Lov

Landbruks- og matdepartementet

Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell

Dyrehelsepersonelloven

lov/2001-06-15-75·43 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2015·Utforsk grafen

I kraft 2002-01-01Sist endret ved lov/2015-06-19-65 fra 2015-10-01

Helse- og omsorgsrett > Helsepersonell Landbruk, jakt og skogbruk > Dyrevern. Veterinær

Formål

Lovens formål er å bidra til at dyrehelsepersonell utøver forsvarlig virksomhet og dermed bidrar til god dyrehelse, forsvarlig dyrevern, trygg mat og ivaretakelse av miljøhensyn.

Innhold43 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Formål, definisjoner og virkeområde

§ 1

Lovens formål

Lovens formål er å bidra til at dyrehelsepersonell utøver forsvarlig virksomhet og dermed bidrar til god dyrehelse, forsvarlig dyrevern, trygg mat og ivaretakelse av miljøhensyn.

Loven skal sikre at dyrehelsepersonell jobber på en forsvarlig måte. Dette gjøres for å sikre god dyrehelse, dyrevern, trygg mat og hensyn til miljøet.AI

Endret 21. desember 2007 · i kraft 1. januar 2008

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 des 2007 nr. 132 (ikr. 1 jan 2008).

§ 2

Definisjoner

Med dyrehelsepersonell forstås i denne loven personer som har autorisasjon eller lisens etter §§ 4 og 5 og personer som har rett til å arbeide midlertidig som dyrehelsepersonell uten norsk autorisasjon. Med akvatiske dyr forstås i denne loven vannlevende dyr, herunder sjøpattedyr, samt kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier av vannlevende dyr.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som dyrehelsepersonell og hva som menes med akvatiske dyr i lovens forstand.AI

Endret 19. desember 2008

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 des 2008 nr. 120 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1483).

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 4 Dyrehelsepersonelloven § 5referert av 1 →

§ 3

Lovens virkeområde

Loven gjelder for dyrehelsepersonell i riket. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

Loven gjelder for alt dyrehelsepersonell i riket. Det kan gis egne regler for hvordan loven skal brukes på Svalbard og Jan Mayen.AI

Endret 21. desember 2007 · i kraft 1. januar 2008

1 forskrift →

§ 3 a

Kommunens ansvar

Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 132 (ikr. 1 jan 2008).

Kapittel 2. Autorisasjon, lisens og andre godkjenninger

§ 4

Autorisasjon

Rett til autorisasjon som veterinær (dyrlege) og fiskehelsebiolog har den som dokumenterer relevant eksamen ved norsk universitet eller vitenskapelig høgskole. Rett til autorisasjon har også den som har avlagt utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 6. Autorisasjon som veterinær eller fiskehelsebiolog kan også gis den som har utenlandsk eksamen som departementet anerkjenner som faglig jevngod, eller som på annen måte godtgjør å ha nødvendig kyndighet. Departementet skal først innhente uttalelser fra norsk universitet eller vitenskapelig høgskole. Departementet kan ved forskrift fastsette at andre enn de personellgruppene som omfattes av foregående ledd, kan gis autorisasjon. Autorisasjon gis etter søknad. Søkeren må være under 75 år og ellers være skikket. Departementet kan gi nærmere forskrifter om praktisk tjeneste, tilleggsutdannelse og krav om skriftlig løfte som vilkår for å få autorisasjon.

Denne bestemmelsen forklarer hvem som kan få autorisasjon som veterinær eller fiskehelsebiolog. Det kreves relevant utdanning fra Norge eller godkjent utdanning fra utlandet. Søkeren må være under 75 år og ellers være skikket.AI

Endret 19. desember 2008

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 6referert av 2 →1 forskrift →

§ 5

Lisens

Den som ikke fyller vilkårene for å få autorisasjon, kan i stedet gis lisens etter søknad. Departementet kan fastsette at en lisens skal være begrenset i tid, til bestemt stilling, til utførelse av praktisk tjeneste som omtalt i § 4 siste ledd, til visse undersøkelses- eller behandlingsmåter eller knyttet til andre vilkår og innskrenkninger. Lisens kan også gis til dyrehelsepersonell med utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 6. Autorisert dyrehelsepersonell som godtgjør at de er skikket til fortsatt å utøve forsvarlig virksomhet etter nådd aldersgrense, kan gis lisens. Departementet gir nærmere forskrifter om betingelsene for å få lisens og de vilkårene som kan knyttes til den.

