Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa

✨ Personar som har fullført grunnskolen i Noreg eller tilsvarande opplæring, har rett til vidaregåande opplæring. Dette inkluderer også dei som har gått på skule i utlandet eller har dokumentert realkompetanse.AI

✨ Søkere skal tas opp til et fullstendig utdanningsprogram eller programområde på videregående trinn. Dette gjelder også for de som bytter linje eller bruker lengre tid enn normalt. Man kan søke om å ta enkelte fag som privatist hvis det foreligger tungtveiende grunner.AI

✨ Elever som ikke har bestått et fag, må gi beskjed til fylkeskommunen hvis de ønsker mer opplæring i faget. Fylkeskommunen bestemmer en frist for når man må melde seg, som skal være minst én uke etter karakterfastsettelse eller eksamen.AI

✨ Fylkeskommunen skal sette av nok plasser til utvekslingselever som vil gå på videregående skole i Norge. De kan også sette av plasser til norske utvekslingselever som har gått på skole i land med andre skoleår.AI

✨ Fylkeskommunen må lage egne lokale regler for hvordan opptak til videregående opplæring skal skje. Disse reglene skal blant annet forklare inntaksområder, håndtering av sene søknader og spesielle krav til enkelte utdanningsprogrammer.AI

✨ Fylkeskommunen kan bestemme at opptak til enkelte utdanningsprogram skal skje basert på ferdigheter, inntaksprøver eller intervju i tillegg til poeng. Dette gjelder spesielt for kunstfag, idrett og visse yrkesfaglige løp.AI

✨ Søkere til videregående opplæring må bruke fylkeskommunens søknadsskjema. Det er krav om å velge alternative utdanningsprogram avhengig av hvilket trinn man søker til. Personer med rett til opplæring i teiknspråk må opplyse om sine prioriteringer i søknaden.AI

✨ Søknad om videregående opplæring skal sendes til fylkeskommunen der man er folkeregistrert. Det finnes unntak for personer som skal flytte, søker til landslinjer eller søker til skoler i andre fylker.AI

✨ Inntaksnemnda i Finnmark fylkeskommune har ansvaret for å bestemme hvem som skal tas opp på de samiske videregående skolene.AI

✨ Når man søker på skole med opplæring i norsk tegnspråk, sender hjemfylket søknaden videre til fylket som eier skolen. Det er hjemfylket som til slutt gjør vedtaket om opptak dersom man får plass.AI

✨ Personer som har fullført den norske grunnskolen eller har tilsvarende opplæring, skal tas opp i videregående trinn 1.AI

✨ Søkere som har bestått alle fag på trinn 1 eller trinn 2, skal tas opp til neste trinn. I visse tilfeller kan fylkeskommunen tillate opptak selv om alle krav ikke er oppfylt, dersom det anses som forsvarlig eller det foreligger tungtveiende grunner.AI

✨ Regelen forklarer rekkefølgen for hvem som kommer inn på videregående skole. Søkere fra eget fylke prioriteres først, og de som søker fullstendige utdanningsprogrammer prioriteres over andre søkere.AI

✨ Hvor man er folkeregistrert betyr ingenting for inntaket ved utvalgte statlige skoler. Ved plassmangel i Karasjok og Kautokeino har samiske søkere fortrinnsrett. Søkere som kun kan få fagønskene sine oppfylt her, prioriteres ellers over andre.AI

✨ Kvar søkjaren er folkeregistrert har ingenting å seie for rekkjefølgja ved inntak til landslinjer.AI

✨ Søkere som er tatt opp på en skole med opplæring i og på norsk tegnspråk, har normalt rett til å fullføre hele utdanningsløpet ved denne skolen.AI

✨ Plassene på videregående skole fordeles etter poengsum hvis det er flere søkere enn plasser. Dette gjelder ikke for personer med fortrinnsrett eller de som behandles individuelt. Ved lik poengsum avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning.AI

✨ Reglene forklarer hvordan poengsummen for opptak til videregående skole beregnes basert på karakterer fra grunnskolen. Det beskrives hvilke karakterer som teller med, og hvilke fag som skal utelates eller gis verdien null.AI

✨ Enkelte søkere til videregående skole skal behandles individuelt i stedet for etter vanlige rangeringer. Dette gjelder personer som mangler karakterer, har et utradisjonelt vitnemål eller har fått godkjent realkompetanse.AI

✨ Søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne og rett til individuell tilrettelegging kan søke om fortrinnsrett til særskilt tilrettelagde skular. Fylkeskommunen vurderer om det finst tungtvegande grunnar for inntak, men det er ingen automatisk rett til ein bestemt skole.AI

✨ Søkere som har rett til opplæring i og på norsk teiknspråk har fortrinnsrett ved inntak til videregående trinn 1. Dette gjelder når de søker om opplæring med teiknspråktolk eller til skoler som tilbyr opplæring i og på norsk teiknspråk.AI

✨ Plasser på videregående trinn 2 og 3 fordeles etter poengsum hvis det er flere søkere enn ledige plasser. Dette gjelder ikke personer med fortrinnsrett eller de som vurderes individuelt. Ved lik poengsum avgjøres plassen ved loddtrekning.AI

