Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa

✨ Loven skal sikre at barn, ungdom og voksne får god opplæring i et godt miljø.AI

✨ Loven gjelder for grunnskolen, videregående opplæring og aktiviteter knyttet til dette. Den gjelder ikke for godkjente privatskoler. Det kan bli bestemt egne regler for Svalbard.AI

✨ Opplæringa skal gi elevar og lærlingar kunnskap, haldningar og ferdigheiter for å meistre livet og delta i samfunnet. Ho skal byggje på menneskerettar, demokratiske verdiar og respekt for kulturelt mangfald. Samarbeid med heimen er sentralt for at elevane skal få utfalde seg og lære kritisk tenking.AI

✨ Regjeringen bestemmer de overordnede målene og prinsippene for opplæringen. Departementet bestemmer hva som skal være i læreplanene for de ulike fagene.AI

✨ Læreplanene skal inneholde opplæring om den samiske folkegruppen, inkludert språk, kultur og samfunnsliv. Sametinget og departementet bestemmer det konkrete innholdet i disse læreplanene.AI

✨ Departementet bestemmer hvor mange timer elever i grunnskolen og videregående skole skal ha i hvert fag. Kommunen kan flytte noen av timene i grunnskolen til andre fag eller tverrfaglige aktiviteter. Det bestemmes også hvor lang læretiden i bedrift skal være.AI

✨ Departementet har myndighet til å lage regler for et nasjonalt system som beskriver kvalifikasjonsnivåer i utdanningen.AI

✨ Barn har rett til offentlig grunnskoleopplæring fra det året de fyller seks år og frem til 10. trinn er avsluttet. Retten gjelder for barn som sannsynligvis skal være i Norge i mer enn tre måneder sammenhengende.AI

✨ Barn har plikt til grunnskoleopplæring fra det året de fyller seks år og frem til 10. trinn er avsluttet. Opplæringen kan skje i offentlig skole, godkjent privat skole eller i hjemmet. Kommunen kan i visse tilfeller gi fritak eller permisjon fra opplæringen.AI

✨ Grunnskolen skal følge fastsatte mål, prinsipper og timefordeling. Elever har rett til individuell vurdering og dokumentasjon av opplæringen, men elever på 1. til 7. trinn skal vurderes uten karakterer.AI

✨ Barn kan starte på skolen i det året dei fyller sju år dersom det er tvil om barnet er modent nok ved seks år. Det er også mogleg å starte i det året barnet fyller fem år dersom ei sakkunnig vurdering viser at det er forsvarleg.AI

✨ Grunnskoleopplæring skal være gratis. Kommunen kan ikke kreve at elever eller foreldre betaler for ting som trengs til opplæringen, slik som skoleutstyr, transport i skoletiden eller skoleturer.AI

✨ Elever har rett til skole i sitt nærmiljø, og kommunen skal legge vekt på avstand fra hjemmet når skoleplass tildeles. Det er mulig å søke om plass ved en annen skole.AI

✨ Foreldre eller andre omsorgspersoner kan få bot hvis de med vilje eller ved uaktsomhet sørger for at et barn ikke går i den obligatoriske grunnskolen uten at det er lovlig.AI

✨ Elever i grunnskolen skal ha opplæring i både bokmål og nynorsk. Fra 1. til 7. trinn bestemmer kommunen hovedmålet, mens elever fra 8. til 10. trinn velger selv. Det finnes regler for grupper som ønsker et annet hovedmål enn det skolen har vedtatt.AI

✨ Samiske elever har rett til opplæring i samisk. I enkelte kommuner gjelder dette for alle elever, mens det i andre kommuner kreves et visst antall elever. Foreldre eller elevene selv bestemmer om opplæringen skal skje i eller på samisk.AI

✨ Elever med kvensk eller norsk-finsk bakgrunn i Troms og Finnmark har rett til opplæring i kvensk eller finsk. Foreldrene bestemmer valget for yngre elever, mens elever på 8. til 10. trinn velger selv.AI

✨ Elever med hørselshemming har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk. Foreldre eller eleven selv bestemmer om denne opplæringen skal gis. Opplæringen kan foregå på en annen skole dersom den nåværende skolen mangler kvalifiserte lærere.AI

✨ Elever som er blinde eller sterkt svaksynte har rett til den opplæringen i punktskrift som er nødvendig.AI

✨ Elever som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, har rett til ekstra språkopplæring frem til de behersker norsk godt nok til å følge vanlig undervisning. Kommunen skal jevnlig vurdere om eleven fortsatt trenger denne hjelpen.AI

✨ Kommunen kan gi elever som nylig har kommet til Norge spesialtilpasset opplæring i egne grupper, klasser eller skoler. Dette krever som regel samtykke fra eleven eller foreldrene, men det finnes unntak ved store grupper av fordrevne fra Ukraina. Opplæringen kan vare i opptil to år.AI

✨ Elevar i grunnskolen kan ha rett til gratis skyss basert på avstand til skolen eller om vegen er farleg eller vanskeleg. Retten gjeld også for båttransport, ved nedsett funksjonsevne, skade eller sjukdom, og for elevar med fleire heimar.AI

✨ Elever som får skyss til og fra skolen eller SFO, har rett til følge og tilsyn i ventetiden dersom dette er nødvendig.AI

✨ Elever har rett til skyss dersom det er forsvarlig. Ved vurderingen vektlegges alder, funksjonsevne og skoleveiens lengde og fare. Hvis skyss ikke er forsvarlig, har eleven rett til losji, som kommunen skal sørge for.AI