Personer som ikke oppfyller kravene til autorisasjon, kan søke om lisens. En lisens kan være begrenset i tid, til bestemte oppgaver eller knyttet til andre vilkår. Lisens kan også gis til personer med anerkjente utenlandske eksamener eller til personell som har nådd aldersgrensen.AI

Endret 19. desember 2008

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 4 Dyrehelsepersonelloven § 6referert av 3 →1 forskrift →

§ 6

Internasjonale avtaler

Autorisasjon, lisens og andre godkjenninger kan gis etter gjensidig avtale med fremmed stat. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om autorisasjon, lisens og godkjenninger av dyrehelsepersonell på grunnlag av utenlandske yrkeskvalifikasjoner samt kontroll, plikter og rettigheter for slikt dyrehelsepersonell.

Godkjenninger og lisenser for dyrehelsepersonell kan gis basert på avtaler med andre land. Departementet kan fastsette regler for hvordan utenlandske kvalifikasjoner vurderes, samt hvilke rettigheter og plikter dette personellet har.AI

Endret 19. desember 2008

Noter (2)

EndringEndret ved lov 19 des 2008 nr. 120 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1483).
Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF ).

referert av 2 →1 forskrift →

§ 7

Grensepraksis

Autoriserte veterinærer som driver praksis i Sverige og Finland i veterinærdistrikter som grenser til Norge, kan i særlige tilfeller yte veterinære tjenester i tilgrensende norsk veterinærdistrikt uten autorisasjon eller lisens fra departementet.

Veterinærer fra Sverige og Finland som jobber i områder nær den norske grensen, kan i noen tilfeller gi veterinærtjenester i Norge uten å ha norsk autorisasjon eller lisens.AI

§ 8

Godkjenning av spesialister

Departementet kan gi forskrifter om vilkår for godkjenning av spesialister innen avgrensede fagområder.

Departementet har lov til å lage regler for hvilke krav som gjelder for å bli godkjent som spesialist innenfor bestemte fagområder.AI

§ 9

Myndighet til å gi autorisasjon, lisens og andre godkjenninger

Autorisasjon, lisens og godkjenning av spesialister gis av departementet eller den departementet bemyndiger.

Departementet, eller den instansen departementet peker ut, har ansvaret for å gi autorisasjon, lisens og godkjenning av spesialister.AI

1 forskrift →

§ 9a

Forholdet til tjenesteloven

Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i denne loven og forvaltningsloven.

Kongen kan lage regler for hvordan saker skal behandles, inkludert frister og hva som skjer om frister ikke holdes. Unntak fra visse regler krever tvingende allmenne hensyn. Disse reglene kan fravike forvaltningsloven og denne loven.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672).

Se ogsåTjenesteloven § 11

§ 10

Avslag på søknad om autorisasjon, lisens eller andre godkjenninger

Dersom det foreligger forhold som gir grunnlag for tilbakekall etter § 35, kan departementet eller den departementet bemyndiger avslå søknad om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.

Myndighetene kan avslå en søknad om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom det finnes forhold som kunne ført til at en slik godkjenning ble trukket tilbake.AI

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 351 forskrift →

§ 11

Aldersgrense og fraskrivelse av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning

Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning i medhold av denne loven opphører når innehaveren fyller 75 år, jf. § 5 tredje ledd, men retten til å benytte yrkesbetegnelsen beholdes etter nådd aldersgrense. Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning gitt i medhold av denne loven kan fraskrives ved innlevering av dokumentet til departementet.

Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning faller bort når man fyller 75 år. Man kan likevel fortsette å bruke yrkesbetegnelsen etter dette. Det er også mulig å fraskrive seg godkjenningene ved å levere dokumentet til departementet.AI

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 51 forskrift →

Kapittel 3. Dyrehelsepersonells plikter og rettigheter

§ 12

Dyrehelsepersonells plikter

Dyrehelsepersonells plikter innen sitt fagområde er 1) å arbeide for velferd og sunnhet hos dyr, herunder viltlevende dyrebestander, 2) å medvirke til etisk og miljømessig forsvarlig dyrehold, 3) å verne samfunnet mot fare og skader forårsaket av dyresjukdommer eller av næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse.

Dyrehelsepersonell skal jobbe for at dyr og viltlevende bestander er friske og har det bra. De skal bidra til at dyrehold er etisk og miljømessig forsvarlig, og beskytte samfunnet mot sykdommer fra dyr eller animalske produkter.AI

§ 13

Utøvelse av virksomhet m.m

Dyrehelsepersonell kan utøve slik virksomhet som utdanningen kvalifiserer til innen de rammene denne og andre relevante lover setter. Dyrehelsepersonell har plikt til å utøve sin virksomhet på en faglig forsvarlig måte. Departementet kan i medhold av § 5 knytte vilkår til lisens og herunder bestemme at innehaver skal være underlagt tilsyn av annet dyrehelsepersonell.