✨ Reglene forklarer hvordan poengsummen for opptak til videregående trinn 2 og 3 beregnes. Det gjøres ved å legge sammen karakterer fra trinn 1 og eventuelt trinn 2, hvor gjennomsnittet multipliseres med ti.AI

✨ Enkelte søkere til videregående opplæring skal vurderes individuelt i stedet for etter faste regler. Dette gjelder blant annet de som mangler vanlige karakterer, der fylkeskommunen i stedet bruker uttalelser fra tidligere skoler.AI

✨ Søkere med sterkt nedsett funksjonsevne og dokumentert behov kan ha fortrinnsrett til skoler med særskilt tilrettelegging. Elever som allerede er tatt inn på dette grunnlaget, har rett til å fullføre utdanningen på samme skole.AI

✨ Søkere med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk har fortrinnsrett ved opptak til videregående trinn 2 og trinn 3. Dette gjelder ved bruk av tegnspråktolk eller ved skoler som tilbyr opplæring i og på norsk tegnspråk.AI

✨ Lærekontrakter og opplæringskontrakter skal skrives på skjema som er bestemt av Utdanningsdirektoratet.AI

✨ Elever som er kvalifiserte for læretid, men som ikke får læreplass, har rett til et alternativt opplæringstilbud. Oppstart skal skje så snart som mulig, og senest innen 1. oktober. Fylkeskommunen skal fortsette å prøve å finne læreplass til disse elevene.AI

✨ Fylkeskommunen kan godkjenne avtaler om læretid i bedrift som avviker fra det vanlige opplæringsløpet. Dette kan innebære endret fordeling av opplæringsansvar mellom skole og bedrift, endret rekkefølge på opplæringen eller at løpet fører til praksisbrev eller studiekompetanse.AI

✨ Fylkeskommunen kan godta at søkere med nedsett funksjonsevne får unntak fra kontraktsvilkårene. Det er imidlertid ikke mulig å gjøre unntak fra reglene i læreplanverket for lærlinger.AI

✨ Reglene bestemmer hvem som kan få godskrevet opplæring og praksis i forbindelse med fagbrev. Det er fylkeskommunen som tar beslutningen om godskriving.AI

✨ Det er mulig å få godskrevet hele skoleår fra videregående opplæring dersom alle fag er bestått. Privatisteksamen og dokumentert realkompetanse kan også godskrives. Enkeltfag eller moduler kan ikke godskrives.AI

✨ Bestemmelsen fastsetter hvordan tidligere videregående opplæring kan godskrives i et lærefag. Hvor mye som godskrives avhenger av om opplæringen er fra samme eller andre utdanningsprogram, samt om yrkesfaglig fordypning er relevant.AI

✨ Bestemmelsen fastslår hvordan tidligere utdanning skal godskrives i forhold til dagens læreplaner. Den gir regler for hvor mye tid man får godskrevet for ulike typer grunnkurs og videregående kurs.AI

✨ Tidlegare læretid eller relevant praksis skal godskrivast som læretid eller praksis. For praksiskandidatar og lærekandidatar skjer dette etter ei konkret eller samla vurdering av om innhaldet i læreplanen er dekka.AI

✨ Reglene bestemmer hvor mye tidligere bestått fag- eller sveineprøve kan godskrives i et nytt lærefag. Antall år avhenger av om prøven er tatt i samme eller et annet utdanningsprogram.AI

✨ Bestått fag- eller sveineprøve fra før Kunnskapsløftet kan gi godskriving i et aktuelt lærefag. Antall år avhengig av om faget kan sidestilles med, slekter på eller er relevant for det nye faget.AI

✨ Fylkeskommunen kan i spesielle tilfeller godskrive tidligere opplæring eller praksis selv om de vanlige reglene ikke tillater det. Dette kan skje ved spesielle fagkombinasjoner hvis de vanlige reglene vil gi et urimelig resultat.AI

✨ En bedrift må være godkjent som lærebedrift i det aktuelle faget for å kunne gi opplæring. Bedriftens produksjon må legge til rette for opplæring etter læreplanen. Det er fylkeskommunen der bedriften eller avdelingen ligger som avgjør godkjenningen.AI

✨ Når flere bedrifter samarbeider om opplæringen av en lærling, må de avtale hvem som har ansvar for hvilke deler av opplæringen. Avtalen skal beskrive ansvarsfordelingen og hvordan økonomisk støtte fra fylkeskommunen skal deles.AI

✨ Fylkeskommunen betaler tilskudd til bedrifter som har lærlinger eller andre kandidater med godkjent kontrakt. Hvis lærlingen bytter bedrift, bestemmer fylkeskommunen hvordan pengene skal deles. Bedriften får ikke tilskudd for opplæring som fylkeskommunen allerede har gitt.AI

✨ Lærebedriften plikter å gi fylkeskommunen informasjonen som trengs for å vurdere godkjenning av bedriften, samt for å fastsette og utbetale tilskudd.AI

✨ Lærebedrifter kan avtale at et opplæringskontor signerer lærekontrakter og mottar tilskudd på deres vegne. Opplæringskontoret kan også hjelpe bedriftene og fylkeskommunen med andre oppgaver, som gjennomføring av opplæringen.AI

