Hopp til innhold
Lov
Opphevet
Nynorsk
Kultur- og likestillingsdepartementet

Lov om arkiv

Arkivlova

lov/1992-12-04-126·24 paragrafer·Sist endret 20. desember 2022·Utforsk grafen
I kraft 1999-01-01Sist endret ved lov/2022-12-20-115
Denne loven er opphevet og gjelder ikke lenger. Teksten under er den sist gjeldende versjonen søklov har, og vises kun som historikk.
Innhold24 paragrafer

Kapittel I. Innleiande føresegner.

Føremål

Føremålet med denne lova er å tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskingsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida.

Loven skal sikre at arkiver med stor kulturell, forskningsmessig, rettslig eller forvaltningsmessig verdi blir bevart. Målet er at dette materialet skal være tilgjengelig for fremtiden.AI

Endret 20. juni 2014
Endringshistorikk (2)

Definisjonar

I denne lova vert desse omgrepa nytta slik: a) dokument: ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lyding, framsyning eller overføring b) Arkiv: dokument som vert til som lekk i ei verksemd. c) Statleg arkiv: arkiv skapt av statleg organ. d) Kommunalt arkiv: arkiv skapt av fylkeskommunalt eller kommunalt organ. e) Offentleg arkiv: statleg eller kommunalt arkiv. f) Privat arkiv: arkiv som ikkje er offentleg arkiv. g) Offentleg organ: statleg, fylkeskommunal eller kommunal institusjon eller eining.

Denne bestemmelsen forklarer hvilke betydninger sentrale begreper har i arkivloven. Den definerer hva som regnes som dokumenter, arkiver og hva som skiller mellom offentlige og private arkiver og organer.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 15 des 2000 nr. 98 (ikr. 1 apr 2001 iflg. res. 2 mars 2001 nr. 179).

referert av 1

Geografisk verkeområde

Kongen kan fastsetja at lova òg skal gjelda for Svalbard, Jan Mayen, dei norske bilanda i Antarktis og den norske delen av kontinentalsokkelen.

Kongen kan bestemme at arkivloven også skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen, norske områder i Antarktis og den norske delen av kontinentalsokkelen.AI

Endret 20. juni 2014
Endringshistorikk (2)

1 forskrift

Arkivverket

Riksarkivet, statsarkiva, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv utgjer det statlege Arkivverket, som står under leiing av Riksarkivaren. Om ikkje anna vert uttrykkjeleg fastsett, kan Riksarkivaren delegera avgjerdsfullmakter til leiarane for statsarkiva, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.

Det statlige Arkivverket består av Riksarkivet, statsarkivene, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. Dette ledes av Riksarkivaren, som kan gi beslutningsmyndighet videre til lederne for de ulike arkivene med mindre annet er bestemt.AI

Endret 19. juni 2015
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndra med lov 22 juni 2012 nr. 47 (ikr. 22 juni 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 578).

omtalt i 1 kilde

Kapittel II. Offentlege arkiv.

Verkeområde

Føresegnene i dette kapittelet gjeld for alle offentlege organ med unnatak for Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombodet og andre organ for Stortinget.

Reglene i dette kapittelet gjelder for alle offentlige organer. Det finnes unntak for Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudet og andre organer for Stortinget.AI

Endret 20. juni 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra med lov 20 des 2022 nr. 115.

omtalt i 1 kilde

Arkivansvaret

Offentlege organ pliktar å ha arkiv, og desse skal vera ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid.

Offentlige organ har plikt til å ha arkiv. Disse skal være organisert slik at dokumentene er sikret som informasjonskilder for nåtiden og fremtiden.AI

Endret 20. juni 2014
Endringshistorikk (2)

Rettleiings- og tilsynsansvar

Riksarkivaren har rettleiings- og tilsynsansvar for arkivarbeidet i offentlege organ. Riksarkivaren kan a) krevja seg førelagt for godkjenning journalsystem, arkivnøklar, arkivinstruksar m.m. b) inspisera arkiv. c) gje pålegg som er naudsynte for å oppfylla føresegner gjevne i eller i medhald av denne lova.

Riksarkivaren har ansvar for å veilede og føre tilsyn med hvordan offentlige organer driver arkivarbeid. Dette innebærer rett til å inspisere arkiver, godkjenne systemer og gi pålegg for å sikre at loven følges.AI

Endret 20. juni 2014
Endringshistorikk (2)

Opplysningsplikt

På førespurnad frå Riksarkivaren pliktar offentlege organ å gje opplysningar om tilhøve som gjeld arkiva, og som kan ha verknad for oppfyllinga av føremåla med lova. Riksarkivaren kan be om regelmessige rapportar. Plikta til å gje opplysningar etter første leden gjeld ubunde av teieplikt fastsett i lov eller i medhald av lov.