Dyrehelsepersonell kan jobbe med oppgaver de er utdannet til, så lenge det er lovlig. De må utføre arbeidet sitt på en faglig forsvarlig måte. Departementet kan sette krav til lisensen, inkludert krav om tilsyn.AI

Endret 19. desember 2008

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 des 2008 nr. 120 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1483).

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 51 forskrift →

§ 14

Nødhjelp

Dyrehelsepersonell plikter snarest mulig etter anmodning å yte den hjelp vedkommende evner – personlig eller ved stedfortreder – når det etter tilgjengelige opplysninger må antas at øyeblikkelig hjelp er påtrengende nødvendig. Plikten faller bort ved gyldig forfall eller ved at hjelp i tide blir ytt av annet dyrehelsepersonell. For den hjelp dyrehelsepersonell har ytt etter foregående ledd, kan hun eller han kreve en passende godtgjørelse fra staten dersom hun eller han ikke etter krav får betaling av rekvirenten eller den som har betalingsplikten. Dersom rekvirenten eller dyrehelsepersonellet selv har hjelpeplikt etter dyrevelferdsloven § 4 og dyret er viltlevende eller ikke har en kjent eier eller innehaver, kan dyrehelsepersonell kreve en passende godtgjørelse fra staten for nødvendig hjelp. Departementet kan gi forskrifter om når øyeblikkelig hjelp er påtrengende nødvendig, hva som er nødvendig hjelp, passende godtgjørelse og om andre vilkår for godtgjørelse etter denne bestemmelsen.

Dyrehelsepersonell plikter å gi akutt hjelp til dyr når det er nødvendig og etter forespørsel. Plikten bortfaller dersom det er gyldig forfall eller andre gir hjelpen. Staten kan betale godtgjørelse dersom eier ikke betaler eller dyret ikke har eier.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 97 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 703).
Note 1Inkurie: Loven har ikke offisiell korttittel.

Se ogsåDyrevelferdsloven § 4referert av 1 →1 forskrift →

§ 15

Bruk av medhjelper

Dyrehelsepersonell kan i sin virksomhet la seg bistå av annet personell forutsatt at det gis tilstrekkelig instruksjon og føres tilsyn. Den som overlater utførelse av oppgaver til andre, skal påse at vedkommende har de kvalifikasjonene som kreves for forsvarlig utførelse av oppgavene. Departementet kan gi nærmere forskrifter om dyrehelsepersonells bruk av medhjelper.

Dyrehelsepersonell kan bruke medhjelpere til å utføre oppgaver. Dette krever at medhjelperen får god nok instruksjon, blir fulgt opp og har riktig kompetanse for oppgavene.AI

referert av 3 →1 forskrift →

§ 16

Bruk av beskyttet tittel

Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning i medhold av denne loven, har rett til å benytte slik tittel som er fastsatt for vedkommende gruppe av dyrehelsepersonell. Unntak gjøres for veterinærer som har rett til å arbeide midlertidig som dyrehelsepersonell uten norsk autorisasjon. Dyrehelsepersonell som ikke er veterinærer, men som har rett til å arbeide midlertidig som dyrehelsepersonell uten norsk autorisasjon, skal benytte sine utenlandske titler. Andre må ikke benytte titler eller annonsere virksomhet på en slik måte at det gir eller er egnet til å gi inntrykk av at vedkommende har en bestemt autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.

Kun personer med gyldig autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan bruke de titlene som er bestemt for deres gruppe. Andre har forbud mot å bruke titler eller markedsføre seg slik at det kan se ut som de har en slik godkjenning.AI

Endret 19. desember 2008

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 des 2008 nr. 120 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1483).

§ 17

Rekvirering av legemidler til dyr

Bare veterinærer kan rekvirere reseptpliktige legemidler til dyr. Uten hinder av første ledd kan fiskehelsebiologer rekvirere reseptpliktige legemidler til akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr. Departementet kan helt eller delvis forby rekvirering av bestemte legemidler til dyr. Den samme retten har det departementet som helselovgivningen hører under. Det departementet som helselovgivningen hører under gir alminnelige bestemmelser om utstedelse av resept og kan fastsette at resept på spesielt nevnte legemidler skal oppbevares på apotek til ettersyn for dyrehelsemyndighetene som ledd i offentlig tilsyn med forsvarlig virksomhet. Apotek som har grunn til å tro at dyrehelsepersonell misbruker bedøvende midler eller rekvirerer legemidler det er forbud mot å rekvirere, skal uten hinder av sin taushetsplikt gi melding om dette til dyrehelsemyndighetene. Departementet kan gi nærmere forskrifter om rekvirering forbeholdt dyrehelsepersonell med spesialkompetanse, og om rekvirering til bruk i eget praksisområde.