✨ Et samarbeidsorgan for lærebedrifter må være godkjent av fylkeskommunen for å kunne inngå lærekontrakter, gi tilskudd eller hjelpe bedrifter med opplæring. Godkjenningen krever vedtekter, registrering i Enhetsregisteret og en faglig vurdering fra yrkesopplæringsnemnda.AI

✨ Samarbeidsorganet må rapportere til fylkeskommunen om hvilke lærebedrifter de har avtale med. Fylkeskommunen kan trekke tilbake godkjenningen dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt.AI

✨ Samarbeidsrådet for yrkesopplæring består av representanter fra departementet og partene i arbeidslivet. Departementet bestemmer hvordan rådet skal settes sammen, hva som er deres oppdrag og hvilke retningslinjer som gjelder. Utdanningsdirektoratet fungerer som rådets sekretariat.AI

✨ Departementet bestemmer hvilke faglige råd som skal opprettes, hvor mange medlemmer de skal ha og hvilket fagfelt de skal dekke. Departementet fastsetter også rådenes mandat og retningslinjer, mens Utdanningsdirektoratet fungerer som sekretariat.AI

✨ Bestemmelsen fastslår hvordan yrkesopplæringsnemnder skal settes sammen. Nemndene skal ha medlemmer med bred innsikt i yrkesopplæring og arbeidsliv, der partene i arbeidslivet skal ha flertallet. Det skal også være representanter for elever og lærlinger.AI

✨ Yrkesopplæringsnemnda skal jobbe for høyere kvalitet i fag- og yrkesopplæringen og formidle arbeidslivets behov til fylkeskommunen. De skal gi råd om tilbud, organisering og samarbeidet mellom skoler og lærebedrifter.AI

✨ Grupper som utvikler læreplaner for fag- og yrkesopplæring skal bestå av representanter fra både skolen og arbeidslivet. Departementet bestemmer hvilke kvalifikasjoner medlemmene skal ha og hvordan gruppene skal settes sammen.AI

✨ Vurdering i fag skal fremme læring og gi informasjon om kompetanse. Grunnlaget for vurderingen er kompetansemålene i læreplanen. Oppførsel og fravær skal ikke påvirke vurderingen, men stort fravær kan føre til at det mangler grunnlag for å gi karakter.AI

✨ Vurdering av orden og oppførsel skal bidra til sosial læring og et trygt skolemiljø. Vurderingen skal baseres på skolereglene, og elevens faglige ferdigheter skal ikke påvirke resultatet. Det skal tas hensyn til elevens forutsetninger.AI

✨ Elever fra 8. trinn skal få karakterer i fagene ved halvårs- og sluttvurdering. Det brukes en skala fra 1 til 6, der 6 er fremifrå og 1 er svært lav kompetanse. I videregående opplæring må man ha karakteren 2 eller bedre for å bestå faget.AI

✨ Elever fra og med 8. trinn får karakterer i orden og oppførsel. Det brukes tre ulike karakterer basert på hvor store avvik det er fra vanlig god orden og oppførsel.AI

✨ Kandidater som tar fag- og sveineprøve, praksisbrevprøve eller kompetanseprøve skal få en karakter. Karakterene deles inn i tre nivåer: bestått mye godt, bestått og ikke bestått.AI

✨ Elevar, lærlingar, lærekandidatar og praksisbrevkandidatar har rett til minst éin samtale i halvåret om fagleg utvikling. Dei skal også ha jamleg dialog med kontaktlærar eller instruktør om sosial og annan utvikling.AI

✨ Skolen skal skriftlig varsle elever og foreldre dersom en elev står i fare for å ikke få karakter, eller få lav karakter i orden og oppførsel. Varselet skal gi eleven en mulighet til å forbedre resultatet.AI

✨ Elever i videregående skole som har mer enn ti prosent fravær i et fag, får normalt ikke karakter. Det gjøres unntak dersom fraværet er dokumentert med gyldig grunn og læreren har nok grunnlag for å gi en vurdering.AI

✨ Kommune og fylkeskommune skal ha et system for å registrere karakterer og fravær. Karakterene regnes som fastsatt når de er ført inn i systemet. Det skal sørges for at feil i registreringen blir rettet og dokumentert.AI

✨ Utdanningsdirektoratet kan i spesielle tilfeller gi unntak fra reglene om individuell vurdering.AI

✨ Vurderinger som gjøres i løpet av opplæringen skal bidra til læring og tilpasses hver enkelt. Vurderingene kan være muntlige eller skriftlige, og skal hjelpe eleven med å utvikle sin kompetanse.AI

✨ Elevar skal få jamlege vurderingar av eigen orden og oppførsel. Formålet er å hjelpe eleven med sosial læring gjennom rettleiing, tilbakemeldingar om skolereglane og eigen refleksjon.AI

✨ Halvårsvurderingen viser hvilken kompetanse eleven eller lærlingen har, og gir veiledning om forbedring. Fra 8. trinn skal det i tillegg gis en skriftlig karakter. Vurderingene skal gis midt i opplæringsperioden og ved slutten av skoleåret dersom faget fortsetter.AI