✨ Kommunen plikter å tilby gratis leksehjelp til elever i grunnskolen. Departementet kan lage nærmere regler for dette tilbudet.AI

✨ Kommunen skal tilby skolefritidsordning for elever på 1. til 4. trinn, og for elever med særlege behov på 1. til 7. trinn. Tilbudet skal innehalde leik, kultur og fritidsaktivitetar tilpassa barna. Kommunen kan krevje betaling for tilbudet.AI

✨ Kommunen skal tilby elevene i grunnskolen leirskole eller andre skoleturer med minst tre overnattinger sammenhengende.AI

✨ Kommunen har ansvar for at barn får en trygg og god overgang fra barnehagen til skolen og skolefritidsordningen.AI

✨ Videregående opplæring består av studieførebuende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Studieførebuende program varer i tre år som elev, mens yrkesfaglige program vanligvis består av to år som elev og to år i lære i en bedrift.AI

✨ Fylkeskommunen skal planlegge videregående opplæring basert på samfunnets behov for kompetanse. De plikter å tilby praksisbrev. Departementet kan bestemme at enkelte tilbud skal være åpne for søkere fra hele landet.AI

✨ Vidaregåande opplæring skal følgje bestemte mål, prinsipp og fordeling av fag og timar. Elevar og kandidatar har rett til at opplæringa blir vurdert og dokumentert individuelt.AI

✨ Elever og lærlinger kan bytte utdanning så mange ganger de vil frem til søknadsfristen det året de fyller 19 år. Etter dette tidspunktet har man rett til ett nytt bytte.AI

✨ Personer som oppfyller vilkårene for læretid i bedrift har rett til læreplass. Hvis fylkeskommunen ikke kan tilby dette, har man rett til et annet opplæringstilbud på videregående trinn 3 innen samme programområde.AI

✨ Personer som har fullført fag- og yrkesopplæring har rett til påbygging for å få generell studiekompetanse. Denne retten gjelder ut det skoleåret man fyller 24 år. Etter dette kan man ha rett til påbygging etter reglene for voksne.AI

✨ Vidaregåande opplæring er gratis. Fylkeskommunen kan likevel krevje at elevane betalar for individuelt utstyr som er nødvendig. Departementet kan bestemme at elevar må skaffe eigne læremiddel og digitalt utstyr.AI

✨ For å ha rett til videregående opplæring må man ha lovlig opphold i landet. Personer som venter på svar om oppholdstillatelse har rett til skole frem til det året de fyller 18 år. Ved avslag på søknaden opphører retten til opplæring når det endelige vedtaket foreligger.AI

✨ Elever i videregående opplæring skal ha undervisning i både bokmål og nynorsk. De kan selv velge hvilket av disse språkene de vil bruke som hovedmål i skriftlig arbeid og i sine læremidler.AI

✨ Samiske elevar har rett til opplæring i nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk i den vidaregåande opplæringa. Retten gjeld for alle som har hatt samisk i grunnskulen. Fylkeskommunen skal tilby samiskspråkleg miljø dersom det er pedagogisk nødvendig.AI

✨ Elever med hørselshemming har rett til opplæring via tegnspråktolk eller ved skoler som tilbyr undervisning i og på norsk tegnspråk. Elever på vanlige skoler som bruker tolk, kan også velge opplæring i tegnspråk. Retten til spesialskoler gjelder kun for de utdanningsprogrammene skolen tilbyr.AI

✨ Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, har rett til nødvendig opplæring i punktskrift i den videregående opplæringen.AI

✨ Elever som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, har rett til spesifikk språkopplæring. Dette gjelder frem til eleven kan norsk godt nok til å følge den vanlige undervisningen. Fylkeskommunen vurderer jevnlig om behovet for denne opplæringen fortsatt er til stede.AI

✨ Fylkeskommunen kan gi elever som har budd kort tid i Norge særskilt innføringsopplæring i egne grupper eller skoler. Dette krever vanligvis elevens samtykke, men det er unntak ved stor pågang av fordrevne fra Ukraina. Opplæringen kan vare i opptil to år.AI

✨ Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat og kandidat for fagbrev på jobb i bedrifter. Den slår fast at regler for elever også gjelder for flere av disse gruppene hvis fylkeskommunen har ansvaret for opplæringen.AI

✨ Personer som skal ha læretid i bedrift, må ha en skriftlig opplæringskontrakt før oppstart. Kontrakten skal beskrive målene for opplæringen og hvem som har ansvar. Fylkeskommunen må godkjenne kontrakten og eventuelle endringer.AI

✨ En kontrakt om opplæring kan avsluttes hvis partene er enige, eller hvis lærlingen ønsker å slutte. Kontrakten kan også heves ved alvorlige brudd på plikter eller hvis kontrakten ikke kan oppfylles. Bedriften skal utstede en attest ved avslutning.AI

✨ Personer i læretid i en bedrift regnes som arbeidstakere med rettigheter og plikter fra lovverk og tariffavtaler. De skal ha både en arbeidsavtale og en opplæringskontrakt. Arbeidsavtalen opphører normalt når læretiden er slutt eller opplæringskontrakten avsluttes.AI

✨ Fylkeskommunen godkjenner bedrifter som vil være lærebedrifter hvis de oppfyller bestemte krav. Før godkjenning skjer, må yrkesopplæringsnemnda foreta en faglig vurdering som fylkeskommunen skal legge avgjørende vekt på.AI