Hovedregelen er at kun veterinærer kan skrive ut reseptpliktige medisiner til dyr. Fiskehelsebiologer kan også gjøre dette for akvatiske dyr, med unntak av sjøpattedyr. Myndighetene kan forby visse medisiner eller stille krav til hvordan reseptene oppbevares.AI

Noter (1)

EndringLoven trådte ikr. 1 jan 2002, men med unntak for § 17 annet ledd, som trådte ikr. 15 aug 2005 iflg. vedtak 12 juli 2005 nr. 820.

referert av 1 →6 forskrifter →

§ 18

Om medisinsk behandling av dyr og bruk av bestemte metoder m.m

Bare den som er veterinær kan 1) behandle dyr som det er grunn til å tro er angrepet av smittsom sjukdom eller som har sjukdom hvis behandling krever veterinærmedisinsk kyndighet, 2) nytte undersøkelses- og behandlingsmetoder som krever spesiell kyndighet i forbindelse med diagnostisering, forebygging og behandling av sjukdom hos dyr. Til slike metoder regnes operative inngrep, injeksjoner og annen perforering av hud eller slimhinne, 3) iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse, 4) bruke reseptpliktige legemidler til behandling av dyr, 5) forestå kjøttkontroll. Fiskehelsebiologene kan behandle smittsomme og andre sjukdommer etter bestemmelsene i første ledd, punktene 1-4, men bare hos akvatiske dyr unntatt sjøpattedyr. Bestemmelsene i denne paragrafen er ikke til hinder for at dyrehelsepersonell kan nytte medhjelper jf. § 15. Dyreeier kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling av egne dyr med legemidler som kun er beregnet brukt av dyrehelsepersonell. Departementet kan gi forskrifter om bruk av legemidler på dyr. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler for immobilisering av dyr. Uten hinder av første ledd pkt. 3 kan departementet tillate at andre enn veterinær kan utføre dette i spesielle tilfeller.

Bare veterinærer og i visse tilfeller fiskehelsebiologer kan utføre medisinsk behandling, operasjoner, bedøvelse og bruke reseptpliktige medisiner på dyr. Dyreeiere kan utføre behandling på egne dyr hvis de får instruksjoner fra dyrehelsepersonell.AI

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 15referert av 2 →9 forskrifter →

§ 19

Tillatelse til eller forbud mot bruk av bestemte metoder etc

Departementet kan ved forskrift fastsette at nærmere bestemte hjelpemidler og undersøkelses- og behandlingsmetoder bare kan nyttes av dyrehelsepersonell. Departementet kan ved forskrift fastsette at spesielle hjelpemidler og undersøkelses- og behandlingsmetoder bare kan nyttes av dyrehelsepersonell etter særskilt tillatelse fra departementet. Departementet kan forby bruk av bestemte undersøkelses- og behandlingsmetoder.

Departementet kan bestemme at visse metoder og utstyr kun skal brukes av dyrehelsepersonell. Noen metoder kan kreve særskilt tillatelse, og enkelte metoder kan bli helt forbudt.AI

Endret 19. desember 2008

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 des 2008 nr. 120 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1483).

2 forskrifter →

§ 20

Hovedregel om taushetsplikt

Dyrehelsepersonell og deres medhjelpere skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger som han eller hun har fått i sin virksomhet om 1) noens personlige forhold eller 2) driftsmessige forhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår. Vedkommende kan heller ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Også enhver annen som omhandles i denne lov, har taushetsplikt om opplysninger nevnt i første ledd, i den grad vedkommende har fått kjennskap til opplysningene gjennom dyrehelsepersonell.

Dyrehelsepersonell og deres medhjelpere har taushetsplikt om personlige og driftsmessige forhold de får kjennskap til i jobben. Opplysningene skal ikke deles med andre eller brukes til egen vinning.AI

referert av 1 →

§ 21

Begrensninger i taushetsplikten

Taushetsplikten etter § 20 er ikke til hinder for 1) at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den grad den som har krav på taushetsplikt, samtykker, 2) at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 3) at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, 4) at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, 5) at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre, eller 6) at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.