✨ Elever skal få en vurdering av sin orden og oppførsel basert på skolereglene to ganger i året. Vurderingen skal gi veiledning om forbedring, og fra 8. trinn skal den også inneholde en skriftlig karakter.AI

✨ Sluttvurderingen gir informasjon om kompetansen til eleven eller lærlingen når opplæringen i et fag avsluttes. Vurderingen baseres på kompetansemålene i læreplanen. I grunnskolen og videregående opplæring skjer dette gjennom ulike former for karakterer og prøver.AI

✨ Standpunktkarakterer skal vise elevens samlede kompetanse ved slutten av opplæringen. Karakterene skal settes så sent som mulig, og eleven skal ha fått vise kompetansen sin på flere ulike måter.AI

✨ Elever på 10. trinn og i slutten av videregående skole får karakterer i orden og oppførsel. Disse karakterene baseres på en helhetlig vurdering av hvordan eleven har oppført seg. Det kreves varsel ved visse karakterer, med mindre en enkelthendelse er årsaken.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen skal gi informasjon om hva det innebærer å slippe karakterer før et slikt fritak gis. Elever som er fritatt, får vurderinger uten karakter og skal ikke avlegge eksamen i faget. Tidligere karakterer i faget skal slettes.AI

✨ Elever med individuelt tilrettelagt opplæring i grunnskolen kan få fritak fra karakterer hvis eleven eller foreldrene ber om det. I videregående opplæring gjelder dette kun for sidemålet. Elever uten karakterer skal i stedet ha vurderinger basert på sin individuelle opplæringsplan.AI

✨ Elever i grunnskolen som starter opplæring i Norge i siste halvdel av skoleåret, kan slippe karakterer i alle fag det året. Elever i grunnskolen og videregående opplæring som får innføringsopplæring, kan også få fritak fra karakterer i denne perioden.AI

✨ Elever, tidligere elever og privatister kan få fritak fra karakter i sidemålet sitt dersom visse vilkår er oppfylt. Det er skolemyndighetene som avgjør søknader om slikt fritak.AI

✨ Elever i studieførebuende utdanningsprogram kan få fritak fra karakter i framandspråk ved dysleksi eller spesifikke språkvansker. Dette gjelder dersom tilrettelegging ikke er nok til å sikre likeverdige muligheter. Statsforvalteren avgjør søknadene.AI

✨ Elever kan få fritak fra karakter i kroppsøving dersom deres tilpassede opplæring ikke kan vurderes med karakter. Det er kommunen eller fylkeskommunen som avgjør slike søknader.AI

✨ Rektor kan innvilge fritak fra eksamen i grunnskolen. Dette krever at eleven søker om det og at det foreligger tungtveiende grunner.AI

✨ Eksamenskarakteren skal vise hvilken kompetanse eleven eller privatisten viser på eksamen. Eksamen skal følge læreplanens mål og gi mulighet til å vise kompetanse i så mye av faget som mulig.AI

✨ Bestemmelsen forklarer hvem som har ansvaret for å lage oppgaver, bestemme datoer og gjennomføre eksamener. Ansvaret deles mellom Utdanningsdirektoratet og kommunen eller fylkeskommunen, avhengig av om eksamen er sentralt eller lokalt gitt.AI

✨ Reglene bestemmer hvem som skal melde elevene opp til eksamen. Skolen melder normalt opp elevene, mens lærlinger meldes opp av bedriften. Enkelte må melde seg opp selv, og privatister må betale en avgift.AI

✨ Reglene bestemmer hvordan eksamen skal gjennomføres, inkludert form, varighet og når elevene får vite om de er trukket ut. Det fastsettes også starttidspunkt for skriftlig eksamen og hvilke tidsrammer som gjelder for de ulike eksamensformene.AI

✨ Elever i grunnskolen skal ha én sentralt gitt skriftlig eksamen og én lokalt gitt munnlig eller munnlig-praktisk eksamen. Elever som fullfører et fag tidligere enn normalt, skal også være med i uttrekket til eksamen i dette faget.AI

✨ Reglane bestemmer kor mange eksamenar elevar i studieførebuande utdanningsprogram skal ha på ulike trinn. På trinn 3 skal alle ha skriftleg eksamen i hovudmålet sitt i tillegg til andre eksamenar basert på programområde.AI

✨ Bestemmelsen fastsetter hvor mange eksamener elever på yrkesfag og påbygging til generell studiekompetanse skal ha. Noen elever trekkes ut til eksamen, mens andre må ha obligatoriske tverrfaglige eller skriftlige eksamener.AI

✨ Forberedelsesdelen er en del av opplæringen som skal klargjøre elever og privatister til eksamen. Det er kun kompetansen som vises på selve eksamensdagen som blir vurdert. Læreplanen avgjør om det skal være forberedelsesdel i det enkelte fag.AI

✨ Alle eksamensbesvarelser skal vurderes av to sensorer. Ved sentral eksamen skal begge være eksterne. Ved lokal eksamen skal minst én være ekstern, og faglæreren kan ikke være sensor ved skriftlige prøver.AI

✨ Elever og privatister kan få spesialtilpasning på eksamen dersom det er nødvendig for å vise hva de kan. Tilpasningen skal være individuell, men må ikke gi fordeler over andre eller føre til at viktige ferdigheter i læreplanen ikke blir testet.AI

