Forskrift

Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

Våpenforskrifta

forskrift/2021-05-07-1452·135 paragrafer·Sist endret 2. juli 2026·Utforsk grafen

I kraft 2021-06-01Kunngjort 2021-05-11Sist endret ved forskrift/2026-07-02-1501

HjemmelDeleg. av myndighet etter våpenlova § 4, § 5, § 6, § 11, § 12, § 13, § 16, § 19, § 21, § 22, § 23, § 26, § 29, § 40, § 41 og § 43 til Justis- og beredskapsdepartementet § 11Våpenlova § 12Våpenlova § 13Våpenlova § 16Våpenlova § 19Våpenlova § 21Våpenlova § 22Våpenlova § 23Våpenlova § 26Våpenlova § 29Våpenlova § 36Våpenlova § 4Våpenlova § 40Våpenlova § 42Våpenlova § 43Våpenlova § 5Våpenlova § 6Våpenlova

Innhold135 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Definisjonar, sakleg og stadleg verkeområde

§ 1-1

Definisjonar

I denne forskrifta vert følgjande omgrep nytta slik: 1) Magasin: belte, boks, trommel eller liknande anordning som er laga for å mate patroner inn i skytevåpen. 2) Laust magasin: magasin som er konstruert for å enkelt kunne fjernast frå skytevåpen. 3) Pipe: gjenstand med eit gjennomgåande hol, som er kamra for å kunne skyte ammunisjon. 4) Låskasse: den delen av eit skytevåpen som pipa er festa i. For pistolar, revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket som låskasse. For skytevåpen med dela låskasse reknast både over- og underdelen som låskasse. 5) Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke. 6) Låseblokk: gjenstand som stenger skytevåpenet sitt kammer bak patrona. 7) Tønne: revolverande magasin på eit skytevåpen. 8) Vital våpendel: sluttstykke, låskasse, og pipe. For skytevåpen som spennast ved å brekke våpenet, reknast også framskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For skytevåpen med utvending hane reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. For skytevåpen med laus låseblokk eller avtrekkarmekanisme, reknast også låseblokka eller avtrekkarmekanismen som vital våpendel. 9) Heildempa skytevåpen: skytevåpen der lyddemparen er framstilt som ein del av pipa og ikkje kan fjernast utan bruk av verktøy. 10) Ekspanderande ammunisjon: prosjektil til skytevåpen som er konstruert for å utvidast ved anslag. 11) Panserbrytande ammunisjon: prosjektil til skytevåpen med ein kjerne av hardmetall eller herda stål, og som er konstruert for å kunne trenge gjennom verneutstyr, pansring eller liknande. 12) Brannstiftande ammunisjon: prosjektil til skytevåpen med ein lettenneleg substans som er laga for å ta fyr ved anslag. 13) Eksplosiv ammunisjon: prosjektil til skytevåpen som inneheld sprengstoff eller annan eksplosiv substans. 14) Sporlysammunisjon: prosjektil til skytevåpen med materiale som tennast ved skyting, og som gjer at prosjektilet lyser opp når det skytast ut av pipa. 15) FG-godkjent: godkjent av standard som forvaltast av FG skadeteknikk. 16) Einhandsskytevåpen: skytevåpen som er utforma for å skulle skytast med ei hand. 17) Tohandsskytevåpen: skytevåpen som er utforma for å skulle skytast med to hender. 18) Våpenansvarleg: person som er ansvarleg for utlevering, bruk og oppbevaring av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter våpenlova § 17.

Se ogsåVåpenlova § 17

§ 1-2

Klassifisering av skytevåpen

I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande kategoriar: 1) Rifle: tohandsskytevåpen med rifla løp som er meint å skulle skytast med støtte mot skuldra. 2) Haglevåpen: tohandsskytevåpen med glattbora eller rifla løp, som er meint å skulle skytast med støtte mot skuldra, og som brukar haglpatroner som ammunisjon. 3) Kombinasjonsvåpen: tohandsskytevåpen som er meint å skulle skytast med støtte mot skuldra, og som har to eller fleire piper der minst eitt av dei er rifla eller glattbora. 4) Pistol: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra, og som ladast med å enten legge patroner direkte inn i skytevåpenet sitt kammer, eller ved å bruke magasin. 5) Revolver: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra, og som brukar ei revolverande tønne som magasin.

Bestemmelsen forklarer hvordan ulike typer skytevåpen deles inn i kategorier. Den definerer hva som kjennetegner rifler, haglevåpen, kombinasjonsvåpen, pistoler og revolvere.AI

§ 1-3

Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar

I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar: 1) Enkeltskot: skytevåpen utan magasin med eitt eller fleire løp som ladast ved at patron eller prosjektil leggast manuelt inn i våpenet sitt kammer. 2) Manuell omlading: skytevåpen med magasin der patrona eller prosjektilet må førast manuelt inn i våpenet sitt kammer mellom kvar avfyring, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading. 3) Halvautomatisk: skytevåpen med magasin der skytevåpenet ladast og spennast automatisk etter kvar avfyring ved bruk av energi frå våpenet sin ammunisjon eller ei annan ekstern kraft, og der det kan skytast eitt skot ved kvart avtrekk. 4) Heilautomatisk: skytevåpen med magasin der skytevåpenet ladast og spennast automatisk etter kvar avfyring ved bruk av energi frå våpenet sin ammunisjon eller ei annan ekstern kraft, og der det kan skytast meir enn eitt skot ved kvart avtrekk. Skytevåpen som er laga for både å kunne gje halvautomatisk og heilautomatisk eld reknast som heilautomatisk.

Bestemmelsen definerer fire ulike måter skytevåpen kan fungere på. Dette inkluderer våpen med enkeltskudd, manuell omlading, halvautomatiske og helautomatiske våpen.AI

§ 1-4

Måling av skytevåpenet sin totallengde og pipelengde

Skytevåpenet sin totallengde målast i skytevåpenet si lengderetning frå munningen på pipa til enden av kolben. Har skytevåpenet ein kolbe som enkelt kan skuvast eller fellast inn, skal totallengda målast når kolben er innfelt eller skuva inn. Skytevåpenet si pipelengde målast frå munningen på pipa til støtbotnen i fremre posisjon. For revolver målast pipelengda frå munningen på pipa til fremre kant av tønna. Ved måling av totallengde eller pipelengde skal lyddempar, rekyldempar eller annan del, som er skrua til løpet, vere fjerna. Kravet til fjerning av lyddempar gjeld ikkje for heildempa skytevåpen.

Reglene forklarer hvordan man måler lengden på et skytevåpen og løpet. Ved måling skal utstyr som lyddempere fjernes, med mindre våpenet er helt dempet.AI

§ 1-5

Skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er unnateke frå våpenlova sitt verkeområde

Følgjande gjenstandar reknast ikkje som skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter våpenlova § 2, og er unnateke frå våpenlova sitt verkeområde: 1) bogar, 2) gjenstandar eller andre innretningar som berre kan sende ut lys eller andre former for stråling, 3) boltpistol, spikarpistol, industrikanoner og andre gjenstandar eller innretningar som er laga til bruk i bygningsverksemd eller andre industrielle føremål, 4) gjenstandar som er laga for å sende ut prosjektil eller andre gjenstandar, utan bruk av drivmiddel som, krut, gass, komprimert luft eller mekanisk innretning, 5) våpendelar og ammunisjon som berre kan brukast i gjenstandar som nemnt i nummer 1 til 4, 6) gjenstandar som er laga for å sende ut væske eller gass ved hjelp av mekanisk innretning eller drivgassar, 7) ufarlege gjenstandar som er laga til bruk som leiketøy for born, 8) lause hagl til haglevåpen, 9) runde prosjektil til munnladarar eller perkusjonsrevolverar, og 10) tåregassboksar som er bestemt for eller som brukast av Kriminalomsorga.

Listen viser hvilke gjenstander som ikke regnes som skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon. Dette betyr at disse tingene faller utenfor reglene i våpenloven.AI

Se ogsåVåpenlova § 2referert av 2 →

§ 1-6

Tilhøvet til brann- og eksplosjonsvernlova

Våpenlova gjeld for erverv, innehav, tilverking til eige bruk, omsetjing, samt inn- eller utførsel av krut og tennmiddel som er laga for å brukast i skytevåpen. Brann- og eksplosjonsvernlova gjeld for ervervsmessig tilverking av ammunisjon med eksplosivar, samt erverv, innehav, tilverking, omsetjing, inn- eller utførsel av eksplosivar som ikkje er laga for å brukast i skytevåpen.

Våpenloven regulerer krutt og tennmidler som er laget for skytevåpen. Brann- og eksplosjonsvernloven gjelder for kommersiell produksjon av ammunisjon med eksplosiver, samt eksplosiver som ikke er laget for skytevåpen.AI

§ 1-7

Våpenlova sitt verkeområde ovanfor offentlege etatar

Våpenlova gjeld for offentlege etatar, med mindre noko anna er fastsett i våpenlova eller i denne forskrifta. Lova gjeld ikkje for våpen, skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som er bestemte for eller som vert bruka av Forsvarshistorisk museum.

Våpenloven gjelder for offentlige etater, med mindre det er bestemt noe annet i lov eller forskrift. Reglene gjelder ikke for våpen og ammunisjon som Forsvarshistorisk museum bruker eller har bestemt for seg.AI

Endret 16. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 13 des 2024 nr. 3126 (i kraft 1 jan 2025).

§ 1-8

Våpenlova sitt verkeområde på Svalbard

Våpenlova og denne forskrifta gjeld for Svalbard, Jan Mayen og dei norske bilanda, med dei særskilte føresegner som følgjer av § 5-7, § 6-7, § 6-8, § 10-1 og § 11-12 i denne forskrifta. Føresegnene om butid etter § 7-7 gjeld ikkje for utlendingar som bur fast på Svalbard, og som søker om våpenløyve etter § 5-7 eller § 6-11.

Våpenlova og våpenforskriften gjelder for Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene. Det finnes enkelte særskilte regler for disse områdene, og kravet om botid gjelder ikke for utlendinger med fast bopel på Svalbard som søker om våpenløyve.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 5-7 Våpenforskrifta § 6-7 Våpenforskrifta § 6-8 Våpenforskrifta § 10-1

Kapittel 2. Løyve- og meldeplikt for skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

§ 2-1

Krav om løyve

Den som vil erverve eller ha skytevåpen som omfattast av våpenlova må ha løyve frå politiet, med dei unnatak som følgjer av § 1-5 og § 2-3 i denne forskrifta.

Det kreves tillatelse fra politiet for å kjøpe eller eie skytevåpen som er omfattet av våpenloven. Det finnes enkelte unntak fra denne regelen.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 1-5 Våpenforskrifta § 2-3

§ 2-2

Løyvepliktige endringar i skytevåpen

Følgjande endringar i eit løyvepliktig skytevåpen kan berre gjerast etter særskilt løyve frå politiet: 1) nedkorting av pipelengde til hagle- kombinasjons- eller riflevåpen til under 40 centimeter, 2) nedkorting av totallengda til hagle- kombinasjons- eller riflevåpen til under 84 centimeter, 3) omgjering av ein pistol eller revolver slik at den kan brukast som tohandsskytevåpen, 4) omgjering av funksjoneringsmåten, 5) omgjering av eit skytevåpen til å kunne bruke våpenmagasin med magasinkapasitet på meir enn fem patroner for haglevåpen, 10 patroner for rifle eller 20 patroner for pistol, eller 6) endringar som gjer at det kan skytast ammunisjon i andre kaliber enn det skytevåpenet er registrert for, med mindre det er gjort unnatak etter andre ledd. Næringsdrivande, som har løyve til å drive med reparasjon eller tilverking etter våpenlova § 23, kan utan særskilt løyve skifte pipe eller på annan måte modifisere eit skytevåpen slik at det kan skyte ammunisjon i eit anna kaliber enn det skytevåpenet er registrert for. Ein endring av kaliber utan løyve kan likevel berre gjerast når skytevåpenet lovleg kan brukast til det godkjente ervervsgrunnlaget. Ved endring av kaliber utan løyveplikt skal den næringsdrivande sende melding til politiet med opplysingar om endringa på fastsett skjema. Slik melding skal sendast innan ei veke etter at pipa er skifta.

Visse endringer av skytevåpen krever særskilt tillatelse fra politiet. Dette gjelder blant annet forkorting av løp og total lengde, endring av funksjon eller økning av magasinkapasiteten. Profesjonelle reparatører kan i visse tilfeller endre kaliber uten slik tillatelse.AI

Se ogsåVåpenlova § 23referert av 1 →

§ 2-3

Skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt

Følgjande skytevåpen er fritekne frå løyveplikt: 1) apparat til slakting som ikkje brukar fritt prosjektil, 2) signalpistolar og andre innretningar for signalgjeving som ikkje kan skyte patron med prosjektil, 3) rednings- og harpungevær som ikkje kan skyte patron med prosjektil, 4) luft-, gass- eller fjørvåpen som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter på 4,5 millimeter eller mindre, 5) paintballvåpen, 6) airsoft våpen, 7) skytevåpen som er konstruert for berre å kunne skyte ammunisjon utan prosjektil, og som oppfyller tekniske krav fastsett av Politidirektoratet, 8) haglevåpen med enkeltskotlading som er lovlig erverva før 1. oktober 1990, 9) svartkrutvåpen produsert før 1890, 10) luft- og fjørvåpen produsert før 1900, og 11) armbrøst produsert før 1900. Erverv og innehav av deaktiverte skytevåpen etter § 12-1 er ikkje løyvepliktig, men må meldast til politiet på fastsett skjema.

Listen viser hvilke typer skytevåpen man kan eie uten å ha tillatelse. Dette inkluderer blant annet visse luftvåpen, paintballvåpen og enkelte gamle samlervåpen. Deaktiverte våpen krever heller ikke tillatelse, men må meldes til politiet.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 12-1referert av 11 →

§ 2-4

Våpendelar som er underlagt løyve- eller meldeplikt

Med dei unnatak som følgjer av andre og tredje ledd, er erverv og innehav av følgjande våpendelar løyvepliktige: 1) pipe, medrekna innstikningspiper, 2) låskasse, 3) sluttstykke, 4) laus låseblokk, 5) glidestykke til heil- eller halvautomatiske pistolar, og 6) tønne til revolver. Kravet til løyve etter første ledd gjeld ikkje for våpendelar som berre kan brukast i skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt etter § 1-5 og § 2-3 nr. 1 til 7, og 10 til 11. Erverv og innehav av våpendelar som er nemnde i første ledd til deaktiverte skytevåpen må likevel meldast til politiet på fastsett skjema. Slik melding skal sendast innan ei veke frå det tidspunkt innehavaren erverva gjenstanden. Kravet til løyve etter første ledd gjeld heller ikkje for erverv av pipe og sluttstykke til rifler, haglevåpen, pistol eller revolver, samt for tønne til revolver i følgjande tilfelle: 1) når våpendelen passar i eit skytevåpen som ervervar har løyve til å ha, 2) når våpendelen ervervast hos ein person som er godkjent for å kunne drive tilverking, handel eller reparasjon av skytevåpen etter våpenlova § 23, og 3) pipa som ervervast er i same kaliber som det løyvepliktige skytevåpenet er registrert for. Ved erverv etter tredje ledd skal den næringsdrivande sende melding til politiet med opplysingar om våpendelen, det skytevåpenet som våpendelen skal brukast i, samt opplysingar om den som skal erverve våpendelen og om vedkomande skal behalde den våpendelen som skiftast ut, på fastsett skjema. Slik melding skal sendast innan ei veke etter at våpendelen vart avhenda.

Visse sentrale deler av skytevåpen krever tillatelse for kjøp og eie. Det finnes unntak for deler til våpen som ikke krever tillatelse, samt for deler til deaktiverte våpen som må meldes til politiet. Det er også unntak ved kjøp av visse deler fra godkjente forhandlere til våpen man allerede har tillatelse for.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 1-5 Våpenforskrifta § 2-3 Våpenlova § 23referert av 2 →

§ 2-5

Krav til løyve for erverv av våpenmagasin med stor patronkapasitet

Den som vil erverve eller ha lause våpenmagasin til løyvepliktige skytevåpen med større patronkapasitet enn fem for haglevåpen, 10 for rifler eller 20 for pistolar, må ha løyve etter § 4-4 andre, tredje og fjerde ledd, § 4-12 andre ledd, § 5-6, § 5-8 eller § 5-9 i denne forskrifta eller våpenlova § 10. Kravet til løyve etter første ledd gjeld ikkje for personar som driv næringsverksemd etter våpenlova § 23.

Det kreves tillatelse for å kjøpe eller eie løse våpenmagasiner som har en kapasitet som overstiger fem skudd for haglgevær, ti for rifler eller tjue for pistoler. Kravet gjelder ikke for personer som driver næringsvirksomhet med våpen.AI

Endret 3. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026

Endringshistorikk (3)

3. juli 2026Endr. i våpenforskrifta
28. mai 2026Endr. i våpenforskrifta
24. oktober 2025Endr. i våpenforskrifta

Noter (1)

EndringEndra ved forskrifter 27 mai 2026 nr. 911, 2 juli 2026 nr. 1501.

Se ogsåVåpenforskrifta § 4-4 Våpenforskrifta § 4-12 Våpenforskrifta § 5-6 Våpenforskrifta § 5-8referert av 4 →

§ 2-6

Ammunisjon som er friteke frå løyveplikt

Det krevst ikkje løyve for å erverve og ha ammunisjon som berre kan brukast i skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3, med dei avgrensingar som følgjer av andre ledd. Det krevst heller ikkje løyve for å erverve og ha komprimert luft eller andre gassar til luftvåpen. Den som vil erverve eller ha krut eller tennmiddel til skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt må ha løyve frå politiet. Politiet kan berre gje løyve til erverv av krut eller tennmiddel til personar som har gjennomført tryggingsopplæring hos skyttarorganisasjon med godkjent skyttarprogram for skytevåpen som ammunisjonen kan brukast i.

Det er ikke nødvendig med tillatelse for å kjøpe og eie ammunisjon til våpen som er fritatt for tillatelse, eller gass til luftvåpen. Det kreves imidlertid polititillatelse for å kjøpe eller eie krutt og tennmidler.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 2-3

§ 2-7

Lengda på eit ervervsløyve

Eit løyve til erverv av skytevåpen eller våpendelar gjeld for eitt år. Politiet kan forlenge ervervsløyvet for inntil eitt år. Eit løyve til erverv av krut og tennmiddel til skytevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 gjeld fram til løyvet er bruka opp eller vert tilbakekalla.