Offentlige organ må gi Riksarkivaren informasjon om arkivene sine når dette blir forespurt. Riksarkivaren kan også be om faste rapporter. Plikten til å gi informasjon gjelder selv om det foreligger lovbestemt taushetsplikt.AI

Endret 19. juni 2015
Endringshistorikk (3)

Kassasjon m.m

Utan i samsvar med føresegner gjevne i medhald av § 12 i denne lova eller etter særskilt samtykke frå Riksarkivaren, kan ikkje arkivmateriale a) avhendast. b) førast ut or landet, dersom dette ikkje representerer ein naudsynt del av den forvaltningsmessige eller rettslege bruken av dokumenta. c) kasserast. Dette forbodet går framom føresegner om kassasjon i eller i medhald av andre lover. Personregister eller delar av personregister kan likevel slettast etter føresegnene i helseregisterlova og etter føresegner i medhald av helseregisterlova §§ 8 til 12. Slik sletting kan først gjerast etter at det er innhenta fråsegn frå Riksarkivaren. Personregister eller delar av personregister kan i tillegg slettast etter føresegner i medhald av politiregisterloven § 69 første ledd nr. 16. d) rettast på ein slik måte at tidlegare urette eller ufullstendige opplysningar vert sletta, dersom desse har hatt noko å seia for saksførebuinga, vedtak eller anna som etter føremålet med denne lova bør kunna dokumenterast. Føresegner om sletting gjevne i medhald av §§ 8 til 11 og § 25 andre leden i helseregisterlova, gjeld likevel uinnskrenka.

Offentlig arkivmateriale kan som hovedregel ikke selges, flyttes ut av landet, kastes eller slettes. Det er strenge regler for endring av dokumenter som har vært viktige for saksbehandling og vedtak.AI

Endret 19. juni 2015
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 14 apr 2000 nr. 31 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 30 juni 2000 nr. 641), 18 mai 2001 nr. 24 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 20 juni 2014 nr. 43 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732), 19 juni 2015 nr. 61 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 680), 21 juni 2017 nr. 94 (ikr. 6 mai 2018 iflg. res. 27 apr 2018 nr. 642), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

Se ogsåArkivlova § 12Helseregisterloven § 8Politiregisterloven § 69 første leddArkivlova § 11omtalt i 4 kilderreferert av 3

Avlevering

Statlege arkiv skal avleverast til Arkivverket i samsvar med dei føresegnene som vert fastsette i medhald av § 12 i denne lova. Riksarkivaren kan likevel gje samtykke til at statlege arkiv vert avleverte til institusjonar utanfor Arkivverket, eller at dei framleis skal oppbevarast av det arkivskapande organet. Riksarkivaren kan fastsetja at kommunale arkiv skal avleverast til Arkivverket eller annan institusjon, dersom dette er naudsynt for å tryggja arkivet eller når særlege omsyn tilseier dette. Ved avlevering til Arkivverket overtek Riksarkivaren råderetten over arkivet. Kostnadene ved avlevering skal dekkjast av det avleverande organet.

Statlige arkiver skal leveres til Arkivverket, men det kan gis unntak for oppbevaring andre steder. Riksarkivaren kan også bestemme at kommunale arkiver skal leveres til Arkivverket eller andre institusjoner. Den som leverer arkivet må betale kostnadene.AI

Se ogsåArkivlova § 12

Refusjon

Riksarkivaren kan krevja refusjon frå avleverande organ for dei meirkostnadene Arkivverket vert påført, dersom det viser seg at arkivet tidlegare ikkje har vore handsama i samsvar med gjeldande føresegner. Dersom eit offentleg arkiv som framleis er i aktiv bruk, må avleverast til Arkivverket, kan Riksarkivaren som vilkår for avleveringa krevja at meirkostnader ved å måtta henta fram dokument m.m. vert dekte av vedkomande organ.

Riksarkivaren kan kreve at et organ betaler for ekstra kostnader dersom arkivet ikke var behandlet etter reglene. Det kan også stilles krav om dekning av ekstrautgifter ved henting av dokumenter fra arkiv som fortsatt er i bruk.AI

Endret 12. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)

referert av 1

Utfyllande føresegner

Kongen gjev utfyllande føresegner om journalsystem, arkivnøklar, arkivinstruksar, dokumentkvalitet, arkivutstyr, arkivlokale, arkivavgrensingar, kassasjon, bortsetjingsarkiv, avlevering, refusjonsreglar m.m., og om rett til å klaga over Riksarkivarens avgjerder.

Kongen kan vedta utfyllende regler om hvordan offentlige arkiver skal drives. Dette inkluderer alt fra journalsystemer og lokale til regler for sletting og klagerett på Riksarkivarens beslutninger.AI

Endret 12. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)

referert av 38 forskrifter

Kapittel III. Private arkiv.