✨ Elever og privatister i videregående opplæring kan søke om å ta skriftlig eksamen i utlandet. Dette kan innvilges dersom man bor fast i utlandet, er stasjonert militært eller representerer Norge på høyt nivå innen idrett eller kultur, forutsatt at visse krav til gjennomføring er oppfylt.AI

✨ Elever og privatister i videregående opplæring kan få utsett eksamen dersom fraværet er dokumentert. Det kreves at hindringen var uforutsett og at personen ikke kan lastes for den. Ved bestått utsett eksamen bortfaller retten til mer opplæring i faget.AI

✨ Elever i videregående opplæring som får karakteren 1 på ordinær eksamen, har rett til å ta eksamen på nytt. Hvis man ikke møter opp eller stryker på nytt, bortfaller standpunktkarakteren i faget. Bestått ny eksamen fører til at retten til mer opplæring i faget bortfaller.AI

✨ Elever i videregående opplæring som får karakteren 1 i et fag, kan ta en særskilt eksamen ved første anledning. Dette gjelder også i fag der det normalt ikke er eksamen. Består eleven eksamenen, bortfaller retten til mer opplæring i faget.AI

✨ Elevar og privatistar som forstyrrar eksamen kan visast bort. Personen må få ei åtvaring og uttale seg før vedtaket blir gjort. Enkelte grupper har rett til ny eksamen etter bortvising.AI

✨ Eksamener kan annulleres dersom det har skjedd formelle feil eller reglene ikke er fulgt. Elever i videregående opplæring har rett til ny eksamen. Det kan gis dispensasjon fra kravet om bestått eksamen dersom eleven har bestått standpunktkarakter i faget.AI

✨ Eksamen skal annulleres dersom eleven ikke får standpunktkarakter i faget. For tverrfaglig eksamen skjer annullering kun dersom eleven ikke får standpunktkarakter i noen av de inngående programfagene.AI

✨ Eksamener som er preget av juks eller forsøk på juks skal annulleres. For elever fører dette til at standpunktkarakteren i faget bortfaller. De som blir tatt i å jukse, har likevel rett til å fullføre eksamenen den aktuelle dagen.AI

✨ Alle elever får et vitnemål etter fullført grunnskole. Det skal inneholde karakterer og informasjon om fravær. Noen elever kan få merknader om manglende vurderingsgrunnlag eller individuelt tilrettelagt opplæring.AI

✨ Fra 8. trinn skal fravær i dager og timer stå på vitnemålet. Elever eller foreldre kan be om at årsaken til fraværet legges ved, eller at opptil ti dager slettes ved dokumentasjon på sykdom eller godkjent permisjon.AI

✨ Skolen der eleven fullfører opplæringen har ansvaret for å utstede vitnemålet. Det er regler for hvem som utsteder vitnemål for elever med tilrettelagt tilbud eller opplæring i fengsel. Det er også bestemmelser for utstedelse av ny dokumentasjon hvis den opprinnelige er tapt eller ved endring av juridisk kjønn.AI

✨ Vitnemål i videregående opplæring er dokumentasjon på at man har fullført opplæringsløpet. For å få dette må man normalt ha bestått alle nødvendige fag og eksamenar, med visse unntak for fritak og dispensasjoner.AI

✨ Elever som fullfører videregående opplæring med generell studiekompetanse innen fem år etter oppstart, får et førstegongsvitnemål. Dette dokumentet inneholder karakterer fra opplæringsløpet og eventuelle endringer eller tilleggskarakterer.AI

✨ Fag- og sveinebrev eller praksisbrev gis som dokumentasjon på at man har bestått den aktuelle prøven. For å få brevet må man normalt ha bestått alle relevante fag og eksamenar, med visse unntak for fritak, dispensasjon eller spesielle kandidattyper.AI

✨ Personer med store lærevanskar i yrkesfag kan søke om å få vitnemål eller fagbrev selv om de ikke har bestått alle fellesfag. Det kreves en fagkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste. Fylkeskommunen avgjør søknaden.AI

✨ Privatister i yrkesfag kan få vitnemål med yrkeskompetanse uten å ha fellesfag dersom de har minst fem års allsidig yrkespraksis eller opplæring. Tidligere opplæring i fagene i utdanningsprogrammet teller med i disse fem årene.AI

✨ Kompetansebevis gis som dokumentasjon når man ikke har oppfylt kravene til vitnemål eller fag- og sveinebrev, eller kun har hatt opplæring i deler av et fag. Beviset skal inneholde karakterer fra både standpunkt og eksamen.AI

✨ Reglene bestemmer hvilke karakterer som skal stå på vitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring. Dette inkluderer hvordan man håndterer ufullførte fag, privatister og elever med individuell opplæringsplan.AI

✨ Fråvær i videregående opplæring føres i dager og timer på vitnemålet eller kompetansebeviset. Elever kan be om at årsaken til fraværet legges ved, eller at opptil ti dager slettes mot dokumentasjon. Sletting av sykefravær gjelder normalt fra fjerde dag, med mindre eleven har dokumentert høyere helserisiko.AI

