsloven og personopplysningsloven gjelder for saksbehandlingen etter denne loven. Eventuelle egne regler i denne loven går foran de generelle lovene.

Åpne § 14

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2024
- 20. desember 2024Endringslov til folketrygdlova mv.2 §§ endret: § 13, § 22Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 14. juni 2024Endringslov til arbeidsmiljøloven mv.1 §§ endret: § 25Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2022
- 20. desember 2022Endringslov til arbeidsmiljøloven m.m.5 §§ endret: § 2, § 9, § 11, § 25, § 27Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2012
- 23. mars 2012Endringslov til arbeidsmarkedsloven1 §§ endret: § 21Arbeidsdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 89 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. desember 2024

Innst. 295 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 7. mai 2024

Innst. 609 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen

Stortinget · 21. mars 2020

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 278 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 15. mai 2018

Innst. 333 S (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner

Stortinget · 2. juni 2015

Innst. 163 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i arbeidsmarkedsloven (krav om politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket varig tilrettelagt arbeid)

Stortinget · 31. januar 2012

Vis alle 9 kilder

Innst. 141 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (samleproposisjon hausten 2010)

Stortinget · 7. desember 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

17 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Arbeidsmarkedsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.