Bestemmelsen forklarer når dyrehelsepersonell kan dele informasjon til tross for taushetsplikten. Dette gjelder blant annet når personen opplysningene gjelder får vite det, eller når det foreligger samtykke.AI

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 20

§ 22

Opplysninger til dyreeier

Dyrehelsepersonell skal uoppfordret gi dyreeieren eller dennes representant, opplysninger om undersøkelsesmetoder, diagnoser og aktuelle behandlingsalternativer og prognose. Videre skal eieren informeres om mulig risiko og bivirkning som undersøkelsen eller behandlingen medfører. Dersom det i tilknytning til undersøkelsen eller behandlingen oppstår skade eller komplikasjoner, skal dyreeieren informeres om dette. Opplysninger skal gis i en forståelig form og ut fra dyreeierens forutsetninger.

Dyrehelsepersonell plikter å gi dyreeieren informasjon om undersøkelser, diagnoser, behandlingsvalg og prognose. Eieren skal informeres om risiko, bivirkninger og eventuelle skader eller komplikasjoner. Informasjonen skal være forståelig og tilpasset eieren.AI

§ 23

Forsvarlig virksomhet

Dyrehelsepersonell plikter å utøve sin virksomhet forsvarlig og skal herunder 1) holde sine relevante faglige ferdigheter og kunnskaper ved like, 2) være bevisst egne faglige begrensninger, 3) sikre kvaliteten på sine tjenester og påse at virksomheten og tjenestene planlegges og utføres i samsvar med allment aksepterte faglige og etiske normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift, 4) dersom pasientenes tilstand krever spesiell behandling som en ikke behersker selv, henvise dyreeieren til annet dyrehelsepersonell som har nødvendig kyndighet og utstyr og 5) gjøre seg kjent med de reglene som gjelder og følge de bestemmelsene som er gitt for utøvelse av egen virksomhet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav til hvordan virksomheter skal drives.

Dyrehelsepersonell plikter å drive virksomheten sin på en forsvarlig måte. Dette innebærer å holde fagkunnskapen oppdatert, følge etiske normer og henvise til andre når pasienten trenger behandling man ikke selv behersker.AI

4 forskrifter →

§ 24

Om ordnede opptegnelser, meldinger, rapporter og innsyn i journal

Dyrehelsepersonell plikter å melde fra til offentlige veterinærmyndigheter om bostedsadresse, om de driver privat virksomhet og om utgangspunktet for denne virksomheten. Dyrehelsepersonell skal føre ordnede opptegnelser over sin virksomhet. Opptegnelsene skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde fullstendige opplysninger om pasienter og deres behandling, samt opplysninger som er nødvendige for å oppfylle melde- og rapporteringsplikten etter tredje ledd. Opptegnelsene kan kreves framlagt som bevis i en rettssak eller administrativ sak om vedkommendes virksomhet. Dyrehelsepersonell skal avgi de rapportene og meldingene som offentlige dyrehelsemyndigheter bestemmer. Dyrehelsepersonell skal gi dyrehelsemyndighetene adgang til virksomhetens lokaler og gi alle de opplysningene som anses påkrevet for utøvelsen av tilsyn med dyrehelsepersonells virksomhet. Dyrehelsepersonell skal, uten hinder av taushetsplikten, utlevere de dokumenter, lyd- og bildeopptak og lignende som kreves av tilsynsmyndigheten. En dyreeier har rett til selv eller ved en representant han utpeker å gjøre seg kjent med egne dyrs journal med vedlegg. Etter anmodning har dyrehelsepersonell plikt til å låne ut eller utlevere journal med vedlegg til annen dyreklinikk eller annet dyrehelsepersonell når dette anses nødvendig for videre behandling av pasient. Departementet kan gi forskrifter om bestemmelsene i denne paragrafen.

Dyrehelsepersonell må føre ordentlig journal over pasienter og behandling, og melde fra om sin virksomhet til myndighetene. Myndighetene har rett til innsyn i lokaler og dokumenter. Dyreeiere har rett til å se journalen til egne dyr.AI

referert av 2 →9 forskrifter →

§ 25

Sikkerhetsstillelse

Dyrehelsepersonell som vil utøve privat virksomhet, skal stille sikkerhet for det ansvar de kan pådra seg i sin virksomhet. Forsikringen skal også omfatte skade voldt av eventuelle arbeidstakere. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvor stor sikkerhet som bør kreves.

Dyrehelsepersonell som driver privat virksomhet, må ha en sikkerhetsstillelse for det ansvaret de kan få i jobben. Denne forsikringen skal også dekke skader som arbeidstakere forårsaker.AI

referert av 1 →

§ 26

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 27

Beordring i krisesituasjoner

I alvorlige krisesituasjoner kan departementet, eller den departementet bemyndiger, pålegge praktiserende dyrehelsepersonell plikt til å utføre offentlige tjenester etter avtalt godtgjørelse. Beordringen skal være for så kort tid som mulig. Plikten faller bort ved gyldig forfall.