✨ Reglene bestemmer hvem som skal utstede vitnemål, fagbrev og andre kompetansebevis etter videregående opplæring. Det forklares hvem som har ansvaret for ulike grupper av elever og privatister, samt hva som skjer ved tap av dokumentasjon.AI

✨ Fylkeskommunen har ansvaret for å gjennomføre og informere om fag- og sveineprøva, praksisbrevprøva og kompetanseprøva. Prøva skal som hovudregel haldast i lærebedrifta mot slutten av læretida.AI

✨ Lærebedrifta og skolen har ansvar for å melde opp lærlingar og elevar til fagprøver. Praksiskandidatar må melde seg opp sjølve og betale ei avgift til fylkeskommunen.AI

✨ Hovedregelen er at alle relevante fag og eksamener må være bestått før man kan ta fag-, sveine- eller praksisbrevprøven. Det finnes likevel unntak for enkelte fellesfag dersom opplæringen er fulgt.AI

✨ Regelen bestemmer hvor mye arbeidspraksis man må ha for å kunne ta fag- eller sveineprøve som kandidat for fagbrev på jobb. Fylkeskommunen avgjør om praksisen er godkjent, og det kreves minst ett års praksis i full stilling før man kan inngå kontrakt.AI

✨ Fylkeskommunen utnevner prøvenemnder for fag- og sveineprøver. Nemndene skal ha nødvendig kompetanse, inkludert medlemmer med faglig bakgrunn og helst oppdatert erfaring fra arbeidslivet. Medlemmene skal normalt ikke være tilknyttet kandidatens skole eller lærebedrift.AI

✨ Prøvenemnda bestemmer innholdet i fag- og svenneprøven for å sjekke om kandidaten har den nødvendige kompetansen. Prøven skal vise om personen kan planlegge, gjennomføre og begrunne det faglige arbeidet sitt. Kandidatene kan bruke samme hjelpemidler som i læretiden.AI

✨ Fag- og sveineprøven starter med et møte der kandidaten får og forklarer oppgaven. Prøvenemnda skal følge med underveis og være til stede ved slutt. Det kan holdes en avsluttende samtale om oppgaven hvis det er behov for det.AI

✨ Elever og kandidater som tar fag- eller sveineprøve har rett til tilrettelegging hvis det er nødvendig for å vise kompetansen sin. Tilpasningen skal være individuell, men må ikke gi fordeler eller fjerne krav til ferdigheter som er vektlagt i læreplanen.AI

✨ Prøvenemnda vurderer kandidatens kompetanse i fag- eller sveineprøven og gir en karakter. Karakteren viser i hvilken grad målene i læreplanen er nådd. Ved stemmelikhet i nemnda avgjør fylkeskommunen hvem som bestemmer karakteren.AI

✨ Fylkeskommunen har ansvaret for å lage og vurdere praksisbrev- og kompetanseprøver. Prøvene skal teste om kandidaten har nådd målene i læreplanen eller sine egne fastsatte mål. Karakteren viser i hvilken grad disse målene er nådd.AI

✨ Arbeid fra fag- og sveineprøver, praksisbrevprøver og kompetanseprøver som ikke er bestått, skal oppbevares. Oppgavene skal helst tas vare på slik de ble levert, eller dokumenteres godt nok til å kunne brukes i en klagesak.AI

✨ Hvis man ikke består fag- eller sveineprøven ved første forsøk, har man rett til å ta en ny prøve. Hvem som skal melde kandidaten opp og hvem som betaler, avhenger av om utdanningen foregikk i bedrift eller skole, eller om man er praksiskandidat.AI

✨ Personer med dokumentert fravær ved fag-, sveine-, praksisbrev- eller kompetanseprøve har rett til utsett prøve. Dette skal skje så snart som mulig. De som ikke består den utsette prøven, kan ta en ny prøve.AI

✨ Kandidater som forstyrrer eller hindrer gjennomføringen av fag- eller kompetanseprøver kan bli bortvist. Dette krever at kandidaten først har fått en advarsel, fått uttale seg og fått mulighet til å endre oppførsel. Den som blir bortvist har rett til en ny prøve.AI

✨ Hvis man jukser eller prøver å jukse under en fag-, sveine-, praksisbrev- eller kompetanseprøve, skal prøven annulleres. Man har likevel rett til å fullføre prøven og til å uttale seg før beslutningen tas. Det er mulig å få mer opplæring og ta en ny prøve tidligst ett år senere.AI

✨ Kommuner og fylkeskommuner skal sørge for at personer som ansettes i lærerstillinger har den nødvendige pedagogiske utdanningen, eller en utdanning som tilsvarer denne.AI

✨ Denne regelen fastsetter hvilke utdanningskrav som må være oppfylt for å kunne ansettes som lærer på 1. til 4. trinn. Kommunen skal sikre at den ansatte har riktig kompetanse, enten gjennom lærerutdanning, barnehagelærerutdanning med tillegg eller spesifikk faglærerutdanning.AI

✨ Bestemmelsen fastsetter hvilke utdanningskrav som må være oppfylt for å kunne ansettes som lærer på 5. til 7. trinn i grunnskolen. Kommunen skal sikre at den ansatte har riktig pedagogisk eller faglig bakgrunn.AI