Et tillatelse til å kjøpe skytevåpen eller våpendeler er gyldig i ett år. Politiet kan forlenge denne tillatelsen med opptil ett år. Tillatelser for krutt og tennmidler gjelder til de er brukt opp eller blir trukket tilbake.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 2-3

§ 2-8

Registreringsplikt for skytevåpen og våpendelar

Dei skytevåpen og våpendelar som er underlagt løyveplikt skal registrerast i det sentrale våpenregisteret. Registreringsplikta gjeld også for skytevåpen og våpendelar som er underlagt meldeplikt etter § 2-2 andre ledd, § 2-3 andre ledd og § 2-4 andre og fjerde ledd. Våpenmagasin er ikkje underlagt registreringsplikt.

Skytevåpen og våpendeler som krever tillatelse eller melding skal føres inn i det sentrale våpenregisteret. Våpenmagasiner trenger ikke å registreres.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 2-2 Våpenforskrifta § 2-3 Våpenforskrifta § 2-4referert av 1 →

Kapittel 3. Våpentypar, våpendelar og ammunisjon det ikkje kan gjevast løyve for

§ 3-1

Felles føresegner for alle våpentypar

Føresegnene etter dette kapitelet gjeld for erverv, innehav, tilverking, innføring eller omsetjing av skytevåpen. Sjølv om våpentypen er tillaten etter § 3-2 til § 3-4, kan ikkje politiet gje løyve for skytevåpen som kan skyte patroner i kaliber 12,7X99, 5,7X28 eller 4,6X30. Andre ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

Reglene i dette kapittelet gjelder for kjøp, eierskap, produksjon, import og salg av skytevåpen. Politiet kan ikke gi tillatelse til våpen som skyter spesifikke patronkalibre, med mindre det gjelder unntakene i våpenlova eller andre kapitler i forskriften.AI

Endret 28. mai 2026 · i kraft 27. mai 2026

Se ogsåVåpenforskrifta § 3-2 Våpenforskrifta § 3-4 Våpenlova § 10referert av 3 →

§ 3-2

Rifler

Politiet kan ikkje gje løyve for rifler med kortare totallengde enn 84 cm eller kortare pipelengde enn 40 centimeter. Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

Politiet kan ikke gi tillatelse til rifler som er kortere enn 84 centimeter totalt, eller som har en løp på under 40 centimeter. Det finnes likevel visse unntak fra denne regelen.AI

Endret 28. mai 2026 · i kraft 27. mai 2026

Se ogsåVåpenlova § 10referert av 3 →

§ 3-3

Hagle- eller kombinasjonsvåpen

Politiet kan ikkje gje løyve for hagle- eller kombinasjonsvåpen med ein eller fleire av følgjande eigenskapar: 1) hagle- eller kombinasjonsvåpen med kortare totallengde enn 84 centimeter, 2) hagle- eller kombinasjonsvåpen med kortare pipelengde enn 40 centimeter, 3) hagle- eller kombinasjonsvåpen med større magasinkapasitet enn fem patroner, eller 4) hagle- eller kombinasjonsvåpen med laust magasin, med unnatak for haglevåpen med boltmekanisme. Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

Politiet kan ikke gi tillatelse til hagle- eller kombinasjonsvåpen som er for korte, har for stor magasinkapasitet eller har løst magasin. Det finnes unntak for haglevåpen med boltmekanisme og visse spesielle tillatelser.AI

Se ogsåVåpenlova § 10

§ 3-4

Halvautomatiske pistolar

Politiet kan ikkje gje løyve for halvautomatiske pistolar som kan brukast som tohandsskytevåpen. Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

Politiet kan normalt ikke gi tillatelse til halvautomatiske pistoler som kan brukes med to hender. Det finnes imidlertid visse unntak fra denne regelen i lovverket.AI

Se ogsåVåpenlova § 10referert av 2 →

§ 3-5

Våpendelar og ammunisjon

Det er ikkje tillate å erverve, ha, tilverke, innføre eller omsette følgjande våpendelar eller ammunisjon: 1) delar til låskasse eller sluttstykke som er produsert for å kunne gjere eit skytevåpen med manuell omlading om til halv- eller heilautomatisk funksjon, 2) avtrekksmekanismar eller delar til avtrekksmekanismar som er produsert for å gjere eit halvautomatisk skytevåpen om til heilautomatisk funksjon, 3) skjefte eller ramme som gjer ein halvautomatisk pistol om til eit tohandsskytevåpen, 4) komplette patroner i kaliber 12,7X99, 5,7X28 eller 4,6X30, 5) komplette patroner med sporlysprosjektil, og 6) komplette patroner med prosjektil som har kjerne av hardmetall og som er konstruerte for å trenge gjennom verneutstyr. Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

Det er forbode å kjøpe, eige, lage, importere eller selje visse våpendelar og typar ammunisjon. Dette gjeld særleg delar som gjer våpen automatiske, visse pistolrammer og spesifikke typar patroner.AI

Se ogsåVåpenlova § 10referert av 1 →

§ 3-6

Ikkje tillatne gjenstandar som ikkje reknast som skytevåpen

Det er ikkje tillate å erverve, ha, tilverke, innføre eller omsette særskilt farlege gjenstandar som saknar eit lovleg bruksområde, og som står fram som eit valdsprodukt, som til dømes: 1) elektrosjokkvåpen, 2) peparspray, tåregasspray eller andre sjølvforsvarssprayar med tilsvarande verknad, 3) springknivar, 4) batangaknivar, 5) stilettar, 6) slåsthanskar, 7) batongar, 8) karatepinnar, 9) kastestjerner, 10) blåserør for å kunne skyte pilar eller andre gjenstandar, og 11) sprettertar. Det er heller ikkje tillate å erverve eller ha knivar med bladlengde frå 25 centimeter, medrekna machetar. Første punktum gjeld ikkje for den som ervervar eller har slik kniv i samband med arbeid, næringsverksemd, friluftsliv, hushaldet, sport, kulturelle aktivitetar eller andre aktverdige føremål, eller som har løyve etter § 5-6 eller § 5-10 i denne forskrifta eller våpenlova § 10. Første ledd gjeld ikkje for einskilde sprettertar eller andre ufarlege gjenstandar som er laga som leiketøy. Første ledd gjeld heller ikkje for den som har løyve i medhald av § 5-6 eller § 5-10 i denne forskrifta eller våpenlova § 10. Denne føresegna gjeld ikkje for peparspray eller batongar som er bestemt for eller tilhøyrar Kriminalomsorga. Denne føresegna gjeld heller ikkje for peparspray som er bestemt for eller tilhøyrar Tolletaten.

Det er forbudt å eie, lage, kjøpe eller selge spesielt farlige gjenstander uten lovlig bruksområde, som for eksempel peperspray, batonger og springkniver. Det er også forbudt å eie kniver med bladlengde fra 25 centimeter, med mindre kniven brukes til arbeid, friluftsliv eller andre gode formål.AI

Endret 24. oktober 2025 · i kraft 1. januar 2026

Se ogsåVåpenforskrifta § 5-6 Våpenforskrifta § 5-10 Våpenlova § 10referert av 3 →

Kapittel 4. Erverv av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til jakt, sportsskyting og samling

Erverv av skytevåpen og våpendelar til jakt

§ 4-1

Halvautomatiske rifler til jakt

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som opphavleg er konstruerte for jaktbruk, og som: 1) frå fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet på inntil 10, 2) ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker oversida av pipa, og 3) ikkje er tilverka med pistolgrep som står att på våpenet når bakstokken takast av. Eit løyve etter første ledd kan likevel berre gjevast for våpentypar som oppfyller krava til lovleg våpentype etter § 3-1 og § 3-2 i denne forskrifta og våpenlova § 5 andre ledd. Politidirektoratet kan gje førehandstilsegn om ein våpenmodell er tillaten etter første og andre ledd.

Politiet kan gi tillatelse til å kjøpe og eie halvautomatiske rifler laget for jakt. Våpenet må ha begrenset magasinkapasitet og mangle visse tekniske innretninger som skjefte over løpet eller faste pistolgrep.AI

Endret 28. mai 2026 · i kraft 27. mai 2026

Se ogsåVåpenforskrifta § 3-1 Våpenforskrifta § 3-2 Våpenlova § 5referert av 5 →

§ 4-2

Erverv av meir enn åtte skytevåpen til jaktbruk

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av meir enn åtte jaktvåpen til personar som enten driv med jaktformer som krev bruk av skytevåpen med særskilte eigenskapar, eller som regelmessig gjennomfører ettersøk etter skada vilt.

Politiet kan gi tillatelse til å eie mer enn åtte jaktvåpen i visse tilfeller. Dette gjelder personer som jakter med våpen som har særskilte egenskaper, eller som driver med ettersøk etter skadet vilt.AI

§ 4-3

Unnatak frå kravet om innføring i Jegerregisteret

Politiet kan gje personar som ikkje er innført i Jegerregisteret, men som kan dokumentere eit behov for skytevåpen for utøving av jakt eller fangst som ikkje krev innføring i Jegerregisteret, løyve til å erverve og ha inntil to komplette skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena. Eit løyve etter første ledd kan berre gjevast for våpentypar som oppfyller krava til lovleg våpentype etter våpenlova § 11 andre ledd, og som lovleg kan brukast til jakta som skytevåpenet skal brukast til. Det kan berre gjevast løyve til personar som kan dokumentere tilstrekkeleg våpendugleik, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon.

Politiet kan gi tillatelse til å kjøpe og eie inntil to skytevåpen og tilhørende deler til personer som ikke står i Jegerregisteret. Dette gjelder hvis man kan dokumentere behov for jakt eller fangst som ikke krever registrering, samt tilstrekkelig våpenkompetanse.AI

Se ogsåVåpenlova § 11

§ 4-4

Rifler til sportsskyting og våpenmagasin med stor patronkapasitet

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som er godkjent til jakt etter § 4-1 til sportsskyting. Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske rifler som nemnt i våpenlova § 5 andre ledd nr. 3, og våpenmagasin til slike rifler med større patronkapasitet enn 10, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 og § 3-2, til personar som: 1) har gjennomført tryggingsopplæring som vert arrangert av skyttarorganisasjonen, 2) har i minst to år vore medlem i skyttarorganisasjon som har eit godkjent skyteprogram for den omsøkte våpentypen, og 3) dei siste to åra har gjennomført minst 10 organiserte treningar og minst 10 opne stemner arrangert av skyttarorganisasjonen. Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av våpenmagasin til rifler med manuell omlading med større patronkapasitet enn 10, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 og § 3-2, til personar som: 1) har gjennomført tryggingsopplæring som vert arrangert av skyttarorganisasjonen, 2) har i minst eitt år vore medlem i skyttarorganisasjon som har eit godkjent skyteprogram for rifler med manuell omlading og våpenmagasin med større patronkapasitet enn 10, og 3) det siste året har gjennomført minst 10 organiserte treningar og minst fem opne stemner arrangert av skyttarorganisasjonen. Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av våpenmagasin til pistol med større patronkapasitet enn 20 til personar som: 1) har gjennomført tryggingsopplæring som vert arrangert av skyttarorganisasjonen, 2) har i minst eitt år vore medlem i skyttarorganisasjon som har eit godkjent skyteprogram for våpenmagasin med større patronkapasiteten enn 20, og 3) det siste året har gjennomført 10 av skyttarorganisasjonen sine organiserte treningar eller konkurransar.

Politiet kan gje løyve til å kjøpe og eige visse typar rifler og magasin med stor kapasitet til sportsskyting. Dette krev at personen oppfyller bestemte krav til tryggingsopplæring, medlemskap i skyttarorganisasjon og gjennomført trening eller stemne.AI

Endret 3. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026

Endringshistorikk (2)

3. juli 2026Endr. i våpenforskrifta
28. mai 2026Endr. i våpenforskrifta

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 27 mai 2026 nr. 911.

Se ogsåVåpenforskrifta § 4-1 Våpenlova § 5 Våpenforskrifta § 3-1 Våpenforskrifta § 3-2referert av 6 →

§ 4-5

Rifler med enkeltskot eller manuell omlading, haglevåpen, pistolar og revolverar til sportsskyting

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av rifler med manuell eller enkeltskot omlading, haglevåpen, pistolar og revolverar, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 til § 3-4.

Politiet kan gi tillatelse til å kjøpe og eie rifler med manuelt omladingssystem eller enkeltskot, haglevåpen, pistoler og revolverar til sportsskyting.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 3-1 Våpenforskrifta § 3-4referert av 3 →

§ 4-6

Krav til medlemskap, aktivitet og opplæring for erverv av pistolar eller revolver til sportsskyting

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av pistolar eller revolverar til sportsskyting til personar som: 1) har gjennomført tryggingsopplæring arrangert av skyttarorganisasjonen, 2) i minst seks månader har vore medlem i skyttarorganisasjon som har godkjent skyteprogram for den omsøkte våpentypen, og 3) siste seks månader har gjennomført 10 av skyttarorganisasjonen sine organiserte treningar eller konkurransar.

Politiet kan gi tillatelse til å kjøpe og eie pistol eller revolver til sportsskyting. Dette krever fullført tryggingsopplæring, medlemskap i en godkjent organisasjon og et visst antall gjennomførte treninger eller konkurranser.AI

Endret 19. mars 2025 · i kraft 1. mai 2025

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 18 mars 2025 nr. 469 (i kraft 1 mai 2025).

referert av 1 →

§ 4-7

Krav til medlemskap, aktivitet og opplæring for erverv av rifle eller haglevåpen til sportsskyting

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av haglevåpen, halvautomatiske rifler som er godkjent til jakt etter § 4-1, samt rifler med enkeltskot eller manuell omlading til sportsskyting, til personar som: 1) har gjennomført tryggingsopplæring arrangert av ein godkjent skyttarorganisasjonen, 2) er medlem i skyttarorganisasjon som har godkjent skyttarprogram for den omsøkte våpentypen, og 3) har gjennomført minst seks organiserte treningar eller konkurransar arrangert av skyttarorganisasjonen.

Politiet kan gi tillatelse til å kjøpe og eie hagler og enkelte typer rifler til sportsskyting. For å få dette må man ha fullført sikkerhetsopplæring, være medlem i en godkjent organisasjon og ha deltatt på minst seks treninger eller konkurranser.AI

Endret 19. mars 2025 · i kraft 1. mai 2025

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 18 mars 2025 nr. 469 (i kraft 1 mai 2025).

Se ogsåVåpenforskrifta § 4-1referert av 1 →

§ 4-8

Kor mange skytevåpen som kan ervervast til sportsskyting

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av eitt komplett skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, for kvart godkjent skyteprogram. Politiet kan likevel gje løyve til erverv og innehav av inntil to komplette skytevåpen til eit godkjent skyteprogram (reservevåpen) til personar som det siste året: 1) har gjennomført minst 10 konkurransar i det aktuelle skyteprogrammet, der fem av desse er opne skytestemner, eller 2) har teke del i internasjonale meisterskap.

Politiet kan gi tillatelse til ett skytevåpen og tilhørende deler for hvert godkjente skyteprogram. Det er mulig å få tillatelse til to våpen per program dersom man oppfyller visse krav til konkurransedeltakelse eller mesterskap.AI

§ 4-9

Krav til samlarområde

Politiet kan berre godkjenne samlarområde som er definert på grunnlag av våpentekniske, historiske eller geografiske forhold. Samlarområdet skal vere avgrensa til nærare bestemte våpenmodellar.

Politiet kan godkjenne samlerområder basert på våpenmodellene, tekniske egenskaper, historie eller geografi. Et samlerområde må være begrenset til spesifikke våpenmodeller.AI

§ 4-10

Krav til våpendugleik for godkjenning som våpensamlar

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av skytevåpen og våpendelar til personar som kan dokumentere å ha tilstrekkeleg våpendugleik, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon.

Politiet kan gi tillatelse til å kjøpe og eie skytevåpen og våpendeler for personer som kan dokumentere at de har tilstrekkelig våpendugleik.AI

§ 4-11

Talet på løyvepliktige skytevåpen og våpendelar som kan ervervast til samling

Politiet kan gje personar som er godkjente våpensamlarar etter våpenlova § 13 løyve til å erverve og ha inntil 25 komplette løyvepliktige skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena. Politiet kan på dei same vilkår gje løyve til fleire skytevåpen, men ikkje meir enn totalt 100 komplette løyvepliktige skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena. Eit løyve til å erverve fleire skytevåpen kan gjevast for inntil 25 komplette skytevåpen av gangen. Politiet kan berre gje løyve til erverv av skytevåpen som fell inn under samlaren sine godkjente samlarområde.

Godkjente våpensamlere kan få tillatelse til å kjøpe og eie inntil 25 våpen, og i visse tilfeller opptil 100 våpen totalt, inkludert deler til disse. Våpnene må passe inn i samlerens godkjente samleområder.AI

Se ogsåVåpenlova § 13

§ 4-12

Særreglar for einskilde våpentypar

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav etter våpenlova § 13 andre ledd til personar som har vore godkjente våpensamlarar i minst fem år, og som har erverva minst 25 komplette skytevåpen til samling. Politiet kan gje våpensamlarar som oppfyller krava etter første ledd løyve til å erverve og ha inntil fem rifler, haglevåpen, kombinasjonsvåpen, pistolar eller revolverar som krev særskilt løyve etter våpenlova § 5 andre og tredje ledd, samt våpendelar til desse skytevåpena, som er løyvepliktige etter våpenlova § 6 andre og tredje ledd, når skytevåpena eller våpendelane er produsert før 1946. Politiet kan i einskilde tilfelle også gje løyve til å erverve og ha slike skytevåpen eller våpendelar som er produsert etter 1946, når skytevåpenet eller våpendelen ikkje har vore satt i ordinær serieproduksjon og dokumenterer forhold av særskilt våpenteknisk betyding. Politiet kan ikkje gje løyve etter andre ledd for våpentypar som er laga for å betenast av meir enn ein person, eller for våpentypar som er konstruerte for å skyte eksplosiv ammunisjon.