I alvorlige krisesituasjoner kan myndighetene pålegge dyrehelsepersonell å utføre offentlige tjenester. Arbeidet skal gjøres mot betaling og vare så kort tid som mulig. Plikten bortfaller ved gyldig forfall.AI

2 forskrifter →

§ 28

Utstedelse av faglige attester og erklæringer

En attestutsteder må være varsom, nøyaktig og objektiv. Dokumentet skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Dyrehelsepersonell som er inhabile etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest eller lignende erklæring.

Den som skriver faglige attester og erklæringer for dyr, må være nøyaktig, objektiv og varsom. Dokumentet skal kun inneholde nødvendige og korrekte opplysninger. Personell som er inhabile kan ikke utstede slike dokumenter.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 6 første ledd

§ 29

Bortfall av rett til å utøve virksomhet der dyrehelsepersonell opptrer som apoteker eller apotekbestyrer

Dyrehelsepersonell med rekvireringsrett til legemidler, har ikke rett til å utøve sin virksomhet i den tid vedkommende er apoteker eller apotekbestyrer.

Personer med rett til å foreskrive legemidler til dyr kan ikke utøve dette yrket samtidig som de er apoteker eller apotekbestyrer.AI

Kapittel 4. Det veterinærmedisinske rettsråd

§ 30

Rådets oppnevning og sammensetning

Det oppnevnes et veterinærmedisinsk rettsråd med 7 medlemmer, som med personlige varamedlemmer oppnevnes av departementet for en periode på 5 år. Leder og nestleder oppnevnes av departementet. Ett av medlemmene med varamedlem skal være jurist. Av de øvrige seks medlemmene skal fire være dyrehelsepersonell i vitenskapelige stillinger innen relevante fagområder og to har erfaring fra klinisk praksis. De to sistnevnte oppnevnes etter forslag fra yrkesorganisasjonene. Ved oppnevningen skal det tas hensyn til at de forskjellige grenene av veterinærmedisinen blir best mulig representert. Rådet kan innhente uttalelser fra eller tilkalle sakkyndige når den nødvendige kompetansen ikke finnes blant rådets medlemmer. Departementet tilsetter rådets sekretær.

Det veterinærmedisinske rettsrådet består av syv medlemmer som oppnevnes av departementet for fem år. Rådet skal ha en jurist, fagfolk fra vitenskapelige stillinger og personer med klinisk erfaring. De kan hente inn ekstern ekspertise ved behov.AI

§ 31

Rådets oppgaver

Rådet skal være rådgiver for veterinærmyndighetene i disiplinærsaker, saker om forsvarlig virksomhet og saker av veterinærmedisinsk art. Rådet kan også ta opp saker av eget tiltak. Rådet skal stå til disposisjon for retten, påtalemyndigheten, offentlige forsvarere og oppnevnte sakkyndige i veterinærmedisinske spørsmål og dyrevern i forbindelse med sivile saker og straffesaker. Rådet kan avgi uttalelser og foreta undersøkelser for forsikringsselskaper og andre i saker om forsikring av dyr, dyrehelsepersonells ansvar, handelstvister og andre saker av veterinærmedisinsk eller dyrevernmessig art. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om arbeidsform og ytterligere arbeidsoppgaver.

Det veterinærmedisinske rettsrådet fungerer som rådgiver for veterinærmyndighetene i faglige saker og disiplinærsaker. Rådet bistår domstoler og påtalemyndighet i rettssaker, og kan utføre undersøkelser for forsikringsselskaper og andre i veterinærmedisinske saker.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 129 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1792), 19 juni 2009 nr. 97 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 703).

§ 32

Rådets innsynsrett i journaler m.v

Dyrehelsepersonells journal med vedlegg og øvrige dokumenter om saker som behandles av Det veterinærmedisinske rettsråd, skal på forespørsel forelegges rådet.

Det veterinærmedisinske rettsrådet har rett til å få utlevert journaler og andre dokumenter i saker de behandler. Dette gjelder når rådet ber om å få se dokumentene.AI

§ 33

Godtgjørelse

Rådets leder, medlemmer og sekretær, samt tilkalte sakkyndige gis godtgjørelse etter satser fastsatt av departementet.