✨ Lærebedrifter må gi opplæring etter gjeldende læreplaner. Bedriften kan utføre all opplæring selv eller avtale at deler av den skjer i en annen bedrift. Opplæringen skal ledes av faglig kvalifiserte personer og instruktører.AI

✨ Fylkeskommunen har ansvar for å finne lærebedrifter og sørge for at søkere som oppfyller vilkårene får tilbud om læreplass.AI

✨ Fylkeskommunen skal gi penger til bedrifter som er godkjente som lærebedrifter for å dekke opplæring. Departementet kan bestemme nærmere regler for dette gjennom forskrift.AI

✨ Fylkeskommunen skal veilede og kontrollere at lærebedrifter følger lovens krav. En bedrift kan miste godkjenningen hvis den ikke oppfyller kravene, eller hvis det har gått to år siden siste opplæringskontrakt ble avsluttet.AI

✨ Lærebedrifter skal ha en plan som sikrer at opplæringen følger kontrakten, og tilrettelegge produksjonen for dette. Bedriften skal sørge for et godt miljø, og lærlinger skal ikke ha lengre arbeidstid enn andre ansatte. Bedriften må varsle fylkeskommunen hvis de ikke kan gi opplæringen.AI

✨ Lærebedrifter må ha systemer for internkontroll for å sikre at opplæringen følger loven. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne. Bedriftene skal i tillegg rapportere årlig til fylkeskommunen om opplæringen.AI

✨ Lærebedrifter kan avtale at et opplæringskontor inngår lærekontrakter og mottar tilskudd på vegne av bedriften. Departementet kan lage utfyllende regler for slike samarbeidsorgan.AI

✨ Departementet skal opprette et samarbeidsorgan, faglige råd og læreplangrupper for fag- og yrkesopplæringen. Disse skal gi råd, fremme opplæringen og bidra til å fastsette innholdet i utdanningene.AI

✨ Fylkeskommunen skal ha en yrkesopplæringsnemnd. Saker som påvirker fag- og yrkesopplæringen skal behandles av nemnda før fylkeskommunen tar en beslutning, og deres faglige vurdering skal tillegges avgjørende vekt.AI

✨ Departementet oppnevner klagenemnder som behandler klager på stryk i fag- og sveineprøver. Nemndene består av en leder, en nestleder og ett medlem, hvorav minst to må ha fagutdanning.AI

✨ Elever i videregående opplæring har rett til gratis skyss eller godtgjørelse hvis avstanden til skolen er over seks kilometer. Det gis også gratis skyss ved behov for båt, eller på grunn av sykdom, skade og nedsett funksjonsevne.AI

✨ Elever som får skyss, kan ha rett til følge under reisen hvis det er behov for det. Elever med nedsett funksjonsevne som ikke klarer seg alene, har rett til tilsyn mens de venter før og etter undervisningen.AI

✨ Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for personer som ikke er i arbeid eller videregående opplæring. Tjenesten skal sørge for tilbud om opplæring, arbeid eller andre tiltak som fremmer kompetanse for personer frem til utgangen av året de fyller 24 år.AI

✨ Fylkeskommunen har ansvar for at elever får en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. Kommunen skal samarbeide om dette, også dersom eleven skal begynne på en godkjent privat videregående skole.AI

✨ Fylkeskommunen må tilby opplæring til personer som har rett til videregående opplæring, men som ikke har nok faglige eller språklige forkunnskaper til å delta i eller fullføre det vanlige løpet.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen kan tilby førebuande opplæring til personar som har rett til vidaregåande opplæring, men som treng meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre. Opplæringa kan gi moglegheit til å forbetre grunnskolevitnemålet.AI

✨ Når det tas beslutninger eller utføres handlinger som gjelder elever, skal det som er best for eleven være et grunnleggende hensyn.AI

✨ Elever har rett til å være med på å bestemme i saker som gjelder dem selv. De skal få si meningen sin fritt, og skolen skal lytte til dem og legge vekt på dette ut fra elevens alder og modenhet.AI

✨ Skolen plikter å samarbeide med foreldre om opplæringen til eleven. Departementet kan fastsette nærmere regler for dette samarbeidet gjennom forskrift.AI

✨ Skolen skal sørge for at elever og foreldre får være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere skolens drift. Dette inkluderer blant annet skolemiljø, kvalitet i opplæringen og skoleregler. Skolen skal legge til rette for og hjelpe elevene med å delta.AI

✨ Alle grunnskoler og videregående skoler skal ha et elevråd valgt av elevene, men elevene kan velge andre organisasjonsformer. Grunnskoler skal ha et arbeidsutval valgt av foreldrene, som også kan organisere seg annerledes. Kommunen og fylkeskommunen bestemmer hvilke andre brukerorgan skolene skal ha.AI

✨ Elever skal delta aktivt i undervisningen og følge skolens regler. Kommunen og fylkeskommunen må følge opp elever som er fraværende. Elever kan få lekser, men det skal tas hensyn til behovet for hvile og fritid.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen bestemmer skolereglene, inkludert hva som gjelder for orden og oppførsel. De kan også bestemme hvilke tiltak som skal brukes når reglene brytes, og hvordan disse sakene skal håndteres.AI

✨ Kommunen, fylkeskommunen og lærebedrifter skal sørge for at opplæringen er tilpasset elevene. Målet er at alle skal få utvikle evnene sine og ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, uavhengig av forutsetninger.AI