Godkjente våpensamlere kan få tillatelse til å kjøpe og eie visse typer våpen og våpendeler. Dette gjelder hovedsakelig våpen produsert før 1946, men i noen tilfeller også nyere våpen med spesiell teknisk betydning.AI

Endret 3. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026

Endringshistorikk (2)

3. juli 2026Endr. i våpenforskrifta
28. mai 2026Endr. i våpenforskrifta

Se ogsåVåpenlova § 13 Våpenlova § 5 Våpenlova § 6referert av 1 →

§ 4-13

Test og demonstrasjonsskyting med samlarvåpen

Politiet kan etter søknad godkjenne test- eller demonstrasjonsskyting med skytevåpen som er erverva for samling når skytinga har sakleg samanheng med samlaraktiviteten. Test- og demonstrasjonsskyting kan berre utførast på skytebane eller skytefelt som er godkjent for bruk av den aktuelle våpentypen, og av person som har løyve til å ha den aktuelle våpentypen.

Politiet kan godkjenne at våpen kjøpt til samling blir brukt til test- eller demonstrasjonsskyting dersom det er relevant for samleraktiviteten. Dette kan kun skje på godkjente områder og av personer med gyldig tillatelse for våpentypen.AI

§ 4-14

Ammunisjonssamling

Politiet kan gje løyve til å erverve og ha ammunisjon til samling. Personar som er godkjent som ammunisjonssamlar etter første ledd kan utan særskilt løyve erverve og ha inntil 10 ferdigladde patroner til rifler med prosjektildiameter inntil 8,2 millimeter, som enten er panserbrytande, brannstiftande eller som har sporlysprosjektil. Politiet kan gje patronsamlarar som er godkjent etter første ledd løyve til å erverve og ha andre ammunisjonstypar enn dei som er nemnde i andre ledd, og som krev særskilt løyve etter våpenlova § 7 tredje ledd. Eit løyve etter første punktum kan berre gjevast for ammunisjon der tennmiddel og drivmiddel er fjerna, og som ikkje har eksplosivt prosjektil.

Politiet kan gje løyve til å samle på ammunisjon. Godkjende samlarar kan i visse tilfelle ha enkelte typar spesialammunisjon, eller få løyve til andre typar dersom drivmiddel og tennmiddel er fjerna.AI

Se ogsåVåpenlova § 7referert av 1 →

Kapittel 5. Andre ervervsgrunnlag

§ 5-1

Erverv og innehav av skytevåpen og våpendelar som skal brukast av andre

Politiet kan gje løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar til personar som skal oppbevare dei på vegne av nokon som grunna alder ikkje sjølv kan erverve og ha skytevåpen. Politiet kan gje løyve etter første ledd for rifler, kombinasjonsvåpen eller haglevåpen med enkeltskot eller manuell omlading, halvautomatiske haglevåpen, pistolar og revolverar. Løyvet skal vere avgrensa til våpentypar som lovleg kan brukast til det føremålet som grunngjev ervervet. Politiet kan gje løyve etter første ledd når både den som ervervar skytevåpen og våpendelar og den som skal bruke skytevåpen og våpendelar oppfyller krava til personlege eigenskapar etter kapittel 7 i denne forskrifta og våpenlova § 16. Den som skal erverve og ha skytevåpen på vegne av andre må i tillegg oppfylle krava til alder etter våpenlova § 15 og dokumentere tilstrekkeleg våpendugleik, men treng ikkje oppfylle kravet til behov som er gjeve i eller i medhald av våpenlova kapittel 4. For at politiet skal kunne gje løyve etter første ledd for rifle, kombinasjonsvåpen eller haglevåpen må den som skal bruke skytevåpenet og våpendelen vere under 16 år, og oppfylle krava for erverv av skytevåpenet til sportsskyting etter § 4-7, eller vere registrert i Jegerregisteret og oppfylle krava for opplæringsjakt i viltlovgjevinga. For at politiet skal kunne kan gje løyve etter første ledd for pistol eller revolver må den som skal bruke skytevåpenet og våpendelen vere mellom 12 og 21 år, og oppfylle krava for erverv av skytevåpenet til sportsskyting etter § 4-6. Om den som skal bruke skytevåpenet er under 18 år, kan politiet berre gje løyve til erverv av pistol eller revolver i kaliber.22 Long Rifle. Politiet kan gje løyve etter første ledd for inntil to år av gangen. Ved søknad om å forlenge løyvet skal søkar dokumentere at vilkåra for løyvet framleis er oppfylte.

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 18 mars 2025 nr. 469 (i kraft 1 mai 2025, se endringa for overgangsreglar).

Se ogsåVåpenlova § 16 Våpenlova § 15 Våpenforskrifta § 4-7 Våpenforskrifta § 4-6

§ 5-2

Erverv og innehav av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for godkjente skyttarforeiningar

Politiet kan gje skyttarforeiningar løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar som er godkjent til bruk i skyttarorganisasjonen som foreininga er tilslutta. Eit løyve etter første punktum kan gjevast for eit tal komplette skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, som dekker behovet for opplæring og andre skyteaktivitetar. Politiet kan også gje skyttarforeiningar løyve til å erverve og ha eit tal skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, til utlån for sine medlemer, som står i rimeleg høve til talet betalande medlemer og aktivitet. Godkjente skyttarforeiningar kan erverve ammunisjon som er godkjent til bruk i organisasjonen som foreininga er tilslutta for vidaresal til eigne medlemer. Gjennomfører skyttarforeining skyteprøve etter viltlovgjevinga, kan den også erverve ammunisjon for vidaresal til personar som skal trene til eller skyte skyteprøve for storviltjakt. Krava til føring av ammunisjonsprotokoll etter § 9-8 gjeld tilsvarande for erverv og avhending av ammunisjon etter denne føresegna.

Godkjente skyttarforeiningar kan få løyve frå politiet til å kjøpe og eige skytevåpen og våpendelar til opplæring, aktivitetar og utlån til medlemer. Foreiningane kan også kjøpe ammunisjon for vidaresal til medlemer og personar som skal ta skyteprøve for storviltjakt.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 9-8

§ 5-3

Erverv og innehav av skytevåpen for avliving og immobilisering av dyr

Politiet kan gje næringsdrivande løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar for avliving av tamdyr eller felling av skadedyr. Politiet kan gje løyve etter første ledd til ei komplett rifle, eitt kombinasjonsvåpen eller eitt haglevåpen som er tillatne til jakt etter våpenlova § 11 andre ledd og kapittel 3 i denne forskrifta, samt våpendelar til dette skytevåpenet. Politiet kan berre gje løyve etter første ledd til personar som kan dokumentere å ha tilstrekkeleg våpendugleik, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon. Gjeld søknaden ein juridisk person, må organisasjonen dokumentere at dei våpenansvarlege etter våpenlova § 17 har våpendugleik som nemnt i andre punktum. Politiet kan gje løyve til oppsynet som nemnd i naturoppsynsloven § 1 for avliving og immobilisering av vilt. Politiet kan gje løyve til våpentypar og våpendelar og det talet på våpen og våpendelar som er naudsynt for at oppsynet skal kunne utføre oppgåver pålagt i eller i medhald av lov. Andre ledd andre og tredje punktum gjeld tilsvarande. Politiet kan gje løyve etter våpenlova § 18 andre ledd til tilsette i oppsynet som nemnd i tredje ledd. Andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande.

Næringsdrivende kan få tillatelse til våpen for å avlive tamdyr eller felle skadedyr. Naturoppsynet kan få tillatelse til våpen for avliving og immobilisering av vilt. Det kreves dokumentert våpendugleik for å få slike tillatelser.AI

Endret 22. juli 2024 · i kraft 1. august 2024

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 19 juli 2024 nr. 1799 (i kraft 1 aug 2024).

Se ogsåVåpenlova § 11 Våpenlova § 17 Naturoppsynsloven § 1 Våpenlova § 18

§ 5-4

Erverv og innehav av skytevåpen på grunnlag av arv eller minneverde

Politiet kan gje personar løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar som minne etter arvelatar i rett opp- eller nedstigande linje. Politiet kan berre gje løyve til personar som kan dokumentere å ha tilstrekkeleg våpendugleik, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon. Politiet kan gje løyve etter første ledd for inntil tre komplette rifler eller haglevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, som er tillatne til jakt etter våpenlova § 11 andre ledd og kapittel 3 i denne forskrifta. Politiet kan gje personar som har våpenløyve for pistol eller revolver løyve for inntil tre pistolar eller revolverar, samt våpendelar til desse skytevåpena. Det samla talet skytevåpen som kan ervervast på grunnlag av arv eller minneverde, kan ikkje overstige tre komplette skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena.

Se ogsåVåpenlova § 11

§ 5-5

Erverv av replika-, luft- og fjørvåpen

Politiet kan utan behovsprøving gje løyve til å erverve og ha reproduksjonar av rifler, haglevåpen, pistolar og muskett, som berre kan ladast frå munningen. Det same gjeld for reproduksjonar av perkusjonsrevolverar eller perkusjonsrifler som ladast i tønne, samt kammerladarar. Politiet kan berre gje løyve etter første og andre punktum til personar som har gjennomført tryggingsopplæring hos skyttarorganisasjon med godkjent skyteprogram for den aktuelle våpentypen. Fritaket frå behovsprøving gjeld likevel ikkje for erverv og innehav av tønne til revolver eller rifle, eller andre våpendelar som kan gjere eit perkusjonsvåpen om til eit patronvåpen. Politiet kan utan behovsprøving gje løyve til å erverve og ha luft- og fjørvåpen som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter større enn 4,5 millimeter. Kravet til løyvet etter første og andre ledd gjeld ikkje for skytevåpen eller våpendelar som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3.

Politiet kan gi tillatelse til å kjøpe og eie visse typer replika- og luftvåpen uten at man må bevise et konkret behov. For enkelte replikaer kreves det at man har gjennomført sikkerhetsopplæring i en godkjent organisasjon.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 2-3

§ 5-6

Erverv til museumsføremål

Politiet kan gje stifting eller annan organisasjon som har permanente utstillingar tilgjengeleg for ålmenta løyve til å erverve og ha alle typar våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon. Politiet kan gje løyve etter første ledd til organisasjonar som oppfyller krava til erverv og innehav av skytevåpen etter våpenlova § 17. Politiet kan berre gje løyve etter første ledd når skytevåpen, våpendelar og ammunisjon oppbevarast i samsvar med krava som følgjer av § 6-5.

Politiet kan gje løyve til at organisasjonar med permanente utstillingar for ålmenta kan kjøpe og eige alle typar våpen, våpendelar og ammunisjon. Dette krev at organisasjonen oppfyller visse lovkrav og at utstyret blir oppbevara på korrekt måte.AI

Endret 3. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026

Endringshistorikk (2)

3. juli 2026Endr. i våpenforskrifta
28. mai 2026Endr. i våpenforskrifta

Se ogsåVåpenlova § 17 Våpenforskrifta § 6-5 første leddreferert av 2 →

§ 5-7

Erverv og innehav av skytevåpen til vern mot åtak frå isbjørn

Politiet kan gje personar som skal opphalde seg i område med førekomst av isbjørn, løyve til å erverve og ha ei rifle eller eitt haglevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, til vern mot isbjørn. Politiet kan gje løyve etter første ledd for rifler og haglevåpen som er tillatne til jakt etter våpenlova § 11 andre ledd og kapittel 3 i denne forskrifta. Politiet kan likevel berre gje løyve til erverv av rifler som brukar ammunisjon med prosjektildiameter 7,82 millimeter eller større. Prosjektilet som brukast skal minst vege 10 gram og må gje ein anslagsenergi på minst 2200 Joule på 100 meter avstand. Politiet kan også gje løyve til erverv av revolver som brukar ammunisjon med prosjektildiameter 10,9 millimeter eller større, med kulevekt på minst 14,9 gram, til personar som kan dokumentere eit grunna behov for skytevåpen som er enklare å bere med seg enn haglevåpen eller rifle. Eit løyve etter første og andre ledd kan berre gjevast til personar som kan dokumentere å ha tilstrekkeleg våpendugleik med det aktuelle skytevåpenet, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon. Sysselmeisteren på Svalbard kan gje nærare retningsliner om erverv og innehav av skytevåpen til vern mot isbjørnåtak.

Politiet kan gi tillatelse til å kjøpe og eie rifle, hagle eller revolver for beskyttelse mot isbjørn i områder hvor det finnes isbjørn. Det stilles krav til våpenets styrke og at personen kan dokumentere tilstrekkelig kunnskap om bruk av våpenet.AI

Endret 1. juli 2021 · i kraft 1. juli 2021

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2250 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåVåpenlova § 11referert av 1 →1 forskrift →

§ 5-8

Erverv til vern mot åtak

Politiet kan gje reiarar løyve til å mellombels ha skytevåpen, våpendelar og ammunisjon på vegne av eit innleigd vaktselskap for å verne norskregistrerte ISPS-skip mot terrorhandlingar og piratverksemd, som nemnt i skipssikkerhetsloven kapittel 6. Politiet kan ikkje gje løyve etter første punktum for vaktselskap som er forbodne etter forskrift 22. juni 2004 nr. 972 om sikkerhet, pirat- og terrorberedskapstiltak og bruk av maktmidler om bord på skip og flyttbare boreinnretninger (sikkerhetsforskriften) § 20 fjerde ledd. Politiet kan berre gje løyve etter første ledd for segling i, til eller frå eit område med beredskapsnivå 2, eller 3, jf. sikkerhetsforskriften § 2 og § 15, og som seglar sør for 46 grader nordleg breidde. Politiet kan gje løyve etter første ledd for rifler, haglevåpen og pistolar som er godkjente til sportsskyting etter § 4-4 og § 4-5 i denne forskrifta og våpenlova § 12 andre ledd, samt for følgjande skytevåpen: 1) heilautomatiske skytevåpen som brukar ammunisjon med prosjektildiameter inntil 9 millimeter, og 2) rifler med enkeltskotlading, manuell omlading eller halvautomatisk funksjon, som brukar ammunisjon i kaliber 12,7X99. Politiet kan gje løyve etter første til tredje ledd for inntil seks månader av gangen.

Politiet kan gi reiarar midlertidig tillatelse til å ha våpen og ammunisjon om bord på visse skip for å beskytte mot pirater og terror. Dette gjelder fortrolig for skip som seiler i bestemte områder sør for 46 grader nordlig bredde.AI

Endret 3. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026

Endringshistorikk (2)

3. juli 2026Endr. i våpenforskrifta
28. mai 2026Endr. i våpenforskrifta

Se ogsåSikkerhetsforskriften (skip mv) § 20 Sikkerhetsforskriften (skip mv) § 2 første ledd Sikkerhetsforskriften (skip mv) § 15 Våpenforskrifta § 4-4referert av 1 →

§ 5-9

Erverv og innehav til skytevåpen til næringsdrivande for testing og utvikling av ammunisjon

Politiet kan gje personar som har løyve etter våpenlova § 23 til å produsere skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som skal brukast av forsvar eller politi løyve til å erverve og ha skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til testing og utvikling. Politiet kan gje løyve etter første ledd for erverv og innehav av alle typar skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er naudsynt for næringsverksemda. Politiet kan berre gje løyve etter første ledd når den næringsdrivande kan dokumentere at: 1) bruken av skytevåpen og ammunisjon skjer på skytefelt som er godkjent for den aktuelle våpentypen, 2) at skytevåpen og ammunisjon brukast av personar som har opplæring i bruken av våpentypane, og 3) skytevåpen og ammunisjon oppbevarast i samsvar med krava som følgjer av § 6-5.

Personar med løyve til å produsere skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til politi eller forsvar kan få løyve til å kjøpe og eige utstyr til testing og utvikling. Dette føreset dokumentasjon på godkjent skytefelt, nødvendig opplæring og lovleg oppbevaring.AI

Endret 3. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026

Se ogsåVåpenlova § 23 Våpenforskrifta § 6-5 første leddreferert av 1 →

§ 5-10

Erverv av våpen som ikkje reknast som skytevåpen

Politiet kan gje personar som oppfyller krava til alder etter våpenlova § 15 og krava til personlege eigenskapar etter kapittel 7 og våpenlova § 16 løyve til å erverve og ha våpen som nemnt i § 3-6. Politiet kan gje løyve etter første ledd til personar som enten skal innlemme gjenstandane i ein eksisterande samling eller som skal bruke gjenstandane for deltaking i sport eller kulturelle aktivitetar, som film, teater eller historiske spel.

Politiet kan gi tillatelse til å kjøpe og eie visse typer våpen som ikke regnes som skytevåpen. Dette gjelder personer som oppfyller kravene til alder og personlige egenskaper, og som skal bruke gjenstandene til sport, kultur eller i en samling.AI

Se ogsåVåpenlova § 15 Våpenlova § 16 Våpenforskrifta § 3-6referert av 1 →

§ 5-11

Erverv av skytevåpen og våpendelar for tilsette i politiet og Forsvaret

Politiet kan utan behovsvurdering gje løyve til å erverve og ha skytevåpen til følgjande tenestepersonar i politiet og Forsvaret: 1) offiserar, befal, grenaderar og konstablar som har inngått kontrakt om tilsetting i Forsvaret etter forsvarslova § 3 bokstav b, 2) tilsette i politi- og lensmannsetaten med politimynde etter politilova § 20 første ledd, og 3) studentar ved Politihøgskulen. Politiet kan gje løyve etter første ledd for pistol, revolver og rifle med enkeltskot eller manuell omlading med dei avgrensingar som følgjer av kapittel 3, samt for halvautomatiske rifler som er godkjente til jakt etter våpenlova § 11 andre ledd og kapittel 3 i denne forskrifta. Eit løyve etter første ledd kan gjevast for inntil tre komplette skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena. Politiet kan berre gje løyve etter første ledd til personar som kan dokumentere å ha gjennomført godkjent våpenopplæring i den etat der vedkomande er tilsett eller studerer.