Leder, medlemmer, sekretær og sakkyndige i Det veterinærmedisinske rettsråd får betaling for arbeidet sitt. Satsene for denne godtgjørelsen bestemmes av departementet.AI

1 forskrift →

Kapittel 5. Straff og andre sanksjoner

§ 34

Advarsel

Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi advarsel til dyrehelsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i dyrehelsetjenesten eller til å påføre dyreeier store belastninger og dyr unødig lidelse. Tilsvarende gjelder hvis dyrehelsepersonell har utvist atferd som er egnet til å svekke tilliten til deres yrkesgruppe. Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Dyrehelsepersonell kan få en advarsel dersom de bryter lovpålagte plikter eller opptrer på en måte som svekker tilliten til yrkesgruppen. Dette gjelder hvis bruddet kan føre til fare for dyrehelsetjenesten, store belastninger for dyreeiere eller unødig lidelse for dyr.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 des 2003 nr. 129 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1792).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 35

Tilbakekall og suspensjon av autorisasjon, lisens eller andre godkjenninger

Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning gitt i medhold av denne loven, kan av departementet kalles tilbake dersom innehaver er uskikket til å utøve sitt yrke på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, misbruk av alkohol, bruk av narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet eller ved grove pliktbrudd etter denne loven, eller forskrift gitt i medhold av den. I forbindelse med vurderingen, kan departementet pålegge vedkommende å la seg undersøke av relevant fagpersonell. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan også kalles tilbake dersom innehaveren tross advarsel unnlater å innrette seg etter lov- eller forskriftsbestemte krav. Autorisasjon, lisens eller annen godkjenning gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i en annen stat kan kalles tilbake dersom godkjenningen taper sin gyldighet i vedkommende stat. Istedenfor fullstendig tilbakekall kan autorisasjon, lisens eller andre godkjenninger begrenses til utøvelse av bestemt virksomhet. Til slikt vedtak kan det knyttes vilkår. Dersom det er skjellig grunn til å anta at det foreligger grunnlag for tilbakekall kan departementet suspendere autorisasjon, lisens og andre godkjenninger, i den utstrekning det finnes nødvendig. Ved tilbakekall, begrensning eller suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenninger skal det gis melding til godkjennende myndighet i annen stat hvor det er kjent at vedkommende utøver virksomhet, dersom dette er nødvendig for å oppfylle en internasjonal overenskomst.

Departementet kan trekke tilbake eller begrense autorisasjon og lisenser for dyrehelsepersonell ved alvorlig sykdom, rusmisbruk, faglig svikt eller grove lovbrudd. Det kan også gis midlertidig suspensjon dersom det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall er oppfylt.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 36

Tap av rekvireringsrett

Dersom en veterinærs eller fiskehelsebiologs rekvirering og bruk av legemidler til dyr er uforsvarlig eller i strid med lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov, kan departementet helt eller delvis frata vedkommende retten til rekvirering og bruk av bestemte legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Hvis departementet finner det forsvarlig, kan det etter søknad gi tilbake retten før utløpet av den tid som er fastsatt. En veterinær kan selv gi bindende avkall på retten til å rekvirere enkelte legemidler for en bestemt tid eller for alltid.

Veterinærer og fiskehelsebiologer kan miste retten til å bestille og bruke legemidler til dyr dersom dette gjøres uforsvarlig eller ulovlig. Departementet kan fjerne denne retten helt, delvis, midlertidig eller for alltid.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 37

Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Når det gjelder overtredelse av § 18 eller bestemmelser gitt i medhold av § 18, kan straffen under særdeles skjerpende omstendigheter forhøyes til inntil 6 måneders fengsel.

Personer som med vilje eller ved uaktsomhet bryter denne loven, kan bli straffet med bøter eller fengsel. Ved spesielt alvorlige brudd på bestemte bestemmelser kan fengselsstraffen bli lengre.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 4 juli 2003 nr. 78, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 18omtalt i 2 kilder →referert av 8 →3 forskrifter →

§ 37 a

Avgift og gebyr

Kongen kan i forskrifter pålegge enhver omfattet av denne loven å betale gebyr for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte ytelser, som utferdigelse av attester og godkjenninger mv., etter loven her. Kongen kan i forskrifter pålegge virksomheter omfattet av lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) å betale en avgift på næringsmidler som skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll etter loven her i den utstrekning aktivitetene retter seg mot dyr som brukes til produksjon av næringsmidler, såfremt kostnadene ikke dekkes ved gebyr i medhold av første ledd. Kongen kan i forskrifter pålegge produsenter eller importører å betale en avgift på fôr til dyr som ikke brukes til produksjon av næringsmidler. Avgiften skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll etter loven her i den utstrekning aktivitetene retter seg mot dyr som ikke brukes til produksjon av næringsmidler, såfremt kostnadene ikke dekkes ved gebyr i medhold av første ledd. Kongen kan gi nærmere bestemmelse om avgiftenes og gebyrenes beregning, oppkreving og innbetaling. Ved forsinket betaling av avgifter og gebyrer, skal det betales rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling. Avgifter og gebyrer er tvangsgrunnlag for utlegg.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 129 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1792).