✨ Kommunen må sørge for at lærere på 1. til 7. trinn har relevant kompetanse i fagene de underviser i. Dette gjelder for fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk.AI

✨ Bestemmelsen fastsetter hvilke utdanningskrav som må være oppfylt for å kunne ansettes som lærer på 8. til 10. trinn i grunnskolen. Den lister opp ulike godkjente utdanningsløp og krav til studiepoeng i spesifikke fag.AI

✨ Kommunen skal sørge for at lærere på 8. til 10. trinn har relevant utdanning i fagene de underviser i. Det kreves flere studiepoeng i kjernefagene enn i andre fag, mens enkelte valgfag er unntatt fra kravet.AI

✨ Bestemmelsen fastsetter hvilke utdanningskrav som må være oppfylt for å bli ansatt som lærer i fellesfag og programfag i videregående opplæring. Det stilles krav til enten høyere utdanning, faglærerutdanning eller spesialpedagogisk kompetanse.AI

✨ Bestemmelsen fastsetter hvilke utdannings- og praksiskrav som må være oppfylt for å kunne ansettes som lærer i programfag innen yrkesfag i videregående opplæring.AI

✨ Fylkeskommunen skal sikre at lærere i videregående opplæring har minst 60 relevante studiepoeng i faget de underviser i. Kravet gjelder ikke for undervisning i yrkesfaglig fordypning eller visse tilsette med relevant yrkesteoretisk utdanning eller realkompetanse.AI

✨ Kommunen og fylkeskommunen må sikre at morsmålslærarar har fastsett kompetanse. Krava varierer etter om læraren har same eller anna morsmål enn eleven. Det kan gjerast unntak for nasjonale minoritetsspråk utan studietilbod i Noreg.AI

✨ Kommuner og fylkeskommuner kan ansette personer med utenlandske lærerutdanninger dersom kvalifikasjonene er godkjent. Arbeidsgiver må sikre at den ansatte har nødvendige kunnskaper i norsk språk, samfunn og skoleforhold.AI

✨ Søknader om godkjenning av lærerkvalifikasjoner fra utlandet skal godkjennes dersom de er likeverdige med norske krav til ansettelse. Vurderingen skal skje etter yrkeskvalifikasjonsloven, og visse personopplysninger kan behandles i prosessen.AI

✨ Personer med lærerutdanning som ga rett til ansettelse etter tidligere regler, oppfyller fortsatt kravene for å bli ansatt som lærer. Det finnes også særskilte regler for personer med allmennlærerutdanning, førskolelærerutdanning og utdanning i praktiske og estetiske fag.AI

✨ Ansatte i grunnskolen og i videregående opplæring skal vanligvis ha stillingstittelen lærer, adjunkt eller lektor.AI

✨ Skoler skal informere søkere om at politiattest er nødvendig for ansettelse. Attesten kan bare kreves av den som får tilbud om jobben, og merknader i attesten kan føre til at tilbudet endres. Attesten må være på plass før ansettelsen skjer.AI

✨ Politiattesten som leveres skal ikke være eldre enn tre måneder.AI

✨ Reglene for hvordan politiattester skal oppbevares og behandles i skolen følger politiregisterforskriften. Opplysningene i attesten er underlagt teieplikt.AI

✨ Kommunen, fylkeskommunen og leirskolen kan ikke ansette personer som er dømt for visse lovbrudd. Dette gjelder personer som har brudd på spesifikke bestemmelser i straffeloven, slik det fremgår av politiattesten.AI

✨ Bestemmelsen setter en øvre grense for hvor mange elever det i gjennomsnitt kan være per lærer i vanlig undervisning i grunnskolen. Grensen varierer etter hvilket trinn elevene går på.AI

✨ Bestemmelsen forklarer hvilke regler for vurdering som gjelder for voksne i forberedende og videregående opplæring. Avhengig av hvilken type opplæring man får, skal ulike kapitler i regelverket følges.AI

✨ Reglene for hva som er formålet med og grunnlaget for vurdering i fag for elever i grunnskolen gjelder også for voksne deltakere. Dette inkluderer også vurderinger i moduler der det er hensiktsmessig.AI

✨ Voksne deltakere får vanligvis karakterer i fag og moduler, men i noen tilfeller brukes beskrivende uttrykk for måloppnåing. Ved vurdering av realkompetanse brukes kun uttrykkene godkjent eller ikke godkjent.AI

✨ Voksne elever skal få beskjed dersom karakterer, modulkarakterer eller midtveisvurderinger står i fare for å falle bort. Varselet skal gi eleven mulighet til å oppnå karakter i fagene og modulene.AI

✨ Vaksne kan få vurdert realkompetansen sin for å sjå om denne er likeverdig med grunnopplæringa. Vurderinga skjer utan tradisjonelle prøver og baserer seg på kompetansemåla i læreplanane.AI

✨ Reglene for hvordan karakterer føres gjelder i utgangspunktet også for voksne deltakere og privatister. Reglene om fravær gjelder derimot ikke for voksne deltakere.AI

✨ Utdanningsdirektoratet kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra reglene om individuell vurdering for voksne.AI