Visse ansatte i politiet og Forsvaret, samt studenter ved Politihøgskulen, kan få tillatelse til å kjøpe og eie skytevåpen uten at politiet gjør en individuell behovsvurdering. Det kreves imidlertid dokumentasjon på godkjent våpenopplæring.AI

Se ogsåForsvarsloven § 3 Politiloven § 20 første ledd Våpenlova § 11referert av 1 →

Kapittel 6. Oppbevaring, transport og sending av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

§ 6-1

Krav til tryggleik for privatpersonar som oppbevarer skytevåpen

Løyvepliktige skytevåpen skal oppbevarast i godkjent tryggingsskap. Med godkjent tryggingsskap etter dette kapitelet meinast tryggingsskap, som er godkjent av Forsikringsselskapenes Godkjenningsnevnd etter FG-520, SSF 3492, EN 1143, NS 5089, INSTA 610 eller høgare standard. Det er likevel tilstrekkeleg å oppbevare vital våpendel i godkjent tryggingsskap i staden for det komplette skytevåpenet. Politiet kan gjere unnatak frå kravet til oppbevaring i tryggingsskap etter første ledd, om skytevåpen eller vital våpendel oppbevarast i godkjent våpenrom. Politiet kan godkjenne våpenrom utan vindauge, der vegg, tak og golv er laga av materiale, som minimum har ein tilsvarande styrke mot gjennomtrenging som 20 cm mura og armert Leca, og der døra til rommet minst oppfyller krava til innbrotsmotstand etter Norsk standard NS 3170, 1. utgåve januar 1992, klasse 3, 4 eller seinare utgåve. Privatpersonar som oppbevarer meir enn 25 løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar i husstanden skal trygge oppbevaringsstaden med FG-godkjent alarm med overføring til døgnmanna alarmstasjon, som med eigne vektarar, eller med avtale med einskildpersonar eller føretak, kan rykke ut ved alarm. Politiet kan gje fritak frå kravet i første punktum om dei stadlege forholda gjer det uråd å etterkome kravet til innbrotsalarm.

Skytevåpen som krever tillatelse skal oppbevares i et godkjent sikkerhetsskap, eller at en viktig våpendel oppbevares der. Politiet kan godkjenne et sikret våpenrom som alternativ. Ved oppbevaring av mange våpen kreves det i utgangspunktet FG-godkjent alarm.AI

referert av 2 →

§ 6-2

Oppbevaring på annan bustad med vidare

Løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon kan oppbevarast i annan bustad enn der vedkomande er folkeregistrert når løyvehavar minst tre veker på førehand sender melding til politiet om kvar gjenstandane skal oppbevarast. Ein bustad etter første punktum kan vere hus, leilegheit, hybel og liknande som løyvehavar eig eller leiger, og som vedkomande har varig opphald i. Hytter, fritidsbustad og liknande, som ikkje brukast til varig opphald, reknast ikkje som bustad. Kravet til melding etter første punktum gjeld ikkje ved mellombels oppbevaring etter § 6-8. Den som har løyve til å ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon kan overlate desse gjenstandane for oppbevaring hos andre som har løyve til å ha tilsvarande gjenstandar, når den som overlèt gjenstandane på førehand gjev politiet melding om dette. Slik melding skal sendast til politiet på fastsett skjema minst tre veker før gjenstandane skal overlatast til andre for oppbevaring. Den som har fått overlate skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til oppbevaring kan ikkje bruke gjenstandane utan at krava til utlån er oppfylte. Skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som er overlatne til oppbevaring tel med i talet gjenstandar som kan oppbevarast i medhald av dette kapitelet.

Våpen, våpendeler og ammunisjon kan oppbevares på en annen bolig enn den man er folkeregistrert på, eller hos andre med gyldig tillatelse, dersom politiet får beskjed på forhånd. Boligen må være et sted hvor man har varig opphold.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 6-8referert av 1 →

§ 6-3

Krav til tryggleik for oppbevaring av ammunisjon hos privatpersonar

I same husstand kan det oppbevarast: 1) inntil 10 000 ferdigladde patroner til ein- eller tohandsskytevåpen, eller 2) inntil 15 000 ferdigladde patroner når minst 5000 av desse patronene enten er i kaliber .22 Long Rifle eller .22 Short. 3) Inntil 5 kilo røyksvakt krut og inntil 10 000 tennhetter. 4) Inntil 3 kilo svartkrut fordelt på boksar på inntil 1 kilo. Det er ikkje tillate å oppbevare ammunisjon i ubebudd hytte, hus eller liknande. Løyvehavar sin bustad reknast som bebudd sjølv om vedkomande er fråverande i lengre tid. Første punktum gjeld likevel ikkje for prosjektil til luft- eller fjørvåpen, som er unnateke frå løyveplikt etter § 2-3. Ammunisjon skal oppbevarast nedlåst i særskilt skap, skuff eller annan låsbar innretning og vere åtskilt frå skytevåpenet. Ammunisjon kan likevel oppbevarast saman med skytevåpen i godkjent tryggingsskap eller våpenrom i samsvar med krava som følgjer av tredje og fjerde ledd. Svartkrut skal oppbevarast i original emballasje av plastmateriale med skrukork, som rommar maksimalt 1 kilo svartkrut. Behaldarane med svartkrut skal oppbevarast i kasse laga av tre, med åtskilte rom for kvar behaldar. Svartkrut skal ikkje oppbevarast i rom med open varmekjelde, som peis eller omn. I godkjente våpenrom kan det oppbevarast den mengd ammunisjon som følgjer av første ledd. I godkjent tryggingsskap, som også er særskilt godkjent for oppbevaring av ammunisjon, kan det saman med skytevåpen oppbevarast den mengde ammunisjon som godkjenninga gjeld for, men likevel ikkje meir enn det som følgjer av første ledd. I godkjente tryggingsskap, som ikkje er særskilt godkjent for oppbevaring av ammunisjon, kan det oppbevarast inntil 2000 ferdigladde patroner. Den som vil oppbevare større mengder ammunisjon enn det som er nemnt i første ledd, må ha løyve etter brann- og eksplosjonsvernlova.

Se ogsåVåpenforskrifta § 2-3referert av 2 →

§ 6-4

Krav til tryggleik for oppbevaring av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon hos juridiske personar

Juridiske personar som har løyve til å ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon i samband med næringsdrift skal oppbevare skytevåpen og ammunisjon i samsvar med krava som følgjer av § 6-1 første til tredje ledd og § 6-3. Skytevåpen eller vital våpendel og ammunisjon skal oppbevarast i lokale som er bemanna på kvardagar eller bebudd. Den juridiske personen skal også varsle politiet om på kva adresse det vert oppbevara skytevåpen og ammunisjon. Politiet kan gje fritak frå kravet om at oppbevaringsstaden skal vere bemanna eller bebudd når ytterdør til oppbevaringsstaden er trygga med FG-godkjent dør og lås, samt at oppbevaringsstaden er trygga med FG-godkjent alarm med overføring til døgnmanna alarmstasjon, som med eigne vektarar, eller med avtale med einskildpersonar eller føretak, kan rykke ut ved alarm. Politiet kan gje fritak frå kravet til FG-godkjent alarm i første punktum om dei stadlege forholda gjer det uråd å etterkome kravet til innbrotsalarm. Den som vil oppbevare større mengder ammunisjon enn det som er nemnt i § 6-3 første ledd, må ha løyve etter brann- og eksplosjonsvernlova.

Bedrifter med tillatelse til skytevåpen og ammunisjon må følge spesifikke sikkerhetskrav til oppbevaring. Våpen og ammunisjon skal lagres i lokaler som er bemannet på hverdager eller bebodd, og politiet skal varsles om adressen.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 6-1 Våpenforskrifta § 6-3 første ledd

§ 6-5

Krav til tryggleik for oppbevaring av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon hos næringsdrivande med løyve etter våpenlova § 23

Personar som har løyve etter våpenlova § 23 til å drive næringsverksemd med skytevåpen, våpendelar og ammunisjon skal oppbevare skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i lokale med FG-godkjent ytterdør, som kan låsast med minst to FG-godkjente låsar. Vindauga i lokalet skal vere trygga med FG-godkjent innbrotssikkert glas og enten gitter eller rulleport, som skal vere FG-godkjent. Utanom i forretninga si opningstid skal skytevåpen og vitale våpendelar låsast inn i våpenskap eller våpenrom som oppfyller dei tekniske krava etter § 6-1 første ledd. Ammunisjon skal låsast inn i særskilt skap som er utrusta med dirkefri lås, åtskilt frå skytevåpen. Pistolar og revolverar og ammunisjon til skytevåpen skal i forretninga si opningstid vere nedlåst i monter i herda glas eller liknande som er utstyrt med dirkefri lås. Andre løyvepliktige skytevåpen skal låsast fast til vegg eller annan fastmontert innretning. Krava etter andre og tredje ledd gjeld ikkje for næringsdrivande som ikkje driv handel frå butikk. Oppbevaringsstaden skal, i tillegg til krava i første til tredje ledd, tryggast med alarm som er FG-godkjent, og som har overføring til døgnmanna alarmstasjon som med eigne vektarar, eller med avtale med einskildpersonar eller føretak, kan rykke ut ved alarm. Alarmen, som nemnt første punktum, skal gje varsel ved inntrenging til forretninga, og det skal vere montert særskilte detektorar i lokale der det oppbevarast løyvepliktige skytevåpen eller ammunisjon, samt i eigne lokale rundt lokale der slike gjenstandar vert oppbevara. Eventuelle ytterdører som vender direkte inn i lokale der det oppbevarast løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon skal tryggast med opningskontaktar. Politiet skal ikkje godkjenne oppbevaring for løyvehavar etter våpenlova § 23, som skal oppbevare meir ammunisjon enn det som er nemnt i § 6-3 første ledd, før det er dokumentert at vedkomande har løyve etter brann- og eksplosjonsvernlova. Krava til oppbevaring etter første til sjette ledd gjeld ikkje for løyve etter våpenlova § 23, som berre gjeld for luftvåpen, skytevåpen som ikkje kan skyte prosjektil, skytevåpen som er deaktiverte, eller tilverking av prosjektil. Løyvehavarar som nemnt i første punktum skal, utanom i forretninga si opningstid, oppbevare skytevåpen, eller vital del av skytevåpen i våpenskap eller våpenrom, som oppfyller dei tekniske krava etter § 6-1 første eller andre ledd. Ammunisjon skal oppbevarast nedlåst.

Se ogsåVåpenlova § 23 Våpenforskrifta § 6-1 Våpenforskrifta § 6-3 første leddreferert av 6 →

§ 6-6

Krav til oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon som ikkje er løyvepliktige

Krava til oppbevaring etter dette kapitelet gjeld også for haglevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 nr. 8, samt for ammunisjon til slike haglevåpen. Andre skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt, eller vital del til slike skytevåpen skal oppbevarast nedlåst i skap, skuff eller annan låsbar innretning eller fastlåst til vegg. Krava til oppbevaring etter denne føresegna gjeld likevel ikkje for skytevåpen som er lovleg deaktiverte.

Reglene for sikker oppbevaring gjelder også for haglevåpen og ammunisjon som ikke krever tillatelse. Andre våpen uten tillatelseskrav skal være låst inne i skap, skuff eller lignende, eller være festet til veggen. Dette gjelder ikke for våpen som er lovlig deaktiverte.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 2-3

§ 6-7

Krav til transport og sending av skytevåpen og ammunisjon

Den som transporterar skytevåpen på offentleg stad kan ikkje bære skytevåpenet i hylster eller liknande, som er festa til kroppen på ein slik måte at det gjev rask tilkomst til skytevåpenet. Den som transporterar skytevåpen eller ammunisjon etter våpenlova § 20 i motorvogn skal ha skytevåpen og ammunisjon under forsvarleg tilsyn. Skytevåpen eller ammunisjon som transporterast i motorvogn kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når skytevåpen og ammunisjon er pakka og skjult og motorvogna er låst, eller når vital del av skytevåpen er fjerna. Ved sending av løyvepliktige skytevåpen skal skytevåpenet tryggast slik at det ikkje kan brukast. Skytevåpenet kan enten tryggast med kammerlås eller liknande innretning, eller ved å sende ein vital våpendel i eiga sending. Ammunisjon skal ikkje pakkast saman med eit komplett skytevåpen. Den som skal sende eller transportere ammunisjon må i tillegg til krava som er fastsett i andre og tredje ledd også oppfylle krava til transport eller sending av eksplosivar etter brann- og eksplosjonsvernlova. Føresegnene i første og andre ledd gjeld ikkje for Svalbard. Sysselmeisteren på Svalbard kan gje nærare retningsliner om transport av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon på Svalbard.

Reglene bestemmer hvordan skytevåpen og ammunisjon skal fraktes og sendes. Våpen kan ikke bæres på kroppen for rask tilgang på offentlig sted, og må sikres ved sending. I bil skal utstyret være under tilsyn, eller låst og skjult.AI

Endret 1. juli 2021 · i kraft 1. juli 2021

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2250 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåVåpenlova § 20referert av 2 →

§ 6-8

Krav til mellombels oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon

Ved mellombels oppbevaring etter våpenlova § 20, skal løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon vere under forsvarleg tilsyn. Løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når gjenstandane er skjult eller dekkja til og oppbevarast i eit låst husvære eller i ein låst motorvogn. Denne føresegna gjeld ikkje for Svalbard. Sysselmeisteren på Svalbard kan gje nærare retningsliner om mellombels oppbevaring av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon på Svalbard.

Våpen og ammunisjon skal være under forsvarlig tilsyn ved midlertidig oppbevaring. De kan imidlertid etterlates uten tilsyn hvis de er skjult eller tildekket og oppbevares i et låst hus eller i et låst kjøretøy. Reglene gjelder ikke for Svalbard.AI

Endret 1. juli 2021 · i kraft 1. juli 2021

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2250 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåVåpenlova § 20referert av 3 →

Utlån og overlating av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

§ 6-9

Krav til utferding av fråsegn ved utlån av skytevåpen og våpendelar

Den som lånar ut løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar til andre, skal gje mottakar ein skriftleg fråsegn om utlånet med følgjande innhald: 1) långjevar og låntakar sine namn og adresser, 2) nummer og namn på utferdande mynde på långjevar og låntakar sitt våpenløyve, 3) våpentype, kaliber, fabrikkmerke og nummer på dei skytevåpen eller våpendelar som lånast ut, 4) kva skytevåpena eller våpendelane skal brukast til, og 5) tidsrommet skytevåpena eller våpendelane er låna ut. Fråsegna om utlån saman med løyvet til å ha den aktuelle våpentypen gjeld som våpenkort. Krava til fråsegn etter våpenlova § 18 gjeld ikkje for utlevering av skytevåpen eller våpendelar til godkjent tilverkar, børsemakar eller våpenhandlar i samband med reparasjon, ombygging eller kommisjonssal, samt ved kortvarig overlating av skytevåpen eller våpendelar under forsvarleg tilsyn.

Den som låner ut våpen eller våpendeler som krever tillatelse, må gi mottaker en skriftlig erklæring om utlånet. Denne erklæringen fungerer som våpenkort sammen med tillatelsen. Reglene gjelder ikke ved reparasjon hos fagfolk eller ved kortvarig overlating under forsvarlig tilsyn.AI

Endret 16. februar 2024 · i kraft 1. mars 2024

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 9 feb 2024 nr. 275 (i kraft 1 mars 2024).

Se ogsåVåpenlova § 18

§ 6-10

Krav til utferding av lister over lån for juridiske personar

Bedrifter, godkjente skyttarorganisasjonar eller andre juridiske personar som låner ut løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar til medlemer eller tilsette i organisasjonen skal føre ei liste over utlån med følgjande innhald: 1) långjevar og låntakar sine namn og adresser, 2) namn på den våpenansvarlege i organisasjonen, 3) namn på utferdande mynde for långjevar og låntakar sitt våpenløyve, 4) våpentype, kaliber, fabrikkmerke og nummer på dei skytevåpen eller 5) våpendelar som lånast ut, 6) kva skytevåpena eller våpendelane skal brukast til, 7) tidsrommet skytevåpena eller våpendelane er låna ut, og 8) dato for når skytevåpena eller våpendelane er innlevert. Bedrifter som leverer ut løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar til sine tilsette, skal i tillegg føre ei liste over dei tilsette som er godkjent for å kunne få utlevert skytevåpen eller våpendelar. Listene for utlån skal oppbevarast i minst tre år etter at skytevåpena eller våpendelane er innlevert. Første ledd gjelder ikkje for kortvarig utlån av skytevåpen eller våpendelar under forsvarleg tilsyn.

Bedrifter og organisasjoner som låner ut våpen eller våpendeler, må føre lister med detaljert informasjon om lånene. Bedrifter må også ha en liste over ansatte som er godkjent for utlevering. Listene skal oppbevares i minst tre år etter at utstyret er levert tilbake.AI

§ 6-11

Utlån av skytevåpen til vern mot isbjørnåtak

Sysselmeisteren på Svalbard kan gje nærare retningsliner om utlån av skytevåpen til vern mot isbjørnåtak.

Sysselmesteren på Svalbard har myndighet til å fastsette detaljerte regler for hvordan skytevåpen kan lånes ut for å beskytte mot isbjørnangrep.AI

Endret 1. juli 2021 · i kraft 1. juli 2021

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2250 (i kraft 1 juli 2021).

referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 7. Krav til alder og personlege eigenskapar for å kunne erverve og ha skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

§ 7-1

Vilkår for fritak frå alderskravet på 18 år for erverv og innehav av haglevåpen, kombinasjonsvåpen og rifler

Politiet kan gje mindreårige over 16 år fritak frå alderskravet for anna erverv enn kjøp og for innehav av haglevåpen, kombinasjonsvåpen eller rifler, samt våpendelar til desse skytevåpena. Politiet kan gje fritak etter første punktum til jaktbruk, sportsskyting eller minneverde etter kapittel 4 og 5. Eit fritak til sportsskyting føreset at den mindreårige i minst seks månader har vore aktiv medlem i godkjent skyttarorganisasjon. Mindreårige under 18 år kan ikkje gjevast løyve til å kjøpe skytevåpen. Politiet kan berre gje fritak etter første ledd når skytevåpena og løyvepliktige våpendelar kan oppbevarast av ein person som oppfyller krava til alder etter våpenlova § 15 og krava til personlege eigenskapar etter kapittel 7 i denne forskrifta og våpenlova § 16.