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 38

Ikrafttreden

Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Samtidig oppheves lov 10. desember 1948 nr. 3 om veterinærer m.v. Bestemmelsene i § 17 annet ledd om fiskehelsebiologers rett til rekvirering av legemidler gjelder ikke før det tidspunkt departementet bestemmer.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det, og erstatter en eldre lov om veterinærer. En bestemt regel om fiskehelsebiologers rett til å rekvirere legemidler gjelder først når departementet bestemmer det.AI

Noter (2)

Note 1Fra 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 711 , med unntak av § 17 (2), som trådte ikr. 15 aug 2005 iflg. vedtak 12 juli 2005 nr. 820 .
Note 2Fra 15 aug 2005 iflg. vedtak 12 juli 2005 nr. 820 .

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 17

§ 39

Overgangsordninger

Forskrifter o.l. gitt med hjemmel i lov 10. desember 1948 nr. 3 om veterinærer m.v. gjelder i den utstrekning de ikke strider mot loven her eller forskrifter fastsatt med hjemmel i loven her. Den som ved lovens ikrafttredelse har autorisasjon og spesialistgodkjenning som dyrehelsepersonell, beholder sin autorisasjon og spesialistgodkjenning etter denne loven. Departementet kan fastsette forskrifter med overgangsbestemmelser.

Gamle regler for veterinærer gjelder fortsatt så lenge de ikke er i konflikt med den nye loven. De som allerede hadde autorisasjon og spesialistgodkjenning, beholder disse. Departementet kan lage egne regler for overgangen.AI

§ 40

Endringer i andre lover

I lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern gjøres følgende endringer: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i lov om dyrevern.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med loven om dyrehelsepersonell?

Loven skal sikre at dyrehelsepersonell jobber på en forsvarlig måte. Dette gjøres for å sikre god dyrehelse, dyrevern, trygg mat og hensyn til miljøet.

Åpne § 1

Hvem regnes som dyrehelsepersonell?

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som dyrehelsepersonell og hva som menes med akvatiske dyr i lovens forstand.

Åpne § 2

Hvem gjelder denne loven for?

Loven gjelder for alt dyrehelsepersonell i riket. Det kan gis egne regler for hvordan loven skal brukes på Svalbard og Jan Mayen.

Åpne § 3

Hvilken utdanning kreves for å bli autorisert veterinær?

Åpne § 4

Kan man få lisens hvis man ikke oppfyller kravene til autorisasjon?

Åpne § 5

Kan godkjenning av dyrehelsepersonell skje gjennom avtaler med andre land?

Åpne § 6

Kan veterinærer fra Sverige og Finland jobbe i Norge uten norsk autorisasjon?

Veterinærer fra Sverige og Finland som jobber i områder nær den norske grensen, kan i noen tilfeller gi veterinærtjenester i Norge uten å ha norsk autorisasjon eller lisens.

Åpne § 7

Hvem kan bestemme reglene for godkjenning av spesialister?

Departementet har lov til å lage regler for hvilke krav som gjelder for å bli godkjent som spesialist innenfor bestemte fagområder.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2008
- 19. desember 2008Endringslov til dyrehelsepersonelloven7 §§ endret: § 2, § 4, § 5, § 6, § 13, § 16, § 19Landbruks- og matdepartementet
2007
- 21. desember 2007i kraft 1. januar 2008Endringslov til dyrehelsepersonelloven.3 §§ endret: § 1, § 3, § 26Landbruks- og matdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 68 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i opplæringslova, folkehøgskolelova, friskolelova m.m. (plikt til å tilby skoletur med overnatting, skolebyte for elevar i vidaregåande opplæring, opplæring i kvensk, samansetjing av yrkesopplæringsnemnder, politiattest i vidaregåande skole m.m.)

Stortinget · 4. juni 2019

Innst. 298 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget · 28. mai 2019

Lovvedtak 55 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven)

Stortinget · 21. februar 2017

Innst. 190 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget · 14. februar 2017

Innst. 8 S (2009–2010)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Stortinget · 8. desember 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

29 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Dyrehelsepersonelloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Direktiv (EF) 36/2005 ↗

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.