✨ Kommune og fylkeskommune skal sikre at lærere følger med på elevenes utvikling. Dersom en elev ikke har godt nok utbytte av undervisningen, skal skolen vurdere og iverksette egnede tiltak eller individuell tilrettelegging.AI

✨ Kommunen skal raskt gi intensiv opplæring til elever på 1. til 4. trinn som står i fare for å ikke ha forventet fremgang i lesing, skriving eller regning. Dette kan i korte perioder gis som én-til-én-undervisning dersom det er best for eleven.AI

✨ Elever har rett til den personlige assistansen de trenger for å kunne delta i undervisningen og få et godt utbytte av opplæringen.AI

✨ Elevar har rett til tekniske hjelpemiddel og fysisk tilrettelegging for å kunne delta i og få utbytte av opplæringa. Dei har også rett til opplæring i bruk av utstyret. Blinde og sterkt svaksynte elevar har rett til opplæring i mobilitet.AI

✨ Elever som trenger det for å ha utbytte av undervisningen, har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Tilbudet skal utformes basert på elevens utviklingsutsikter og realistiske mål, slik at eleven får et tilfredsstillende utbytte sammenlignet med andre elever.AI

✨ Kommunen eller fylkeskommunen må hente inn en sakkunnig vurdering før de bestemmer om en elev har krav på individuelt tilrettelagt opplæring. Eleven og foreldrene må samtykke til vurderingen og vedtaket, og skal involveres i utformingen av tilbudet.AI

✨ En sakkunnig vurdering fra PPT skal forklare hvordan eleven lærer, hvorfor utbyttet eventuelt er lavt, og hva som er realistiske mål. Den skal også beskrive nødvendige tiltak og krav til kompetanse hos lærerne.AI

✨ Personer som gir individuelt tilrettelagt opplæring skal normalt ha lærerkompetanse og fagkompetanse i faget. Det kan gjøres unntak fra disse kravene i et vedtak dersom det gagner eleven eller er basert på en konkret vurdering.AI

✨ Skolen skal lage en individuell opplæringsplan for elever som får tilrettelagt opplæring. Planen skal beskrive målene for opplæringen, hva den skal inneholde og hvordan den skal gjennomføres.AI

✨ Skolen skal hvert år lage en skriftlig oversikt over tilrettelagt opplæring og vurdere elevens utvikling i forhold til målene i opplæringsplanen. Eleven eller foreldrene har rett til å se dette dokumentet.AI

✨ Elever og lærlinger som helt eller delvis mangler funksjonell tale, har rett til å bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige hjelpemidler i opplæringen. De har også rett til opplæring i hvordan disse kommunikasjonsmidlene skal brukes.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Denne tenesta skal støtte skolane med førebygging, utgreiing og tiltak for at elevar skal få eit inkluderande opplæringstilbod. Tenesta skal også utarbeide sakkunnige vurderingar når lova krev det.AI

✨ Departementet har ansvar for at det blir laget lærebøker og andre læremidler som er tilpasset for elever med individuelt tilrettelagt opplæring.AI

✨ Reglene i dette kapittelet gjelder for skolen, leksehjelpordningen og skolefritidsordningen.AI

✨ Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Miljøet skal bidra til helse, inkludering, trivsel og læring.AI

✨ Skolen skal ikke akseptere krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal jobbe hele tiden for at alle elever skal ha et trygt og godt skolemiljø.AI

✨ Alle ansatte ved skolen skal følge med på elevenes trivsel og gripe inn ved krenkelser. Skolen må undersøke og rette opp situasjonen med tiltak når et utrygt skolemiljø oppdages. Det skal utarbeides en skriftlig plan for tiltakene, og arbeidet skal dokumenteres.AI

✨ Ansatte ved skolen skal straks varsle rektor dersom de mistenker at en kollega krenker en elev. Rektor skal videreformidle dette til kommunen eller fylkeskommunen. Hvis det er ledelsen som krenker eleven, skal varselet sendes direkte til kommunen eller fylkeskommunen.AI

✨ Hvis en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene klage saken inn til statsforvalteren etter at rektor er varslet. Statsforvalteren kan avgjøre om skolen har gjort nok, og kan pålegge kommunen å rette opp forholdet eller vedta konkrete tiltak.AI

✨ Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det legges til rette for elever med nedsatt funksjonsevne.AI

✨ Personer som med vilje eller ved grov uaktsomhet bryter reglene om skolemiljø, kan straffes med bot eller fengsel. Kommunen eller fylkeskommunen kan også straffes dersom bruddene er begått av noen som handler på vegne av skolen.AI

✨ Hvis det er grunn til å tro at kommunen eller fylkeskommunen har brutt reglene for psykososialt skolemiljø, legges det til grunn at reglene ikke er fulgt. Bevisbyrden ligger da hos kommunen eller fylkeskommunen, som må sannsynliggjøre at reglene faktisk ble fulgt.AI

✨ Skolene kan i visse tilfeller vise elever bort fra undervisningen ved grove eller gjentatte brudd på skolereglene. Dette kan bare skje dersom mindre inngripende tiltak ikke er nok.AI

✨ Kommunen eller fylkeskommunen kan bestemme at en elev må bytte skole hvis elevens oppførsel alvorlig skader tryggheten eller læringen til andre elever. Dette kan ikke skje hvis mildere tiltak fungerer, eller hvis det fører til uforsvarlig skolevei eller flytting fra hjemmet.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at skulen, leksehjelpa og SFO arbeider systematisk for å hindre at tilsette må bruke fysiske inngrep mot elevar.AI