✨ Voksne deltakere skal få underveisvurdering for å se om de har godt utbytte av opplæringen. De som har en individuell opplæringsplan, skal vurderes etter denne planen. Voksne har rett til minst én samtale om sin faglige utvikling hvert halvår.AI

✨ Voksne elever skal ha en vurdering halvveis i fag og moduler, enten med eller uten karakter. Ved korte opplæringsperioder gis det ingen slik vurdering. Det skal være dialog om når vurderingen i moduler skal skje.AI

✨ Reglene for sluttvurdering av fag gjelder også for voksne deltakere. Sluttvurdering kan skje gjennom karakterer, modulvurderinger eller godkjent realkompetanse.AI

✨ Reglene for standpunktkarakterer i fag gjelder også for vaksne deltakere når det kommer til fag og moduler, så langt reglene passer.AI

✨ Modulvurderinger i forberedende opplæring for vaksne skal vise hvilken kompetanse deltakerne har når en modul avsluttes. Den som har hatt hovedansvaret for opplæringen setter karakterene, eventuelt i samråd med andre lærere.AI

✨ Vurdering av realkompetanse kan brukes som avsluttende vurdering i fag og moduler i forberedende opplæring. Dette gjelder ikke for videregående trinn 3 i yrkesfaglige utdanningsprogram.AI

✨ Reglene for når man kan få fritak fra karaktervurdering gjelder også for voksne deltakere, så fremt reglene er relevante for situasjonen.AI

✨ Voksne i forberedende opplæring med individuelt tilrettelagt opplæring kan få fritak fra karakterer og eksamen. Det er kommunen som avgjør søknader om fritak fra eksamen.AI

✨ Voksne i videregående opplæring kan få fritak fra karakter i sidemålet sitt. Dette gjelder dersom man oppfyller visse krav knyttet til helse, skolegang i utlandet eller rett til særskilt språkopplæring.AI

✨ Reglene om eksamen gjelder også for voksne deltakere og voksne privatister. Statsforvalteren kan i spesielle tilfeller innvilge søknad om at kommunen holder lokale eksamener for voksne privatister utenom de ordinære eksamensperiodene.AI

✨ Departementet har ansvaret for å organisere sentrale eksamener. Dette innebærer å lage oppgavene, bestemme datoen og fastsette reglene for sensur, med mindre læreplanen sier noe annet.AI

✨ Reglene for påmelding til eksamen gjelder også for vaksne deltakere og privatister. Kommunen eller fylkeskommunen melder opp deltakere, mens privatister må melde seg på selv.AI

✨ Voksne deltakere i grunnskole og videregående opplæring følger de samme reglene for trekking til eksamen som elever i disse skolene. Dette gjelder også for voksne privatister og opplæring basert på moduler.AI

✨ Bestemmelsen fastslår hvilke regler for antall eksamener som gjelder for voksne i videregående opplæring. Deltakere i forberedende opplæring skal være med i eksamensuttrekket det året de avslutter faget. Visse regler gjelder ikke for de som følger moduliserte læreplaner.AI

✨ Reglene for forberedelsestid og sensur av eksamenssvar gjelder i utgangspunktet også for voksne deltakere og privatister. Kommunen bestemmer om privatister i voksenopplæring skal ha forberedelsestid ved lokale eksamener, og hvor lenge denne tiden skal være.AI

✨ Voksne deltakere og privatister har rett til særskilt tilrettelegging av eksamen. Det er kommunen eller fylkeskommunen som bestemmer om slike søknader blir innvilget.AI

✨ Reglane for utsett, ny og særskild eksamen gjeld også for vaksne i vidaregåande opplæring. Vaksne privatistar i førebuande opplæring har også rett til utsett eksamen.AI

✨ Reglene om bortvisning og annullering av eksamen gjelder også for voksne deltakere og privatister. Det er kommunen eller fylkeskommunen som bestemmer om noen skal bortvises eller om en eksamen skal annulleres.AI

✨ Alle som fullfører forberedende opplæring for vaksne skal få et vitnemål. Dette skal inneholde karakterer og godkjent realkompetanse i utvalgte fag, men ikke modulkarakterer.AI

✨ Voksne i forberedende opplæring får et kompetansebevis hvis de ikke oppfyller kravene til vitnemål. Beviset dokumenterer karakterer, godkjent realkompetanse og delvis fullførte moduler.AI

✨ Kommunen har ansvaret for å utstede vitnemål og kompetansebevis til voksne som har tatt førebuande opplæring. Dette gjelder både for deltakere og privatister.AI

✨ Voksne i videregående opplæring får vitnemål og kompetansebevis etter de samme hovedreglene som andre elever. Det er visse unntak for krav til kroppsøving og spesielle fritak eller dispensasjoner.AI

✨ Reglene for karakterer i videregående opplæring gjelder også for voksne. Godkjent realkompetanse skal føres på vitnemålet eller kompetansebeviset. Hvis bare deler av et fag eller modul er godkjent, skal dette merkes med et vedlegg.AI

✨ Fylkeskommunen der man fullfører og består opplæringen, utsteder vitnemålet. Hvis man trenger et nytt vitnemål, er det den fylkeskommunen som utstedte det første som skal gjøre dette. Fylkeskommunen er også ansvarlig for å utstede kompetansebevis.AI