Personer over 16 år kan få dispensasjon fra aldersgrensen for å eie visse typer jakt- og sportvåpen, men kan ikke kjøpe våpen selv. Dette krever godkjenning fra politiet og at våpnene oppbevares av en person som oppfyller lovens krav.AI

Se ogsåVåpenlova § 15 Våpenlova § 16

§ 7-2

Vilkår for fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver

Politiet kan gje personar over 18 år fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver, samt våpendelar til desse skytevåpena når vedkomande har: 1) gjennomført tryggingsopplæring for den aktuelle våpentypen hos den godkjente skyttarorganisasjonen, 2) i minst to år vore medlem i skyttarorganisasjon med godkjent skyttarprogram for den aktuelle våpentypen, og 3) dei siste to åra gjennomført minst 10 opne stemner med den aktuelle våpentypen hos den godkjente skyttarorganisasjonen.

Personer over 18 år kan i visse tilfeller få dispensasjon fra aldersgrensen på 21 år for å kjøpe og eie pistol eller revolver. Dette krever godkjent sikkerhetsopplæring, medlemskap i en skytterorganisasjon og deltakelse på et bestemt antall stemner.AI

§ 7-3

Aldersgrense for erverv og innehav av nærare bestemte våpen som ikkje reknast som skytevåpen

Hogg- eller stikkvåpen, knivar og liknande gjenstandar som har ein bladlengde på meir enn 25 centimeter må ikkje avhendast eller overlatast til born under 16 år.

Det er forbudt å gi eller selge kniver og lignende gjenstander med en bladlengde på over 25 centimeter til barn under 16 år.AI

Krav til personlege eigenskapar

§ 7-4

Reglar om krav til vandel for fysiske personar

Ved krav for vandel kan det berre leggast vekt på opplysningar som hadde framkome på en uttømande og utvida politiattest, jf. politiregisterlova § 41. Det krevst ikkje plettfri vandel for å kunne erverve og ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon. Ved vurderinga av om merknadar kan føre til nekting av løyve skal det sjåast til arten av brotsverket og om det er ein samanheng mellom den kriminelle handlinga og evna til eller tilliten til at vedkomande vil bruke skytevåpen på lovleg måte.

Det kreves ikke plettfri vandel for å få lov til å eie skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon. Politiet kan kun legge vekt på opplysninger fra en utømmende og utvidet politiattest, og vurderer om tidligere lovbrudd påvirker tilliten til at våpenet brukes lovlig.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 41referert av 1 →

§ 7-5

Reglar om krav til vandel for juridiske personar

Ved krav for vandel kan det berre leggast vekt på opplysningar som hadde framkome på ein uttømande og utvida politiattest jf. politiregisterlova § 41. Det krevst ikkje plettfri vandel for å kunne erverve og ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon. Ved vurderinga av om merknadar kan føre til nekting av løyve skal det sjåast til arten av brotsverket og om det er ein samanheng mellom den kriminelle handlinga og evna til eller tilliten til at organisasjonen vil forvalte våpenløyvet på ein forsvarleg måte.

For organisasjoner som ønsker våpen, legges det kun vekt på opplysninger fra en utvidet politiattest. Det kreves ikke plettfri vandel, men det vurderes om tidligere lovbrudd påvirker tilliten til at organisasjonen kan forvalte våpnene på en forsvarlig måte.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 41referert av 1 →

§ 7-6

Utfyllande føresegner for skikkavurderinga

Ved vurderinga av om ein person skal reknast som uskikka grunna tilknyting til kriminelle miljø eller andre forhold etter våpenlova § 16 første ledd, kan det leggast vekt på opplysingar som er registrert i medhald av politiregisterforskrifta. Det kan leggast vekt på opplysingar i følgjande register: 1) kriminaletteretningsregisteret (kapittel 47), 2) straffesaksregisteret (kapittel 48), 3) etterlysingsregisteret (kapittel 51), 4) politioperative register (kapittel 53), og 5) arrestjournal (kapittel 54). Det kan også leggjast vekt på opplysingar som politiet mottek frå Politiets tryggingsteneste.

Politiet kan bruke informasjon fra egne registre og fra Politiets sikkerhetstjeneste for å vurdere om en person er uskikket til å eie våpen. Dette gjelder spesielt ved vurdering av tilknytning til kriminelle miljøer.AI

Se ogsåVåpenlova § 16

§ 7-7

Krav til butid

For utlendingar krevst det fem år butid i Noreg før politiet kan utferde løyve etter denne forskrifta eller våpenlova. Kravet om butid gjeld likevel ikkje for: 1) EØS-borgar som legg fram politiattest frå heimstaten sin, 2) utlending frå land utanfor EØS som dei siste fem åra har opphalde seg lovleg i eit EØS-land, og som kan leggje fram politiattest og bevis på lovleg opphald frå EØS-landet, og 3) utlending frå land utanfor EØS med tidlegare opphald i Noreg, der fråværet frå Noreg er så kortvarig at det kan gjennomførast tilfredsstillande vandelskontroll. For tredjelandsborgarar som ikkje har fått opphaldsløyve før innreise til Noreg, skal butida reknast frå den datoen søknaden om opphaldsløyve vert registrert hos utlendingsmynda. For EØS-borgar, og tredjelandsborgar som har fått opphaldsløyve før innreise til Noreg, vert butida rekna frå det tidspunktet som følgjer av politiregisterforskrifta § 28-4. Det kan i einskildtilfelle gjerast unnatak frå kravet til butid etter første ledd for utlendingar som politiet etter ei konkret vurdering meiner kan levere tilfredsstillande dokumentasjon for at vandelskravet etter § 7-4 og § 7-5 er oppfylt.

Utlendingar må som hovudregel ha budd i Noreg i fem år for å få våpenløyve. Det finst unntak for EØS-borgarar, personar som har budd lovleg i EØS, eller ved kortvarig fråvære frå Noreg. Politiet kan også gjere unntak i enkelttilfelle.AI

Endret 1. juli 2021 · i kraft 1. juli 2021

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2250 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 28-4 Våpenforskrifta § 7-4 Våpenforskrifta § 7-5referert av 2 →

Kapittel 8. Godkjenning av skytebaner, godkjenning av våpenorganisasjonar og teknisk program

Godkjenning av skytebaner

§ 8-1

Definisjon av skytebane

Med skytebane reknast i dette kapitelet eit område som nyttast til organisert skyting under ansvarleg skyteleiing. Farleg område kring ei skytebane reknast som ein del av skytebana.

En skytebane er et område som brukes til organisert skyting med en ansvarlig leder. Området rundt som er farlig, regnes også som en del av skytebanen.AI

§ 8-2

Tekniske krav til skytebane og kontroll

Skytebaner skal oppfylle krava til tryggleik som er fastsett av Politidirektoratet, samt andre offentlege krav. Politiet fører kontroll med sivile skytebaner, og kan gje forbod mot bruk av skytebaner som ikkje oppfyller dei tekniske krava etter første ledd eller ved brot på baneinstruksen.

Skytebaner må følge sikkerhetskravene fra Politidirektoratet og andre offentlige regler. Politiet kontrollerer sivile skytebaner og kan forby bruk hvis kravene eller baneinstruksen ikke følges.AI

§ 8-3

Krav til godkjenning av skytebane m.m

Planer for nyanlegg, ombygging eller utviding av skytebane må vere godkjent av politiet før arbeidet setjast i gang. Det same gjeld for ferdigbygde skytebaner før dei takast i bruk. Organisert skyting utanfor godkjente skytebaner må på førehand vere godkjent av politiet.

Politiet må godkjenne planer for nye, ombygde eller utvidede skytebaner før arbeidet starter. Ferdigbygde baner må også godkjennes før bruk. Organisert skyting utenfor godkjente baner krever godkjenning fra politiet på forhånd.AI

referert av 1 →

§ 8-4

Krav til eigar av skytebaner

Eigar av skytebane skal halde skytebana i forsvarleg stand og skal føre kontroll av anlegget minst ein gang i året. Eigar skal dokumentere kontrollen av skytebaner på fastsett skjema. Eigar av skytebane eller skytefelt skal gje instruks for skytebana. Instruksen skal førast på fastsett skjema og må vere godkjent av politiet før skytebanen takast i bruk. Eigar av skytebane skal trygge at instruksen er kjent og at den vert følgt av dei som brukar skytebana.

Eieren av en skytebane må sørge for at anlegget er i forsvarlig stand og kontrolleres årlig. Det skal foreligge en politigodkjent instruks for bruk av banen, og eieren må sikre at alle brukere følger denne.AI

referert av 1 →

§ 8-5

Reglar om fritak m.m

Politiet kan gje fritak frå reglane i § 8-3 og § 8-4 for ei tidsavgrensa periode, om det ligg føre særskilte forhold og ikkje tryggleiksmessige forhold talar mot det. Politiet kan sette særskilte vilkår for godkjenning av skytebaner om tryggingsmessige forhold gjer det naudsynt.

Politiet kan gi tidsbegrenset fritak fra visse regler hvis det er spesielle grunner til det og det ikke er utrygt. Politiet kan også stille spesielle krav til godkjenning av skytebaner av sikkerhetshensyn.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 8-3 Våpenforskrifta § 8-4

§ 8-6

Utfyllande reglar for godkjenning av skyttarorganisasjon

Når vilkåra etter våpenlova § 28 andre ledd er oppfylte kan politiet godkjenne skyttarorganisasjonar som: 1) har eit eige styre, 2) har ein stabil drift og økonomi, 3) er registrert i Enhetsregisteret, 4) er open for medlemskap for personar frå heile riket, 5) er tilknytt ein internasjonal skyttarorganisasjon, 6) har minst 10 lokallag, 7) har terminliste med minst 10 opne stemner per år, og 8) har eit teknisk skyteprogram som skildrar organisasjonen sine skytedisiplinar og kva skytevåpen som kan brukast. Godkjente skyttarorganisasjonar skal ein gang i året sende politiet ein kopi av årsmøteprotokoll med årsmelding og rekneskap.

Politiet kan godkjenne skytterorganisasjoner som oppfyller bestemte krav til styre, økonomi, organisering og aktivitet. Godkjente organisasjoner må sende årsrapport, årsberetning og regnskap til politiet én gang i året.AI

Se ogsåVåpenlova § 28

§ 8-7

Godkjenning av skyteprogram for godkjente skyttarorganisasjonar

Skyteprogram eller endringar i gjeldande skyteprogram for skyttarorganisasjonar skal vere godkjent av politiet. Ein godkjenning skal omfatte aktuelle våpentypar, medrekna utforming, tillaten magasinkapasitet, kaliber og andre tekniske krav til dei våpentypar som skal brukast i skyteprogrammet. Politiet kan godkjenne skyteprogram for halvautomatiske rifler som er godkjent til jakt etter § 4-1, samt for andre våpentypar med dei avgrensingar som følgjer av kapittel 3 i denne forskrifta og våpenlova § 5. Politiet kan berre godkjenne skyteprogram som inneber bruk av våpenmagasin som krev særskilt løyve etter § 2-5 dersom programmet forvaltast av ein internasjonal skyttarorganisasjon.

Skyteprogrammer for skytterorganisasjoner må godkjennes av politiet. Godkjenningen skal spesifisere hvilke våpentyper, kaliber og magasinkapasitet som er tillatt. Bruk av magasin som krever særskilt tillatelse er kun lov i programmer styrt av internasjonale organisasjoner.AI

Endret 28. mai 2026 · i kraft 27. mai 2026

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 27 mai 2026 nr. 911.

Se ogsåVåpenforskrifta § 4-1 Våpenlova § 5 Våpenforskrifta § 2-5

§ 8-8

Utfyllande reglar for godkjenning av våpensamlarorganisasjonar

Politiet kan godkjenne våpensamlarorganisasjonar som oppfyller vilkåra etter våpenlova § 28 andre ledd og som har: 1) eit eige styre, 2) ein stabil drift og økonomi, og 3) er registrert i Enhetsregisteret. Godkjente våpensamlarorganisasjonar skal ein gang i året sende politiet ein kopi av årsmøteprotokoll med årsmelding og rekneskap.

Politiet kan godkjenne organisasjoner for våpensamlere dersom de har et styre, stabil økonomi og drift, og er registrert i Enhetsregisteret. Slike organisasjoner må hvert år sende årsrapport, regnskap og møteprotokoll til politiet.AI

Se ogsåVåpenlova § 28

Kapittel 9. Næringsverksemd og merking

Handel

§ 9-1

Krav til løyve for å drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen med vidare

Den som vil drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er underlagt løyve- eller meldeplikt må ha løyve etter dette kapitelet. Eit løyve kan avgrensast til å gjelde for nærare bestemte skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon. Eit løyve kan berre gjevast for skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er tillatne til jakt eller sportsskyting etter § 4-1, § 4-4, eller § 4-5 i denne forskrifta, samt våpenlova § 11 og § 12, med mindre det gjevast særskilt løyve etter våpenlova § 10. Kravet til løyve gjeld ikkje for godkjente skyttarforeiningar, som enten sel eller utleverer ammunisjon til sine medlemar, eller som sel eller utleverer ammunisjon til bruk under skyteprøva til storviltjakt.

Det kreves tillatelse for å drive handel, formidling eller utleie av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som krever tillatelse eller melding. Tillatelsen gjelder i utgangspunktet kun utstyr til jakt og sportsskyting. Godkjente skytterforeninger er unntatt fra kravet ved salg av ammunisjon til egne medlemmer eller til skyteprøver.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 4-1 Våpenforskrifta § 4-4 Våpenforskrifta § 4-5 Våpenlova § 11referert av 2 →

§ 9-2

Krav til meldeplikt for skytevåpen med vidare som ikkje er løyvepliktige

Den som vil drive handel, mekling eller utleige av luft-, gass- eller fjørvåpen, som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter på 4,5 millimeter eller mindre, airsoft våpen, paintballvåpen, samt våpendelar og ammunisjon til slike skytevåpen, må på førehånd sende melding til politiet. Kravet til melding gjeld også for handel, mekling eller utleige av deaktiverte skytevåpen og lyddemparar til løyvepliktige skytevåpen.

Den som skal drive handel, mekling eller utleige av visse typar luft-, gass- eller fjørvåpen, airsoft-, paintballvåpen og tilhøyrande delar og ammunisjon, må melde frå til politiet på førehånd. Dette gjeld også for deaktiverte skytevåpen og lyddemparar til løyvepliktige skytevåpen.AI

§ 9-3

Vilkår for løyve til å drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen med vidare

Politiet kan gje løyve til å drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til personar som oppfyller krava som er fastsett i våpenlova § 23, og som: 1) har fylt 21 år, 2) har enten bestått kurs godkjent av Politidirektoratet, arbeida i minst to år i våpenforretning- eller avdeling og som har tileigna seg tilstrekkeleg kjennskap til skytevåpen og våpenlovgjeving, eller som har løyve til å drive ervervsmessig reparasjon eller tilverking av skytevåpen, 3) er registrert i Foretaksregisteret, 4) har ein forretning som skal vere open i normal forretningstid når løyvet gjeld handel med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon frå ein fast forretningsstad, 5) har forretningslokale som oppfyller krava etter plan- og bygningslova, og 6) oppbevarer skytevåpen og ammunisjon i samsvar med krava etter § 6-5. Er søkaren ein juridisk person der andre enn dagleg leiar har den direkte leiinga av handelen med skytevåpen, våpendelar og ammunisjon, er det tilstrekkeleg at den direkte ansvarlege for næringsverksemda oppfyller krava til fagleg dugleik etter første ledd nr. 2. Løyvehavar skal registrere verksemda i Merverdiregisteret seinast tre månader etter at løyvet vart gjeve. Løyvehavar skal melde frå til politiet når dagleg leiar eller andre som har direkte ansvar for næringsverksemda tilsetjast eller sluttar. Ved opphøyr av tilsetjinga, kan politiet gje løyve til mellombels drift for inntil seks månader fram til ny person er tilsett.

Politiet kan gi tillatelse til å drive handel, mekling eller utleie av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. For å få dette må søkeren oppfylle bestemte krav til alder, faglig kunnskap, registrering i Foretaksregisteret og fysiske lokaler.AI

Se ogsåVåpenlova § 23 Våpenforskrifta § 6-5 første ledd

§ 9-4

Søknad om og utferding av løyve

Ein søknad om løyve etter § 9-1 skal sendast på fastsett skjema til det politidistrikt der verksemda skal drivast. Eit løyve etter § 9-1 skal førast på fastsett skjema, med opplysingar om løyvehavar og dei vilkår som gjeld for løyvet.

Søknad om tillatelse til næringsvirksomhet skal sendes på fastsatt skjema til politidistriktet der virksomheten drives. Selve tillatelsen skal inneholde informasjon om hvem som har fått den og hvilke vilkår som gjelder.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 9-1

LLøyvehavar sine plikter

§ 9-5

Utlevering frå løyvehavar

Ved utlevering av løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal løyvehavar krevje førelagt dokumentasjon for mottakaren sin identitet saman med dokumentasjon for ervervsløyve. Når løyvehavar utleverer løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til annan løyvehavar etter § 9-1 skal den som leverer ut gjenstandane gje følgjande opplysingar til politiet: 1) dato for leveringa, 2) namn og adresse på mottakaren, og 3) tal, type eller art, fabrikkmerke, modell, kaliber og nummer på skytevåpen eller våpendelar, samt det kvantum og art av ammunisjon som utleverast.

Den som har tillatelse til å selge eller levere ut våpen, må sjekke mottakerens identitet og kjøpsbevis. Ved levering til andre med tillatelse, skal spesifikke opplysninger om våpenet og mottakeren sendes til politiet.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 9-1

§ 9-6

Krav til dokumentasjon for omsetnad med skytevåpen eller våpendelar

Løyvehavar skal laupande føre oppgåve over alle kjøp, sal, utlån eller andre former for utlevering eller erverv av løyve- eller meldepliktige skytevåpen eller våpendelar. Oppgåva skal opplyse om: 1) dato for mottak eller levering, 2) namn og adresse på seljar eller kjøpar, og 3) tal, type eller art, fabrikkmerke, modell, kaliber og nummer på skytevåpen eller våpendelar. Ved sal eller andre former for utlevering skal løyvehavar legge ved eit eksemplar av personen sitt ervervsløyve, eller salsmelding om det er sal til ein annan forhandlar. Ved kjøp eller anna erverv frå privatperson skal løyvehavar legge ved ei kjøpsmelding. Ved innførsel skal løyvehavar legge ved eit eksemplar av leverandøren sin faktura og fraktsetel. Løyvehavar skal innan ti dagar etter at ein transaksjon som nemnt i første ledd er gjennomført, sende slik oppgåve i elektronisk form til politiet der forhandlaren har sin forretningsstad. Løyvehavar skal ved utgangen av kvart kvartal sette opp ei ajourført oppgåve over sitt lager av løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar. Oppgåva skal opplyse om tal, type eller art, fabrikkmerke, modell, kaliber og nummer på skytevåpen eller våpendelar, og skal sendast til politiet innan ti dagar etter utløpet av kvart kvartal. Løyvehavar som får tilkomst til skytevåpen som ikkje er registrert i samsvar med reglane i § 2-8 skal straks varsle politiet.