✨ Ansatte i skole og SFO kan bruke fysiske inngrep mot elever for å hindre skade på personer eller eiendom, eller for å stoppe svært fornedrende oppførsel og store forstyrrelser. Inngrepet skal være nødvendig og stå i rimelig forhold til situasjonen.AI

✨ Tilsette skal melde bruk av fysiske inngrep til rektor, som igjen skal varsle foreldra. Ved gjentatte eller alvorlege inngrep skal kommunen eller fylkeskommunen varslast. Alle slike hendingar skal dokumenterast skriftleg.AI

✨ Skoleåret skal vare i 45 sammenhengende uker, hvorav minst 38 uker skal være undervisning. Kommune og fylkeskommune bestemmer når det er skole og ferie, og dette skal legges til rette for eksamen og nasjonale prøver.AI

✨ Elever skal tilhøre en fast klasse for å skape sosialt fellesskap, og klassene skal fremme toleranse og respekt. Gruppering kan skje etter faglig nivå i begrensede deler av undervisningen. Alle elever skal ha en kontaktlærer med ansvar for eleven og kontakten med hjemmet.AI

✨ Departementet kan bestemme hvor mange elever det skal være per lærer i skolen. Dette tallet kan være forskjellig for ulike klassetrinn.AI

✨ Undervisningen i skolen skal ikke være forkynnende.AI

✨ Elever kan få fritak fra skoleaktiviteter som oppleves som i strid med egen religion eller livssyn, eller som virker støtende. Det kreves en skriftlig melding, men man trenger ikke begrunne ønsket. Eleven skal ha alternativ opplæring med samme faglige innhold.AI

✨ Opplæringa om kristendom, religion, livssyn og etikk skal samle alle elevar. Målet er å skape forståing, respekt og dialog mellom menneske med ulikt syn. Emna skal presenterast objektivt, kritisk og pluralistisk.AI

✨ Undervisningen skal foregå på norsk, samisk eller norsk tegnspråk. I den muntlige undervisningen bestemmer elever og lærere selv hvilket talemål som brukes, og skolen skal ta hensyn til elevenes eget talemål.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen bestemmer om bokmål eller nynorsk skal være hovedmål på hver skole. Hovedmålet skal brukes i skriftlig opplæring og i skriftlig kontakt med elever og foreldre.AI

✨ Skulen skal bruke læremiddel som følgjer offisiell rettskriving på norsk og samisk. Læremiddel skal som hovudregel finnast på både bokmål og nynorsk til same tid og pris.AI

✨ Skulen skal bruke ordbøker og ordlister som er godkjende av Språkrådet. Skriveprogramma i skulen skal støtte både bokmål og nynorsk og følgje offisiell rettskriving.AI

✨ Elever har rett til å bruke skolebibliotek. Departementet kan lage nærmere regler for dette.AI

✨ Skolene skal ha det utstyret, inventaret og de læremidlene som er nødvendige.AI

✨ Kommune og fylkeskommune skal sørge for at elever i grunnskolen og videregående opplæring får nødvendig veiledning om utdanning og yrkesvalg. Dette skal skje på skolen, og man kan be om individuell veiledning. Lærlinger i bedrift skal også ha tilgang til slik veiledning.AI

✨ Kommune og fylkeskommune skal sørge for at elever får rådgivning om sosiale og personlige forhold som påvirker skolehverdagen. Rådgivningen skal gis på skolen og kan skje individuelt. Dette gjelder også for elever i læretid i bedrift.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for at det er rett og nødvendig kompetanse i skolen.AI

✨ Skolen skal ha en ledelse som er faglig, pedagogisk og administrativt forsvarlig. Skolen skal ledes av en rektor med pedagogisk kompetanse som er aktiv i den daglige driften og utviklingen av skolen. En rektor kan ha ansvaret for flere skoler.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen skal tilsetje personar med relevant lærarutdanning. Om ingen søkjarar har dette, kan andre tilsetjast mellombels, eventuelt med krav om fullføring av utdanning.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at lærere har relevant kompetanse i fagene de underviser i. Det finnes unntak for enkelte grupper og i tilfeller der skolen ikke har nok kvalifiserte ansatte.AI

✨ Den personen som er best kvalifisert skal ansettes i en ledig stilling, med mindre lov eller forskrift sier noe annet. Ved vurderingen skal utdanning, erfaring og personlig egnethet vektlegges sammen med kravene i utlysingsteksten.AI

✨ Kun personer ansatt i lærerstillinger kan ha det faglige ansvaret for opplæringen. Når andre ansatte bistår i opplæringen, skal kommunen eller fylkeskommunen sørge for at disse får nødvendig veiledning fra en lærer.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for at skolene har vikarer når ansatte er borte ved vanlig og ventet fråvær.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at lærere, rektorer og andre ansatte i skolen får muligheten til faglig og pedagogisk utvikling. Dette er for at de ansatte skal holde tritt med utviklingen i skolen og samfunnet.AI

✨ Departementet kan bestemme at kommuner eller fylkeskommuner må tilby praksisplasser og veiledning i skolen til studenter fra universitet og høyskoler.AI