Oversyn og registrering

Riksarkivaren skal a) halda oversyn over verneverdige privatarkiv. b) føra register over privatarkiv som er tekne vare på av offentlege og private oppbevaringsinstitusjonar. Riksarkivaren kan registrera visse privatarkiv som særskilt verneverdige. Melding om slik registrering skal sendast arkiveigaren.

Riksarkivaren skal ha oversikt over private arkiv som er verneverdige, og føre register over slike arkiv som oppbevares av institusjoner. Enkelte arkiv kan registreres som særskilt verneverdige, og eieren skal få beskjed om dette.AI

referert av 2

Retningsliner

Riksarkivaren gjev nærare retningsliner for arbeidet med privatarkiv i Arkivverket. Riksarkivaren kan fastsetja at desse retningslinene òg heilt eller delvis skal gjelda for a) andre offentlege organ som arbeider med å ta vare på privatarkiv. b) private institusjonar som arbeider for å ta vare på privatarkiv, og som mottek offentleg tilskot til dette arbeidet.

Riksarkivaren bestemmer reglene for hvordan private arkiver skal behandles i Arkivverket. Disse reglene kan også gjelde for andre offentlige organer og private institusjoner som får offentlig støtte til å bevare private arkiver.AI

Opplysningsplikt

Arkiveigar som har fått melding frå Riksarkivaren om at arkivet er særskilt verneverdig, jf. § 13 andre leden, pliktar å gje melding til Riksarkivaren når arkivet skiftar eigar, heilt eller delvis vert planlagt ført ut or landet eller står i fare for å gå tapt.

Eigarar av arkiv som er særskilt verneverdige, må gi beskjed til Riksarkivaren dersom arkivet skiftar eigar, skal flyttast ut av landet eller står i fare for å gå tapt.AI

Se ogsåArkivlova § 13

Avlevering og deponering

Dersom verneverdig privatarkiv vert avlevert til eller deponert i Arkivverket eller annan oppbevaringsinstitusjon, kan arkiveigaren fastsetja særskilde avgrensingar i tilgjenget til arkivet. Slike avgrensingar kan ikkje gjerast gjeldande ut over hundre år etter avlevering eller deponering. Ved avlevering går eigedomsretten til arkivet over til mottakarinstitusjonen. Ved deponering har deponenten og seinare ervingane hans eigedomsretten til arkivet. Eigedomsretten går likevel over til mottakarinstitusjonen når ervefølgda etter deponenten vert broten, eller når det er gått hundre år sidan deponeringa.

Personer som leverer verneverdige private arkiv til oppbevaring kan sette begrensninger for hvem som får se innholdet i inntil hundre år. Ved avlevering overføres eierskapet til institusjonen, mens ved deponering beholder eieren eierskapet i en begrenset periode.AI

Endret 20. juni 2014
Endringshistorikk (2)

referert av 1

Kopiering

Dersom særskilt verneverdig arkiv skal førast ut or landet eller står i fare for å gå tapt, kan Riksarkivaren krevja å få kopiera arkivdokumenta. Riksarkivaren har tilsvarande rett dersom deponert særskilt verneverdig arkiv vert kravd levert attende. Kopiane skal oppbevarast i Arkivverket eller annan oppbevaringsinstitusjon, som må dekkja kostnadene ved kopieringa. Arkiveigaren kan setja vilkår for tilgjenge til kopiane i samsvar med føresegna i § 16 første leden, men kan ikkje krevja vederlag for at dokumenta vert kopierte.

Riksarkivaren kan kreve å kopiere spesielt verneverdige arkiver hvis de skal ut av landet, står i fare for å gå tapt eller skal leveres tilbake. Kopiene skal oppbevares av en institusjon som betaler for kopieringen.AI

Se ogsåArkivlova § 16

Innskrenka råderett

Arkiv som er registrert som særskilt verneverdig, jf. § 13 andre leden, kan ikkje delast opp, førast ut or landet, skadast eller øydeleggjast utan samtykke frå Riksarkivaren. Reglane i helseregisterlova om retting og sletting av opplysningar vil likevel gjelda fullt ut.

Arkiver som er registrert som særskilt verneverdige, kan ikke deles opp, flyttes ut av landet, skades eller ødelegges uten tillatelse fra Riksarkivaren. Regler om retting og sletting av helseopplysninger gjelder fortsatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lover 14 apr 2000 nr. 31 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 30 juni 2000 nr. 641), 18 mai 2001 nr. 24 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

Se ogsåArkivlova § 13omtalt i 1 kilde

Privatarkiv med offentleg tilknyting

Dersom privat rettssubjekt mottek faste offentlege driftstilskot som er viktige for verksemda eller har fullmakt til å treffa einskildvedtak eller utferda forskrifter, kan Riksarkivaren fastsetja at arkivet heilt eller delvis skal følgja føresegnene for offentlege arkiv gjevne i eller i medhald av denne lova.