Forhandlarar må føre løpande oversikt over alle kjøp, sal og utlån av skytevåpen og våpendelar. Informasjonen skal sendast elektronisk til politiet, og det skal førast kvartalsvise lister over lageret.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 2-8referert av 1 →

§ 9-7

Krav til dokumentasjon for omsetnad med våpenmagasin

Løyvehavar skal laupande føre oppgåve over alle kjøp, sal, utlån eller annan avhending av lause våpenmagasin med patronkapasitet på meir enn fem for haglevåpen, 10 for rifler og 20 for pistol (våpenmagasinprotokoll). Oppgåva kan vere elektronisk eller papirbasert og skal opplyse om: 1) dato for kjøp, sal, utlån eller annan avhending, 2) namn på kjøper, og 3) kjøparen sitt løyve til å kunne erverve våpenmagasin som nemnt i første ledd, samt art og kvantum av lause våpenmagasin som mottakast eller leverast. Løyvehavar skal oppbevare våpenmagasinprotokollen i minst tre år etter at våpenmagasinet er kjøpt, seld, utlånt eller avhenda på anna måte.

De som driver med salg av våpenmagasiner må føre en oversikt over alle transaksjoner for magasiner med en viss kapasitet. Oversikten skal inneholde detaljer om dato, kjøper, tillatelse og antall. Denne oversikten må lagres i minst tre år.AI

referert av 1 →

§ 9-8

Krav til dokumentasjon for omsetnad med ammunisjon

Løyvehavar skal føre ein laupande oppgåve over alt kjøp eller sal av ammunisjon (ammunisjonsprotokoll). Oppgåva kan vere elektronisk eller papirbasert og skal opplyse om: 1) dato for kjøp eller sal, 2) namn på kjøpar, 3) kjøparen eller utlånaren sitt våpenkortnummer eller ervervsløyve, og 4) art og kvantum av ammunisjonen som mottakas eller leverast. Løyvehavar skal oppbevare ammunisjonsprotokollen i minst tre år etter at ammunisjonen er kjøpt eller seld.

De som har løyve til å selje ammunisjon, må føre ein protokoll over alle kjøp og sal. Protokollen skal innehalde spesifikk informasjon om handelen og må oppbevarast i minst tre år.AI

referert av 2 →

§ 9-9

Mellombels oppbevaring av skytevåpen og våpendelar

Løyvehavar kan mellombels ta med skytevåpen eller våpendelar frå forretningsstaden når det er naudsynt for demonstrasjon, prøveskyting eller andre aktivitetar, som har ein sakleg samanheng med næringsverksemda. Føresegnene i § 6-7 og § 6-8 gjeld tilsvarande for mellombels oppbevaring og transport etter denne føresegna.

Personer med tillatelse kan midlertidig ta med skytevåpen eller våpendeler bort fra forretningen. Dette er tillatt når det er nødvendig for demonstrasjoner, prøveskyting eller andre aktiviteter knyttet til virksomheten.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 6-7 Våpenforskrifta § 6-8referert av 1 →

Tilverking, reparasjon og deaktivering av skytevåpen og våpendelar

§ 9-10

Krav til løyve for å drive reparasjon, ombygging eller tilverking av skytevåpen eller våpendelar

Den som vil drive ervervsmessig, reparasjon, ombygging eller tilverking av skytevåpen eller våpendelar, som er løyvepliktige etter våpenlova § 5 og § 6, må ha løyve etter dette kapitelet. Kravet til løyve gjeld også for ervervsmessig tilverking av lyddemparar til løyvepliktige skytevåpen, samt for ervervsmessig reparasjon, ombygging eller tilverking av skytevåpen og våpendelar som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3 nr. 1 til 3. Eit løyve etter første ledd kan berre gjevast for skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er tillatne til jakt eller sportsskyting etter § 4-1, § 4-4, § 4-5 i denne forskrifta, samt våpenlova § 11 og § 12, med mindre det gjevast særskilt løyve etter våpenlova § 10. Eit løyve etter første ledd kan avgrensast til å gjelde nærare bestemte skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, samt for einskilde former for reparasjon, ombygging eller tilverking av skytevåpen eller våpendelar.

Det kreves tillatelse for å drive kommersiell reparasjon, ombygging eller produksjon av skytevåpen, våpendeler og lyddempere. Tillatelsen gjelder i utgangspunktet kun våpen og ammunisjon som er lovlige til jakt eller sportsskyting.AI

Se ogsåVåpenlova § 5 Våpenlova § 6 Våpenforskrifta § 2-3 Våpenforskrifta § 4-1referert av 2 →

§ 9-11

Krav til løyve for å drive tilverking av ammunisjon

Den som vil drive ervervsmessig tilverking av ammunisjon utan eksplosivar må ha løyve etter dette kapitelet. Den som vil drive ervervsmessig tilverking eller destruksjon av ammunisjon med eksplosivar, må ha løyve etter brann- og eksplosjonsvernlova.

Det kreves tillatelse for å produsere ammunisjon i næringsvirksomhet. Hvilket lovverk og tillatelse som gjelder, avhenger av om ammunisjonen inneholder eksplosiver.AI

referert av 2 →

§ 9-12

Vilkår for løyve

Politiet kan gje løyve etter § 9-10 og § 9-11 i denne forskrifta til personar som oppfyller krava som er fastsett i våpenlova § 23 og som: 1) har fylt 18 år. Personar som skal drive ervervsmessig reparasjon, ombygging eller tilverking av pistol eller revolver eller delar til slike skytevåpen må likevel ha fylt 21 år, 2) har norsk sveinebrev som børsemakar eller annan utdanning som gjev tilsvarande relevant fagkunnskap, 3) er registrert i Foretaksregisteret, 4) har forretningslokale som oppfyller krava etter plan- og bygningslova, 5) oppbevarer skytevåpen og ammunisjon i samsvar med krava etter § 6-5, og som 6) oppbevarer skytevåpen og løyvepliktige våpendelar og ammunisjon som ikkje er ferdig tilverka i bemanna eller låst lokale. Er søkaren ein juridisk person der andre enn dagleg leiar har den direkte leiinga av næringsverksemda, er det tilstrekkeleg at den direkte ansvarlege for næringsverksemda oppfyller krava til fagleg dugleik etter første ledd nr. 2. Løyvehavar skal registrere verksemda i Merverdiregisteret seinast tre månader etter at løyvet vart gjeve. Løyvehavar skal melde frå til politiet når dagleg leiar eller andre som har direkte ansvar for næringsverksemda tilsetjast eller sluttar. Ved opphøyr av tilsetjinga kan politiet gje løyve til mellombels drift for inntil seks månader fram til ny person er tilsett.

Bestemmelsen setter krav til hvem som kan få tillatelse til å drive næringsvirksomhet med våpen. Det kreves blant annet bestemt alder, faglig utdanning, registrering i Foretaksregisteret og godkjente lokaler.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 9-10 Våpenforskrifta § 9-11 Våpenlova § 23 Våpenforskrifta § 6-5 første ledd

§ 9-13

Søknad om og utferding av løyve

Ein søknad om løyve etter § 9-10 eller § 9-11 skal sendast på fastsett skjema til det politidistrikt der verksemda har sin forretningsstad. Eit løyve til å drive ervervsmessig reparasjon, ombygging eller tilverking etter handel etter § 9-10 eller § 9-11 skal førast på fastsett skjema, med opplysingar om løyvehavar og dei vilkår som gjeld for løyvet.

Søknad om løyve til næringsverksemd skal sendast på fastsett skjema til politidistriktet der verksemda ligg. Løyvet skal førast på fastsett skjema og innehalde opplysingar om løyvehavar og gjeldande vilkår.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 9-10 Våpenforskrifta § 9-11

§ 9-14

Krav ved utlevering og til dokumentasjon

Ved utlevering av løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal løyvehavar krevje førelagt dokumentasjon for mottakaren sin identitet saman med dokumentasjon for ervervsløyve. Løyvehavar skal laupande føre oppgåve over alle erverv, sal og tilverking av løyve- eller meldepliktige skytevåpen eller våpendelar etter våpenlova § 5 og 6. Oppgåva skal opplyse om: 1) dato for mottak, levering eller tilverking, 2) namn og adresse på seljar eller kjøpar, og 3) tal, type eller art, fabrikkmerke, modell, kaliber og nummer på skytevåpen eller våpendelar som kjøpast, seljast eller leverast. Ved sal, utlån eller anna utlevering skal løyvehavar legge ved eit eksemplar av personen sitt ervervsløyve eller salsmelding viss det er sal til ein annan forhandlar. Løyvehavar skal innan ti dagar etter at ein transaksjon som nemnt i første ledd er gjennomført, sende slik oppgåve i elektronisk form til politiet der forhandlaren har sin forretningsstad.

Den som sel eller leverer våpen, våpendelar eller ammunisjon må sjekke mottakaren sin identitet og gyldige ervervsløyve. Det skal førast nøyaktig oversikt over alle transaksjonar, og dette skal sendast elektronisk til politiet.AI

Se ogsåVåpenlova § 5 Våpenlova § 6referert av 1 →

§ 9-15

Mellombels oppbevaring av skytevåpen og våpendelar

Føresegnene i § 9-9 gjeld tilsvarande.

Reglene for mellombels oppbevaring av skytevåpen og våpendelar er de samme som reglene for vanlig oppbevaring.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 9-9

§ 9-16

Krav til merking av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

Den som tilverkar skytevåpen eller våpendelar som er løyve- eller meldepliktige etter våpenlova § 5 og § 6, skal merke pipe, låskasse, sleide, tønne, samt sluttstykke eller låseblokk med eit permanent og unikt merke med namn på produsent eller varemerke, produsentland eller produksjonsstad, serienummer og produksjonsår om dette ikkje er ein del av serienummeret. Om våpendelen er for liten til å kunne merkast i samsvar med første punktum, kan våpendelen merkast med eit permanent og unikt serienummer, eller ein alfanumerisk eller digital kode. Den som permanent innfører eller på annan måte ervervar skytevåpen eller våpendelar som er løyve- eller meldepliktige etter våpenlova § 5 og § 6, skal trygge at skytevåpen eller våpendelar er merka i samsvar med krava som følgjer av første ledd. Første punktum gjeld likevel ikkje for skytevåpen eller våpendelar som er innført eller erverva på grunnlag av løyve etter våpenlova § 13. Den som tilverkar ammunisjon i medhald av løyve etter våpenlova § 23 skal merke kvar basispakning med namn på produsent eller varemerke, produksjonsnummer, kaliber og type ammunisjon. Den som varig innfører ammunisjon skal trygge at ammunisjonen er merka i samsvar med krava som følgjer av første punktum, med mindre ammunisjonen er innført i medhald av løyve etter § 4-14.

Produsenter av skytevåpen og våpendeler må merke utvalgte deler med unik informasjon som serienummer, produsent og produksjonsår. De som importerer eller kjøper slike varer, må sørge for at merkingen er på plass. Ammunisjon skal merkes med produsent, kaliber, type og produksjonsnummer.AI

Se ogsåVåpenlova § 5 Våpenlova § 6 Våpenlova § 13 Våpenlova § 23

Kapittel 10. Inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

§ 10-1

Kva skytevåpen som omfattast av kravet til løyve for inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

Med skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i dette kapitelet meinast skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er underlagt løyve- eller meldeplikt etter våpenlova § 5, § 6 og § 7. Føresegnene i dette kapitelet gjeld også for følgjande skytevåpen, våpendelar og ammunisjon, som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3: 1) apparat til slakting som ikkje brukar fritt prosjektil, 2) rednings- og harpungevær, som ikkje kan skyte patron med prosjektil, 3) skytevåpen som er konstruert for berre å kunne skyte ammunisjon utan prosjektil, og som oppfyller tekniske krav fastsett av Politidirektoratet, 4) svartkrutvåpen produsert før 1890, og 5) låskasser, piper eller ammunisjon til skytevåpen som nemnt i nummer 1 til 4. Føresegnene om inn og utførsel av ammunisjon etter dette kapitlet gjeld ikkje for inn- eller utførsel av ammunisjon som går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjeld berre for Svalbard). Eksportkontrollova gjeld for varig utførsel av våpendelar som ikkje er underlagt løyve- eller meldeplikt etter våpenlova § 5, § 6 og 7.

Reglane i dette kapittelet gjeld for inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som krev løyve eller melding. Dette inkluderer også visse typar våpen som elles er fritekne frå løyveplikt, som til dømes eldre svartkrutvåpen.AI

Se ogsåVåpenlova § 5 Våpenlova § 6 Våpenlova § 7 Våpenforskrifta § 2-3referert av 1 →

§ 10-2

Søknad om og utferding av løyve for innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

Ein søknad om løyve til innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal sendast på fastsett skjema til det politidistrikt der verksemda held til. Eit løyve til innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast på fastsett skjema.

referert av 1 →

§ 10-3

Løyve for ervervsmessig innførsel

Politiet kan gje næringsdrivande som har løyve etter våpenlova § 23 løyve til å innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for eit på førehand oppgjeve beløp, som ikkje kan vere større enn kr 500 000. Politiet kan berre gje løyve til innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i kvantum som står i rimeleg forhold til den næringsdrivande sin omsetnad. Politiet kan i særlege tilfelle gje fritak frå beløpsgrensa eller lengda på løyvet. Løyvet gjeld fram til det er innført varer for det oppgjevne beløpet, men likevel ikkje lengre enn seks månader. Tolletaten gjev ved innførselen ei datert påteikning av kva som er innført og verdien av det einskilde vareparti. Når løyvet er oppbruka eller utgått, skal løyvet leverast til Tolletaten som sender det til det politidistrikt som har gjeve løyvet. Politiet kan gje løyve til å innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er tillatne til jakt eller sportsskyting etter våpenlova § 11 og § 12. Politiet kan etter særskilt søknad også gje løyve til å innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som ikkje er tillatne til jakt eller skytesport, samt gjenstandar som krev særskilt løyve etter våpenlova § 8, for vidaresal til personar som på førehand har fått løyve til å erverve og ha den aktuelle gjenstanden.

Næringsdrivende kan få tillatelse fra politiet til å importere skytevåpen, deler og ammunisjon for et bestemt beløp. Mengden varer må være rimelig i forhold til omsetningen, og tillatelsen har en tidsbegrensning.AI

Se ogsåVåpenlova § 23 Våpenlova § 11 Våpenlova § 12 Våpenlova § 8referert av 1 →

§ 10-4

Tolletaten sin handsamling

Tolletaten kan berre levere ut skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som krev løyve etter § 10-3 til personar som har løyve til å innføre dei gjenstandar som skal utleverast.

Tolletaten kan bare utlevere skytevåpen, våpendeler og ammunisjon til personer som har tillatelse til å importere disse gjenstandene.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 10-3

§ 10-5

Attlagde gjenstandar

Politiet skal ta hand om skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som ikkje hentast på tollstaden. Politiet skal handsame attlagde skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i samsvar med føresegnene i lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods.

Politiet skal ta hånd om våpen, våpendeler og ammunisjon som ikke blir hentet på tollstasjonen. Slike gjenstander skal behandles som hittegods.AI

§ 10-6

Krav til rapportering

Om skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast inn frå ein stat tilknytt Schengen-samarbeidet, skal politiet innan sju dagar etter at løyvet til innførsel vart utferda, sende følgjande opplysingar til sendarstaten: 1) mottakar-, sendar- og eventuell transittstat, 2) kopi av innførselløyvet, 3) namn og adresse på mottakar av dei innførte gjenstandane, 4) namn og adresse på avsendaren, og 5) utløpsdato for innførselløyvet.

Når våpen, våpendeler eller ammunisjon bringes inn fra et Schengen-land, skal politiet sende spesifikke opplysninger til landet varene kommer fra. Dette skal skje innen sju dager etter at importtillatelsen ble gitt.AI

referert av 1 →

Ikkje-ervervsmessig innførsel

§ 10-7

Løyve for ikkje-ervervsmessig innførsel

Personar som vil innføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til eige bruk må ha løyve. Eit løyve til ikkje-ervervsmessig innførsel kan berre gjevast for det einskilde vareparti. Personar som vil innføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon må sende søknad på fastsett skjema til det politidistrikt der vedkomande er folkeregistrert. Til søknaden skal det leggast ved dokumentasjon for at søkar har løyve til å erverve dei gjenstandar som skal innførast. Eit løyve til innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast på fastsett skjema.

referert av 2 →

§ 10-8

Tolletaten sin handsaming

Tolletaten kan berre levere ut skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til personar som har løyve etter § 10-7 til å innføre dei gjenstandar som skal utleverast. Ved utlevering av dei innførte varene skal Tolletaten føre på løyvet kva som er innført og sende ein kopi av denne til det politidistrikt som har utferda løyvet. Er ikkje alle varene som omfattast av løyvet kome fram i sendinga, må det gjevast nytt løyve for å kunne innføre resten av varepartiet.

Tolletaten kan bare utlevere skytevåpen, våpendeler og ammunisjon til personer som har gyldig tillatelse til import. Tolletaten skal registrere hva som er importert på tillatelsen og sende en kopi til politidistriktet. Det kreves ny tillatelse hvis ikke alle varene i sendingen har kommet fram.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 10-7

§ 10-9

Krav til rapportering

Om skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast inn frå ein stat tilknytt Schengen-samarbeidet, skal politiet rapportere om innførselen i samsvar med føresegnene i § 10-6.