✨ Lærere og annet undervisningspersonale ved leirskoler med fast bemanning skal være ansatt i kommunen der skolen ligger. Departementet kan bestemme hvilken kompetanse personalet må ha.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen skal ha fagkompetanse og jobbe for å heve kvaliteten i skolen. Skolane skal jamleg vurdere om organisering og gjennomføring av opplæringa bidrar til å nå måla. Kommunestyret og fylkestinget skal årleg få informasjon om elevane sine resultat og læringsmiljøet.AI

✨ Opplæring for vaksne skal byggje på kompetansen deltakarane allereie har. Målet er at deltakarane så raskt som mogleg skal få relevant kompetanse for jobb eller vidare utdanning.AI

✨ Voksne som trenger opplæring i fag eller grunnleggende ferdigheter, men som ikke lenger har rett til grunnskole, kan ha rett til forberedende opplæring. Dette gjelder blant annet ved mangelfull tidligere skolegang, behov for nye ferdigheter eller etter sykdom og skade.AI

✨ Voksne uten studie- eller yrkeskompetanse har rett til videregående opplæring fra det skoleåret de fyller 19 år. Dette gjelder også for utdanning fra utlandet som ikke er godkjent i Norge. Man skal få plass på et tilbud som fører til en av de kompetansene man har søkt på.AI

✨ Personer som har fullført videregående utdanning eller har fagbrev, har rett til å ta én ny yrkesutdanning.AI

✨ Fylkeskommunen kan velge å gi videregående opplæring til voksne som ikke har lovfestet rett til det. Dette gjelder personer som har brukt opp retten sin, eller som ikke har fullført grunnskolen. De som blir tatt inn på denne måten, har samme rettigheter og plikter som andre elever.AI

✨ Voksne med rett til opplæring som oppfyller kravene til læretid i bedrift, har rett til læreplass. Hvis læreplass ikke er mulig, har de rett til et annet opplæringstilbod som fører til samme sluttkompetanse.AI

✨ Personer som har fullført fag- og yrkesopplæring, har rett til påbygging for å få generell studiekompetanse fra det skoleåret de fyller 19 år. De som har yrkeskompetanse uten å ha bestått fellesfagene, har rett til videregående opplæring fram til generell studiekompetanse.AI

✨ Vaksne som har rett til opplæring kan få vurdert og dokumentert realkompetansen sin. Andre kan få dette dersom kommunen eller Arbeids- og velferdsetaten tilrår det.AI

✨ Voksne som får førebuande opplæring eller vidaregåande opplæring har rett til at dette er gratis.AI

✨ For å ha rett til forberedende og videregående opplæring må man ha lovlig opphold i landet. Personer over opplæringspliktig alder som venter på svar om oppholdstillatelse kan ha rett til forberedende opplæring i en begrenset periode.AI

✨ Vaksne som får førebuande opplæring eller vidaregåande opplæring, pliktar å møte opp og delta aktivt. Kommunen eller fylkeskommunen kan innvilge permisjon etter søknad.AI

✨ Opplæringen for voksne skal følge fastsatte mål og prinsipper, og skal ta utgangspunkt i hva den voksne allerede kan. Deltakere har rett til at deres opplæring blir vurdert og dokumentert individuelt.AI

✨ Opplæring for vaksne skal være et eget tilbud som er tilpasset deltakernes livssituasjon. Undervisningen kan foregå via fjernundervisning, og kommunen eller fylkeskommunen kan bruke eksterne aktører til selve opplæringen.AI

✨ Voksne som får opplæring kan selv velge om de vil bruke bokmål eller nynorsk som sitt hovedmål når de skriver.AI

✨ Voksne samiske deltakere i grunnleggende og videregående opplæring har rett til opplæring i samisk. For deltakere i grunnleggende opplæring som bor i visse utvalgte kommuner, er det også rett til opplæring på samisk hvis dette er nødvendig for å lære tilstrekkelig.AI

✨ Voksne i forberedende og videregående opplæring har rett til tilpasset opplæring. De som har nedsett funksjonsevne eller spesielle behov, kan få individuell tilrettelegging av skole, undervisning, utstyr og eksamen, så lenge det ikke blir en uforholdsmessig stor belastning for fylkeskommunen.AI

✨ Vaksne i førebuande opplæring som har særlege behov, har rett til opplæring for å utvikle eller halde ved like grunnleggjande ferdigheiter.AI

✨ Voksne i opplæring som helt eller delvis mangler funksjonell tale, skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige hjelpemidler. De har også rett til opplæring i hvordan disse kommunikasjonsmidlene brukes.AI

✨ Vaksne i førebuande opplæring har rett til særskild språkopplæring. Vaksne i vidaregåande opplæring har rett til forsterka opplæring i norsk.AI

✨ Vaksne deltakarar med høyrselshemming i førebuande og vidaregåande opplæring har rett til opplæring i norsk teiknspråk. Dette kan skje ved bruk av teiknspråktolk eller ved at opplæringa er på norsk teiknspråk.AI

✨ Vaksne i førebuande og vidaregåande opplæring har rett til opplæring i punktskrift. Dei har også rett til mobilitetstrening.AI

✨ Reglene for planlegging og utbygging av videregående opplæring gjelder også for voksne deltakere.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at vaksne i førebuande og vidaregåande opplæring får rådgiving om utdannings- og yrkesval.AI

✨ Kravene til lærernes kompetanse og kvalifikasjonsprinsippet gjelder også for voksnes opplæring i videregående skole. Noen typer opplæring krever ikke formell lærerkompetanse, men skal likevel ha faglig og pedagogisk veiledning.AI