Privat virksomhet som mottar viktige offentlige tilskudd, eller kan treffe vedtak og lage forskrifter, kan pålegges å følge reglene for offentlige arkiver. Dette kan gjelde for hele eller deler av arkivet.AI

Kapittel IV. Ymse føresegner.

Skifte av status

Når arkivskapande organ skiftar status frå statleg til kommunalt eller frå offentleg til privat, kan Riksarkivaren fastsetja at arkivet heilt eller delvis skal følgja dei reglane som gjeld for tidlegare status.

Hvis en organisasjon endrer status fra statlig til kommunal, eller fra offentlig til privat, kan Riksarkivaren bestemme at arkivet fortsatt skal følge reglene som gjaldt for den tidligere statusen.AI

Tileigning av offentleg arkiv

Ingen kan tileigna seg offentleg arkivmateriale, utan i samsvar med føresegner gjevne i medhald av § 12 i denne lova eller etter særskilt samtykke frå Riksarkivaren. Riksarkivaren kan krevje framlegging av ordinær politiattest ved tilsetting i Riksarkivet eller statsarkiva.

Det er forbudt å ta i besittelse offentlig arkivmateriale uten at det skjer etter lovens regler eller med samtykke fra Riksarkivaren. Riksarkivaren kan be om politiattest ved ansettelser i Riksarkivet eller statsarkivene.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endra med res. 13 des 2013 nr. 1449).

Se ogsåArkivlova § 12omtalt i 1 kilde

Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret

Arkivverket kan, utan hinder av teieplikt, hente inn opplysningar frå Folkeregisteret når det er naudsynt for å løyse oppgåvene til etaten.
Noter (1)
  • EndringFøyd til med lov 9 des 2016 nr. 88 (ikr. 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718).

Straff

Den som handlar i strid med føresegner gjevne i eller i medhald av denne lova, kan straffast med bøter.

Det er straffbart å bryte reglene i arkivlova eller regler som er gitt på grunnlag av denne loven. Brudd på reglene kan føre til bøter.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde

Ikraftsetjing

Kongen fastset når denne lova skal ta til å gjelda.

Kongen bestemmer når denne loven skal begynne å gjelde.AI

Noter (1)
  • Note 1Frå 1 jan 1999 iflg. res. 11 des 1998 nr. 1189 .

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med arkivloven?

Loven skal sikre at arkiver med stor kulturell, forskningsmessig, rettslig eller forvaltningsmessig verdi blir bevart. Målet er at dette materialet skal være tilgjengelig for fremtiden.

Åpne § 1
Hva defineres som et dokument?

Denne bestemmelsen forklarer hvilke betydninger sentrale begreper har i arkivloven. Den definerer hva som regnes som dokumenter, arkiver og hva som skiller mellom offentlige og private arkiver og organer.

Åpne § 2
Kan arkivloven gjelde for Svalbard?

Kongen kan bestemme at arkivloven også skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen, norske områder i Antarktis og den norske delen av kontinentalsokkelen.

Åpne § 3
Hvilke arkiver utgjør det statlige Arkivverket?

Det statlige Arkivverket består av Riksarkivet, statsarkivene, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. Dette ledes av Riksarkivaren, som kan gi beslutningsmyndighet videre til lederne for de ulike arkivene med mindre annet er bestemt.

Åpne § 4
Hvem gjelder reglene i dette kapittelet for?

Reglene i dette kapittelet gjelder for alle offentlige organer. Det finnes unntak for Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudet og andre organer for Stortinget.

Åpne § 5
Må offentlige organer ha arkiv?

Offentlige organ har plikt til å ha arkiv. Disse skal være organisert slik at dokumentene er sikret som informasjonskilder for nåtiden og fremtiden.

Åpne § 6
Hvem har ansvaret for tilsyn med arkivarbeid i offentlige organer?

Riksarkivaren har ansvar for å veilede og føre tilsyn med hvordan offentlige organer driver arkivarbeid. Dette innebærer rett til å inspisere arkiver, godkjenne systemer og gi pålegg for å sikre at loven følges.

Åpne § 7
Må offentlige organ gi informasjon til Riksarkivaren om arkivene sine?

Offentlige organ må gi Riksarkivaren informasjon om arkivene sine når dette blir forespurt. Riksarkivaren kan også be om faste rapporter. Plikten til å gi informasjon gjelder selv om det foreligger lovbestemt taushetsplikt.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2015

  3. 2014

  4. 2012

Forarbeider og bakgrunn

Vis alle 15 kilder

Forskrifter med hjemmel i denne loven

11 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Arkivlova.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.