Politiet skal rapportere når skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon bringes inn i landet fra et land som er med i Schengen-samarbeidet.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 10-6

§ 10-10

Løyve til utførsel for privatpersonar

Privatpersonar som vil utføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, må ha løyve. Politiet kan gje løyve til varig utførsel når det ligg føre ein stadfesting frå Utanriksdepartementet om at utførselen oppfyller vilkåra etter eksportkontrollova. Eit løyve til utførsel gjeld for eitt vareparti, med unnatak for løyve etter § 10-2. Løyvet gjeld for eit tidsrom på tre månader. Politiet kan etter søknad forlenge løyvet med inntil tre månader. Søknad om løyve til ikkje-ervervsmessig utførsel skal sendast på fastsett skjema til det politidistrikt der vedkomande er folkeregistrert. Eksportkontrollova gjeld for utførsel av andre våpendelar enn dei som krev løyve etter dette kapitelet.

Se ogsåVåpenforskrifta § 10-2referert av 1 →

§ 10-11

Løyve til utførsel for næringsdrivande

Næringsdrivande som vil utføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon i medhald av løyve etter våpenlova § 23 må ha løyve frå Utanriksdepartementet etter eksportkontrollova. Føresegnene i § 10-10 fjerde ledd gjeld tilsvarande.

Se ogsåVåpenlova § 23 Våpenforskrifta § 10-10referert av 1 →

§ 10-12

Tolletaten sin handsaming

Den som har løyve til å utføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon må levere løyvet til Tolletaten før varene kan førast ut av norsk tollområde. Om ikkje alle varene som omfattast av løyvet skal sendast samla, skal løyvehavar søke om nytt løyve til utførsel for resten av varene med tilvising til det første løyvet. Ved utførsel skal Tolletaten føre på løyvet kva varer som er utført og sende det til politidistriktet som har utferda løyvet.

§ 10-13

Krav til rapportering

Om skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal utførast til ein stat tilknytt Schengen-samarbeidet, skal politiet innan varene førast ut av landet sende følgjande opplysingar til sendarstaten, samt eventuelle transittstatar: 1) sendar-, mottakar- og eventuelt transittstaten, 2) kopi av innførselløyvet, 3) namn og adresse på mottakar av dei innførte gjenstandane, 4) namn og adresse på avsendaren, 5) mengda av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som utførast, 6) opplysingar om merking og godkjenningar av ammunisjon, 7) eventuelle opplysingar om tidspunkt for transitering og berekna tid for innkomst til mottakar, og 8) utløpsdato for utførselsløyvet.

Politiet skal rapportere til mottakerland og transittland i Schengen når skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon føres ut av landet. Rapporteringen skal skje før varene sendes ut.AI

§ 10-14

Mellombels innførsel utan europeisk våpenpass

Utanlandsk borgar som ikkje har europeisk våpenpass og som mellombels skal føre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon inn i norsk tollområde må ha løyve frå politiet. Politiet kan gje løyve til personar som: 1) skal bruke skytevåpena til jakt, sportsskyting eller samlaraktivitet, 2) oppfyller krava til minstealder etter våpenlova § 15 for den aktuelle våpentypen, og 3) har gyldig løyve frå heimlandet til å ha dei skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som skal innførast. Ein søknad om mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast på fastsett skjema. Til søknaden skal det leggast ved dokumentasjon for søkar sin identitet og for at skytevåpenet skal brukast til jakt, sportsskyting eller samlaraktivitet. Slik dokumentasjon kan til dømes vere deltakarliste, innbyding til jakt eller invitasjon frå godkjent våpensamlar. Ein søknad om mellombels innførsel må sendast til det politidistrikt der vedkomande skal opphalde seg, seinast to månader før innreisa. Politiet kan berre gje løyve til mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som lovleg kan brukast til det føremål som grunngjev søknaden. Politiet kan ikkje gje løyve for mellombels innførsel av halvautomatiske rifler for personar som skal bruke våpenet til jakt og som er busett utanfor EØS-området. Eit løyve til mellombels innførsel kan gjevast for opphald i riket i inntil tre månader, og gjeld som våpenløyve for dei skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som innførast i medhald av løyvet. Vedtak om avslag på søknad om mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til jakt er unnateke frå retten til grunngjeving og partsinnsyn, og kan ikkje klagast på.

Utenlandske borgere uten europeisk våpenpass må ha tillatelse fra politiet for å ta med seg skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon til Norge. Tillatelsen gis til jakt, sportsskyting eller samleraktivitet for personer som oppfyller alderskrav og har gyldig tillatelse fra hjemlandet.AI

Se ogsåVåpenlova § 15referert av 1 →

§ 10-15

Mellombels innførsel med europeisk våpenpass

Utanlandsk borgar med gyldig europeisk våpenpass kan for eit tidsrom på inntil tre månader mellombels innføre skytevåpen som er oppført i våpenpasset for deltaking i jakt, sportsskyting eller samlaraktivitetar. Saman med skytevåpenet kan det også innførast ammunisjon i rimelege mengder som passar i skytevåpenet som skal innførast. Det kan berre innførast skytevåpen og ammunisjon som lovleg kan brukast til det føremål som grunngjev innførselen. Den som mellombels skal innføre skytevåpen i medhald av første ledd må ha med dokumentasjon for at skytevåpenet skal brukast til jakt, sportsskyting eller samlaraktivitet. Slik dokumentasjon kan til dømes vere deltakarliste, innbyding til jakt eller invitasjon frå godkjent våpensamlar.

Utlandske borgere med europeisk våpenpass kan ta med skytevåpen og passende ammunisjon til Norge i opptil tre måneder. Dette gjelder for jakt, sportsskyting eller samleraktiviteter, og krever dokumentasjon på formålet.AI

§ 10-16

Mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i samband med tryggingsoppdrag

Utanlandske borgarar kan etter samtykke frå leiar av Politiets tryggingsteneste innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for å gjere persontryggingsoppdrag for eit tidsrom av inntil tre månader av gangen. Eit samtykke frå Politiets tryggingsteneste gjeld som våpenløyve. Fast tryggingspersonell ved utanlandske ambassadar i Noreg kan etter samtykke frå leiar av Politiets tryggingsteneste innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for å gjere persontryggingsoppdrag. Eit samtykke frå Politiets tryggingsteneste gjeld som våpenløyve. Utanlandske borgarar kan etter samtykke frå Politidirektoratet innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for å gjere andre sikringsoppdrag i samsvar med overeinskomst med framand stat. Eit samtykke frå Politidirektoratet gjeld som våpenløyve.

§ 10-17

Mellombels utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

Personar med gyldig våpenløyve og lovleg opphald i riket, som skal reise frå norsk tollområde i inntil eitt år, kan ved utreisa ha med til personleg bruk, skytevåpen og våpendelar, samt rimelege mengder ammunisjon som passar i skytevåpenet, mot å syne Tolletaten gyldig våpenløyve. Ved utførsel etter første ledd skal løyvehavaren ved utreisa gje ei skriftleg fråsegn på fastsett skjema i to eksemplar. Fråsegna skal stadfestast av Tolletaten, som skal ha det eine eksemplaret, og gje løyvehavar det andre eksemplaret. Ved gjeninnførsel, skal Tolletaten føre kontroll med dei skytevåpen eller våpendelar som gjeninnførast. Om det ikkje er samsvar mellom dei skytevåpen eller våpendelar som vart utført og dei som skal gjeninnførast, skal Tolletaten sende melding om dette til det politidistrikt der løyvehavar er folkeregistrert. Første til tredje ledd gjeld ikkje for personar med gyldig europeisk våpenpass, som til personleg bruk skal ha med skytevåpen og våpendelar som er innført i våpenpasset, samt rimelege mengder ammunisjon som passar til skytevåpenet, på reise utanfor norsk tollområde for eit tidsrom på inntil tre månader.

referert av 1 →

§ 10-18

Mellombels utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i samband med fangstekspedisjon

Føresegnene i § 10-17 første til tredje ledd gjeld tilsvarande for norsk fangstekspedisjon som ved utreise frå norsk tollområde har med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som brukast til fangsten.

Se ogsåVåpenforskrifta § 10-17

Kapittel 11. Forvalting, kontroll og tilbakekall av våpenløyve

Forvalting

§ 11-1

Utferding av våpenkort

Våpenkort skal utferdast på fastsett skjema med opplysingar om løyvehavar, skytevåpenet eller våpendelen og om den mynda som har utferda våpenløyvet. Politidirektoratet kan gje nærare retningsliner om utferding av våpenkort.

Et våpenkort skal fylles ut på et bestemt skjema. Kortet skal inneholde informasjon om hvem som har fått tillatelsen, hvilket våpen eller våpendel det gjelder, og hvilken myndighet som har utstedt det.AI

§ 11-2

Melding om tap av våpenkort og dokumentasjon på lovleg deaktivering

Ved tap av våpenkort eller dokumentasjon på lovleg deaktivering etter § 12-1 skal innehavaren snarast melde frå om tapet til det politidistrikt som utferda dokumentet. Meldinga om tap skal vere skriftleg med ei kort forklaring på korleis dokumentet er kome bort. Politiet kan utferde nytt dokument etter at innehavar har sendt melding etter første punktum.

Hvis man mister våpenkortet eller dokumentasjon på lovlig deaktivering, må dette meldes skriftlig til politidistriktet som utstedte dokumentet. Politiet kan utstede et nytt dokument etter at meldingen er sendt.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 12-1referert av 1 →

§ 11-3

Kontroll med våpenløyve for sportsskyttarar med særskilt løyve

Sportsskyttarar som har løyve til å erverve og ha våpenmagasin etter § 2-5 eller halvautomatisk rifle etter § 4-4 andre ledd, skal kvart femte år sende eit oversyn over gjennomførte skytekonkurransar i den skytesporten som grunngjev løyvet til det politidistrikt der vedkomande er folkeregistrert.

Sportsskyttarar med særskilt løyve til våpenmagasin eller halvautomatisk rifle må sende oversyn over gjennomførte skytekonkurransar til politidistriktet kvart femte år.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 2-5 Våpenforskrifta § 4-4

§ 11-4

Kontroll med våpensamlarar

Politiet skal seinast kvart femte år kontrollere at godkjente våpensamlarar oppfyller krava til oppbevaring av skytevåpen eller våpendelar.

Politiet skal kontrollere at godkjente våpensamlarar følgjer reglane for oppbevaring av skytevåpen eller våpendelar. Kontrollen skal gjennomførast seinast kvart femte år.AI

§ 11-5

Kontroll av næringsverksemd med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon

Politiet skal seinast kvart femte år kontrollere at personar som har løyve til å drive næringsverksemd etter våpenlova § 23 framleis oppfyller dei vilkår og føresetnader som gjeld for løyvet, medrekna at: 1) krava til oppbevaring av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter § 6-5 er oppfylte, 2) krava til dokumentasjon og rapportering av omsetnaden med skytevåpen og våpendelar etter § 9-6 og § 9-14 er oppfylte, og 3) krava til dokumentasjon av omsetnaden med våpenmagasin og ammunisjon etter § 9-7 og § 9-8 er oppfylte.

Politiet skal kontrollere bedrifter som sel våpen, våpendelar eller ammunisjon minst kvart femte år. Kontrollen sjekkar om bedrifta framleis oppfyller krava til løyvet, inkludert reglar for oppbevaring og dokumentasjon av sal.AI

Se ogsåVåpenlova § 23 Våpenforskrifta § 6-5 første ledd Våpenforskrifta § 9-6 Våpenforskrifta § 9-14

§ 11-6

Kontroll med oppbevaring i privat bustad

Politiet må sende førehandsvarsel før dei kan føre kontroll med oppbevaring av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon i privat bustad. Førehandsvarselet må vere motteke av vedkomande løyvehavar minst 48 timar før kontrollen kan finne stad. Politiet sin kontroll av oppbevaring i privat bustad skal berre skje på det eller dei stadar som løyvehavar syner fram som oppbevaringsstad for skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon. Manglar det skytevåpen eller våpendelar på oppbevaringsstaden i høve til det som er registrert hos løyvehavar, skal vedkomande opplyse om kvar gjenstandane er, og gjevast ein kort frist til å syne fram dei aktuelle skytevåpen eller våpendelar for kontroll.

Politiet skal varsle på forhånd før de kontrollerer oppbevaring av våpen og ammunisjon i private hjem. Kontrollen skal kun skje på de oppgitte oppbevaringsstedene. Hvis noe mangler, må eieren opplyse om hvor gjenstandene er og få en kort frist til å vise dem frem.AI

§ 11-7

Kontroll med våpenansvarleg

Juridiske personar som har våpenløyve skal varsle politiet ved bytte av våpenansvarleg etter våpenlova § 17.

Bedrifter eller organisasjoner med våpenløyve må gi beskjed til politiet når personen som er ansvarlig for våpnene blir byttet ut.AI

Se ogsåVåpenlova § 17

§ 11-8

Kontroll med våpenløyve for tilsette i politiet eller Forsvaret

Personar som har løyve etter § 5-11 skal varsle politiet om vedkomande ikkje lenger har eit studie- eller tilsetjingsforhold som kan grunngje innehav av skytevåpen etter denne føresegna.

Personer som har våpentillatelse på grunn av jobb eller studier i politiet eller Forsvaret, må gi beskjed til politiet hvis dette arbeids- eller studieforholdet opphører.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 5-11

§ 11-9

Frist ved mellombels innlevering

Eit pålegg om overlating av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til politiet ved førehandsvarsel om tilbakekall av våpenløyve, skal vere tidsavgrensa for inntil seks veker. Fristen kan forlengast om politiet må hente inn opplysingar før det kan gjerast vedtak om tilbakekall.

Når politiet varsler at et våpenløyve kan bli trukket tilbake, kan de pålegge at våpen og ammunisjon leveres inn midlertidig. Denne fristen er begrenset til seks uker, men kan forlenges dersom politiet må innhente mer informasjon.AI

§ 11-10

Tilbakekall av løyve for sportsskyttarar med særskilt løyve

Politiet skal tilbakekalla løyve for sportsskyttarar med løyve til å erverve og ha våpenmagasin etter § 2-5 eller halvautomatisk rifle etter § 4-4 andre ledd, om vedkomande ikkje dei siste fem år har gjennomført opne skytestemner i dei godkjente skyteprogram som grunngjev løyvet.

Politiet skal trekke tilbake tillatelsen til å kjøpe og eie våpenmagasin eller halvautomatiske rifler dersom sportsskytteren ikke har deltatt i åpne skytestemner i godkjente programmer de siste fem årene.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 2-5 Våpenforskrifta § 4-4

§ 11-11

Tilbakekall av løyve til å drive handelsverksemd med liten omsetnad

Politiet kan tilbakekalla løyvet til å drive handel med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter våpenlova § 23, om den næringsdrivande dei siste fem åra har omsett mindre enn 10 skytevåpen eller mindre enn 10 kilo ammunisjon.

Politiet kan trekke tilbake tillatelsen til å drive handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon dersom omsetningen har vært for lav i løpet av de siste fem årene.AI

Se ogsåVåpenlova § 23

§ 11-12

Innlevering av våpenkort

Den som har våpenkort skal snarast levere det til politiet om vedkomande avhendar skytevåpenet eller våpendelen, om løyvet til å ha skytevåpenet eller våpendelen vert tilbakekalla, om skytevåpenet eller våpendelen vert deaktivert, eller om vedkomande av andre grunnar ikkje lenger har skytevåpenet eller våpendelen.

Våpenkortet skal leveres til politiet så snart man ikke lenger har våpenet eller våpendelen. Dette gjelder ved salg, tilbakekalling av tillatelse, deaktivering eller andre grunner.AI

referert av 1 →

§ 11-13

Sakshandsaming og klage over politiet sitt vedtak

Politiet har vedtaksmynde i saker etter våpenlova og denne forskrifta. Vedtak som er gjort av politidistrikta kan klagast på til Politidirektoratet.

Politiet bestemmer i saker som gjelder våpenloven og våpenforskrifta. Vedtak gjort av politidistriktene kan klages inn til Politidirektoratet.AI

§ 11-14

Utferding av europeisk våpenpass med vidare

Politiet kan utferde europeisk våpenpass etter direktiv 91/477/EØF av 18. juni 1991 om kontroll med og innehav av våpen, til personar som bur i riket og som har gyldig løyve til å ha skytevåpen til jakt, sportsskyting eller samling. Eit europeisk våpenpass gjeld i fem år, om ikkje politiet har bestemt noko anna. Det europeiske våpenpasset er berre gyldig så lenge passinnehavaren har gyldig våpenløyve for dei skytevåpena som er innført i det europeiske våpenpasset. Personar som har eit europeisk våpenpass som er ugyldig, skal snarast levere det til politiet. Ved tap av europeisk våpenpass gjeld § 11-2 tilsvarande. Politiet skal tilbakekalla europeisk våpenpass samstundes med at det gjevast førehandsvarsel om tilbakekall av våpenløyve til skytevåpen som er innført i våpenpasset. Politidirektoratet kan gje nærare retningsliner om sakshandsaming og utferding av europeisk våpenpass. Denne føresegna gjeld ikkje for Svalbard.

Politiet kan gi europeisk våpenpass til personer bosatt i Norge som har gyldig våpenløyve til jakt, sportsskyting eller samling. Passet er vanligvis gyldig i fem år, men krever at man har et gyldig våpenløyve for våpnene som står i passet. Regelen gjelder ikke for Svalbard.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 11-2

§ 11-15

Systematisk elektronisk utveksling av opplysingar om avslag på søknad om løyve og tilbakekall av løyve

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1423 om systematisk elektronisk utveksling av opplysingar om avslag på søknad om erverv eller innehav av enkelte typar skytevåpen gjeld som forskrift. Teieplikta etter forvaltningsloven § 13 er ikkje til hinder for utlevering av opplysingar i samsvar med forordninga. Det skal utleverast opplysingar om avslag på søknad om erverv eller innehav av enkelte typar skytevåpen og om tilbakekall av løyve til enkelte typar skytevåpen, når avgjerda er grunna i at vilkåra i våpenlova § 16 ikkje er oppfylte.

EU-regler for elektronisk utveksling av informasjon om avslag på våpensøknader og tilbaketrekking av våpenn tillatelser gjelder som forskrift. Opplysninger skal utleveres dersom beslutningen skyldes at vilkårene i våpenloven ikke er oppfylt, og taushetsplikt hindrer ikke denne utleveringen.AI

Endret 16. februar 2024 · i kraft 1. mars 2024

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2024 nr. 275 (i kraft 1 mars 2024).