✨ Reglane om politiattest og forbod mot tilsetjing gjeld også for den førebuande opplæringa for vaksne.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen plikter å jobbe kontinuerlig for at alle voksne elever skal ha et trygt og godt læringsmiljø. Deltakere skal ikke utsettes for krenkende oppførsel, og ansatte skal gripe inn dersom dette skjer.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen kan bestemme lokale regler for orden og oppførsel i opplæringen for voksne. De kan også bestemme hvilke tiltak som skal brukes og hvordan saken skal behandles hvis reglene brytes.AI

✨ Kommunen eller fylkeskommunen kan bestemme at voksne deltakere i opplæring skal bortvises ved gjentatte eller grove brudd på reglene. Bortvisning kan ikke skje hvis mildere tiltak er nok. Ved svært alvorlige brudd kan man bortvises fra resten av kurset eller modulen.AI

✨ Voksne i forberedende opplæring har rett til gratis skyss hvis de bor mer enn fire kilometer fra skolen, eller ved behov på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Voksne i videregående opplæring har rett til skyss frem til det skoleåret de fyller 24 år.AI

✨ Voksne i forberedende opplæring som får skyss, har rett til følge og tilsyn i ventetiden før og etter opplæringen. Dette gjelder dersom de ikke klarer seg alene på grunn av nedsett funksjonsevne.AI

✨ Voksne i forberedende opplæring kan miste retten til daglig skyss dersom reisen ikke er forsvarlig. I slike tilfeller har deltakeren rett til losji. Kommunen skal følge opp deltakerne som bor på losji dersom det er nødvendig.AI

✨ Private skoler må ha godkjenning fra departementet for å kunne drives. Godkjenningen faller bort dersom skolen ikke starter opp innen tre skoleår eller hvis driften legges ned.AI

✨ Private grunnskoler må følge mange av de samme reglene som offentlige skoler, blant annet om skolemiljø, tilpasset oppledning og personvern. Ansvar som normalt ligger til kommunen, ligger i private skoler hos skolens øverste organ.AI

✨ Departementet kan gi utenlandske og internasjonale grunnskoler unntak fra visse krav, så lenge dette ikke svekker elevenes grunnleggende rettigheter.AI

✨ Ansatte ved godkjente private skoler har teieplikt. Reglene om teieplikt fra forvaltningsloven gjelder for disse skolene.AI

✨ Foreldre må gi beskjed til kommunen hvis barnet skal ha privat grunnskoleopplæring i hjemmet. Opplæringen må følge nasjonale krav til læreplaner og fagfordeling, og kommunen skal føre tilsyn med dette.AI

✨ Departementet har ansvaret for å føre tilsyn med private skoler. Tilsynsvirksomheten skal følge reglene i kommuneloven.AI

✨ En privatist er en person som melder seg til eksamen uten å ha gått på skole i det aktuelle faget. I grunnskolen er denne muligheten begrenset til personer som har rett til opplæring for voksne.AI

✨ Personer med omfattende arbeidserfaring innen et lærefag kan ta fag- eller sveineprøven som praksiskandidater uten å ha gått på skole eller vært i bedriftsopplæring. Fylkeskommunen avgjør om praksisen er god nok.AI

✨ Personer med fag- eller yrkesopplæring fra utlandet kan søke om å få denne godkjent. Opplæringen blir godkjent dersom den tilsvarer norsk videregående opplæring i nivå, omfang og innhold. Godkjent opplæring er likestilt med norsk fagbrev, sveinebrev eller vitnemål.AI

✨ Reglene forklarer hvordan søknader om godkjenning av utenlandsk yrkesopplæring behandles. Vedtak kan fattes automatisk, men kan overprøves manuelt. Falske dokumenter skal meldes til politiet.AI

✨ Skolen, SFO og PPT skal samarbeide med andre tjenesteytere for at eleven skal få et helhetlig tilbud. Kommunen har ansvaret for å samordne disse tjenestene, eventuelt gjennom en barnekoordinator. Tjenestene kan dele personopplysninger når dette er nødvendig for samarbeidet.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at ansatte i skolen er oppmerksomme på forhold som krever tiltak fra helse-, omsorgs- eller sosialtjenesten. Relevante opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt, skal deles med disse tjenestene.AI

✨ Personer som jobber etter opplæringsloven skal være oppmerksomme på forhold som kan kreve barnevernstiltak. De har plikt til å varsle barnevernet uten ugrunnet opphold ved mistanke om omsorgssvikt, alvorlig sykdom uten behandling, alvorlig kriminalitet eller menneskehandel.AI

✨ Når barnevernet har tatt over omsorgen eller bestemt flytteforbud, kan barnevernet og fosterforeldre eller institusjon ta beslutninger for eleven. Barnevernet har det siste ordet hvis det er uenighet. Foreldrene beholder likevel retten til å velge privat skole, språk og livssyn.AI

✨ Kommuner, fylkeskommuner og lærebedrifter kan behandle personopplysninger for å utføre oppgaver etter loven. Ved skolebytte og overgang til videregående opplæring kan skoler utveksle nødvendige opplysninger, også til tross for teieplikt.AI

✨ Det finnes en nasjonal database som samler og oppbevarer vitnemål og kompetansebevis fra videregående opplæring. Databasen brukes til å kontrollere gyldighet, sikre opptak til høyere utdanning og dele dokumentasjon.AI

✨ Offentlige myndigheter har lov til å hente opplysninger fra folkeregisteret for å utføre oppgaver etter opplæringsloven. Dette kan skje selv om det foreligger teieplikt. Departementet bestemmer hvilke opplysninger som kan hentes.AI

✨ Departementet kan bestemme at de som gir og får opplæring må delta i evalueringer og gi opplysninger. Dette er for å forbedre opplæringen. Det kan også vedtas at personopplysninger skal brukes i dette arbeidet.AI

✨ Departementet kan opprette et register med personopplysninger om barn i grunnskolen for bruk til statistikk og forskning. Opplysningene kan kun brukes til dette formålet og ikke til enkeltvedtak om den enkelte. Opplysninger kan bare utleveres til Statistisk sentralbyrå.AI

✨ Kommunen plikter å tilby kulturskole for barn og unge. Tilbudet skal være organisert i sammenheng med skolen og det lokale kulturlivet.AI

✨ Kulturskolen skal gi elever mulighet til å delta i aktiviteter der de kan lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur. Dette skal skje i et trygt og godt skolemiljø.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen skal hindre at elever utsettes for reklame som skaper kommersielt press eller påvirker holdninger, oppførsel og verdier. Dette gjelder blant annet på skolens område og i lærebøker og læremidler.AI

✨ Det er forbudt for elever, deltakere og ansatte å bruke plagg som dekker ansiktet i skolen, i skolefritidsordningen eller ved leksehjelp. Unntaket gjelder tildekking av hensyn til vær, helse, trygghet eller pedagogiske og sosiale formål.AI

✨ Kommunen har det juridiske og økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæring og forberedende opplæring for voksne for dem som bor i kommunen. Kommunen skal sørge for at lovens regler og plikter for skolen og ansatte blir fulgt.AI

✨ Fylkeskommunen har det juridiske og økonomiske ansvaret for at retten til videregående opplæring oppfylles for dem som bor i fylket. De skal også sørge for at lovens plikter for skolen og ansatte blir fulgt. Oslo kommune har samme rettigheter og plikter som en fylkeskommune.AI

✨ Fylkeskommunen har ansvaret for grunnskule, førebuande opplæring for vaksne og vidaregåande opplæring for personar i godkjende barnevernsinstitusjonar. Institusjonen skal stille med lokale dersom opplæringa skjer der.AI

✨ Fylkeskommunen har ansvaret for at personer innlagt i helseinstitusjoner får grunnskole, videregående opplæring og forberedende opplæring for vaksne. Dette gjelder også barn og søsken til innlagte dersom fraværet sannsynligvis blir mer enn fjorten dager per skoleår.AI

✨ Fylkeskommunen har ansvaret for å gi innsettes i fengsel rett til grunnskole, forberedende opplæring for vaksne og videregående opplæring. Hvis undervisningen ikke skjer på en skole, skal kriminalomsorgen stille med nødvendige lokaler.AI

✨ Departementet kan i spesielle tilfeller gi tillatelse til at kommuner og fylkeskommuner bytter ansvar for ulike skoletrinn. Staten kan også drive slik opplæring i særskilte tilfeller.AI

✨ Bestemmelsen fordeler ansvaret for skoleskyss, reisefølgje, tilsyn og losji mellom fylkeskommunen og kommunen. Fylkeskommunen har hovudansvaret for skyss, medan kommunen har ansvar for losji og skyss ved særleg farleg eller vanskeleg skoleveg for grunnskoleelevar.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for ulykkesforsikring for elever og voksne deltakere. Fylkeskommunen har også ansvar for forsikring av lærlinger i bedrift hvis yrkesskadeforsikringen ikke dekker alt.AI

✨ Fylkeskommunen skal tilby gratis karriererettleiing til alle som bur i fylket. Tilbodet skal skipast i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten.AI

✨ Departementet behandler klager på vedtak etter opplæringsloven. For visse typer vedtak, som inntak i videregående skole eller saker som ikke gjelder opplæring og skoleskyss, gjelder egne regler for hvem som er klageinstans.AI

✨ Statsforvalteren kan kontrollere om kommuner og fylkeskommuner følger pliktene sine i opplæringsloven og har tilstrekkelig internkontroll. Departementet kan føre tilsyn med andre plikter enn de som er fastsatt i lov og forskrift.AI

✨ Departementet kan tillate midlertidige unntak fra loven for å teste ut nye pedagogiske eller organisatoriske metoder. Slike forsøk må være etisk forsvarlige, faglig begrunnet og må ikke svekke elevenes grunnleggende rettigheter.AI

✨ Kommunen skal gjennomføre vedtak som gir rett til tjenester, selv om vedtaket senere blir kjent ugyldig i en rettssak. Slike vedtak kan kun endres til ugunst for den private parten dersom vedkommende bevisst eller grovt uaktsomt har gitt feil opplysninger.AI

✨ Loven trer i kraft fra den datoen kongen bestemmer. Når denne loven gjelder, opphører den tidligere loven om grunnskolen og videregående opplæring å gjelde. Kongen kan bestemme at ulike deler av loven starter til forskjellig tid.AI

✨ Gamle forskrifter og vedtak gjelder fortsatt fram til Kongen bestemmer noe annet. Kongen kan også lage regler for hvordan man skal tilpasse seg den nye loven. Enkelte ansatte i grunnskolen har et spesielt vern mot oppsigelse.AI

✨ Denne bestemmelsen slår fast at det blir gjort endringer i andre lover fra det tidspunktet opplæringslova trer i kraft.AI