Se ogsåForvaltningsloven § 13 Våpenlova § 16

Kapittel 12. Deaktivering og gebyr

Deaktivering

§ 12-1

Deaktivering av skytevåpen

Skytevåpen skal deaktiverast i samsvar med tekniske krav fastsett av Politidirektoratet. Eit skytevåpen som er deaktivert skal etterkontrollerast av politiet. Når politiet har godkjent deaktiveringa, skal politiet merke skytevåpenet og utferde dokumentasjon for at det er lovleg deaktivert. Kravet til etterkontroll etter andre ledd gjeld ikkje for skytevåpen som er deaktiverte og etterkontrollerte av ein annan EØS-stat i samsvar med endringsdirektiv (EU) 2017/853 om kontroll med erverv og innehav av våpen.

Skytevåpen som skal deaktiveres må følge tekniske krav fra Politidirektoratet. Politiet skal kontrollere, merke og dokumentere at deaktiveringen er lovlig. Dette er ikke nødvendig dersom våpenet allerede er godkjent i et annet EØS-land.AI

referert av 3 →

§ 12-2

Gebyr for søknad om løyve eller godkjenningar

Det krevjast gebyr for søknad om følgjande løyver eller godkjenningar: 1) 1 495 kroner for søknad om løyve til å erverve og ha skytevåpen for personar som ikkje har våpenløyve frå før, 2) 745 kroner for søknad om løyve til å erverve og ha skytevåpen for personar som har våpenløyve frå før, 3) 374 kroner for søknad om løyve til å erverve og ha skytevåpen som ikkje krev behovsprøving, 4) 248 kroner for søknad om løyve til å erverve og ha våpen etter § 3-6, 5) 374 kroner for søknad om løyve til å erverve og ha våpendelar, medrekna våpenmagasin med stor patronkapasitet etter § 2-5, 6) 248 kroner for søknad om løyve til å låne skytevåpen, 7) 3 913 kroner for søknad om godkjenning som våpensamlar, 8) 7 425 kroner for søknad om godkjenning som skyttar- eller våpensamlarorganisasjon, 9) 1 536 kroner for søknad om godkjenning eller endring av teknisk skyteprogram for godkjent skyttarorganisasjon, 10) 1 000 kroner for ettergodkjenning av deaktiverte skytevåpen, 11) 17 580 kroner for søknad om løyve til å drive næringsverksemd med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, 12) 520 kroner for søknad om løyve for ervervsmessig innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, 13) 269 kroner for søknad om løyve for ikkje-ervervsmessig innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, 14) 575 kroner for søknad om løyve for mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon, 15) 269 kroner for søknad om løyve for ikkje-ervervsmessig utførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, 16) 6 556 kroner for godkjenning av sivil skytebane, og 17) 375 kroner for søknad om og forlenging av Europeisk våpenpass.

Bestemmelsen fastsetter gebyrprisene for ulike typer søknader om våpenløyver og godkjenninger. Det gjelder alt fra kjøp av skytevåpen og våpendeler til godkjenning av skytebaner og næringsvirksomhet.AI

Endret 24. oktober 2025 · i kraft 1. januar 2026

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 24 okt 2025 nr. 2081 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåVåpenforskrifta § 3-6 Våpenforskrifta § 2-5referert av 1 →

§ 12-3

Fråfall av gebyr

Det krevjast ikkje gebyr for søknad om følgjande løyver: 1) erverv av skytevåpen eller våpendelar, når ervervet skjer ved arv, gåve eller sal mellom familiemedlemer i rett opp- eller nedstigande line, 2) innehav av enkelt- eller dobbeltløpa haglevåpen som vart erverva av løyvehavar før 1. oktober 1990, 3) gjeninnførsel av norske varer etter reparasjon, foredling, eller anna arbeid på varen, 4) ervervsmessig innførsel av delar eller komponentar som skal foredlast eller omarbeidast i Noreg før sal til forhandlar eller forbrukar, og 5) ved forlenging av løyve til ikkje-ervervsmessig inn- eller utførsel etter § 10-7 og § 10-11.

Endret 24. oktober 2025 · i kraft 1. januar 2026

Noter (1)

EndringEndra ved forskrift 24 okt 2025 nr. 2081 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåVåpenforskrifta § 10-7 Våpenforskrifta § 10-11

Kapittel 13. Det sentrale våpenregisteret

§ 13-1

Handsamingsansvar

Politidirektoratet er handsamingsansvarleg for våpenregisteret.

Politidirektoratet har ansvaret for behandlingen av opplysningene i våpenregisteret.AI

§ 13-2

Opplysningar som kan registrerast

Det kan registrerast opplysingar som er naudsynte for å gjennomføre kontroll med at reglane i våpenlova og denne forskrifta vert følgde, samt å trygge ei forsvarleg våpenforvalting, medrekna opplysingar om: 1) våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon, 2) kven som søker om løyve eller godkjenning og om grunnlaget for løyvet eller godkjenninga, 3) kven som får utferda løyve eller godkjenning og eventuelle vilkår eller føresetnader for desse, 4) søkar oppfyller vilkåra for løyvet, medrekna krava til personlege eigenskapar etter våpenlova § 16, og om grunnlaget for eventuelt nekt av løyve, 5) det er gjort unnatak frå kravet til butid etter § 7-7 tredje ledd, 6) grunnlaget for tilbakekall av løyve, 7) skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som er mellombels overlatne til politiet etter våpenlova § 31 og § 32, og 8) personar som enten skal erverve eller avhende våpen med vidare ved inn- eller utførsel, etter våpenlova § 21 og § 22.

Det sentrale våpenregisteret kan innehalde opplysingar som er nødvendige for å kontrollere at våpenregelverket vert følgd og for å sikre ei forsvarleg våpenforvalting.AI

Se ogsåVåpenlova § 16 Våpenforskrifta § 7-7 Våpenlova § 31 Våpenlova § 32

§ 13-3

Tilgang (åtgang til direkte søk)

Tilgang (åtgang til direkte søk) til våpenregisteret skal berre gjevast til tilsette med tenestleg behov for å gjere oppgåver etter våpenlovgjevinga.

Kun ansatte som har et arbeidsrelatert behov for å utføre oppgaver etter våpenlovgivningen, skal ha tilgang til direkte søk i våpenregisteret.AI

§ 13-4

Utlevering

Med mindre utlevering av opplysingar er særskilt regulert i våpenlovgjevinga, kan opplysingar frå våpenregisteret utleverast om det er høve til det etter føresegnene om teieplikt i politilova § 24, jf. forvaltningslova § 13 til § 13 f. Utlevering av opplysingar etter politilova § 24 fjerde ledd kan skje i form av direkte søk.

Opplysninger fra våpenregisteret kan utleveres dersom dette er tillatt etter reglene om taushetsplikt i politiloven og forvaltningsloven, med mindre våpenlovgivningen har egne regler for dette. Enkelte opplysninger kan utleveres gjennom direkte søk.AI

Se ogsåPolitiloven § 24 Forvaltningsloven § 13

§ 13-5

Innsyn, retting og avgrensing

Personvernforordninga artikkel 15 (den registrerte sin rett til innsyn) og artikkel 16 (retting av opplysningar) gjeld for handsaming av opplysingar i våpenregisteret. Personvernforordninga artikkel 18 (rett til avgrensing av handsaming) gjeld for handsaming av opplysingar i våpenregisteret med dei særskilte føresegner som er fastsett i § 13-6 andre ledd.

Personer som er registrert i våpenregisteret har rett til innsyn i egne opplysninger og kan be om at feil blir rettet. Det er også mulig å be om at behandlingen av opplysningene begrenses under visse vilkår.AI

Se ogsåVåpenforskrifta § 13-6

§ 13-6

Sletting

Opplysingane i våpenregisteret som er naudsynte for å utferde løyver eller godkjenningar slettast ikkje så lenge det er aktuelt å gje nye løyver eller godkjenningar. Opplysingar om registrerte skytevåpen eller våpendelar skal ikkje slettast før 30 år etter at gjenstanden er destruert. Slike opplysingar skal likevel avgrensast 10 år etter at skytevåpenet eller våpendelen vart destruert, og kan berre brukast til kriminalitetsnedkjempande føremål. Det same gjeld for personopplysingar som er naudsynte for å dokumentere innehavet av skytevåpenet eller våpendelen.

Opplysninger som trengs for å gi våpenløyver slettes ikke så lenge det er aktuelt å gi nye løyver. Informasjon om destruerte våpen og våpendeler, samt knyttet personinformasjon, slettes etter 30 år.AI

referert av 1 →

§ 13-7

Sakshandsaminga ved krav om innsyn, retting, avgrensing og sletting

Krav om innsyn, retting, avgrensing og sletting av opplysingar i våpenregisteret fremjast for den handsamingsansvarlege. Vedtak om innsyn, retting, avgrensing og sletting av opplysingar gjerast av den handsamingsansvarlege. Vedtaka kan ikkje klagast på til overordna mynde. Den registrerte skal gjerast kjent med rettane etter personvernforordninga artikkel 77 og 79.

Krav om innsyn, retting, begrensning og sletting av opplysninger i våpenregisteret skal sendes til den behandlingsansvarlige. Beslutninger om dette tas av den behandlingsansvarlige og kan ikke klages inn til overordnet myndighet.AI

§ 13-8

Internkontroll og informasjonstryggleik

Internkontroll og informasjonstryggleik utførast i samsvar med personvernforordninga artikkel 24, 25, 30, 32, 33 og 34.

Arbeidet med internkontroll og informasjonstryggleik i det sentrale våpenregisteret skal følgje reglane i personvernforordninga.AI

Kapittel 14. overgangsreglar og ikraftsetjing

§ 14-1

Overgangsreglar

Søknader som fremjast før ikraftsetjing av denne forskrifta, men som vert handsama etter ikraftsetjinga, skal som hovudregel handsamast etter regelverket på søknadstidspunktet. Det nye regelverket kan likevel brukast om dette er til føremon for søkar eller om vedkomande sjølv ber om det. Løyver eller godkjenningar som er gjeve etter lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. er også gyldige etter ikraftsetjing av våpenlova og denne forskrifta, med dei unnatak som følgjer av § 14-1 nr. 3, 4 og 14. Løyve til å ha halvautomatisk rifle som nemnt i våpenlova § 5 andre ledd nr. 3 er berre gyldige i tre år etter ikraftsetjing av denne forskrifta, med mindre det er gjeve særskilt løyve etter våpenlova § 10, § 12 eller § 13, jf. våpenlova § 43. Skytevåpen som er lovleg deaktiverte etter føresegnene som gjaldt før 1. oktober 2020 skal framleis reknast som deaktiverte etter § 12-1, med mindre skytevåpenet skiftar eigar eller førast ut av norsk tollområde. Personar som før ikraftsetjing av denne forskrifta har erverva overramme, sluttstykke, tønne til revolver eller laus låseblokk, som vert løyvepliktige etter § 2-4, samt innstikningspiper som er unnateke frå løyveplikt etter lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. § 2, jf. § 5, kan behalde desse våpendelane utan løyve. Personar som før ikraftsetjing av denne forskrifta har erverva knivar som krev særskilt løyve etter § 3-6 andre ledd, må innan eitt år etter ikraftsetjing av denne forskrifta enten levere gjenstandane til politiet eller avhende dei til personar med særskilt løyve etter våpenlova § 10. Dette gjeld ikkje for knivar som nokon ervervar eller har i samsvar med føremål som nemnt i § 3-6 andre ledd andre punktum. Personar som før ikraftsetjing av denne forskrifta har skytevåpen, som tidlegare var fritekne frå løyveplikt etter lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. § 5 første ledd bokstav a og b, men som vert underlagt løyve- eller meldeplikt etter § 2-3 nr. 1-3, kan behalde desse utan løyve. Personar som har erverva armbrøst før 1. januar 1993 kan behalde desse utan løyve- eller meldeplikt. Personar som før 1. oktober 2020 har erverva lause våpenmagasin med patronkapasitet på meir enn fem for hagler, 10 for rifler og 20 for pistolar, kan behalde desse våpenmagasina utan løyve. Personar som har våpendelar som vert underlagt krav til særskilt løyve etter § 3-5, må innan eitt år etter ikraftsetjing av denne forskrifta enten levere våpendelane til politiet eller avhende våpendelane til personar med løyve etter våpenlova § 10 eller § 13. Personar som før 1. juli 2009 har erverva løyvepliktige luft- og fjørvåpen, kan behalde desse utan krav til løyve- eller meldeplikt. Personar som har lånt skytevåpen eller våpendelar før ikraftsetjing av denne forskrifta kan lovleg ha desse utan løyve etter våpenlova § 18 andre ledd i inntil tre månader etter ikraftsetjing av denne forskrifta. Personar som før ikraftsetjing av denne forskrifta har lånt skytevåpen eller våpendelar etter forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. § 86 første ledd, og som har søkt om løyve til lån av tilsvarande skytevåpen eller våpendel innan 1. september 2021, kan lovleg ha det utlånte skytevåpenet eller våpendelen fram til 1. januar 2022. Søknad om godkjenning av skyttarorganisasjon, eller om nytt eller endringar i teknisk skyteprogram, som fremjast etter vedtakinga av den nye forskrifta, men før ikraftsetjinga, skal handsamast etter ikraftsetjinga av den nye forskrifta. Børsemakarar med meisterbrev, som driv næringsverksemd i medhald av lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. § 20, kan drive vidare i inntil eitt år utan løyve etter ny våpenlov § 23. Søknader om oppbevaring hos andre etter forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. § 81, som ikkje er ferdig handsama før ikraftsetjing av forskrifta, skal ikkje handsamast etter ikraftsetjing, men reknast som ei melding etter § 6-2 første ledd i denne forskrifta. Føresegnene om krav til løyve for mellombels innførsel etter § 10-14 tek til å gjelde tre månader etter ikraftsetjing av denne forskrifta. Åtgangen til å kunne destruere skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er innlevert ved tilbakekall gjeld også for gjenstandar som er innlevert før ikraftsetjing av denne forskrifta. Fristen etter våpenlova § 31 femte ledd for at politiet skal kunne destruere skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, som er innlevert ved tilbakekall før ikraftsetjing av denne forskrifta, tek til å gjelde frå ikraftsetjing av denne forskrifta. Næringsdrivande med løyve etter lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. må innan 1. juni 2028 oppfylle krava i § 6-5 til tryggleik for oppbevaring av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon.

Noter (1)

EndringEndra ved forskrifter 8 sep 2021 nr. 2720, 29 april 2026 nr. 684.

Se ogsåVåpenlova § 5 Våpenlova § 10 Våpenlova § 12 Våpenlova § 13

§ 14-2

Ikraftsetjing

Denne forskrifta trer i kraft 1. juni 2021. Ved ikraftsetjing av ny våpenlov og forskrift opphevast følgjande forskrifter: Forskrift 9. september 2011 nr. 930 om forbudte skytevåpen og godkjente halvautomatiske skytevåpen. Forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften). Forskrift 1. juli 1988 nr. 548 om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner. Forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og ammunisjon. Forskrift 15. juni 2017 nr. 844 om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer (eksplosivforskriften) § 75, § 76 og § 101 andre ledd.

Denne forskriften trådte i kraft 1. juni 2021. Samtidig ble flere tidligere forskrifter om skytevåpen, ammunisjon, skytebaner og eksplosjonsfarlige stoffer opphevet.AI

Se ogsåEksplosivforskriften § 75 Eksplosivforskriften § 76 Eksplosivforskriften § 101

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva kjennetegner en rifle?

Bestemmelsen forklarer hvordan ulike typer skytevåpen deles inn i kategorier. Den definerer hva som kjennetegner rifler, haglevåpen, kombinasjonsvåpen, pistoler og revolvere.

Åpne § 1-2

Hva kjennetegner et skytevåpen med enkeltskudd?

Bestemmelsen definerer fire ulike måter skytevåpen kan fungere på. Dette inkluderer våpen med enkeltskudd, manuell omlading, halvautomatiske og helautomatiske våpen.

Åpne § 1-3

Hvordan måles den totale lengden på et skytevåpen?

Reglene forklarer hvordan man måler lengden på et skytevåpen og løpet. Ved måling skal utstyr som lyddempere fjernes, med mindre våpenet er helt dempet.

Åpne § 1-4

Regnes buer som skytevåpen?

Listen viser hvilke gjenstander som ikke regnes som skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon. Dette betyr at disse tingene faller utenfor reglene i våpenloven.

Åpne § 1-5

Hvilken lov gjelder for krutt laget for skytevåpen?

Åpne § 1-6

Gjelder våpenloven for offentlige etater?

Åpne § 1-7

Gjelder våpenlovene på Svalbard?

Åpne § 1-8

Må jeg ha tillatelse for å kjøpe skytevåpen?

Det kreves tillatelse fra politiet for å kjøpe eller eie skytevåpen som er omfattet av våpenloven. Det finnes enkelte unntak fra denne regelen.

Åpne § 2-1

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 3. juli 2026i kraft 2. juli 2026Endr. i våpenforskrifta6 §§ endret: § 2-5, § 4-4, § 4-12, § 5-6, § 5-8, § 5-9Justis- og beredskapsdepartementet
- 28. mai 2026i kraft 27. mai 2026Endr. i våpenforskrifta9 §§ endretJustis- og beredskapsdepartementet
2025
- 24. oktober 2025i kraft 1. januar 2026Endr. i våpenforskrifta4 §§ endret: § 2-5, § 3-6, § 12-2, § 12-3Justis- og beredskapsdepartementet
- 19. mars 2025i kraft 1. mai 2025Endr. i våpenforskrifta2 §§ endret: § 4-6, § 4-7Justis- og beredskapsdepartementet
2024
- 16. desember 2024i kraft 1. januar 2025Endr. i våpenforskrifta1 §§ endret: § 1-7Justis- og beredskapsdepartementet
- 22. juli 2024i kraft 1. august 2024Endr. i våpenforskrifta1 §§ endret: § 5-3Justis- og beredskapsdepartementet
- 16. februar 2024i kraft 1. mars 2024Endr. i våpenforskrifta2 §§ endret: § 6-9, § 11-15Justis- og beredskapsdepartementet
2021
- 1. juli 2021Endr. i våpenforskrifta5 §§ endret: § 5-7, § 6-7, § 6-8, § 6-11, § 7-7Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Våpenforskrifta.

Sysselmesterens retningslinjer for skytevåpen og beskyttelses- og skremmemidler mot isbjørnjf. § 5-7 +1

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.